Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 Spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert. 2 Spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Transkript

1 SY Grunnleggende sykepleie Kandidat 5802 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status Forside SY-110 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 Spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 2 Spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Spørsmål 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 Spørsmål 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 Spørsmål 5 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 6 Spørsmål 6 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert SY Grunnleggende sykepleie Emnekode SY-110 Vurderingsform SY-110 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :47 Opprettet av Digital Eksamen Antall sider 15 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Seksjon 1 Forside SY-110 UTSATT EKSAMEN SY-110 Grunnleggende sykepleie 1. oktober timer Tillatte hjelpemidler: Ingen hjelpemidler tillatt Bokmål SY Grunnleggende sykepleie Page 2 av 15

3 1 OPPGAVE Spørsmål 1 Oppgave 1 (30%) Bjørg Hansen er 85 år. Hun bor hjemme og har hjemmesykepleie en gang om dagen. Hun er klar og orientert. Hun er veier 105 kg og er 170 cm høy og har røykt mellom 15 og 20 sigaretter daglig de siste 20 årene. Hun har moderat dyspné på grunn av hjertesvikt, har nedsatt lungefunksjon og har respirasjonsfrekvens på 19. Hun er lite aktiv og bruker rullator. Hun blir andpusten når hun går, men klarer å gå til badet og sitte der å stelle seg oventil foran. Hun har ankelødemer i begge ben og bruker støttebandasjer. Huden på anklene er tørr og tynn. Hun føler seg ofte trett og sovner av og til i stolen. Hun spiser selv, lager frokost og kveldsmat selv og får middag som matombringing. Hun har ingen kjente allergier. BT er 160/100, puls er 90. Lag en tiltaksplan (problem, mål, tiltak), vurder tiltakene Skriv ditt svar her... BESVARELSE Problem Mål Tiltak -Røykeslutt -Sunt og variert kosthold Pasienten har moderat dyspne og høyt blodtrykk Pasienten føler velvære med pusten sin og har normalt blodtrykk - Gi blodtrykkssenkende legemidler forordnet fra lege - Sørge for frie luftveier - Sørge for at hun ikke har angst eller er urolig Pasienten er lite aktiv Delmål: Pasienten blir - Fri for smerter - Tilrettelegge for at pasienten kan gå med rulatoren sin - Informere om at aktivitet er viktig SY Grunnleggende sykepleie Page 3 av 15

4 ikke sliten når hun går til badet. Hovedmål: Pasienten beveger seg jevnlig flere ganger om dagen - Bruke støttestrømper Pasienten har ødemer, og tørr - og tynn hud på biena Pasienten har ikke hovne bein og myk og fin hud -Være i aktivitehet for å bruke muske - vene - pumpa - Heve beina - Kosthold med lite salt Pasienten føler seg ofte trett Pasienten føler seg opplagt på dagtid - Smør beina til pasieten med en fet krem - Pasienten er i aktivitet på dagtid - Pasienten opprettholder søvnrutinene sine Nedenfor vil jeg vurdere tiltakene ute i fra problemene til Bjørg Hansen. Først vil jeg nevne at tilstanden hennes ikke ser så bra ut. Normalt skal respirasjonsfrekvensen ligge på slag/min. Under 9 eller over 20 kan være tegn på en alvorlig tilstand. 85 år er en høy alder, så det er naturlig at kroppen ikke fungere helt som den skal. Likevel er det viktig at man gjør noen tiltak for å forbedre hennes helse. Pasienten har moderat dyspne og høyt blodtrykk: - Røykeslutt Pasienten burde slutte å røyke eller røyke mindre, dette for å få bedre repsirasjon og for at hennes hjerte ikke trenger å arbeide så hard. Røyk inneholder tjære som ødelegger flimmerhårene i slimhimmene. Dette fører til at pasienten kan produsere mer slim (har ikke tilstrekkelig med frie luftveier) som forårsaker feks dyspne. - Sunt og variert kosthold Pasientn veier 105 kg og er 170 cm høy. Normal BMI for eldre er på Dersom pasienten er tykk, blir det vanskeligere for lungene å få inn tilstrekkelig med oksygen siden fettet presser på diafragma som igjen presser på lungene. Kosthold som inneholder grønnsaker, fisk (feks. laks eller torsk), magert kjøtt, og lite salt er bra. - Det er viktig at pasienten får blodtrykket til å gå ned. Optimalt blodtrykk er For eldre er det litt høyere. Vurder blodtrkkssenkende medikamenter forordnet fra lege. SY Grunnleggende sykepleie Page 4 av 15

5 - Sørge for frie luftveier Dersom det ligger noe i luftveiene eller lungene til pasieten kan hun ha problemer med å puste. Sørg for at det ikke er noe som hindrer respirasjonen hennes. - Sørge for at hun ikke har angst eller er urolig Ofte kan personer med respirasjonsproblemer oppleve angst og uro, fordi de er redd for at de skal bli kvelt eller urolig siden tanken på å ikke få puste er skremmende. Dersom de roer seg ned, vil blodtrykket og pulsen automatisk senkes litt. - Fri for smerter Har pasienten smerter relatert til dyspne? Sørg for at pasienten ikke har smerter. Pasienten er lite aktiv: - Tilrettelegge for at pasienten kan gå med rullatoren sin En av sykepleiers funksjoner er helsefremming og forebygging. Fjern evt. tepper som kan føre til at pasienten faller når hun skal gå med rullatoren sin. Sørg for at omgivelsene rundt henne er bra for at hun kan bevege seg fritt i hjemmet sitt, og evt. ute. - Informer om at aktivitet er viktig Siden pasienten er 85 år gammel, kan det være vanskelig å motivere henne til å være fysisk aktiv med tanke på hennes tilstand. Hun er sliten og trett, har hjertesvikt og nedsatt lungefunksjon. Som sykepleier er det viktig å informere henne at fysisk aktivitet er viktig. Dersom hun trener på å gå, vil pusten hennes forhåpentlig vil bli bedre (i tilleg til at hun endrer andre vaner.) Jeg har her valgt å sette opp delmål og hovedmål, da delmål er et mer kortsiktig mål pasienten kan jobbe seg mot. Hovedmålet vil ta lenger tid. Delmålet er satt opp som en motivasjon for pasienten. Pasienten har ødemer, og tørr og tynn hud på beina: - Bruk støttestrømper Pasienten bruker støttebandasjer. Støttestørmper skal bedre sirkulasjonen i beina. - Være i aktivitet for å aktivisere muskel - vene - pumpa Ødemer er væskeansamlinger som har sivt fra blodbanen og ut i vevet. Dersom pasienten aktiviserer muskel - vene - pumpa vil det venøse blodet strømme tilbake til hjertet. Pasienten kan enten gå for å aktivisere den, eller vekselvis stramme og slappa av muskelen i leggen. - Heve beina Sitte med beina høyt oppe, bruk gjerne en høy buff. Dette siden ødemer følger tyngdekraften. - Kosthold med lite salt Salt binder vann i kropen, så det er lurt å redusere saltinntaket. - Smør beina til pasienten med en fet krem Det er viktig at huden holdes smidig og hel for å unngå sår og sprekker. Smør feks med en barrierer krem for at huden skal bli hel, glatt og smidig. Pasienten føler seg ofte trett: SY Grunnleggende sykepleie Page 5 av 15

6 - Pasienten er i aktivitet på dagtid Er det noe pasienten kan finne på? Kan hun få mer besøk? Tilrettelegge for at hun kan komme seg ut med andre? Løse kryssord, strikke, se på TV? - Pasienten opprettholder søvnrutinene sine Pasienten burde legge seg til- og stå opp til samme tid hver dag. Eldre trenger normalt å hvile seg litt på dagtid, derfor kan det være lurt at pasienten hviler seg litt på dagtid. - SY Grunnleggende sykepleie Page 6 av 15

7 2 OPPGAVE Spørsmål 2 Oppgave 2 (15%) Gjør rede for aktuelle sykepleiehandlinger for å styrke en pasients opplevelse av identitet og egenverd. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Som sykepleier er det viktig at du ser pasienten som en unik og særegen person. Pasienten trenger gjerne sykepleie når alder, sykdom eller skader oppstår. Pasienten er mest sannsynlig i en ukjent situasjon der både identitet og egenverd kan være truet. Hva er identitet og hva er egenverd? Identitet er hvem du er. Det kan feks være at du er kvine, mor og sykepleier. Egenverd er dine verdier. Hva er det du er flink til? Hva er det du verdsetter? osv. Sykepleier skal passe på at pasienten har det best mulig i hans/hennes tilstand. Fokuset skal alltid være på pasienten. Sykepleier skal handle altruistisk, altså uegennyttig. Sykepleieryrket en basert på nestekjærlighet og barmhjertighet. Alle mennesker er likeverdige og har krav på å få hjelp. Fortell pasienten at han/hun er verdt like mye som alle andre mennesker. Det er viktig at du som sykepleier er der for pasienten. Pasienten må føle at han/hun blir verdsatt og akseptert. Ta deg tid til pasienten. Sørg for at pasienten føler seg trygg. Trygghet har mye å si for at man skal føle seg komfortabel. Be pasienten snakke eller spør spørsmål dersom han/hun lurer på noe. Lytt til det pasienten har å si. Dorothea Orem brukte noen hjempemetoder. En av dem var sørge for psykisk pg fysisk støtte. Pasienten bør vite at han/hun kan få den hjelpen han/hun har behov for. Alle er unike og har ulike behov, men at man vet at noen er der er viktig. I tillegg til at sykepleier roser pasienten. Når man får positive tilbakemeldinger forstår man at det man har gjort har vært riktig. Befinner man seg i en vanskelig situasjoner, trenger de fleste mennesker støtte og ros. Som Aristoteles sa vil mennesket finne innsikt gjennom andre. Det andre sier til deg vil du som regel ta til deg. Dersom en pasienten er kommet i en ny livssituasjon pga en ulykke, er det flere faktorer sykepleier må ta hensyn til med tankes på pasientens identitet og egenverd. Man ønsker selvsagt at pasienten skal bli frisk og føle velvære. SY Grunnleggende sykepleie Page 7 av 15

8 Sykepleiers funksjoner er basert på flere oppgaver. Det er sju fuksjoner, men de fem første er rettet mot pasienten. 1. Helsefremming og forebygging Man ønsker at pasienter skal ha god helse, føle velvære og ha det godt. Helse kan bli definert som fravær av sykdom (WHO og Katie Erikson) eller helse er livskvalitet (Siri Næss). Forebygging kan deles inn i tre. - Primærforebygging: Handler om at friske eller utsatte personer ikke skal bli syke. Man kan feks ta vekk tepper hjemme hos eldre for å unngå fall. - Sekundærforebygging: Handler om at man må være oppmerkomt på utsatte personer. Det kan handle om å smøre hæler og avlaste de for trykk for å unngå trykksår. - Tertiærforebygging: Handler om at de som er syke ikke skal bli verre. Feks sørge for at det ikke oppstår infeksjoner i et operasjonssår. 2. Behandling Fjerne eller eliminere problem. Gi de den behandlingen de trenger for at de kan bli friske. 3. Linding Sørge for at pasienten ikke har smerter eller redusere smerter. 4. Rehabilitering og habilitering Sørge for at pasienten har tilrettelagt omgivelser for at han kan ivareta sine grunnleggende behov. Feks lære han hvordan han skal gå etter en ulykke. Og passe på at omgivelsene rundt han gjør det mulig for opptrening. 5. Undervisning og veiledning Sørge for at pasieter som feks er kommet i en ny livssituasjon får veiledning og lærer seg hvordan de feks skal stelle en iliostomi, for at de kan ivareta sin eliminasjon rettet mot avføring. SY Grunnleggende sykepleie Page 8 av 15

9 3 OPPGAVE Spørsmål 3 Oppgave 3 (15%) Beskriv ulike typer urininkontinens og gjør rede for aktuelle sykepleiehandlinger relatert til urinlating. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Urininkontines er når man ikke klarer å styre eliminasjonen av duirese (urin). Det kan gjerne legge urin fra blæra. Sykepleier kan kateterisere personer som ikke får tømt blæren sin eller gi de noen tips. Typer av urininkontinens: - Stressinkontinens Da skjer det uønskede skvett av urinen, speislt for kvinner. Det oppstår gjerne etter graviditerter og menopause. Dette fordi bekkenbunnsmuskultaruen er litt slakk. Man kan trene den opp. - Urgeinkontinens Skader i nervesystemet eller i bekkenregionen. Feks prostata hos menn. - Blandingsinkontines Det en en blanding av stress - og urgeinkontinens. - Overflowinkontinens Blæren er så full at man ikke klarer å late urin. Det er først og fremst viktig at sykepleier kartlegger pasientens urinlatning. Dette skjer gjerne med samtale med pasienten selv, pimærdata, eller sekundærdata som kan være pårørende, annen helsepersonall eller journaler. Klarer de å tisse noe, er strålen svak, kommer det bare noen drypp, er det smerter relatert til urinlatningen, føler pasienten at blæren er full, hva drikker pasienten, er de dehydrert? Jo større væskeinntaket er, jo høyere blir blodvolumet og desto mer urin blir produsert i nefronene i nyrene. Drikker de lite blir det produsert mindre urin og den blir konsentrert (sterk gulfarge og sterk lukt), samt at blodvolumet synker. Det kan være lurt å ta en urinprøve, feks ved hjelp av en urinsticks. Kanskje har pasienten UVI (urinveisinfeksjon) og må bli behandlet med antibiotika. UVI kjennetegnes ved at man føler at blære er full, og når man skal late urin kommer det lite og det er smertefult. SY Grunnleggende sykepleie Page 9 av 15

10 Det er viktig at pasienter sitter lenge på toalettet og ikke undertrykker blæretømningen sin. Dersom de må på do, skal de helst late urin med det samme. Av og til kan man lene seg fremover og trykke mot blæren slik at det kommer mer urin ut. Sykepleier kan kateterisere pasienter som har problemer med å late urin. (Det gir en økt fare for å få infeksjoner ved å kateterisere. Det er derfor ikke ønskelig å kateterisere ønødvendig. Man kan feks bruke en blærescanner for å se hvor mye urin som er inni blæren. Er det over 500 ml, og pasienten ikke klarer å tømme blæren selv, er det behov for å kateterisere.) Man kan bruke engangs kateterisering eller innliggende kateterisering. (Det fins forskjellige prosedyrer/utstyr til kateterisering; SIK (sterilintermitterende kateterisering), RIK (ren intermitterende kateterisering) eller KAD.) Førstevalget ved kateterisering er engangs. Behovet for inneliggende kateterisering er dersom: - Det er et kirurgiske inngrep som varer mer en 2,5 time - Inngrep i urinveiene eller bekkenregionen - Sørge for fri drenasje av urin - Kontinuerlig gjennomskylling - Overvåke døgndiuresen Dette er absolutte indikasjoner. Inneliggende kateter kan også brukes ved - Overflow - Blandingsinkontinens Når sykepleier skal kateteriser ved steril intermitterende kateter er det svært viktig at man følger prosedyrene nøye. skal det være sterilt, skal man feks bruke sterile hansker og sterilt utstyr. Ved ren kateterisering skal man invareta rensligheten, men det er ikke så streng prosedyre som ved steril kateterisering. For personer er lekker litt urin kan det være lurt at de går med en bind, truseinlegg, eller har en bleie på seg. SY Grunnleggende sykepleie Page 10 av 15

11 4 OPPGAVE Spørsmål 4 Oppgave 4 (15%) Gjør rede for hvilke observasjoner og sykepleietiltak/intervensjoner som er aktuelle for å opprettholde personlig hygiene hos en pasient. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Som sykepleier er det flere observasjoner man må gjøre for at se om en pasient får opprettholdt sin personlige hygiene. Personlig hygiene handler ikke bare om å vaske seg. Det handler også om stell av hud, hår, skjegg, munnhule, negler, bruk av kroppsprodukter, parfyme ol. Sykepleier skal ikke ta over oppgaver som pasienten klarer. Pasienter skal gjøre mest mulig selv, dersom de er i stand til det. Man skal ikke lære pasienten å bli hjelpesløs. Observasjoner som er viktig å innhente: - Pasientens vaner Hvor ofte pleier pasienten å vaske seg? Hvilke kroppsprodukter bruker pasienten? Liker pasienten å vaske seg med klut, ta en dusj eller et karbad? - Pasientens kognitive funksjon Forstår pasienten at det er viktig å vaske seg. Hvordan er pasienten hukommelse? Noen pasienter kan tro at de har vasket seg, mens de egentlig ikke har gjort det. - Pasientens kultur/livssyn For noe hander ikke personlig hygiene om bare det å være ren, men det handler også om troen dere. Feks skal de som tilhører islam vaske hender, ansikt og føtter før en bønn. - Pasienten bevegelighet Kommer pasieten til på hele kroppen? Trenger han feks bare hjelp til å vaske ryggen og beina? Er pasienten lam i deler av kroppen? - Pasientens motorikk Har pasienten mistet sin finmotorikk kan det være vanskelig å pusse tennene. - Tilgjengelige resursser SY Grunnleggende sykepleie Page 11 av 15

12 Har pasienten det han/hun trenger for å få dekket behovet for personlig hygiene. Har han/hun shampoo, kroppssåpe, håndle eller rene klær? Er han ustø til beins og trenger en krakk som han/hun kan sitte på i dusjen? - Munnhulen Har pasienten egne tenner, eller har han/hun hel - eller delprotese. Er pasienten plaget med munntørrhet og munnsårhet? Er pasienten plaget med dårlig ånde? Rengjør han/hun munnhulen? - Huden Hvordan er hudens farge, utseende og fuktighet? Er den tør og skrukkete, kan det være tegn på dehydrering. Bruk en mild såpe og smør huden godt inn med fuktighetskrem. Dersom huden er tør er det viktig å ikke tørke hard, bare klappe med håndkle forsiktig på huden. - Ernæringstilstand Er pasienten svært tynn og underernær (feks BMI under 18) kan vask og stell tapp unødige krefter fra pasieten. - Ønsker og behov Pasienten har selvbestemmelsesrett. Det er ikke alle som ønsker å vaske ryggen sin hver morgen. Ser pasienten behovet for persolig hygiene? - Lukt Hva lukter pasienten? Lukter pasieten svette? Svette som lukter vondt er fra de apokrine svettekjertlene som fins i øregangen, armhulen og genitalområdet. Det lukter vondt når det blir blandet med bakteriene derfra. Ekrine svettekjerter er ellers på kroppen, men gir ikke den vonde lukten siden svetten blir blandet med salt. Kanskje trenger pasienten bare å vaske seg litt under arme, ta på litt deodorant og en ren t - skjorte. Spesielle tilstander: - Overvekt Er pasienten overvektig og han hudfolder er det viktig at det blir rengjort mellom de. Det er også viktig at det ikke er fuktig der, for det kan føre til sårhet og bakterievekst. - Feber Speislt når feberen er på vei ned (den avtagende fasen), kan det være ekstra behov for personlig hygiene da personen vil svette. SY Grunnleggende sykepleie Page 12 av 15

13 5 OPPGAVE Spørsmål 5 Oppgave 5 (15%) Gjør rede for hvilke data som er aktuelle å innhente for å vurdere en pasients behov for aktivitet og hvile. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Jeg tolker denne oppgaven når det gjelder hvile, at jeg også kan ta med søvn, siden søvn og hvile henger sammen. Behovet for aktivitet: Det er viktig at man er i aktivitet hver dag. Det fører feks til at musker og ledd får bevegt seg, og vår kondisjon blir oppretthold/bedre. Man får mer energi av å være i aktivitet og det minsker fare for sykdommer. Når man skal finne akutell data for å vurdere pasientens behov hos aktivitet er det flere måter man kan gjøre dette på. Som sykepleier kan du bruke sansene dine, feks se, høre og føle, i tillegg til at du vurdere. Hva er det pasienten sier selv, primærkilde, eller finner du informasjon fra sekundær kilder. - Pasientens sirkulasjon Har pasienten dårlig blodsirkulasjon er det viktig at han er i aktivitet. Blodet skal frakte oksygen, næringsstoffer og hormoner til kroppens celler, og kvitte seg med avfallsstoffer og karbondioksid ut av cellene. Når man er i aktivitet vil hjertet pumpe mer blod ut, og det fører til at mer blod blir sirkulert rundt i kroppen enn om man hadde vært i ro. Blodtrykket blir da høyere, samt pulsen. God blodsirkulasjon hindrer feks ødmer (hevelser). - Pasientens fysiske funksjoner Det er viktig at pasienten kan bevege seg for å være i aktivitet. Dersom han/hun er lamm i begge beina og sitter i rullestol, er det mulig å være fysisk aktiv ved å bruke overkroppen. Tenk kreativt, alle kan som regel være i bevegelse, noen trenger bare litt mer hjelp enn andre. - Pasientens mentale funksjoner Hva er pasienten ønsker i forhold til aktivitet? Trenger pasienten er spark bak for å komme seg ut? Trenger pasienten veiledning eller informasjon om hva han/hun kan finne på. Føler pasienten seg alene og ønsker bare å være inne? Hva kan du som sykepleier oppmuntre han til. Bruk feks en MI samtale, der hovedmålet er å skape en forandring. Livssituasjonen nå er negativ, men dersom man endrer seg vil den bli positiv. SY Grunnleggende sykepleie Page 13 av 15

14 - Energi Har pasienten mye energi i kroppen sin og ønsker å være aktiv store deler av dagen? Får pasienten i seg tilstrekkelig med næringsrik mat som fører til at pasienten får energ? Proteiner gir feks energi. Eller spiser pasienten usunn mat med mye sukker og kalorier? som fører til at man ikke får mye energi via maten. - Omgivelser Har pasienten et uteareal han/hun han bruke til å være i aktivitet? Har han/hun venner eller familie som kan ta han/hun med på turer? Behov for hvile (og søvn): Søvn og hvile er viktig for gjenvinning av helse, ha energi, være konsentrert, kunne delta sosialt osv. Når man sover øker de anabolske (oppbyggende) prosessene, og de katabolske (nedbrytende) prosessene reduseres. - Alder Spedbarn og barn har behov for å hville/sove på dagtid. Det samme har gjerne eldre mennesker. Noen voksne trenger også å hvile seg litt etter jobb, dersom de er sliten og mye å gjøre ellers på kvelden. - Aktivitetsnivå Dersom man er aktiv gjennom hele dagen er det viktig å kunne slappe litt av, feks på kvelden med TVen på. - Stress Dersom man konstant går rundt å tenker på ting eller gjøre noe, kan man bli utbrent. Stress ned, og hvil deg litt. Tenk positiv. Man kan ikke være superhelt til alle døgnets tider. -Tretthet Er man trett på dagtid, kan det være lurt å hvile seg i ca 10 minutter. Når det har gått ca. 10 min vil man føle at man har mer energi. Sørg for at behovet for søvn opprettholdes. Har du behov for 7 timer hver natt, pass på at du får sovet så lenge. - Dårlig nattessøvn Sover pasienten dårlig om natten, feks våkner ofte og føler seg ikke uthvilt når han/hun våkner på morgenen, kan behovet for litt hvile på dagtid være lurt. Men det er ikke lurt å sove/hvile seg på dagtid dersom man har problemer med å sove igjen til kvelden. - Pasientens rutiner Hvor mange timer med søv og hvile trenger pasienten på natten? SY Grunnleggende sykepleie Page 14 av 15

15 6 OPPGAVE Spørsmål 6 Oppgave 6 (10%) I legemiddelhåndtering er en opptatt av de «7 R-er». Nevn de 7 R-er, og forklar hva sykepleier kan gjøre for at hver av disse 7 R-er blir etterfulgt. Skriv ditt svar her... BESVARELSE De "7 R-ene": Riktig legemiddelform Riktig legemiddel Riktig pasient Riktig tid Riktig måte Riktig styrke Riktig dose Det er viktig at sykepleier sørger for at de "7 R-ene" blir etterfult. Desverre skjer det feil i legemiddelhåndtering. For at man skal unngå feil, er det viktig at sykepleier vet hvem som skal ha det legemidlet hun tar frem. Kjenner hun ikke pasineten, skal hun spør pasienten om navn og fødselsnummer, for å sjekke at det er riktig pasient. Hun må ta seg tid, og dobbelsjekke at det er riktig legemiddel til riktig pasiet. Når på døgnet skal pasieten ha det legemidlet? Finn ut tidspunktet pasienten skal ha sin medisin før du står med den i hånden. Hvordan skal pasienten få sitt legemiddel? Er det per os (gjennom munnen) eller er det injeksjon subcutant i armen? Sykepleier må ha kunnskap til legemiddelregningen. Pasieten skal få riktig styrke og riktig dose. Er sykepleier usikker, er det bedre å spør andre kollegaer for at det ikke skal skje feil i legemiddelhåndteringen. Når sykepleier håndterer legemidler må hun være konsentret og ikke tenke på alle andre ting. SY Grunnleggende sykepleie Page 15 av 15