Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert. 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 SY Grunnleggende sykepleie Kandidat 8584 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Oppgave 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Oppgave 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 7 Oppgave 7 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SY Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform SY-110 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist Ikke satt PDF opprettet :53 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 16 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 Informasjon EKSAMEN Emnekode: SY-110 Emnenavn: Grunnleggende sykepleie Dato: 26. mai 2015 Varighet: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Klikk deg bortover for å se eksamensoppgavene. Lykke til! SY Grunnleggende sykepleie Page 2 av 16

3 1 OPPGAVE Oppgave 1 Anne Hansen er 86 år og bor på sykehjem og må ha hjelp til å ivareta munnhygienen. Hun har tannproteser (helproteser) oppe og nede. Hun er plaget med tørrhet og sårhet i munnen. Lag en pleieplan for henne i forhold til ivaretakelse av munnhygiene. Begrunn tiltakene. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problem Mål Tiltak Tørr og sår munnhule Ha en frisk og funktig munnhule uten sårhet. Høyt væskeinntak. Regelmessig fukting av munnhule. Smøring av lepper. Sukkerfrie pastiller og tyggegummi mellom måltider. Rense munnhule og gom etter måltider. Vask og puss av protesen. Tiltak Høyt væskeinntak: Anne Hansen sin tørre munnhule kan komme av at hun ikke har fått i seg nok væske i løpet av dagen. Dette kan gjøre at slimhinnene i kroppen tørker ut og gjøre munnen tørr. Et voksen menneske skal ha i seg ca 20 ml/kg hvis personen har ett normalt kosthold. Så det er viktig at personalet på sykehjemmet passer på at Anne får i seg nok å drikke. Dette kan bli lettere å passe på hvis personalet fører ett drikkekjema. Fukting av munnhule: Dette kan gjøres flere ganger om dagen for å forebygge tørr munnhule. Munnen er fylt med slimhinner som vanligvis blir fuktet av spyttet kroppen produserer selv. Hvis denne funksjonen ikke lenger fungerer optimalt kan det være nødvendig å fukte munnhulen selv. Da kan man ta en tang med en tupfeer på, som man dupper i vann. Deretter gnir man denne tupfeeren rundt inn i munnhulen. Her må man SY Grunnleggende sykepleie Page 3 av 16

4 være forsiktig så man ikke skader de allerede tørre og såre slimhinnene. Mest vanlig hvis pasienten har nedsatt funkjsonsevne. Smøring av lepper: Hvis pasienten sliter med tørr og sår munn kan hun også ha sprukne og tørre lepper som bidrar til ekstra ubehag. Da er det veldig bra hvis personalet enten smører leppene med vaselin eller annen fuktighetsgivende leppepomade. Tilby sukkerfrie pastiller eller tyggegummi mellom måltidene: Dette gjøres for å øke spyttsekresjonen. Når kroppen tygger på pastiller eller tyggegummi vill spyttsekresjonen øke, da kroppen tror den spiser mat. Da vil kroppen smøre slimhinnener og munnhule på naturlig måte. Rense munnhule og gommen etter måltid: Dette gjøres for å fjerne uvelkommene bakterier og forebygge for infeksjoner i munn og tannkjøtt. Hvis munnhule er tørr vil det for komme sprekker som bakterier kan feste seg i. Dette kan skape infeksjoner og ett enda større ubehag for pasienten. Her er det viktig å bruke en myk børste så man ikke skader tannkjøttet ytterligere. Vaske protese: Det er viktig at protesen vaskes og rensen ordentlig. Da gammel mat kan skape infeksjoner og ubehag. Protesene i plast skal renses, pusses og legges i vann over natten. Mens de av ordentlig materiale skal pusses med tannbørste og tannkrem. Det er viktig å sjekke at alt limet er borte og det ikke er blakk på tennene. SY Grunnleggende sykepleie Page 4 av 16

5 2 OPPGAVE Oppgave 2 Ta utgangspunkt i Travelbees sykepleieteori. Gjør rede for hvordan du vil gå fram for å etablere et "menneske til menneske forhold" Skriv ditt svar her... BESVARELSE For å etablere ett menneske til menneske forhold vil jeg først starte med å bli kjent med personen. Det å lytte aktivt og stille relevante spørsmål. Oppfordre personen til å fortelle om seg selv, men ikke overdrive så han forteller noe han kommer til å angre på i ettertid. Men må få pasienten til å føle seg anerkjent og satt pris på. Få han til å ikke føle seg som et objekt eller at han blir definert av den sykdommen han har. Han skal ikke føle seg som en belastning for oss. Man må passe på hva slags kroppspråk man har når man er rundt pasientene, hvilke holdninger man viser, og hvordan vi berører og tar seg nær pasientene. Være rolig og vise selvsikkerhet. Det er viktig å skape ett tillitsforhold til hverandre. Det at den andre personen er tillit til deg kan gjøre at det blir lettere for pasienten å vise sine ekte følelser når det gjelder saker som preger hans liv. Og det at pasienten kan tørre å si ifra hvis han føler seg oversett eller urettferdig behandling. SY Grunnleggende sykepleie Page 5 av 16

6 3 OPPGAVE Oppgave 3 Beskriv hvilke data som er viktig å innhente for å vurdere pasientens sirkulasjon og forklar hvorfor sykepleier bør gjøre seg kjent med pasientens normalverdier. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Viktige data som må innhentes er: - Pulsens frekvens, rytme og kvaltitet - Respirasjon - Hud og negler - Smerte - Blodtrykk - Bevissthet - Hevelser (ødem) - Diurese - Sår - Biologiske data Puls Når man skal sjekke pasientens puls er det viktige å kjenne etter om rytmen er regelmessig. Hvis pulsen er regelmessig kan du telle i 15 sekunder og gange med 4. Er pulsen uregelmessig vil det lønne seg å telle i hele 60 sekunder for å få mest riktig resultat. Pulsfrekvensen skal ligge på va slag i minuttet, mens en idrettsutøver kan ha 50 og under og forsatt ha normal puls. Kvaliteten på pulsen er også viktig å legge merke til. Er det harde fine slag hver gang eller er det overfladiske og svake. Respirasjon Det er også viktig å tenke på respirasjonen når man skal se på en pasients sirkulasjon. Det kan være vanskelig å skille mellom sirkulasjons problemer og respirasjonsproblemer. Da en pasient men anemi for eksempel kan ha økt respirasjonfrekvens. Hud og negler Det man skal følge med på når det gjelder huden er farge, tempratur, Er fargen hvit kan det være fordi blodet har trekt seg inn til det lillekretsløpet. Er fargen blålig kan dette være tegn på cyanose. Er fargen røsa/rød kan dette være tegn på en infeksjon eller ødem. SY Grunnleggende sykepleie Page 6 av 16

7 Hvis huden er klam, varm eller svett kan dette være tegn på ulike feberstadier. Med neglene kan man sjekke om den perifere sirkulasjonen er dårlig ved å trykke ned på nederste del av neglen til det blir hvitt. Da skal fargen komme tilbake med en gang, gjør den ikke det kan det være tegn på dårlig sikrulasjon perifert. Blodtrykk Blodtrykk skal måles når pasienten har hvilte eller sittet stille i 15 minutter. Det er optimale blodtrykket ligger på 120/80. Det viktigste å se på når det gjelder blodtrykk er hvordan det systoliske blodtrykket er. Men det er også viktig her å tenke på alder, da barn kan ha ett høyere blodtrykk enn det optimalet og gamle kan ha ett lavere blodtrykk da årene blir stivere med årene. Smerte Hvis pasienten har smerter kan det være tegn på forskjellige sykdomstilstander. Her kan det for eksempel være snakk om blodpropp, sepsis, feil i kransarteriene, eller andre steder i hjertemusklaturen. Dette krever akkutt oppfølging, da tilstandene kan være livstruende. Bevissthet Det er viktig å sjekke om pasienten er ved bevissthet. Det finnes flere grader av bevissthet. Dette er kan være viktig å sjekke før man avgjør om alvorlighetsgraden. Fullt bevissthet Vanskelig å konsentrere seg Reagerer på tiltale Reagerer på berøring Reagerer på smerte Reagerer ikke på noe Hevelser (ødemer) Helvelser og ødemer kan være tegn på nedsatt funkjson i muskel-vene pumpen. Dette kan være ett tegn på at det er dårlig blodsirkulasjon i kroppen. Ødemer kommer gjerne i leggene eller bein da trykket her skal være ganske høyt for at blodet skal bli pumpet opp til hjertet igjen. Diurese Diuresen er viktig å følge med på hvis man vill vite om den dårlige sirkulasjonen kommer av dehydrering. Vanligvis skal urinen være lys gul og ha en aromatisk duft. Ved dehydrering vil det vanligvis være en mørk konsentrert urin, men sterk lukt. Det er viktig for kroppen at man får i seg nok væske. Sår Når vi snakker om sår kan vi dele i inn i trykksår, arterielle sår, venøse sår, og diabetiske fotsår. Trykksår er viktig å se etter når man skal vurdere pasientens sirkulasjon, dette oppstår hvis pasienten er/har vært imobil over en lengre periode med trykk på det samme stedet. Det kan deles inn i 4 kategorier og oppstår gjerne på hoftekammen eller bein. SY Grunnleggende sykepleie Page 7 av 16

8 Biologiske tester O2-metning Blodprøve Blodtrykksmåling Hvorfor sykepleier bør gjøre seg kjent med pasientens normalverdier: Dette er fordi alle mennesker er forskjellige, og det finnes ikke en normalverdi som er lik alle personer i hele verden. Dette kan komme av tidligere sykdomtilstander, medisiner sin bivirkning osv. Da er det viktig for sykepleier å vite hva som er normalt for den enkelte pasient så man lett kan se når det er noe som ikke stemmer. Dette er for å ikke man skal sette igang tiltak når tilstanden egentlig er normal for pasienten. SY Grunnleggende sykepleie Page 8 av 16

9 4 OPPGAVE Oppgave 4 Gjør rede for sengeleiets komplikasjoner og hvordan en kan forebygge decubitus (trykksår) Skriv ditt svar her... BESVARELSE Komplikasjoner ved sengeleie: Depresjon En av komplikasjonene man kan få av sengeleie over lengre tid er deprisjoner. Pasienter kan ofte føle de mister en del av seg selv når de ikke får gjort sine dagligdagse ting eller det at de mister evnen til å gjøre noe de alltid har gjort. De kan føle seg til bry for personalet, og føle seg lite verdt som menneske. Muskelatrofi Dette oppstår ved inaktivitet og immobilitet. Man kan miste 20-28% av muskelstyrken sin på etter en uke med imobilitet. Hos idrettsutøvere vill dette ta lengre tid da de har mer muskler å ta av. Dette kommer av at hvis pasiente ikke bruker noen av musklene vil musklene krypme i størrelse og det kan være vanskligere å strekke ut. Derfor er det viktig at personalet gir pasienten treningsøvelser i løpet av sengeleiet så pasienten ikke blir helt imobil. Dette avhenger av hvorfor pasienten er sengeliggende, hvilke øvelser pasienten kan utføre. Osteoporose Dette skjer fordi det blir en feil balanse i nedbrytingen og oppbyggingen av skjelettet når det ikke blir utsatt for noe slitasje. Hvis skjelettet ikke blir utsatt for trykk, vil det blir porøst og skjørt når man først skal bruke det igjen. Trykket viser hvor mye skjellet skal tåle, og hvis det ikke blir utsatt for nå vill ikke oppbygginen bli optimalt av det man trenger. Feilstilling i bein Det kan også oppstå feilstillinger i bein og skjellettet hvis man ligger lenge under ett sengeleie. Dette er fordi kroppen trenger regelmessig bevegelse for å ikke stivne og synke sammen. Kroppen ligger ikke i samme posisjons som når det står. Og hvis man ligger i den samme stillingen over lengre tid kan det bli vansklig å strekke ut skjellettet,knokler og ledd vil miste litt av sin funksjon. Blodsirkulasjon SY Grunnleggende sykepleie Page 9 av 16

10 Blodsirkulasjonen vill bli dårligere over lengre sengeleiet fordi sirkulasjonssystemet ikke får den samme trykket som når man står oppreist. Muskel-vene-pumpa begynner å fungere dårligere, kapillærene vill slite med å holde blodet tilbake og hjertet vill slippe å pumpe like hardt som det har gjort før. Hjertemusklaturen trenger ikke lengre å bruke like mye muskler som de har gjort før og hele systemet vill få en nedsatt funksjon. Dette kan være skummelt når pasienten først blir frisk, og det må begynne å jobbe på samme måte som det har gjort før. Kan føre det ødemer, dårligere hjertemusklatur, problemer med pumpeevnene til hjerte og en generelt dårligere blodsirkulasjon. Urin Sengeleiet kan føre til nedsatt diurese. Det er vanskligere å tømme hele urinblæren når man ligger på ryggen, det er ikke en optimale måten og tømme seg på. Det kan ofte ligge igjen resturin som skal skape bakterieinfeksjoner i blære og nyre. Hvis det er mulig, så skal pasienten alltid sitte eller stå under urinering. Hvis pasienten er sengeliggende og urininkontinent så kan dette gjøre at pasienten må ligge med våte bleier over lengre tid. Dette kan gi pasienten UVI (urinveisinfeksjon) som kan føre tin infeksjoner i urinrøret, urinblæra eller i nyrene. Avføring Ved inaktivitet og imobilitet vil ofte pasienten oppleve å bli obstipert. Dette er fordi når pasienten ikke rører på seg vill tarmpersitaltikken bli hemmet og avføringen/defakasjonen vil ligge lenge i tarmen, da vill tarmen trekke til seg alt vannet i avføringen og avføringen vill blir hardere enn normalt. Dette er et veldig vanlig problem for de som er inaktive eller imobile. Her kan ett forslag være å få pasienten til å strekke seg over beina frem og tilbake hvis det lar jeg gjøre. Ved at overkroppen kommer i bevegelse vill også tarmpersistaltikken øke. Det kan også være nædvendig å gi pasienten hjelpemidler som for eksempel: Bløtgjørende midler, Peristaltikkøkende midler, Volumfyllende midler, osv. Trykksår Trykksår er også noe som kan oppstå hos sengeliggende pasienter. Dette kommer av langvarig trykk på samme sted, stopping av sikrkulasjonen eller skyvekrefter. Trykksår kan deles inni 4 kategorier. 1: Dette kan være rødhet eller hevelse uten at det er synlig hull på huden. Det kan også være at underliggende vev har blitt ødelagt da det kan tåle mindere en overliggende hud. 2: Det er åpent sår der man kan se fettvev eller blemmer. 3: Åpent sår der det har gått igjennom hud, muskelvev, fettvev. SY Grunnleggende sykepleie Page 10 av 16

11 4: Åpent sår der man kan kanskje se beinutspring, og det er hulerom og ganger rundt selve åpningen. Trykksår kan forebygges og det kan gjøres ved: Aktivitet: Ved å få pasienten i aktivitet vill dette øke blodsirkulajsonen til pasienten. Ved bedre blodsirkulasjon jo mindre sjanse vill det være at pasienten får trykksår. Dette er fordi hvis pasienten sitter lenge stille om gangen så vill pasienten få trykk på det samme stedet og trykksår vill oppstå. Tørr og myk hud: Huden skal ikke være våt da dette gir økt risiko for trykksår. Huden skal være tørr men myk, og man skal helst unngå å bruke lotion. Det er også derfor viktig at pasienter som er imobile må skiftes bleie på ofte. Dette er fordi hvis huden er fuktig så vil trykksår oppstå fortere. Unngå skyvekrefter: Man skal unngå skyvekrefter da dette kan ødlegge inntakt hud og gjøre trykksår prosessen raskere. Derfor må man være forsiktig når det gjelder forflytting osv. av risikopersoner. Hvis pasienten har kategori 1 trykksår og blir utsatt for skyvekrefter kan dette fremskynde prosessene og lage hull i huden. Da vill det blir enklere å få en forverring. Ofte leie- eller sittestilling: Trykksår oppstår gjerne hvis man har sittet etter ligget i den samme stillingen over lengre tid. Derfor er det viktig at hos imobile pasienter at sykepleier er ofte innom å endrer dems stilling. Dette er fordi man ikke skal stoppe sirkulasjonen i kroppen som kan gi trykksår. Skrukkete: Man skal helst unngå skrukker i klær eller lagen. Derfor er det viktig at man rer opp sengen og lakenet stramt og unngår skrukker. Det er også viktig å passe på at klærne til en pasient i rullestol ikke er krøllete og gir økt trykk på huden til pasienten. Madrasser: Det er viktig at pasienter med trykksår, eller pasienter i risikogruppen får tilpassete madrasser som skal fordele trykket på hele kroppen. Dette kan bestilles inn fra eventuelt hjelpemiddelsentralen. SY Grunnleggende sykepleie Page 11 av 16

12 5 OPPGAVE Oppgave 5 Gjør rede for hvilke sykepleietiltak/intervensjoner som er aktuelle hos en pasient med feber. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Sykepleiertiltak ved feber Feber oppstår når pyrogenene i kroppen stiller tempraturmåleren i hypotalamus inn på en høyere grad enn det kroppen skal ha.dette kan være for å bekjempe infeksjoner etc. Det er da feber fase 1 starter. Fase 1. Her vill da tempratursenteret i hjernen ha en høyere grad enn det kroppen har hatt tidligere, og kroppen vill ta prøve å oppnå denne tempraturen. Det kjennetegnes ved at kroppen får ett frostanfall og personen får økt muskelaktivitet. Da er det viktig at vi passer på at pasienten har nok klær, dyner, puter og tepper og pasientne føler seg varm. Muskelaktiviteten vill øke og det kan kjennetegnes ved at pasienten begynner å få ukontrollerbare skjelvninger og gåsehud. Vi må hele tiden følge med på pasientes væske og ernæringsinntak da ett frostanfall vill øke enerigforbruket med 500%. Det er også veldig viktig å måle tempraturen da frostanfallet begynner men viktigst da det er ferdig. Det er også veldig viktig at alle overflødige puter, dyner, og tepper fjernes MED EN GANG fostanfallet er ferdig. Fase 2: Dette kalles platåfasen og her har da kroppen når den nye tempraturinnstillingen. Dette kalles febril, og kroppen har en tempratur på over 38 grader. Da vill pasienten føle seg varm og svimmel, men det er vikitg at vi passer på at pasienten ikke kler av seg. Pasienten kan få en kald klut på pannen hvis den ønsker det. Pasienten kan også få smertestillende og ferbernedsettende så lenge feberen ikke forårsakes av en infeksjon. Her er det også viktig å passe på hva pasienten få i seg av næring, man skal øke næringsinntaket med 10% for hver grad av feber pasienten har. Fase 3: Dette kalles den avtagende fasen. Her har da pyrogenene skrudd ned termostaten i hypotalamus ned til det normale. Det vill si at pasienten vill føle at den er for varm og begynne å svette for å raskere komme ned til normalverdi. Da er det viktig at sykepleier hjelper til med å skifte ofte på sengetøy og klær ta dette vil øke velværet til pasienten. Det er også lurt å tilby pasienten kroppsvask, da man kan føle seg ekkel av all svetten. Man må også øke veskeinntaket til pasienten da svetten skiller ut mye væske og det kan være fare for at pasienten blir dehydrert. Viktig å notere ned i kurve underveis når og hvor mye tempraturen til pasienten er. SY Grunnleggende sykepleie Page 12 av 16

13 SY Grunnleggende sykepleie Page 13 av 16

14 6 OPPGAVE Oppgave 6 Gjør rede for hvilke data som er aktuelle å innhente for å vurdere en pasients behov for hjelp til å ivareta sin personlige hygiene. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Hva, når, hvordan Det er viktig å vite hva pasienten gjør/gjorde under stell av personlig hygiene. Vaner av hva som blir gjort, i hvilken rekkefølge og hvordan det skal gjøres. Dette er for å gi tilitt til pasienten, og gjøre ting han kjenner seg igjen i er viktig. Rutiner er viktige å holde fast på. Hva: Dusj:Hva skal vaske og hvordan. Skal man vaske håret, skal man vaske kroppen med klut, hva greier pasienten å vaske selv. Hva slags såpe bruker pasienten, bruker pasienten shampo og balsam. Ansiktsvask: Varmt, kaldt eller lunka vann. Såpe, fuktighets krem, hardt, mykt. Kroppsvask: Hva klarer pasienten selv, Hvilken kroppsdel pleier pasienten å begynne med, hvor ofte vill pasienten ha fullkroppsvask. Fuktighetsgivende midler: Hva bruker pasienten av fuktighetsgivende milder, vaselin, lotion, ansiktskrem, fotkrem osv. Sårskift: Har pasienten sår som skal skiftes på. Tannstell: Har pasienten sine egne tenner, har han protese, har han ingen tenner, trenger han spesielt munnstell. Pleier han å bruke munnskyll, Pleier han å bruke tanntråd osv. Når: Hvilken rekkefølge pasienten utfører de forskjellige tingen i. Hvor ofte vill pasienten bli dusjet, eller helvasket, eller vasket håret på. Hvordan: Hvordan vill pasienten at sykepleier skal utføre tingene. Vill pasienten forklare hvordan det skal gjøres, eller skal sykepleieren gjøre det hun pleier å gjøre når hun steller andre. Hvordan skal sminke sitte på, hvordan parfyme skal hun ha på, hvordan skal han bli barbert. Med barbermaskin skal ansiktet være tørt og vaskes etter på. Når man bruker høvell skal pasienten ha barberskum og ansiktet skal vaskes godt når man er ferdig. SY Grunnleggende sykepleie Page 14 av 16

15 Makeup, barbering, deodorant, parfyme osv. Det er viktig å vite hva pasienten bruker av Makeup, deodorant og parfyme. Dette er en del av pasientens identitet og er ikke noe vi skal ta fra ham. Der er også viktig å vite om han trenger hjelp til barbering, eller frisyre og hvordan vi skal utføre dette. Brukermedvirkning Det er veldig viktig at pasienten er med på å bestemme og utføre det stellet han klarer på egenhånd. Dette gjøres for å styrke egenskapene til pasienten. Det at pasienten blir hørt i de spørsmål som angår han er viktig for pasientens egenverd og selvfølelse, at han ikke blir behandlet som ett objekt eller en last for personalet. Observasjoner Det er viktig å ta nøye observasjoner av hår, negler, hud og slimhinner under personlig hygiene. Dette er for å kartlegge for eksempel ernæringstilstad, eller dehydrering. Man kan også se på neglene for å sjekke hvoran den perifere sirkulasjonen er eller om pasienten har kronisk lungesykdom. Ved tørre slimhinner, tørt og pistrete hår kan det være tegn på dehydrering og man må øke væskeinntaket til pasienten. Er huden blek/gråaktig, blåaktig eller rosa/rød kan dette være tegn på dårlig sirkulasjon, cyanose, ødemer eller infeksjoner. Det kan også kjennes på huden om den er klam, varm eller svett som kan tyde på at det er noe galt med sirkulasjonen eller tempraturen. SY Grunnleggende sykepleie Page 15 av 16

16 7 OPPGAVE Oppgave 7 En skiller mellom systemfeil og menneskelige feil i legemiddelhåndteringen. Gi eksempler på systemfeil og menneskelige feil i legemiddelhåndteringen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Systemfeil Det kan hull i infusjonsposen fra apoteket. Feil tablett eller tablettstyrke i multidosene. Feil informasjon om bivikningingene til et preparat. Menneskeligefeil Feil medisin til feil pasient For mye i en injeksjon Feil utregning av dose, styrke eller mengde SY Grunnleggende sykepleie Page 16 av 16