Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert. 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 SY Grunnleggende sykepleie Kandidat-ID: 8521 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 8 Oppgave 7 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SY Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform SY-110 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet :46 Opprettet av Sara Isabelle Moen Antall sider 15 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 1 Informasjon EKSAMEN Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 26. mai 2015 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Klikk deg bortover for å se eksamensoppgavene. Lykke til! SY Grunnleggende sykepleie Page 2 av 15

3 2 OPPGAVE Oppgave 1 Anne Hansen er 86 år og bor på sykehjem og må ha hjelp til å ivareta munnhygienen. Hun har tannproteser (helproteser) oppe og nede. Hun er plaget med tørrhet og sårhet i munnen. Lag en pleieplan for henne i forhold til ivaretakelse av munnhygiene. Begrunn tiltakene. Skriv ditt svar her... BESVARELSE PROBLEM MÅL TILTAK Pusse protese minst to ganger daglig (morgen og kveld), og helst etter måltider Pasienten har problem med tørrhet og sårhet i munnen på grunn av tannproteser Pasienten har god munnhygiene Skylle munnhulen godt når protesene pusses, og gjerne bruke munnskyllevann Fukte munnen jevnlig Smøre lepper jevnlig Sykepleier må vaske hender og bruke hansker når hun hjelper til med munnhygiene Begrunnelse for tiltak: SY Grunnleggende sykepleie Page 3 av 15

4 Pusse protese minst to ganger daglig (morgen og kveld), og helst etter måltider: For at det ikke skal være bakterier eller andre mikrooganismer, er det viktig at protesene blir pusset. Etter måltid er det ofte matrester i tannprotesen, og det trengs derfor å pusse dem. Skylle munnhulen godt når protese pusses, og gjerne bruke munnskyllevann: Viktig å skylle munnen godt for å få ut eventuelt slim og matrester som kan ligge i munnen. Viktig siden det også kan være mikroogranismer som bakterier i munnen. Ved å bruke munnskyllevann gir det også pasienten god ånde. Når pasienten har god ånde, vil har føle seg mer ren og velstelt. Fukte munnen jevnlig: Dersom pasienten føler seg tørr i munnen, er det viktig å fukte munnen flere ganger til dagen. Pasienten vil selv føle at han har en bedre munnhygiene dersom munnen blir fuktet. Dette kan gjøres på mange ulike måter, feks. med bløte tupfere. Man kan også bruke tannpasta, som i tillegg vil gi pasienten god ånde. Smøre lepper jevnlig: Siden pasienten har tørrhet og sårhet i munnen, er som oftest leppene også tørre og sprukne. Derfor er det lurt å smøre jevnlig. Om pasienten skulle ha hele og greie lepper, vil det likevel være behagelig å smøre, siden det kan være ubehagelig når man kommer nær leppene ved at man tar inn og ut hendene i munnen når protesen skal inn og ut. Sykepleier må vaske hender og bruke hansker når hun hjelper til med munnhygiene: Det er viktig at sykepleier vasker hendene og bruker hansker dersom hun tar i munnen eller på protesene til pasienten. Ved hanskebruk vil det for det første være mest behagelig for pasienten dersom det er en barriære mellom dem. Pasienten skal heller ikke føle at det er urenslig, bare fordi han trenger hjelp til munnhygiene. Det er også på grunn av smitte. Det kan lett oppstå smitte både for pasienten og for sykepleier. Sykepleier kan ha mikroorganismer på hendene sine, som hun tar inn i munnen. Eller pasient kan ha smitte i munnen, som sykeplerier får på hendene. Derfor er det viktig å bryte smittekjeden, og dette ved å vaske hender og bruke hansker. Det gjelder også å vaske hendene etter prosedyren er ferdig. SY Grunnleggende sykepleie Page 4 av 15

5 3 OPPGAVE Oppgave 2 Ta utgangspunkt i Travelbees sykepleieteori. Gjør rede for hvordan du vil gå fram for å etablere et "menneske til menneske forhold" Skriv ditt svar her... BESVARELSE Travelbees sykepleieteori tok utganspunkt i grunnleggende behov. Og dersom man har de, kan man videre etablere et "menneske til menneske forhold". For at man skal kunne etablere et "menneske til menneske forhold", må altså de viktigste behovene som er grunnleggende for et menneske være dekket. Det kan være feks. personlig hygiene eller ernæring. Videre kan man nå som de er dekket, etablere et "menneske til menneske forhold". Som sykepleier kan man etablere det ved å vise respekt og empati til pasienten. Dersom pasienten mangler noen grunnleggende behov, vil det være vankeligere å kunne kommunisere med pasienten. Mye av det en sykepleier gjør, er nettop å hjelpe pasienten med å ivareta de grunnleggende behvoene. Men hvis paienten vet at han får hjelp til å få dekket behovene, vil det være lettere å hjelpe ham. Du kan ikke forvente at pasienten liker deg for den personen du er, men det handler om å få kommunisere best mulig med pasienten. Ved empati, det å kunne sette seg inn i en annens situasjon og se situasjonen ut fra deres "øyne" er en viktig egenskap. Visst ikke vil det føre til at du bare hjelper pasienten slik du ville hatt det. Det er også viktig å respektere pasienten for den har er og slik han vil ha det Det samme gjelder for pårørende. At man viser respekt, empati og er imøtekommende i deres situasjon. SY Grunnleggende sykepleie Page 5 av 15

6 4 OPPGAVE Oppgave 3 Beskriv hvilke data som er viktig å innhente for å vurdere pasientens sirkulasjon og forklar hvorfor sykepleier bør gjøre seg kjent med pasientens normalverdier. Skriv ditt svar her... BESVARELSE For å vurdere pasientes sirkulasjon, er det viktig at vi innhenter informasjon som vi kan måle og obervere. I tillegg kan det være greit å snakke med pasienten. Da kan man høre med paseinten om hvordan han føler seg og opplever situasjonen. Pulsen: Pulsens frekvens: Pulsens frekvens kan vi telle. Den ligger normalt på mellom 60 og 100 pulsslag i minuttet. Den kan telles i armleddet, lysken, halsen eller inni albuen. Pulsens rytme: Rytmen kan vi måle ved hjelp av EKG. Pulsens kvalitet: Kvaliteten på pulsen vil være veldig individuell fra person til person. Normalt kjenner vi pulsen ganske godt. Pulsen kan ved feks. blødninger kjennes litt bløt eller slapp ut. Blodtrykk: Normalt blodtrykk er 120/80. Dette måles på armen til pasienten etter at han har vært i ro i 3-5 minutter, og ikke spist den siste timen. Viktig at pasienten heller ikke snakker underveis. Hud og negler: Dersom pasienten ser blek ut, kan det tyde på at pasienten har lite hemoglobin i kroppen, og blodet går derfor til de viktigste, indre organene. Dersom pasienten er kald, kan det være et tegn på drålig blodsirkulasjon. Er pasienten varm, kan det være god blodsirkulasjon, dette kan ofte være lokalt på kroppen grunnet infeksjon. Vi kan sjekke perifer sirkulasjon ved å trykke på neglen. Ved å trykke blir huden hvit, og dersom du slipper skal den normalt bli rød etter 2 sekunder. Er den fortsatt hvit, kan det være dårlig perifer sirkulasjon. Vi kan sjekke om pasieten er dehydrert ved å ta opp en hudfold på hånda. Dersom hudfolden blir stående i 2 sekunder kan pasienten være dehydrert, og har altså for lite væske i kroppen. Smerte: SY Grunnleggende sykepleie Page 6 av 15

7 Dersom pasienten ikke får tilført ny oksygen, og heller ikke kvittet seg med avfalsstoffer, kan det oppstå store smerter i kroppen.(iskemiske smerter) Bevissthetstiltand: Dersom ikke hjernen får nok blod, kan man fort bli forvirret og bli engestelig. Respirasjon: Dersom hjertet ikke klarer å pumpe alt blodet fra lungene til hjertet, kan noe av blodet komme over i kapillærene, og det vil bli væske i lungene. Dette kan føre til dyspnè, altså at man blir tungpustet. Diurese: Vi kan obervere farge/utseende, lukt og mengde. Ved dehydrering, altså for lite væske i kroppen, kan urinen bli mørk og konsentrert og mengden er liten. Ødem: Ødem vil si for mye væske i vevet. Dette kan lett oppstå, og må oberveres nøye over hele kroppen. Det er viktig at sykepleier gjør seg kjent med normalverier. Det er fordi at hun da kan oppdage eventuelle unormale tilstander hos pasienter, og iverksette tiltak for å bedre situsjonen til pasienten. SY Grunnleggende sykepleie Page 7 av 15

8 5 OPPGAVE Oppgave 4 Gjør rede for sengeleiets komplikasjoner og hvordan en kan forebygge decubitus (trykksår) Skriv ditt svar her... BESVARELSE Det kan fort oppstå komplikasjoner ved sengeleie. Det kan føre til store konsekvenser for en pasient som kan være immobil eller inaktiv. Når en pasient er immobil, har han ikke mulighet til å bevege seg, det kan feks. være etter en operasjon. Når er pasient er inaktiv, står det mer på hans egen vilje, det kan feks være at han ikke tør å ut å gå pga. at det er is og glatt ute. Eller det kan være psykiske grunner, der pasienten kanskje ikke har selvtillit til å bevege seg. De viktigste delene av kroppen som kan få komplikasjoner ved segeleie: Hjerte og blodkar: Ved sengeleie kan blodtrykket bli lavt, og det er også stor fare for blodpropp. Dette kan skje fordi at når en kropp ikke er i bevegelse, vil blodsirkulasjonen bli redusert. Mage og tarmfunksjon: Når en person bare blir liggende uten bevegslse, kan tarmfuksjonen bli svekket. Pasienten kan få magesmerter. Det kan oppstå obstipasjon, som vil si at pasienten ikke får tømt tarmen sin for avføring, pga. avføringen er så hard. Respirasjon: Ved sengeleie kan respirasjonen bli dårlig, og man kan få pustebesvær (dyspnè). Når pasienten ikke får brukt kroppen, og dermed ikke anstrengt seg, vil respirasjonen etter en tid bare bli dårligere. Den må altså holdes ved like. Urinveiene: Ved sengeleie kan det oppstå problemer med urinveiene. Når pasienten urinerer, kan det bli liggende urin igjen i blæra. Dette kalles urinretensjon. Urinretensjon kan videre utvkile seg til urininkontinens og urinveisinfeksjon. Urinveisinfeksjon vil si at det er bakterier i unrveiene. Dette kan være svært ubehagelig og pasienten får sterk trang og hyppighet, og svie ved vannlatning. Urininkontinens vil si ufrivilling vannlatning. Det kan være ubehagelig for pasienten at det kommer urin når han ikke er på toalettet. Muskler og ledd: Muskler og ledd blir nesten ikke brukt ved segeleie, og det er fare for at musklene blir svekket og mister muskelmasse. Knokler og ledd blir stive, og det kan fort oppstå osteoperose. Hud: Når pasienten blir liggende, er det stor fare for trykksår. Kroppen vår tåler i utangspunkt trykk, men det er trykk over tid kroppen ikke tåler. Derfor er det viktig å observere huden nøye for røde, tørre og våte SY Grunnleggende sykepleie Page 8 av 15

9 områder som kan være de mest klare tegnene. Også de stedene på kroppen der det stikker ut knokler og bein, er mest utsatt for trykksår. Feks på hælen eller bak på setet. Mentalt: Pasienten kan lett miste den mentale kapasiteten. Han kan feks bli forvirret. Dette skjer pga de andre funksjonene i kroppen som nevnt ovenfor svikter. En kropp må altså holdes ved like for at systmene våre skal kunne fungere.vi ser at det kan få store konsekvenser dersom den ikke blir brukt. Det er også en vanskelig og langvarig prosess dersom man skal trenes opp igjen. Det er i dag anbefalt at man bør være i fysisk aktivitet minst en halv time til dagen. For å forbeygge trykksår, er det viktig med: obervasjon av huden, trykkavlastning, stillingsendring og riktig ernæring. Observasjon av huden: Ved å obervere huden nøyaktig og jevnlig, kan man forebygge trykksår. Man må se etter røde områder. Huden skal være myk og varm, ikke tørr eller våt/fuktig. Dersom den er tørr, er det viktig å smøre godt. Ved barrierekrem beskytter man huden mot fuktighet. Det er også viktig å vaske og tørke huden godt. (Klapptørke ved å klappe seg tørr, ikke gni). Trykkavlastning: Ved å trykkavalste kan man forebygge trykksår. Det kan være en trykkavlastende madrass. Her finnes det mange forskjellige typer. Noen madrasser er trykkavlastende ved at de kun er overmadrass, og er avhengig av en ekstra madrass under. Andre trykkavalstende madrasser skal ikke ha noen andre madrasser i tillegg. Her er det viktig å ha faglig kunnskap, og finne den rette løsningen for hver enkelt pasient. Det kan også være trykkavlastende pute til å sitte på, feks en tottepute. Det er også mulig å legge på trykkavlastende hjelpemidler på hælen. Man kan også legge puter mellom leggene for å avlaste hælene for trykk får man ligger i sideleie. Stillingsendringer: Ved å endre stilling på kroppen regelmessig kan man forbygge trykksår. Kroppen vår tåler i utangspunkt trykk, men det er trykk over tid kroppen ikke tåler. Derfor er det viktig ved sengeleie å snu seg jevnlig for å forebygge trykksår. Kan ikke pasienten gjøre dette selv, må helseperonell snu pasienten. Når pasienten blir snudd til sideleie, er det viktig at pasienten ligger i 30* vinkel, og ikke i 90* vinkel. Dette pga. hofteleddet, som stikker mer ut i 90* og som får mye trykk. Det kan også være bra for en pasient som bruker rullestol, å komme over i en vanlig stol ved måltider. Da får pasienten mer variasjon, trykkendring og stillingsendring. Riktig ernæring: Ved riktig ernæring vil det være mindre fare for trykksår. Det er viktig å informere og veilede om hvordan er godt kosthold bør være. Proteinrik mat er bra med tanke på forbygging av trykksår. Kostholdet bør inneholde 50-60% karbohydrater, 25-35% fett og 10-20% proteiner. Også viktig å få i seg vitaminer. SY Grunnleggende sykepleie Page 9 av 15

10 Ellers er det viktig at pasienten har løse og lette sko, som ikke gir trykk på føttene. Gjerne variere i å bruke forskjellige typer sko. Det er også fint om pasienten har lette og løse klær på seg, slik at vi unngår skynekrefter som kan irritere huden ved av- og påkledning. Det er også viktig å unngå skyvekrefter generelt, feks når man skal endre stilling på pasienten. SY Grunnleggende sykepleie Page 10 av 15

11 6 OPPGAVE Oppgave 5 Gjør rede for hvilke sykepleietiltak/intervensjoner som er aktuelle hos en pasient med feber. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Når en pasient har feber, vil det variere veldig fra person til person om hvilke tiltak som er nødvendige. Det vil også variere i hvilken fase pasienter er i (kuldefasen, platåfasen eller den avtakende fasen) og hvilken grad av feber pasienten har. De ulike gradene vi har er: Afebril: pasienten har ikke feber (normalt å ligge mellom 36* og 37,5*). Subfebril: pasienten har en temperatur mellom 37,5* og 38*. Febril: pasienten har en temperatur mellom 38* og 39*. Dette er fasen vi normalt kaller feber. Høyfebril: pasienten har temperatur over 39*. Tiltakene vil gå under de tre ulike fasene vi har: Kuldefasen: Pasienten fryser. Når pasienten fryser, er det viktig å sørge for at han får ekstra sengetøy, tepper og klær. Romtemperaturen må kanskje stilles opp noen grader. Det er normalt å ha muskelsmerter og hodepine ved feber. Da kan det være greit å gi pasienten smertestillende. Men man skal være obs på dette, for dersom feberen skyldes en infeksjon i kroppen, er det viktig å unngå smertestillende medikamenter. Platåfasen: Pasienten er varm. Her er det viktig å kle av pasienten dersom han har behov for det. Der kan også være behagelig å senke temperaturen på rommet. I platåfasen er ofte allmenntilstanden værre enn i de andre fasene. Men dette vareier som sagt veldig fra pasient til pasient. Pasienten kan fortsatt ha hodepine og muskelsmerter, og da gjelder samme tiltak som i kuldefasen. Ved feber kan mange pasienter puste raskt og overfladisk. Dette kan føre til at de blir fort tørre i munnen og på leppene. Viktig å fukte munnen og smøre leppene da. Den avtakende fasen: Pasienten svetter. Når pasienten svetter, er det viktig med vask og skift. Pasienten bør få tilbud om helvask eller dusj dersom han har krefter nok til dette. Om ikke vil det hjelpe med en liten vask, SY Grunnleggende sykepleie Page 11 av 15

12 før han får på seg rene og tørre klær. Skift av sengetøy kan også være behagelig for pasienten. Det kan være behagelig å lufte ut på rommet, og få inn litt ny og frisk luft. Et glass med kald drikke kan også være godt. Gjerne saltholdig, siden kroppen mister mye salt som er bundet til vann, gjennom svette. Ellers er det viktig å måle feberen underveis på pasienten. Det vil også være behagelig for pasienten dersom det er rolig rundt han. Det å observere underveis, om huden er bleik/rød, varm/kald og fuktig er også viktig for å iverksette de rette tiltakene. SY Grunnleggende sykepleie Page 12 av 15

13 7 OPPGAVE Oppgave 6 Gjør rede for hvilke data som er aktuelle å innhente for å vurdere en pasients behov for hjelp til å ivareta sin personlige hygiene. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Personlig hygiene er et av våre grunnleggende behov. Det å føle seg ren og velstelt er viktig, slik at vi skal kunne fungere i hverdagen blant andre mennesker. For å vurdere en pasients behov for hjelp til å ivareta sin personlig hygiene, er det ulike data som er aktuelle å innhente: Forutsetninger for personlig hygiene: Indre ressusrer: Fysiske: Pasienten må ha krefter til feks. å vri en klut og føre den rundt på kroppen, utholdenhet siden et stell kan ta litt tid, koordinasjon til feks. å pusse tennene, balanse til å stå oppe og bevegelighet for å bevege hele kroppen. Psykiske: Pasienten må ville stelle seg, han må orke og ha lyst til det. Om ikke er det vanskelig å ivareta den personlige hygienen. Mentale: Pasienten må forstå hvordan og hvorfor han skal ivareta den personlige hygienen. Ytre ressurser: At vi har såpe, vann, tannbørste og annet utstyr tilgjengelig, er en forutsetning for at vi kan ivareta personlig hygiene. Sjekke om pasienten har dette tilgjengelig. Vaner ved personlig hygiene: De fleste pasienter har sine egne vaner i forhold til personlig hygiene. Hvordan de vasker seg, hvor mye, når og rekkefølge av vask og påkledning. De vet selv hvilke klær de liker å gå med. Utstyret de bruker, vil for dagens eldre kanskje bare være vaskevannsfat og vanskelut, mens derimot de som er yngre heller ønsker en dusj. Dette varierer alt etter hva man liker og er vandt med. Religion og livssyn: SY Grunnleggende sykepleie Page 13 av 15

14 Mange pasienter tilhører en bestemt religion. Noen pasienter må man da tas ekstra hensyn til. Det kan være feks. at innen religionen deres er det normalt å be flere ganger til dagen. Og før bønn skal ansikt og hender vaskes. Da må helsepersonell sørge for dette. Det kan også være at deres religion sier at kvinner ikke skal være alene sammen med andre menn enn sin ektemann. Da må det være en kvinnelig sykepleier som tar seg av stellet til pasienten. Kroppens tilstand: Hud: Huden bør observeres jevnlig. Den skal være hel, og uten sår og rifter. Den skal være varm, og ikke våt eller fuktig. Den skal heller ikke være tørr. Hår: Håret kan ofte bli tynt og pistrete ved dårlig ernæring. Det er også viktig å obervere om håret er fett. Dersom er det er det, er det viktig å vake det. Negler: Neglene skal være hele og hudfargen skal ses gjennom. De skal ikke ha unormal krumming eller være veldig tykke. Munntilstand:Tennene skal være rene og fuktet. Slimhinnene skal være hele, uten belegg og rosaaktige på fargen. Tankjøttet skal være lyserødt, og skal ikke ha noen merker etter tannproteser. Spesielle tilfeller: Det er ofte sykepleiere kommer borti spesielle tilfeller. Det kan feks. være fedme. Ved personlig hygiene hos en pasient som har fedme, er det viktig at pasienten kommer til og får vasket seg under hudfoldene. Det er også viktig å se til at pasienten kommer til og får vasket seg helt nede på beina. Et annet eksampel kan være ved feber. Da kan pasienten trenge mye vask og skift. Også ved feks. urininkontinens kan pasienten trenge mer vask og skift enn normalt. SY Grunnleggende sykepleie Page 14 av 15

15 8 OPPGAVE Oppgave 7 En skiller mellom systemfeil og menneskelige feil i legemiddelhåndteringen. Gi eksempler på systemfeil og menneskelige feil i legemiddelhåndteringen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Systemfeil: En systemfeil er noe vi mennesker ikke skal bli blastet for. Det kan feks. være feil som skjer pga. ferie eller helger. Det kan være uklar abeidsfordeling fra øverste lederen, eller det kan være noe utstyr som er feil eller mangler, som kan være grunnen til en systemfeil. Dersom det skulle være uklar arbeidsfordeling, kan det feks skje at en pasient blir glemt og ikke får frokost før klokken 12. Menneskelige feil: Menneskelige feil er noe vi selv har skyld i, dersom vi ikke har rettet konsentrasjonen og fokuset mot det vi skal. Det kan feks. være at du er trett pga. du har et sykt barn hjemme, eller at en pasient krever mye tid og oppmerksomhet. Da kan en menneskelig feil, være en feil du gjør i de 7 R-ene. Det kan feks. være at du gir et legemiddel til feil tid. SY Grunnleggende sykepleie Page 15 av 15