Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv
|
|
- Torbjørg Claussen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erfaringskonferanse i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur. Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Oslo, Kl. 15:45 16:30. Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv Et styrkebasert og ressursorientert utgangspunkt Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no Ph.d., cand.san., spesialsykepleier psykisk helse Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF
2 Hva er helse? 2
3 Health is one of those abstract words, like love and beauty, that mean different things to different people. However, we can confidently say that health is, and has always been, a significant value in people s lives. (Green& Tones, 2010, p 8). Helse er et av disse abstrakte ordene, som kjærlighet og skjønnhet, som betyr forskjellige ting for folk. Generelt kan vi vel si at helse er, og har alltid vært av stor verdi i folks liv. Men det er viktig å erkjenner at det finnes et mangfold av definisjoner og måter å forstå helse på. Den forståelsen vi legger til grunn, vil påvirke hvordan vi utvikler strategier for å fremme eller styrke helsen. (Green& Tones, 2010, p 8). Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 3
4 2 og 2 sammen Ca 2 minutter Helse er for meg Sykdom er for meg Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 4
5 Spenninger Sykdom eller velvære Holistisk eller reduksjonistisk (biomedisinsk) Det individuelle eller det kollektive Hverdagslig eller profesjonelt perspektiv Subjektive eller objektive fortolkninger Innenfra eller utenfra perspektiver Tilstedeværelse eller fravær 5
6 Boorse helsedefinisjon (1977, s 542) Health as freedom from disease is then statistical normality of function, i.e., the ability to perform all typical physiological functions with at least typical efficiency. I kroppen, på cellenivå Funksjoner som har med overlevelse og reproduksjon Helse = fravær av sykdom, dvs fravær av statistiske avvik (korrigert for alder, kjønn) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 6
7 Næss mfl 2001: Helse som livskvalitet. Livskvalitet som psykisk velvære. Livskvalitet er å ha det godt. Å ha det godt er å ha gode følelser og positive vurderinger av sitt eget liv Peter Hjort 1982: God helse er evnen til å mestre stress og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter, sykdom, funksjonshemming, ulykker, livsproblemer, konflikter og alderdom. God helse er å ha overskudd til hverdagens krav WHO 1946: helse som ideell målsetting Huber mfl 2011: the ability to adapt and self manage in the face of social, physical, and emotional challenges Helse som tilpasning og økt mestringskapasitet knyttet til emosjonelle, sosiale, fysiske utfordringer til tross for kroniske lidelser å føle velvære (sense of wellbeing) til tross for begrensninger Florence Nightingale 1860/1984: God helse er ikke bare å føle seg vel, men også å gjøre god bruk av alle de ressurser som en måtte ha Rene Dubos (1959) Perfekt helse er en illusjon. Å være i live betyr å kjempe for tilværelsen i et stadig samspill mellom menneskene og omgivelsene Green and Tones 2010: Helse har både positive og negative aspekter. Wellbeing indikerer positiv helse. Well-being og sykdom eksisterer side om side, og er ikke motsatser på en linje. Well-being og sykdom kan påvirke hverandre, men kan også variere uavhengig av hverandre Wacherhausen 1994: god helse som subjektets evne til å innfri sine mål under gitte livsbetingelser (kultur, boforhold, arbeid osv) handlingskapasitet blir vesentlig (fysisk og psykisk funksjonsnivå) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 7
8 Salutogenese (salus = helse, genese = opprinnelse) Salutogene helsemodeller Antonovskys helsemodell Helse som dimensjon Keyes modell av psykisk helse Psykisk helse som dimensjon Psykisk helse og psykisk lidelse som to forskjellige, men relaterte dimensjoner Det salutogene spørsmål: Hva bringer helse? Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 8
9 Helse - fravær av sykdom? Nei fra noe negativt til noe nøytralt eller nullpunkt? Sykdom Helse Er det noe utover nullpunktet? Dis/ease Helse som dimensjon eller kontinuum Antonovsky Ease En salutogen helseforståelse Helse forstås som noe tilstedeværende - ikke fravær av noe 2017 Nina Helen Mjøsund Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 9
10 Antonovskys helsemodell Livet gir utfordringer som mestres ( sterkere helse) eller skaper stress ( svakere helse) Helseressurser er hjelpemidler for å mestre utfordringene Hva kjennetegner livshendelsene som beveger oss mot helse: Forståelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Opplevelse av sammenheng Sense of Coherence Aaron Antonovsky Professor i sosiologi Ben-Gurion University, Israel f d Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 10
11 Helse i den salutogene modellen Antonovsky 1987: god helse som evne til å mestre påkjenninger. En sterk opplevelse av sammenheng fremmer en persons helse evnen består av en tendens til å oppleve situasjoner som meningsfulle, forståelige, håndterbare (Fra Kristoffersen et al. Grunnleggende sykepleie) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 11
12 Mestringsressurser E. Langeland, Salutogene samtalegrupper en arena for økt mestring og velvære. I: Lerdal, A. & Fagermoen, M.S. (red.). Læring og mestring et helsefremmende perspektiv i praksis Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no og forskning. Gyldendal Akademisk. s ,
13 Overbelastning? 13
14 Opplevelse av sammenheng (SOC) Sammenheng mellom SOC og kreft, hjerte/kar lidelser og psykisk plager SOC har sammenheng med opplevd helse, særlig mental helse Sterk SOC ser ut til å fungere som en buffer mot stress Sterk SOC beskytter mot angst, depresjon, utbrenthet og håpløshet Henger sammen med helseressurser som optimisme, kontroll, motstandsdyktighet og mestring Sterk SOC gir færre sykdomssymptomer, særlig psykisk lidelse Sterk SOC predikerer god helse og livskvalitet Eriksson, M. & Lindström, B. 2006: Antonovsky's sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. Journal of Epidemiology & Community Health. 60(5): p Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 14
15 Interdisciplinarity Action competence Hardiness Connectedness Inner strength Flow Empowerment Learned optimism Self-efficacy Will to meaning Flourishing Thriving Wellbeing Humour Coping Sense of Coherence Posttraumatic Personal Growth Reasonableness Social capital Cultural capital Empathy Attachment Learned hopefulness Resilience Learned resourcefulness Gratitude Social and emotional intelligence Self-transcendence Quality of Life Locus of Control Belonging Ecological system theory Salutogenese Fokus på ressurser / aktiva for helse 2016 Monica Eriksson Salutogenese som et paraplybegrep Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 15
16 Mental helse som dimensjon Flourishing - Blomstre Glede, vitalitet, engasjement, tilfredshet Høy / god mental helse Moderat mental helse Languishing - Visne Tiltaksløs, kraftløs, likeglad, nedtrykt, mistrivsel Lav /dårlig mental helse Foto: Inger-Lill Portaasen Corey Keyes Professor i sosiologi Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no Emory University, Atlanta, USA 16
17 Mental helse som blomstring Positive følelser: glede og tilfredshet interessert i livet Positive fungering: psykologisk velvære (jeg og meg selv) selvakseptasjon, selvstendighet, mestrer dagliglivet og sine omgivelser, personlig vekst, en mening med livet, autonomi sosialt velvære (vi og oss) positive relasjoner, kunne gi til andre, kunne få fra andre, ser sosiale muligheter, et tillitsfullt forhold til andre, sosial tilhørighet (gruppe, nabolag) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 17
18 Familietreet for mental helse Positiv fungering Positive følelser Jeg og Meg Vi og Oss Psykisk velvære Sosialt velvære Emosjonelt velvære Selvaksept Positive relasjoner med andre Personlig vekst Mening med livet Mestre omgivelsene Autonomi Sosial aksept Sosial integrasjon Sosial vekst Sosialt bidrag Sosial sammenheng Glede Tilfredshet Interesse for livet Keyes CLM (2013) Promoting and Protecting Positive Mental Health: Early and Often Throughout the Lifespan. Keyes (ed) Mental Well-Being: international contributions to the study of positive mental health. Dordrecht: Springer,
19 Mental helse og psykisk lidelse Relaterte, men uavhengige dimensjoner Psykisk helse Flourishing Languishing Blomstre Visne Psykisk lidelse psykisk lidelse fravær av psykisk lidelse Keyes CLM. Promoting and Protecting Positive Mental Health: Early and Often Throughout the Lifespan. 2013, p
20 Individ-, gruppe- og samfunnsnivå Holistisk tilnærming Usund, Uhelse Dårlig helse Å ha det dårlig, være nede Sund, Helse God helse Å ha det bra Syk Syg, sjuk Frisk Rask, Frisk Inspirert av Thybo, P. (2004). Sygdom er, hvordan man har det sundhed er, hvordan man ta r det. Klinisk sygepleje, 18(03),
21 Utgangspunkt En kan ha god mental helse selv med psykisk lidelse, og en kan ha dårlig mental helse uten psykisk lidelse Ved å hjelpe mine pasienter til å blomstre, øker vi altså både deres mentale helse, og bedrer prognosen for tilfriskning av psykiske lidelse 21
22 Komplementerende perspektiv Salutogenese Å forklare hvorfor og hvordan helse skapes Å styrke og utvikle det som fungerer Mål: Å øke helsen hos alle (helsefremming) Å bedre helse hos syke Å beskytte en god helse Å forhindre at helsen blir dårligere Patogenese Å forklare hvorfor og hvordan vi blir syke Å fikse det som er galt Mål: Å forhindre at friske blir syke (forebygge sykdom) Å gjøre syke, friske igjen (behandle) Å forhindre at syke blir sykere 22
23 Salutogenese Fremme helse å oppnå noe positivt Forebygge sykdom å unngå noe negativt Helsetjenesten i helsens tjeneste Patogenese Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 23
24 God psykisk helse fra hva til hvordan Kunnskap om mental helse og helsefremming hos personer med psykisk lidelse? 24
25 God mental helse Deltakere Blomstrende 1. Hvordan er psykisk helse erfart og beskrevet? Stor sykdomsbelastning Moderat psykisk helse Ingen sykdomsbelastning 2. Hvordan er helsefremming erfart og beskrevet? 3. Hvilke erfaringer fra innleggelse beskrives som helsefremmende? Visnende 4. Hvilke forbedringer blir foreslått? Drømmesykehuset Dårlig mental helse 25
26 Målet er å fremme mental helse. Hva er mental helse? Personer med alvorlig psykisk lidelse vet hva mental helse er!
27 Mental helse oppleves som: Jeg har det bra! Jeg har det ok! Å føle seg i dårlig form
28 Å ha det ålreit Å ha det bra Å være fornøyd Å føle at jeg lever Hvordan uttrykkes god mental helse? En tilfredshet som på en måte brer seg At jeg er glad for å leve liksom Å være i fin form Å ha det godt Metaforer: Blir dratt ned i søla Å ligge på gulvet Å være i kjelleren Hvordan uttrykkes dårlig mental helse? Å være likeglad Å ikke ha det bra Å være i dårlig form Fordi jeg ikke er helt bra Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 28
29 Mental helse oppleves som: Jeg har det bra! Jeg har det ok! Å føle seg i dårlig form Mjøsund, Eriksson, Norheim, Keyes, Espnes & Vinje (2015). Mental Health as perceived by Persons with Mental Disorders an Interpretative Phenomenological Study." International Journal of Mental Health Promotion 17(4):
30 God psykisk helse fra hva til hvordan Hva oppleves helsefremmende under innleggelse? 30
31 Kunnskapstørst Hvorfor Et ønske om å leve godt med psykisk lidelse En hverdag med mindre symptomer, men også mer helse og velvære Hva Forstå mer av sin sykdom og livshistorie Å mestre de dagligdagse utfordringer Hvordan Å lære sammen med andre Få hjelp til å komme i gang med aktivitetene Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 31
32 32
33 Avsnitt i kapitlet: Kunnskapsgrunnlaget for helsefremming En salutogen modell av helse En salutogen modell av psykisk helse Psykisk helse slik det oppleves av personer med psykisk lidelse Psykiske plager og lidelser er vanlig Salusedukasjon og psykoedukasjon Fremtiden for helsefremmende sykepleie i psykisk helsevern Avslutning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 33
34 Salusedukasjon - saluslæring Kunnskap om helse Hva fremmer helse Hva beskytter helse Hva vi kan gjøre for vår egen helse Læring og formidling Individuelt tilrettelagt; sykdom, helse og livshendelser må tas i betraktning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 34
35 Salusedukasjon - saluslæring Formidling og ervervelse av erfaringsbasert og teoretisk kunnskap om helse Hva fremmer helse Hva beskytter helse Hva kan vi gjøre for oss selv og vår egen helse Læring og formidling Individuelt tilrettelagt; sykdom, helse og livshendelser må tas i betraktning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 35
36 Et rom med verktøy for mental sunnhet og helsefremming Et rom med verktøy for å behandle, forebygge og beskytte mot psykisk lidelse Mjøsund, N. H. (2016). Helsefremming for personer med psykisk lidelse innlagt i sykehus. G. Haugan & T. Rannestad (Eds.), Helsefremming i spesialisthelsetjenesten (s ). Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 36
37 Gjør noe! Gjør noe sammen! Gjør noe som gir glede! Hva liker du å gjøre? Hvem liker du å gjøre det med? Kan du gjøre noe godt for noen? 37
38 Santini, Z. I., Koyanagi, A., Tyrovolas, S., Haro, J. M., Donovan, R. J., Nielsen, L., & Koushede, V. (2017). The protective properties of Act- Belong-Commit indicators against incident depression, anxiety, and cognitive impairment among older Irish adults: Findings from a prospective community-based study. Experimental Gerontology, 91, doi: Gjør noe! Gjør noe sammen! Gjør noe godt eller gøy! Det forebygger depresjon, angst og kognitive svekkelse! Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 38
39 ABC mental helsefremming Gjør noe! Gå en tur, legg et puslespill, løs et kryssord, les en bok, ring en bekjent! Lag en liste over ting du liker å gjøre og bruk mer tid på å gjøre dem! Å være aktiv fysisk, sosialt, åndelig og/eller mentalt hjelper oss alle til å bygge vennskap, pleie livsgnisten, samt mestre stress og utfordringer. Gjør noe sammen! Bli med i en bokklubb, et idrettslag, en gågruppe eller på et kurs! Involver deg i lokalsamfunnet, vær sammen andre som deler dine verdier! Å gjøre noe sammen bygger vennskap, gir muligheter for meningsfullt samvær, kan styrke nabolaget eller foreningen. Og det føles ganske enkelt godt! Gjør noe godt eller gøy! Forplikt deg - bli med en venn på en aktivitet, engasjer deg i en hobby eller bare i en god sak! Hjelp en nabo eller bli frivillig. Delta på lokale aktiviteter! Prøv noe utfordrende lær deg noe nytt! Disse aktivitetene gir mening i livet! Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 39
40 Helsetjenestens mål: Å være i helsens tjeneste Mål: å oppnå noe positivt Kunnskapsgrunnlag basert på salutogenese Ressursfaktorer for helse Mål: å unngå noe negativt Kunnskapsgrunnlag basert på patogenese Risikofaktorer for sykdom Fremme helse Beskytte helse Forebygge sykdom Behandle sykdom 2017 Nina Helen Mjøsund Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 40
41 Takk for oppmerksomheten 41
Hvordan forstå hva god psykisk helse er?
Hvordan forstå hva god psykisk helse er? Utgangspunkt i en studie av personer som lever med en alvorlig psykisk lidelse God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund Ph.d., cand.san., spesialsykepleier
DetaljerOg hva sier pasientene? Betydning av grunnleggende behov for psykisk helse og velvære Erfaringer fra prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan
NSF - SPoR Psykisk helse og Rus konferansen 9. mai 2017 Hva ville Florence ha sagt Og hva sier pasientene? Betydning av grunnleggende behov for psykisk helse og velvære Erfaringer fra prosjektet: God psykisk
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Landskonferanse, Bodø 11.6.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund FoU-avdelingen,
DetaljerSalutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan
Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund Ph.d., cand.san., spesialsykepleier Fungerende forskningssjef,
DetaljerBarn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse
Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse En studie om helseperspektiv i barn som pårørende-arbeid i spesialisthelsetjenesten Signegun Romedal Fagrådgiver i BarnsBeste - nasjonalt kompetansenettverk
DetaljerSalutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver
Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter Sandefjord, 07.04.2016 Irene Wormdahl Faglig rådgiver Salutogenese - å fremme og opprettholde helse og velvære Aaron Antonovsky Ordet kommer av saluto:
DetaljerHva var det egentlig som hjalp?
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerFaktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og
Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og velvære Eva Langeland, Dr. polit, Psykiatrisk sykepleier, Avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Bergen Eva Langeland,HiB SALUTOGENESE PATOGENESE
DetaljerGenerasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak
Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak NaKuHel Asker 26.04.18 Ellen Dahl Gundersen Førstelektor, Universitetet i Agder Det som var vanlig før må nå bli tiltak innen helse- og omsorgstjenestene
DetaljerKapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?
Innhold Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten... 15 Toril Rannestad og Gørill Haugan Helsefremming... 15 Kommunehelsetjenesten... 16 Et ressursorientert perspektiv... 19 Morgendagens brukere
Detaljerøkt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver
Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til
DetaljerErfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv
Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv Åpen dag, Forum for rus og psykisk helse, 9. mars 2018. Tone Ringdal, Mottaksteam, Enhet for rus og psykisk helse, Horten kommune Litt om oss
DetaljerI helsens tjeneste: Omsorg gjennom helsefremming og sykdomsforebygging
SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 I helsens tjeneste: Omsorg gjennom helsefremming og sykdomsforebygging Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund
DetaljerGod psykisk helse fra hva til hvordan
God psykisk helse fra hva til hvordan Hva er god psykisk helse og hvordan kan den styrkes og beskyttes? Pasienterfaringer fra dagligliv og innleggelse i psykisk helsevern Nina Helen Mjøsund Ph.d kandidat
DetaljerInnhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15
Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...
DetaljerSalutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid
Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid Faglig rådgiver Trond Asmussen 12.05.2017 En «heldiggris» som ble introdusert til natur og friluftsliv som en ressurs tidlig
DetaljerHELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser
HELSEPEDAGOGIKK Salutogenese Empowerment Brukermedvirkning Gruppeprosesser Læring/Mestring Definisjon av helse og pedagogikk Helse er definert som fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke
DetaljerHelsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring
Helsefremmende arbeid og salutogenese Kompetansenettverket Aktiv mestring 04.05.17 Ellen Dahl Gundersen Hva påvirker helsen vår? Meld. St. 19 (2014-2015). Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter 2 (Lindstrøm
DetaljerKraften i flere perspektiv: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere
Kraften i flere perspektiv: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere Nina Helen Mjøsund Ph.d., cand.san., spesialsykepleier Fungerende forskningssjef Klinikk for psykisk helse og rus,
DetaljerInnhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15
Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...
DetaljerOmsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student
Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold
DetaljerHelsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter
+ Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial ulikhet i helse
DetaljerSelvhjelp i helsefremmende perspektiv
Selvhjelp i helsefremmende perspektiv Selvhjelp om å ta tak i eget liv sammen med andre. Tønsberg, 03.12.2015 Erna Majormoen Selvhjelp Norges distriktskontor for Hedmark og Opland. Salutogenese We should
DetaljerHelsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet
Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet Ved psykolog Knut Solberg og klinisk sosionom Sarah Werpen fra Døgnseksjon Frognerlia og cand.polit. Hilde Nymoen fra
DetaljerPromoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie
Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere
DetaljerIdentitet, sosial støtte og mening i et helsefremmende perspektiv
Identitet, sosial støtte og mening i et helsefremmende perspektiv Eva Langeland Professor i helsevitenskap, spesialsykepleier psykisk helse, Høgskulen på Vestlandet Fakultet for Helse og Sosialvitskap
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerSenter for psykisk helse og rus
Senter for psykisk helse og rus Livskvalitet ved samtidige lidelser. Hva kan sykepleiere bidra med? Stian Biong, 08.05.2017 10.05.2017 HØGSKOLEN I I BUSKERUD OG OG VESTFOLD SENTER FOR FOR PSYKISK HELSE
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerHva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse
Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse Sven Liang Jensen, Mette Haaland-Øverby, Solveig Kjus, Irene Norheim, Inger-Lill Portaasen og Nina Helen Mjøsund
DetaljerDe fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette
Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om
DetaljerTIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)
TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE A N N E E. L U N D H PPT RESILIENS Oversatt som «spenst», «elastisitet» Tilpasning til stress, tragedier og belastninger Det å kunne klare seg bra på tross av negative/vonde
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerEn pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning
En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerFokus på salutogenese og empowerment i rehabiliteringsprosjekter Ellen Dahl Gundersen
Fokus på salutogenese og empowerment i rehabiliteringsprosjekter 14.12.17 Ellen Dahl Gundersen Ellen.dahl.gundersen@uia.no Hentet 13.12.17 fra Idebanken.org. Rehabilitering «Habilitering og rehabilitering
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerHelsefremmende oppvekst
Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87
DetaljerHva legger vi i begrepet mestring?
Hva legger vi i begrepet mestring? Helse Vest, Bergen, november 2017 Ann Britt Sandvin Olsson, spesialrådgiver Nasjonal kompetanse-tjeneste for læring og mestring innen helse (NK LMH) NK LMH skal bidra
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerArbeidsplasser som gir helse
Arbeidsplasser som gir helse Skal vi også se på hva som fremmer et godt arbeidsmiljø - og en positiv utvikling for alle ansatte? Folkehelsekonferansen 2014 Hefa åpning HELSE sosial velvære psykisk velvære
DetaljerEllen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film
Marit Hilsen, Post Doc, Region senteret for barn og unge psykiske helse Øst og Sør Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film Har du følt deg: Frisk, sprek eller
DetaljerArbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser
Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT
DetaljerHvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?
Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning? NAV Østfold Ressursenhet 01.11.2017 Andreas Tjernsli // Utenforskapet Å finne gode svar på hvordan
DetaljerForebygging og helsefremming i arbeidslivet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Senter for helsefremmende forskning Forebygging og helsefremming i arbeidslivet - to sider, men samme sak? Siw Tone Innstrand, PhD Kunnskap for en bedre verden
DetaljerTrondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU
Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.
DetaljerHelsefremmende arbeid sin relevans for bedriftssykepleieren og bedriftshelsetjenesten.
Helsefremmende arbeid sin relevans for bedriftssykepleieren og bedriftshelsetjenesten. Fagdager NSFs landsgruppe for bedriftssykepleiere 8. september 2017 Susanne Hagen Helsefremmende arbeid "Health promotion
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerHelsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO
Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO Rehabiliteringstjenesters formål Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar
DetaljerKilder til lykke. Modum Bad 19. januar Ragnhild Bang Nes
Kilder til lykke Modum Bad 19. januar 2017 Ragnhild Bang Nes Arbeidslivet? Arbeidslivet er jo en del av det store livet Espen Røysamb Arbeidslivet - og livet Arbeid 7,5 timer 230 dager 44 år (23-67) =75
DetaljerAnne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU
Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU Anne.klomsten@ntnu.no Å tilegne seg kunnskap om tanker, følelser og atferd = LIVSKUNNSKAP.
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerInnlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten
Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten Sigrid Helene Kjørven Haug Religionspsykologisk senter SI/MF Valerie DeMarinis Kari Kvigne Lars Danbolt Tittel Eldre mennesker med alvorlig
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J
RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE
DetaljerEn sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand
En sjelden dag Fredag 27. februar 2015 Å leve med en sjelden diagnose bety Living with a rare disease day by day, hand in hand Kjære alle sammen! Tusen takk for invitasjonen til å delta på dette arrangementet.
DetaljerHELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM
HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM Hva er helse og helsefremmende tiltak? WHO; HELSE ER EN TILSTAND AV FULLSTENDIG
DetaljerJanne Røsvik. Sykepleier, PhD
Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva
DetaljerPSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner
DetaljerPsykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?
Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre? 1 Folkehelsearbeidets utvikling 03.01.2019 2 Sosial ulikhet i helse Årsaker til årsakene Materialistisk forklaring Helseatferd
DetaljerInnhold. Forord Eksternt forord... 8
Innhold Forord... 5 Eksternt forord... 8 Kapittel 1 Livsglede... 17 Definisjoner og dimensjoner ved livsglede og lykke... 18 Arv og miljø... 20 Flow... 22 En lykkelig barndom gir lykke i voksenlivet...
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerUtvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler
Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler Program Psykisk helse og uhelse. Hva er god psykisk helse? Hva må vi gjøre mer av? Følelsenes betydning
DetaljerGURO H. BJØRKLØF STIPENDIAT
MESTRING BLANT ELDRE PERSONER MED DEPRESJON GURO H. BJØRKLØF STIPENDIAT prosjektgruppen Anne- Sofie Helvik (hovedveileder) Knut Engedal (prosjektleder og veileder) Geir Selbæk (veileder) Presentasjon Mestringsbegrepet
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerMestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.
Mestringsgrupper i legesenter Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom. Helseutfordringer - Muskel/skjelett - Angst og depresjon - Hjerte-/karsykdom
DetaljerArbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet
Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet Hans Magnus Solli, dr. med. Forskningsenheten, Klinikk psykisk helse og rusbehandling, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg 150114 Innhold Paradigme
DetaljerEldre hjemmeboende og psykisk helse
Eldre hjemmeboende og psykisk helse Eldre som er syke, hjelptrengende og bor alene Alene, isolerte, ensomme eller tilstrekkelig sosial kontakt? Sosial kontakt med hjemmetjenesten? Hvordan mestrer/takler
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
DetaljerAlderdommen bedre enn sitt rykte?
Alderdommen bedre enn sitt rykte? Livskvalitet i andre halvdel av livet Thomas Hansen, NOVA Både yngre og eldre antar av lykken reduseres fra 20-årene Lacey et al. (2006). Hope I die before I get old:
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerSkogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»
prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall
DetaljerUniversitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no
Universitetet i Bergen Uttak 04.10.2012 Nyhet fra 03.08.2010 Nyhetsklipp Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no 03.08.2010 05:29 2 Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no. Publisert på nett
DetaljerKunnskapsbasert praksis innen læring og mestring
Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser
DetaljerHelsefremming i spesialisthelsetjenesten
Helsefremming i spesialisthelsetjenesten 105660 GRMAT Helsefremming i spesialisthelsetjenesten 150101.indd 1 20.01.16 16.04 105660 GRMAT Helsefremming i spesialisthelsetjenesten 150101.indd 2 20.01.16
DetaljerVess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.
Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.09 Vess rett er rett Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling Se opp for eldrebølgen
DetaljerUtvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008
Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008 Rolf W. Gråwe, seniorforsker, SINTEF Helse rolf.w.grawe@sintef.no Helse 1 Evidensbaserte tilnærminger Basert på CBT eller
DetaljerOm betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018
Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykiske lidelser Psykiske lidelser
DetaljerHelsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter www.helsepedagog1.no
+ Helsefremmende utfordringer blant barn og unge Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter www.helsepedagog1.no Dispisisjon for dagen Innledning om generelle helseutfordringer i Norge Helseatferd sosial
DetaljerKropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen
Kropp og følelser - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt Ved Marit N Albertsen Bakgrunn I følge Verdens Helseorganisasjon er Norge et av de landene som ligger på
DetaljerJobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet
Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet Gunn Astrid Baugerud, postdoktor SilleVangbæk, Siv Andreassen, og Annika Melinder Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig
DetaljerILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)
ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerFysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen
Fysisk aktivitet i barnehagen Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen 2 Foto: Johner.no Nasjonale anbefalinger om fysisk aktivitet Barn bør være fysisk aktiv i lek eller annen aktivitet i minst 60 minutter
DetaljerEndring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB
Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB Hva er innebærer det å ha det bra? Måte å operasjonalisere
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerSamarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand
Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet
Detaljerog betydningen av den salutogene modell
38 Klinisk Sygepleje 26. årgang nr. 2 2012 TEORETISK ARTIKEL Betydningen av den salutogene modell for sykepleie The significance of the salutogenic model in nursing uu Nursing is based on the positive
DetaljerMusikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos
Musikkterapi en reise fra pasient til livsmestrer Hans Petter Solli & Angelica Kjos Ragnar Aalbu Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Musikkterapi «fremmer
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerPositive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv
1 Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv Marit Christensen Psykologisk institutt NTNU NSH-konferanse om arbeidsnærvær og sykefravær i helsesektoren, 14.februar, 2011 2 Agenda Hva
DetaljerHva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet
Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet Endret fokus Dagens pasientforløp Morgendagens forløp Struktur(org.) Prosesser Struktur(org.) Prosesser Holdninger Verdier Hva er i veien med
DetaljerBarn og unges psykiske helse
Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv
DetaljerVerdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen
Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Hva er egentlig en rammeplan? Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven Forskrift
DetaljerBedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø
Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte
DetaljerHvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
DetaljerGrunnkurs i Helsepedagogikk. Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN
Grunnkurs i Helsepedagogikk Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN Rammer for pasientopplæring - Lovverk pasientrettighetslov/brukerrettighetslov - 4 lovpålagte oppgaven i spes.helsetjenesten
Detaljer