Agdertall Agdertall 2018 I 1

Transkript

1 Agdertall 218 Agdertall 218 I 1

2 Innhold Innledning 4 1 Demografi og overordnede utviklingstrekk Utviklingstrekk Befolkningsutvikling Innenlands og utenlands flytting Alder og kjønn Fruktbarhet Husholdninger Boligmassen Befolkningsfremskrivninger Aldrende befolkning 22 2 Klima og energi Klimaendringer Klimatilpasning Direkte utslipp av klimagasser Kilder til direkte utslipp av klimagasser i Agder Indirekte utslipp Karbonbudsjett for Agder frem mot Energi Forbruk av elektrisitet Electric city Agder Grønn vekst 37 3 Areal og transport Landskap Arealressurser Naturmangfold Vann og vassdrag Friluftsliv Planlegging Arealbruk Reisevaner daglige reiser Kollektivtrafikk Vei Trafikksikkerhet Kristiansand lufthavn Kjevik Jernbane Digital infrastruktur 59 4 Skole og utdanning Utdanningsnivået på Agder Barnehage Læringsutbytte grunnskole Grunnskolepoeng Læringsutbytte i videregående skole Gjennomføring i videregående opplæring Læringsmiljø Elevenes valg av utdanningsretning på Vg Samfunnskontrakten Ungdom utenfor opplæring og arbeid LIM Jenter og gutters valg av utdanningsprogram (Vg1) Ungdata Agder 216 (Vg1) Fagskolene på Agder Universitet i Agder 81 5 Arbeids- og næringsliv Arbeidsliv og næringsstruktur i Agder Industrien Primærnæringer og tjenesektoren Verdiskaping og eksport Forskning, utvikling og innovasjon Klyngemiljøer og det regionale innovasjonssystemet Nyetableringer Sysselsetting i Agder Likestilling i arbeidsmarkedet Deltakelse i arbeidslivet Regionale bo- og arbeidsmarkeder i Agder (pendlingsstrømmer) 12 2

3 5.12 De økonomiske delregionene: Analyse av relatert mangfold 14 6 Kultur og kulturminner Verdiskaping Frivillighet Kulturminnevern Museum Profesjonelle kunstnere, visningsarenaer, kulturhus og kompetansesentre DKS - Den kulturelle skolesekken UKM og kulturskole Bibliotek Idrett Folkehelse Sosial ulikhet i helse Helsetilstand Skader og ulykker Sosialt miljø Levevaner 136 Referanser 142 Agdertall 218 I 3

4 Innledning Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune har som del av det regionale utviklingsarbeidet utarbeidet Agdertall 218. Dette er et kunnskapsgrunnlag utarbeidet spesielt for rullering av Regionplan Agder 22, som utformes i et 23 perspektiv. Dokumentet skal også danne grunnlag for fylkeskommunenes kunnskapsgrunnlag til neste regionale planstrategi. Oversikt over helsetilstanden i fylket og påvirkningsfaktorer på denne skal inngå i kunnskapsgrunnlaget for regional og kommunal planstrategi. Denne oversikten er derfor integrert i Agdertall 218. Ny Regionplan Agder 23 skal sette nye omforente mål og retningslinjer for utvikling av landsdelen. Målene skal være tydelige, målbare, ambisiøse og realistiske å nå innen 23. Når vi skal sette nye mål må vi først se på utviklingen som har vært, status og vurdere fremtidig utvikling. Det er behov for å systematisere og sammenstille kunnskap for et bredt spekter av områder som er viktige for samfunnsutviklingen. Agdertall 218 presenterer statistikk både med omtaler, tolkninger og grafiske fremstillinger av sentrale utviklingstrekk. Målsetningen er at dokumentet skal gi et godt grunnlag både politisk og administrativt, regionalt og lokalt for å vurdere utviklingsmulighetene og utfordringene i Agder for årene fremover. Agdertall 218 er et omfattende dokument, men har en enkel og oversiktlig innholdsfortegnelse. Du kommer raskt til ønsket kapittel eller delkapittel ved å klikke på aktuell overskrift. Det er lagt vekt på å presentere data på kommunenivå så langt det er mulig, samt tidsserier som viser utvikling over tid. Statistikken vil derfor kunne være nyttig for kommunene i arbeidet med kommunale planer. Tallene som blir brukt i dette dokumentet er hovedsakelig offentlig tilgjengelig statistikk og alle tabeller, figurer og kart har kildehenvisning om man ønsker å gjøre egne sammenstillinger. Agdertall 218 er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe sammensatt av fagpersoner fra fylkeskommunene på Agder. 4

5 1. Demografi og overordnede utviklingstrekk 1.1 Utviklingstrekk Befolkningsutvikling Per 1. januar 218 hadde Aust-Agder og Vest-Agder innbyggere. I forhold til folketall, er Aust-Agder og Vest-Agder Norges henholdsvis tredje og syvende minste fylker. Agder rommer 5,7 prosent av landets befolkning. Agder har i den siste 1-årsperioden vært blant de raskest voksende regionene i Norge. Etter en periode på første halvdel av 2-tallet med svak vekst, og flere år med negativ netto innenlands flytting, har økende nettoinnvandring og til dels økende fødsels-overskudd snudd dette bildet. I perioden er det bare Osloområdet (Oslo og Akershus), Vestlandet (Stavangerregionen og Bergensområdet) og Sør-Trøndelag som har opplevd høyere befolkningsvekst i forhold til folketallet. Økonomisk vekst, utvidelse av Schengen-området og dertil økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa er viktige forklaringer på dette bildet. Arbeidsinnvandringen til Norge har imidlertid vært avtakende de siste årene. Fylke Folketall per 1. jan 218 Vekst Andel av nasjonal vekst Andel av Norges befolkning 218 Akershus ,4 % 19,5 % 11,6 % Oslo ,9 % 2,3 % 12,7 % Vest-Agder ,8 % 4,2 % 3,5 % Trøndelag ,9 % 8,8 % 8,7 % Hordaland ,9 % 1, % 9,9 % Østfold ,8 % 5,5 % 5,6 % Buskerud ,7 % 5 % 5 % Rogaland ,7 % 8,7 % 8,9 % Vestfold ,3 % 4,2 % 4,7 % Aust-Agder ,9 % 1,8 % 2,2 % Troms Romsa ,8 % 2,5 % 3,1 % Møre og Romsdal ,9 % 3, % 5, % Finnmark Finnmárku ,2 %,7 % 1,4 % Hedmark ,7 % 1,3 % 3,7 % Nordland ,6 % 1,5 % 4,6 % Telemark ,5 % 1, % 3,3 % Sogn og Fjordane ,4 %,6 % 2,1 % Oppland ,4 % 1,1 % 3,6 % Norge uten Oslo ,4 % 79,7 % 87,3 % Norge ,8 % 1, % 1, % Fylkesgjennomsnitt 3,8 % Kilde: SSB ) Tabell 1.1 Befolkningsutvikling fylker og Norge Agdertall 218 I 5

6 Kilde: SSB Befolkningsvekst Agder Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Netto innenlandsflytting Folkevekst ) Figur 1.1 Befolkningsvekst på Agder fordelt på netto utenlands innvandring, netto innenlands tilflytting og fødselsoverskudd. 6

7 Kilde: SSB 1.2 Innenlands og utenlands flytting Mobiliteten er størst mellom fylker og kommuner som fremstår som felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, og de fleste flyttinger skjer innenfor eget fylke. I 216 var nettoflyttingen i Aust-Agder,53 prosent og i Vest-Agder,33 prosent. Landsgjennomsnittet var på,5 prosent. I det nasjonale bildet er mobiliteten klart størst sentralt i Oslo-området, med høy flyttevillighet mellom Oslo, Akershus, Østfold, og Buskerud. For Sørlandets del er befolkningens mobilitet størst Agder-fylkene imellom, samt mot Oslo, hvortil Agder «avgir» befolkning. I tillegg er det en del utenlands flytting, men noe lavere enn for landet som sådan. Arbeidsinnvandrere utgjør en stor andel av «utvandrerne». Innenlands flytting er et viktig bilde i forhold til fylkenes og kommunenes attraktivitet, og henger sammen med tilgang til arbeidsplasser m.v. Bildet i kommune-agder er at det er relativt få kommuner som over tid opplever stabil innenlands tilflytting, og disse kommunene ligger i hovedsak i Kristiansandsregionen og Arendalsregionen. I 216 var nettoflyttingen i Aust-Agder,53 prosent og i Vest-Agder,33 prosent. Landsgjennomsnittet var på,5 prosent. Bygland og Bykle har hatt kraftig, negativ netto innenlands flytting, mens Vegårshei og Froland har hatt høy tilflytting. ) Kart 1.1 viser netto innenlands flytting for perioden i % av befolkningen per 1. januar 211. Agdertall 218 I 7

8 Kilde: SSB Flytting Til fylke Fra fylke Netto Prosent Aust-Agder Vest-Agder Aust-Agder Vest-Agder 1 Østfold ,6 % 1,7 % 2 Akershus ,3 % 3,4 % 3 Oslo ,1 % 1,8 % 4 Hedmark 39 37,9 %,8 % 5 Oppland 47 48,8 %,8 % 6 Buskerud , % 1,6 % 7 Vestfold ,3 % 2, % 8 Telemark ,8 % 2,6 % 9 Aust-Agder , % 1,5 % 1 Vest-Agder 31 15,9 % 38, % 11 Rogaland 521 3,8 % 7,4 % 12 Hordaland ,1 % 4, % 14 Sogn og Fjordane 29 55,5 %,4 % 15 Møre og Romsdal 13 14,7 % 1, % 16 Sør-Trøndelag ,5 % 1,7 % 17 Nord-Trøndelag 28 15,3 %,4 % 18 Nordland ,8 %,9 % 19 Troms 51 97,9 % 1,1 % 2 Finnmark 2 112,7 %,5 % Netto innenlands Utlandet , % 1,5 % Sum % 1% : Tabell 1.2 Flyttematrise

9 Kilde: SSB Kilde: SSB Utenlands innvandring Figur 1.2 viser utviklingen og sammensetningen av innvandrerbefolkningen på Agder fra 197 til 217. Innvandrerbefolkning på Agder Nettoflytting Kommune Kristiansand 327 Utenlands innvandring utgjør den største kilden til befolkningsvekst på Agder, og har betydd forskjellen mellom befolkningsvekst og nedgang for mange kommuner på Agder i perioden Froland 84 Songdalen 8 Vennesla 68 Arendal 63 Samtidig ser det ut til at innvandrere etter en periode i opprinnelig tilflyttingskommune søker mot de større byene, enten innenfor landsdelen eller i andre deler av landet. Grimstad 45 Audnedal 4 Vegårshei 22 Åmli 15 Lindesnes 12 Sammensetningen av befolkningen med innvandringsbakgrunn er relativt lik for Aust- og Vest-Agder, og skiller seg ikke vesentlig fra de nasjonale tallene. Over halvparten av befolkningen med innvandrerbakgrunn har sin opprinnelse i Europa, og per 217 utgjør mennesker med bakgrunn fra polen 11 prosent av befolkningen på Agder med innvandringsbakgrunn (Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). Deretter følger Tyskland (5,2 prosent), Syria (4,9 prosent) og Eritrea (4,1 prosent). Innvandrerbakgrunn - Agder 217 Nord-Amerika 2 % Sør og Mellom- Amerika 4 % Oseania % Kilde: SSB Søgne 12 Valle 3 Marnardal -1 Iveland -2 Åseral -7 Bykle -17 Sirdal -29 Gjerstad -3 Tvedestrand -41 Evje og Hornnes -58 : Figur 1.2 Utvikling av befolkningsandelen med innvandrerbakgrunn etter verdensdel (innvandrere og barn født i Norge av innvandrerforeldre). ) Figur 1.3 Verdensdelsbakgrunn for innvandrerbefolkningen på Agder per 217. ) Tabell 1.3 Nettoflytting blant innvandrere i perioden Asia med Tyrkia 3 % Afrika 13 % Europa unntatt Tyrkia 51 % Hægebostad -58 Lillesand -115 Risør -129 Bygland -181 Birkenes -25 Flekkefjord -215 Kvinesdal -252 Lyngdal -329 Farsund -363 Mandal -43 Agdertall 218 I 9

10 Kilde: SSB Figur 1.4 viser at det i årene etter 211 har vært en fallende tendens i arbeidsinnvandringen. Samtidig har andelen innvandrere med flyktningebakgrunn hatt en svakt økende tendens. Denne gruppen vil nå øke betydelig. Hvilken effekt dette vil få for Agder er usikkert. Per i dag er ca. 2 prosent og 4,5 prosent av personer i Norge med flyktningbakgrunn bosatt i henholdsvis Aust-Agder og Vest-Agder Innvandring til Norge etter innvandringsgrunn Arbeid Familie Flukt SSBs hovedalternativ for befolkningsfremskrivninger forutsetter en middels utvikling i både fruktbarhet, levealder og innvandring, og kalles middelalternativet (MMMM). Etter denne modellen vil Norges folketall passere 6 millioner og Agders befolkning 35 i 231. SSB forutsetter at befolkningen vil fortsette å øke hele inneværende hundreår, og legger da til grunn en fruktbarhet på 1,8 barn per kvinne, fortsatt økt levealder og fortsatt nettoinnvandring. Antall Utdanning Ukjent Andre ) Figur 1.4 Fordelingen av innvandring til Norge etter innvandringsgrunn for perioden

11 1.3 Alder og kjønn Alders- og kjønnsfordeling på Agder per 1. januar 217 Kilde: SSB Agder har en noe yngre befolkning enn landet for øvrig. 25,2 prosent av befolkningen i Aust-Agder og 26,2 prosent i Vest-Agder er yngre enn 19 år, mot 24,4 prosent av landets befolkning under ett. Kvinneandelen er omtrent på landsgjennomsnittet med 49,8 prosent, og har tilsvarende variasjon innenfor ulike aldersgrupper. Mannsovervekten i de laveste aldersgruppene skyldes at det fødes noe flere gutter enn jenter. Relativt sett lavere kvinneandel i særlig aldersgruppen 2-44 kan sannsynligvis til dels tilskrives at menn er overrepresentert blant innvandrere i dette alderssegmentet. Høyere kvinneandel i aldersgruppene 67+ skyldes primært høyere forventet levealder hos kvinner enn hos menn. På landsbasis er kvinneandelen i aldersgruppen 2-39 år 48,6 prosent , % ,8 % 1,5 % 1 7,2 % 5,4 % 4,1 % -5 år 6-15 år år 2-66 år år 8 år+ Menn Kvinner Aldersgruppens samlede prosentandel : Figur 1.5 Kjønnsfordelingen i ulike aldersgrupper og aldersgruppens samlede andel i prosent. Agdertall 218 I 11

12 1.4 Fruktbarhet Fruktbarhet - utvikling Kilde: SSB Figur 1.6 viser utvikling av fruktbarhet for agderfylkene og Norge fra Fruktbarheten på Agder er litt høyere enn snittet for Norge (1,8 vs 1,7). Fødselstallene i Norge er høyere enn store deler av Europa for øvrig, men fremdeles for lave til i seg selv å opprettholde befolkningen på lang sikt. Da må fruktbarheten i tilfelle ligge noe over 2. Tendens til synkende fruktbarhet i Norge forklares ved høyere gjennomsnittsalder for førstegangsfødende og ved at færre velger å få mer enn 2 barn. 2,2 2,1 2, 1,9 1,8 1,7 1,6 1, Norge Aust-Agder Vest-Agder : Figur 1.6 Utvikling av fruktbarhet på Agder og i Norge for perioden

13 Kilde: SSB Vekstens geografiske fordeling Veksten er ujevnt fordelt på Agder. Det er relativt store forskjeller langs aksene innland - kyst og til dels øst - vest. Veksten har vært størst i kristansandsregionen og arendalsregionen, og svakest i Setesdal og øst i østre Agder. Hele 86 prosent av befolkningsveksten i perioden er fordelt på kommunene kristiansandsregionen (64,3 prosent) og arendalsregionen (21,8 prosent). Fylkeshovedstedene vokser mest, men høyest prosentvis vekst finner vi foruten Kristiansand i Lillesand, Lyngdal, Froland og Grimstad. ) Kart 1.2 Kommunenes andel av samlet vekst på Agder Agdertall 218 I 13

14 Kilde: SSB ) Tabell 1.4 Kommuners og regioners befolkningsvekst Tall per 1. januar Folketall 213 Folketall 218 Vekst % Andel av vekst på Agder Andel av vekst i egen region Kristiansandsregionen ,3 % 64,3 % 18 % Birkenes ,1 % 1,7 % 2,8 % Iveland ,7 %,3 %,5 % Kristiansand ,2 % 46,5 % 77,8 % Lillesand ,4 % 5,6 % 9,4 % Songdalen ,9 % 2,5 % 4,1 % Søgne ,5 % 2,6 % 4,3 % Vennesla ,6 % 5,2 % 8,7 % Lindesnesregionen ,7 % 4,5 % 87 % Audnedal ,4 %,4 % 7,5 % Lindesnes , %,9 % 18,4 % Mandal ,8 % 2,8 % 54,7 % Marnardal ,7 %,1 % 2,1 % Åseral ,4 %,2 % 4, % Listerregionen ,8 % 6,8 % 79 % Farsund , % 1,9 % 22,2 % Flekkefjord ,1 %, %,5 % Hægebostad ,8 %,2 % 2,3 % Kvinesdal ,1 %,8 % 9,7 % Lyngdal , % 3,7 % 43,6 % Sirdal ,6 %,1 %,9 % Setesdalsregionen ,7 %,3 % 135 % Bygland , %, %, % Bykle ,1 %,2 %, % Evje og Hornnes ,9 %,5 % 1, % Valle ,1 % -,3 %, % Østre Agder ,6 % 21,8 % 83 % Arendal , % 8,7 % 33,3 % Froland ,7 % 2,4 % 9,3 % Gjerstad ,7 % -,1 % -,4 % Grimstad ,6 % 9,5 % 36,2 % Risør ,5 %,2 %,9 % Tvedestrand ,4 %,1 %,6 % Åmli ,7 %,2 %,8 % Vegårshei ,1 %,7 % 2,6 % Aust-Agder ,9 % 29,7 % Vest-Agder ,8 % 68, % Norge ,8 % Gjennomsnitt kommuner på Agder 3,1 % 14

15 Sentralisering Et viktig, generelt trekk i utviklingen er at de enkelte byene, kommunesentrene og tettstedene vokser, så godt som uavhengig av utviklingen i kommunen som sådan. Befolkningsveksten kommer altså der det bor flest folk fra før, og dette er et utviklingstrekk som er rådende i hele Europa. Det kan være flere forklaringer på dette, blant annet at eldre velger å flytte fra utkantsteder til mer sentrale steder med større tilbud. Dette bildet er særlig tydelig i de mindre kommunene, mens de større byene med høyest brutto vekst preges av varierende grad av byspredning. Eksempler på kommunesentre som vokser på tross av at kommunen som sådan har opplevd svak befolkningsutvikling er Åmli sentrum og Valle sentrum. I perioden var det befolkningsvekst i Valle sentrum, mens kommunen samlet sett opplevde befolkningsnedgang. ) Kart 1.3 viser befolkningsutvikling på grunnkretsnivå. Selv i vekstsvake kommuner er tendensen at kommunesenteret vokser. Agdertall 218 I 15

16 SSB fører statistikk over både arealutviklingen av - og befolkningsutvikling i tettsteder. Tettsteder defineres da slik: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 2 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 5 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 5 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 4 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. Befolkningen i Aust-Agder fremstår mer spredt enn i Vest-Agder. I likhet med landet for øvrig, øker imidlertid andelen av befolkningen som er bosatt i tettsteder på hele Agder. Andelen kvinner i tettsted er relativt sett høyere enn andelen menn i tettsted. Tettstedsareal utgjør ca.,7 prosent av Norges areal, og over 8 prosent av Norges befolkning er bosatt i disse områdene. Tabell 1.6 viser tallene for Agder. : Tabell 1.5 Befolkningsutvikling i tettsteder på Agder og i Norge kjønnsfordelt. Aust-Agder Vest-Agder Norge Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Andel bosatt i tettsted per ,1 % 36,7 % 4,8 % 41,1 % 4,4 % 4,7 % Andel spredt bosatt per , % 13, % 9,3 % 8,6 % 9,7 % 8,9 % Endring bosatte i tettsted ,2 % 1,6 % 1,6 %,8 % 1,5 %,9 % Endring bosatte spredtbygd ,8 % -1,8 % -1,2 % -1,2 % -1,2 % -1,3 % 217 Areal (km 2 ) Land-areal Tettstedsareal Andel befolkning i tettsted Aust-Agder ,7 % 73,6 % Vest-Agder ,1 % 82,2 % : Tabell 1.6 Befolkning i tettsteder. Kilde: SSB Kilde: SSB 16

17 Kilde: SSB 1.5 Husholdninger Husholdninger på Agder 216 Andelen aleneboende har vært økende på landsbasis siden tidlig i forrige århundre, og per 216 bestod 38 prosent av alle husholdninger av aleneboende. Andelen topersonhusholdninger (par uten barn) er også økende, mens alle husholdningstyper med barn har synkende andel. Redusert ekteskapshyppighet og familiesplittelser antas å være viktige grunner til dette. Per 1. januar 216 var det husholdninger på Agder. Aleneboende og par uten barn utgjør til sammen 61 prosent av alle disse husholdningene. Det er noe variasjon mellom kommunene, der de største byene og kommunene med svakest befolkningsutvikling tenderer til høyere andel aleneboende. 5 % 22 % Afrika 13 % 12 % 24 % 37 % Europa unntatt Tyrkia 51 % Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med barn Mor eller far med barn Familiehusholdninger med barn Fordelingen av nye husholdninger på Agder Kilde: SSB Det er verdt å merke seg at halvparten av økningen blant aleneboende fra 213 til 214 skyldes endring i SSBs rutine for registrering av husholdninger ved at studenter nå registreres der de bor, og ikke som del av foreldrenes husholdning. Dette medfører også endringer i andelen for flere av de andre husholdningstypene ,7 % ,1 % ,7 % 3,2 % -,7 % : Figur 1.7 Fordelingen av husholdninger på Agder per 1. januar 216. ) Figur 1.8 Husholdningstypers andel av tilveksten Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med barn Mor eller far med barn Familiehusholdning med barn Agdertall 218 I 17

18 Kilde: SSB Agder har lavere andel samboerpar enn landet for øvrig, og noe lavere andel aleneboende enn landsgjennomsnittet. Det er ganske store, regionale forskjeller i husholdningssammensetningen. I perioden utgjorde husholdningstypene aleneboende og par uten barn nesten 6 prosent av den totale tilveksten av husholdninger. ) Kart 1.4 Andel aleneboende i kommunene på Agder. 18

19 1.6 Boligmassen Utvikling av boligmassen på Agder Kilde: SSB Det er interessant å se på utviklingen i boligmasse og boligstruktur i forhold til utviklingen i husholdningene. Antall bosatte per boenhet er fallende, og ligger per 216 på landsgjennomsnittet, 2,1 personer per boenhet. Boligmassen på Agder er imidlertid fremdeles sterkt dominert av ene- og tomannsboliger (ca. 74 prosent) ,2 2, , Enebolig Tomanssbolig og rekkehus Blokk Bofellesskap Personer per bolig : Figur 1.9 Utvikling av samlet boligmasse på Agder fordelt på type bolig Agdertall 218 I 19

20 Kilde: SSB Selv om mer enn halvparten av alle nybygg etter 23 er av mer konsentrert form, kan det stilles spørsmål ved om det bygges tilstrekkelig med mindre boliger/leiligheter på Agder når man tar i betraktning utviklingen av husholdningstyper. Mengden eneboliger som bygges virker relativt stabil, og ligger på ca. 75 i året. Økningen av blokkbebyggelse kommer altså på toppen av dette. I gjennomsnitt har det blitt ferdigstilt ca. 19 boliger per år i perioden Det tilsvarer én ny bolig per 1,7 ny innbygger. Boliger 25 2 Ferdigstilte boliger på Agder etter type Personer Enebolig Blokk Tomanssbolig og rekkehus Bofellesskap Befolkningsvekst ) Figur 1.1 Byggestatistikk over ferdigstilte boliger på Agder etter boligtype. 2

21 1.7 Befolkningsfremskrivninger Kilde: SSB I forhold til Europa for øvrig har Norge opplevd en høy befolkningsvekst de siste tiårene. SSB utarbeider flere alternative prognoser for befolkningsfremskrivning. Disse tar utgangspunkt i ulike scenarier for fruktbarhet, levealder/aldring og innvandring, og mange ulike faktorer tas med i betraktning, blant annet langsiktig økonomisk utvikling og flyktningesituasjonen i et globalt perspektiv. Som figur 1.11 viser, er det stort sprik mellom de ulike modellene for befolkningsfremskrivning. Alternativ HHHH (høy), estimerer at befolkningen på Agder i 24 vil ha økt med 44,3 prosent i forhold til 215, mens LLLL (lav) estimerer 15,3 prosent vekst. MMMM (middel) tilsvarer en befolkningsvekst på 26,9 prosent Det største usikkerhetsmomentet i fremskrivningene er knyttet til innvandringsbildet. Dette skyldes usikkerhet både i forhold til økonomisk utvikling, flyktningsituasjon og befolkningsutvikling ellers i verden. Norge har hatt høy arbeidsinnvandring, men SSB forventer at innvandringstakten vil synke noe i tiden fremover. Samtidig forventer blant annet FN at antall mennesker på flukt ulike steder i verden vil øke, både på grunn av pågående konflikter, men på sikt også på grunn av klimaendringer. Effekten har allerede vært betydelig i 215. Utlendingsdirektoratet anslår ved inngangen til november at det vil kunne komme mer enn 3 asylsøkere til Norge i 215. Ved utgangen av oktober var det kommet over 22 asylsøkere til Norge Lav vekst Høy vekst Middelalternativet Observert ) Figur 1.11 Tre alternativer for befolkningsutvikling på Agder. Agdertall 218 I 21

22 Kilde: SSB Kilde: SSB Befolkningsframskrivning Aust-Agder (Middelalternativet) Befolkningsframskrivning Vest-Agder (Middelalternativet) Uten innvandring Med innvandring Samlet Uten innvandring Med innvandring Samlet : Figur 1.12 Befolkningsfremskrivning Aust-Agder : Figur 1.13 Befolkningsfremskrivning Vest-Agder 22

23 SSBs middelalternativ indikerer at Agder fortsatt vil være en av landsdelene som vil oppleve relativt høy vekst. Boligbehov Middelalternativet antyder at befolkningen i Aust- Agder vil ha flere innbyggere i 24 enn i 217 (24,3 prosent vekst), mens Vest-Agder vil få nye innbyggere (25,3 prosent vekst). Dette tilsier et samlet boligbehov på Agder på bortimot 4 nye boliger, om lag per år. MMMM (middelalternativet) Folketall 217 Folketall 24 Vekst (%) Andel av vekst på Agder Kilde: SSB Andel av vekst i egen region Knutepunkt Sørlandet ,6 % 51,3 % 93 % Birkenes ,4 % 2,8 % 5,1 % Iveland , %,5 % 1, % Kristiansand , % 3,1 % 54,7 % Lillesand ,6 % 4,1 % 7,4 % Songdalen ,5 % 2,4 % 4,4 % Søgne ,7 % 5,1 % 9,2 % Vennesla , % 6,3 % 11,4 % Lindesnesregionen ,6 % 6,6 % 95 % Audnedal ,9 %,6 % 8,9 % Lindesnes ,1 % 1,2 % 17,9 % Mandal ,6 % 3,8 % 55,3 % Marnardal ,4 %,6 % 8,9 % Åseral ,3 %,3 % 3,9 % Listerregionen ,6 % 7,7 % 93 % Farsund , % 1,1 % 13,2 % Flekkefjord ,9 % 1, % 12,2 % Hægebostad ,7 %,4 % 4,5 % Kvinesdal ,8 % 1,3 % 16,1 % Lyngdal ,6 % 3,5 % 42,1 % Sirdal ,3 %,4 % 4,5 % Setesdalsregionen ,8 % 1,8 % 95 % Bygland ,8 %,1 % 4,5 % Bykle ,9 %,4 % 21,1 % Evje og Hornnes ,1 % 1,3 % 66,3 % Valle ,2 %,1 % 3,4 % Østre Agder ,6 % 26,1 % 94 % Arendal ,5 % 1,9 % 39,2 % Froland , % 2,1 % 7,5 % Gjerstad ,2 %,3 % 1, % Grimstad ,7 % 1,1 % 36,5 % Risør ,9 % 1,5 % 5,3 % Tvedestrand ,1 %,5 % 1,7 % Vegårshei , %,5 % 1,8 % Åmli ,1 %,3 % 1,1 % Aust-Agder ,3 % 35,4 % Vest-Agder ,3 % 58,2 % Norge ,4 % ) Tabell 1.7 Befolkningsfremskrivning for kommunene og regionene på Agder Agdertall 218 I 23

24 1.8 Aldrende befolkning Fremskrevet vekst i aldersgrupper Kilde: SSB Vi står foran store endringer i alderssammensetningen, der hovedtrekket i Norge er en aldrende befolkning. Dette skyldes både de store fødselskullene fra etterkrigstiden og stigende levealder. For Agder innebærer dette at over 4 % av den samlede (forventede) befolkningsveksten frem mot 24 vil bestå av personer i aldersgruppen 67+. Denne aldersgruppens andel av befolkningen vil øke fra ca. 14,5 % i 217 til 2 % i 24. Siden andelen 67+ år vil øke i forhold til alle andre aldersgrupper, vil det bli færre arbeidende per eldre i fremtiden. Etter middelalternativet vil forsørgingsgraden - antall arbeidsføre (16-66 år) per pensjonist (67+) utvikle seg som vist i tabell år eller eldre 8-89 år år år 2-44 år år år 6-12 år 1-5 år år Kilde: SSB Forsørgingsgrad - antall arbeidsføre (16-66 år) per pensjonist (67+) ,5 4,3 3,6 3, : Tabell 1.8 Framskrevet endring av forsørgingsgrad. : Figur 1.14 Fremskrevet vekst i ulike aldersgrupper

25 Tabell 1.9 viser fremskrevet endring av andelen av befolkningen i ulike aldersgrupper på Agder. Betydningen av innvandring i forhold til forsørgingsgraden fremkommer ved å sammenlikne middelalternativet med MMM-alternativet, som innebærer null innvandring. Utslaget er at gruppen 67+ vil utgjøre en ytterligere større andel, siden majoriteten av innvandrere er yngre eller i arbeidsfør alder. Agder skiller seg her ikke vesentlig fra landet for øvrig. Befolkningens alderssammensetning i 24 med og uten innvandring Kilde: SSB med 24 uten -5 år 7,2 % -,3 % -,8 % 6-15 år 12,8 % -,4 % -1,3 % år 5,4 % -,5 % -,6 % 2-66 år 6, % -4,2 % -5,1 % ,6 % 5,8 % 7,8 % ) Tabell 1.9 Innvandringens utslag på prosentvis endring i befolkningens alderssammensetning fra 217 til 24. Agdertall 218 I 25

26 2. Klima og energi Kilde: CDIAC/GCP/IPCC/Fuss et al 214 Menneskers påvirkning av jordens klimasystem framstår i dag som en av de mest krevende styringsutfordringer vi og våre etterkommere står overfor. Uten politisk vilje til sterk regulering av produksjon og bruk av fossile brennstoff får vi en global oppvarming som kan medføre en irreversibel utvikling og uforutsigbare skade. Risiko knyttet til klimaendringer hjemme og i andre land er et perspektiv næringsliv og myndigheter må ta inn over seg og forberede seg på. Norge har signert Parisavtalen og påtatt seg forpliktelser for å holde den globale oppvarmingen godt under 2 grader sammenliknet med førindustriell tid. Etter at Parisavtalen trådte i kraft har Norge lovfestet sine klimamål frem mot 23 og 25 (Klimaloven). Gjennom Regionplan Agder 22 har Agder satt klima høyt på agendaen. Arbeidet med Klimaveikart Agder ( ) staker ut kursen for hvordan Agder skal bidra til å utvikle lavutslippssamfunnet. Kilde: IPCC Report Graphics AR5-WG1 Lykkes vi med å redusere klimagassutslippene i egen region gjør vi vår del av klimadugnaden. Dersom vi samtidig utvikler kompetanse og teknologi som lavutslippssamfunnet etterspør vil vi også kunne opprettholde vår sysselsetting og verdiskapning. : Figur 2.1 Historiske globale utslipp av klimagasser (sort linje) og scenarier for hvordan temperaturen med stor sannsynlighet vil utvikle seg gitt de ulike scenariene. ) Figur 2.2 Observerte temperaturendringer fra Hvite felter angir manglende data. 26

27 2.1 Klimaendringer Årsnedbør Vest-Agder Kilde: Norsk klimaservicesenter Klimaendringer kan endre forutsetningene og rammene for mange av kommunens oppgaver. God og helhetlig planlegging, som tar hensyn til dagens og framtidens klimaendringer, står helt sentralt på veien mot et klimatilpasset samfunn. Mange aktører er involvert, og det er viktig at alle forholder seg til og bruker det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i planarbeidet. Norsk Klimaservicesenteret har utarbeidet klimaprofiler for alle landets fylker. Klimaprofilene har fokus på endringer fra dagens klima (1971-2) til slutten av århundret (271 21), og beskriver forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp, som tilsvarer at de globale klimagassutslippene fortsetter å øke som i de siste tiårene. Dette valget er gjort fordi Regjeringen i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning sier at en for å være «føre var» skal legge til grunn høye alternativer fra de nasjonale klimaframskrivningene når konsekvensene av klimaendringer vurderes. Klimaprofil Agder beskriver at vi må forberede oss på følgende endringer i klima for Agder: Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 4, C; med størst økning for vinteren, og minst for sommeren. Vekstsesongen vil øke med 1-3 måneder, og mest i ytre kyststrøk Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 1 prosent. Økningen blir størst vinter og vår, mens det sommerstid ventes små endringer i totalnedbør. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor. : Figur 2.3 ) Figur 2.4 Historiske og beregnede fremtidige avvik fra gjennomsnittsverdier (1971-2) for årsnedbør i Vest-Agder (øverst) og for årstemperatur i Aust-Agder (nederst). Blå prikker viser observerte avvik for enkeltår i perioden , stiplet rød strek er observert trend, mens rød kurve viser glattede 1-års variasjoner. Heltrukken grå strek og stiplete grå streker viser hhv. midlere, lav og høy modellberegning for endring av nedbør frem mot slutten av århundret for høye klimagassutslipp. Årstemperatur Aust-Agder Kilde: Norsk klimaservicesenter Agdertall 218 I 27

28 2.2 Klimatilpasning Kilde: Norsk Klimaservicesenter Nedbør: Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 4 prosent på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Utfordringene med overvann blir større enn i dag. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 2 prosent. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små kystnære vassdrag som reagerer raskt på regn. Vannføring: Det ventes små endringer i gjennomsnittlig årlig vannføring. Det forventes flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene vil bli mindre mot slutten av århundret. Snø: Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Snøsesongens lengde reduseres med 1-3 måneder. Tørke: Det kan bli lengre perioder med liten vannføring om sommeren. Dette øker sannsynligheten for skogbrann og behovet for jordbruksvanning. Vekstsesongen forlenges med 1-3 måneder. Isgang: Klimaendringene gir kortere perioder med is, og mindre isgang. Skredfare: I bratt terreng kan klimautviklingen gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll, flom og snøfall. Økt erosjon på grunn av kraftig nedbør og flom kan utløse flere kvikkleireskred. Også hyppigheten av mindre steinspranghendelser kan øke. : Kart 2.1 Forventet median prosentvis endring i 2-års flom fra til Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger forårsaker skader. Det anbefales å bruke et klimapåslag for havnivåstigning på 66 cm lengst øst og 8 cm lengst vest i Agder. 28

29 Kilde: Klimaregnskap for Agder 215 (Cemasys/SSB) 2.3 Direkte utslipp av klimagasser Direkte utslipp av klimagasser omfatter alle utslipp av klimagasser innenfor Agders grenser knyttet til industri, næringsvirksomhet, transport, jordbruk og husholdninger. Kommune Kvotepliktig sektor Prosessutslipp Direkte utslipp (tco2e) Ikke-kvotepliktig sektor Prosessutslipp Øvrige utslipp Totale utslipp Innbyggere (1. jan. 216) Nøkkelindikatorer tco2e per innbygger (eks. kvotepliktig sektor) tco2e per innbygger (inkl. kvotepliktig sektor) Tabell 2.1 viser direkte utslipp fordelt på kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Nøkkelindikatorene viser utslipp per innbygger uten og med kvotepliktig sektor. Industribedriftene 3B-Fibreglas Norway As i Birkenes, Alcoa Aluminium Lista i Farsund, Eramet Norway i Kvinesdal, GE Healthcare As i Lindesnes og Huntonit AS i Vennesla er underlagt EU-kvotehandelssystem (kvotepliktig sektor). Bedriftene i kvotepliktig sektor har redusert sine utslipp med 17prosent fra 25 til 215. Hver enkelt kommune eller fylke har ikke stor påvirkningsmulighet på disse utslippene. Det er derfor nyttig å kunne vise utslippstall for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor hver for seg. På regionalt nivå er det viktigst å fokusere på de direkte utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor, dvs. utslippet på 1,345 mill. tonn CO2e, som utgjorde 4,5 tonn CO2e per innbygger i 215. Variasjonen mellom kommunene er stor fra 2,5 i Søgne til 1,8 i Åseral. Det er kommuner med store industriutslipp og/eller mye jordbruksvirksomhet i forhold til folketallet som ligger høyt på denne lista. Indikatoren forteller lite om kommunens og innbyggernes innsats på klimaområdet. Arendal ,3 3,3 Audnedal ,1 6,1 Birkenes ,9 12,2 Bygland ,3 9,3 Bykle ,7 6,7 Evje og Hornnes ,2 9,2 Farsund ,1 23,3 Flekkefjord ,1 6,1 Froland ,3 3,3 Gjerstad ,6 7,6 Grimstad ,6 2,6 Hægebostad ,3 8,3 Iveland ,1 5,1 Kristiansand ,9 3,9 Kvinesdal ,3 43,4 Lillesand ,1 1,1 Lindesnes ,2 7,9 Lyngdal ,1 5,1 Mandal ,5 3,5 Marnardal ,9 5,9 Risør ,5 3,5 Sirdal ,7 8,7 Songdalen , 4, Søgne ,5 2,5 Tvedestrand ,8 4,8 Valle , 9, Vegårshei ,2 3,2 Vennesla ,3 4,9 Åmli ,7 7,7 Åseral ,8 1,8 Totalt ,4 5, ) Tabell 2.1: Direkte klimagassutslipp og nøkkelindikatorer fordelt på kommuner, 215. Agdertall 218 I 29

30 Kommune Bransje Bedrift 215 Birkenes Produksjon av glassfibrer 3B-Fibreglas Norway as Farsund Aluminium Alcoa Aluminium, Lista Kvinesdal Ferrolegeringer Eramet Norway Kvinesdal Lindesnes Vennesla Produksjon av farmasøytiske råvarer Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre Kilde: Klimaregnskap for Agder 215 (Cemasys/SSB) GE Healthcare AS, Lindesnes Fabrikker Huntonit AS - FMAV Direkte utslipp av klimagasser i Agder Kilde: Klimaregnskap for Agder 215 (Cemasys/SSB) : Tabell 2.2 Direkte utslipp fra bedriftene i kvotepliktig sektor. ) Figur 2.5 viser at utslippene har økt i perioden , og illustrerer at det er en stor oppgave å snu denne trenden i henhold til Klimaloven og internasjonale forpliktelser. Direkte utslipp av klimagasser -ikke kvotepliktig sektor Direkte utslipp totalt 3

31 2.4 Kilder til direkte utslipp av klimagasser i Agder 35 prosent av utslippene kommer fra lette kjøretøy (personbiler, motorsykler og mopeder) i veitrafikken. Trafikkvekst gjør at utslippene er stabile til tross for at kjøretøyene i gjennomsnitt har lavere drivstofforbruk og myndighetskrav som gir en stadig høyere innblanding av biodrivstoff. 17 prosent av utslippene kommer fra industri og prosessutslipp som ikke er omfattet av kvotepliktig sektor. Disse utslippene stammer fra et fåtall bedrifter i Kristiansand, Lillesand og Mandal, og domineres av utslipp knyttet til forbrenning av restavfall og bruk av kull i industriprosesser. Kilde: SSB 15 prosent av utslippene kommer fra tunge kjøretøy i veitrafikken. Utslippene er stabile selv om transportvolumet øker. Kjøretøyene går nesten utelukkende på diesel. 9 prosent av utslippene kommer fra dieseldrevne motorredskaper. Disse utslippene kommer fra anleggsmaskiner, traktorer, skogsmaskiner, mobile knuseverk mv. Utslippene er stabile. 9 prosent av utslippene kommer fra husdyrhold i jordbruket og består i hovedsak av metanutslipp fra drøvtyggere og lagring og spredning av husdyrgjødsel. Direkte utslipp tco2e (ikke-kvotepliktig) 7 prosent av utslippene kommer fra avfallsdeponigasser. Avfallsdeponier er forbudt og utslippene fra de gamle deponiene er nedadgående. 4 prosent av utslippene kommer fra jordbruk og består av utslipp av lystgass knyttet til bruk av kunstgjødsel. 3 prosent av utslippene kommer fra parafin, gass og fyringsolje brukt til oppvarming i husholdninger, yrkesbygg, industri, bygg- og anleggsvirksomhet. Utslippene er nedadgående og det er vedtatt forbud som vil eliminere en stor del av disse utslippene i løpet av få år. ; Figur 2.6 Direkte utslipp tco2e (ikke-kvotepliktig) Veitrafikk-lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel Industri og prosess/ikke-kvotepliktig Veitrafikk-tunge kjøretøy , 214 Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Dieseldrevne motorredskaper Avfallsdeponigass Jordbruk, kunstgjødsel og annet jordbruk Oppvarming i andre næringer og husholdninger Avløp og avfall unntatt deponi Agdertall 218 I 31

32 2.5 Indirekte utslipp Indirekte utslipp skjer utenfor Agders grenser og kontroll, men er en følge av vårt forbruk. For Agder gjelder dette kjøp av elektrisk strøm, import av varer og tjenester og offshore olje- og gassvirksomhet. Figuren på høyre side viser fordeling mellom indirekte og direkte utslipp. For å beregne de indirekte utslippene knyttet til elektrisitet benyttes en gjennomsnittsfaktor for produksjon av elektrisitet i Norden. Med utgangspunkt i denne forutsetningen sto elektrisitetsforbruk i Agder for indirekte utslipp av 531 tonn CO2e i 215. Energisparing og økt produksjon av fornybar energi i Agder vil bidra til reduserte utslipp. Det er foretatt grove beregninger av indirekte utslipp knyttet til import av varer og tjenester i Agder. Beregningene er foretatt på nasjonalt nivå og bygger på utslippstall knyttet til vareproduksjonen i det enkelte land Norge importerer varer fra, og Agders andel av bruttonasjonalprodukt. For Agder er det kalkulert et indirekte utslipp på 1,1 millioner tonn CO2e knyttet til import av varer og tjenester. Redusert offentlig og privat forbruk kan redusere dette utslippet. Tilsammen kjøper fylkeskommunene og kommunene i Agder inn varer og tjenester fra privat sektor for ca. 5,2 mrd. NOK i Ca. 55 prosent av de indirekte klimagassutslippene er knyttet til innkjøpene fra bygging og byggetjenester, mens ca. 2 prosent er knyttet til transportmidler og transporttjenester. Utslippene fra offshore olje- og gassvirksomhet utgjør en stor del av norske utslipp, og kan dermed sees som vesentlig også for fylkene i Norge. Dette er utslipp som kommunene og fylkene i Norge ikke har direkte kontroll over, men som indirekte inngår i deres klimafotavtrykk som del av det norske samfunnet. Dersom vi fordeler utslippet fra olje- og gassvirksomhet mellom fylkene etter antall innbyggere gir det Agder et totalt utslipp fra olje- og gassvirksomhet på tco2e i 215. Kilde: Klimaregnskap for Agder 215 (Cemasys/SSB) Ulike kategorier av klimagassutslipp 2 % 32 % 26 % 1 % 12 % Direkte utslipp, ikke kvotepliktig sektor Direkte utslipp, kvotepliktig sektor Indirekte utslipp, elektrisitetsforbruk Indirekte utslipp, import av varer og tjenester Indirekte utslipp, offshore olje- og gassvirksomhet 1 KOSTRA grunnlagsdata, SSB (215) ) Figur 2.7 Ulike kategorier av klimagassutslipp 32

33 Kilde: Klimaregnskap for Agder 215 (Cemasys/SSB) 2.6 Karbonbudsjett for Agder frem mot 25 Agderfylkenes klimagassutslipp (tco2e) Figuren til høyre viser hvordan utslippene for Agder-fylkene (ikke-kvotepliktig sektor) kan utvikle seg frem mot 25, både for å unngå global temperaturøkning på over to grader (2 graders målet), og for Klimaloven som innebærer at Agder må oppnå 92 prosent reduksjon av klimagassutslippene innen 25 i forhold til 215. Dette kommer frem i modellen ved en sort prikkete linje som representerer Klimalovens budsjettlinje og en grønn linje som representerer IPCCs 2-gradersmål. Utslippsscenarioet er beregnet med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 41 (klimameldingen) 2, og med forutsetning om at de nåværende politiske føringene blir realisert. Utslippsframskrivningene bygger på rapporter fra: Avløp og avfall unntatt deponi Oppvarming i andre næringer og husholdninger Avfallsdeponigass Dieseldrevne motorredskaper Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel Veitrafikk - tunge verktøy Veitrafikk - lette kjøretøy Industri og prosess - ikke-kvotepliktig Totale utslipp IPCC 2`C-mål (RCP 2,6), -4% pa Norges klimamål (-4%) Norges klimalov (-91%), -6,8% pa Miljødirektoratet 217, Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 23 norsk omstilling i europeisk samarbeid Miljødirektoratet 215, klimatiltak og utslipps baner mot 23 kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling De bransjespesifikke Veikartene som kom ut i forbindelse med meldingen om Grønn Konkurransekraft i Klima- og Miljødepartementet ( ). Meld. St. 41, Klimastrategi for 23 norsk omstilling i europeisk samarbeid. : Figur 2.8 Agderfylkenes klimagassutslipp (tco2e) Agdertall 218 I 33

34 2.7 Energi Kilde: Klimaregnskap for Agder 215 (Cemasys/SSB) Totalt produserte Agder fylkene GWh vann kraft, 259 GWh vindkraft og 173 GWh varmekraft i 215, det tilsvarte 12 prosent av Norges totale kraftproduksjon og halvparten av hele Danmarks elforbruk. Når eget forbruk og distribusjonstap er trukket fra ser vi at Agderfylkene netto eksporterte hele 7556 GWh, tilsvarende kalkulert kraftbehov for en nasjo nal elbilpark på 3,3 millioner biler i Fylket er med andre ord en stor netto-produsent av fornybar energi og produserer nesten dobbelt så mye som det forbrukes. Energibalanse Diagrammet til høyre viser input (produsert og omsatt energi) og output (forbruk) fordelt på ulike sektorer. Det viser flyten av energi fra de ulike energibærerne fordelt på etterspørselen fra de ulike sektorene i samfunnet. Det totale energiforbruket til regionen er på GWh. Elektrisitet utgjør den største andelen på 833 GWh, deretter fulgt av fossilt brennstoff (3669 GWh) og bioenergi (45 GWh). Det framgår at industrien i fylket er den største forbrukeren av elektrisitet (476 GWh), etterfulgt av : Figur 2.9 Diagrammet viser input (produsert og omsatt energi) og output (forbruk) fordelt på ulike sektorer. husholdninger/fritidsboliger (2195 GWh) og tjenesteytende næringer (137 GWh). Nettside som viser estimert karbon fotavtrykk i santid for de fleste europeiske land finner du her. 3 NVE notat 217: Hvordan vil en omfattende elektrifisering av transportsektoren påvirke kraftsystemet? 34

35 Kilde: SSB 2.8 Forbruk av elektrisitet Når vi fordeler forbruket av elektrisk kraft per innbygger ser vi i tabellen nedenfor at kommuner med kraftkrevende industri peker seg ut med høye tall slik som Alcoa Lista/Farsund og Eramet Norway i Kvinesdal. I Kristiansand er det bedriftene Glencore Nikkelverk og Elkem Fiskaa (Carbon og Solar) som regnes som kraftkrevende industri. Ser man på strømforbruket til den enkelte husholdning (Nøkkeltall i tabell) ser man at variasjonen er mye mindre per kommune og viser et gjennomsnittlig forbruk på 16,2 MWh per husholdning 4. Tallene viser at forbruket per husholdning er minst i Kristiansand hvor folk bor tettere, mens det er høyest i småkommuner med mer spredt befolkning som f.eks. Bykle eller Sirdal. Kaldere klima bidrar også til høyere energiforbruk i innlandet. ADAPT Consulting AS har utarbeidet et notat som omhandler kraft systemet i Norge, men med spesielt fokus på Agder. Notatet finner du her. Agder Energi har laget Energiutredninger for alle kommuner i Agder, disse finner du her. ) Tabell 2.3 Nettoforbruk av elektrisk kraft (GWh) per kommune og per sektor. Forbruk i alt Industri Tjenesteytende Primærnæringer (1) Husholdninger Hytter og fritidshus (2) SUM (2) per innbygger Nøkkeltall forbruk (MWh) (1) per husholdning Ant. husholdninger Ant. innb Risør 11,6 25,6,4 49, ,642 16, Grimstad 18,8 86,9 11,6 15,1 6, ,155 14, Arendal 94,7 195,6 3,8 35,9 9, ,752 15, Gjerstad 4,4 1,8,2 17,3, ,546 15, Vegårshei,9 5,3 13 1,7 21 1,265 14, Tvedestrand 7,6 25,7,6 46,5 9,9 9 15,15 17, Froland 1,4 15,8,7 37 2,2 57 1,164 14, Lillesand 179,1 48,3,4 72,7 8, ,252 15, Birkenes 53,8 12,5 3,6 1, ,4 13, Åmli 23,3 9,2 1 15,1 3, ,991 18, Iveland 5,3 3,8,6 9,6 1,1 2 15,49 16, Evje og 1,7 21,5 1,8 25,7 4, ,522 16, Hornnes 938 Bygland 6,5 7,9,4 9,4 1, ,595 17, Valle 1,5 9,5,4 1,3 2, ,87 18, Bykle 2,6 21,3,2 8,5 21, ,249 2, Kristiansand 1111,5 442,4 1,2 545, ,861 13, Mandal 21,8 54,8,6 14,5 8, ,242 15, Farsund 2178,6 35,3 1,8 71,5 9, ,631 16, Flekkefjord 18,4 43,2 3,6 65,4 7, ,182 16, Vennesla 128,5 4,9 93, ,42 14, Songdalen 7,2 15,9 2,8 42,1,3 68 1,64 14, Søgne 15,5 32,7 75 8, ,714 14, Marnardal 11 6,4 2,1 16,6 1, ,245 16, Åseral 1,9 6,5,2 7,8 11, ,83 18, Audnedal 1,8 6,4 13,4, ,743 17, Lindesnes 85 17,9 2,5 33,8 9, ,164 15, Lyngdal 24,3 48,3,6 54,2 1, ,26 14, ,6 6,9,2 12,7 2, ,57 16, Hægebostad 137 Kvinesdal 719,9 27,8,7 44,4 7, ,74 16, Sirdal 16,8 24,2,7 17,7 24, ,961 21, ,5 41,9 1998,9 195, ,787 16, Antall husholdninger per kommune er beregnet ved at det i gjennomsnitt er 2,23 personer per husholdning i Agder. Antall husholdninger per kommune er dermed beregnet som antall innbyggere dividert med 2,23. Agdertall 218 I 35

36 2.9 Electric City Agder I samarbeid med Mind the Gap har Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Arendal kommune, Aust-Agder fylkeskommune, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen og Arendal Næringsforening utarbeidet et felles målbilde for Electric City Agder. I arbeidet har også en rekke offentlige og private aktører bidratt. I 22 vil Norge ha et overskudd på fleksibel vannkraft på TWh. Over halvparten av dette rekordstore overskuddet vil komme på Sørlandet. Samtidig bygges nye strømkabler som vil koble landsdelen til de store nye vindkraftanleggene i Vest-Europa (1 MW i 23). Agder har derfor gjennom en kombinasjon av sin beliggenhet, infrastruktur og vannkraftproduksjon en unik global fornybar kraftposisjon. Samlet gjør dette at Agder kan kalle seg verdens største fornybare kraftknutepunkt. Ingen andre steder globalt er det, og vil det være, en så god og sikker tilgang på rimelig fornybar kraft. Dette er utgangspunktet for Electric City Agder. Målbildet Electric City Agder 23 handler om å utnytte ett av regionens globale fortrinn for å realisere en visjon om et Agder hvor alt er elektrisk, alt er fornybart. Dette skjer gjennom å elektrifisere samfunnet ved å erstatte fossil energi med fornybar elektrisitet og samtidig legge til rette for grønn næringsutvikling som tar i bruk det store kraftoverskuddet i regionen. Visjonen er å gjøre Agder til verdens første helt elektriske og helt fornybare samfunn. ) Tabell 2.4 Målbilde for Electric City Agder 36 Electric City Agder Hovedmål 1: Bli et helelektrisk samfunn Hovedmål 2: Utnytte overskudd på fleksibel vannkraft Hovedmål 3: Bli en global hub for anvendt Energi 2, Delmål 1: Elektrifisere transport Delmål 3: Etablere grønn vekst gjennom nytt forbruk Delmål 5: Etablere morgendagens løsninger for steds- og næringsområder Delmål 2: Utvikle smart grid og infrastruktur Delmål 4: Selge fleksibilitet til Europa Delmål 6: Utvikle kompetansehuber med global attraksjon Jørgen Tjørom, -Ertsmyra transformatorstasjon, Sirdal.

37 2.1 Grønn vekst Kilde: Indikatorer for grønn vekst i Agder, CICERO Senter for klimaforskning. Oktober 217 Utvikling Grønn vekst defineres som økonomisk vekst uten tilsvarende vekst i utslippene av klimagasser. Det kombinerer to anerkjente samfunnsmål, som også er lagt til grunn for Regionplan Agder 22. Cicero Senter for klimaforskning har i et notat beskrevet hvordan ulike energi- og klimaindikatorer for perioden har utviklet seg for regionen Agder. Målet var å kunne undersøke om Agder opplever grønn vekst. I figur 2.11 ser vi hvordan ulike faktorer karakteriserer om vi har grønn vekst eller ei, med utgangspunkt i direkte utslipp av klimagasser i Agder. Det har vært økonomisk vekst i hele perioden (stigende BNP), og dette har vært en pådriver for økte utslipp (over - linjen). Regionen har blitt mer energieffektiv (redusert energi/bnp) og dette har gitt bidrag til grønn vekst (under -linjen). Utslipp av klimagasser pr energienhet har økt med unntak av perioden , men totalt sett økt (over -linken). Nettovirkningen av disse faktorene (markert med * i figuren) indikerer grønn vekst i perioden , men ellers ikke. Kilde: Indikatorer for grønn vekst i Agder, CICERO Senter for klimaforskning. Oktober 217 Faktorer direkte utslipp Analysen er gjort over en kort tidsperiode (6 år) og for et begrenset geografisk område, dermed er det vanskelig med klare konklusjoner. «Grønn vekst» i henhold til denne definisjonen kan på sikt være en nyttig indikator for samfunnsutviklingen. 5 Indikatorer for grønn vekst i Agder : Figur 2.1 Utvikling i BNP, energi og utslipp i Agder fra 29. Alle verdiene er normalisert til 29, der startverdien er 1. ) Figur 2.11 Kaya-identitets dekomponering for direkte utslipp av klimagasser og dens drivere for Agder. Alle bidrag under nullinja reduserer utslippene. Agdertall 218 I 37

38 3. Areal og transport Mesteparten av Agder består av utmark i skog, på hei og vann. Selv om samlet tettstedsareal vokser, utgjør det allikevel en svært liten del av samlet areal, og hele 78 prosent av befolkningen på Agder bor på 1 prosent av landarealet. Befolkningsvekst gir økt press på urørte arealer og skaper også økt transportbehov. For å sikre verdifulle areal og for å redusere vekst i personbiltrafikk kreves kunnskap om arealene, og arealplanlegging som gir grunnlag for miljøvennlige transportformer. 3.1 Landskap Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utviklet et nasjonalt referansesystem for landskap som deler landet inn i 45 landskapsregioner basert på store likhetstrekk i landskapet. Dette gir kunnskap om regionale særtrekk og er et verktøy som kan bidra til helhetlig forvaltning av landskapet. Kart 3.1 viser landskapsregionene på Agder. ) Kart 3.1 Landskapsregioner på Agder. 38 Kilde: NIBIO

39 Kilde: NIBIO Gjengroing Både langs kysten og i landskapet for øvrig er uønsket gjengroing et problem. Gjengroing skyldes færre beitedyr, mindre menneskelig påvirkning av landskapet og endrede klimaforhold (blant annet lenger vekstsesong og økt nitrogentilførsel). NIBIO har utviklet modeller for å påvise potensial for gjengroing i Norge, og har funnet at omkring 16 prosent av landarealet i hele Norge kan bli tresatt. Fjell-, seter og kystregionen antas å være særlig utsatt. Kart 3.2 viser modellerte områder med potensial for gjengroing på Agder. ) Kart 3.2 Områder med potensiale på gjengroing. Agdertall 218 I 39

40 3.2 Arealressurser Arealressurskart (AR5) er et landsdekkende datasett som gir detaljert informasjon om arealressurser. Dette brukes til arealplanlegging, konsekvensutredninger, statistikker og kontroll av arealtilskudd i landbruket, og vedlikeholdes av kommunene og Skog og landskap. Skog er den vanligste arealtypen på Agder, og dekker over 5 prosent av Agder. Deretter følger arealtypen åpen fastmark (3 prosent av Agder). Åpen fastmark dominerer over tregrensa, og omfatter også ikke trekledt skjærgårdslandskap. Jordbruksareal er den knappeste arealtypen, og dekker samlet sett kun ca. 2,2 prosent av Agder omtrent like mye som bebyggelse og samferdsel. Jordbruksarealet på Agder er begrenset, og Austog Vest-Agder er blant Norges minste jordbruksfylker. Kun Finnmark har mindre av denne arealtypen. På tross av at jordbruksarealene er en såpass knapp ressurs, er det prosentvise omfanget av omdisponering omtrent på landsgjennomsnittet. Region Arealtype Areal (km 2 ) 217 Prosent av totalareal 217 Aust-Agder Bebyggelse og samferdsel 165 1,8 % Grønne områder, idretts- og sportsområder 6,1 % Jordbruksareal 141 1,5 % Skog ,7 % Åpen fastmark ,1 % Våtmark 4 4,4 % Bart fjell, grus- og blokkmark 16 1,7 % Varig snø, is og bre Ferskvann 888 9,7 % Totalt Vest-Agder Bebyggelse og samferdsel 176 2,4 % Grønne områder, idretts- og sportsområder 7,1 % Jordbruksareal 225 3,1 % Skog ,2 % Åpen fastmark ,8 % Våtmark 286 3,9 % Bart fjell, grus- og blokkmark 7 1, % Varig snø, is og bre Ferskvann 617 8,5 % Totalt Kilde: SSB/AR5 : Tabell 3.1 Arealressurs Agder. Omdisponering i alt Jordbruk- Endringer Omdisponering av dyrka jord Omdisponering av dyrkbar jord Nydyrking Kilde: SSB Jordbruksareal i drift Aust-Agder Vest-Agder Norge : Tabell 3.2 Omdisponering av dyrka mark. 4

41 Kilde: Naturbase 3.3 Naturmangfold Naturvern Vern av områder etter naturmangfoldloven skal bidra til å sikre nasjonalt og regionalt sårbare og truede naturtyper. Samlet finnes det ca. 3 verneområder på fastlandet i Norge og på Svalbard. Ved opprettelsen av Raet nasjonalpark i Aust-Agder 16. desember 216 er nå alle verneformer representert på Agder (nasjonalpark, naturreservater, landskapsvernområder, biotopvernområder, marine verneområder og naturminner). Stortinget har satt som mål å verne 1 prosent av skogen i Norge. På Agder er i underkant av 5 prosent av skogarealet omfattet av vern.fra tidlig på 2tallet har skogvernet i all hovedsak funnet sted gjennom frivillig vern og vern av Statskogs eiendommer, så også på Agder. ) Kart 3.3 Naturvernområder på Agder. Agdertall 218 I 41

42 Det finnes totalt 246 verneområder på Agder, og samlet sett er nesten 18 prosent av landarealet underlagt en form for vern. Tabell 3.3 gir oversikt over hvilke verneformer som er representert, antall og areal. Det er flest naturreservater, og disse sikrer et bredt spekter av lauv- og barskog, våtmark, hekkeområder for sjøfugl m.m. Det er imidlertid landskapsvernområdene, den minst restriktive verneformen, som omfatter størst areal, og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde er i særdeleshet det største verneområdet på Agder med sine ca. 2,3 km 2. Mesteparten av området ligger innenfor agderfylkene. Alle kommunene på Agder inneholder hele eller deler av flere verneområder. Tabell 3.4 viser at vernet areal varierer sterkt fra kommune til kommune, med Bykle som den kommunen med desidert mest vernet areal. Hele 62 prosent av kommunen er vernet, i hovedsak gjennom Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene landskapsvernområde, Hovden landskapsvernområde og andre verneområder som primært er knyttet til villreinens leveområder på Vestheia. Verneform (status per 1. jan 218) Landskapsvernområde med plante- og dyrelivsfredning Plante- og dyrefredningsområde Antall verneområder Areal (daa) Plantefredningsområde Marint verneområde Dyrefredningsområde Dyrelivsfredning Biotopvern etter viltloven Landskapsvernområde Naturreservat Nasjonalpark Landskapsvernområde med dyrelivsfredning : Tabell 3.3 Oversikt over verneområder på Agder antall og areal. Kilde: Miljødirektoratet/naturbase ) Tabell 3.4 Oversikt over vernet areal i kommunene på Agder per 1. januar Kommune Totalt vernet areal (daa) Vernet landareal (daa) Prosent landareal vernet Iveland ,2 % Marnardal ,3 % Vegårshei ,3 % Lyngdal ,5 % Risør ,7 % Lindesnes ,7 % Audnedal ,7 % Songdalen ,9 % Vennesla ,6 % Tvedestrand ,9 % Birkenes , % Arendal ,3 % Grimstad ,5 % Mandal , % Evje og Hornnes Kilde: Miljødirektoratet/naturbase ,3 % Lillesand , % Froland ,4 % Søgne ,1 % Farsund ,5 % Gjerstad , % Flekkefjord ,3 % Kvinesdal ,1 % Åmli ,9 % Kristiansand ,9 % Hægebostad ,2 % Bygland ,8 % Åseral ,9 % Sirdal ,8 % Valle ,2 % Bykle ,4 % ,7 % 42

43 Kunnskap om naturmangfold Endret arealbruk og klimaendringer er de viktigste årsakene til tap av naturmangfold på Agder som i verden for øvrig. Mens vern av natur sikrer deler av naturmangfoldet på lang sikt, er det gjennom planlegging etter plan- og bygningsloven en må sikre at viktig naturmangfold ikke går tapt som følge av arealbruksendringer. Dette forutsetter tilstrekkelig kunnskap om arters leveområder og viktige naturtypers utbredelse, og kartlegging av naturmangfold har i lengre tid vært en nasjonal strategi. Slik kartlegging skjer enten gjennom nasjonale og lokale prosjekter eller som ledd i konsekvensutredning av tiltak. Naturtypekartlegging har blitt gjennomført i alle kommuner på Agder, og i mange av kommunene i flere omganger. Dette medfører at en har god oversikt over mange viktige forekomster og variasjoner på Agder, men vi er allikevel langt unna en totaloversikt over naturmangfoldet i regionen. Totalt er det registrert ca. 8 ulike naturtypelokaliteter på Agder, og 9 prosent av disse er av kategoriene viktig eller svært viktig. Det er kartlagt mest ulike utforminger av skog, og deretter følger ulike typer kulturmark. Marine naturtyper, særlig bløtbunnsforekomster, er for en stor del kartlagt ved hjelp av modellering i kartsystemer (GIS). Utvalgte naturtyper I medhold av naturmangfoldloven er det fastsatt forskrifter som angir at bestemte naturtyper skal ivaretas særskilt mot forringelse. Dette tilsvarer ikke områdevern, men stiller krav om at de utvalgte naturtypene skal ivaretas for å unngå reduksjon av naturtypenes utbredelse og forringelse av naturtypenes økologiske. Per 218 er naturtypene slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, hule eiker, kalklindeskog og kystlynghei utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven. I Agder har vi forekomster av slåttemark, slåttemyr, hule eiker og kystlynghei, samt et fåtall registrerte forekomster av kalksjøer. ; Tabell 3.5 Oversikt over hovedkategorier av kartlagte naturtyper på Agder Hovedkategori Antall forekomster Areal (daa) Kalkrikt fjell Åpen naturlig fastmark Andre viktige forekomster Kilde: Naturbase Våtmark Ferskvann Fjæresone Kulturmark Skog Marine naturtyper Agdertall 218 I 43

44 Kilde: NVE 3.4 Vann og vassdrag Vannregion Agder består av Aust-Agder og VestAgder, en del av Telemark og litt av Rogaland. I vannregion Agder er det 214 vannforekomster, av disse er i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden , det vil si ca 8 prosent. Sur nedbør er den største utfordringen i vannregion Agder. De øvrige hovedutfordringene i vannregion Agder er: Krypsiv, vannkraftregulering, forurensede sedimenter, fremmede arter, andre fysiske inngrep i vassdrag, avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og renseanlegg, avrenning fra landbruk, avrenning fra tette flater i byer/tettsteder/industriområder og eutrofiering av kysten. I denne planperiode, er de prioriterte hovedutfordringene i vannregion Agder: Krypsiv, forsuring, vannkraftregulering, forurensede sedimenter og fremmede arter. Formålet med vannforvaltningsplanen er å gi rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene, i et langsiktig perspektiv. Innsjøer, elver og kystvann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand. På nettstedet finnes detaljert informasjon om vannforekomstene på Agder. Norge og Agder har en unik vassdragsnatur, og for å ta vare på et representativt utvalg av norske vassdrag er 389 vassdrag i Norge vernet kraftutbygging siden I alt 21 vassdrag helt eller delvis innenfor Agder er omfattet av slikt vern. Vassdragsvernet innebærer at også andre tiltak og inngrep skal vurderes i forhold til verneverdiene i vassdraget. ) Kart 3.4 Verna vassdrag på Agder. 44

45 3.5 Friluftsliv Friluftsområder Med variert natur som spenner fra skjærgård til høyfjell er betingelsene for ulike typer friluftsliv gode på Agder. Allemannsretten er bærebjelken for friluftslivet i Norge, men enkelte steder gjør utbyggingspress og/eller tilretteleggingsbehov det nødvendig å sikre områder for allmennheten gjennom offentlig erverv eller avtale om tilrettelegging for friluftsliv gjennom tinglyste servituttavtaler. På Agder har det vært lang tradisjon for sikring av friluftsområder, blant annet gjennom etablering av skjærgårdspark og historisk ved at private og organisasjoner har foretatt oppkjøp. I Norge er om lag 2 4 friluftslivsområder sikret ved statlig oppkjøp eller evigvarende servituttavtaler. Ca. 55 av disse områdene ligger på Agder, som dermed er blant regionene i landet med flest sikrede friluftslivsområder. Hele 87 prosent av områdene i Aust-Agder og 85 prosent av områdene i Vest-Agder er knyttet til strandsonen langs sjø. Sikring av strandsoneareal har blitt vurdert som særlig viktig fordi disse arealene er under stort utbyggingspress. Arealbruksendringer gjennom infrastrukturtiltak og utbyggingsområder er hovedårsaken til at viktige områder for friluftsliv faller bort. For å nå det nasjonale målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv er det en forutsetning av områder med verdi for friluftsliv blir ivaretatt i arealplanleggingen, og i nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv er stimulering til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområdene i alle landets kommuner et viktig tiltak. Statlig sikra Aust-Agder Vest-Agder Agder friluftsområder Antall Areal Antall Areal Antall Areal Skjærgård Innland Samlet : Tabell 3.6 Statlig sikra friluftslivsområder. 217 / dekar Alt strandsoneareal Potensielt tilgjengelig strandsoneareal Andel tilgjengelig strandsone Bygningsnært areal < 5 m Kilde: Miljødirektoratet/naturbase Dyrket mark Infrastruktur Arendal , % Søgne , % Kristiansand ,7 % Tvedestrand ,8 % Grimstad ,3 % Mandal ,7 % Lillesand ,8 % Risør ,8 % Flekkefjord ,6 % Lindesnes ,6 % Lyngdal ,1 % Farsund ,4 % Kvinesdal , % Totalt ,1 % : Tabell 3.7 Tilgjengelig strandsone på fastland og øyer med fastlandsforbindelse. Kilde: Miljødirektoratet/naturbase Agdertall 218 I 45

46 Deltakelse i friluftsliv Friluftsliv har en viktig posisjon i Norge. Den nasjonale levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig, med ulike temaer som gjentas med en syklus på tre år. Dette gir et godt grunnlag for å vurdere endringer over tid, og nordmenns friluftsvaner synes å være rimelig stabile og med nokså små regionale ulikheter. I denne undersøkelsen er Agder og Rogaland del av samme region. De aller mest populære friluftsaktivitetene i Norge og i vår region er kortere turer i nærområdet og turer i skogen eller på fjellet. Generelt er aktiviteter med lav terskel mest populære. Figur 3.1 viser deltakelse i ulike friluftsaktiviteter i Agder og Rogaland 217. Levekårsundersøkelsen viser at det er kjønnsforskjeller innenfor alle friluftsaktivitetene unntatt å gå på skøyter. Kvinner har høyere deltakelse i riding, bær- og sopptur og korte spaserturer, mens menn har noe høyere deltakelse i lengre fotturer med og uten ski, samt jakt og fiske og båtturer. Undersøkelsen viser også ulikheter i friluftsdeltakelse når det gjelder utdanningsnivå, ved at høyt utdannede er mer aktive. I tillegg er deltakelsen høyere blant studenter og yrkesaktive enn hos de som står utenfor yrkeslivet. Deltakelse i friluftsaktiviteter - Agder og Rogaland 217 Kilde: SSB Vært på kortere spasertur Vært på kortere fottur i skogen eller på fjellet Badet i salt- eller ferskvann Vært på lengre fottur i skogen eller på fjellet Vært på tur i motor- eller seilbåt Vært på fisketur Vært på tur med sykkel i naturen Vært på bær- eller sopptur Vært på kortere skitur i skogen eller på fjellet Vært på tur i kano/kajakk/robåt Stått alpint, snowboard eller telemark Vært på lengre skitur i skogen eller på fjellet Vært på jakttur Stått på skøyter på islagte vann eller vassdrag Vært på ridetur i naturomgivelser ganger eller mer ganger 3-1 ganger 1-2 ganger : Figur 3.1 Andelen som har deltatt på ulike friluftsaktiviteter i løpet av de siste 12 månedene. 16 år og over

47 3.6 Planlegging Område- og detaljreguleringsplaner vedtatt av kommunene Kilde: SSB/KOSTRA Planaktiviteten i den enkelte kommune henger sammen med hvilken vekstsituasjon kommunen er i, og byggeaktiviteten. Det innebærer at planaktiviteten er høy i Kristiansand og vekstkommuner langs kysten, men også i mer vekstsvake kommuner der aktivitet knyttet til utvikling av fritidsbebyggelse er høy. I henhold til KOSTRA ble det i 216 vedtatt område- og detaljreguleringsplaner i Norge, hvorav 153 (8,5 prosent) var i en kommunene på Agder. Dette kan indikere at Agder har en relativt høy planleggingsaktivitet i forhold til Norge for øvrig, men rapporteringstallene er beheftet med ganske stor usikkerhet. Kristiansand Arendal Grimstad Søgne Mandal Lillesand Flekkefjord Lyngdal Bykle Tvedestrand Sirdal Farsund Vennesla Lindesnes Evje og Hornnes : Figur 3.2 De 15 agderkommunene med flest vedtatte reguleringsplaner i 215 og 216. Agdertall 218 I 47

48 Kilde: Matrikkelen/fylkeskommunen 3.7 Arealbruk By- og tettstedsutvikling Utviklingstrekkene viser at tettstedenes og byenes betydning øker i den forstand at den overveiende delen av befolkningsveksten kommer her. Sannsynlige drivere for at flertallet søker seg til byer og tettsteder er ønske om nærhet til arbeidsplasser, kommunale og private tjenester og service, valgfrihet, variert kulturtilbud og større naboskap. Sentralisering finner sted både i de små, spredt befolkede kommunene og i byene. Dette tilsier at et fortsatt, og økende, fokus på utvikling av attraktive steder vil være viktig for så vel bykommuner med høy vekst som distriktskommuner med svakere vekst. I pressområder på Agder har vi utfordringer knyttet til unødig byspredning. Samtidig som fortetting, transformasjon og videreutvikling av eksisterende, bebygde strukturer har økende fokus, synes allikevel en stor andel av boligbyggingen å finne sted i mer perifere områder i grønnstrukturen rundt byene. Analyse av matrikkeldata for kristiansandsregionen viser at om lag 25 prosent av nye boenheter etter 212 er kommet i form av fortetting/transformasjon innenfor boligområder som eksisterte i 212. Over halvparten av denne fortettingen har funnet sted i Kristiansand kommune. Øvrig, ny boligbebyggelse er kommet enten ved utvidelse av daværende byggesone eller som nye byggefelt. Kart 3.5 visualiserer dette. Konsekvenser av byspredning inkluderer økte reiseavstander, mer kompliserte forhold for tjenesteyting og kollektivbetjening, økt behov for infrastrukturinvesteringer og konsum av grønnstruktur. 48 : Kart 3.5 Byspredning i Kristiansand

49 Kilde: SSB Fritidsbebyggelse Agder rommer om lag 9 prosent av all fritidsbebyggelse i Norge, og dette forholdstallet har holdt seg når man ser på hyttebygging landet under ett i perioden 214 til 217. I denne perioden har ca. 1 prosent av alle nye fritidsboliger kommet i en kommune på Agder. Halvparten av fritidsbyggene ligger i kystkommunene, men det er kommunene Sirdal, Bykle og Åseral som har flest fritidsbygg. Det er Søgne, Risør, Mandal og Lillesand som har høyest tetthet av fritidsbebyggelse, men arealknapphet i kystkommunene gjør at det bygges færre hytter her enn i innlandet. I løpet av perioden 214 til 217 har over 4 prosent av nye hytter på Agder kommet i enten Sirdal, Bykle eller Åseral kommune. Deretter følger Lindesnes, Mandal og Lyngdal med bortimot 3 prosent. Det er totalt om lag 4 fritidsboliger på Agder, medregnet hytter, sommerhus og helårsboliger og våningshus benyttet som fritidsbolig. inkludert boliger benyttet som fritidsbolig 217 Endring friluftsområder Fritidsboliger Andel Fritidsboliger Andel av vekst Østfold ,4 % 84,8 % Akershus ,2 % ,4 % Oslo 2 28,5 % -6 -,1 % Hedmark , % , % Oppland ,9 % , % Buskerud ,1 % ,4 % Vestfold ,2 % -16 -,2 % Telemark ,8 % ,2 % Aust-Agder ,2 % 296 2,8 % Vest-Agder ,7 % 848 8, % Rogaland ,3 % -8 -,1 % Hordaland ,2 % 667 6,3 % Sogn og Fjordane ,9 % 375 3,5 % Møre og Romsdal ,6 % 59 4,8 % Sør-Trøndelag ,4 % 934 8,8 % Nord-Trøndelag ,9 % 334 3,2 % Nordland ,7 % 739 7, % Troms - Romsa ,3 % 522 4,9 % Finnmark - Finnmárku ,7 % 24 1,9 % Norge , % , % : Tabell 3.8 Eksisterende fritidsbygg i Norge og endring 214 til 217 Agdertall 218 I 49

50 Kilde: SSB og Matrikkelen Kart 3.6 viser hvor hovedtyngden av ny fritidsbebyggelse på Agder kom i løpet av perioden I tillegg vises totalt antall fritidsbolig i hver enkelt kommune per 217 og hvor stor andel av fritidsboligene som ligger i hyttefelt med mer enn 5 fritidsboliger. I fjellkommunene og kystkommunene ligger hovedtyngden av fritidsbebyggelsen i felt, mens fritidsbebyggelsen ligger mer spredt i innlandskommunene. Ny fritidsbebyggelse kommer i dag i det alt vesentlige i felt, og dette skyldes både at høyere krav til standard forutsetter konsentrasjon for å bære infrastrukturkostnader og en høyere bevissthet rundt arealeffektivisering. Per 217 var det 4,3 fritidsboliger per bolig i Åseral, og over 3 fritidsboliger per bolig i både Sirdal og Bykle. Undersøkelser antyder at gjennomsnittlig antall bruksdøgn for fritidsboliger kan ligge mellom 4 og 5 og at brukstid øker med høyere standard, men det finnes ikke offisiell statistikk på dette. Uansett er det slik at innbyggertallet i «hyttekommunene» øker vesentlig innenfor feriesesong. ) Kart 3.6 Eksisterende og ny fritidsbebyggelse

51 3.8 Reisevaner daglige reiser Bil I Kristiansandsregionen velger over halvparten å kjøre bil. I Arendalsregionen er tallet enda høyere. Andelen er størst blant menn, personer mellom år, de som har tilgang til flere biler, de med tilgang til parkering ved egen bolig og de som har tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. andelen 19 prosent. De som går mest er kvinner, personer i alderen år og 75 år og eldre, enslige, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og lav personinntekt, personer uten førerkort og tilgang til bil, personer uten p-plass ved egen bolig, og personer uten tilgang til parkering hos arbeidsgiver 5. Andelen passasjerer er størst blant kvinner, personer i alderen år, personer med flere voksne i husholdningen, ikke-yrkesaktive, personer med lav utdanning og de med lav personinntekt 1. Transportmiddelvalget påvirkes i stor grad av tilgang til parkering. I Arendalsregionen oppga 8 prosent av yrkesaktive å ha tilgang til gratis parkering hos arbeidsgiver. I Kristiansandsregionen er det 74 prosent og i Kristiansand sentrum oppgir halvparten å ha gratis parkering. 2. Sykkel I Agder er andelen som velger sykkel relativt lav. I Arendalsregionen er det 4 prosent, i Kristiansandsregionen er det 8 prosent og i Kristiansand er det 1 prosent 3. Det er størst andel sykkelturer blant personer i alderen år, personer med lav utdanning, personer med lav og med høy personinntekt, personer uten førerkort, de uten tilgang til bil og de uten gratis parkering hos arbeidsgiver 4. Gange I Arendalsregionen velger 17 prosent å foreta daglige reiser til fots. I Kristiansandsregionen er Transportmiddelfordeling på daglige reiser 213/214 angitt i prosent. Til fots Sykkel Kollektivtransport (eks. fly) Bilfører Bilpassasjer Annet Hele landet Arendalsregionen Kristiansandsregionen : Tabell 3.9: Transportmiddelfordeling på daglige reiser Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 213/14 - nøkkelrapport Urbanet Analyse (215) Reisevaner i Region Sør 213/14 s TØI (214) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 213/14 - nøkkelrapport 3 TØI (214) Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 213/14 - nøkkelrapport 4 Urbanet Analyse (215): Reisevaner i Region Sør 213/14 s Urbanet Analyse (215): Reisevaner i Region Sør 213/14 s. 34 Agdertall 218 I 51

52 3.9 Kollektivtrafikk Kilde: Agder Kollektivtrafikk AS Både Kristiansandsregionen og Arendalsregionen ligger lavere enn landsgjennomsnittet på daglige reiser med kollektivtransport. Andelen i Arendalsregionen er 4 prosent, mens andelen i Kristiansandsregionen er 6 prosent. I 217 ble det foretatt 18 millioner reiser med buss i Agder. Av disse er én tredjedel skoleskyss. 75 prosent av reisene som ikke er skoleskyss, finner sted i Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Dersom strekningen Lillesand-Arendal inkluderes utgjør dette 9 prosent av reisene på Agder som ikke inkluderer skoleskyss. Det er størst andel kollektivreiser blant personer i alderen år, personer med lav utdanning og lav personinntekt. Det er også størst kollektivandel blant de uten førerkort og uten tilgang til bil, samt de uten tilgang til gratis p-plass hos arbeidsgiver 6. Kollektivtransportstrømmer i Agder Det har vært en jevn vekst i antall reisende fra 211 til 217 for hele Agder. Flest antall passasjerer er det på strekningen Arendal-Kristiansand. Linje 1, Arendal-(Fevik)-Grimstad-Lillesand-Kristiansand, har hatt en økning i passasjerer på 63 prosent fra 213 til 217. Nest høyeste antall passasjerer reiser på strekningen Kristiansand-Farsund og færrest reiser på strekningen mellom Lyngdal og Flekkefjord Utvikling for kollektivreiser i Agder ( Figur 3.3: Regionale ruter på Agder. Tall fra 215. ; Figur 3.4: Utvikling for kollektivreiser i Agder Figuren inkluderer ikke skoleskyss Kilde Agder Kollektivtrafikk (AKT) Vest-Agder Aust-Agder 6 Urbanet Analyse: Reisevaner i Arendalsregionen 213/14 og Reisevaner i Kristiansandsregionen 213/14 52

53 Trafikk- og befolkningsutvikling I de store byene og særlig i Kristiansandsregionen må utviklingen i antall kollektivreiser sees i sammenheng med befolkningsutviklingen. Dette gir et mer nyansert bilde som viser at utviklingen i kollektivreiser ikke følger den sterke befolkningsveksten i Kristiansandsregionen. Befolkningsveksten i Kristiansandsregionen i perioden øker mer enn veksten i kollektivreiser. Samtidig ser vi at den økte satsingen på kollektivtrafikk virker og at veksten i antall kollektivreiser har vært sterkere enn befolkningsveksten siden 212. Tilgang til kollektivtrafikk 6 prosent av befolkningen i Arendalsregionen og 67 prosent av befolkningen i Kristiansandsregionen bor innenfor 5 meter fra en kollektivtransportholdeplass. I Arendalsregionen har 7 prosent et kollektivtilbud med avganger minst fire ganger i timen, mens det tilsvarende tallet i Kristiansandsregionen er 25 prosent. Befolkningens tilgang til kollektivtransport er en god del bedre i Arendal og Kristiansand sentrum enn i resten av regionen 7. Totalt oppgir 69 prosent i Agder at de har god tilgang til offentlig transport. Tallene viser at Kristiansandsregionen har størst andel som oppgir at de har god tilgang til offentlig transport med 77 prosent, deretter kommer Østre Agder med 68 prosent, Lindesnesregionen med 58 prosent, Listerregionen med 56 prosent og Setesdalsregionen med 52 prosent. 7 Urbanet Analyse: Reisevaner i Arendalsregionen 213/14 og Reisevaner i Kristiansandsregionen 213/14 8 Resultatrapport Folkehelseundersøkelsen Helse og Trivsel 215 i Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder Trafikk- og befolkningsutvikling i Kristiansandsregionen : Figur 3.5 Trafikk- og befolkningsutvikling i Kristiansandsregionen ; Figur 3.6 God tilgang til offentlig transport fordelt på regioner i Agder 9 % 8 % 7 % % 5% 4 % 3 % 2 % 1 % % Setesdal Kollektivreiser Befolkningsvekst God tilgang til offentlig transport Listerregionen Lindesnesregionen Østre Agder Kilde: Resultatrapport Folkehelseundersøkelsen (215) 8 Kristiansandsregionen Agdertall 218 I 53

54 3.1 Vei Kilde: Nye Veier AS Agder er avhengig et velfungerende veinett. E18/E39 binder landsdelen sammen og er den viktigste forbindelsen fra Agder mot henholdsvis Oslo og Stavanger. Sammen med Rv.9 utgjør E18/E39 «ankeret i Agder» og er avgjørende for landsdelens videre utvikling. Dagens europavei har store utfordringer når det gjelder trafikksikkerhet, transportavvikling og forutsigbarhet. På strekningen E18 Tvedestrand-Arendal bygges ny 23 km firefelts vei, og dagens E39-strekning mellom Kristiansand og Sandnes skal erstattes av ny firefelts motorvei med fartsgrense 11 km/t. Ny europavei er forventet å bli vesentlig kortere enn dagens og skal gi en mer trafikksikker strekning og bedre pendleforhold inn mot Kristiansand fra vest og til Arendal fra Øst. Ferdigstilt E18 og E39 vil bidra til regionforstørring på Agder, knytte regionen tettere på både stavangerområdet og Grenland og i tillegg gi vesentlig bedre vilkår for transport mellom landsdelene. Fylkesveinettet, som har en svært viktig funksjon med å utfylle riksveinettet, har et stort vedlikeholdsetterslep 9. I Regional transportplan Agder (RTP) oppsummeres de viktigste prioriteringene og tiltakene som må gjøres i Agder for å løse dagens transportbehov og for å møte morgendagens utfordringer. Trafikkstøy Veitrafikkstøy er den største støykilden utendørs, og årsak til nesten 8 prosent av den totale støyplagen hos befolkningen 1. : Figur 3.7 Vei strekninger i Nye Veiers portefølje. Aust-Agder Vest-Agder Lenge fylkesveier (km) Lengde gang- og sykkelvei fylkesvei - km Andel fylkesveinettet utgjør av offentlig veinett 19 % 27 % Andel fast dekke (inkl. gang og sykkelvei) 92 % 8 % Andel tillatt for 1 tonn aksellast 88 % 75 % Antall tuneller Tunellengde fylkesveier (km) 3,6 12,5 Antall bruer : Tabell 3.1 Lengde gang- og sykkelvei fylkesvei (km) Kilde: Samferdselsdepartementet (216) og Statens vegvesen (217) - vegkart Trafikkstøy Ikke plaget Litt plaget Middels plaget Mye eller ekstremt plaget Agder 78,5 % 14 % 5 % 2,5 % : Tabell 3.11 Trafikkstøy Kilde: Resultatrapport Folkehelseundersøkelsen (215) 11 Statens vegvesen har utarbeidet støykart for alle kommunene i Aust-Agder og Vest-Agder. 9 Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner (216) - Regionale utviklingstrekk for Agder. Kunnskapsgrunnlaget del 2 av Regional planstrategi for Agder Statens vegvesen (217) - Vegtrafikkstøy 11 Resultatrapport Folkehelseundersøkelsen Helse og Trivsel 215 i Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder 54

55 Kilde: OFV15 Kjøretøy Klimautslipp fra transport kan reduseres gjennom overgang til nullutslippsteknologi, som elektriske kjøretøy. Klima- og miljøvennlig utskifting av kjøretøyparken er en langsiktig strategi som vil bringe oss nærmere Norges klimamål Utvikling i antall nye og bruktimporterte biler I Agder har antallet nye og bruktimporterte dieselbiler gått betydelig ned i perioden , mens antall elbiler og hybridbiler (inkl. plug-in) har økt tilsvarende. Nye og bruktimporterte bensinbiler har økt med 38 prosent fra Tallene for registrerte kjøretøy etter drivstofftype i Agder viser at andelen bensinbiler synker og dieselbiler øker. Dette samstemmer med nasjonale tall. Bensin Diesel Elektrisitet Plugin Hybrid Hybrid Agder har langt i fra den største bestanden av el-personbiler i landet, men andelen registerte elektriske kjøretøy økte med 4 prosent fra 215 til 216. Andelen nye og bruktimporterte dieselbiler har sunket kraftig siden 21. Nye og bruktimporterte bensinbiler har også gått ned siden 213, mens elektriske biler og hybridbiler hatt sterk økning. Ladestasjoner Elbil- og ladeteknologi er i rask utvikling. Agder har flest ladestasjoner i Kristiansand, fulgt av Arendal og Grimstad. Det er naturlig å ha høyest tilgjengelighet i større byområder. Et EU-direktiv for fornybar transport gir føringer om at det skal være ett ladepunkt for hver tiende bil, så det er ikke kun antallet ladestasjoner som angir om kommunen har tilstrekkelig ladetilgang. Strategi for ladestruktur i Agder (215) peker på hvordan kommunal sektor effektivt kan legge til rette for økt bruk av ladbare kjøretøy Strategi for ladeinfrastruktur i Agder (215) : Figur 3.8 Nye og bruktimporterte biler i Aust- og Vest-Agder Registerte kjøretøy etter drivstofftype Kilde: SSB Bensin Diesel : Figur 3.9 Utvikling av registrerte kjøretøy i Agder etter drivstofftypene bensin og diesel Antall ladestasjoner per kommune Kristiansand Arendal Hurtigladere Grimstad : Figur 3.1 Antall ladestasjoner fordelt på hurtigladere og vanlige ladere. Kun kommuner med minst fem ladestasjoner samlet er inkludert. Risør Lillesand Vanlige ladestasjoner Gjerstad Kilde: Nobill Mandal Agdertall 218 I 55

56 3.11 Trafikksikkerhet Utvikling i antall drepte og hardt skadde i Agder Kilde: SSB Nullvisjonen Arbeidet med trafikksikkerhet er forankret i Nasjonal transportplan og Stortingsmelding 4 om trafikksikkerhetsarbeid ( ). Nasjonal transportplan bygger på nullvisjonen: «En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren». For å nå denne visjonen er det fastsatt mål for trafikksikkerhetsarbeidet både på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå Drepte Hardt skadde Totalt ble 135 personer drept og 656 hardt skadet i trafikken Norge i 216. Av disse ble 11 personer drept og 45 hardt i Agder. Antall drepte har gått ned fra både i Agder og på landsbasis, mens for hardt skadde i Agder har antallet økt siden 212. På landsbasis har antallet hardt skadde hatt nedgang etter 215. Halvparten av trafikkulykkene i Agder i perioden involverer bil og en fjerdedel involverer moped og MC. Syklende og gående utgjøre til sammen ca. en femtedel av de som er involvert i alvorlige ulykker i Agder i samme tidsperiode. Ulykkene på Agder har de siste årene blitt mer særegne blant annet ved at det er færre dødsulykker med personbil og høy andel MC- og ATV-ulykker sett i forhold til antall kjøretøy. Syklende og gående har betydelig høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd i trafikken enn bilførere, og ulykker med gående og syklende utgjør derfor den største trafikksikkerhetsutfordringen på veier i tettbygd strøk. Det er påvist store mørketall og underrapportering for personskadeulykker, særlig eneulykker med syklister : Figur 3.11 Utvikling i antall drepte og hardt skadde i Agder ) Figur 3.12 Trafikanter som er involvert i alvorlige ulykker i Agder i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner (218) Strategi for trafikksikkerhet (planforslag) 14 Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner (218) Strategi for trafikksikkerhet (planforslag) Kilde: SSB Trafikantkategori- ulykker i Agder Andre trafikanter 5 % Fotgjengere 8 % Sykkel 11 % Moped 7 % MC 18 % Bil 51 % 56

57 I perioden har ca. to tredjedeler av ulykkene med drepte og hardt skadde i Agder vært utforkjøring og møteulykker. I Nasjonal transportplan er det utarbeidet etappemål for visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Etappemålet for Agder er at innen 23 skal det ikke være flere enn 22 drepte og hardt skadde i trafikken per år. Dette er en ambisiøs målsetning fordi det er blitt vanskeligere å identifisere tiltak med god effekt etter hvert som ulykkestallene har gått ned. I 216 var det 56 personer som ble drept eller hardt skadd i Agder og dette antallet er høyere enn delmålet om maksimalt 48 personer 15. Uhellskategori. Drepte og hardt skadde i Agder fra Påkjøring bakfra 5 % Fotgjengerulykke 8 % Kryssulykke 11 % Annet 8 % Utforkjøring 37 % Kilde: Statens Vegvesen Møteulykke 31 % Målkurve for reduksjon av antall drepte/hardt skadde i Agder Kilde: Statens Vegvesen : Figur 3.13: Uhellskategori. Drepte og hardt skadde i Agder fra ) Figur 3.14: Målkurve for antall drepte og hardt skadde i Agder Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner (218) Strategi for trafikksikkerhet (planforslag) Drepte og hardt skadde Målkurve Agdertall 218 I 57

58 3.12 Kristiansand lufthavn Kjevik Trafikkutvikling Kristiansand lufthavn Kjevik Kilde: Avinor Regionens hovedflyplass, Kristiansand lufthavn, Kjevik er en nasjonal lufthavn og har rute- og chartertrafikk til både nasjonale og internasjonale destinasjoner. Trafikken over Kristiansand lufthavn, Kjevik har økt fra 21 til 214, men deretter gått noe ned etter 214. Fra 214 til 217 har trafikken gått ned med 3,9 prosent Jernbane Persontransport NSB Regiontog på Sørlandsbanen mellom Oslo og Stavanger hadde 5 prosent færre reisende i 217, sammenlignet med 216. Totalt er det registrert passasjerer mellom Oslo og Stavanger i perioden. NSB Lokaltog mellom Arendal og Nelaug hadde 1,9 prosent flere reisende i 217, sammenlignet med 216. Totalt er det registrert passasjerer på strekningen i perioden : Figur 3.15 Rute-, offshore og charter inkl. transfer og transitt fra Trafikkavvikling Kristiansand lufthavn. Kilde: Jernbanedirektoratet (215) Godstransport Sørlandsbanen har store utviklingsmuligheter. Med flere og lengre kryssingsspor og styrket strømforsyning kan banens godstrafikk økes vesentlig med kjøring av lengre og flere tog. 16 Kilde: NSB (218) : Figur 3.16 Jernbane. 58

59 3.13 Digital infrastruktur Bredbånd (fiber) - status 217 Kilde: Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM). Dagens digitale infrastruktur i Agder innfrir ikke forventningene til fremtidens næringsliv og offentlige tjenester. Dette gjelder både redundans og kapasitet. Regionen trenger en digital infrastruktur som er mer robust i forhold til utfall og som kan tilby stor kapasitet, også lavere lags tjenester. Digitaliseringen stod for 3 prosent av veksten i BNP i EU , og Meld. St. 27 «Digital agenda for Norge» understreker at IKT og bredbånd er en nøkkel til fremtidig vekst og velferd i hele Norge. Når flere viktige samfunnssektorer er avhengige av digital kommunikasjon, er også kravene til robuste nett sterkt økende. Ved flere anledninger har kraftig uvær satt mobilnett og bredbånd ut av funksjon. Det er en økning både i tilsiktede og utilsiktede alvorlige hendelser, som har lammet sentrale digitale funksjoner i samfunnet Tvedestrand Hægebostad Marnardal Iveland Audnedal Åseral Bygland Vegårshei Gjerstad Lindesnes Åmli Flekkefjord Froland Farsund Kvinesdal Sirdal Risør Valle Mandal Birkenes Aust-Agder Grimstad Lyngdal Lillesand Vest-Agder Evje og Hornnes Arendal Søgne Songdalen Kristiansand Vennesla Bykle Kilde: Nexia analyse 216 Agder er langt unna målbildene for en god digital infrastruktur som er foreslått av Nkom. Mangel på fiberoptiske utenlands kabler er ett problem, men også aksesser med lave krav til kapasitet, blir avhengige av robuste, redundante nett, og det er viktig å se aksessnett og transportnett i en regional sammenheng. Regionen trenger altså både bedre regionaltnett og flere utenlandskabler. Det Digitale Agder har i mange år arbeidet for god mobildekning og bredbånd til husholdninger i landsdelen. Status i 217 for kommunene i Aust- og Vest-Agder viser at det er store variasjoner mellom kommunene i forhold til hvor mange som har tilbud om nyeste bredbåndsteknologi (fiber). : Figur 3.17 Status på andel i hver kommune som har tilbud om fiber ) Figur 3.18 Oversikt datafiber i Agder Agdertall 218 I 59

60 4. Skole og utdanning 4.1 Utdanningsnivået på Agder Utdanningsnivå personer over 16 år 216 Kilde: SSB Grunnskole Videregående Fagskole Høyere utd kort Høyere utd lang Aust-Agder 27,4 4,7 3,6 21,9 6,4 Vest-Agder 26, 41,6 3,1 22,5 6,8 Norge 26,5 37,8 2,8 23,4 9,5 I 216 hadde 28,3 prosent av innbyggerne i Aust- Agder i alderen år høyere utdanning. 3,6 prosent hadde fagskole, mens 4,7 prosent hadde videregående som høyeste utdanning. 27,4 prosent av befolkning hadde kun grunnskole. Aust-Agder hadde en mindre andel med høyere utdanning enn resten av landet, mens flere hadde grunnskole eller videregående skole. 29,3 prosent av innbyggerne i Vest-Agder hadde høyere utdanning. 3,1 prosent hadde fagskole, mens 41,6 prosent hadde videregående som høyeste utdannelse. 26 prosent hadde kun grunnskole. Vest-Agder hadde en noe lavere andel med høyere utdanning enn resten av landet. Flere hadde bestått videregående, mens noen færre hadde grunnskole enn landet for øvrig som høyeste utdanning. Blant kommunene har Kristiansand høyest andel av befolkningen med videregående opplæring eller høyere. Mandal, Lillesand og Bykle er andre kommuner hvor over 75 prosent har tilsvarende utdanningsnivå. Gjerstad og Åmli hadde høyest andel med kun grunnskole som høyeste fullførte utdanning. : Tabell 4.1 Utdanningsnivå fordelt på kategorier, hhv fylke og nasjonalt nivå. Kristiansand Bykle Mandal Lillesand Sirdal Grimstad Søgne Valle Flekkefjord Bygland Vegårshei Arendal Marnardal Tvedestrand Hægebostad Audnedal Farsund Lindesnes Birkenes Risør Lyngdal Evje og Hornnes Songdalen Froland Åseral Iveland Kvinesdal Vennesla Åmli Gjerstad Befolkningens utdanningsnivå på Agder 216 Kilde: SSB ) Figur 4.1 Befolkningens utdanningsnivå på Agder sortert etter grunnskole som høyeste utdanningsnivå. % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Grunnskole Videregående Fagskole Høyere utd. kort Høyere utd. lang 6

61 Kilde: SSB 4.2 Barnehage Barnehageplass Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år ligger lavt i de fleste kommunene på Agder. Enkeltkommuner skiller seg ut med en høy andel, noe som i stor grad skyldes et lavt antall barn i aldersgruppen i kommunen. Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år varierer mellom 57,8 i Hægebostad kommune og 85,7 i Valle kommune. Kristiansand har en andel på 79,5 og Arendal en andel på 84,3 prosent. Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år ligger jevnt over høyt i alle kommunene. Enkeltkommuner har en høyere andel enn 1 prosent, noe som antas skyldes at kommunen også tilbyr plass for barn fra nabokommuner. Audnedal kommune har en andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn -5 år på 1 prosent. Laveste andel har Hægebostad kommune med en andel på 38,5 prosent. Når det gjelder andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år, har Hægebostad kommune lavest andel på 41,7 prosent. Audnedal og Birkenes kommuner har andeler begge over 1 prosent. Barnehager - Andeler barn med barnehageplass Andel barn år med barnehageplass i forhold til innbyggere år Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn -5 år Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år 91 Risør, 8,5 93,5 64, 72,7 94 Grimstad 11,4 84,6 11,4 65,2 75,7 96 Arendal 9, 84,3 97,2 65,9 76,5 911 Gjerstad 5, 79,5 11,4 8, 88,9 912 Vegårshei 19, 8, 91, 84,2 94,1 914 Tvedestrand 8, 82,4 13,9 76,9 86,7 919 Froland 7,2 77,4 92,8 62,2 74,2 926 Lillesand 3,2 78,7 94, 62,2 73,4 928 Birkenes 2,8 79,8 95,5 84,8 15,6 929 Åmli, 73,8 92,8 66,7 78,6 935 Iveland, 72,9 1, 81, 89,5 937 Evje og Hornnes 2,5 77,1 92,9 78,4 82,9 938 Bygland, 64,7 16,2 75, 85,7 94 Valle, 85,7 1, 78,6 84,6 941 Bykle 6, 75, 97,1 76,5 73,3 11 Kristiansand 3,8 79,5 98,1 61,1 71,5 12 Mandal 3,1 81,4 98,3 64,2 77,2 13 Farsund 1,1 7, 96,7 42,9 51,6 14 Flekkefjord 3,6 77,8 97,9 64,4 74,3 114 Vennesla 5,3 8,9 97,9 6,6 7,6 117 Songdalen 2,1 73,1 89,9 61,2 75,2 118 Søgne 1,7 73,5 95,7 63,6 74,7 121 Marnardal 1,7 76,8 16, 75, 72,7 126 Åseral, 72, 93,5 66,7 71,4 127 Audnedal 4,8 8,5 1, 1, 17,7 129 Lindesnes, 77,5 96,1 53,7 61,7 132 Lyngdal 6,3 72,8 93,6 55,1 61, 134 Hægebostad, 57,8 93,8 38,5 41,7 137 Kvinesdal, 73,7 96,9 62,8 79,4 146 Sirdal, 7,5 12,7 73,7 93,3 ) Tabell 4.2 Andeler barn med barnehageplass 216. Agdertall 218 I 61

62 Kilde: SSB Dekningsgrad Det er totalt 159 barnehager Aust-Agder og 223 i Vest-Agder. Av disse er 54 kommunale barnehager i Aust-Agder og 78 i Vest-Agder. Aust-Agder har en dekningsgrad for aldersgruppen 1-5 år på 91,6 prosent, mens Vest-Agder har en tilsvarende dekningsgrad på 89,8 prosent. Nasjonalt ligger dekningsgraden for aldersgruppen på 91,1 prosent. 216 Antall barnehager, barn og ansatte, etter fylke Barnehager i alt Offentlige barnehager Private barnehager Ansatte i alt Barn i barnehage Dekningsgrad 1-5 år Aust-Agder ,6 Vest-Agder ,8 Nasjonalt ,1 Kilde: SSB Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene Grimstad kommune har den høyeste andelen med 11,5 prosent, Kristiansand har en andel på 9,6 prosent og Lillesand kommune 9,5 prosent. Arendal kommune har en andel på 8,3 prosent menn til basisvirksomhet i barnehagene. Tvedestrand kommune ligger lavest med en andel på 1,1 prosent. Oppgave mangler for følgende kommuner: Bygland, Valle, Åseral, Audnedal og Hægebostad. 14, 12, 1, 8, 6, 4, Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene ,5 9,5 9,6 8,6 8, 8,3 6,8 7, 7,4 3,6 3,7 4,1 4,2 4,3 4,5 4,5 4,5 5,2 5,6 5,6 5,7 5,9 6,1 2,, 1,1 2,1 Tvedestrand Risør Gjerstad Flekkefjord Marnardal Songdalen Kvinesdal Evje og Hornnes Lindesnes Lyngdal Birkenes Vegårshei Bykle Sirdal Froland Iveland Farsund Vennesla Åmli Mandal Arendal Søgne Lillesand Kristiansand Grimstad Bygland Valle Åseral Audnedal Hægebostad : Tabell 4.3 Antall barnehager, barn og ansatte, etter fylke. ) Figur 4.2 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene på Agder i

63 Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet 4.3 Læringsutbytte grunnskole 1 Andelen elever på 5. trinn som er på nivå 1 i lesing er relativt stabilt fra 215 til 217 for både Aust-Agder, Vest-Agder og landet som helhet. Aust-Agder har de største andelene gjennom denne perioden, Vest- Agder noe lavere, men landet for øvrig ligger mellom 24 og 25 prosent i perioden Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn. Andel på nivå Aust-Agder Vest-Agder Norge Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn. Andel på nivå 1 og Aust-Agder Vest-Agder Norge For nasjonale prøver på 5. trinn i regning har Aust-Agder en bedring i fra 215 til 217. Andelen elever på nivå 1 faller fra 28 til 25 prosent i perioden, Vest-Agder når sitt laveste nivå i 216 med 22 prosent, og stiger så til 24 prosent i 217. Nasjonalt faller andelen fra 24 til 23 prosent i perioden fra 215 til 217. Når det gjelder nasjonale prøver i lesing på 8. trinn faller andelen elever på nivå 1 og 2 for både Aust- Agder, Vest-Agder og landet som helhet. Aust-Agder har den største endringen i denne perioden. Her går andelene elever ned fra 33 til 27 prosent, samme nivå som landet som helhet. Vest-Agder ligger på 3 prosent i ) Figur 4.3 Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn. Andel på nivå 1. Nasjonale prøver. Regning 5. trinn. Andel på nivå Aust-Agder Vest-Agder Norge ) Figur 4.5 Nasjonale prøver. Lesing 8. trinn. Andel på nivå 1 og 2. Nasjonale prøver. Regning 8. trinn. Andel på nivå 1 og Aust-Agder Vest-Agder Norge Endringene i andelen elever på nivå 1 og 2 i regning stiger fra 31 til 33 prosent for Aust-Agder, Vest-Agder har et fall fra 32 til 25 prosent, mens landet som helhet øker noe fra 29 til 3 prosent i denne periode ) Figur 4.4 Nasjonale prøver. Regning 5. trinn. Andel på nivå 1. ) Figur 4.6 Nasjonale prøver. Regning 8. trinn. Andel på nivå 1 og 2. 1 Nasjonale prøver på 5. trinn opererer med 3 mestringsnivåer, tilsvarende på 8. trinn er 5 mestringsnivåer. Agdertall 218 I 63

64 4.4 Grunnskolepoeng Aust-Agder grunnskolepoeng Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer delt på antall karakterer og ganget med 1. Grunnskolepoeng for Aust-Agder varierer fra 38,2 poeng (Froland kommune) til 43,2 poeng (Bykle kommune) for skoleåret Tilsvarende for Vest-Agder er 37,7 poeng (Åseral kommune) og 42,4 poeng (Sirdal kommune). Grunnskolepoeng for en liten kommune kan endre seg mye over tid da dataene baseres på et fåtall elever. Figurene til høyre viser fordelingen til hhv. kommunene i Aust- Agder, kommunene i Vest-Agder og grunnskolepoeng over tid for de tre største byene på Agder. Hæbostad kommune har ikke grunnskole med ungdomstrinn. Nasjonalt snitt (grunnskolepoeng) 41,4 poeng ,2 Froland kommune Risør kommune 38,7 38,9 Valle kommune 39,3 Gjerstad kommune Åmli kommune 39,8 4 Vegårshei kommune Birkenes kommune 4,9 41,1 Arendal kommune Tvedestrand kommune 41,6 41,7 41, ,1 Bygland kommune Iveland kommune Evje og Hornnes kommune Vest-Agder grunnskolepoeng Lillesand kommune 42,6 Grimstad kommune 43,2 Bykle kommune Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet : Figur 4.7 Aust-Agder - grunnskolepoeng ) Figur 4.8 Vust-Agder - grunnskolepoeng ,7 Åseral kommune 38,9 Farsund kommune Audnedal kommune 39,6 39,7 4 4,1 4,2 4,3 4,5 Lyngdal kommune Songdalen kommune Vennesla kommune Søgne kommune Mandal kommune Lindesnes kommune Kristiansand kommune 41,7 41, ,2 42,4 Kvinesdal kommune Marnardal kommune Flekkefjord kommune Sirdal kommune 64

65 Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Grunnskolepoeng fordelt etter kjønn Grunnskolepoeng fordelt etter kjønn viser store forskjeller, både for Aust-Agder, Vest-Agder og landet som helhet. Aust-Agder har den største forskjellen mellom kjønnene i 217 med et snitt på 44,1 poeng for jenter og 38,8 poeng for gutter. For Vest-Agder er forskjellen noe mindre, hhv 43,2 poeng og 39,1 poeng. På landsbasis ligger jentene på 43,7 poeng, mens grunnskolepoeng for guttene ligger på 39,2 poeng. Grunnskolepoeng. Utvikling over tid for de seks største byene på Agder Arendal 38,7 39,2 38,5 39, ,3 39,7 39,9 41,1 41,1 Grimstad 38,6 39 4,3 39,3 38,8 4 38,7 41 4,8 42,6 Lillesand 38,3 38,2 4,2 38,7 4 39,8 42,4 42,2 4,9 42,1 Farsund 39,8 39,2 38,5 39,6 38,6 37, ,1 38,4 38,9 Kristiansand 4,1 39,4 39,8 4,2 39,8 39,7 4,6 41, ,7 Mandal 38,3 39,9 4 38,5 39,9 39,8 41,4 4,7 39,2 4,3 Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Grunnskolepoeng 217 etter kjønn ,1 43,2 43, ,3 41,1 41, ,8 39,1 39, : Figur 4.9 Figuren viser utviklingen i grunnskolepoeng over tid for de seks største byene på Agder. Aust-Agder Vest-Agder Norge ) Figur 4.1 Grunnskolepåeng 217 etter kjønn. Jenter Gutter Totalt Agdertall 218 I 65

66 4.5 Læringsutbytte i videregående skole Eksamen fellesfag Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Eksamensresultater fellesfag og programfag på yrkesfaglige (yf) og studieforberedende (st) utdanningsprogram. Det er valgt ut eksamensresultater fra syv sentrale fellesfag; matematikk 1PY (yf), matematikk 2PY (yf), norsk hovedmål (yf), norsk hovedmål (st), norsk sidemål (st), norsk hovedmål påbygg (yf) og engelsk (st). Aust-Agder har hatt en forbedring på eksamensresultatene fra til i tre fag, Vest-Agder i kun to fag i samme periode. For de resterende fagene er det tilbakegang eller ingen endring i eksamensresultatene i samme periode. For ligger resultatene for Aust-Agder over Vest-Agders i fem av syv fellesfag. Når det gjelder programfag har Vest-Agder bedre eksamensresultater i tre av fire tverrfaglige eksamener. Sammenlignes de fylkesvise resultatene med nasjonale tall for , ligger nasjonalt snitt likt med eller over de fylkesvise tallene på alle utvalgte fellesfag; Vest-Agder ligger likt med nasjonalt nivå i matematikk 1PY. Engelsk studieforberedende eksamen Norsk hovedmål påbygg eksamen Norsk sidemål studieforberedende eksamen Norsk hovedmål studieforberedende eksamen Norsk yrkesfaglig eksamen Matematikk 2P-Y påbygg eksamen Matematikk 1P-Y yrkesfaglig eksamen,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 Nasjonalt Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Salg, service og sikkerhet tverrfaglig eksamen Eksamen programfag På yf er det valgt ut fire fag med tverrfaglig sentralt gitt eksamen; tverrfaglig eksamen i elenergi, byggteknikk, helsearbeiderfag og salg, service og sikkerhet. For ligger det nasjonale snittet over de fylkesvise tallene kun i byggteknikk. Vest-Agder har best eksamenskarakterer i helsearbeiderfag og elenergi, mens Aust-Agder ligger øverst i salg, service og sikkerhet. Helsearbeiderfag tverrfaglig eksamen Byggteknikk tverrfaglig eksamen Elenergi tverrfaglig eksamen,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5 : Figur 4.11 Eksamen fellesfag ) Figur 4.12 Eksamen programfag Nasjonalt Vest-Agder fylkeskommune Aust-Agder fylkeskommune 66

67 4.6 Gjennomføring i videregående opplæring Gjennomføring i videregående opplæring måles fem år etter påbegynt opplæring. Etter innføringen av Kunnskapsløftet i 26 har andel ungdommer som består videregående økt betydelig. I Aust-Agder har andelen økt fra 67,6 prosent gjennomføring for årskullet som begynte i videregående opplæring høsten 26, til 71,8 prosent for årskullet som begynte fem år senere, i 211. I Vest-Agder har gjennomføringsgraden økt fra 71,4 prosent for 26-kullet, til 75,4 prosent for 211-kullet. Aust-Agder har i perioden variert noe under og over landsgjennomsnittet, men er for 211-kullet ca ett prosentpoeng under landet. Vest-Agder ligger over landsgjennomsnittet. Blant ungdommene i Aust-Agder som ikke hadde bestått videregående opplæring ved målingen høsten 216, hadde 2,5 prosent fullført planlagt grunnkompetanse. Videre var 6,4 prosent fortsatt i opplæring, mens 7,3 prosent hadde fullført opplæringen uten å bestå. 12 prosent av ungdommene hadde sluttet i videregående opplæring. I Vest-Agder hadde 2,2 prosent fullført med grunnkompetanse, 4,9 prosent var fortsatt i opplæring, 6,1 prosent hadde fullført uten å bestå, mens 11,4 prosent hadde sluttet. 8,9 prosent av jentene og 7,2 prosent av guttene. Begge resultatene er bedre enn resten av landet. På studieforberedende utdanningsprogram bestod 84,2 prosent av elevene i Aust-Agder, mens 6,2 prosent bestod på yrkesfag. Resultatene er litt lavere enn resten av landet på studieforberedende, mens ungdommene på yrkesfag i Aust-Agder har en litt høyere gjennomføringsgrad enn resten av landet. Tall for Vest-Agder viser at 87,7prosent bestod på studieforberedende. Tilsvarende bestod 7,2 prosent av elevene på yrkesfag. Begge resultatene er over det nasjonale snittet. ; Tabell 4.4 Gjennomføringsgrad - fordeling på fylkene over tid. ; Figurer Gjennomføring etter fem år, fordeling på kategorier. Kilde: SSB Aust-Agder Vest-Agder Fullført og bestått 71,8% I skole 6. året 6,4% Fullført ikke bestått 7,3% Sluttet i vgo 12% Særskilt opplæring 2,5% Kilde: SSB Fullført og bestått 75,4% I skole 6. året 4,9% Fullført ikke bestått 6,1% Sluttet i vgo 11,4% Særskilt opplæring 2,2% Kilde: SSB Fordeling på kjønn viser at jentene i større grad enn guttene består videregående opplæring. I Aust-Agder bestod 75,2 prosent av jentene og 68,5 prosent av guttene. Resultatet for jentene er noe lavere enn resten av landet, mens guttene i Aust-Agder gjorde det bedre enn guttene nasjonalt. I Vest-Agder bestod Gjennomføringsgrad - fordeling på fylkene over tid Aust-Agder 67,6 68, 7,5 71,6 72,1 71,8 Vest-Agder 71,4 71,4 73,4 74,1 74,5 75,4 Norge 69,6 69,2 7,6 7,8 72,6 73, Agdertall 218 I 67

68 Kilde: SSB Gjennomføring i utdanningsretning og kjønn ,2 75,2 6,2 6 87,7 68,5 8,9 64,3 85,9 7,2 78,5 59,4 67,8 4 2 Aust-Agder Stud.forb. Yrkesfag Vest-Agder Jenter Norge Gutter På kommunenivå har mange av de mindre kommunene gode resultater. Bykle hadde 92 prosent gjennomføring ved siste måling. Også Sirdal og Audnedal har en gjennomføringsgrad over 8 prosent. Resultatene i de små kommunene kan variere betydelig fra et år til det neste. Av bykommunene har Lillesand 83 prosent gjennomføring, Flekkefjord og Farsund har 79 prosent, mens Kristiansand har 78 prosent. : Figur 4.15 Gjennomføring utdanningsretning og kjønn. ) Kart 4.1 Gjennomføring i videregående opplæring Kilde: SSB

69 4.7 Læringsmiljø Elevundersøkelsen 7. trinn Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Elevundersøkelsen 1. trinn Elevundersøkelsen gir tilbakemelding på elevenes opplevelse av læringsmiljøet i skolen. Vi har valgt å presentere resultatene på indikatorene trivsel, mestring, motivasjon og læringsmiljø. På fylkesnivå er det som oftest små forskjeller mellom fylkene. For Aust-Agder er resultatene både på 7. trinn, 1. trinn og Vg1 samlet under landssnittet. I Vest-Agder er resultatene på 7. trinn over landssnittet, for 1. trinn på snittet, mens Vg1 varierer på, under og over snittet. Alle elever og lærlinger har ifølge 9A-1 i opplæringslova «rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Ingen elever skal oppleve mobbing. Et godt psykososialt læringsmiljø, ligger til grunn for økt læring for elevene. I Aust-Agder oppgir 6,8 prosent av elevene både på 7. og 1. trinn at de er blitt mobbet av andre elever. På Vg1 opplyser 4,9 prosent dette. På alle tre trinnene er dette resultatet betydelig høyere enn ellers i landet. I Vest-Agder oppgir 4,9 prosent av elevene på 7. trinn at de blir mobbet av medelever, 4,6 prosent av elevene på 1. trinn og 2,9 prosent av elevene på Vg1. Alle resultatene er betydelig under det nasjonale snittet. 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1, : Figur 4.16 Elevundersøkelsen 7. trinn 4,4 4,2 4, 3,8 3,6 3,4 3,2 Trivsel Mestring Motivasjon Læringskultur Aust-Agder Vest-Agder Nasjonalt Aust-Agder Elevundersøkelsen Vg1 Trivsel Mestring Motivasjon Læringskultur Aust-Agder : Figur 4.17 Elevundersøkelsen 1. trinn : Figur 4.18 Elevundersøkelsen Vg1 : Figur 4.19 Mobbing på skolen 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1, 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1,, Vest-Agder Nasjonalt Aust-Agder Trivsel Mestring Motivasjon Læringskultur Vest-Agder Mobbing på skolen Nasjonalt 7. trinn 1. trinn Vg1 Vest-Agder Nasjonalt Agdertall 218 I 69

70 4.8 Elevenes valg av utdanningsretning på Vg1 Andel yrkesfag på Vg1 Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet. Stadig færre elever velger yrkesfag når de begynner på Vg1, både i Agder-fylkene og nasjonalt. I Aust- Agder er andelen elever som begynner på yrkesfaglig Vg1 redusert fra 55,9 prosent høsten 212 til 46,9 prosent høsten 217. I Vest-Agder er andelen redusert fra 57,7 prosent til 47,2 prosent i samme periode, med en dupp til 45,1 prosent i 216. Nasjonalt er andelen redusert fra 52,3 prosent til 47,3 prosent. 6 % 58 % 56 % 54 % 52 % 5 % 48 % 46 % 44 % 42 % 4 % Aust-Agder Vest-Agder Nasjonalt ,9 % 56,2 % 5,9 % 49,8 % 48,2 % 46,9 % 57,7 % 55,1 % 53,7 % 52,3 % 45,1 % 47,2 % 52,3 % 51,1 % 5,3 % 5,5 % 46,6 % 47,3 % : Figur 4.2 Indikatoren inneholder alle elever på Vg1, også elever med omvalg. Merk at fra høsten 216 ble medier og kommunikasjon studieforberedende utdanningsprogram. 7

71 Kilde: tema/sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter/ Kilde: tema/sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter/ 4.9 Samfunnskontrakten Antall nye lærekontrakter Inngåtte kontrakter Aust-Agder Lærekontrakter Opplæring i bedrift kan føre frem til fag-/svennebrev. Søkere til læreplass, og som ikke får kontrakt, har rett på Vg3 fagopplæring i skole. Det er et mål at flest mulig ungdommer skal få en så praksisnær opplæring som mulig i bedrift. Noen ungdommer planlegger ikke for fagbrev, men for en grunnkompetanse som lærekandidater % 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % I Aust-Agder har antall nye lærekontrakter økt gradvis fra 42 i 214 til 497 i 217. Antall elever på fagopplæring i skole varierer fra 11 i 215 til 73 i 217, mens antall nye lærekandidater er redusert fra 36 i 214 til 11 i 217. Samlet fikk 8,6 prosent av søkerne til læreplass en kontrakt som gjør at de får en opplæring som kan føre frem til fag-/svennebrev eller grunnkompetanse. I Vest-Agder var antallet nye lærekontrakter relativt stabilt mellom 85 og 82 i perioden fra 214 og 216. I 217 økte antallet nye lærekontrakter til 894. Antall elever på fagopplæring i skole har variert mellom 84 i 214 og 117 i 217. Antall nye lærekandidater har lenge ligger rundt 4, men ble redusert til 26 i 217.Samlet fikk 83,2 prosent av søkerne en kontrakt som kan føre frem til fag-/ svennebrev eller grunnkompetanse. Andel lærlinger med fagbrev tre år etter oppstart Opplæring i bedrift er i hovedsak 2 eller 2,5 år. Lærlinger som gjennomfører læretiden må i så stor grad som mulig oppnå fagbrev. Vår måleparameter er andel lærlinger som har oppnådd fagbrev innen tre år etter oppstart av læretiden. I Aust-Agder var det 76,1 prosent av lærlingene som startet læreforhold i Aust-Agder Vest-Agder : Figur 4.21 Antall nye lærekontrakter. : Figur 4.22 Inngåtte kontrakter Aust-Agder. Viser fordeling på lærekontrakter, fagopplæring i skole og opplæringskontrakter. 1% 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% % Kilde: tema/sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter/ Inngåtte kontrakter Vest-Agder Lærekontrakter Fagopplæring i skole Opplæringskontrakter : Figur 4.23 Inngåtte kontrakter Vest-Agder. Viser fordeling på lærekontrakter, fagopplæring i skole og opplæringskontrakter Lærekontrakter Fagopplæring i skole Opplæringskontrakter 79,6 75,9 75,8 Kilde: tema/sokere-til-lareplass-og-godkjente-kontrakter/ Andel søkere med kontrakt 78,6 78,9 75,5 77,3 8,5 77, Aust-Agder Vest-Agder Nasjonalt 8,6 83,2 79,6 : Figur 4.24 Andel søkere med kontrakt (Lærekontrakt, Vg3 fagopplæring i skole eller lærekandidat). Agdertall 218 I 71

72 214 som hadde oppnådd fag- eller svennebrev tre år senere, en liten oppgang fra de to tidligere årene. Resultatet er relativt likt nasjonalt snitt. I Vest-Agder hadde 81,4 prosent av lærlingene som begynte i 214 oppnådd fagbrev 3 år senere. Antall fag-/svennebrev Antall fag-/svennebrev sier noe om det totale omfanget av lærlinger som oppnår fag-/svennebrev, uavhengig av hvor lang tid som er brukt. Her er det også en betydelig andel voksne som tar fagbrevet som praksiskandidat. I Aust-Agder var det 371 lærlinger, 243 praksiskandidater og 39 elever fra fagopplæring i skole som fikk fagbrevet i 217. I tillegg kommer 21 lærekandidater. Tilsvarende tall for Vest-Agder i 217 viser at 686 lærlinger, 354 praksiskandidater og 48 elever fikk fag-/svennebrev, mens 26 var lærekandidater. Samlet har Aust-Agder en betydelig økning fra 214, mens resultatene i Vest-Agder har variert fra et år til et annet Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Andel lærlinger med fagbrev innen tre år etter oppstart 74,4 8,8 76,4 74,2 79,3 76,4 76, Aust-Agder Vest-Agder Nasjonalt 81,4 : Figur 4.25 Andel lærlinger med oppnådd fagbrev tre år etter oppstart av læretiden. Antall fag-/svennebrev Vest-Agder 76,5 Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet Antall fag-/ svennebrev Aust-Agder : Figur 4.26 Antall fag- og svennebrev Aust-Agder. Kilde: Antall-godkjente-laerebedrifter-tabell.aspx Antall lærebedrifter Lærlinger Praksiskandidater Elever Lærekandidater Lærebedrifter Antall lærebedrifter har i Aust-Agder økt fra 52 i 214 til 56 i 217. I Vest-Agder er det blitt 61 flere i perioden, fra 757 til Lærlinger Praksiskandidater Elever Lærekandidater Aust-Agder Vest-Agder : Figur 4.27 Antall fag- og svennebrev Vest-Agder. : Figur 4.28 Antall lærebedrifter. 72

73 4.1 Ungdom utenfor opplæring og arbeid Fylkeskommunen har ansvar for ungdom utenfor opplæring, med skolerett, i alderen år gjennom Oppfølgingstjenesten (OT). I Aust-Agder var 453 ungdommer utenfor opplæring ved skoleårets slutt i 214. Antallet økte til 468 i 215, men er blitt redusert til 399 i 217. Vest-Agder hadde 6 ungdommer utenfor opplæring i 214. Antallet ble redusert til 59 i 216, og holdt seg stabilt i 217. Måling i februar 218 viste en reduksjon til 382 ungdommer i Aust- Agder, mens Vest-Agder hadde 387 ungdommer utenfor opplæring. Antallet vil øke i begge fylker, i den grad ungdommer slutter i videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring Kilde: statistikk-videregaende-skole/ungdom-utenfor-opplaring-og-arbeid/ Utvides aldersgruppen til år måles andel ungdommer som hverken er i eller har bestått videregående opplæring. I Aust-Agder har det vært en reduksjon fra 18,3 prosent av befolkningen i denne aldersgruppen i 212 til 16,4 prosent ved målingen i 216. Tilsvarende for Vest-Agder er det en reduksjon fra 17, prosent i 212 til 15,9 prosent i 216. Nasjonale tall viser en reduksjon fra 17,8 prosent til 15,9 prosent i perioden. Aust-Agder har altså en større andel ungdommer som hverken er i eller har bestått videregående opplæring enn nasjonalt, mens Vest-Agder har en lavere andel enn resten av landet , ,8 Aust-Agder Vest-Agder Andel ungdom hverken i eller bestått vgo år 17,9 17,4 16,8 17,6 17,1 16,6 17,7 Kilde: Skoleporten, Utdanningsdirektoratet 16,6 16, ,9 15, : Figur 4.29 Ungdom utenfor opplæring. ) Figur 4.3 Andel ungdom som hverken er i eller har bestått videregående opplæring. Aust-Agder Vest-Agder Nasjonalt Agdertall 218 I 73

74 4.11 LIM Gjennomføring av videregående opplæring etter fem år for personer med innvandrerbakgrunn (216) Gjennomføringstall for personer med innvandrerbakgrunn skiller seg i stor grad fra tilsvarende tall for befolkningen for øvrig. For norskfødte menn og kvinner med innvandrerforeldre skårer Vest-Agder betydelig høyrere enn Aust-Agder og Norge. Gjennomføringsandelen for Vest-Agder er på 8 prosent for denne gruppen, og tilsvarende tall for Aust-Agder og Norge er hhv 58,1 og 72,8 prosent. For førstegenerasjons innvandrere og befolkningen for øvrig, er ikke forskjellene fullt så store. For førstegenerasjons innvandrere er tallene hhv 53,7, 55,3 og 57,2 prosent. Aust-Agder har for denne gruppen en høyere gjennomføringsandel enn Vest-Agder. For befolkningen for øvrig er tallene hhv 76,6, 73,1 og 74,8 prosent. For kvinner i aldersgruppen 16 til 24 år ligger gjennomføringstallene for Vest-Agder høyere enn både Aust-Agder og Norge for alle gruppene; norskfødte med innvandrerforeldre, førstegenerasjons innvandrere og befolkningen for øvrig. Forskjellene er størst for norskfødte kvinner med innvandrerforeldre, hhv 85,7, 69,2 og 8,7 prosent. For førstegenerasjons innvandrerkvinner og kvinner i befolkningen for øvrig er det mindre forskjeller, se figuren til høyre. Personer mellom 16 og 24 år som fullførte videregående (216) innen fem år fra oppstart i 211 Norskfødte innvandrerforeldre Innvandrere Befolkningen utenom innvandrere med innvandrerforeldre Vest-Agder Aust-Agder Norge 58,1 53,7 55,3 57,2 72,8 76,6 73,1 74,8 Kvinner mellom 16 og 24 år som fullførte videregående (216) innen fem år fra oppstart i 211 Norskfødte innvandrerforeldre Innvandrere Kilde: IMDI tall og statistikk over integreringen i Norge. Kilde: IMDI tall og statistikk over integreringen i Norge. 59,5 65,8 69,2 68,2 8 8,7 85,7 Befolkningen utenom innvandrere med innvandrerforeldre 82 75,3 79,9 : Figur 4.31 Personer mellom 16 og 24 år som fullførte videregående (216) innen fem år fra oppstart i Vest-Agder Aust-Agder Norge ) Figur 4.32 Kvinner mellom 16 og 24 år som fullførte videregående (216) innen fem år fra oppstart i

75 Kilde: IMDI tall og statistikk over integreringen i Norge. For menn i aldersgruppen 16 til 24 år ligger gjennomføringstallene også betydelig høyere for Vest-Agder enn for Aust-Agder og Norge. Vest-Agder har en gjennomføringsandel på 75,7, mot Aust-Agders 5 prosent og Norge med 65,7 prosent. For førstegenerasjons mannlige innvandrere er situasjonen annerledes. Vest-Agder har her en andel på 42, Aust-Agder 51,2, og landet som helhet på 5,3 prosent. For den mannlige delen av befolkningen for øvrig, ligger gjennomføringstallene på hhv 71,5, 7,9 og 7 prosent. Se figuren til høyre. Menn mellom 16 og 24 år som fullførte videregående (216) innen fem år fra oppstart i 211. Norskfødte innvandrerforeldre Innvandrere Befolkningen utenom innvandrere med innvandrerforeldre ,2 5,3 65,7 71,5 7,9 7 75, Vest-Agder Aust-Agder Norge : Figur 4.33 Menn mellom 16 og 24 år som fullførte videregående (216) innen fem år fra oppstart i 211. Agdertall 218 I 75

76 4.12 Jenter og gutters valg av utdanningsprogram (Vg1) Andel jenter pr. utdanningsprogram Vg Kilde: Qlik View Aust-Agder Elektrofag: Lavere andel jenter i fylket enn i landet i 216/17 og nedgang de siste tre årene i fylket. Design og håndverk: Noe lavere andel gutter i fylket enn i landet. Gradvis økning i andelen gutter i fylket de tre siste årene. Teknikk og industriell produksjon: Noe høyere andel jenter i fylket enn landet, og økning blant jenter i fylket siste tre år. Helse- og oppvekstfag: Noe lavere andel gutter enn i landet, men relativ stabil andel i fylket siste to år. Hovedutfordring: Jenteandelen på Elektrofag. Vest-Agder Elektrofag: Høyere andel jenter enn både Aust-Agder og landet, andelene er hhv. 5,5 for Vest-Agder, 2,6 for Aust-Agder, og landet har en andel på 5 prosent. Design og håndverk: Noe lavere andel jenter enn Aust-Agder, men klart større enn landet, hhv. 85,5, 86,2 og 8,5 prosent. Teknikk og industriell produksjon: Omtrent samme andel som Aust-Agder, men større enn landet, hhv. 11,6, 11, og 9,5 prosent. Helse- og oppvekstfag: Landet (8,4 prosent) har den minste andelen jenter sammenliknet med Aust-Agder og Vest-Agder. Vest-Agder har en større andel enn Aust-Agder, hhv. 84,9 i Vest-Agder mot Aust-Agders 82,4 prosent. Teknikk og industriell produksjon Service og samferdsel Restaurant- og matfag Helse- og oppvekstfag Elektrofag Design og håndverk Bygg- og anleggsteknikk Nasjonalt Vest-Agder Aust-Agder Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Restaurantog matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon 4,9 8,5 5 8, ,3 9,5 3 85,5 5,5 84, ,1 11,6 7,4 86,2 2,6 82,4 39,7 38,1 11, : Figur 4.34 Andel jenter pr. utdanningsprogram Vg

77 4.13 Ungdata Agder 216 (Vg1) Med unntak av to videregående skoler i Aust-Agder, svarte kun Vg1 elever på Ungdataundersøkelsen i 216. I Vest-Agder svarte kun elever på Vg1 på undersøkelsen. Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen Jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid Trivsel og arbeidspress - VGS - Aust-Agder Kilde: Ungdata.no og HiOA (nå OsloMet) I Aust-Agder trives elevene i stor grad på skolen, og de føler at de passer inn blant resten av elevene på skolen. Omkring halvparten av elevene er litt enig eller helt enig i at de ofte må bruke helgene til skolearbeid. De føler også at lærerne bryr seg om de i relativ stor grad. Elevene i Vest-Agder trives i noe større grad på skolen enn Aust-Agder-elevene. Ellers opplever elevene i Aust-Agder og Vest-Agder skolehverdagen likt når det gjelder trivsel og arbeidspress. Jeg kjeder meg på skolen Lærerne bryr seg om meg Mange forventer at jeg skal gjøre det godt på skolen Jeg føler at jeg passer inn blantt elevene på skolen Jeg trives på skolen Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% Noen flere elever i Aust-Agder enn i Vest-Agder svarer at de aldri eller nesten aldri gjør lekser. Betydelig flere elever i Vest-Agder sier de gjør lekser, men bruker mindre enn en halv time pr. dag på lekser. I den andre ytterkanten svarer flere elever i Aust-Agder enn i Vest-Agder at de bruker mer enn 4 timer på lekser. Ellers er andelene på tid til lekser relativt like. Like mange elever i Aust-Agder som i Vest-Agder rapporterer at de har skulket skolen 6 ganger eller mer. I Vest-Agder er det en liten andel elever som sier at de har skulket skolen 2-5 ganger. I Aust-Agder er det en større andel elever som sier de kun har skulket skolen én gang. Jeg gruer meg ofte til å gå på skolen Jeg må ofte bruke helgene til å gjøre skolearbeid Jeg kjeder meg på skolen Lærerne bryr seg om meg Mange forventer at jeg skal gjøre det godt på skolen Jeg føler at jeg passer inn blantt elevene på skolen Jeg trives på skolen Trivsel og arbeidspress - VGS - Vest-Agder Kilde: Ungdata.no og HiOA (nå OsloMet) % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% : Figur 4.35 Trivsel og arbeidspress - VGS Aust-Agder. ) Figur 4.36 Trivsel og arbeidspress - VGS Vest-Agder. Helt enig Litt enig Litt uenig Helt uenig Agdertall 218 I 77

78 Kilde: Ungdata.no og HiOA (nå OsloMet) Det er ingen forskjeller i tallene mellom Aust-Agder og Vest-Agder når det gjelder elevens rapportering på om de utsettes for eller deltar i plaging, trusler eller utfrysning av andre unge på skolen eller i fritida, med ett unntak: Flere elever i Aust-Agder sier de selv blir utsatt for plaging, mottar trusler eller fryses ut av andre elever på skolen eller i fritida Tid brukt på lekser - VGS Gjør aldri/nesten aldri lekser Mindre enn en halvtime Tallene knyttet til digital mobbing er stort sett like for Aust-Agder og Vest-Agder, med ett unntak: Elever i Aust-Agder rapporter i større grad, 2 prosent i Aust-Agder mot 1 prosent i Vest-Agder, at de minst ukentlig selv blir utsatt for plaging eller trusler fra andre unge via internett eller mobil Aust-Agder Vest-Agder 1/2-1 time 1-2 timer 2-3 timer 3-4 timer Mer enn 4 timer : Figur 4.37 Tid brukt på lekser - VGS. Konflikter og problematferd - VGS Kilde: Ungdata.no og HiOA (nå OsloMet) Skulka skolen 6 ganger eller mer Skulka skolen 2-5 ganger Skulka skolen 1 gang Skolen har kontaktet dine foreldre for noe galt du har gjort 6 ganger eller mer Skolen har kontaktet dine foreldre for noe galt du har gjort 2-5 ganger Skolen har kontaktet dine foreldre for noe galt du har gjort 1 gang Hatt en voldsom krangel med en lærer 6 ganger eller mer Hatt en voldsom krangel med en lærer 2-5ganger Hatt en voldsom krangel med en lærer 1 gang Vest-Agder Aust-Agder : Figur 4.38 Konflikter og problematferd - VGS. 78

79 Kilde: Ungdata.no og HiOA (nå OsloMet) Mobbing, plaging og utfrysing Omtrent en gang i måneden, hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Omtrent en gang i måneden, blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Omtrent hver 14. dag, hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Omtrent hver 14. dag, blir du selv utsatt for plaging,trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Minst ukentlig, hender det at du er med på plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida? Minst ukentlig, blir du selv utsatt for plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 Vest-Agder Aust-Agder : Figur 4.39 Andel som utsettes for eller deltar i plaging, trusler eller utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida. Kilde: Ungdata.no og HiOA (nå OsloMet) Digital mobbing Vest-Agder: Hender det at du er med på plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Omtrent hver 14. dag Vest-Agder: Hender det at du er med på plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Omtrent en gang i måneden Vest-Agder: Hender det at du er med på plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Minst ukentlig Vest-Agder: Blir du selv utsatt for plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Omtrent hver 14. dag Vest-Agder: Blir du selv utsatt for plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Omtrent en gang i måneden Vest-Agder: Blir du selv utsatt for plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Minst ukentlig Aust-Agder: Hender det at du er med på plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Omtrent hver 14. dag Aust-Agder: Hender det at du er med på plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Omtrent en gang i måneden Aust-Agder: Hender det at du er med på plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Minst ukentlig Aust-Agder: Blir du selv utsatt for plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Omtrent hver 14. dag Aust-Agder: Blir du selv utsatt for plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Omtrent en gang i måneden Aust-Agder: Blir du selv utsatt for plaging eller trusler av andre unge via internett eller mobil? Minst ukentlig,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 : Figur 4.4 Digital mobbing. Agdertall 218 I 79

80 4.13 Fagskolene på Agder Fagskole er høyere yrkesfaglig utdanning for de som har fag/svennebrev, eller minst 5 års relevant praksis innen aktuelt fagområde. Fagskoleutdanningene er nær knyttet til arbeidslivets kompetansebehov. Skolene samarbeider tett med praksisfeltet for å kunne tilby en aktuell og praksisnær utdanning. Studiene er nært knyttet til studentenes arbeidserfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet. Pr. dato har fagskolene på Agder følgende studietilbud: Bygningsteknikk Elkraft Klima, energi og miljø i bygg (KEM) Psykisk helsearbeid og rusarbeid Tverrfaglig miljøarbeid Barsel- og barnepleie Automatisering Dekksoffiser Maskinoffiser Maskinteknikk Mekatronikk Prosessteknikk Kilder: DBH Fagskolestatistikk Antall studenter ved off. fagskoler på Agder i perioden v213 til v Fagskolen i Kristiansand Sørlandets fagskole, Grimstad Vår 213 Vår 214 Vår 215 Vår 216 Vår : Figur 4.41 Figuren viser antall studenter ved de fylkeskommunale fagskolene på Agder fra vår 213 til vår

81 4.14 Universitet i Agder Registrerte studenter Fra 212 til 217 har det vært en økning på 24 prosent. på totalt antall studenter ved UiA. Den relativt største prosentvise økningen har vært på 5-årige master- og profesjonsutdanninger; 34 prosent. i perioden. Fullførte vitnemålsgivende utdanninger UiA har seks fakulteter pr. 218; fakultet for helseog idrettsfag, humaniora og pedagogikk, kunstfag, samfunnsvitenskap, teknologi og realfag og Handelshøyskolen ved UiA, samt avdeling for lærerutdanning. Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ble i 213 delt opp i to nye enheter; fakultet for samfunnsvitenskap og Handelshøyskolen ved UiA. Med unntak av fakultet for teknologi og realfag og Handelshøyskolen ved UiA, har det vært en nedgang i antall vitnemålsgivende utdanninger det siste året. Størst prosentvis nedgang har fakultet for humaniora og pedagogikk hatt med en nedgang på 36 prosent. Fakultet for helse- og idrettsvitenskap har hatt en nedgang på 21 prosent. Økningen fullførte vitnemålsgivende utdanninger for fakultet for teknologi og realfag og Handelshøyskolen ved UiA har vært hhv 4 og 7 prosent. Figuren viser fullførte vitnemålsgivende utdanninger ved UiA i perioden 213 til 217. : Figur 4.42 Registrerte studenter pr. år ) Figur 4.43 Fullførte vitnemålsgivende utdanninger UiA, Registrete studenter pr. år Lærerutdanningen Handelshøyskolen ved UiA Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Fakultet for teknologi og realfag Fakultet dor samfunnsvitenskap Fakultet for kunstfag Fakultet for humanoira og pedagogikk Fakultet for helse- og idrettsfag Studenter totalt Studenter på lavere nivå Studenter på høyere nivå Fullførte vitnemålsgivende utdanninger UiA, Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (NSD) Studenter på 5-årige master- og profesjonsutdanninger Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (NSD) Agdertall 218 I 81

82 Uteksaminerte kandidater Fra 212 til 217 har det vært en økning på antall uteksaminerte kandidater for alle typer utdanninger; 3-4 årige bachelor- og yrkesutdanninger, 1-2 årige mastergrader og 5-årige master- og profesjonsutdanninger. Størst har den prosentvise økningen vært for 5-årige master og profesjonsutdanninger; 39 prosent. Alle typer utdanninger har dog hatt en nedgang i antall kandidater fra 216 til 217. Se figuren til høyre. Antall studenter ved norske universiteter 217 UiA tilbyr flere EVU-program (etter- og videreutdanning) for utdanningssektoren. Blant disse er Matematikk 1 for 1-7 trinn og Matematikk 1 for 5-1 trinn programmene med flest studenter. Totalt fulgte 392 studenter disse EVU-programmene i 216 og 635 i 217. Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager hadde hhv. 19 studenter i 216 og 98 i 217, til sammen 27 studenter de siste to årene. Antall studenter på EVU-program tilknyttet utdanningssektoren I 217 ble det tilbudt fire nye EVU-programmer; hhv. fransk 5-1 trinn (8), veiledningsutdanning for praksislærere i barnehager (26), yrkesfaglærerløftet (25) og kunstfag i skole og barnehage (22). Disse inngår ikke i oversikten under, da disse ikke ble tilbudt i 216 og har relativt få studenter i 217 (se tall i parentes) Uteksaminerte kandidater UiA Antall studenter på EVU-program tilknyttet utdanningssektoren V-MATHELSE Mat og helse V-VEILP2 Veiledningspedagogikk 2, skole og barnehage V-ENGELSK2 Engelsk 2 (5.-1. trinn). Videreutdanning for lærere V-LEDSKOL Ledelse i skolen, videreutdanning V-NORSK1 Norsk 1 (5.-1. trinn). Nett- og samlingsbasert videreutdanning for lærere V-MUSIKK1 Musikk (1.-1. trinn) V-NORSK2 Norsk 2 (5.-1. trinn). Nett- og samlingsbasert videreutdanning for lærere V-MA2-1-7 Matematikk 2 for 1-7 trinn V-VEILPBLU Veiledningspedagogikk for praksislærere i barnehagelærerutdanningen V-REKTUTD Den nasjonale rektorutdanningen V-MA2-5-1 Matematikk 2 for 5-1 trinn V-VEILPGLU Veiledningspedagogikk for praksislærere i lærerutdanningen Kilde: Database for statistikk om høgre utdanning (NSD) Kandidater på 3-4 årige bachelor- og yrkesutdanninger Kandidater på 1-2 årige mastergrader Kandidtaer på 5-årige master- og profesjonsutdanninger 3 Kilde: Universitetet i Agder 524 : Figur 4.44 Uteksamerte kanditater UiA ) Figur 4.45 Antall studenter på EVU-program tilknyttet utdanningssektoren. V-ENGELSK1 Engelsk 1 (1.-7. trinn). Videreutdanning for lærere V-STYRUTD Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager V-MA1-5-1 Matematikk 1 for 5-1 trinn V-MA1-1-7 Matematikk 1 for 1-7 trinn

83 5. Arbeids- og næringsliv 5.1 Arbeidsliv og næringsstruktur i Agder Sysselsatte med arbeidssted i Agder, 4. kvartal 217 Kilde: SSB Agder har et variert arbeids- og næringsliv, med en betydelig større industrisektor enn mange andre regioner i landet. Vi finner sterke næringer blant annet innenfor prosessindustri, mekanisk industri, leverandørindustri til olje- og gassvirksomhet, IKT og elektronikk, trebearbeidende industri, kultur og reiseliv. Halvparten av alle sysselsatte i Agder jobber innen næringsgruppene helse- og sosialtjenester, varehandel og industri. Undervisning, detaljhandel og helsetjenester utgjør de største enkeltnæringene. I disse tre næringene alene jobber over en firedel av de sysselsatte i Agder Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning 11,% 1,8% 1,3% 1,8% Industri Elektrisitet, vann og renovasjon 9,9% Bygge- og anleggsvirksomhet 13,8% Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring 4,5% 3,4% Informasjon og kommunikasjon Overnattings- og serveringsvirksomhet 1,6% 1,2% Finansiering og forsikring Forretningsmessig tjenesteyting Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 4,5% 4,1% 5,8% Off.adm., forsvar, sosialforsikring 9,3% Undervisning 23,% Helse- og sosialtjenester 3,9% Personlig tjenesteyting,6% Uoppgitt Aust-Agder Vest-Agder Agder ) Figur 5.1 Næringsstruktur i Agder basert på sysselsatte med arbeidssted i regionen, 217. Agdertall 218 I 83

84 Kilde: SSB I tillegg å være en tung industriregion, har Agder også en forholdsmessig stor andel sysselsatte innen bygge- og anleggsvirksomhet. Også helse- og sosialtjenester har høy sysselsetting i Agder, sammenliknet med Norge som helhet. Regionen er svak på næringer innen informasjon og kommunikasjon, samt teknisk og forretningsmessig tjenesteyting. Dette er næringer som generelt er sterke i byer. 25,% 2, % 15,% 1,% Andeler av sysselsatte i Aust- og Vest-Agder og hele landet, 4. kvartal 216 Det er variasjoner i næringsstrukturen i Agder, mellom fylker og mellom delregioner. Vest-Agder har f.eks. mange store bedrifter innen prosessindustri, østdelen av Agder er preget av mange småbedrifter, og indre Agder har en sterk turistnæring. En av tre arbeidsplasser i Agder er innen offentlig forvaltning. To av tre arbeidsplasser er i privat sektor; dette inkluderer sysselsatte i offentlig eide foretak som driver aktivitet i markedet. 5,%,% Jordbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Aust-Agder Vest-Agder Hele landet Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Kilde: SSB Sysselsatte i ulike sektorer i Agder, 216 1% 2% Privat sektor og offentlige foretak 22% Kommunal forvaltning Fylkeskommunal forvaltning Statlig forvaltning 66% : Figur 5.2 Andeler av sysselsatte i Aust- og Vest-Agder og hele landet, 4. kvartal 216 ) Figur 5.3 Sysselsetting i ulike sektorer i Agder,

85 5.2 Industrien Antall sysselsatte i industrinæringene i Agder, 29 og 216 Kilde: SSB Agder har en betydelig høyere andel industri enn landet som helhet. Særlig maskinindustri, trelast- og trevareindustri og metallindustri har mange sysselsatte i Agder. I Vest-Agder jobber rundt fem ganger flere jobber i farmasøytisk industri, metallindustri og maskinindustri på Agder enn det norske gjennomsnittet skulle tilsi. Særlig prosessindustrien og den maritime leverandørindustrien har en sterk posisjon i landsdelen. I Aust-Agder har særlig data og elektronisk industri, samt drikkevareindustri, en høy lokaliseringskvotient. Trelast- og trevareindustri er spesialisert over hele regionen. Landsdelens sterke industrielle kompetanse er et konkurransefortrinn som kan utnyttes til fremtidig ny vekst. Regionenes tilgang på sikker, stabil og rimelig fornybar kraft gjør Agder unik i et globalt energiperspektiv. De regionale fortrinnene kan bygge opp om fortsatt industriell vekst i regionen både ved å fortsatt styrke den kraftforedlendeindustrien (produksjon av metaller, materialer og kjemikalier) gjennom å bruke kraften her i landet, og ved å gi muligheter for å starte ny kraftintensiv industri som datasentre Maskinindustri Trelast- og trevareindustri Metallindustri Næringsmiddelindustri Metallvareindustri Transportmiddelindustri ellers Mineralproduktindustri Data- og elektronisk industri Kjemisk industri Farmasøytisk industri Møbelindustri Gummivare- og plastindustri Drikkevareindustri Annen industri Trykking, grafisk industri Tekstilindustri Motorkjøretøyindustri Bekledningsindustri Papir- og papirvareindustri Elektroteknisk industri Lær- og lærvareindustri Industrinæringer med høy lokaliseringskvotient (>2,5) i Aust- og Vest-Agder, 216 6, 5, 4, 3, 2, Kilde: SSB : Figur 5.4 Antall sysselsatte i industrinæringene i Agder, 29 og 216 ) Figur 5.5 Industrinæringer med høy lokaliseringskvotient (>2,5) i Aust- og Vest-Agder 1, Aust-Agder Drikkevareindustri Vest-Agder Trelastog trevareindustri Farmasøytisk industri Metallindustri Data- og elektronisk industri Maskinindustri Agdertall 218 I 85

86 Næringsstrukturen i Agder omfatter alt fra nettverk av små, familieeide bedrifter til store industribedrifter med utenlandske eiere. En stor andel av de små og mellomstore bedriftene i regionen er mekanisk industri som jobber opp mot olje- og gassleverandørindustrien. Industrinæringenes bidrag i verdiskapningen, 215 De fleste store industribedrifter på Sørlandet er eid av store utenlandske selskaper. National Oilwell Varco Norway, GE Healthcare, Alcoa og Cameron har amerikanske eiere. Eramet og Saint-Gobain CM har franske eiere. Binani 3B Fibreglass har indiske eiere. Elkem Solar har kinesiske eiere. MacGregor har finske eiere. Glencore Nikkelverk har sveitsiske eiere. Benteler Automotive har tyske eiere. Trelast-, trevareog papirvareindustri Verftsindustri og annen transportmiddelindustri En studie fra 212 (Menon 1 ) viser at sterke klyngemiljøer kan ha stor betydning for å trygge videreutviklingen av utenlandsk eide industribedrifter i Norge. Der har regionen store fortrinn gjennom GCE NODE og NCE Eyde (se kapittel 6). Også regional satsing på FoU kan bidra til å trygge virksomhetene. Produksjon av metallvarer, elektrisk utstyr og maskiner Nærings-, drikkevareog tobakksindustri Oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri Produksjon av møbler og annen industriproduksjon Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr Gummivare- og plastindustri, mineralproduktindustri Trykking og reproduksjon av innspilte opptak ) Figur 5.6 Industrinæringenes bidrag i verdiskapingen, eierne 86

87 5.3 Primærnæringer og tjenesektoren Næringer i primær- og tjenestesektoren med høy lokaliseringskvotient (>1,5) i Aust- og Vest-Agder Kilde: SBB Agder har rike naturressurser som bidrar til et variert næringsliv. Skogbruk og kraftforsyning er næringer som har en relativt høy lokaliseringskvotient i Agder skogbruk i Aust, kraftforsyning i Vest. 3 2,5 2 Kraftforsyning: Agder har et stort overskuddd av vannkraft. I 22 vil Norge samlet ha et fornybart kraftoverskudd på TWh. Over halvparten av dette overskuddet vil komme på Sørlandet (7-8 TWh). Agder har gjennom sin beliggenhet, infrastruktur og vannkraft-produksjon en unik posisjon globalt til å levere fornybar kraft. 1,5 1,5 Skogbruk og tilhørende tjenester Aust-Agder Lokaliseringskvotient Kraftforsyning Miljørydding og miljørensing Vest-Agder Lokaliseringskvotient Sjøfart Finans-, forsikringsjelpetjenester Bibliotek, muséer o.a. kulturvirksomhet Reparasjon av varer til personlig bruk Land- og skogbruk: Nær 45 prosent av arealet i Agder er jord- og skogbruksareal. Landbruket preges av små driftsenheter, og grovfôrbasert melk- og storfeproduksjon utgjør den vesentlige verdiskapingen. De siste 15 årene har det vært store strukturendringer i landbruket i Agder, og antall dekar dyrket jord og antall landbruksforetak har gått sterkt ned. Innen skogbruket har Agder en forholdsvis høy sysselsetting, og en rapport fra Telemarksforskning peker på at regionen har et uutnyttet potensial når det gjelder avvirking av industrivirke (Telemarksforsking 217). Kilde: Statnett Forholdet mellom produksjon og forbruk av kraft i Agder Kilde: NIBIO 217 (Legg inn kilde: Aust-Agder Vest-Agder Veksttype Antall dekar Antall foretak Antall dekar Antall foretak : Figur 5.7 Næringer i primær- og tjenestesektoren med høy lokaliseringskvotient (>1,5) i Aust- og Vest-Agder. ) Figur 5.8 Forholdet mellom produksjon og forbruk av kraft i Agder. ; Tabell 5.1 Strukturendringer i landbruket i perioden Dyrka jord i drift -5 % -22 % -4 % -25 % Grovfôr/Innmarksbeite -2 % -21 % 3 % -24 % Korn -52 % -62 % -44 % -58 % Potet 21 % -7 % -14 % -68 % Grønnsaker -76 % -57 % -21 % -54 % Frukt -13 % 6 % -73 % -56 % Bær -22 % -37 % 3 % -24 % Agdertall 218 I 87

88 Blå vekst: Agder har høy kompetanse og sterke fagmiljøer innenfor havrelaterte næringer. Det er rom for økt bærekraftig vekst innenfor både marin og maritim økonomi. Tjenesteytende næringer bidrar sterkt til Agders verdiskaping og sysselsetting både den offentlige tjenesteytingen (særlig helse og utdanning) og de mange tjenesteytende næringene i det private markedet, overfor husholdninger og bedrifter. Besøksnæringene inkluderer varehandel, aktiviteter, servering, overnatting og transport, hvorav varehandel er den største målt i arbeidsplasser. Besøksnæringene er en av verdens raskest voksende næringer. Verdiskapingen skjer lokalt, siden en opplevelse må forbrukes samme sted som den produseres. Tilbud for besøkende bidrar også til å øke bostedsattraktiviteten, og næringen er dermed også viktig i et besøksperspektiv. Kultur-, opplevelses- og reiselivsnæringen består av mange små aktører, og mange av disse er organisert i klyngen USUS. En analyse fra Menon viser at den samlede verdiskapingen i opplevelsesbransjene i Sørlandet (definert som overnatting, servering og aktivitet/kultur) var på 1,8 milliarder kroner i 215. En stor del av verdiskapingen skjer langs kysten og i Setesdal, med Kristiansand som den største motoren. Varehandel og bygg- og anleggsnæringen er svært stor i regionen mht. sysselsetting. I Aust-Agder har finans- og forsikringshjelpetjenester en høy lokaliseringskvotient. Dette gjelder særlig forsikringsformidling, som er en av de mest spesialiserte næringene i Arendal (dvs. har svært mange ansatte relativt til landsgjennomsnittet). IKT-næringen består også av mange mindre aktører, og har en aktiv klynge i Digin. Innenfor IKT er det store vekstmuligheter i takt med økt digitalisering og autmatisering både i privat og offentlig sektor. Kilde: Menon, Innovasjon Norge ) Figur 5.9 Verdiskaping i reiselivsnæringen i Agder (servering, overnatting, aktivitet/kultur) i 215, millioner kroner. Milliarder kroner Østlandet uten Oslo 1,7 Vestlandet 9,3 Oslo 8,8 Trøndelag 3,3 Nord-Norge 3,2 Sørlandet 1,8 : Tabell 5.2 Verdiskaping i opplevelsesbransjene, 215. Kilde: Menon, Innovasjon Norge Verdiskaping i reiselivsnæringen i Agder (servering, overnatting, aktivitet/kultur) i 215, millioner kroner Kristiansand Arendal Grimstad Lyngdal Mandal Bykle Lillesand Søgne Sirdal Flekkefjord Risør Farsund Tvedestrand Evje og Hornnes Lindesnes Kvinesdal Gjerstad Vennesla Valle Åseral Birkenes Songdalen Åmli Bygland Iveland Froland Vegårshei Marnardal Hægebostad Audnedal

89 5.4 Verdiskaping og eksport Den samlede verdiskapingen i Agder er i 215 beregnet å ha en verdi på over 111 milliarder kroner. Det utgjør ca. 4 prosent av den samlede verdiskapingen i landet. Største bidragsytere i verdiskapingen, målt i kroner, er industrien, som alene står for 17,4 prosent av det samlede regionale bruttoproduktet. Også helse- og omsorgstjenester, bygge- og anleggsvirksomhet og varehandel er store bidragsytere i den samlede verdiskapingen i regionen. Vareeksport Agder er en av de store eksportregionene i Norge og blant landets største eksportører av industrielle produkter. Eksporten er basert på et variert næringsliv som leverer bl.a. til olje- og gassektoren, solcelle-, vindmølle- og bilindustrien samt høyteknologisk bearbeiding av metaller. I 216 var verdien av den samlede vareeksporten fra Agderfylkene på 31,2 milliarder kroner. Det utgjør over 8 prosent av samlet norsk fastlandseksport. Kun Hordaland (14,6 prosent), Møre og Romsdal (1,1 prosent) og Rogaland (8,4 prosent) hadde høyere andeler av den norske fastlandseksporten enn Vest-Agder (7,2 prosent). Regionens tyngdepunkt er særlig innen eksport av bearbeidede varer (inkluderer bl.a. metaller, jern og stål) og kjemiske produkter. Agders samlede eksportverdi var her 28,7 milliarder kroner i 216. Dette er langt høyere tall enn for de andre store eksportregionene i Norge. : Tabell 5.3 Næringsgruppers bidrag til verdiskapingen på Agder, i mill. kr, 215. ) Figur 5.1 De største eksportregionene i Norge: Vareeksport bearbeidede varer, 216 (mill. kr)(sitc 5-9, unntatt brenselstoffer og mat) Næringsgruppe Verdiskaping 215, i mill. kr Andel Industri ,4 % Helse- og omsorgstjenester ,1 % Bygge- og anleggsvirksomhet ,9 % Varehandel og reparasjon av motorvogner ,4 % Undervisning ,8 % Offentlig admistrasjon og forsvar ,8 % Boligtjenester, egen bolig ,1 % Transport utenom utenriks sjøfart 436 3,9 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 433 3,9 % Elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning 447 3,6 % Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting ,6 % Omsetning og drift av fast eiendom 325 2,9 % Informasjon og kommunikasjon 31 2,7 % Kultur, underholdning og annen tjenesteyting ,5 % Forretningsmessig tjenesteyting ,2 % Overnattings- og serveringsvirksomhet ,6 % Vannforsyning, avløp og renovasjon , % Utenriks sjøfart 135,9 % Utvinning av råolje og naturgass, inkl. tjenester 94,8 % Jordbruk og skogbruk 788,7 % Post og distribusjonsvirksomhet 463,4 % Bergverksdrift 61,1 % ,4 % De største eksportregionene i Norge: Vareeksport bearbeidede varer, 216 (mill. kr) (SITC 5-9, unntatt brenselstoffer og mat) Møre og Romsdal Kjemiske produkter Hordaland Rogaland Agder Telemark Østfold Bearbeidde varer gruppert etter materiale Maskiner, transportmidler og andre varer Forskjellige ferdigvarer Kilde: SBB Kilde: SBB Agdertall 218 I 89

90 5.5 Forskning, utvikling og innovasjon Agder er en relativt liten fondsregion i Norge. I 215 stod Agder-fylkene for 2,7 prosent av landets samlede aktivitet innen forskning og utvikling. For næringslivet er andelen noe høyere (3,5 prosent). I Agder står næringslivet for 6 prosent av den samlede FoUaktiviteten i regionen; dette er betydelig høyere enn i de fleste andre fondsregioner i landet med unntak av Oslofjorden. Generelt skårer Agder lavt på Forskningsrådets regionale indikatorer for FoU og innovasjon. Dette gjelder bl.a. på indikatorene FoU-utgifter totalt per innbygger og FoU-intensitet i næringslivet. Agder har også en forholdsvis lav andel sysselsatte med høyere utdanning. Næringsstruktur har betydning for forskningsaktivitet i nærinslivet. Agder har mye industri, og mens forskning tradisjonelt er en viktig aktivitet i de store prosessindustribedriftene, er det i den mekaniske industrien tradisjon for mer erfaringsbasert og kundedrevet innovasjon. En høy innovasjonsaktivitet i næringslivet i regionen viser seg gjennom at Agder i lå på topp sammen med Sør-Trøndelag når det gjelder andel foretak med produkt- og prosessinnovasjon. FoU-aktivitet i Agderfylkene FoU-utgifter etter sektor (215) Agderfylkene mill. kr Andel av Norge (%) Universitets- og høgskolesektoren 345 1,8 Instituttsektoren 38 2,2 Næringslivet 972 3,5 Helseforetak (inngår i UoH- og instituttsektor) 84 2,1 Totalt ,7 FoU-aktivitet etter innbyggere (215) Agderfylkene Norge FoU per innbygger i kroner Forskere/faglig personale per 1 sysselsatte 11 2 Finansiering av FoU og innovasjon (216) Agderfylkene mill. kr Andel av Norge (%) Bevilgninger fra Forskningsrådet 116 1,3 Herav næringsrettet forskning 45 1,1 Pågående SkatteFUNN-prosjekter (kostnadsbudsjett) ,6 Innovasjon Norge - brutto-tilsagn 289 4,6 Innovasjon Norge - netto-tilsagn 155 5,2 Forskningsrådets bevilgninger per forskerhode og sektor (216) Agderfylkene i 1 kr Norge Universitets- og høgskolesektoren Instituttsektoren Næringslivet Agderfylkene utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i Andel offentlig finansiering av FoU Andel sysselsatte med høyere utdanning FoU-utgifter totalt per innbygger 1 FoU som andel av fylkets bruttoprodukt Kilde: Forskningsrådet, Indikatorrapporten 217 Kilde: Forskningsrådet, Indikatorrapporten 217 FoU-utgifter i UoH-sektoren per innbygger Agder fylkene Norge : Tabell 5.4 FoU-aktivitet i Agder-fylkene Andel tilsagn fra Innovasjon Norge med innovasjon FoU-intensitet i næringslivet ) Figur 5.11 Indikatorer for FoU og innovasjon i Agder-fylkene ( ) sammenliknet med nasjonalt nivå (skår=1) Andel bedrifter med innovasjonsaktivitet 9

91 Kilde: Forskningsrådet, Indikatorrapporten 217 Nær halvparten av forsknings- og utviklingsaktiviteten i Agder finansieres av offentlige midler. Agder er blant regionene i Norge med sterkest vekst i offentlige bevilgninger per sysselsatt til forskning og utvikling de seneste årene. Bevilgningene er mer enn doblet fra 28 til 216. En særlig sterk vekst har skjedd i bruken av SkatteFUNN, en rettighetsbasert skattefradragsordning til FoU-prosjekter i bedriftene. Vest- Agder hadde i 216 mange SkatteFUNN-prosjekter særlig innenfor petroleum. Også kraft/energi, IKT, maritim og metall er sterke sektorer. Aust-Agder har mange prosjekter innen IKT og maritim. Offentlige FoU-bevilgninger per sysselsatt i Agder: Fordeling av midler, 28 og 216 (kr) , 5, 1, 15, 2, 25, Agder har tatt en større andel av de samlede bevilgningene fra Forskningsrådet over de siste 2 årene. I 1997 gikk,6 prosent av Forskningsrådets bevilgninger til Agder; i 216 var tallet 1,3 prosent. Sterke sektorer er prosess- og foredlingsindustri, vareproduserende industri og olje og gass. SkatteFUNN Forskningsrådet Innovasjon Norge Kilde: Forskningsrådet, Indikatorrapporten 217 Fylkenes andeler av Forskningsrådets bevilgninger i 1997, 27 og 216 : Figur 5.12 Offentlige bevilgninger per sysselsatt i Agder: Fordeling av midler 28 og 216, i kroner. Finnmark Svalbard Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Hedmark Telemark Vestfold Østfold Nordland Buskerud Oppland Agderfylkene Møre og Romsdal Rogaland Troms Hordaland Akershus Sør-Trøndelag Oslo Agder,2,4,6,8 1 1,2 1, ) Figur 5.13 Fylkenes andeler av Forskningsrådets bevilgninger i 1997, 27 og Agdertall 218 I 91

92 5.6 Klyngemiljøer og det regionale innovasjonssystemet Sterke næringsklynger bidrar til økt regional konkurransekraft gjennom kunnskapsdeling og innovasjon. Agder har flere sterke næringsklynger som gjenspeiler næringsstrukturen i regionen: Mekanisk industri, prosessindustrien, IKT og reiselivs- og opplevelsesnæringene. Innenfor instituttsektoren har Sørlandets Agderforskning AS og Teknova AS gått sammen med andre ledende forskningsinstitutter i Sør-Norge og etablert NORCE. I regionen er også NIBIO (Landvik), Havforskningsinstituttet (Flødevigen) og NIVA Region Sør (Grimstad). Klynge Næringer Beskrivelse GCE NODE Energi og maritim industri GCE NODE er Sørlandets største nærings klynge med 9 bedrifter som er globale leverandører til energisektoren: olje, gass, havvind og maritim sektor. Bedriftene har et nettverk av underleverandører som også har betydning for mange distriktskommuner. Klyngens viktigste kompetanseområder er innen mekatronikk og global verdikjedestyring. GCE NODE har to hovedmålsettinger: Økt konkurranseevne i eksisterende markeder og kompetanse- og teknologioverføring til nye markeder. NODE begynte som et Arena-prosjekt i 26, og ble i 29 tatt opp i det nasjonale NCE-programmet («Norwegian Centre of Expertise»). I 214 fikk NODE GCE-status («Global Centre of Expertise») i det nasjonale klyngeprogrammet. NCE Eyde er en samling av prosessindustribedrifter og leverandørbedrifter med virksomhet i Agder. Klyngen fikk i 215 status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Klyngemiljøer, næringsliv, universitetet og forskningsinstitutter er del av et regionalt innovasjonssystem der også inkubator, næringshager, etablerersentre og offentlige virkemiddelaktører bidrar til innovasjon og nyskaping. Det nasjonale virkemiddelapparatet er til stede gjennom regionale kontorer (Innovasjon Norge Agder) og regionkontakter (Forskningsrådet, SIVA). Innoventus Sør er regionens innovasjonsselskap, inkubator og kommersialiseringsaktør. Aktørene samarbeider tett bl.a. med næringshagene (Lindesnesregionen Næringshage, Lister Nyskaping, Sørlandsporten Næringshage), etablerersentra (EVA-senteret og Etablerersenteret) og andre offentlige og private aktører. NCE Eyde USUS AS Prosessindustri Kultur-, opplevelses- og reiselivsnæringene Kjernemedlemmene er prosessindustribedrifter som produserer spesialiserte materialer og kjemikalier til verdensmarkedet. Disse bedriftene eksporterer ca. 9 prosent av produksjonen, og driver forsknings- og utviklingsvirksomhet for ca. 3 millioner kroner årlig. Eyde-klyngens hovedsatsinger er forsknings-, innovasjons- og kompetanseprosjekter som bidrar til å sikre kjernebedriftenes konkurransekraft i lavutslippssamfunnet og utvikle nye bærekraftige forretningsmuligheter. USUS er en næringsklynge for bedrifter i reiselivs-, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet og Telemark med dedikert fokus på gjenkjøp og verdien av eksisterende kunder. USUS-klyngen var del av Arena-programmet fram til 215. Klyngen består av 14 medlemsbedrifter i Sørlandet og Telemark. USUS har fire satsingsområder: Kunnskap og kompetanse; samhandling; synlighet; innovasjon. Digin er en av Norges største IT-klynger. Den har over 8 små og mellomstore bedrifter fra hele Agder. Digin jobber for å bidra til nyskaping og vekst i medlemsbedriftene gjennom smart bruk av teknologi. Fra 212 til 215 var Digin del av klyngeprogrammet Arena. ) Tabell 5.5 Etablerte klynger i Agder. Digin IKT Klyngen har et treårig prosjekt for 216 til 218 der målet er å hjelpe medlemsbedriftene og regionen til å synliggjøre muligheter og utfordringer innen digitalisering/sikkerhet, ehelse og datalagringssentre. Hovedmålet er å etablere kompetanse og lønnsomme bedrifter innenfor disse områdene. 92

93 5.7 Nyetableringer Nyetableringer per 1 innbyggere, 216 Kilde: SSB Agder har gjennom mange år utmerket seg som en gründerregion med mange nyetableringer. I 216 ble det etablert over 34 nye foretak i Agder, noe som utgjør nær 6 prosent av alle nyetableringer i landet. I Vest-Agder alene ble det i 216 etablert 12 foretak per 1 innbyggere. Kun Oslo og Akershus har en høyere etableringsrate. Hoveddelen av nyetablerte foretak er innen næringer som bygg og anlegg, eiendom og detaljhandel. De indre delene av Agder Setesdal, Åseral og Sirdal har en særlig høy etablererfrekvens i forhold til antall innbyggere. Oslo Akershus Vest-Agder Sør-Trøndelag Buskerud Vestfold Hordaland Rogaland Telemark Aust-Agder Østfold Troms, 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, 18, 2, Overlevelse og arbeidsplasser En studie av nyetableringene i 21 viser hvor godt de nyetablerte bedriftene klarer seg i Agder, sammenliknet med landet for øvrig. Dette gjelder særlig Aust-Agder (se søylediagram neste side), der nær én av tre foretak etablert i 21 (32,2 prosent) var i drift fem år etter. Kun Sogn og Fjordane og Oppland har høyere overlevelsesrate. Tilsvarende tall for Vest-Agder er 28,5 prosent, som også er over landsgjennomsnittet. : Figur 5.14 Antall nyetableringer per 1 innbyggere i de ulike fylkene, 216. ) Tabell 5.6 Nyetableringer i Agder 216, de åtte største næringene. Hedmark Finnmark Oppland Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Nordland Sogn og Fjordane Nyetableringer i Agder 216 Antall Kilde: SSB Andel Spesialisert bygge- og anleggsvirksomhet 286 8,4 % Oppføring av bygninger 247 7,2 % Omsetning og drift av fast eiendom 237 6,9 % Detaljhandel, unntatt salg av motorvogner 22 6,4 % Undervisning 24 6, % Helsetjenester 189 5,5 % Kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet 188 5,5 % Annen personlig tjenesteyting 163 4,8 % Totalt antall nyetableringer 3413 Enkeltpersonforetak: 23 % (331 av 1445) Andre foretak: 19 % (55 av 285) Aksjeselskap: 46 % (364 av 8) Foretak totalt: 3 % (75 av 253) : Tabell 5.7 Andeler foretak i Agder som har overlevd i fem år fra etableringsåret 21. Agdertall 218 I 93

94 Av virksomhetene som fortsatt levde fem år etter, bidro en tredel til vekst i form av sysselsetting. Av 253 foretak etablert i Agder i 21, var 75 fortsatt aktive fem år etter. En tredel av disse hadde én eller flere sysselsatte. Næringer der de overlevende nyetablerte foretakene har størst andel sysselsatte, er innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, varehandel, faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting og helse- og sosialtjenester. Aksjeselskap er den overlevelsesdyktige organisasjonsform blant de nyetablerte selskapene: Nær halvparten (46 prosent) av nyetablerte aksjeselskap i 21 var fortsatt i drift fem år etter. Tilsvarende tall for enkeltpersonforetak er under en firedel (23 prosent). Andel nyetablerte foretak i drift fem år etter oppstart, 215 Kilde: SSB,% 5,% 1,% 15,% 2,% 25,% 3,% 35,% 4,% Sogn og Fjordane Oppland Aust-Agder Nord-Trøndelag Hedmark Møre og Romsdal Troms Nordland Finnmark Vestfold Vest-Agder Østfold Buskerud Rogaland Hordaland Telemark Akershus Sør-Trøndelag Oslo Etablert 21 Overlevd fem år etter Antall sysselsatte Kilde: SSB 1-4 sysselsatte og over Aust-Agder (32,2%) Vest-Agder (28,5%) Agder : Figur 5.15 Antall nyetablerte foretak i drift fem år etter oppstart, 215 (dvs. andel av etableringer i 21 som fortsatt var i drift i 215) ) Tabell 5.8 Sysselsetting i nyetablerte virksomheter 94

95 5.8 Sysselsetting i Agder Sysselsetting år, , begge kjønn Kilde: SSB Over 3 mennesker er nå bosatt i Agder. Den demografiske veksten siden årtusenskiftet, har særlig skjedd i aldersgruppen 4-74 år. Det betyr at andelen av befolkningen i arbeidsfør alder (definert som år, i tråd med SSBs definisjon) har økt siden årtusenskiftet, fra å utgjøre 71,4 prosent av befolkningen i 2 til å utgjøre 74,3 prosent i dag. I et historisk og nåtidig perspektiv har vi med andre ord en rekordstor andel av befolkningen i arbeidsfør alder. Den store utfordringen har vært utnytting, ikke uttynning, av den arbeidsføre delen av befolkningen det vil si å få i arbeid de som kan jobbe. En nasjonal trend har vært at en stadig lavere andel av befolkningen i arbeidsfør alder er sysselsatt. Arbeidskraftundersøkelsen viser at nedgangen i andel sysselsatte har vært mest markant i gruppen menn under 55 år, mens den har økt hos begge kjønn i de eldre aldersgruppene, og særlig blant kvinner over 5 år. 74, 72, 68, 66, 64, 62, 6, 58, 56, 54, Aust-Agder Vest-Agder Hele landet Kilde: SSB Arbeidskraftundersøkelsen Sysselsettingsandel i ulike aldersgrupper (nasjonalt nivå), 2 og 217 1, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, : Figur 5.14 Endringer i sysselsettingsandel i befolkning i arbeidsfør alder (15-74 år), , år 2-24 år år 3-34 år år 4-44 år Menn år 5-54 år år 6-64 år år år 2-24 år år 3-34 år år 4-44 år Menn år 5-54 år år 6-64 år år ) Figur 5.15 Sysselsettingsandel i ulike aldersgrupper, 2 og Agdertall 218 I 95

96 Kilde: SSB Agder-fylkene har lavere andel sysselsatte enn landet som helhet. Sysselsettingsandelen er gjennomgående lavere i Aust-Agder enn i Vest-Agder for alle aldersgrupper over 2 år, og den er til stede både blant kvinner og menn. Det er verdt å merke at det er store forskjeller mellom kommunene i Agder mht. sysselsettingsandel. ) Kart 5.1 Sysselsettingsandel per kommune, personer år,

97 Blant innvandrere og særlig innvandrere fra Gruppe 2-land (dvs. land utenfor den vestlige kulturkrets) er det en betydelig lavere sysselsetting enn befolkningen for øvrig. Dette gjelder både blant menn og kvinner, og forskjellen er den samme både i Aust- og Vest-Agder. I Agder-fylkene er sysselsettingen blant innvandrere fra Gruppe 2-land hele prosent lavere enn sysselsettingen i befolkningen eksklusive innvandrere blant kvinner ca 25 prosent; blant menn ca 23 prosent. Forskjellen mellom befolkningsgruppene er like stor i begge Agder-fylkene. Sysselsettingen blant innvandrere er gjennomgående noe lavere i Agder-fylkene enn den er i landet for øvrig. Tallene understreker viktigheten av en målrettet satsing på kvalifisering og inkludering av innvandrere fra Gruppe 2-land til arbeidslivet. Sysselsetting blant kvinner (2-66 år) etter landbakgrunn, 217 8, 76,1 72, 73,3 7,6 7, 69, 67,2 6, 53,7 5,5 5, 47,1 4, 3, 2, 1,, Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Befolkningen eksklusive innvandrere Gruppe 1 Gruppe 2 Sysselsetting blant menn (2-66 år), etter landbakgrunn, 217 Kilde: SSB Kilde: SSB 9, 8, 79,2 76,4 73,5 7,9 76,8 73,2 SSBs landgrupper Landgruppe 1 er EU/EFTA-landene, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Landgruppe 2 er Øst-Europa utenom EU, Asia (inkl Tyrkia), Afrika, Sør- og Mellom-Amerika og Oseania utenom Australia og New Zealand. 7, 6, 5, 4, 3, 6,2 47,9 51,6 2, : Figur 5.16 Sysselsetting blant kvinner (2-66 år) etter landbakgrunn, 217 ) Figur 5.17 Sysselsetting blant menn (2-66 år) etter landbakgrunn, 217 1,, Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Befolkningen eksklusive innvandrere Gruppe 1 Gruppe 2 Agdertall 218 I 97

98 5.9 Likestilling i arbeidsmarkedet Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Kvinner og menn jobber i ulike sektorer og næringer, kvinner jobber i større grad deltid, og menn har lederyrker i større grad enn kvinner. SSBs tolv indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene viser at Agder skiller seg fra landsgjennomsnittet særlig på to indikatorer: Forholdet mellom menn og kvinners deltidsarbeid, og kjønnsfordeling blant ledere. Grunnlagsdata til indikatorene synliggjør at de to Agder-fylkene har en lav andel kvinner i arbeidsstyrken, i tillegg til en svært høy andel av de sysselsatte kvinnene som jobber deltid og en lav andel kvinner blant ledere. Merk at likestillingsindeksen definerer arbeidsfør alder som 2-66 år; det betyr at den fanger opp en snevrere populasjon enn år. Andel kvinner i arbeidsstyrken: I 216 var 77,5 prosent av norske kvinner i alderen 2-66 år i arbeidsstyrken. Andelen i Agder er lavere enn i de fleste andre fylker i landet. Kun Østfold har en lavere sysselsettingsandel enn Aust-Agder. Andelen har heller ikke økt i de to Agder-fylkene siden 21. Deltid særlig blant kvinner: Generelt jobber kvinner mer deltid enn menn, og i Agder er det en betydelig høyere andel kvinner i deltid enn det er i landet som helhet. Blant landets fylker er det kun Nord- Trøndelag som har en høyere andel sysselsatte kvinner i deltid enn de to Agder-fylkene. Forskjellen mellom Agder-fylkene og landsgjennomsnittet er ca. 1 prosent. Det er store forskjeller mellom kommunene i regionen i Audnedal, Åseral og Hægebostad er over 65 prosent av sysselsatte kvinner i deltid. : Tabell 5.9 Indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene, 216. Utvalgte grunnlagstall. ) Figur 5.18 Andel sysselsatte kvinner (2-66 år) som jobber deltid, 216. Aust-Agder Vest-Agder Hele landet Andel menn (2-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 78,1 81,2 83,4 Andel kvinner (2-66 år) i arbeidsstyrken (prosent) 72,6 75,2 77,5 Andel sysselsatte menn (2-66 år) som jobber deltid (prosent) 13,7 13,5 12,5 Andel sysselsatte kvinner (2-66 år) som jobber deltid (prosent) 47,8 47,4 36,8 Grad av kjønnsbalansert næringsstruktur (skår),56,57,6 Andel kvinner blant sysselsatte (2-66 år) i offentlig sektor (prosent) 71,1 72,2 7,1 Andel kvinner blant sysselsatte (2-66 år) i privat sektor (prosent) 35,2 35,4 36,6 Andel kvinner blant ledere (2-66 år) (prosent) 32,1 31,7 35,3 Andel sysselsatte kvinner (2-66 år) som jobber deltid, 216 Bykle Kristiansand Lillesand Arendal Grimstad Søgne Bygland Mandal Sirdal Tvedestrand Åmli Songdalen Lyngdal Risør Froland Farsund Evje og Hornnes Flekkefjord Valle Gjerstad Vennesla Lindesnes Birkenes Iveland Kvinesdal Marnardal Vegårshei Hægebostad Åseral Audnedal Kilde: SSB Kilde: SSB 98

99 Lav kvinneandel blant ledere: Agder-fylkene har betydelig lavere andel kvinner blant ledere enn landet for øvrig. Kun Vestfold har en lavere andel enn Austog Vest-Agder. Over perioden har kvinneandelen økt også her i Agder, men ikke mer enn at den følger trenden for landet som helhet. Kjønnsdelt arbeidsmarked: Kvinner utgjør et stort flertall av sysselsatte blant annet innen helse- og sosialtjenester, undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet og personlig tjenesteyting. Industrien, primærnæringene, bygg og anlegg og transport er eksempler på næringer der menn utgjør et stort flertall av sysselsatte. Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på Agder skiller seg noe, men ikke veldig mye, fra kjønnsdelingen i landet som helhet. Andel kvinnelige ledere i Aust- og Vest-Agder,utvikling fra 28 til Aust-Agder Vest-Agder Hele landet Sysselsatte i Agder og Norge, etter næring og kjønn, 216 Kilde: SSB Kilde: SSB,1,2,3,4,5,6,7,8,9 1 Jorbruk, skogbruk og fiske Bergverksdrift og utvinning Industri Elektrisitet, vann og renovasjon Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, reparasjon av motorvogner Transport og lagring Overnattings- og serveringsvirksomhet Informasjon og kommunikasjon Finansiering og forsikring Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Forretningsmessig tjenesteyting : Figur 5.19 Andel kvinnelige ledere (2-66 år) i Agder og Norge, ) Figur 5.2 Sysselsatte i Agder og Norge, etter næring og kjønn, 216 Off.adm., forsvar, sosialforsikring Undervisning Helse- og sosialtjenester Personlig tjenesteyting Uopgitt Menn Norge Kvinner Norge Menn Agder Kvinner Agder Agdertall 218 I 99

100 5.1 Deltakelse i arbeidslivet Deltakelse og inkludering i arbeidslivet er viktig for verdiskapingen og for samfunnet. Det har også avgjørende verdi for enkeltindividet: Arbeid betyr inntekt og mulighet for trygg økonomi. Yrkesdeltakelse er også forbundet med velferd langs en rekke dimensjoner, som helse, levealder og materiell levestandard. Arbeidslivet har også betydning som sosial arena og som læringsarena. En indikator på deltakelse i arbeidslivet, er personer med nedsatt arbeidsevne. Dette er personer som på grunn av sykdom, skade eller andre hindringer har behov for ekstra oppfølging fra NAV for å få eller beholde arbeid. 72 prosent av disse mottar arbeidsavklaringspenger (NAV, 217). Andel mottakere av arbeidsavklaringspenger er høyere i begge Agderfylkene enn landsgjennomsnittet. Differansen mellom landet og Aust-Agder er særlig stor når det gjelder yngre mottakere av arbeidsavklaringspenger. Andelen av befolkningen i denne aldersgruppen som mottar AAP er blant de høyeste i landet. Et høyt nivå av mottakere indikerer at også nivået av uføre vil holde seg høyt i Agder. Uføreytelser er stønadsordninger for å sikre inntekt til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller Andel mottakere av arbeidsavklaringspenger fordelt på aldersgrupper, januar I alt Under 3 år 3-59 år 6 år og over Vest-Agder Aust-Agder Hele landet Andel mottakere av arbeidsavklaringspenger i kommunene, januar ,7 4,7 4,7 4 3,8 4 4,2 3,3 2,9 3 2,5 2,1 2 6,6 6,3 6,4 6,4 6,4 5,6 5,6 5,6 5,8 5,9 6 5,1 5,2 5,2 5,2 5,2 5,3 5,3 5,3 7,3 7,5 Kilde: NAV Kilde: NAV : Figur 5.21 Andel personer på arbeidsavklaringspenger i Aust-Agder, Vest-Agder og Norge, 218. ) Figur 5.22 Andel på arbeidsavklaringspenger under 3 år i Aust-Agder, Vest-Agder og Norge, 218. Bykle Åseral Sirdal Farsund Lyngdal Flekkefjord Kvinesdal Birkenes Marnardal Audnedal Vest-Agder Risør Hægebostad Valle Mandal Songdalen Grimstad Lillesand Lindesnes Vegårshei Aust-Agder Vennesla Arendal Gjerstad Tvedestrand Evje og Hornnes Froland Bygland Iveland Åmli Kristiansand Søgne 1 1

101 Kilde: Folkehelseinstituttet/Kommunehelsa statistikkbank funksjonshemming. De siste ti årene har andelen som får uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD-land. Det er store variasjoner i uførerisiko mellom ulike grupper: Kvinner er mer utsatt enn menn, og personer med lav utdanning har en større sannsynlighet for å bli uføretrygdet enn personer med høy utdanning. Både Vest-Agder og Aust-Agder har en høyere andel uføre enn landsgjennomsnittet når det gjelder alle aldersgrupper. I flere kommuner i Aust-Agder er over 3 prosent av innbyggerne i arbeidsfør alder på trygd. Det er tradisjonelt Aust-Agder, Østfold og Finnmark som har de høyeste trygdetallene. I Aust-Agder har åtte kommuner en trygdeandel på over 3 prosent. Høyest ligger Gjerstad (33,9 prosent) og Tvedestrand (32,8 prosent). Andel uføre fordelt på aldersgrupper i Aust-Agder, Vest-Agder og Norge, per , 35, 3, 25, 2, 15, 1, 5,, I alt år 3-39 år 4-44 år år 5-54 år år 6-64 år år Hele landet Vest-Agder Aust-Agder Kilde: NAV Sykefravær og arbeidsledighet er forhold som kan jobbe imot styrket tilknytning til arbeidslivet for den enkelte. Aust-Agder har gjennomgående noe høyere sykefravær enn Vest-Agder og landet, mens begge Agder-fylkene har noe høyere andel ledighet enn landsgjennomsnittet. Den registrerte ledigheten blant innvandrere er svært høy i Aust- og Vest-Agder sammenliknet med øvrige fylker. Dette gjelder både de med bakgrunn fra Gruppe 1-land (inkluderer arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa) og Gruppe 2-land. 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1,5 Helt ledige i Aust- og Vest-Agder, og217, månedstall : Figur 5.23 Uføre fordelt på aldersgrupper i Aust-Agder, Vest-Agder og Norge per jan. 17 feb. 17 mar. 17 apr. 17 mai 17 jun. 17 jul. 17 aug. 17 sep. 17 okt. 17 nov. 17 des. 17 ) Figur 5.24 Helt ledige, Aust-Agder, Vest-Agder og Norge, og 217 (månedstall) Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Agdertall 218 I 11

102 5.11 Regionale bo- og arbeidsmarkeder i Agder (pendlingsstrømmer) Arbeidsplassdekning i kommunene i Agder, 216 Kilde: SSB Agder som region har en arbeidsplassdekning på nær 96 prosent dvs. at det er ca. 96 arbeidsplasser for hver 1 sysselsatte som er bosatt i regionen. Vest-Agder har nær full arbeidsplassdekning i forhold til antall sysselsatte (99 prosent) mens Aust-Agder har 9 prosent. Kommunene med størst arbeidsplassdekning i Agder, er Åseral, Kristiansand, Sirdal, Bykle, Arendal og Lyngdal. Mange kommuner med lav arbeidsplassdekning er naboer til kommuner med høy arbeidsplassdekning, som f.eks. Froland (Arendal) og Søgne og Vennesla (Kristiansand). Pendlingsstrømmene internt i regionen synliggjør de integrerte bo- og arbeidsregionene på Agder (se tabell neste side). Kristiansand er en viktig arbeidsstedskommune for en stor del av de sysselsatte over nesten hele Agder (med unntak av kommunene Risør, Gjerstad, Tvedestrand, Flekkefjord og Sirdal), mens Arendal, Mandal og Lyngdal er regionale arbeidssteder med betydelig innpendling fra mer begrensede geografiske områder. Sirdal markerer seg som eneste kommune i regionen uten vesentlig inn- og utpendling til/fra andre kommuner i Agder (med unntak av betydelig utpendling fra Kvinesdal). Sum Aust-Agder Sum Vest-Agder Sum hele Agder Åseral Kristiansand Sirdal Bykle Arendal Lyngdal Evje og Hornnes Flekkefjord Åmli Valle Songdalen Bygland Hægebostad Tvedestrand Farsund Lillesand Mandal Risør Grimstad Lindesnes Gjerstad Kvinesdal Audnedal Iveland Birkenes Vennesla Marnardal Søgne Vegårshei Froland ) Figur 5.25 Arbeidsplassdekning i kommunene i Agder. 12

103 Kilde: SSB Bostedskommune Arbeidsstedskommune 91 Risør 94 Grimstad 96 Arendal 911 Gjerstad 912 Vegårshei 914 Tvedestrand 919 Froland 926 Lillesand 928 Birkenes 929 Åmli 935 Iveland 937 Evje og Hornnes 938 Bygland 94 Valle 941 Bykle 11 Kristiansand 12 Mandal 13 Farsund 14 Flekkefjord 114 Vennesla 117 Songdalen 118 Søgne 121 Marnardal 126 Åseral 127 Audnedal 129 Lindesnes 132 Lyngdal 134 Hægebostad 137 Kvinesdal 146 Sirdal Arbeidsstedskommune 91 Risør Risør 94 Grimstad Grimstad 96 Arendal Arendal 911 Gjerstad Gjerstad 912 Vegårshei Vegårshei 914 Tvedestrand Tvedestrand 919 Froland Froland 926 Lillesand Lillesand 928 Birkenes Birkenes 929 Åmli Åmli 935 Iveland Iveland 937 Evje og Hornnes Evje og Hornnes 938 Bygland Bygland 94 Valle Valle 941 Bykle Bykle 11 Kristiansand Kristiansand 12 Mandal Mandal 13 Farsund Farsund 14 Flekkefjord Flekkefjord 114 Vennesla Vennesla 117 Songdalen Songdalen 118 Søgne Søgne 121 Marnardal Marnardal 126 Åseral Åseral 127 Audnedal Audnedal 129 Lindesnes Lindesnes 132 Lyngdal Lyngdal 134 Hægebostad Hægebostad 137 Kvinesdal Kvinesdal 146 Sirdal Sirdal Sum Sum Terskel 2% Terskel 2% Terskel 5% Terskel 5% Terskel 1% Terskel 1% : Tabell 5.1 Pendlingsstrømmer mellom kommuner i Agder. I tabellen er det benyttet terskelverdier på 2, 5 og 1 prosent for å gradere i andelen utpendling fra og innpendling til de enkelte kommunene. (Under 2 % = hvit markering. Fra 2 til under 5% = lys lilla markering. Fra 5 til under 1% = lilla. Fra 1 prosent og over = mørk lilla.) Ved å lese tabellen horisontalt, ser en ulik grad av innpendling fra kommunene (f.eks. Kristiansand står med mange lilla kommuner langs «sin» linje, og har derfor en høy innpendling fra en rekke bostedskommuner); ved å lese vertikalt ser en andelen utpendling fra bostedskommunen til de ulike arbeidsstedskommunene på den vertikale linjen (f.eks. utpendlingen fra Sirdal til øvrige Agderkommuner er minimal; tilsvarende gjelder også Flekkefjord med unntak av utpendling til Kvinesdal). Agdertall 218 I 13

104 5.12 De økonomiske delregionene: Analyse av relatert mangfold De 3 Agder-kommunene er organisert i fem regionale råd: Lister, Lindesnesregionen, Region Kristiansand (tidligere Knutepunkt Sørlandet), Setesdal Regionråd og Østre Agder. Disse formaliserte regionale samarbeidsorganene avviker noe fra SSBs inndeling i økonomiske regioner, der det er identifisert åtte økonomiske regioner. SSBs inndeling benyttes som grunnlag i dette kapitlet, fordi denne inndelingen er benyttet som grunnlag for en regional analyse av beslektet mangfold av næringslivet i Agder. Særlig industri og bygg- og anleggsvirksomhet er næringer med høy lokaliseringskvotient over hele Agder dvs. de har en høy andel sysselsatte relativt til gjennomsnittet i Norge. Økonomisk region Lyngdal/ Farsund har f.eks. mer enn dobbelt så mange ansatte i industrien sammenliknet med landet som helhet (lokaliseringskvotient 2,25). Mange regioner i Agder har også høy grad av spesialisering i næringer innen bl.a. jordbruk og skogbruk og innen byggog anleggsvirksomhet. Også næringsgruppen elektrisitet, vann og renaovasjon har høy lokaliseringskvotient i flere regioner i fylket. : Tabell 5.11 Regional inndeling i Agder SSBs gruppering og regionale råd ) Tabell 5.12 Lokaliseringskvotienter for utvalgte næringsgrupper i SSBs definerte økonomiske regioner i Agder SSB - Økonomisk region (senterkommune) Flekkefjord Lyngdal/Farsund Mandal Kristiansand Lillesand Evje og Hornnes Arendal Risør Flekkefjord Kommuner Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal Hægebostad, Farsund, Lyngdal Lindesnes, Mandal, Marnardal, Audnedal, Åseral Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla Lillesand, Birkenes Iveland Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle Arendal, Grimstad, Tvedestrand, Vegårshei, Froland, Åmli Risør, Gjerstad Lyngdal/ Farsund Mandal Kristiansand Regionale råd Lister Lillesand Lindesnesregionen Region Kristiansand Setesdal Regionråd Østre Agder Evje og Hornnes Arendal Kilde: SSB ( ) Kilde: SSB Jordbruk, skogbruk og fiske 1,66 1,38 2,38,25,87 1,64,77,83 Bergverksdrift og utvinning,13,4,12,45,4 Industri 1,66 2,25 1,73 1,37 1,81 1,11 1 1,66 Elektrisitet, vann og renovasjon 2,13,48,62 1,32,24 1,78,86,97 Bygge- og anleggsvirksomhet 1,27 1,47 1,35 1,1 1,15 1,75 1,9 1,29 Varehandel, reparasjon av motorvogner,8 1,14,91 1,4 1,28,86 1,5,96 Transport og lagring,66,62,81,86 1,4 1,1,93,63 Overnattings- og serveringsvirksomhet,9 1,59,8,98,9 1,9,87 1,4 Informasjon og kommunikasjon,25,17,26,63,16,35,53,28 Finansiering og forsikring,59,29,34,62,51,62 1,23,52 Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift,56,46,65,9,38,3,63,72 Forretningsmessig tjenesteyting,57,31,42 1,4,83,32,79,94 Off.adm., forsvar, sosialforsikring,62,5,88,88,93,9 1,15,59 Undervisning 1,1 1,9 1,12 1,9 1,14 1,39 1,17 1,9 Helse- og sosialtjenester 1,39 1,2 1,12 1,6 1,2 1,8 1,18 1,26 Personlig tjenesteyting,68,67,68 1,22,58,95,93,67 Uoppgitt 1,9 1,27 1,69,93 1,53 1,49,98 1,35 Risør 3 Markørforklaring: >2, >1,5 >1,2 14

105 Kilde: Agderforskning (216) I de store regionene (Kristiansand, Arendal) er det mer variert næringsstruktur. Lokaliseringskvotientene har derfor ikke så store utslag her som i de andre regionene. Smart-spesialiseringsanalysen for Agder (216) viser at det i alle regioner er industrinæringene som er mest spesialisert (i denne sammenheng ment som næringer som har en relativt høy andel sysselsatte i forhold til landsgjennomsnittet). I enkelte regioner gjelder dette også næringer innenfor sektoren kultur og fritid. Ifølge analysen er det et gjennomgående trekk at de spesialiserte næringene i regionene «har få næringer som er beslektet innad i den enkelte region.» dvs. at det er begrenset arbeidskraftsmobilitet (og kunnskapsoverføring) mellom disse og andre næringer i regionen (det kan være andre spesialiserte næringer, eller andre og mer sentrale næringer sistnevnte har stor intern arbeidskraftmobilitet og er generelt innenfor primærnæringen, varehandel, undervisning og helsetjenester.) Flekkefjord Lyngdal/Farsund Mandal Kristiansand Mest spesialiserte næringer Dampkjeler unntatt sentralvarmeanlegg Produksjon jern, stål, ferrolegeringer Karosseri- og tilhengerproduksjon Maskin/utstyr bergverk, bygg og anlegg Produksjon av elektrisitet Bygnings- og møbelplateproduksjon Annet utstyr/delprod. til motorvogn Rep. av bearbeidede metallprodukter Produksjon av aluminium Kjøkkenmøbelproduksjon Farmasøytiske råvarer Metalltrådvareproduksjon Utleie video/dvd etc Ferdigmatproduksjon Støping av jern Prod. av ikke-jernholdige metaller Maskin/utstyr bergverk, bygg og anlegg Drift av bot./zool. hager/naturreservater Iskremproduksjon Bygnings- og møbelplateproduksjon Kommentar vedr. slektskap/muligheter for kunnskapsoverføringer med andre næringer (arbeidskraftsmobilitet) Den regionale næringsstrukturen gir begrensede muligheter for vekst og utvikling i denne regionen og behovet for eksterne samarbeidspartnere vil muligens være større De mest spesialiserte næringene er innen industrien. De er i større grad enn i andre regioner beslektet med hverandre. Det medfører større potensiale for kunnskapsoverføring gjennom arbeidskraftsmobilitet. For de mest spesialiserte næringene er det få relaterte næringer innenfor regionen, og det skjer lite kunnskapsoverføring gjennom arbeidskraftmobilitet. Dette gjelder f.eks. prod. av farmasøytiske råvarer. Her er samarbeid utenfor regionen viktig, da det finnes få naturlige samarbeidspartnere i regionen. Kristiansand har en næringsstruktur preget av mange ulike næringer og betydelig beslektet mangfold. Mange næringer er beslektet med andre næringer i regionen. Men mht. de mest spesialiserte næringene, finnes færre andre næringer i regionen som bygger på tilsvarende kunnskap og behovet for samarbeid utenfor regionen er muligens større. Næringsstrukturen har relativt få næringer, og den mest spesialiserte (prod. av glassfiber) har i liten grad naturlige samarbeidspartnere i regionen. Næringen kjemikalieprod. har mer beslektet kunnskap med andre næringer og man kan i større grad forvente kunnskapsoverføring gjennom arbeidskraftmobilitet. Næringsstrukturen i Setesdal er spesialisert innenfor få næringer, og de mest sentrale næringene er innen primærnæringen. Industrinæringene som finnes i regionen, er i stor grad definert som lavteknologiske. Det er et betydelig slektskap mellom næringene innad i regionen. Næringer innen finans og eiendom er beslektet med hverandre, men har få andre beslektede næringer i regionen. En av de mest spesialiserte næringene (bygningsartikkelprod.) er også en av de mest sentrale høy arbeidskraftmobilitet og gode muligheter for kompetanseoverføring. Svake koblinger mellom spesialiserte næringer og andre næringer i regionene bidrar til at «[s]amarbeid på tvers av regionene blir [ ] viktigere som følge av at den regionale næringsstrukturen kun i begrenset grad kan bidra til å styrke og beholde disse næringene i regionen» (Agderforskning 216). Dette understreker viktigheten av å styrke klyngesamarbeidet og bidra til nettverksutvikling. Et eksempel på dette er EYDE-klyngen, hvor flere av de som identifiseres som spesialiserte næringer i regionene er representert. ) Tabell 5.13 Analyse av relatert mangfold: Oppsummering av noen hovedpunkter Lillesand Setesdal Arendal Risør Glassfiberproduksjon Uorganisk kjemikalieproduksjon Rep. av bearbeidede metallprodukter Engroshandel møbler/innredning Engroshandel nærings/nytelsesmidler Bygging av fritidsbåter Mineralvann- og leskedrikkproduksjon Drift av fornøyelses- og temaparker Bygging av vann- og kloakkanlegg Landtransport med passasjerer Industri- og laboriatorieovnprod. Produksjon av kretskort Prod. av kommunikasjonsutstyr Engroshandel klokker/ur/gull/sølv Forsikringsformidling Bygningsartikkelprod. av metall Drift av bot./zool. hager/naturres. Prod. av metallkonstruksjoner og deler Reisearrangørvirksomhet Maskin/utstyr bergverk, bygg og anlegg Agdertall 218 I 15

106 6. Kultur og kulturminner Kulturlivet på Agder har hatt en stor utvikling de seneste årene. Blant annet har over 1 mill. besøkt Kilden siden åpningen i 212 og Ny-Hellesund ble i 216 fredet som regionens første kulturmiljø. Samme år ble Vest-Agder-museet kåret til årets museum, og i 217 fremmet Norsk Kulturråd en nominasjon for å få folkemusikk og dans fra Setesdal inn på UNSESCOs liste over immateriell kulturarv. Samtidig er det slik at mye av kulturlivet skjer med utgangspunkt i den kulturelle grunnmuren og befolkningen deltar først og fremst i kulturelle aktiviteter der hvor de bor. Fylkeskommune og kommune forvalter en stor del av infrastrukturen for en slik deltakelse gjennom bibliotek, kulturskoler, frivillige kulturorganisasjoner, museer, konsert- og spillesteder og teatre. Ikke alt kan tallfestes men følgende data er én indikator på den generelle statusen for kulturlivet på Agder: ) I deler av Agder med relativ større befolkningstetthet (Mandal, Kristiansand, Grimstad, Listerregionen og Arendal) vurderer over 9% at de har en god tilgang til kultur- og fritidstilbud. Lavest nivå finnes i Knutepunkt Sørlandet utenom Kristiansand og Setesdal med hhv. 79 og 83 prosent. ; Det er store variasjonene i kommunens rangering på Norsk kulturindeks innenfor de ulike parameter 1. I 216 lå Kristiansand på topp i Agder, og var rangert som nummer 12 i landet. ; Av kommunene på Agder hadde Bykle, Sirdal, Åseral og Valle de høyeste utgifter til kultursektoren målt i forhold til antall innbyggere. Kristiansand og Arendal er stort sett på nivå med hverandre med hhv ,- og 2 396,- pr. innbygger. Fra DKS-forestillinga Gisp! Foto: Lars Opstad Andel som mener de har god tilgang på kultur- og idrettstilbud Mandal Kristiansand Grimstad Listerregionen Arendal Knutepunkt Sørlandet Østre Agder Agder totalt Lindesnesregionen Østre Agdet eks Grimstad og Arendal Setesdal Knutpunkt Sørlandet eks Kristiansand 1 Norsk kulturindeks vurderer kulturtilbud og aktivitet og rangerer kommuner og fylker basert på registerdata fra offentlige etater, interesse-organisasjoner og foreninger. Kulturmiløet i Ny-Hellesund. Foto: Bjarne Sørensen. Kilde: FHUS 215 % 1% 2% 3% 4% 5% 6% 7% 8% 9% 1% : Figur 6.1. Vurdering av tilgjengelighet til kulturtilbudd og idrettsanlegg i lokalmiljø/kommune. 16

107 Kommune Kunstnere Kulturarbeidere Nasjonale rangering av kommunene i kategoriene til Norsk kulturindeks Museum Konserter Kino Bibliotek DKS Tildelinger Scenekunst Kulturskole Frivillighet Kilde: Kleppe og Leikvoll (216); SSB Samlet rangering Driftsutgifter i kultursektoren Prosent av totale driftsutgifter Per innbygger i kroner Bygland , Mandal , Farsund , Gjerstad ,1 77 Risør , Tvedestrand , Flekkefjord , Lillesand , Vegårshei , Arendal , Åmli , Marnardal , Lindesnes , Kristiansand , Audnedal , Valle , Lyngdal , Kvinesdal , Birkenes ,7 966 Hægebostad , Grimstad , Søgne , Sirdal , Åseral , Songdalen , Vennesla , Froland , Evje og Hornnes , Iveland , Bykle , : Tabell 6.1 Nasjonale rangering av kommunene i kategoriene til Norsk kulturindeks. Beste plassering innenfor hver kategori er fremhevet. Netto kommunale driftsutgifter med høyeste verdi fremhevet. Agdertall 218 I 17

108 6.1. Verdiskaping Kultur og kulturminner kan ha en positiv innvirkning på ulike deler av samfunnet. Denne samfunnsmessige verdiskapingen har fått økende oppmerksomhet i både forvaltningen og akademia. Rapporten Kulturarven er verdifull for Europa (CHCfE 215) dokumenterer hvordan disse effektene kan kartlegges ut ifra fire parameter jf. figur 6.2. Selv om rapporten omhandler kulturminner, er forståelsen av verdiskapingen relevant for resten av kultursektoren. På kulturminnefeltet har Riksantikvarens verdiskapingsprogram økt oppmerksomheten for verdiskaping som innsatsområde. På Agder har programmet siden 26 medfinansiert syv prosjekter med totalt 4 315,-. Evalueringen av programmet bekrefter prosjektenes rapportering om direkte økonomisk verdiskaping men viser også at det er vanskelig entydig å måle den brede verdiskapingen som skjer på lengre sikt og virker sammen med andre faktorer 6. Selv om det ikke gjort analyser av temaet på regionalt nivå kan andre rapporter belyse særlig det økonomiske aspektet. Rapporten Verdien av kulturarv indikerer at det er en positiv betalingsvillighet for å bo i nabolag med høy tetthet av kulturminner og at verneverdige bygninger kan bidra til økt sysselsetting gjennom bl.a. turisme 7. Rapporten er basert på tall fra norske mellomstore byer og mindre tettsteder. Som sådan har den en overføringsverdi for tilsvarende kulturmiljøene på Agder. Rapporten Kulturminnefondets samfunnsnytte 8 viser at vedlikehold av kulturminner generer økonomisk aktivitet. En krone i tilskudd fra kulturminnefondet fører til at det Kilde: CHCfE-konsortiet (215) : Figur 6.2 Cultural Heritage Counts for Europe (CHCFE 215) dokumenterer kulturarvens mange positive effekter for økonomi, samfunn, kultur og miljø. Analysen på nesten 3 sider ble støttet av EUs kulturprogram og koordinert av Europa Nostra gjennom en styringsgruppe med 5 europeiske partnere. 6 Riksantikvaren 215d. 7 Gierløff m.fl. (217). 8 Magnussen m.fl. (217). 18

109 Kilde: Riksantikvaren brukes 3,5 kroner på bevaringsprosjektet. Kulturminnefondet har siden 23 bevilget over 5 mill. kr. til prosjekter på Agder, jf. avsnitt 6.4. Ifølge Kulturrådet ble det på nasjonalt nivå omsatt for 13,7 mdr. kr. innenfor musikk, litteratur, visuell kunst og scenekunst 9. Det er ikke egne tall for Agder men regionens andel antas å ha en sammenheng med sysselsettingsnivået i de kulturelle og kreative næringer 1, hvor Agder er på nivå både Rogaland, Telemark og Norge utenom Oslo. Nedgangen i sysselsatte i kulturelle og kreative næringer fra 214 til 216 er større enn nedgangen i sysselsatte for alle næringer over hele landet. Basert på medlemstall fra de største kunstnerorganisasjonene kan man anslå at det er profesjonelle kunstnere bosatt i Agder. Kunstforeninger på Agder omsatte for over 4 mill. kr. i 216. Se også avsnitt 6.6, Levekår for kunstnere. Som besøksmål kan museer og kulturhus ha store økonomiske ringvirkninger. Selv om besøksmålet kan være en av årsakene til reisen utgjør den direkte omsetningen av billetter og salg i butikk og cafe en liten andel av det samlete forbruk til den besøkende. Besøksmålenes indirekte ringvirkninger kan derfor knyttes til forbruk av andre tilbud som overnatting, bespisning og shopping 12. Det er imidlertid ikke gjort analyser av kulturelle besøksmål på Agder, og det er viktig å påpeke at flere av museene og kulturhus på Agder ligger i mindre lokalsamfunn og ofte har tilsvarende betydning som bibliotekene for den kulturelle grunnmuren. Verdiskapingsprosjekt Periode Samlet støtte fra Riksantikvaren Prosjekteier Porto Franco, Kristiansand kulturelle frihavn Vest-Agder fylkeskommune Festung Lista Vest-Agder fylkeskommune Båtbyggeriene på Moen Båtbyggeriene på Moen Kystfort i Agder Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune Uthavner som besøksmål, mulighetsstudie Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune Uthavner, kulturminner under vann Maritimt Museum Jeg er stedet, kulturproduksjon i uthavner Blåsen Kulturhavn AS : Tabell 6.2 Prosjekter i regi av Riksantikvarens verdiskapingsprogram. Statlig finansiering var maksimalt 5 prosent av totalt budsjett ,1 Prosentandel sysselsatte i kulturelle og kreative næringer 2, 1,9 1,8 1,8 1,7 2, 1,8 1,8 2,8 2,7 2,6 2, 1,9 1,9 Agder : Figur 6.3 Prosentdel av de totalt sysselsatte som er sysselsatt i kulturelle og kreative næringer Kilde: Kulturstatistikk 216, SSB 6,3 6,1 5,9 Rogaland Telemark Hel Norge Norge uten Oslo Oslo 9 Halmrast (217). 1 Inkludert i begrepet er forlagsvirksomhet, film-, video-, og fjernsynsproduksjon, utgivelse av musikk- og lydopptak, radio- og fjernsynskringkasting, arkitektvirksomhet, spesialisert designvirksomhet, kunstnerisk virksomhet og underholdningsvirksomhet, drift av bibliotek, arkiv, museum og annen kulturvirksomhet og andre næringskoder (butikkhandel med bøker aviser og musikk, nyhetsbyrå, reklamebyrå, utleie av film, kommunal kulturskoleundervisning, undervisning innen kunst- og kulturfag). 11 Medlemstall fra følgende organisasjoner: NBK, NOPA, Musikernes fellesorganisasjon, Norske dansekunstnere, Norsk skuespillerforbund, Norske kunsthåndverkere, Norsk filmforbund, Norsk forfattersentrum Sørlandet (og DnF) og Grafill. 12 Sørvig og Iversen (216) Agdertall 218 I 19

110 6.2 Frivillighet Av de frivillige organisasjoner er det størst sysselsetting av frivillige innen kultur- og idrettssektoren hvor mer enn 7 frivillige årsverk står bak hvert lønnets årsverk. 13 På kulturindeksen skårer Agder middels innenfor kategorien frivillighet 14. Agder er imidlertid dårligst i landet på MVA-refusjon målt i forhold til antall innbyggere, Aust-Agder best på voksenopplæring målt som antall deltakere på kurs i forhold til antall innbyggere og Vest-Agder skårer høyt på antall medlemmer i kunstforeninger i forhold til innbyggantall. 15 Sammenholdt med tall fra SSB og de frivillige organisasjoner viser det seg større variasjoner på kommunenivå. Kvinesdal, Sirdal og Gjerstad har flest medlemmer i utvalgte frivillige organisasjoner pr. innbygger mens Åseral, Bykle, Marnardal og Åmli gir størst driftstilskudd til lag og foreninger pr. innbygger. Kulturindeksen rangerer Bygland, Mandal og Farsund høyest (jf. tabell 6.1). Det skyldes bl.a. deres gode plassering på voksenopplæringen samt MVArefusjon. Det indikerer at frivillighet er en viktig parameter for kulturlivet i distriktskommunene og i mindre byer. Tallene fanger imidlertid ikke opp alle foreninger samtidig som mye frivillig innsats skjer utenfor disse organisasjonene. Frivillige forvalter samlinger ved de over 5 ubemannede museer på Agder. Det finnes imidlertid ingen god oversikt over aktiviteten i disse. Venneforeninger er også viktig ressurs for de profesjonelle museene og kulturinstitusjonene hvor de bidrar med ca. 2 årsverk til sammen. Største venneforening har Setesdalsbanen med over 4 medlemmer. Kommune Kunstforeninger Antall medlemmer pr. 1 innbygger Kystlag Korps Samlet antall pr. 1 innbygger 13 Dam og Brathaug (21). 14 Kategorien måles på Aktivitetstall basert på mva-refusjonsordning for frivillige org., samt medlemstall for kor, korps, husflidslag, historielag, kunstforeninger og deltakere på voksenopplæringskurs relatert til kunst og kultur lastet ned Kilde: SSB og medlemstall for organisasjonene Husflidslag Historielag Kommunaledriftstilskudd til foreninger pr. innbygger Risør Grimstad Arendal Gjerstad Vegårshei Tvedestrand Froland Lillesand Birkenes Åmli Iveland 9 Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Kristiansand Mandal Farsund Flekkefjord Vennesla Songdalen Søgne Marnardal Åseral Audnedal Lindesnes Lyngdal Hægebostad Kvinesdal Sirdal : Tabell 6.3 Kommunale tilskudd til lag og foreninger og antall frivillige i lokalavdelinger organisert under Norsk kunstforeninger, Norges Husflidslag, Agder historielag, Forbundet Kysten, Korpsnett Norge 11

111 6.3 Kulturminnevern Tap av kulturminner Den geografiske spredningen av kjente kulturminner konsentrerer seg i hovedsak rundt byene og veiene jf. figur 6.4. Blant annet skiller Hovden og Lista seg ut med en særlig høy tetthet av arkeologiske funn, Setesdal med ca 2 prosent av alle landets bygninger fra før 165, Arendal med det høyeste antall SEFRAK-registrerte bygninger og Ny- Hellesund som regionens eneste fredete kulturmiljø. Det finnes ikke analyser av tapet av kulturminner for Agder men resultater fra Riksantikvarens overvåkingsprogram kan overføres 16. Selv om tapet av arkeologiske kulturminner er gått ned oppstår det stadig skader som følge av aktivitet knyttet til jordbruk, fritid og hus 17. Rapport fra Trondheim viser at tapet er størst i tettbebygde strøk og for fornminner utenfor hensynssoner 18. Tapet av SEFRAK-registrerte hus i gjennomsnitt høyt med et årlig tapsrate på over 1 prosent 19. Tilsvarende viser erfaringer fra Ny-Hellesund at det er skjedd større endringer i kulturmiljøet de seneste 25 år enn de foregående 1 år 2. Dette kan også gjelde for andre attraktive kulturmiljøer i tettsteder og byer. Samtidig er forandringer som muliggjør fortsatt bruk en av de viktigste årsakene som hindrer forfall 21. Vern og planlegging Fordelingen av fredete bygninger har mange årsaker og ulik utvikling i kommunene gjør at alle ikke kan sammenlignes. Eksempelvis står kulturmiljøfredningen i Ny-Hellesund for størstedelen av antall bygg registrert fredet i Søgne. Selv om fredningenes representativitet er et nasjonalt mål 22 kan det sies at den offentlige virksomhet i noen grad er overrepre- sentert i fredningene på Agder, og at det er mindre av fredninger knyttet til sosiale klasser som arbeidere, fiskere og bønder. Indikatorer på det kommunale kulturminnevernet viser noen variasjoner. De historiske byene som Kristiansand, Arendal, Risør, Mandal og Farsund som alle har et høyt antall av SEFRAK-bygninger har også gjennomført et høyt antall reguleringsplaner med hensynssone naturvern eller bevaring av kulturminner. De fleste av disse har også tilknyttet egen kulturminnefaglig kompetanse. Kun Kristiansand har egen byantikvar. I regi av Riksantikvarens program for kulturminner i kommunene har alle bortsett fra tre kommuner vedtatt, satt i gang eller søkt om støtte til å lage kulturminneplaner. Kommuneoversikten gir ikke et fullstendig bilde av den kommunale innsatsen. Det mangler bl.a. en bedre oversikt over hvilke typer av kulturminner som sikres gjennom kommunale planer og hvordan de følges opp i saksbehandlingen. Vedlikehold og istandsetting Fylkeskommunene har forvaltet over 32 mill. kr. i statlige midler til istandsetting av fredete bygg og anlegg i privat eie siden 21. Kulturminnefondets tildelinger til verneverdige kulturminner viser at Agder samlet sett ligger over Telemark og Rogaland. Mens byer som Risør, Flekkefjord og Farsund har mange tildelinger i forhold til antall SEFRAK-bygg, får kommuner med høyt antall SEFRAK-bygninger som Lillesand, Grimstad og Arendal dårligere uttelling. Se avsnitt 6.2. for mer om verdien av istandsetting. 16 ( 17 Riksantikvaren 215a. 18 Mortsen m.fl. (216): s Riksantikvaren 215b. 2 Vest-Agder fylkeskommune (214): Dammann Riksantikvaren 215c. Kilde: Riksantikvaren : Figur 6.4 Oversikt over relative tetthet av kjente fornminner og fredete bygg samt registreringer av bygg i SEFRAK. Agdertall 218 I 111

112 Kilde: SSB; Riksantikvaren Kommuner Fredete bygg og anlegg Stående SEFRAK-bygg Tilskudd fra Norsk kulturminnefond Tilsagn Samlet tilsagnsbeløp Tildelinger pr. 1 SEFRAK-bygg Arendal Audnedal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Farsund Flekkefjord Froland Gjerstad Grimstad Hægebostad Iveland Kristiansand Kvinesdal Lillesand Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Risør Sirdal Songdalen Søgne Tvedestrand Valle Vegårshei Vennesla Åmli Åseral Total Agder Total Telemark Total Rogaland Kommuner Kulturminneplan, vedtatt eller igangsatt (KiK) Antall reguleringsplaner som omfatter kulturminner eller naturvern, vedtatt Kulturminnefaglig kompetanse Arendal Ja 28.. Audnedal Ja.. Birkenes Ja 1.. Bygland Ja 1.. Bykle Ja 2.. Evje og Hornnes Ja 2.. Farsund Ja 11 Ja Flekkefjord Nei 4.. Froland Ja 1 Ja Gjerstad Ja 1.. Grimstad Ja 6.. Hægebostad Ja 6.. Iveland Ja 2 Ja Kristiansand Ja 55 Ja Kvinesdal Ja 6.. Lillesand Ja 2 Ja Lindesnes Ja 2.. Lyngdal Ja 3.. Mandal Ja 16.. Marnardal Ja 1 Ja Risør Ja 19 Ja Sirdal Ja 1 Ja Songdalen Nei 2.. Søgne Nei 4.. Tvedestrand Ja 9.. Valle Ja 2.. Vegårshei Ja 15.. Vennesla Ja 2.. Åmli Ja 2 Ja Åseral Ja 2.. : Tabell 6.6 Kommunal planlegging : Tabell 6.4 Tabell over fredete bygg og stående SEFRAK-bygg. Det kan være flere fredete bygg på samme lokalitet og bygg registrert i SEFRAK som stående kan være revet eller vesentlig ombygd. Kilde: Riksantikvaren, Vest-Agder fylkeskommune, Aust-Agder fylkeskommune Fylke Totalt Aust-Agder Vest-Agder : Tabell 6.5 Tilskudd til fredete bygninger og anlegg i privat eie 112

113 Kilde: Kulturdepartementet 217; Årsmeldingene til institusjonene; 6.4 Museum Vest-Agder-museet, Sørlandets Kunstmuseum, Næs Jernverksmuseum og Aust-Agder museum og arkiv får driftsstøtte fra Kulturdepartementet. I tillegg mottar Lindesnes fyrmuseum, Naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet i Agder, Fullriggeren Sørlandet, Stiftelsen Arkivet og Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter også statlig driftsstøtte. Sammen forvalter institusjonene ca. 2 antikvariske bygninger. Målt opp mot 671 fredete bygg i regionen representerer dette en viktig del av bygningsarven. Rapport fra Vest-Agder-museet viser at ca. 6 prosent av de antikvariske museumsbygg trenger bedre vedlikehold for å kunne bevares. Dette samsvarer med funn på nasjonalt nivå, som også viser at vedlikeholdsbehovet antas å økes betydelig med klimaforandringene 23. Institusjonene har samlet sett over 4 besøkende årlig. Ser man bort fra besøkende i den botaniske hagen ved naturmuseet er Lindesnes fyrmuseum det største museale besøksmål med besøkende i 216. Heretter kommer Setesdalsbanen og Kuben med hhv og besøkende. Målt pr. innbygger har Agder større utgifter til museer og færre besøkende sammenlignet med Rogaland og Telemark. På kommunenivå bruker Åseral og Sirdal mest på museumsformål med hhv og pr. innbygger. Gjennomsnittet på Agder er Åseral og Sirdal ligger også høyt på kulturindeksens parameter for museum sammen med de kommuner som har besøksmål i regi av museene med statstilskudd, jf. tabell Byggnettverket Kilde: SSB Aust-Agder museum og arkiv Agder naturmuseum Nøkkelltall, museer, 216 Sørlandets Kunstmuseum Vest- Agdermuseet Lindesnes fyrmuseum Stiftelsen Arkivet Næs Jernverksmuseum Fullriggeren Sørlandet Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter Driftsinntekter i mill. kr Årsverk 55,8 7,8 13, ,3 9 15, Statlig andel av driftstilskudd 48 % 65 % 4 % 75 % 49 % 69 % 9 % 7 % n/a Besøkende n/a Publikasjoner n/a Frivillige årsverk,5,25, n/a Medlemmer i venneforeninger n/a n/a n/a Kunsthistoriske gjenstander n/a n/a n/a n/a Kulturhistoriske bygninger n/a n/a n/a n/a Kulturhistoriske gjenstander n/a n/a n/a n/a Fotografier n/a n/a n/a n/a Arkeologiske gjenstander n/a n/a n/a n/a Naturhistoriske gjenstander n/a n/a n/a n/a : Tabell 6.7 Nøkkelltall, museer, 216. Region Enkeltbesøkende Museumsbesøk og fylkeskommunale driftsutgifter 216 Betalende besøkende Totale museumsbesøk pr. innbygger Betale besøkende pr. innbygger Netto driftsutgifter fylkesnivå per innbygger Telemark ,63,57 73 Aust-Agder ,69, Vest-Agder ,32,35 19 Rogaland ,8,77 92 : Tabell 6.8 Museumsbesøk og fylkeskommunale driftsutgifter målt i forhold til innbyggertall. 25 Tall for Agder naturmuseum inkludere estimert antall besøkende til den botanikse hagen på 8 ; Tall for Fullriggeren Sørlandet inkludere besøkende under opphold i Hong Kong sommeren 216. Kilde: SSB Agdertall 218 I 113

114 6.5 Profesjonelle kunstnere, visningsarenaer, kulturhus og kompetansesentre Kilden teater og Konserthus 216 Kilde: Kilden Teater og Konserthus Antall besøkende Antall arrangement Antall unike arrangement Antallet profesjonelle kunstnere i Agder er vanskelig å tallfeste. Medlemstall fra de største kunstnerorganisasjonene kan gi et anslag. Det viser at profesjonelle kunstnere er bosatt i Agder. Levekår for kunstnere Telemarksforskning har undersøkt kunstneres levekår i Norge i 26 og 213, og i 215 kom kulturdepartementets utredning om kunstnerøkonomien; Kunstens autonomi og kunstens økonomi. Utviklingen i total inntekt fra 26 til 213 viser en realvekst på 1,5 prosent for alle kunstnerne i utvalget, mot 22,5 prosent i befolkningen for øvrig. Den totale lønnsutviklingen har altså vært lavere for kunstnere enn for resten av befolkningen. Det finnes ikke spesifikke tall for Agder, men det er grunn til å tro at dette også gjelder her. Visningssteder for kunst Det finnes 16 visningssteder for profesjonell kunst i Agder. I tillegg til Sørlandets kunstmuseum finnes det to kunsthaller; Bomuldsfabriken Kunsthall og Kristiansand Kunsthall. Det finnes åtte kunstforeninger og ett kunstsenter (Agder kunstsenter). Andre visningssteder: Arteriet (Kristiansand), Bomuldsfabriken ARTendal, Kunstpunkt Lista og Søgne Gamle Prestegård, samt private visningssteder. 26 Medlemstall fra følgende organisasjoner: NBK, NOPA, Musikernes fellesorganisasjon, Norsk komponistforening, Norske dansekunstnere, Norsk skuespillerforbund, Norske kunsthåndverkere, Norsk filmforbund, Norsk forfattersentrum Sørlandet (og DnF) og Grafill. Kristiansand Symfoniorkester Agder Teater Opera Sør Kulturdrift, egne Kilden Dialog Kurs og konferanser Sum egenproduksjon Kulturdrift, utleie Diverse Totalt : Tabell 6.9 Kilden Teater og Konserthus i Kristiansand rommer Kristiansand symfoniorkester, Kilden Teater, Kilden Opera, Kilden Kultur og Kilden Dialog. Kulturhus 216 Totalbesøk Kino Andre forest. Scenekunst Arendal kulturhus Buen kulturhus Flekkefjord kultursenter SPIRA Grimstad kulturhus Lyngdal kulturhus Risør kulturhus Vennesla kulturhus : Tabell 6.1 Totalbesøk er telling eller anslag som inkluderer alle former for aktiviteter/arrangement/besøk. Andre forest. gjelder solgte billetter innen musikk/scenekunst/litteratur. Kompetansesenter Virkeområde Agder folkemusikkarkiv Agderfylkene Agder kunstsenter Agderfylkene Norsk forfattersentrum Sørlandet Agderfylkene og Telemark Olympiatoppen Sør Agderfylkene Scenekunst Sør Agderfylkene SØRF Agderfylkene Sørnorsk filmsenter Agderfylkene og Telemark Sørnorsk jazzsenter Agderfylkene og Telemark ( Tabell 6.11 Kompetansesentre i regionen. Kilde: Norsk kulturhusnettverk, Risør kulturhus, Vennesla kulturhus. Besøk totalt er telling eller anslag som inkluderer alle former for aktiviteter/arrangement/besøk. Andre forest. gjelder solgte billetter innen Musikk/Scenekunst/ Litteratur. 114

115 6.6 DKS - Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken Kilde: Ksys (informasjons- og logistikksystem for kulturformidling) Den kulturelle skolesekken skal medvirke til at alle elever i skolen får et profesjonelt kunst- og kulturtilbud. Elevene skal lettere få tilgang til, gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst- og kulturuttrykk av alle slag. Den kulturelle skolesekken (DKS) har vært en del av regjeringens kulturpolitiske satsing siden 21, og har etter hvert blitt utvidet til også å gjelde for videregående skole. DKS blir finansiert av spillemidler. Midlene fordeles av Kulturtanken til fylkeskommunene etter en fordelingsnøkkel som tar hensyn til geografi, demografi og infrastruktur. DKS er et samarbeidsprosjekt mellom kultur- og opplæringssektoren på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Fylkeskommunen er ansvarlig for koordineringen regionalt, men kommunene utvikler også sine egne program. Alle elevene i grunnskolen deltar på opplegg i regi av DKS. Grunnskoler i alle kommunene på Agder får både fylkeskommunale og kommunale DKS-tilbud. Det totale besøket for DKS-forestillinger gjennom fylkeskommunen i grunnskolen i Agder var for skoleåret Det betyr at hver elev i grunnskolen i Agder i snitt fikk 4,28 besøk det skoleåret. De videregående skolene velger selv hvilke, og hvor mange tilbud de vil delta på. Antall elever fra videregående skole som deltok på tilbud fra DKS i skoleåret er , noe som gir et gjennomsnittlig besøk på 1,51 pr elev. De mest populære kunstuttrykkene i videregående skole er scenekunst og litteratur. ) Figur 6.6 Antallet elever fra videregående skole i Agder som har deltatt på opplegg i den kulturelle skolesekken. Antall tilbud per elev Evje og Hornnes Arendal Birkenes Gjerstad Vegårshei Lillesand Åmli Songdalen Audnedal Sirdal Froland Risør Tvedestrand Åseral kommune Iveland Mandal Søgne Bykle Grimstad Lyngdal Åseral Kvinesdal Lindesnes Flekkefjord Marnardal Farsund Valle Hægebostad Vennesla Kristiansand : Figur 6.5 Fordeling av fylkeskommunale og kommunale DKS-tilbud hos kommunene i Agder. Oversikten viser antallet tilbud per kalenderår for 215 og Tilbud per elev kommune 215 Tilbud per elev fylket 215 Tilbud per elev kommune 216 Tilbud per elev fylket DKS Videregående skole Bygland Kilde: Ksys Agdertall 218 I 115

116 6.7 UKM og kulturskole Elever på kulturskole i Agder Kilde: GSI (grunnskolens informasjonssystem). De kommunale kulturskolene er av uvurderlig betydning for kulturaktivitetene og kulturarbeidet i hele landet, og en av hjørnesteinene i den kulturelle grunnmuren. Det finnes 24 kommunale kulturskoler i Agder med totalt 538 elever skoleåret Fire av kulturskolene har elever fra flere enn en kommune. Alle kulturskolene har tilbud innen musikk, 18 har tilbud innen visuell kunst, 11 i dans, 1 i teater og 8 i andre kunst- og kulturuttrykk. Totalt 11,54 prosent av elevene på grunnskolen i Agder deltar på kulturskolen. For hele landet er dette tallet 15,6 prosent (Kilde: GSI grunnskolens Informasjonssystem) UKM Ung kultur møtes UKM (Ung kultur møtes) er en visningsarena og et landsdekkende tilbud for ungdom opp til 2 år. UKM er en møteplass for alle kulturuttrykk, hvor egenaktivitet og mestring står i sentrum, og hvor ungdom er aktiv i alle prosesser. Tyngdepunktet i UKM er lokale mønstringer, fylkesfestivaler og en nasjonal festival. Alle kommuner har ansatte som jobber med UKM. De årlige mønstringene er en ramme for utvikling, inspirasjon og framvisning. Det blir gjennomført 12 kommunale mønstringer i Agder med om lag 16 deltakere. Statistikken viser at antallet deltakere er gått noe ned, men viser samtidig at det er flere innslag. Det er fordi flere deltakere deltar som soloartister, eller i mindre grupper enn tidligere. Dette er trender som endrer seg i forhold til ungdommenes interesser og kulturuttrykk. Alle kommuner har ansatte som jobber med UKM. De årlige mønstringene er en ramme for utvikling, inspirasjon og framvisning. : Figur 6.7 Prosentvis andel av elever i grunnskolen som deltar på kulturskole. Agder UKM År Antall personer Antall innslag Personer per innslag , , , , , , , ,69 : Tabell 6.12 UKM-statistikk for Agder Kilde: UKM Norge 116

117 6.8 Bibliotek Besøk pr. innbygger Kilde: Nasjonalbiblioteket Statistikk for siste ti år viser en svak nedgang i utlån, men stabilt besøk for bibliotek i Agder. En del av bibliotekenes samfunnsoppdrag er å utvikle uavhengige møteplasser og arena for offentlig samtale og debatt. Bibliotekene i Agder har utviklet arrangørkompetanse gjennom felles prosjekter, kursrekker og regionale og nasjonale tilskuddsordninger. Alle bibliotek har jobbet med å utvikle program og tilpasse lokalene til ulike arrangementer. Siden 27 har antall arrangementer mer enn doblet seg og publikum er firedoblet. Dette er resultat av målrettet satsing blant bibliotekene i Agder. Elever i videregående skole skal ha tilgang til bibliotek, men det er ikke obligatorisk del av undervisningen. Elevundersøkelsen 217 for Agder viser at 2 prosent bruker skolebiblioteket minst én gang i uken og 1/3 bruker det mer enn to ganger i måneden. Elevene svarer at de ønsker et skolebibliotek der de både kan lære og ha et sted å være Arrangementer Kilde: Nasjonalbiblioteket Sum av arrangement ** Sum av deltakere på arrengement : Figur 6.8 ) Figur **Arrangement inkl. kultur- og debattarr. for barn og voksne, egne og eksterne arrangører. Inkl. ikke DKS, klassebesøk, opplæring, omvisning, kurs osv. Agdertall 218 I 117

118 Kilde: Nasjonalbiblioteket Utlån av papirbøker holder seg stort sett på samme nivå. Utlånet synker noe for voksne, men øker blant barn og ungdom opp til 14 år. I 216 lånte barn 1,6 bøker hver og plasserer Agder godt over landsgjennomsnittet på 9,4. Utlån av CD og DVD synker jevnt og påvirker det totale utlånstallet. Bibliotekene har lånt ut e-bøker siden 213 gjennom konsortiet e-lån Agder. I begge fylker tilbys et stort utvalg elektroniske aviser fra hele verden. Dette er med på å gi brukere døgnåpne bibliotektjenester på nett og lik tilgang uavhengig av bosted Utlån pr. innbygger Utlån pr. barn -14 år Kilde: Nasjonalbiblioteket : Figur 6.1 Utlån pr. innbygger, ) Figur 6.11 Utlån pr. barn -14 år,

119 6.9 Idrett Tildelte spillemideler i % av omsøkt Kilde: Kulturdepartementet Spillemidler til idrettsanlegg Anlegg skaper aktivitet. Spillemidlene er et viktig incitament for å realisere nye og moderne idrettsanlegg. Det gjelder både ordinære idrettsanlegg, friluftslivsanlegg og nærmiljøanlegg som bidrar til barn og unges egenorganiserte fysisk aktivitet. Differansen mellom den årlige søknadssummen og summen som tildeles begge Agder-fylkene (etterslepet) har holdt seg jevnt de siste 2-3 årene. Det må beregnes tre års ventetid på spillemidler fra første søknadsår. Tildelingsbeløpet har omtrent doblet seg siden 21. Det samme gjelder søknadssummen. Fra ny tippenøkkel (fra 45,5 til 64 prosent) ble ferdig implementert i 215 har etterslepet vært rimelig jevnt, med en liten reduksjon i Aust-Agder. Etter endringen økte antall søknader. Det samme gjelder søknadssum totalt, som doblet seg på kun to år. Søknadssum spillemidler fra Agderfylkene i 217 var 34 mill. kroner, tildelte spillemidler 1 mill. kroner, og etterslepet var 237 mill. kroner. Bak det økte søknadsbeløpet de siste årene ligger etablering av kostnadskrevende idrettsanlegg som Frolandia, Sparebanken Sør Amfi Arendal, Aquarama, Vennesla svømmehall, Sparebanken Sør Amfi Grimstad og Kvinabadet. I 29 var etterslepet 12 mill. koner, i 214 var det 174 millioner kroner, og i 217 hele 237 mill. kroner. Bakgrunn til økt etterslep i kroner, men stabilt i prosent, skyldes primært at tilskuddssatsene til både ordinære idrettsanlegg og nærmiljøanlegg har økt.,35,3,25,2,15,1, Kilde: Kulturdepartementet Tildelte spillemidler vs. omsøkte spillemidler i mill. kr Søkn. sum : Figur 6.12 Tildelte spillemidler i % av omsøkt. ) Figur 6.13 Tildelte spillemidler vs. omsøkte spillemidler i mill. kr Tildelt Agdertall 218 I 119

120 7. Folkehelse Forventet levealder, forskjell mellom to utdanningsgrupper Kilde: SSB 7.1 Sosial ulikhet i helse 7 6 Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan denne fordeler seg i befolkningen. Statistikken som er relevant for folkehelsen er faktorer som beskriver helsetilstanden og henger nøye sammen med andre utviklingstrekk i samfunnet. De siste 3 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt 1. Antall leveår forskjell Forventet levealder Forventet levealder for menn er 78.9 år i Aust-Agder og 79,5 år i Vest-Agder (landsgjennomsnitt 79,6 år). Forventet levealder for kvinner er 83,3 år i Aust- Agder og 83,6 år i Vest-Agder (landsgjennomsnitt 83,7 år) 2. Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Andel barn i lavinntektsfamilier (EU 6) Kilde: SSB Figur 7.1 viser at forskjellen i forventet levealder mellom de som har grunnskole som høyeste utdanning og de som har videregående eller høyere utdanning, er større i Aust-Agder (5,9 år) enn Vest-Agder (5,4 år) som igjen er noe større enn i landet som helhet (5, år). : Figur 7.1 Figuren viser antall år forskjell i forventet levealder mellom den delen av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning og den delen av befolkningen som har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. ) Figur 7.2 Andelen barn I Norge (-17 år) som vokser opp i husholdninger med lav inntekt i 216 (under 6 prosent av nasjonal median). 1 Norgeshelsa statistikkbank 2 Statistisk sentralbyrå (SSB) Andel (prosent) Hele landet -17 år Aust-Agder -17 år Vest-Agder -17 år 12

121 Kilde: Regional rapport: Ung i Agder 216. Barn i lavinntektsfamilier Stadig flere barn i Norge vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt. Siden årtusenskiftet har andelen blitt tredoblet. Figur 7.2 viser at andelen barn i Norge (-17 år) som vokser opp i husholdninger med lav inntekt i 216 er 12,3 prosent. I AustAgder og Vest-Agder er andelen 14,3 prosent og 13,6 prosent. Andelen øker mer i Agder en landsgjennomsnittet. I Agder-fylkene er flertallet av lavinntektshusholdninger med barn av etnisk norsk opphav, mens det i landet for øvrig er flertallet av lavinntektshusholdninger med barn med innvandrerbakgrunn i Tall fra Ung i Agder 216 viser at andelen elever i ungdomskole og videregående skole som rapporterer om dårlig familieøkonomi er 6-7 prosent i Agder. Kart 7.1 viser en god del variasjon mellom kommunene. ) Kart 7.1 Andelen ungdomsskoleelever og elever på videre- gående skole bosatt i den enkelte kommunen som svarer at foreldrene hele tiden eller stort sett hele tiden har hatt dårlig råd de to siste årene. 3 Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger, SSB. Agdertall 218 I 121

122 7.2 Helsetilstand Allmenn helse i Agder Figur 7.3 viser at ca. 75 prosent av befolkningen over 18 år i Agder har svært god eller god allmennhelse 4. Sammenlignet med landsgjennomsnittet i EHIS 5 (79 prosent) skårer Agderfylkene noe dårligere, Vest-Agder 76,3 prosent og Aust-Agder 74,6 prosent. Kristiansandsregionen skårer bedre enn Østre Agder. I Østre Agder uten Arendal og Grimstad har kun 69 prosent svært god eller god allmennhelse. Allmennhelsen blir bedre med økende utdanning. Totalt er 68 prosent av ungdommene i Agder litt fornøyde eller veldig fornøyde med egen helse 6. Det er små forskjeller mellom kommunene, med noen få unntak. Hægebostad og Sirdal scorer best (8 og 78 prosent) og Bykle dårligst (43 prosent). Gutter er mer fornøyd med egen helse enn jenter. Allmenn tannhelse i Agder Det er omtrent like høy andel som har svært god eller god tannhelse som allmenn helse (figur 7.4). Kvinner har bedre tannhelse enn menn. Vest-Agder skårer også her noe bedre enn i Aust-Agder. Tallene samsvarer godt med EHIS 215. : Figur 7.3 Allmenn helse ) Figur 7.4 Tannhelse 5 Folkehelseinstituttet. (217). Folkehelseundersøkelsen Helse og Trivsel 215 i Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder. 5 SSB. (217). Levekårsundersøkelsen 215, samordnet med den europeiske helseintervjuundersøkelsen 6 Korus Sør. (216). Regional rapport Ung i Agder 216. UNG dataundersøkelse Andel i prosent Andel i prosent ,3 76,1 79 Grimstad 79,1 Grimstad Arendal 73,8 Arendal Kristiansand Andel med svært god eller god helse i Agder 73,4 Mandal 77,1 Kristiansandsregionen Kr.sandsreg. eks. Kr.sand 73,9 71,5 Lindesnes-regionen Lister-regionen 75,9 75,2 74,5 Setesdal Østre-Agder 69,3 Østre A. eks. Grimstad/Arendal Andel med svært god eller god tannhelse i Agder 78,1 Kristiansand 74,4 Mandal Kristiansandsregionen 77,1 75,3 72,3 72,6 Kr.sandsreg. eks. Kr.sand Lindesnes-regionen Lister-regionen 68,3 Setesdal Østre-Agder Østre A. eks. Grimstad/Arendal 74,6 76,3 Aust-Agder Aust-Agder Vest-Agder 75,1 74,1 74,1 75,7 Vest-Agder Kilde: FHUS 215 Kilde: FHUS

123 Kilde: Kostra SSB Den offentlige tannhelsetjenesten overvåker tannhelsen i den unge befolkning gjennom systematiske registreringer av antall nye hull, tannflater med fyllinger og tapte tenner (DMFT). Registreringene gir et grovt mål på utviklingen i tannhelsen over flere år, og gir mulighet for å sammenligne tannhelsen innenfor kommuner, fylker og gjennomsnitt for landet. Tannhelsen blant barn og unge i Aust- og Vest-Agder har hatt en positiv utvikling, som resten av landet. Landsdelen ligger litt over landsgjennomsnittet (figur 7.5). Antall tenner med fylling eller hull Tenner med fylling eller hull - 18-åringer Blant 5 åringer har det vært en markant nedgang i tenner med karies (figur 7.6). Begge Agder- fylkene ligger noe under landsgjennomsnittet Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Kilde: Kostra SSB Tenner med fylling eller hull - 5-åringer 1,8 Antall tenner med fylling eller hull 1,6 1,4 1,2 1,8,6,4,2 : Figur 7.5 Figuren over viser hvor mange tenner med karies 18 åringer har. ) Figur 7.6 Figuren over viser hvor mange tenner med karies 5 åringer har Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Agdertall 218 I 123

124 Langvarig sykdom og funksjonsnedsettelse i Agder I FHUS ble det spurt om langvarig sykdom og funksjonsnedsettelse, og hvordan dette førte til begrensninger i hverdagen (figur ). Andelen langvarig sykdom lå oppunder 48 prosent for begge fylkene, betydelig høyere enn i EHIS (35 prosent). Det var ingen forskjeller mellom fylkene, men innad i Agder var det forskjeller. Lindesnes-regionen og Østre Agder uten Grimstad/ Arendal skåret dårligere enn de andre regionene. I Mandal rapporterte en høyere andel langvarig sykdom og funksjonsnedsettelse enn i de andre kommunene. Menn rapporterte signifikant mindre langvarig sykdom enn kvinner. Andelen økte med alder, og avtok signifikant i tråd med utdanningsnivået. Omtrent hver tredje rapporterte funksjonsnedsettelse. Det var ingen kjønnsforskjell i funksjonsnedsettelse, men en høyere andel eldre rapporterte funksjonsnedsettelse. Andelen avtok betydelig med utdanningsnivået. Figur 7.9 viser hvor stor andel av de som hadde langvarig sykdom og /eller funksjonsnedsettelse, som opplevde at disse skapte begrensninger i hverdagen. Kristiansandsregionen uten Kristiansand og Østre Agder uten Grimstad/Arendal skåret betydelig dårligere enn de andre regionene. 7 Folkehelseinstituttet. (217). Folkehelseundersøkelsen Helse og Trivsel 215 i Vestfold, Vest-Agder og Aust-Agder. 8 SSB. (217). Levekårsundersøkelsen 215, samordnet med den europeiske helseintervjuundersøkelsen. Andel i prosent : Figur 7.7 : Figur 7.8 Andel i prosent : Figur Andel i prosent Grimstad Andel med langvarig sykdommer eller helseproblemer i Agder 41,2 41,5 4,1 Arendal Kristiansand 48 Mandal Kristiansandsreg. 43,6 49, ,1 42,9 43,8 Kr.sandsreg. eks. Kr.sand Lindesnes-regionen Lister-regionen Andel med funksjonsnedsettelse elller plage som følge av skade i Agder 33,7 32,3 Grimstad Arendal 3,3 Kristiansand 41,2 41,5 41, Grimstad Arendal Kristiansand 39,6 Mandal 48 Mandal Kristiansandsreg. 31,3 33,2 Kr.sandsreg. eks. Kr.sand Lindesnes-reg. Lister-regionen Setesdal Setesdal Begerensninger i hverdagen 46,3 Kristiansandsreg. 49,9 Kr.sandsreg. eks. Kr.sand 39,5 Lindesnes-reg. 34,9 31,1 Østre-Agder 34,4 Østre-Agder 46 44,1 42,9 43,8 Lister-regionen Setesdal Østre-Agder 49,5 Østre A. eks. Grimstad/Arendal 38,7 Østre A. eks. Grimstad/Arendal 49,5 Østre A. eks. Grimstad/Arendal 44,2 43,7 Aust-Agder Aust-Agder Aust-Agder Vest-Agder 34 33,1 Vest-Agder 44,2 43,7 Vest-Agder Kilde: FHUS 215 Kilde: FHUS 215 Kilde: FHUS

125 Kilde: Kontroll og Utbetaling av HelseRefusjon (KUHR)-databasen i HELFO, Helsedirektoratet. Muskel og skjelettplager I Norge er muskel- og skjelettsykdommer de vanligste årsakene til sykefravær og uførhet. I 216 var et høyt antall personer i Agder i kontakt med primærhelsetjenesten 9 for sykdommer og plager i muskler og skjelett (figur 7.1). I Vest-Agder ble det registrert 32 prosent med muskel- og skjelettplager. Samlet sett ligger Agderfylkene likt med landsgjennomsnittet. Hjerte- og karsykdommer Hjerte- og karsykdommer skyldes arvelige faktorer i samspill med faktorer som røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterolnivå og diabetes 1. Antall personer, per 1 innbyggere per år Muskel- og skjelettplager Figur 7.11 viser nedgang i hjerte og karsykdom de siste årene. For Agder er forekomsten og trenden lik som landet sett under ett. Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Kilde: Hjerte- og karregisteret (Folkehelseinstituttet) Sammen med kreft er hjerte- og karsykdommer de hyppigste dødsårsakene her i landet når vi ser alle aldersgrupper under ett. : Figur 7.1 Primærhelsetjenesten, brukere; -74 år, Muskel og skjelett (ekskl. brudd og skader (L1-L29, L7-71 og L82-99). ) Figur 7.11 Antall døde og/ eller antall unike pasienter (alle aldre) innlagt på sykehus, per 1 innbyggere per år. Antall personer, per 1 innbygger Hjerte- og karsykdom, dødfall og sykehusinnlagte Antall unike personer i kontakt med fastlege eller legevakt, fysioterapeut og kiropraktor 1 Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Agdertall 218 I 125

126 Kilde: Reseptregisteret, Folkehelseinstituttet. Diabetes type 2 Det anslås at totalt 19 nordmenn har diagnostisert type 2-diabetes. Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes kan benyttes som en indikator på forekomsten i befolkningen 11. Figur 7.12 viser at det nasjonalt sett er en svak, men jevn økning i forekomst av type 2-diabetes i befolkningen. Det har også vært en økning i Agder, men i begge fylkene er forekomsten lavere enn landet som helhet. Antall brukere av legemidler per 1 innbygger Type 2 diabetes Overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes. Om lag 16 prosent i Aust-Agder og 14 prosent i Vest-Agder har fedme/kroppsmasseindeks over 3 (figur 7.13). Regionsvis i Agder er det relativt store forskjeller. Østre Agder uten Grimstad/Arendal, Setesdalsregionen og Kristiansandsregionen uten Kristiansand har høye andeler i befolkningen med kroppsmasseindeks over 3. Menn har en høyere andel enn kvinner, høyt utdannede har lavere andel enn de med lavere utdanning Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Andel med overvekt/fedme Kilde: FHUS Andel i prosent , , ,1 17,7 14, ,8 16,3 2,2 16,7 14,2 14,7 : Figur 7.12 Brukere av legemidler forskrevet på resept til behandling av type 2-diabetes i aldersgruppen 3-74 år. ) Figur 7.13 Andel med kroppsmasseindeks > 3 i Agder Grimstad Arendal Kristiansand Mandal Kristiansandsregionen Kr.sandsreg. eks. Kr.sand Lindesnes-regionen Lister-regionen Setesdal Østre-Agder Østre A. eks. Grimstad/Arendal Aust-Agder Vest-Agder Vestfold 126

127 Kilde: Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet Kreftforekomst Kreft er ikke én enkelt sykdom, men en fellesbetegnelse for en rekke sykdommer som kan ha forskjellige risikofaktorer og ulik sykdomsutvikling. Det tar ofte lang tid fra eksponering til man utvikler kreft, og mange faktorer kan derfor medvirke til at sykdommen oppstår. Kosthold, fysisk aktivitet, røyke- og alkoholvaner er faktorer som har betydning for kreftforekomsten. Antall dødsfall av kreft per 1 innbygger Kreftdødsfall menn Hele landet Kreft (C-C97) menn Aust-AgderKreft (C-C97) menn Vest-Agder Kreft (C-C97) menn Figur 7.14 og 7.15 viser at forekomsten av dødsfall som følge av kreft for begge kjønn er redusert de siste 2 årene. Historisk sett har dødeligheten i begge Agderfylkene ligget høyere enn landet sett under ett både for kvinner og menn, men de siste 7-8 år nærmer Agder seg landsgjennomsnittet. Flere menn enn kvinner dør av kreft. Når det gjelder nye tilfeller av lungekreft (figur 7.16) registreres det i begge Agderfylkene årlig et høyere antall enn landsgjennomsnittet. For nye tilfeller av tykk- og endetarmskreft ligger forekomsten i Agderfylkene omtrent på landsgjennomsnittet. : Figur 7.14 Antall døde i aldersgruppen -74 år per 1 innbyggere per år, aldersstandardisert. Kilde: Dødsårsaksregisteret ved Folkehelseinstituttet Antall dødsfall av kreft per 1 innbygger Kreftdødsfall kvinner Hele landet Kreft (C-C97) kvinner Aust-AgderKreft (C-C97) kvinner Vest-Agder Kreft (C-C97) kvinner : Figur 7.15 Antall døde i aldersgruppen -74 år per 1 innbyggere per år, aldersstandardisert. Kilde: Kreftregisteret Lungekreft, nye tilfeller Nye tilfeller av kreft per 1 innbygger Hele landet Lungekreft (kreft i luftrør, bronkie og lunge) (C33-C34) Aust-Agder Lungekreft (kreft i luftrør, bronkie og lunge) (C33-C34) Vest-Agder Lungekreft (kreft i luftrør, bronkie og lunge) (C33-C34) : Figur 7.16 Nye tilfeller av kreft, alle aldre per 1 innbyggere per år. Agdertall 218 I 127

128 Kilde: Folkehelseundersøkelsen 215 Psykisk helse Psykisk helse, psykiske plager og psykiske lidelser er en av våre tids store helse- og samfunnsutfordringer i Norge 12. I FHUS 215 ble det spurt om psykiske plager. Figur 7.17 viser at 1,7 prosent av innbyggerne i Aust- Agder og 8,3 prosent i Vest Agder hadde psykiske helseplager (målt som HSCL-5 > 2). Regionen Østre-Agder, ekskludert Grimstad og Arendal, kommer dårligst ut med 12.1 prosent. I aldersgruppen 18 til 24 år er forekomsten av psykiske plager blant kvinner 32,9 prosent i Aust-Agder og 21,6 prosent Vest-Agder. Forekomsten av psykiske plager synker med økende alder. Kvinner og menn med lavt utdanningsnivå har høyere forekomst av symptomer på psykisk plager enn de med høyere utdanning. Dårlig relasjon til foreldre, dårligere familieøkonomi og lavere utdanning hos foreldrene kan gi økt sannsynlighet for psykiske plager blant ungdommer 13. Andel i prosent Andel med psykiske plager, HSCL-5>2, i Agder Lister-regionen 9,3 8 8,3 8,8 6,9 7 6,2 Mandal Lindesnes-regionen Grimstad Vest-Agder Kristiansand Kristiansandsregionen Setesdal Kr.sandsreg. eks. Kr.sand Aust-Agder Østre-Agder : Figur 7.17 Andel med psykiske plager, HSCL-5>2, i Agder. Tegn på psykiske plager 1 1,3 1,7 1,9 11,6 12,1 Arendal Østre A. eks. Grimstad/Arendal Kilde: Ung i Agder 216 Seks enkeltspørsmål som grunnlag for samleindikator på psykiske plager framstilt i figur Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette: - Følt at alt er et slit - Hatt søvnproblemer - Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert - Følt håpløshet med tanke på fremtiden - Følt deg stiv eller anspent - Bekymret deg for mye om ting Andel (prosent) trinn 9. trinn 1. trinn Videregående trinn 1 12 Folkehelseinstituttet (214) 13 Korus Sør. (216). Regional rapport Ung i Agder 216. UNG dataundersøkelse Jenter 5-6 psykiske plager Gutter 5-6 psykiske plager ) Figur 7.18 Andel med tegn på psykiske plager, fordelt på klassetrinn og kjønn. 128

129 Kilde: Ung i Agder 216. Folkehelseprofilene for Aust-Agder og Vest-Agder fra 217 viser at andelen i aldersgruppen år med psykiske symptomer og lidelser som kontakter fastlege og legevakt, er høyere enn landsnivået. Psykiske plager er en av de vesentligste årsaker til tidlig uførhet blant ungdom og til redusert yrkesaktivitet. Figur 7.18 viser en økning av barn og ungdom som rapporterer å være plaget av 5-6 tegn på psykiske plager, fra 8. til 1. klasse. Det er en klar kjønnsforskjell hvor jenter rapporterer i større grad psykiske plager enn gutter. Kart 7.2 viser andelen ungdomsskoleelever og elever på videregående skole, fordelt på bostedskommune, som har vært plaget av 5-6 av de 6 ulike symptomene på et depressivt stemningsleie i løpet av den siste uken. Det er store variasjoner mellom kommunene i Agder. ) Kart 7.2 Andel med tegn på psykiske plager. Agdertall 218 I 129