SY-110 G Grunnleggende sykepleie

Transkript

1 KANDIDAT 837 PRØVE SY-110 G Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform Skriftlig eksamen Starttid :00 Sluttid Invalid date Sensurfrist :00 PDF opprettet :42 Opprettet av Digital Eksamen 1/20

2 SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei Besvart. 1 SY-110 oppgave 1 Oppgave 1 (30%) Hans Hansen er 83 år og bor i en leilighet sammen med sin kone på 80 år. De har begge vært friske og har ikke tidligere mottatt helsehjelp fra kommunen. Hans Hansen er mentalt klar og orientert. For 8 dager siden ble Hans Hansen kraftig forkjølet. Han har i løpet av disse dagene blitt tiltakende slapp og trøtt. Hansen er plaget med tiltakende slimdannelse og hoster opp gulgrønt ekspektorat. Han sover dårlig om natten på grunn av hoste og dyspné. Han blir redd når han opplever pustebesvær ved kraftig hoste. Han kjenner seg også uopplagt og har lite lyst på mat og drikk. Siste døgn har han kun drukket 5 glass med væske (750 ml). I dagtidlig var kroppstemperaturen 39 C og Hansen tar kontakt med fastlegen. Ved undersøkelse hos fastlegen ble det konstatert lungebetennelse og redusert allmenntilstand. Hansen ble lagt inn på Kommunal Akutt Døgnpost (KAD) på sykehjemmet. Kona fulgte med til avdelingen. Ved innleggelse på KAD blir Hans Hansen tatt imot av en sykepleier. Legen har forordnet antibiotika og oksygenbehandling 2 liter/minutt. Ved innleggelse er KMI 21,6, BT 130/90 mmhg, puls 100/minutt og respirasjonsfrekvens 22/minutt. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Ved løsning av casen kan kandidaten velge å sette pleieplanen/tiltaksplanen opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring 2/20

3 Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... Hans Hansen har fått konstatert at han har lungebetennelse, og han har redusert allmenntilstand. Legen har forordnet antobiotika og oksygenbehandling 2 liter/min. Han har tidligere vært frisk. Datasamling Hans Hansen 83 år Kone, 80 år Bor i leilighet med sin kone Respirajson: Forkjølet, slimdannelse, hoster opp gulgrønt ekspektorat. Respirasjonsfrkvens: 22/min (høyt) Blodsirkulasjon: Blodtrykk: 130/90 (Vanlig: 120/80, men normalt har eldre et litt høyere blodtrykk). Puls: 100/min. Temperatur: 39 grader celcius, feber Ernæring: Lite lyst på mat og drikke. Har bare drukket 5 glass drikke på et døgn. KMI = 21,6 (lav) Aktivitet: Ressurs: Mentalt klar, orientert. Søvn og hvile: Trøtt og slapp. Sover dårlig pga. hoste og dyspné (tung pust). Trygghet: Redd pga. pustebesvær ved kraftig hoste. Problem 1 3/20

4 - Pasienten har feber, slimdannelse og hoste. På grunn av forkjølelsen, eller lungebetenneslen, har pasienten fått feber. I tillegg har han slimdannelse og er plaget med hoste. Feber oppstår på grunn av pyrogener i blodet som gjør at termostaten i hypotalamus innstilles på et høyere nivå enn normalt. Den deles inn i kuldefasen, platåfasen og den avtakende fasen. Siden temperaturen til pasienten er 39 grader celcius kan man anta at feberen befinner seg i platåfasen. Kroppen har rukket å bli så varm som termostaten var stilt inn på, og den har hindret varmetap ved å kontrahere blodårene. I tillegg stiger pulsen ved feber, og pasientens puls lå på 100/min. Vanlig puls er fra slag/min i hvile. Det varierer veldig. Respirasjonsfrekvensen øker også, og pasientens frekvens er på 22/min. Dette er høyt da vanlig frekvens er på Ved feber er også energiforbruket, og også energibehovet økt betydelig, og påfyll av mat og drikke blir derfor ekstra viktig. Pasientens KMI er lav, 21,6. Vanlig KMI hos eldre ligger på Ved forkjølelse er det også vanlig at det blir økt slimdannelse. Det blir mer slim for å fange opp eventuelle bakterier og for å bli kvitt disse. Dette er en av hovedoppgavene til slimhinnene, de hindrer at bakterier kommer lenger inn i kroppen, eventuelt inn i blodet, noe som kan være livsfarlig. Når det blir mer slimdannelse, er det ikke uvanlig med hoste. Vi får vite at pasienten hoster opp gulgrønt ekspektorat, og dette er for å få opp slimet. Den gulgrønne fargen er typisk for infeksjon. Pasienten har også lite lyst på mat og drikke, og han har bare drukket 5 glass drikke i løpet av et døgn. På grunn av den minimale mengden væske og den økte respirasjonen er han antakelig veldig tørr i munnen. Dette kan irritere halsen og gjøre at hosten og slimdannelsen blir mer krevende og smertefull. I tillegg kan pasienten bli dehydrert, noe som påvirker salt- og elektrolyttbalansen. Dette kan igjen gå ut over diuresen og avføringen, som kan bli obstipert. Mål 1 - Pasienten føler mindre ubehag ved feber. 4/20

5 Tiltak - Observere feberen - Tilby rent tøy, sengeskift - Klut på pannen - Ro og stillhet - Mørkt rom - Mat og drikke (drikke kan være lettere, gjerne noe med salt. evt. buljong) - God luft i rommet - Smertestillende Det er viktig å observere hvordan feberen er og å ta temperaturen for å undersøke om den går nedover eller oppover. For høy feber, over 40 grader celcius, kan være farlig. Man kan da blant annet få feberhallusinasjoner. Dersom pasienten er veldig varm og svetter mye, kan det å tilby rent tøy, sengeskift og kroppsvask være med på å dempe ubehaget. Man føler seg gjerne klam og ukomfortabel ved feber. En klut på pannen vil ikke senke temperaturen, men kan også være med på å dempe ubehaget. Det kan føles kjølende og svalt. Det er viktig at det er ro og dempet belysning der pasienten er. Mye lys og bråk kan øke ubehaget og hodepinen, som ofte følger med feber, kan bli verre. Mat og drikke er viktig fordi pasientens energiforbruk øker med 10 % for hver grad som stiger. Pasienten har lite lyst på mat og drikke, men det er veldig viktig å få i seg litt for at kroppen skal ha energi nok til å leges. Det kan være lettere å få i seg drikke enn mat, og saltholdig drikke er ønskelig. Salt binder vann. Da kan man gi litt saltholdig buljong eller noe med kullsyre. I tillegg kan man prøve med litt tørr kjeks, men helst energitett kost, slik at pasienten får mer energi. God luft i rommet er også viktig, og kan være med på å øke velbehaget og at pasientens temperatur ikke øker mer. Mål 2 - Pasienten opplever mindre slimdannelse og hoste. Tiltak 5/20

6 - Tilstrekkelig med drikke - Slimoppløsende midler - Endre sengeleiet - Bygge opp med puter - Ligge på siden - Hosteteknikker Nok drikke kan være med på å holde slimhinnene fuktige. Da kan det være lettere å få opp slim. I tillegg kan man bruke slimoppløsende midler, evt. nesedråper, men dette kan høres med lege. Dersom man vet hvilken side det er mest slim, er det lurt å ligge med den siden lengst fra madrassen slik at slimet kan komme mer sentralt. Da vil det være lettere å få det opp, siden det er nærmest inngangene til luftveiene. I tillegg kan man bygge opp med puter for å gjøre pustingen lettere. Da er det viktig å heve overkroppen og brystkassen slik at den ikke er hindret ved pusting. Armene bør også støttes opp slik at de ikke er til hinder. Fowlers leie kan være en mulighet. Man kan også prøve å ligge på siden i forholde til hosten. Det kan være mer behagelig å ligge på siden i stedet for på ryggen. Hosteteknikker kan også prøves ut får å få opp mest mulig slim. Man kan puste dypt inn og kraftig ut. Det er viktig å hindre smittespredning og derfor ha noe foran munnen når man hoster, og kaster dette etterpå. Håndhygiene er selvfølgelig viktig. Problem 2 - Pasienten sover dårlig om natten. På grunn av hoste og dyspné sover pasienten dårlig. Den dårlige søvnen kan gjøre at han blir slapp og uopplagt på dagtid. I tillegg trenger kroppen mer søvn og hvile, helst dyp søvn, ved en infeksjon eller annen sykdom. En god natts søvn kan ha en positiv effekt på sykdommen og styrke innumforsvaret. Da får kroppen brukt energi på de anabole prosessene, i stedet for de katabole, og kroppen kan bygge seg raskere opp igjen. Det har vist seg at man trenger mer av den gode søvnen dersom allmenntilstanden er nedsatt. 6/20

7 Mål - Pasienten uttrykker at han sover bedre om natten. Tiltak - Godt luftet rom - Drikke (evt. varm drikke) - Dostol - Bygge opp med puter (fowlers leie) - Ringesnor Man kan lufte rommet før man legger seg fordi god og frisk luft vil fremme søvn. I tillegg er det, som nevnt tildigere, viktig med mye drikke. Dette kan dempe hosten. Varm drikke kan virke lindrende for halsen. Dersom man drikker mye er det naturlig at man oftere må late vannet. I tillegg er det vanligere for eldre å måtte opp om natten på grunn av mindre elastisk urinblære. Da kan det være lurt å ha en dostol nære sengen for å unngå å måtte gå langt. Det kan gjøre at pasienten blir mindre sliten og dermed mindre pustebesvær. Puter kan som nevnt hjelpe til å bedre pusten, og dette kan gjøre at pasienten får en mer sammenhengende og god søvn. At ringesnoren er lett tilgjengelig kan også hjelpe på søvnen. Han kan føle seg mer trygg og dette kan skape uroligheter ved søvnen. Problem 3 - Pasienten er redd. På grunn av at pasienten har vanskeligheter med å puste ved kraftig hoste, er han redd. Det å miste kontrollen over noe så livstruende som pustevansker, kan gjøre en engstelig og bekymret. Når pasienten blir redd slår det sympatiske nervesystemet inn og stressreaksjoner utløses. Dette vil antagelig være med på å forverre tilstanden, og det kan bli enda vanskeligere å puste. Pulsen og respirajsonen øker, og man kan få panikk. 7/20

8 Mål - Pasienten føler seg ikke redd ved dyspné og vet hvordan han kan få kontroll på situasjonen. Tiltak - Pusteteknikker - Støtte - Veiledning - Omsorg Når pasienten får vanskeligheter med å puste er det naturlig at han blir redd. Pusteteknikker kan da hjelpe med å øke graden av kontroll hos pasienten og det kan få pusten på riktig spor igjen. Det finnes ulike pusteteknikker. En måte er å telle mens man puster inn og ut slik at man puster med magen og får lange, dype pust. En annen måte er å puste godt inn, og deretter snurpe inn leppene og puste sakte gjennom leppeinnsnøringen. Dette kan hjelpe på konsentrasjonen også, og hindre at man får panikk. Det er viktig med støtte for pasienten, slik at han vet at han blir tatt godt vare på og at han får hjelp. Bare det å vite det, kan gjøre at man blir mindre engstelig. Man må ta pasienten alvorlig og utarbeide en god relasjon. Det er viktig å gå god veiledning samtidig med omsorg, slik at pasienten både føler seg sett og forstått, men og kan finne måter å takler utfordringene på når de oppstår. Besvart. 2 Oppgave 2 Oppgave 2 (30%) Turid Olsen er 85 år. Hun ble enke for 6 måneder siden og har bodd alene siden mannen døde. Hun har fire barn og har hatt god støtte fra barna sine. Hun har et nært forhold til en datter som bor i nærheten. De andre barna bor utenbys, men de er jevnlig på besøk. Turid Olsen har klart seg uten hjelp fram til nå. Det har vært viktig for henne å klare seg selv. Hun er mentalt klar og orientert. Nå er det blitt en endring og fru Olsen har kjent på ensomhet og sorg siden mannen døde. Hun trenger mer hjelp og støtte i det daglige. I forhold til ernæring har hun alltid vært opptatt av å spise og drikke sunt. Hun har handlet på egen hånd og laget måltidene selv, men nå er initiativet og interessen for å lage mat redusert. Hun har gått ned 3 kilo den siste måneden. Vekt nå er 60 kg og høyde er 175 cm (KMI 19,5). Turid Olsen plages også av obstipasjon og oppblåst mage. Hun har ikke hatt avføring på 5 dager. Dette er uvanlig for henne. Turid Olsen har alltid vært aktiv. Inntil for en måned siden gikk hun en halv times tur i nærområdet 2-3 ganger i uken. Turid Olsen har fått et korttidsopphold på sykehjemmet for å få utredet sin situasjon. Hun sier selv at hun ønsker å komme hjem til egen bolig selv om hun kjenner seg litt oppgitt over nåværende situasjon. 8/20

9 Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Ved løsning av casen kan kandidaten velge å sette pleieplanen/tiltaksplanen opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Skriv ditt svar her... Datasamling Turid Olsen 85 år Enke (6 mnd siden mannen døde) Bor alene 4 barn (en datter i nærheten, de andre er jevnlig på besøk) Ernæring: Gått ned 3 kg siste mnd. KMI 19,5 (lav. Vanlig for eldre: 24-27). Ressurs: Tidligere vært opptatt av å spise og drikke sunt. Har tidligere handlet og laget mat på egenhånd. Eliminasjon: Obstipert, oppblåst mage. (Har ikke hatt avføring på 5 dager) Aktivitet: Mental: Initiativ og interesse for å lage mat er redusert. Ressurs: Mental: Klar og orientert. Fysisk: Har alltid vært aktiv, pleid å 9/20

10 gå 30 min 2-3 ganger i uken. Kontakt med andre: Nært forhold til den ene datteren, de andre kommer jevnlig på besøk Trygghet: God støtte fra barna Pasientens opplevelse av sin situasjon: Oppgitt, kjent på ensomhet og sorg siden mannen døde. Forventninger om framtiden: Ønsker å komme hjem til egen bolig (motivasjonsfaktor) Problem 1 - Pasienten har gått ned flere kilo på kort tid og har lav KMI. På tre måneder har pasienten gått ned 3 kg, og hun har en KMI på 19,5. Vanlig KMI for eldre er på Hun har fått redusert interesse og initiativ til å lage mat. Tidligere var hun opptatt av å spise og drikke sunt, og hun handlet og lagde mat på egenhånd. Ut i fra KMIen er pasienten tydelig underernært, og det er viktig å gjøre noe med dette. Underernæring gjør at kroppen ikke fungerer optimalt og i stedet for å bygge kroppen opp og tilføre tilstrekkelig med energi, brytes den ned. For eldre er det spesielt viktig med næringsrik og tilstrekkelig mat fordi kroppen tåler mindre og brytes raskere ned. I tillegg kan underernæring føre til at man føler seg slapp og trøtt og har lite overskudd. Dette virker igjen på hvordan pasienten fungerer i det daglige, og det kan bli vanskeligere å være aktiv eller være med på sosiale arragementer. Ensomhet og tristhet kan være en konsekvens av dette. Hun kan isolere seg selv på grunn av at det tar for mye energi å gå ut og treffe andre, eller bare det å gå til butikken kan være et ork. Mål - Pasienten har et sunt og næringsrikt kosthold, og KMIen er mellom 24 og 27. Tiltak - Kartlegge kostholdet, kostholdsintervju (hva hun spiser, vaner, hva hun 10/20

11 liker, allergier osv.) - Energitett og proteinrik kost - Få inspirasjon til handling og matlaging - Hjelpe pasient med å danne gode spisevaner (4 hovedmåltider, 2 mellommåltider) - Veilede og oppmuntre i fordelene ved et godt kosthold Helt i begynnelsen er det viktig å kartlegge kostholdet til pasienten. Vi vet at hun ikke får i seg tilstrekkelig med næring og at KMIen er lav, men vi vet ikke hvorfor. Vi må finne ut hvor mange måltider hun pleier å spise, hva hun spiser og hvordan miljøet er rundt måltidene. Vi må også finne ut hva hun liker å spise og om hun har allergier. Når vi har kartlagt dette, kan vi utarbeide en kostholdplan tilpasset vår pasient. Det er viktig med energitett og proteinrik kost. Fordi hun er underernært bør pasienten få i seg mye næring ved hvert måltid. Energitett kost kan gi henne denne næringen, så hun ikke trenger å øke porsjonene, bare at porsjonene er mer hensiktsmessig satt sammen. Proteinrik kost er viktig fordi hun er eldre, og eldre er i risikosonen for muskelatrofi og osteoporose. Det er naturlig at musklene og beinsubstansen svekkes med alderen, osteoklastene jobber raskere enn osteoklastene og bryter ned. Derfor er det viktig å forebygge dette mest mulig ved å innta mye proteiner, byggesteiner, i kroppen. Pasienten har vært opptatt av et sunt og godt kosthold, og hun har pleid å lage mat og handle selv tidligere, men nå har hun mistet initiativ og interesse for dette. Da kan det være hensiktsmessig å oppmuntre pasienten til å begynne med dette igjen. Hun kan få råd og veiledning i å lage god og riktig mat og hvilke matvarer hun bør handle inn. For å motivere kan noen handle og lage mat med pasienten. Etter hvert kan det være pasienten ikke trenger motivasjon til dette lenger. De som kan hjelpe til er sykepleiere, hjelpepleiere eller andre i helsetjenesten. I tillegg kan familien, barna hennes, hjelpe til. Det kan være lurt å lage mat for flere dager av gangen, for å spare tid og for at matlagingen ikke skal bli sett på som et slit og noe som hun må gjennom hver dag. Det finnes også muligheter der pasienten får mat tilkjørt hjem, men siden pasientens fysiske form er god, vil det være hensiktsmessig å prøve andre 11/20

12 tiltak først. Man kan også foreslå at pasienten spiser på et dagsenter eller sammen med andre noen dager i uken. Veiledningen bør også handle om å hjelpe pasienten til å innarbeide gode matrutiner. 4 hovedmåltider og 2 mellommåltider er anbefalt. Man kan også motivere ved å fokusere på fordelene ved det å etablere gode matvaner. Problem 2 - Pasienten er obstipert. Pasienten er plaget med obstipasjon og oppblåst mage. Hun har ikke hatt avføring på 5 dager. Det er lenge å gå uten å få tømt tarmen. Ved å ikke få tømt tarmen hoper avfallsstoffer seg opp og det kan føre til ulike sykdommer. I tillegg blir alt vannet absorbert i tarmen og innholdet blir derfor hardt og tørt. På grunn av obstipasjonen kan man få vondt i magen og det går ut over livskvaliteten. Dette kan gå ut over hvordan man fungerer i det daglige og at man isolerer seg. Mål - Pasienten føler seg ikke lenger obstipert og defekasjonen fungerer som normalt Tiltak - Rikelig med drikke - Aktivitet - Fiberrik kost (havregryn, frukt, grønnsaker + svisker og rosiner) - Øvelser for å få i gang tarmen (bevege underkroppen) - Evt. avføringsmidler og klyster Ved obstipasjon er det først og fremt viktig å få i seg rikelig med væske. I pasientens tilfelle kan næringsrike drikker hjelpe, slik at hun både får næring og drikke. Hun bør drikke 1,5-2 L væske hver dag. Da vil tarminnholdet myknes og det kan bli lettere å få tømt tarmen. Aktivitet virker også fremmende på tarmtømmingen. Ved aktivitet får man i gang ulike prosesser, blant annet peristaltikken. Å gå og svømme 12/20

13 kan være gode aktiviteter. Dette kan også kobles opp mot å gå i butikken. Fiberrik kost vil også hjelpe mot obstipasjon. Fiberrik kost gjør at volumet øker og det går raskere gjennom tarmen. Dette vil gjøre at mindre vann blir absorbert, og avføringen blir derfor mykere. Øvelser kan også gjøres. Man kan for eksempel bevege beina opp og ned mens man ligger. Øvelser i underkroppen kan fremme tarmbevegelsene. Dersom nevnte tiltak ikke hjelper kan det være nødvendig med avføringsmidler og eventuelt klyster. Klyster er en væske man setter i endetarmen som skal gjøre at tarminnholdet kommer raskere ut. Avføringsmidler forordnes med lege. Problem 3 - Pasienten er ensom etter mannens bortgang. Det har skjedd en stor forandring i pasientens liv. Hun er vant til å bo med mannen sin, men han gikk bort for bare seks måneder siden. På grunn av dette har hun følt på sorg og ensomhet, til tross for at hun har god støtte fra barna. Når man føler på sorg og ensomhet kan det føre til at man blir tiltaksløs og lat. I stedet for å oppsøke andre og gjøre noe med ensomheten er det lett å isolere seg inne og bare prøve å komme gjennom dagene slik som de er. Man kan føle at andre har nok med sitt, og man vil kanskje ikke være til bry. I tillegg kan man tenke negativt om seg selv, at man ikke skaper noe glede og at andre ikke ønsker å være sammen med en. Dette vil ha mye å si for det psykiske og selvfølelsen. Mål - Pasienten opplever å være mindre ensom Tiltak - Støtte og god samtale - Kartlegge pasientens ønsker - Utforske aktivitetsmuligheter i nærområdet (turgruppe) - Fortelle om fordelene ved å ha et sosialt nettverk 13/20

14 - Oppsøke andre som også har blitt enke/enkemann - Involvere barna Først og fremst er det viktig å ta seg god tid til pasienten og lytte til henne. Det er viktig å være interessert i pasienten som person og å ønske å bli kjent med henne. Hun trenger å føle seg sett, og det kan vi sykepleiere bidra med å være gode lyttere, stille spørsmål, ha god tid, kommunisere på en omsorgsfull måte og ved å vise empati. Ved å gjøre dette kan man bygge opp en god relasjon mellom pasient og sykepleier. Da er det også mer sannsynlig for at pasienten ønsker å åpne seg og fortelle om det som er vanskelig. Trygghet er noe av det viktigste vi kan gi som sykepleiere, og det er nødvendig i en god relasjon. I samtalen kan man finne ut mye om personen, blant annet hva hun ønsker og hvordan hun ønsker å redusere følelsen av ensomhet. Det er viktig å finne ut hva pasienten liker å gjøre og hvem hun liker å være sammen med. I tillegg må vi utforske mulighetene til utfoldelse i pasientens nærmiljø. Det kan være turgrupper, ulike arrangementer, samtalegrupper, osv. Vi har fått vite at pasienten har pleid å gå 30 minutter 2-3 ganger i uka. Derfor vil muligheten får å bli med i en turgruppe antagelig være ønskelig for pasienten. I tillegg vil jevnlig gange fremme peristaltikken og det er godt for muskler og skjelett. Det å fortelle om fordelene ved å ha et sosialt nettverk vil og være viktig. Man kan lage et nettverkskart for å finne ut om nettverket til pasienten og hvor godt det er. Man kan ha mange rundt seg, men likevel føle seg ensom. Man kan fortelle og få pasienten til å forstå at det å ha et godt sosialt nettverk vil gjøre det lettere å takle utfordringer, og det å føle at man hører til kan være helsefremmende. Man må være varsom når man setter opp et nettverkskart fordi det kan fremkalle sterke følelser. En annen mulighet er å ta i bruk likemannsarbeid. Da kan pasienten få snakke med noen andre som har opplevd å miste sin ektefelle, men som likevel har klart seg bra. Det å dele erfaringer er viktig for å forstå andre perspektiver av en situasjon og kan hjelpe pasienten å se muligheter. Det vil og være betryggende å høre om at det faktisk er mulig å leve godt igjen etter et slikt tap. Det vil være hensiktsmessig å involvere barna i dette arbeidet, slik at de 14/20

15 får innsikt i hvordan moren deres føler det. Kanskje de kan prøve å besøke moren sin litt oftere, eller ta henne med på kafé blant andre mennesker. Det er ofte ikke så mye som skal til, det er de små, verdifulle hendelsene som har mye å si. Det er viktig at pasienten ikke føler at hun er til bry overfor barna sine, og det må barna bekrefte. Pasienten har et sterkt ønske om å komme hjem. Dette kan være med på å styrke motivasjonen til å sette i gang og gjøre de ulike tiltakene. Besvart. 3 Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for ulike faktorer som kan påvirke menneskets livsstil. Skriv ditt svar her... Det er veldig mange faktorer som kan påvirke et menneskets livsstil. Jeg har nevnt noen av dem nedenfor. Barndom og oppvekst I barndommen og oppveksten legges mye av grunnlaget for hvordan mennesker lever. Foreldrene er våre forbilder og det er de som lærer oss opp til ulike ting. Mange av vanene dannes allerede som barn. Dersom man er vant med aktive foreldre med et sunt kosthold er det store sjanser for at det blir en stor del av barna og at mange tar med seg dette videre i livet. Kultur Hvilken kultur man kommer fra har mye å si for hva slags livsstil man har. Dersom det er veldig sentralt i kulturen å være omgitt av familie og tilhørighetsfølelsen er sterk, er det sannsynlig at disse prioriterer det. I andre kulturer er tilhørighets- og samhørighetsfølelsen kanskje ikke like sterk, og man lever derfor er mer selvstendig liv. Et eksempel et den vestlige kulturen. Da legges det mye vekt på å klare seg selv, stå på egne bein og være selvstendig. 15/20

16 Religion Religion har mye å si for livsstilen. Dersom man er sterkt troende får religionen ofte en sentral plass i dagliglivet. Kanskje bruker man mye av dagen på å be, lese i religiøse skrifter, være med på religiøse samlinger osv. De som ikke er sterkt troende eller kanskje ikke troende i det hele, kan være mer opptatt av å heller omgås venner og bruke fritiden på ikkereligiøse aktiviteter. Sykdommer Det finnes mange sykdommer som får ulike konsekvenser. Sykdommer som for eksempel hindrer en i å være i aktivitet kan gjøre at man ikke får vært med på fritidsaktiviteter eller andre ønskelige aktiviteter. Det kan gjøre at man blir sittende mye inne og får lite kontakt med andre mennesker. Det vil gjøre noe med en som person, og kan gå ut over selvfølelsen. Dersom man er psykisk syk kan det også gå ut over hvor mye kontakt man har med andre. Kanskje man føler seg slitne og trøtte og ikke orker sosial omgang. Det kan og være at man føler seg mislykket og derfor stenger seg inne, og fordi man ser at alle rundt seg lykkes. Sosialt nettverk Det sosiale nettverket har mye å si for livsstilen. Dersom man har et stort sosialt nettverk og mange rundt seg kan man være travel og opptatt. Dersom man ikke har så mange rundt seg, kan det være at man har mye tid hjemme og bruker mye tid på tv- eller film-titting. Det er verdt å merke seg at størrelsen på det sosiale nettverket ikke har alt å si. Kvaliteten har mest å si. Dersom nettverket er stort, men det ikke er noen man føler seg fortrolige med, faller mye av nettverkets verdi bort. Det er ofte mer tilfredsstillende å ha få gode og nære relasjoner enn mange løse og overflatiske relasjoner. Familie En person med mann og to barn lever antagelig et veldig annerledes liv enn en som er enslig og ikke har barn. Personen med mann og barn har 16/20

17 flere roller å fylle. Hun skal være en god kone for sin mann og en god mor for sine barn. Det innebærer å ta vare på kjærligheten, men også å oppfylle barnas behov. Hun kan ha en travel livsstil der hun må opp tidlig, smøre matpakke, levere barna, dra på jobb, hente barna, lage middag, kjære barna til fritidsaktiviteter og sørge for at de for nok søvn og hvile. I tillegg skal hun ha litt tid med mannen etter barna har lagt seg. Hun får ikke mye tid til seg selv, og det krever mye av henne for å få til alle gjøremålene. Den enslige, uten barn, har ikke de samme gjøremålene i sin hverdag. Hun kan kanskje sove litt lenger, bruke bedre tid på morgenen, gå på jobb og finne på noe med noen gode venninner etter jobb. Disse menneskene lever to veldig forskjellige liv. Besvart. 4 Oppgave 4 Oppgave 4 (15%) Helse er et sentralt begrep i sykepleie. Teoretisk kan helse forstås på ulike måter. I pensumlitteraturen presenteres helse blant annet som: Funksjonsevne Noe annet enn fravær av sykdom Evne til å mestre påkjenninger Evne til å realisere egne mål Livskvalitet Gjør rede for minst to av disse perspektivene på helse. Skriv ditt svar her... Helse som funksjonsevne Ved perspektivet "helse som funksjonsevne" handler helse mest om den fysiske dimensjonen. Det er nær beslektet med det naturvitenskapelige og biomedisinske synet på kroppen. Da så man på kroppen som en maskin, der sykdom var rusk i maskineriet. Kroppsdimensjonene var helt atskilt, den fysiske og psykiske dimensjonen, og disse hadde ingenting med hverandre å gjøre. Man hadde et dualistisk syn på kroppen. Descartes var sentral her. Det var det målbare som var betydelig, som puls, temperatur og oksygenmetning. Som kroppen som funksjonsevne tenker man at man at man ikke nødvendigvis må være fri for fysiske plager. Det er mulig å ha fysiske plager, men samtidig ha en funksjonsevne. Man godtar også at det psykiske kan ha innvirkning på den fysiske funksjonen. Helse som funksjonsevne legger vekt på det å 17/20

18 fungere i hverdagen og klare å innfri forventede krav. Helse som evne til å mestre påkjenninger Ved perspektivet "helse som evne til å mestre påkjenninger" står mestring sentralt. Det handler om hvordan man takler ulike påkjenninger. Dersom man har stor grad av mestringsevne, har man god helse ifølge dette synet på helse. Dette synet kan kobles opp mot resiliens og løvetannbarna. Man så at noen barn, til tross for at de hadde alle forutsetninger for å mislykkes, klarte seg utrolig bra. Resiliens er en motstandskraft som er koblet opp mot et vendepunkt, et møte med en person eller en hendelse, som gjør at barnet endrer kurs og kommer godt ut av det. Resiliensbegrepet handler bare om positiv mestring. En sentral person i forbindelse med mestring er Aron Antonosky. Han mente at for å ha god helse, må man kunne ha stor grad av opplevelse av sammenheng. For å oppleve sammenheng, mente han at det var tre faktorer som var spesielt sentrale. Det var forståelig, håndterbart og meningsfull. En annen som er viktig i forbindelse med det å mestre er Callista Roy. Hun lagde en adaptasjonsmodell, som handlet om tilpasning. Hun mente at kroppen var delt inn i system som hele tiden prøvde å tilpasse seg indre og ytre påkjenninger. Når man klarte denne tilpasningen, var helsen god. Det handler også om å takle og mestre de påkjenningene som oppstår. Besvart. 5 Oppgave 5 Oppgave 5 (10%) I legemiddelhåndtering omtales de «7 R-er». Nevn de 7 R-er, og forklar hva sykepleier kan gjøre for at hver av disse 7 R-er blir etterfulgt. Skriv ditt svar her... De 7 R-er er: - Riktig pasient - Riktig legemiddel - Riktig legemiddelform 18/20

19 - Riktig dose - Riktig styrke - Riktig legemiddelmåte - Riktig tid For å passe på at man gir et legemiddel til riktig pasient, er det viktig å alltid dobbeltkontrollere. Man kan se på armbåndet pasienten har, dersom han eller hun har det. I tillegg kan man dobbeltsjekke legens forordninger eller se i journalen. Man kan og spørre pasienten eller få bekreftelse på at det er riktig pasient. Riktig legemiddel må man også være påpasselig på. Det kan skje fatale konsekvenser dersom man gjør feil her. Noen legemidler kan ha lignende navn eller lignende etikett, og det er derfor helt nødvendig å kontrollere at man har tatt riktig legemiddel. Man kan se i journalen eller på medisinlisten til pasienten. Legemiddelformen har også mye å si. Man kan være vant til at et legemiddel skal gis som tabletter, men så skal det kanskje gis som mikstur. Man må ikke tenke at det er nok å gjøre noe fordi det er rutine eller at noe pleier å være sånn, man skal alltid være 100 % sikker. Måten legemidlet gis på kan ha store konsekvenser fordi måten har mye å si for hvordan legemidlet blir tatt opp, enten lokalt eller systemisk. Dette skal også stå i medisinlisten eller i journalen til pasienten. Riktig dose er viktig å dobbeltsjekke. En vanlig feil kan være å gi dobbel dose. Dette kan få store konsekvenser for pasienten. Man må passe på at pasienten får akkurat den dosen han eller hun skal ha, hverken mer eller mindre. Man må ha dobbeltkontroll for å avdekke regnefeil. Dosen skal også være tydelig oppgitt i medisinlisten og journalen. Riktig styrke kan sjekkes ve då se nøye på flasken og sammenligne med hva det står om styrken i medisinliste og journal. Riktig legemiddelmåte handler om hvordan legemidlet skal gis. Det kan være peroralt (gjennom munn), enteralt (gjennom tarmen) eller parenteralt (utenom tarmen, intravenøst). Legemiddelmåten har noe å si for hvor raskt legemidlet blir tatt opp og hvor rask virkningen kommer. 19/20

20 Dette må dobbeltsjekkes i journalen og medisinlisten. Riktig tid skal også være oppgitt i journal og medisinlisten. Det har mye å si for om pasienten får legemidlet på morgenen, til middag, til kvelden eller på natten. Dette skal også være tydelig oppgitt, og må sjekkes grundig. Som sykepleier er det viktig å ta legemiddelhåndteringen alvorlig. Konsekvensene kan være fatale dersom man gjør feil ved en av de syv R- ene. Man skal alltid dobbeltsjekke, gjerne men en annen sykepleier, at alle faktorene stemmer. I tillegg er det viktig å ta seg god tid, være oppmerksom, være uthvilt og skjerpet. Man skal ikke gjøre andre ting samtidig som man administrerer legemidler fordi det kan påvirke konsentrasjonen og føre til at feil blir gjort. Man skal også signere for at legemidler er gitt, noe som vil øke oppmerksomheten på at det er gjort og om det ble gjort på riktig måte. Det tydeliggjør også hvem som har ansvaret, og at den som gir legemidler må ta dette ansvaret. Besvart. 20/20