Elferger og nettutfordringergir NVE sin regulering riktige insentiv? Norges Energidager, 19. oktober Runar Tandstad

Transkript

1 Elferger og nettutfordringergir NVE sin regulering riktige insentiv? Norges Energidager, 19. oktober Runar Tandstad

2 Mørenett- forsyningsområde og nøkkeltal Mørenett har ca kundar i 12 kommunar på Sunnmøre. Regionalnett i 20 kommunar. Eigarar: Tafjord Kraft AS 54% Tussa Kraft AS 46% Våre medarbeidarar: pr ca 140 fast tilsette Inntektsramme: Ca. 600 mill. kr Omsetting utanom monopolet utskilt fom Kapital ca. 2,2 mrd. kr i totalkapital 37,7% eigenkapital

3 Elektrisk fergedrift på Sunnmøre

4 Hareid Sulesund november 2018 Ønske om 6 MW direktelading (på begge sider) Krav om batterier på land pga. manglende kapasitet på trafo i Hareid. MN kan levere 4 MW på Hareid 3 MW på Sulesund Må legger sjøkabel fra Hareid til Sulesund pga. tidspress 5 mill. kr anleggsbidrag på Hareid og 15 mill. kr i anleggsbidrag på Sulesund Må bytte trafo i Hareid (Ikke anleggsbidrag, avtalt før nytt regelverk) Krav om utkoblbar tariff frem til ny trafo er på plass Konflikt mellom Fjord1 og Hareid kommune om plassering av bygning for batterianlegg Normalforbruk 430 kwh/tur 3 avganger pr time på dagtid Energiforbruk pr år ca.12 GWh

5 hk hk hk 40 ganger Oppedal - Lavik

6 Spenningsregulering transformator Trinn på 1,67 %. + 1,2 % 2,4 % 21,7 kv - 1,2 %

7 Magerholm- Sykkylven november 2019 MN skal levere 3,2 MW på Magerholm, Sykkylven Energi skal levere 3,2 MW i Sykkylven (direktelading) Forventet årsforbruk på ca.11 GWh/år Anbefalt løsning innebærer legging av 4,6 km jordkabel og 11 km sjøkabel (ca. 42 mill. kr) Egennytte gir reduksjon i anleggsbidrag Positive effekter som gir «egennytte» for MN Gir tosidig mating til indre bydel av Ålesund Kan utsette innsetting av trafo nr. 3 i Holen trafostasjon Avlaster flaskehals ved dimensjonerende utfall i regionalnettet

8 Solavågen- Festøya (2021) Løsning ikke endelig avklart 3 MW på Solavågen, ca. 3 mill. kr Forsyne Festøya fra Sula via sjøkabel? 3 MW på Festøya, ca mill. kr? Egennytte? Betalingsvilje for innestengt småkraft? Volda- Folkestad (2021) 3 MW i Volda, ca. 5 mill. kr 3 MW på Folkestad, ca. 2 mill. kr (Mørenett legger ny sjøkabel fra Volda til Folkestad i høst (flaks for Norled)

9 . Oversikt elektrifisering i Mørenett stadium 2025 Makslast 2018 Elbil Elbus Ferger Landstrøm Hurtigladere Totalt cos ø 0,95 MW MW MW MW MW MW MW Alvestad 35,1 3,9 0,8 0,3 5 Giskemo 26,5 1,7 1 2,7 Holen 70,6 3,6 1, ,5 Kjelbotn 22,8 1,5 6,5 1 9 Nørve 11 11,9 0,7 0,7 Nørve 22 34,2 2,2 0,3 2,5 Sentrum 40,7 2,6 7, Sula 28 1,9 3,2 5,1 Tafjord 8,6 0,4 0,8 0,3 1,5 Tussa 0,7 0 0 Bondalen/Ørsta 2,9 0,2 0,4 0,6 Elsebø 21,6 1,5 0,3 1,8 Gursken 18 1,1 7 0,5 8,6 Hareidsberget 14,5 1,1 7 0,5 8,6 Rjånes 9,6 0,5 0 0,5 1 Ryste 30,3 1,8 1 0,5 3,3 Ulstein 31,8 1,7 1 0,5 3,2 Volda 22 1,5 0,1 5 5,1 Volda 11 19,2 1,4 0,5 1,9 Vikebygd 2,5 0,2 0,2 Åheim 12 0,8 1,1 0,5 2,4 Åmela 2,4 0,3 1,5 0,3 2,1 Totalt 445,4 29,2 11,3 35, ,8

10 Effekt, energi og kostnader* Vi anslår Mørenett sitt samlede investeringsbehov i distribusjonsnettet til ca. 200 Mkr. Noen samband har svært høy utbyggingskostnad Eidsdal Linge (50-60 ), Kvamsøya ( ),... Om disse sambandene kommer vil summen bli vesentlig høyere enn 200 Hva får vi for 200 mill. kr? 14% av MN sin makseffekt (gir ikke «output») 3,2% av MN sin leverte energi (gir ikke «output») 20% økning av MN sin målte nettkapital i DN

11 .og IR blir redusert Ved forutsetning om 100% anleggsbidrag: 1,4% lavere effektivitet og 1,4 mill. kr lavere IR ved de 5 første fergestrekningene (100 mill. kr) 3% lavere effektivitet og ca. 3 mill. kr lavere IR når 10 fergestrekninger er bygget (200 mill. kr) Ytterligere tap i IR og effektivitet om det kommer landstrøm til hurtigrute og cruisebåter Reguleringen ikke nøytral med tanke på hvordan nettet finansieres Investeringene treffer ikke nettselskapene likt. Behov for ny vurdering av hva som gir «output» i NVE sin reguleringsmodell

12 Anleggsbidrag og tariff - Viktig å utnytte fleksibiliteten i fergeflåten - Gjennom avtale om utkoplbar tariff eller gjennom individuell KILE-avtale - Det er kwh/h som avregnes. - Eksempel: 6 MW i 20 minutter pr time blir avregnet med 2 MW. - 6 MW i 20 minutter pr time har 3 ganger så høye elektriske tap som 2 MW «flatt» - Kunde møter samme tariffkostnad med installert batteri på land som uten. - MN ønsker å tilby tariff basert på «bestilt effekt» - Hvordan påvirker lading med store effekter spenningskvaliteten i nettet? - Spenningsvariasjoner og overharmoniske frekvenser. - hvert nettselskap fastsetter hva som kan aksepteres.

13 Behov for standardisering - spenningskvalitet Hvor mye spenningsvariasjon kan andre kunder leve med? Utstyr for ramping av effekt tilstrekkelig testet og utviklet? Utstyr for tilbakemating av reaktiv effekt tilstrekkelig testet og utviklet? Hvordan fordele «tilgjengelig» THD mellom ulike kundegrupper? Hva om avtalte krav ikke overholdes? Hvor langt går nettselskapenes leveringsplikt?

14 Behov for standardisering -grensesnitt for eierskap E39 Lavik Opedal. Norled eier transformator mellom 22kV/ 615V. E39 Anda- Lote Fjord1 eier transformator 22kV/590 V Flakk Rørvik Fylkeskommunen skal eie transformator 22kV/11kV Hareid- Sulesund Mørenett ønsker ikke å eie transformator 22kV/11kV (anket til NVE av Fjord1) Diverse uttak for landstrøm MN har valgt å tilby 690V for dette formålet (anbefalt spenning fra NEK/IEC).

15 Grensesnitt for eierskap- Hareid - Sulesund Mørenett ønsker eiermessig skille på 22 kv Fjord1 ønsker at Mørenett skal levere på 11 kv. Mørenett må da eie og ta KILE-ansvar for transformator 22/11 kv. Sak ble anket inn til NVE i desember 2017 Varsel om vedtak fra NVE kom (juni 2018): NVE mener at kravet om galvanisk skille kan gi grunnlag for dispensasjon fra leveringsplikten etter energiloven 3-3, annet ledd. Vedtak fra NVE datert 17.10: Mørenett har leveringsplikt etter energiloven 3-3 første ledd, og har plikt til å etterkomme Fjord1 sitt ønske om levering på 11 kv. NVE vil ikke gi dispensasjon fra levering på 11 kv. Vår vurdering er at Mørenett i denne konkrete saken har brutt leveringsplikten. Konsekvens av vedtak for nettselskapene Må levere alle spenningsnivå som kunder etterspør (hva med frekvens?) Kan søke NVE om dispensasjon fra leveringsplikt når «særlige grunner tilsier det» Økte kostnader knyttet til manglende standardisering og lagerhold ikke nok Ikke bare ferger, like aktuelt for ladestasjoner, datasenter, m.m.

16 Oppsummert Samfunnet trenger elektrifiseringen for å redusere lokale utslipp og for å nå klimamålene. Nettselskapene ønsker elektrifiseringen velkommen, men vi opplever i dag at vi «straffes» gjennom reguleringsregimet NVE sier at de tar signalene fra oss og fra bransjen, men vi venter fortsatt på noe konkret. DETTE FÅR VI TIL? OED, NVE og nettselskapene har en betydelig jobb å gjøre!

17 Takk for meg