SY-110 generell informasjon

Transkript

1 SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 SY-110 oppgave 1 Oppgave 1 (30%) Hans Hansen er 83 år og bor i en leilighet sammen med sin kone på 80 år. De har begge vært friske og har ikke tidligere mottatt helsehjelp fra kommunen. Hans Hansen er mentalt klar og orientert. For 8 dager siden ble Hans Hansen kraftig forkjølet. Han har i løpet av disse dagene blitt tiltakende slapp og trøtt. Hansen er plaget med tiltakende slimdannelse og hoster opp gulgrønt ekspektorat. Han sover dårlig om natten på grunn av hoste og dyspné. Han blir redd når han opplever pustebesvær ved kraftig hoste. Han kjenner seg også uopplagt og har lite lyst på mat og drikk. Siste døgn har han kun drukket 5 glass med væske (750 ml). I dagtidlig var kroppstemperaturen 39 C og Hansen tar kontakt med fastlegen. Ved undersøkelse hos fastlegen ble det konstatert lungebetennelse og redusert allmenntilstand. Hansen ble lagt inn på Kommunal Akutt Døgnpost (KAD) på sykehjemmet. Kona fulgte med til avdelingen. Ved innleggelse på KAD blir Hans Hansen tatt imot av en sykepleier. Legen har forordnet antibiotika og oksygenbehandling 2 liter/minutt. Ved innleggelse er KMI 21,6, BT 130/90 mmhg, puls 100/minutt og respirasjonsfrekvens 22/minutt. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Ved løsning av casen kan kandidaten velge å sette pleieplanen/tiltaksplanen opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet 1/10

2 Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Personalia: Navn: Hans Hansen Alder: 83 år: Bosted: Egen leilighet til vanlig, men innlagt på døgnpost på sykehjem nå. Sivilstand: Gift, og kona er med på døgnposten Respirasjon: Respirasjonsfrekvens: 22/min Lungebetennelse Slimdannelse Hoste Dyspne Sirkulasjon: Blodtrykk: 130/90 Puls 100/min Temperatur: 39c Ernæring: Dårlig matlyst Væskeinntak 750ml siste døgnet KMI 21,6 Aktivitet: Uopplagt Redusert allmenntilstand Slapp og trøtt Søvn og hvile: Sover dårlig Identitet og egenverd: Mentalt klar Orientert Kontakt med andre: Kona er med på sykehjemmet Stress og mestring: Pasienten er utsatt for fysisk stress Blir redd pga pustebesvær Pasientens opplevelse: 2/10

3 Pasienten opplever situasjonen som vanskelig siden han ikke lenger klarer det han er vandt med å klare, han har tidligere ikke hatt hjelp fra helsevesen. Både han og kona har tidligere vært friske. Forventninger: Pasienten er diagnosert med lungebetennelse, og behandling er startet ved O2 og antibiotika, utifra dette går jeg utifra at pasienten forventer å blir helt frisk etter avsluttet behandling at sykdommen Pleieplan: Problem Mål Tiltak Ernæring: Pasienten har lav KMI, dårlig matlyst og lite væskeinntak Pasienten spiser og drikker tilstrekkelig Gi nok væske (30ml x kroppsvekt + 10/14% per grad feber) Gi næringsrik kost Gi mange små måltider Veie pasienten Dokumenter Respirasjon: Pasienten har høy respirasjonsfrekvens, slimdannelse, hoste og dyspne Pasienten har normal respirasjon Pasienten får opp slim fra lungene Sørg for ro rundt pasienten Leiedrenasje og hoste Observere hosten og pusten Gi O2 etter ordinering Antibiotika etter ordinering Pusteteknikk Dokumenter Sirkulasjon: Pasienten har høyt blodtrykk og høy hvilepuls Pasienten har normat blodtrykk og puls Gi pasienten ro Mål og følg med på blodtrykk og puls Dokumenter Søvn og hvile: Pasienten er trøtt og uopplagt på dagtid men sover dårlig om natten. Dårlig allmenntilstand Pasienten sover godt om natten Pasienten er mer opplagt på dagen Legg til rette for god søvn Aktivisering på dagtid etter allmenntilstand Temperatur: Pasienten er høyfebril med 39c Pasienten har normal kroppstemperatur Tilpass bekledning etter pasientens opplevelse Mål og følg med temperatur (Gi febernedsettende) Dokumenter Mental tilstand Pasienten føler seg trygg Legg til rette for at kona kan være med Gi pasienten informasjon Hygiene Pasienten har god hygiene Tilby hjelp til stell, vask og munnstell Tilby sengeskift Redegjørelse for problemene og tiltakene: Ernæring: For eldre er det anbefalt å ha en KMI på over 22, så Hans Hansen regnes som undervektig. Kroppen trenger tilstrekkelig med næring for å kunne bekjempe sykdommer så effektivt som mulig. Spesielt viktig blir proteiner som er nøkkel til cellefornying og er kroppens byggestein, anbefalt proteininntak for eldre er litt høyere etter passert 70 år, 15-20% av kosten bør bestå av proteiner. Fett er den beste kilden til energi når pasienten ikke orker å spise så mye, så hovedfokus på fett og proteiner vil være bra. Ellers er det anbefalt med mange og små måltider når pasienten har dårlig matlyst, dette for å gjøre det lettere å spise, og at han ikke skal føle seg overvelmet allerede når maten presenteres. Nok væske er spesielt viktig når han har feber, normalt anbefales 30ml væske per kilo for en voksen person. 3/10

4 Pga økt svette ved feber vil behovet øke med 10/14% per grad med feber. Det kan være lurt å alltid la pasienten ha drikke synlig og i nærheten slik at han skal huske å drikke, vann er foretrukket. Ved dårlig matlyst bør maten være lett fornøyelig og mest mulig fri fra sterke krydderier og lukt. Respirasjon: Pasienten har høy respirasjonsfrekvens da normalen ligger rundt 12-18/min. Dette kommer sansynligvis av slim i lungene som gjør at ikke nok O2 tas opp i blodet. Kroppen kompenserer med å øke respirasjonsfrekvensen. Gode tiltak vil være leiedrenasje og hoste for å løsne og få opp slimet fra lungene. Å gi drikke, gjerne varm drikke, endre leie ofte eller aktivisering kan gjøre hosten mer effektiv. Når pasienten opplever dyspne, er dette gjerne skremmende og det kan gi en følelse av å bli kvelt. Pasienten må være informert om situasjonen og ha ro rundt seg, da angst vil forsterke pustevanskene. Ved kraftig pustebesvær er det pusteteknikker som kan anvendes for bedring. En teknikk er å trekke pusten godt inn, holde den litt og puste sakte ut med munnen. Pasienten har fått ordinert oksygenbehandling på 2l/min, som forhåpentligvis vil bedre situasjonen. Han er også satt på antibiotikakur, og helsepersonell skal administrere denne. Viktig at de er nøye med dette, da vil man kunne forvente å se bedring etter noen dager. Helsepersonell må observere pasienten etter endringer i tilstand, observere hud, huste og pust. Sirkulasjon: Pasienten er i grenseland og har forhøyet hvilepuls og bldtrykk, normal puls er og normalt blodtrykk rundt 80/120. At han har forhøyede verdier kommer sansynligvis av infeksjonen han har, og at immunforvsvaret jobber for å bekjempe denne, samt å tilføre nok oksygen til kroppen. Infeksjon og feber fører ofte med seg høyt BT og puls. Pasienten trenger ro rundt seg for å kunne fokusere energien på å bli frisk. Helsepersonell må følge med på målinger av BT og puls for å registrerer eventuelle endringer, som da kan gi indikasjon på om pasientens tilstand forverrer eller forbedrer seg. Søvn og hvile: Kroppen bygger opp sine ressurser og reserver under søvn, og dette er ekstra viktig for vår pasient som trenger ekstra energi for å bekjempe lungebetennelsen. Han sover dårlig pga hoste og dyspne, så når disse blir håndtert (beskrevet over) vil søvnen kunne bli bedre. Å legge til rette i rommet ved å sørge for rett forhold mellom lys/mørke, rett temperatur og redusert støy og et godt leie i sengen vil pasienten ha mulighet for god søvn. God søvn kjennetegnes med kort innsovningstid, dyp søvn gjennom natten uten oppvåkninger og en følelse av uthvilthet om morgenen. Dersom pasienten sover mye på dagtid vil dette ødelegge for nattesøvnen, og dagsøvn er ikke like effektivt for oppbyggingen av kroppen. Det vil være til pasientens beste om han i løpet av dagen får aktivisert seg fysisk, det han orker, mentalt og sosialt med sin kone. Temperatur: Temperatur på 39c anses som febril/høyfebril. Dette kommer av prrogener som skilles ut av immunforsvaret ved en infeksjon. Pyrogener stimulerer hypothalamus til å justere kroppstemperaturen opp sik at immunforsvaret skal jobbe mer effektivt samtidig som mikrober får dårligere vekstforhold. Feber deles inn i tre faser der man først vil oppleve å fryse når temperaturen øker raskt siden kroppen da registrerer at den er for varm og kompenserer med økt varmeproduksjon og redusert varmetap. Deretter vil man være i en stabil fase med forhøyet temperatur. Når feberen går ned skal kroppen kvitte seg med overflødig varme og i denne perioden vil man svette og bli klam samtidig som man føler seg slapp og varm. Helseperonell skal til enhver tid tilpasse bekledning, tepper og dyner etter pasientens opplevelse, når han opplever å dryse skal han få varme, og når han opplever å være varm kan lettere bekledning og en kald klut på pannen virke lindrende. Helsepersonell må holde temperaturen under oppsyn da for høy temperatur kan type på endring, forverring av tilstanden, og temperatur opp mot 42c vil være dødelig siden proteinsyntesen stopper opp. Mental tilstand: Pasienten er i nye omgivelser og preget av sykdom. Han klarer seg ikke lenger selv og er avhengig av hjelp fra helseperonell. Pasienten har uttrykket at han føler seg redd pga respirasjonsproblemene. Det vil være viktig for atpasienten skal forstå hva som skjer at han får nok informasjon. Ved å få informasjon om sykdommen og behandlingen vil det ufarliggjøre situasjonen. At han får ha sin kone i nærheten vil også bidra til trygghet og støtte, siden hun representerer det kjente og kjære for han. Hygiene: Med redusert allmenntilstand orker pasienten kanskje ikke utføre daligdagse rutiner som vanlig, rutiner som vask, stell og munnstell kan helsepersonell bistå med. Pasienten bør få tilbud om dette, samtidig som han selv må få bidra etter hva han orker. Å få bruke de ressursene han har vil gi mestringsfølelse og ønskelig i hans situasjon. Det kan bli ekstra behov for vask, bytte av sengetøy og stell i denne perioden hvor han har feber. Feber gir økt svette, huden kan bli klam og det vil føles ubehagelig. Rens og tørt sengetøy og klær vil bidra til velvære for pasienten. 4/10

5 Dokumentering går igjen på de fleste tiltakene da det er viktig for å holde oversikt over situasjonen når nye sykepleiere kommer på vakt, og for å se etter bedring/forverring. Det er lovpålagt at sykepleiere dokumenterer godt. 2 Oppgave 2 Oppgave 2 (30%) Turid Olsen er 85 år. Hun ble enke for 6 måneder siden og har bodd alene siden mannen døde. Hun har fire barn og har hatt god støtte fra barna sine. Hun har et nært forhold til en datter som bor i nærheten. De andre barna bor utenbys, men de er jevnlig på besøk. Turid Olsen har klart seg uten hjelp fram til nå. Det har vært viktig for henne å klare seg selv. Hun er mentalt klar og orientert. Nå er det blitt en endring og fru Olsen har kjent på ensomhet og sorg siden mannen døde. Hun trenger mer hjelp og støtte i det daglige. I forhold til ernæring har hun alltid vært opptatt av å spise og drikke sunt. Hun har handlet på egen hånd og laget måltidene selv, men nå er initiativet og interessen for å lage mat redusert. Hun har gått ned 3 kilo den siste måneden. Vekt nå er 60 kg og høyde er 175 cm (KMI 19,5). Turid Olsen plages også av obstipasjon og oppblåst mage. Hun har ikke hatt avføring på 5 dager. Dette er uvanlig for henne. Turid Olsen har alltid vært aktiv. Inntil for en måned siden gikk hun en halv times tur i nærområdet 2-3 ganger i uken. Turid Olsen har fått et korttidsopphold på sykehjemmet for å få utredet sin situasjon. Hun sier selv at hun ønsker å komme hjem til egen bolig selv om hun kjenner seg litt oppgitt over nåværende situasjon. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Ved løsning av casen kan kandidaten velge å sette pleieplanen/tiltaksplanen opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Personalia: Navn: Turid Olsen Alder: 85 år Har 4 barn som besøker jevnlig Bor til vanlig alene etter at mannen døde for 6mndr siden 5/10

6 Inne for utredning på korttidsopphold på sykehjem Ernæring: Ned 3kg siste måned KMI 19,5 175cm og 60kg Redusert interesse og initiativ til matlaging Eliminiasjon: 5 dager siden avføring Obstipert Aktivitet: Glad i å gå turer Har tidligere gått turer 2-3 ganger i uken Identitet og egenverd: Viktig for henne å klare segselv Mentalt klar og orienterrt Kontakt med andre: Kntakt med barna jevnlig Har en datter som bor i nærheten Trygghet: Ønsker å bo hjemme Stress og mestring: Opplever sorg og ensomhet etter at mannen døde Trenger mer støtte og hjelp enn tidligere Opplever redusert initiativ og mestring Livsstil: Tidligere opptatt av kosthold Handler matvarer selv Lager mat selv Mening og håp: Viktig for henne å være selvstendig Pasientens opplevelse og forventninger Pasienten er selv fortvilet over situasjonen, hun er vant med å klare segselv og være selvstendig. Savnet og ensomheten ved å bli alene har gjort henne så redusert at hun nå trenger utredning og hjelp. Pasienten har trolig en forventning av å få hjelp og støtte til å klare seg alene igjen, og at hun kan fortsette å bo hjemme Pleieplan: Problem Mål Tiltak Ernæring: Pasienten er undervektig og viser lite interesse for kostholdet Pasienten får tilstrekkelig næring og væske Foreta et kostintervju Lage en kostplan Informerer om viktighet av ernæring Tilby midlertidig hjelp Kartlegge ernæringsstatus Veie pasienten en gang i uken Dokumentere Sørge for nok drikke 6/10

7 Måle og observere urin Eliminasjon: Pasienten er Sørge for nok kostfiber obstipert Pasienten har god fordøyelse Spise jevnlig Være mer aktiv Dokumentere Aktivitet: Pasieten trenger mer hjelp og støtte og er mindre aktiv enn tidligere Pasienten er aktiv Legge til rette for at pasienten kan gå turer igjen Legge til rette for at pasienten handler og lager sin egen mat igjen Innarbeide rutiner Mentalt: Pasienten opplever sorg, ensomhet, redusert initiativ og mestring Pasienten er selvstendig og føler mestring Tilby sosiale aktiviteter Involvere barna mer Redegjørelse for problemer og tiltak: Ernæring: Pasienten er undervektig, anbefalt KMI for eldre over 70 år er minimum 22, og Turid Olsen har KMI på 19,6. Hun har siste måneden gått ned 3kg, som et resultat av menglende initiativ og interesse for mat. Sorg etter mannen har gjort at hun ikke orker å tak i det hverdagslige, slik hun tidligere har gjort. Helseperonell bør sørge for oppfølging der Turid Olsen veies jevnlig, ca en gang i uken for å følge med på at vekten går oppover. Helsepersonell bør først kartlegge pasientens vaner, hva hun liker å spise, hvor ofte hun spiser osv gjennom et kostintervju. Basert på intervjuet kan helsepersonell sette opp en kostplan for henne, der de inkluderer mat hun liker og en god sammensetning av næringsstoffer. Siden pasienten skal opp i vekt må de ta dette med i planen med å legge opp litt høyere kaloriinnhold enn ellers. Anbefalt for pasienten er væske 30ml per kilo, proteiner 15-20%, fett, 25-30% og karbohydrater 45-60%. Daglig bør hun også få i seg minst 25g kostfiber. Det kan taes blodprøver for å kartlegge ernæringsstatusen, er hun underernært? Forstyrret elektrolyttbalanse? Mangel på vitaminer eller mineraler? Pasienten må få informasjon om kosthold, viktigheten av kosthold og helsepersonell kan legge til rette for at f.eks hjemmesykepleie kan hjelpe og støtte henne med det hun har behov for etter at hun kommer hjem fra sykehjemsoppholdet. De kan bistå med å handle inn mat, tilberede og motivere henne for å spise dersom det oppleves tundt noen dager. Mens det beste er om hun kan gjøre dette selv og få tilbake den mestringsfølelsen hun har mistet de siste månedene Eliminasjon: Pasienten er obstipert og har ikke vært på toalettet på 5 dager som er uvanlig for henne. Utifra casen leser jeg at hun har sluttet å gå turer, er mindre aktiv og lite opptatt av kosthold og væskeinntak. For lite væske i kroppen og for lite fiber i kosten vil gjøre avføringen hard og den vil bruke lengre tid på å passere gjennom tarmen. For at tarmpassasjen skal fungere normalt må hun drikke nok, spise hyppige måltider og være mer aktiv. Aktivitet vil øke tarmaktiviteten, fiberrik kost vil gi næring til tarmbakterier, suge til seg næske og gjøre avføringen fyldig og myk slik at den passerer lettere. Mange små måltider vil tilføre tarmen jevnlig med næring og aktiviteten vil holde seg jevn og god. Ved å måle og observere urin kan helsepersonell få en indikasjon på om hun får i seg nok væske, urinen skal ha en lysegul farge, mørk urin og stram lukt er tegn på at noe ikke stemmer. Aktivitet: Turid Olsen pleide å gå turer 2-3 ganger i uken frem til for en mnd siden, dette sier meg at hun er glad i å gå tur og i god fysisk form. Sykepleier må kartlegge hva som er grunn til at hun ikke lenger går tur, og legge til rette for at hun kan gjenoppta aktiviteten. For å hindre inaktivitet med problemer som muskelsvinn, og osteoperose, decubitus osv er det viktig at hun ikke "setter seg til". Dersom hun trenger fysiske hjelpemidler kan det hjelpes med dette. Om hun trenger en turkammerat kan det legges til rette med aktiviteter som dagsenter eller aktivitetsvenn. Som en del av den hverdagslige aktiviteten er det viktig at pasienten fortsetter å handle sin egen mat, lage mat og klare segselv. Hvis hun i perioder trenger hjelp og oppmuntring kan helsepersonell bidra, men også barna henner bør delta. Mange eldre er preget av faste rutiner, det er derfor viktig å innarbeide gode rutiner når det kommer til hverdagsaktivitet og andre aktiviteter. Å ha faste dager og klokkeslett for ting kan være er virkemiddel. Mentalt: Pasienten føler sorg etter mannen som hindrer henne i hverdagen. Hun orker mindre, føler seg ensom og initiativløs. Ting hun tidligere gjorde med glede, orker hun ikke å ta tak i. Det kan virke som om at selv om hun liker å klare seg alene, liker hun ikke å være alene. Å legge til rette for soiale aktiviteter, støtte og oppmuntre henne kan helsepersonell bidra med. Forhåpentligvis kan økt fysisk aktivitet og mestring også gi henne mer 7/10

8 tilfredsstillelse mentalt. At hun igjen kan føle at hun klarer segselv uten å føle seg alene. Pasienten er fremdeles klar, orientert og fysisk oppegående så hun har alle odds på sin side i å finne tilbake til hverdagen. Støtte fra barna vil være viktig også for det mentale. 3 Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for ulike faktorer som kan påvirke menneskets livsstil. Livsstil innebærer de vaner, verdier og holdinger vi har i hverdagen. Det innebærer både individets egne personlige valg i tillegg til påvirkning utenfra i samfunnet, sosialt og kulturelt. Det har vist seg å være en sammenheng mellom valg vi tar når det kommer til utdanning, røyk, alkohol, rus, trafikkadferd og helse. Jo høyere vi kommer i sosiale lag når det gjelder jobb, økonomi og utdanning, jo sunnere valg tar folk når det kommer til livsstil. Folk fra lavere sosiale kår, med lav lønn, lav utdanning velger oftere å ty til helseskadelige vaner som røykning og rus. I tillegg er de med høy utdanning mer aktive og har et sunnere kosthold enn de med lav utdannig. Samfunnet rundt oss påvirker oss hele tiden i valg vi tar, og det er samfunnets oppgave å legge til rette for at flest mulig tar gode helsemessige valg. Lover og regler er en av måtene samfunnet påvirker livsstilen vår. Lover som regulerer salg av alkohol, merking og aldersgrense på tobakk, reklameforbud på TV for alkohol og tobakk er tiltak vi har i samfunnet. Det legges også opp til i Norge at alle barn har lik rett til utdanning, og det er lovpålagt at barn som gå på skole. Selv om dette er tilfelle blir barn i stor grad påvirket av sine foreldre, og foreldre med lav utdanning får ofte også barn som tar lav utdanning. Det er i dag en stor helserisiko når det kommer til livsstilssykdommer som overvekt, diabetes2, hjerte og karsykdommer og sykdom forårsaket av røyking. Dette blir lagt mer og mer vekt på i media, skole og oppdragelse og det er allmennviten hva som er risiko-livsstil. At folk tross dette tar helsefarlige valg for seg selv kommer ofte av at tilfredsstillelsen her og nå er større enn frykten for hva som kan skje en gang langt inn i fremtiden. Man kan se på ubehaget med å legge om livsstilen på, som større enn belønningen det vil gi, og ubehaget i seg selv blir en hindring. Det synes også å være sammenheng mellom ulike helserisikovalg. Dersom man er overvektig, er man ofte også lite aktiv. Dersom man røyker, bruker man kanskje i tillegg andre rusmidler. Dersom man er stresset kan man i tillegg bruke beroligende medikamenter, røyke eller overspise for å roe ned stresset. I det norske samfunnet er egentlig alt lagt til rette for at alle skal kunne ta gode valg når det kommer til livsstil, avlikevel er det mange som ikke gjør det. Våre individuelle personlighet, verdier og holdninger spiller også inn. Andre ting som påvirker livsstil er kultur, vi har i norge en sammensatt befolkning der det er en banding av mange forskjellige kulturer. I helsen er pakistanere, indere og arabere overrepresentert når det kommer til diabetes2. Det er lett å tenke at dette er påvirket av de vaner de tar med seg fra hjemlandet, eller en uheldig sammensetning av de vaner de allerede har i kombinasjon av det de soom de møter i Norge. Religion er en annen faktor som påvirker livsstilen, noen mennesker legger opp mange av sine valg basert på religion. 4 Oppgave 4 Oppgave 4 (15%) Helse er et sentralt begrep i sykepleie. Teoretisk kan helse forstås på ulike måter. I pensumlitteraturen presenteres helse blant annet som: Funksjonsevne Noe annet enn fravær av sykdom Evne til å mestre påkjenninger Evne til å realisere egne mål Livskvalitet 8/10

9 Gjør rede for minst to av disse perspektivene på helse. Funksjonsevne: Vil si at man har fult utbytte av fysiske funksjoner, kognitive funksjoner og sosiale funksjoner. Dersom man fungerer optimalt på alle måter vil det tilsi god helse. Ved svikt på ett eller flere funksjonsnivåer kan det få alvorlige konsekvenser på helsen Noe annet enn fravær av sykdom: Teorien om at helse er noe annet enn fravær av sykdom kan sees i den forstand at man kan ha en fysisk sykdom, og avlikevel føle seg frisk og ha god livskvalitet (eks kroniske sykdommer). På den andre siden kan man fysisk sett være fri fra sykdom, men avlikevel føle seg syk og ha redusert livskvalitet. Patogense fokuserer kun på selve den fysiske sykdommen, og som et motstykke kommer salutogenesen som fokuserer på hvorfor noen føler god helse tross sykdom og hindringer. Salutogenesen legger vekt på hvordan tanker og følelser påvirker nervesystemet og immunsystemet. At noen tross mye motgang og sykdom klarer seg bra gjennom det og har god helse og livskvalitet. Å ha en positiv holdning til livet, å ha god sosial støtte er faktorer som er viktig for å føle god helse Evne til å mestre påkjenninger: Å ha en indre innebygget mestringstillit som gjør at man kommer styrket ut av alle påkjenninger er kjennetegnet bak begrepet empowerment. Empowerment betyr det motsatte av undertrykket, dvs at man er sterk og har stor tro på egne evner og mestring. Man vet at uansett hvor vanskelig ting blir så kommer man styrket gjennom det. Evne til å realisere egne mål For å ha god livskvalitet er det ønskelig at vi klarer å realisere de målene vi setter oss. Å jobbe mot ett mål, og sette oss nye mål er en del av livet. Når vi har evner til å realisere målene våre opplever vi god helse gjennom å ha mening og få mestringsfølelse. 5 Oppgave 5 Oppgave 5 (10%) I legemiddelhåndtering omtales de «7 R-er». Nevn de 7 R-er, og forklar hva sykepleier kan gjøre for at hver av disse 7 R-er blir etterfulgt. 9/10

10 Riktig pasient: Sykepleier kan på sykehus sjekke ID bånd på pasienten, og dersom pasienten er våken og klar kan hun i tillegg spørre. Viktig å sjekke at navnet på legemiddelet stemmer med det hun får oppgitt. Riktig legemiddel: Sjekke at navnet på legemiddelet stemmer med det legemiddelet som er forordnet av legen. Riktig legemiddelform: Sjekke på informasjon om legemiddelet at det er riktig form i forhold til administrasjonsmåte og ordinasjon. Riktig måte: Sjekke informasjon om legemiddelet om hvordan det skal administreres og sjekke ordinasjon. Riktig dose: Sjekke ordinasjon mot informasjonen på legemiddelet. I tillegg tenke selv om dette høres riktig ut. Riktig styrke: Sjekke ordinasjoon mot informasjon på legemiddelet. Regne ut at styrke og dose samsvarer Riktig tid: Sjekke klokkeslett og anntall ganger per døgn pasienten har fått ordinert legemiddelet. Viktig at klokkeslett holdes for å ha jevn konsentrasjon av legemiddelet i kroppen. 10/10