SY-110 generell informasjon

Transkript

1 SY-110 generell informasjon Emnekode: SY110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Vedlagte datasamlingsguide Merknader: Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Velg et alternativ Ja Nei 1 SY-110 oppgave 1 Oppgave 1 (30%) Hans Hansen er 83 år og bor i en leilighet sammen med sin kone på 80 år. De har begge vært friske og har ikke tidligere mottatt helsehjelp fra kommunen. Hans Hansen er mentalt klar og orientert. For 8 dager siden ble Hans Hansen kraftig forkjølet. Han har i løpet av disse dagene blitt tiltakende slapp og trøtt. Hansen er plaget med tiltakende slimdannelse og hoster opp gulgrønt ekspektorat. Han sover dårlig om natten på grunn av hoste og dyspné. Han blir redd når han opplever pustebesvær ved kraftig hoste. Han kjenner seg også uopplagt og har lite lyst på mat og drikk. Siste døgn har han kun drukket 5 glass med væske (750 ml). I dagtidlig var kroppstemperaturen 39 C og Hansen tar kontakt med fastlegen. Ved undersøkelse hos fastlegen ble det konstatert lungebetennelse og redusert allmenntilstand. Hansen ble lagt inn på Kommunal Akutt Døgnpost (KAD) på sykehjemmet. Kona fulgte med til avdelingen. Ved innleggelse på KAD blir Hans Hansen tatt imot av en sykepleier. Legen har forordnet antibiotika og oksygenbehandling 2 liter/minutt. Ved innleggelse er KMI 21,6, BT 130/90 mmhg, puls 100/minutt og respirasjonsfrekvens 22/minutt. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Ved løsning av casen kan kandidaten velge å sette pleieplanen/tiltaksplanen opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet 1/8

2 Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Personalia -Navn: Hans Hansen -Alder: 83 år -Sivilstatus: Gift Bosituasjon -Bor i leilighet med sin kone -Ble lagt inn på Kommunal Akutt Døgnpost på sykehjemmet. Pasientens helsetilstand Han er mentalt klar og orientert. For 8 dager siden ble han forkjølet og ble slapp og trett. Han hostet opp gulgrønt ekspektorat og har generelt dårlig almenntilstand med feber. Hos legen har han nå fått konstatert lungebetennelse. Respirasjon -Respirasjonsfrekvens 22 pr.min. -Plaget med slimdannelse og hoster opp gulgrønt ekspektorat Sirkulasjon -BT 130/ 90 -Puls 100/ min Temperatur -39 grader celsius, er febril Søvn og hvile -Sover dårlig om natten på grunn av hoste og dyspnè Ernæring -Fått i seg 750 ml væske det siste døgnet -Lite lyst på mat og drikke -KMI er 21, 6 Opplevelse av egen situasjon -Hansen blir redd når han opplever pustebesvær PROBLEM 1 Problem/behov: Feber Mål: Få ned feberen så kroppstemperaturen blir normal igjen Tiltak -Gjøre observasjoner -Gi pasienten tilstrekkelig med næring 2/8

3 Observasjoner Feber er ikke en sykdom i seg selv, men er ofte tegn på sykdom. Feber regulerer temperatusen så det skal bli vanskeligere for mikrober og virus og vokse og formere seg. Når noen har feber er det viktig å gjøre ulike observasjoner. Feber kommer av pyrogene stoffer i blodet som påvirker hypotalamus til å gjøre en økning i termostaten i kroppen. Feberen har tre faser, og disse er: Kuldefasen I denne fasen stilles termostaten opp, som gjør at kroppen må jobbe for å få kjernetemperaturen på samme nivå. I denne fasen er man ofte kald og muskelskjelvinger oppstår. Det er viktig å passe på at pasienten ikke fryser, og eventuelt gi en ekstra dyne og/eller sette opp temperaturen i rommet hvis det er mulig. Platåfasen I denne fasen har kjernetemperaturen klart å oppnå samme temperatur som termostaten er innstilt på. Den avtagende fasen I denne fasen synker temperaturen på termostaten ned til normaltemperatur. Man vil føle seg svært varm, og kroppen vil kvitte seg med varmen. Hudkappilærene vil utvide seg og man vil begynne å svette. I denne fasen er det like viktig som i kuldefasen at en hjelper pesonen med å regulere varmen. Er personen varm bør en ta av dyner og tepper, og skru ned temperaturen på rommet. Hvis paseintenten svetter kan det være godt å få vasket seg litt og få skiftet sengetøy for å føle velbehag og god hygiene. Under feberen bør en observere -Hudfarge, Utseende, temperatur og fuktighet -Respirasjon og puls -Muskelaktivitet Når en har feber øker energiomsetningen i kroppen med 10% for hver grad feberen stiger. Økt energiomsetning, muskelskjelvinger og svetting gjør behovet for ernæring stort. Det er vanlig å ha redusert matlyst under feberen, men det er likevel viktig å få i seg næring så en ikke blir dehydrert. Det kan være lettest for pasienten å drikke enn å spise, så en mulighet kan være å gi vann med buljong i eller noe saltholdig som vil binde væsken i kroppen. Hansen er litt undervektig med en KMI på 21,6. KMI for eldre skal ligge på Det kan være ekstra vanskelig å gjøre noe med matinntaket i sykdomsfasen, men det er noe å ta opp igjen når han eventuelt blir frisk. Den høye energiomsetningen gjør også at puls og respirasjonsfrekvensen øker. Pulsen kan øke med fra 4 til 10 slag pr.min. Det optimale blodtrykket er på 120/80, men Hansen sitt ligger på 130/90. Det er litt høyt, men blodtrykket kan være påvirket av engstelsen han føler. Hansen har en høy respirasjonsfrekvens på 22, som kan være alvorlig. Den høye respirasjonsfrekvensen kommer mest sannsynlig av feberen. Legen har forordnet oksygenbehandling 2 L/min til Hansen. Pasienter med sykdom i luftveiene kan trenge å få tilført oksygen under feber. Feber kan være veldig utmattende, så det kan være deilig for pasienten å ha det rolig rundt seg med netsatt lys i rommet. Det er lite å gjøre med feberen annet enn å gjøre pasientens situasjon best mulig og eventuelt gi oksygen og/eller febernedsettende ved behov. Når en har feber blir det ofte tatt blodprøve som forteller hvilke virus eller infeksjon kroppen har tatt til seg, for å kunne gi riktig antibiotikakur. Dette har blitt gjort med Hansen, som har fått påvist lungebetennelse. Med behandling av lungebetennelse og lindring av feber vil pasienten antakeligvis føle seg bedre etter neon dager. PROBLEM 2 Problem/behov: Pasienten opplever redsel ved pustebesvær Mål: Få pasienten til å føle seg tryggest mulig Tiltak: -Samtale med sykepleier -Stillinger som fremmer respirasjonen Samtale med sykepleier Hvis en pasient føler redsel for noe kan det være lurt å ha en samtale med sykepleier. Ofte kommer redsel av å ikke føle kontroll over en situasjon. Hansen blir redd når han opplever pustebesvær. Han har aldri fått hjelp av helsevesenet før, så det kan være flere ting han vil trenge informasjon om. Blant annet kan det være nyttig for han å vite at han har en ringesnor hvis det skulle oppstå bloblemer. Det kan være en trygghet for han å vite at helsepersonell vil komme dersom han f.eks. får pusteproblemer. 3/8

4 Stillinger som fremmer respirasjonen Det er flere pusteteknikker og stillinger som fremmer respirasjonen. En stilling som åpner for respirasjonssystemet er Fowlers leie. I denne stillingen hever man hjertebrettet, senker bena, og vipper hele sengen litt bakover. Det blir lagt en pute i korsryggen og puter på hver side av overkroppen/hofta som en kan hvile armene på. Det finnes også ulike pusteteknikker som kan benyttes. Et eksempel kan være dyp innånding, og at man presser luften sakte og kontrollert ut igjen med litt sammensnurpede lepper. 2 Oppgave 2 Oppgave 2 (30%) Turid Olsen er 85 år. Hun ble enke for 6 måneder siden og har bodd alene siden mannen døde. Hun har fire barn og har hatt god støtte fra barna sine. Hun har et nært forhold til en datter som bor i nærheten. De andre barna bor utenbys, men de er jevnlig på besøk. Turid Olsen har klart seg uten hjelp fram til nå. Det har vært viktig for henne å klare seg selv. Hun er mentalt klar og orientert. Nå er det blitt en endring og fru Olsen har kjent på ensomhet og sorg siden mannen døde. Hun trenger mer hjelp og støtte i det daglige. I forhold til ernæring har hun alltid vært opptatt av å spise og drikke sunt. Hun har handlet på egen hånd og laget måltidene selv, men nå er initiativet og interessen for å lage mat redusert. Hun har gått ned 3 kilo den siste måneden. Vekt nå er 60 kg og høyde er 175 cm (KMI 19,5). Turid Olsen plages også av obstipasjon og oppblåst mage. Hun har ikke hatt avføring på 5 dager. Dette er uvanlig for henne. Turid Olsen har alltid vært aktiv. Inntil for en måned siden gikk hun en halv times tur i nærområdet 2-3 ganger i uken. Turid Olsen har fått et korttidsopphold på sykehjemmet for å få utredet sin situasjon. Hun sier selv at hun ønsker å komme hjem til egen bolig selv om hun kjenner seg litt oppgitt over nåværende situasjon. Ta utgangspunkt i vedlagte datasamlingsguide. Trekk ut data fra teksten og lag en datasamling for de områdene som er relevante. Lag en pleieplan/tiltaksplan med problem, data til problem, mål og tiltak. Gjør rede for problem og tiltak. Ved løsning av casen kan kandidaten velge å sette pleieplanen/tiltaksplanen opp i en tabell, i fortløpende tekst eller som en kombinasjon av disse. VEDLEGG 1: DATASAMLINGSGUIDE KARTLEGGING AV BEHOV FOR SYKEPLEIE Respirasjon Blodsirkulasjon Temperatur Ernæring Eliminasjon Aktivitet Søvn og hvile Personlig hygiene Identitet og egenverd Kontakt med andre Nærhet og seksualitet Trygghet Stress og mestring Livsstil Mening og håp PASIENTENS OPPLEVELSE AV SIN SITUASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Opplevelse av egen situasjon og problemer Forventninger om framtiden Personalia -Navn: Turid Olsen -Alder: 85 år 4/8

5 -Sivilstatus: Ble enke for 6 måneder siden -Barn: Har 4 Bosituasjon -Bodd alene siden mannen døde, men har nå fått et kortidsopphold på sykehjem for å utrede sin situasjon. Helsetilstand Turid er klar og orientert men har i den siste tiden hatt behov for mer hjelp og støtte i det daglige. Hun har kjent på ensomhet og sorg den siste tiden etter at mannen døde. Hun sliter med obstipasjon, er lite aktiv og får ikke i seg tilstrekkelig med næring. Kontakt med andre Turid har 4 barn som hun har fått god støtte fra. Selv om 3 av de bor utenbys, er de jevnlig på besøk. Hun har et nært forhold til den ene datteren som bor i nærområdet. Ernæring -Vekt: 60 kg, Høyde: 175, KMI: 19,5 -Alltid vært opptatt av å spise sunt -Handlet inn til alle måltider på egen hånd og laget måltidene selv -Nå er initiativet og interessen for matlaging redusert -Har gått ned 3 kg den siste måneden Eliminasjon -Obstopert -Har ikke hatt avføring på 5 dager, som er uvanlig for henne -Plages med oppblåst mage Aktivitet -Alltid vært sktiv, men ikke den siste måneden -Pleide å gå 30 min turer 2-3 ganger i uka PROBLEM 1 Problem: Gått ned i vekt, obstipert og oppblåst Mål: Gå opp i vekt og bli kvitt obstipasjon og oppblåst mage Tiltak -Informere om viktigheten av bra kosthold -Lage en matplan -Aktivitet -Bra spisemiljø -Tilberedelse Informere om viktigheten av bra kosthold Som sykepleier er det viktig å kunne en del om mat og kosthold. Eldre har ikke lenger like stort behov for næringsinntak som yngre fordi muskelmassen er svekket, de er ofte mindre aktive og fettprosenten er høyere. Det er likevel mange eldre som sliter med underærnæring. Tilstrekkelig næring er viktig for å bevare funksjonsevnen, som igjen kan gi en bedre og lettere hverdag. Det kan være en motivasjon for flere eldre til å spise mer når de vet hvilke funksjon og nytte maten faktisk gir dem. Turid er undervektig med en KMI på 19,5. KMI for eldre skal helst ligge på mellom Lage matplan En viktig del av innkomstavtalen på sykehjem er å vite pasientens matvaner og behov. Ut i fra dette og andre observasjoner kan en lage en matplan som vil gi optimal kost og energi til pasienten. Kosten skal helst bestå av % karbohydrater, 10-20% proteiner og 25-40% fett. Kostfiber er bra for fordøyelsen, og kan forebygge obstipasjon. Kostfiber er en type ufordøyelige karbohydrater som en finner i blant annet kli, kornprodukter, grønnsaker, frukt og linfrø. Når en spiser kostfiber er det viktig med rikelig væskeinntak samtidig, ellers kan det virke mot sin hensikt og man kan bli obstipert. Om en har oppblåst mage bør en passe på å ikke spise bønner, epler, brokkoli eller andre råe grønnsaker. Det kan også hjelpe å ta små biter, tygge lenge og ikke drikke med sugerør. For Turid kan informasjon som dette være veldig hjelpsomt, så hun kanskje kan bli kvitt problemene sine. For underærnærte pasienter kan det være lurt å tilsette litt mer fett i kosten, eller tiltak som å gi en spiseskje olje i yoghurden, ekstra fløte i kaffen, mer saus på maten osv. Disse tiltakene er lure å tilføre i Turid 5/8

6 sin matplan ettersom målet hennes er å gå opp i vekt. Aktivitet Aktivitet er viktig for å bevare muskelstyrke, balanse, koordinasjon og andre funksjoner i kroppen. Aktivitet øker energibehovet, og en blir mer sulten. Det er ofte ikke så mye aktivitet som skal til for å fremme sultfølelsen og kroppens behov for mat. For eldre mennesker kan en liten gåtur, balansetrening eller sittende trening være nok. Aktivitet er også viktig for fordøyelsen da den påvirker peristaltikken i tarmen. Dette vil gjøre at maten fordøyes raskere, og kommer seg fortere ut igjen som avføring. Hvis peristaltikken er treg vil avføringen ligge lenge i tarmen og tarmen vil trekke til seg mye væske fra avføringen. Dette vil gjøre at avføringen blir hard, vanskelig å få ut og dermed bli obstipert. Sykepleierne bør motivere Turid til å gå på tur igjen slik hun gjorde før. Bra spisemiljø Et bra spisemiljø kan bety utrolig mye for eldre som føler seg ensomme. For mange har måltider vært forbundet med noe sosialt hele livet, og det kan være vanskelig om en plutselig skal begynne å spise alene. Hvordan en har det rundt seg når en spiser kan være viktig for å fremme matlysten. Et rom med frisk luft, rene og ryddige omgivelser og godt selskap er viktig. Det er også viktig at en selv føler seg ren og velstelt før en skal spise, så det er viktig som sykepleier å f. eks. tilby håndvask eller å gre håret til pasienten før den skal spise. Tilberedelse av maten Matens utseende er viktig for om den ser innbydende ut eller ikke. Det er veldig lett å få en kjedelig brødskive til å bli fargerik og fin. Ved å legge på grønnsaker som agurk, paprika eller noen druer på siden av brødskiven kan det være mye mer fristende å spise den. Mange eldre har redusert luktesant, så da kan det være enda viktigere å stimulere andre sanser for å fremme apetitten. PROBLEM 2 Problem: Føler seg ensom og savner mannen Mål: Gjøre situasjonen hennes bedre og redusere følelsen av ensomhet Tiltak: -samtale mellom pasient og sykepleier -mere kontakt med gjenværende familie -være mer sosial med de andre på instutisjonen Det kan være en stor påkjenning å miste noen man er glad i, og det kan være en stor påkjenning å flytte fra sitt trygge hjem til en instutisjon. Turid har på ganske kort tid opplevd dette, og føler seg ensom i hverdagen. Det kan være fint å få snkket med noen om følelsene sine for å lette litt på sorgen. Ofte er det nok at noen sitter og lytter, og at en føler at noen er der for deg i den vanskelige tiden. Det kan bety mye for pasienten som opplever sorgen at en sykepleier tar seg tid til å sette seg ned og snakke om problemene. Det kan også skape et godt forhold mellom sykepleier og pasient, som også kan være nyttig i andre situasjoner. Barna til Turid er flinke til å besøke henne, men hun føler seg fortsatt ensom. Kanksje kan det hjelpe å få Turid på andre tanker ved å f.eks. sosialisere henne med noen andre beboere på instutisjonen. Det kan hende at noen andre er i liknende situasjon som henne, og at de kan snakke om følelser, savn og minner sammen. 3 Oppgave 3 Oppgave 3 (15%) Gjør rede for ulike faktorer som kan påvirke menneskets livsstil. 6/8

7 Mange ser på livsstil som noe negativt fordi man ofte hører det i forbindelse med livsstilssykdommer som f.eks. diabetes type 2, hjerte og karsykdommer og fedme. Det kan være krevende å endre livsstilen sin, men det kan være nødvendig i mange tilfeller. Det er mage faktorer som kan påvirke menneskets livsstil, blant annet er sykdom en av dem. Det kan være en får en sykdom som rett og slett "tvinger" deg til å endre livsstil, ved at andre behov er nødvendige, enn det en hadde tidligere. Kanksje må en gi opp melk og egg i kosten, eller kanskje man må slutte å spille fotball på fritiden. Andre ting som kan påvirke menneskets livvstil er familie og kultur, venner, sosiale medier, penger, selvbilde og samfunnet. Penger påvirker oss i stor grad til å velge f.eks. mat vi har råd til eller klær vi synes er fine. En kan se stor forskjell på f.eks. matvanene til en i underklassen og en i overklassen. De med mest penger er ofte flinkere til å spise sunt, og det er ofte fordi de også har råd til det. Det har mye å si hvem vi omgås, hvordan samfunnet ser på ting og hva som er mest "inn" på sosiale medier. Vi mennesker har lett for å bli påvirket og vi vil gjerne passe inn i det miljøet vi befinner oss i. 4 Oppgave 4 Oppgave 4 (15%) Helse er et sentralt begrep i sykepleie. Teoretisk kan helse forstås på ulike måter. I pensumlitteraturen presenteres helse blant annet som: Funksjonsevne Noe annet enn fravær av sykdom Evne til å mestre påkjenninger Evne til å realisere egne mål Livskvalitet Gjør rede for minst to av disse perspektivene på helse. Helse som fuksjonsevne: Helse er et begrep som vi mennesker ser veldig forskjellig på. Noen sin oppfatning av helse kan være helt annerledes enn andre sin oppfatning av helse. Mange ser på helse som å ha overskudd i hverdagen til vanlige gjøremål, og å ha funksjonsevne til å utføre disse. Helse fom funksjonsevne vil si å kunne ta vare på seg selv og være i stand til å oppfylle de grunnleggende behovene vi trenger i livet. Helse som noe annet enn fravær av syksom: Begrepet mener at selv om man ikke har en sykdom, betyr det likevel ikke at man har bra helse. Dette går også andre veien. Dette går mer på at helse er når en har fulkommen sosial, fysisk og psykisk velbehag. En kan fortsatt være syk, men fungere helt vanlig i hverdagen og ha et godt liv. Så lenge ikke sykdommen hemmer de viktigene delene i livet og hindrer en person til å leve godt, er ikke nødvendigvis sykdommen ødeleggende for helsa. Antonovsky så blant annet på helse som noe annet enn fravær av sykdom. 5 Oppgave 5 Oppgave 5 (10%) I legemiddelhåndtering omtales de «7 R-er». Nevn de 7 R-er, og forklar hva sykepleier kan gjøre for at hver av disse 7 R-er blir etterfulgt. 7/8

8 De 7 R-ene er: -Riktig pasient -Riktig legemiddel -Riktig legemiddelform -Riktig dose -Riktig styrke -Riktig måte -Riktig tid For at disse 7 R-ene skal bli etterfulgt er det utrolig viktig at man er våken og observant. Man skal ikke ta sjanser, men heller dobbelsjekke om det en har gjort er riktig. Det er viktig å få en annet med autorisasjon til å se over og bekrefte at det en har gjort er riktig, samt at den også gjør medikamentregningen uten å vite hvilke svar den før fikk. På sykehus kan en sjekke om en gir riktig legemiddel til riktig pasient ved å se om fødselsnummer og navn på armbåndet stemmer med dine opplysninger. Er en usikker på noe er det alltid best å sjekke eller spørre en gang for mye enn for lite. 8/8