KLIMAREGNSKAP FOR AGDER-FYLKENE Rapport levert av CEMAsys.com AS

Transkript

1 KLIMAREGNSKAP FOR AGDER-FYLKENE 2015 Rapport levert av CEMAsys.com AS

2 Prosjektbeskrivelse Den følgende rapporten er utarbeidet på oppdrag fra fylkeskommunene og kommuner i Agder der formålet er å kartlegge klimagassutslipp for Agder. Rapporten skal inngå som faktagrunnlag for «Veikart Agder» og er utarbeidet av CEMAsys.com AS ved rådgiver Johanne Ness, seniorrådgiver Elisa Dahl Walderhaug og faglig leder Per Otto Larsen. I tillegg til data hentet fra offisielle kilder vil vi spesielt takke for innspill og data fra Norsk Bioenergi AS ved Ole Kristian Hodnemyr og Fylkesmannen i Aust og Vest- Agder ved Kjetil Øi i Landbruksavdelingen, som har bidratt med underlagsdata særlig for bioenergi-delen av vedlegget «Energibalanse for Agder». Leveransen består av den påfølgende rapporten, samt egne Excel-filer med underlagsdata og beregninger. Videre vil resultatene bli gjort tilgjengelige gjennom den nettskybaserte rapporteringstjenesten CEMAsys.com CEMAsys.com AS Oslo, 31. oktober 2017 Bildet er fra Vatnedalsdammen. (Foto: Agder Energi) 1

3 INNHOLD 1 Innledning og formål... 7 Internasjonal og norsk klimapolitikk Parisavtalen Norges klimamål i samarbeid med EU Klimaloven Metode... 9 Klimaregnskap... 9 Usikkerhet i beregninger Klimaregnskap for Agder Direkte utslipp Ikke-kvotepliktig sektor Kvotepliktig sektor Indirekte utslipp Elektrisitet Import av varer og tjenester Offentlige innkjøp Offshore olje- og gassvirksomhet Karbonbudsjett for Agder frem mot Hva innebærer dette for Agder Forutsetninger for karbonbudsjettet frem mot 2030 og Avløp og avfall unntatt deponi Oppvarming i andre næringer og husholdninger Jordbruk Avfallsdeponigass Veitrafikk og Dieseldrevne motorredskaper Industri ikke-kvotepliktig sektor Forklaring på de viktigste klimagassene Kilder Vedlegg 1: Energibalanse for Agder Metode for energibalansen Oversikt over energiflyten i Agder Elektrisitet Fjernvarme Petroleumsprodukter

4 Bioenergi Vedlegg 2: Klimaregnskap per kommune Arendal Audnedal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Farsund Flekkefjord Froland Gjerstad Grimstad Hægebostad Iveland Kristiansand Kvinesdal Lillesand Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Risør Sirdal Songdalen Søgne Tvedestrand Valle Vegårshei Vennesla Åmli Åseral

5 Figurer Figur 1: Globale utslippsscenarioer (kilde: IPCC)... 7 Figur 2: The Greenhouse Gas Protocol... 9 Figur 3: Direkte utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor, Figur 4: Oversikt over klimagassutslipp (ikke-kvotepliktig) per utslippskilde, Figur 5: Oversikt over klimagassutslipp (ikke-kvotepliktig) per kommune, Figur 6: Oversikt over klimagassutslipp (kvotepliktig) per kommune, Figur 7: Utslipp fra elektrisitetsforbruk i Agder-fylkene, Figur 8: Klimagassutslipp fra offentlige innkjøp fordelt på kategori for Agder-fylkene (%) Figur 9: Norske klimagassutslipp i 2015 (mill. tco2e) Figur 10: Utslippsscenario for Agder-fylkene, Figur 11: Karbonbudsjett for Agder-fylkene ifølge IPCCs 2-gradersmål, Figur 12: Karbonbudsjett for Agder-fylkene ifølge Klimaloven, Figur 13: Energibalanse for Agder Figur 14: Produksjon av fjernvarme samlet Agder Figur 15: Omsetning av petroleumsprodukter i Agder 2015 (1000 liter) (kilde: SSB) Figur 17: Totale utslipp i Arendal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 18: Totale utslipp i Arendal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 19: Totale utslipp i Audnedal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 20: Totale utslipp i Audnedal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 21: Totale utslipp i Birkenes kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 22: Totale utslipp i Birkenes kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 23: Totale utslipp i Bygland kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 24: Totale utslipp i Bygland kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 25: Totale utslipp i Bykle kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 26: Totale utslipp i Bykle kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 27: Totale utslipp i Evje og Hornnes kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 28: Totale utslipp i Evje og Hornnes kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 29: Totale utslipp i Farsund kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 30: Totale utslipp i Farsund kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 31: Totale utslipp i Flekkefjord kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 32: Totale utslipp i Flekkefjord kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 33: Totale utslipp i Froland kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 34: Totale utslipp i Froland kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 35: Totale utslipp i Gjerstad kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e)

6 Figur 36: Totale utslipp i Gjerstad kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 37: Totale utslipp i Grimstad kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 38: Totale utslipp i Grimstad kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 39: Totale utslipp i Hægebostad kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 40: Totale utslipp i Hægebostad kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 41: Totale utslipp i Iveland kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 42: Totale utslipp i Iveland kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 43: Totale utslipp i Kristiansand kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 44: Totale utslipp i Kristiansand kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 45: Totale utslipp i Kvinesdal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 46: Totale utslipp i Kvinesdal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 47: Totale utslipp i Lillesand kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 48: Totale utslipp i Lillesand kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 49: Totale utslipp i Lindesnes kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 50: Totale utslipp i Lindesnes kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 51: Totale utslipp i Lyngdal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 52: Totale utslipp i Lyngdal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 53: Totale utslipp i Mandal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 54: Totale utslipp i Mandal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 55: Totale utslipp i Marnardal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 56: Totale utslipp i Marnardal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 57: Totale utslipp i Risør kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 58: Totale utslipp i Risør kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 59: Totale utslipp i Sirdal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 60: Totale utslipp i Sirdal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 61: Totale utslipp i Songdalen kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 62: Totale utslipp i Songdalen kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 63: Totale utslipp i Søgne kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 64: Totale utslipp i Søgne kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 65: Totale utslipp i Tvedestrand kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 66: Totale utslipp i Tvedestrand kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 67: Totale utslipp i Valle kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 68: Totale utslipp i Valle kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 69: Totale utslipp i Vegårshei kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 70: Totale utslipp i Vegårshei kommune fordelt på kategori i 2015 (%)

7 Figur 71: Totale utslipp i Vennesla kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 72: Totale utslipp i Vennesla kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 73: Totale utslipp i Åmli kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 74: Totale utslipp i Åmli kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Figur 75: Totale utslipp i Åseral kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 76: Totale utslipp i Åseral kommune fordelt på kategori i 2015 (%) Tabeller Tabell 1: Direkte klimagassutslipp og nøkkelindikatorer fordelt på kommuner, Tabell 2: Oversikt over bedrifter innen Industri og prosessutslipp (ikke-kvotepliktig), Tabell 3: Oversikt over bedrifter innen Industri og prosessutslipp (kvotepliktig), Tabell 4: Utslipp (tco2e) fra kvotepliktig sektor per bedrift i Agder: 2005 og Tabell 5: Oversikt over elektrisitetsforbruk og utslipp fra elektrisitetsforbruk per kommune i Agder-fylkene, Tabell 6: Klimagassutslipp fra import av varer og tjenester fordelt per fylke (2015) Tabell 7: Utslipp av klimagasser (fra norsk territorium) i mill. tonn CO2e, Tabell 8: Forutsetninger for framskrivningene mot 2030 og Tabell 9: Oversikt over bedrifter innen Industri og prosessutslipp (ikke-kvotepliktig), Tabell 10: Energibalanse Agder 2015 (GWh) Tabell 11: Nettoforbruk av elektrisk kraft (GWh) fordelt per kommune og per sektor (kilde: SSB) Tabell 12: Produksjon av fjernvarme i Agder (kilde: fjernkontrollen.no/aev) Tabell 13: Omsetning av petroleumsprodukter i Agder 2015 (1000 liter) (kilde: SSB) Tabell 14: Produksjon av bioenergi i Agder

8 1 Innledning og formål For å oppsummere hva som er formålet med den påfølgende rapporten, henter vi følgende tekst fra utlysningsdokumentene; «Norge har signert Paris-avtalen og det grønne skiftet er i gang. Gjennom «Regionplan Agder 2020» har Agder satt blant annet klima høyt på agendaen. Nå vil regionen gjennom «Veikart Agder» stake ut kursen for hvordan Agder skal bidra til å utvikle lavutslippssamfunnet og nå 2-gradersmålet. «Veikart Agder» skal baseres på fakta. I den sammenheng må det utarbeides et underlag som viser utvikling og status for energiproduksjon, -distribusjon og -forbruk, samt klimagassutslipp i Agder. Dette er informasjon som kommunene og fylkeskommunene i stor grad ikke innehar selv og derfor utlyser dette oppdraget.» I denne rapporten ser vi på Agder-fylkenes klimagassutslipp og på framskrivninger av klimagassregnskapet. Vi ser på hvordan dette bør utvikle seg i henhold til Paris-avtalens målsettinger, dvs. å begrense den globale oppvarmingen til maks 2 grader. Rapporten har to vedlegg, ett som presenterer en kartlegging av energiflyten i Agder-fylkene, og ett som presenterer klimaregnskapet for Agder-fylkene fordelt per kommune. For å gi leseren et innblikk i grunnlaget for denne rapporten, beskriver vi videre de relevante hendelsene i internasjonal og nasjonal klimapolitikk. Internasjonal og norsk klimapolitikk I delkapitlene under presenteres de internasjonale og nasjonale avtalene som ligger til grunn for reduksjonsmålene Norge har forpliktet seg til å oppnå i 2030 og Parisavtalen Gjennom Paris-avtalen som ble vedtatt høsten 2015 ble man enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og at vi skal gjøre vårt beste for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader. Figuren nedenfor viser ulike utslippsscenarier for verden og hvordan temperaturen med stor sannsynlighet vil utvikle seg gitt de ulike scenariene. Figur 1: Globale utslippsscenarioer (kilde: IPCC) 7

9 For å ha mulighet til å oppnå denne målsettingen må verden tilpasse seg en utslippsbane som tilsvarer det laveste scenarioet (vist som blå linje i figur over). Dette scenarioet refereres gjerne til av FNs klimapanel (IPCC) som «IPCC AR 5 RCP 2.6» 1 som sier at klimagassutslippene i verden må reduseres med 72 % innen 2050, sammenliknet med Gitt dette utslippskuttet anslår IPCC at sannsynligheten for å oppnå 2 C-målet er på mellom %. Et utslippskutt på 72 % over 40 år tilsvarer en årlig reduksjon på 3,1 %. Hvis basisåret flyttes fremover i tid vil utslippskuttene og ambisjonene måtte korrigeres tilsvarende. Hvis basisåret flyttes til 2015, vil det årlige reduksjonen utgjøre 3,6%. En stadig utsettelse av utslippskutt vil redusere sannsynligheten for å oppnå målsettingen Norges klimamål i samarbeid med EU EUs stats- og regjeringssjefer vedtok på rådsmøtet som ble avholdt oktober 2014 et nytt rammeverk for klimaog energipolitikken fram mot Her ble det blant annet vedtatt et utslippsmål på minst 40 prosent kutt sammenliknet med Dette tilsvarer en 28 prosent reduksjon fra Dette målet er reflektert i Norges løfter om utslippsreduksjoner som bidrag til oppnåelsen av Parisavtalen (NDC). For å nå dette målet har EU vedtatt følgende: Utslippene i kvotepliktig sektor skal reduseres med 43 prosent i 2030 sammenlignet med Utslippene i ikke-kvotepliktig sektor i EU skal reduseres med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med En felles løsning med EU vil innebære ulik tilnærming for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Norsk kvotepliktig sektor er en del av det europeiske kvotesystemet der årlige innstramninger gjør at det samlede utslippet, for alle virksomhetene i Europa som er inkludert i kvotesystemet, til sammen vil være 43 prosent lavere i 2030 enn det var i målene for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor er i forhold til 2005, som er det året kvotesystemet ble innført. Kvotepliktig sektor: redusere direkte utslipp med 43 % fra Ikke-kvotepliktig sektor: redusere direkte utslipp med 40 % fra Klimaloven Etter at Parisavtalen trådte i kraft har Norge lovfestet sine klimamål frem mot 2030 og Klimaloven trer i kraft 1. januar For 2050 er klimamålet at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i tråd med Klimaloven 3. Med lavutslippssamfunn menes et samfunn hvor klimagassutslippene, ut fra beste vitenskapelige grunnlag, utslippsutviklingen globalt og nasjonale omstendigheter, er redusert for å motvirke skadelige virkninger av global oppvarming som beskrevet i Parisavtalen. Ifølge loven skal «klimagassutslippene i 2050 reduseres i størrelsesorden 80 til 95 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990». For å oppfylle disse forpliktelsene er det avgjørende at både nasjoner, regioner og kommuner gjør en ekstra innsats for å kontrollere og redusere egne klimagassutslipp. Agderfylkene ønsker derfor å se på framskrivninger og vurdere utslippsscenarioer i forhold til Paris og Klimaloven. Klimagassutslippene i 2050 skal reduseres i størrelsesorden 80 til 95 % fra utslippsnivået i referanseåret Ettersom basisåret for Agder er 2015, justerer vi Norges klimamål til 2015-nivå. Norges utslipp har steget med 4% fra , og målet oppdateres derfor til å redusere utslippene fra Norge med mellom 84% (80+4) og 99% (95+4). Tar vi gjennomsnittet av dette tall-spennet, får vi et klimamål på 92 % reduksjon innen Refererer til «The Fifth Assessment Report, AR5» den femte rapporten, som ble ferdigstilt og lansert i november I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. 3 Lovdata (2017), Klimaloven (LOV ). 4 SSB (2017), Utslipp av klimagasser 8

10 2 Metode Klimaregnskap Klimatallene som benyttes i fremstillingen er hentet fra Miljødirektoratet og SSB sine egne beregninger for sektorvise utslipp av klimagasser som er fordelt per fylke og kommune. I tillegg har vi benyttet statistikk fra SSB på elforbruk, samt Fjernkontrollen.no (statistikk på fjernvarme) for å beregne utslippene knyttet til innkjøpt energi. For å beregne de indirekte utslippene knyttet til elektrisitet benyttes den såkalte lokasjonsbaserte metoden og som faktor benyttes en gjennomsnittsfaktor for produksjon av elektrisitet i Norden. Faktoren er beregnet basert på statistikk fra det internasjonale energibyrået (IEA). Som standard rammeverk for fremstilling av klimatallene benyttes GHG-protokollen. Protokollen deler utslippene inn i 3 deler, eller Scopes. Tall er fremstilt i CO2-ekvivalenter (CO2e) som innebærer at de inkluderer følgende klimagasser; CO2, CH4, N2O, HFCer, PFCer og SF6. Figur 2: The Greenhouse Gas Protocol Siden oppdraget består av å se på et utvidet «scope» der man inkluderer alle direkte utslipp som foregår innenfor kommunenes grenser benyttes en variant av GHG-protokollen som kalles GPC (Global Protocol for Community-Scale Greenhouse Gas Emissions). Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og er en utvidelse av GHG protokollen for virksomheter, og skal dekke utslipp knyttet til all industri, næringsvirksomhet, transport, jordbruk (primær) og husholdninger. Tallene i klimaregnskapet for Usikkerhet i beregninger Det meste av dataunderlaget i denne rapporten er satt sammen av ulik statistikk som er innhentet og bearbeidet av enten Statistisk Sentralbyrå eller Miljødirektoratet. Om dette sier SSB følgende: «Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil som regel inneholde visse innsamlings- og bearbeidingsfeil. Innsamlingsfeil oppstår ved at oppgavegiver på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål og lignende gir feil opplysninger. Bearbeidingsfeil er for eksempel feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjema til maskinlesbart medium eller feilvurderinger ved revisjon av utvalget. 9

11 Til tross for at det har blitt gjennomført en rekke kontroller i utvalget, så kan det likevel forekomme feil i datagrunnlaget, for eksempel feil som ikke har vært mulig å fange opp med de kontrollrutinene som ble benyttet, eller feil som skyldes feilvurderinger fra saksbehandlere i Statistisk sentralbyrå. Statistikken er en totaltelling og har derfor ingen utvalgsfeil.» Vi kan derfor si at kvaliteten er god og usikkerheten er generelt lav. Som diskutert i kapittelet Bioenergi i vedlegget «Energibalanse for Agder», er datakvaliteten her dårligere og vil med stor sannsynlighet inneholde visse feil eller mangler. I kapitlene som omhandler klimagasser er de fleste beregningene foretatt av SSB eller Miljødirektoratet. Siden beregningene er basert på de samme tallene for energiforbruk vil vi anta at den samme grad av usikkerhet gjelder for disse beregningene. Noe av utfordringen knyttet til kommunale utslippstall er fordelingen av utslipp fra veitrafikk. Totaltallene bør likevel være av god kvalitet, ref. kommentarer over. Usikkerheten er størst knyttet til beregning av de indirekte utslippene (se kommentarer i de aktuelle kapitlene). 10

12 3 Klimaregnskap for Agder For å beregne klimagassutslippene innenfor Agders grenser, har vi anvendt GPC-metoden. Metoden er spesielt utviklet for byer og lokalsamfunn og inkluderer utslipp knyttet til næring, transport, jordbruk og alt direkte energiforbruk innen kommunegrensene. Vi har hentet inn datamateriale fra SSB og Miljødirektoratet. I dette kapittelet vil vi presentere totale utslipp og utslipp per kommune slik at hver kommune i Agder-fylket kan få et godt bilde av situasjonen i egen kommune. Utslipp knyttet til direkte utslipp (Scope 1) blir presentert i kapittel 3.1, mens indirekte utslipp presenteres i kapittel 3.2. Direkte utslipp Når vi ser på direkte utslipp for Agder-fylkene, fokuserer vi på de utslippene Agder skal jobbe med å redusere gjennom Veikart Agder. Denne rapporten omhandler derfor først og fremst direkte utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor, men tar også kort for seg utslipp fra kvotepliktig sektor. Tabellen under viser direkte utslipp i Agder-fylkene, der både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp er representert. Nøkkelindikatorene viser utslipp per innbygger uten og med kvotepliktig sektor. Tabell 1: Direkte klimagassutslipp og nøkkelindikatorer fordelt på kommuner, 2015 Kommune Kvotepliktig sektor Direkte utslipp (tco2e) Ikke-kvotepliktig sektor Prosessutslipp Prosessutslipp Øvrige utslipp Totale utslipp Innbyggere (1. jan. 2016) Nøkkelindikatorer tco2e per innbygger (eks. kvotepliktig sektor) tco2e per innbygger (inkl. kvotepliktig sektor) Arendal ,3 3,3 Audnedal ,1 6,1 Birkenes ,9 12,2 Bygland ,3 9,3 Bykle ,7 6,7 Evje og Hornnes ,2 9,2 Farsund ,1 23,3 Flekkefjord ,1 6,1 Froland ,3 3,3 Gjerstad ,6 7,6 Grimstad ,6 2,6 Hægebostad ,3 8,3 Iveland ,1 5,1 Kristiansand ,9 3,9 Kvinesdal ,3 43,4 Lillesand ,1 10,1 Lindesnes ,2 7,9 Lyngdal ,1 5,1 Mandal ,8 4,8 Marnardal ,9 5,9 Risør ,5 3,5 Sirdal ,7 8,7 Songdalen ,0 4,0 Søgne ,5 2,5 Tvedestrand ,8 4,8 Valle ,0 9,0 Vegårshei ,2 3,2 Vennesla ,3 4,9 Åmli ,7 7,7 Åseral ,8 10,8 Totalt ,5 6,0 11

13 Direkte utslipp i Agder var til sammen på 1,78 millioner tonn CO2e i Agder-fylket har et gjennomsnittlig utslipp av klimagasser på 6 tco2e per innbygger. Dette inkluderer alle direkte utslipp fra både kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor. Utslippene varierer fra kommune til kommune, der mye av variasjonene kan forklares med hvor prosessindustrien er lokalisert. Ettersom kvotepliktige utslipp er underlagt Norske utslippsforpliktelser, har ikke hver enkelt kommune eller fylke spesielt stor påvirkningsmulighet på disse utslippene. Det er derfor spesielt nyttig å kunne vise utslippstall for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor hver for seg Ikke-kvotepliktig sektor Ikke-kvotepliktig sektor er en fellesbetegnelse for alle utslipp som ikke er underlagt EUs kvotehandelssystem (EU-ETS) 5 Dersom vi kun ser på direkte utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor er utslippet på 1,345 mill. tonn CO2e i 2015, og 4,5 tco2e per innbygger. Figuren under viser en oversikt over direkte (ikke-kvotepliktige) klimagassutslipp i tonn CO2- ekvivalenter fordelt per utslippskilde. Utslippene kommer fra ni kilder: Veitrafikk (lette kjøretøy) 35%, Industri og prosessutslipp (ikke-kvotepliktige) 17%, Veitrafikk (tunge kjøretøy) 15%, Jordbruk (husdyrhold) 9%, Dieseldrevne motorredskaper 9%, Avfallsdeponigass 7%, Jordbruk (kunstgjødsel mm.) 4%, Oppvarming 3%, og Avløp og avfall (ikke deponi) 1%. Figur 3: Direkte utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor, 2015 Utslippskildene inkluderer utslipp fra følgende aktiviteter/kilder: Veitrafikk (lette kjøretøy): Inkluderer utslipp fra bruk av fossile personbiler og varebiler, og lettere motoriserte kjøretøy som motorsykler og mopeder. Industri og prosessutslipp (ikke-kvotepliktige): Inkluderer prosessutslipp og utslipp fra stasjonær forbrenning fra landbasert industri som ikke er inkludert i kvotehandelssystemet. CO2-utslippene fra stasjonær forbrenning kommer fra fyring med olje eller naturgass. Veitrafikk (tunge kjøretøy): Inkluderer all transport på vei, som godstransport, lastebiler og busser. 5 I kvotehandelssystemet fastsetter myndighetene (her EU) hvor store utslipp de kvotepliktige virksomhetene skal ha til sammen. Det gjøres tilgjengelig et antall klimakvoter som tilsvarer dette totalutslippet. Noen av disse kvotene tildeles vederlagsfritt til den kvotepliktige virksomheten, mens den kvotepliktige må kjøpe resten av kvotene. De kvotepliktige kan kjøpe og selge kvoter seg imellom, og norske virksomheter kan handle kvoter med industri i hele Europa. 12

14 Jordbruk (husdyrhold): Inkluderer metanutslipp som kommer fra dyrenes fordøyelse, spesielt fra drøvtyggere. Resten kommer fra lagring av husdyrgjødsel. Dieseldrevne motorredskaper: Inkluderer alt utslipp fra kilder som anleggsmaskiner og traktorer Avfallsdeponigass: Utslipp av metan fra avfallsdeponier som gjenstår etter forbud i Forbudet mot deponering av avfall vil på sikt føre til kraftig nedgang i mengden metan utslipp som dannes. Jordbruk (kunstgjødsel mm.): Inkluderer kalking og spredning av mineralgjødselet urea, og lystgassutslipp fra dyrkede myrer, nedbrytning av vekstrester som halm i jorda og gjødsellagring. Oppvarming: Oppvarming med fossil olje og parafin til boliger og som grunnlast i yrkesbygg, samt til andre formål i industrien, primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet. Avløp og avfall (ikke deponi): Utslipp fra avløp og avløpsrensing i form av metan (CH4). Figurene under viser klimagassutslipp fordelt på utslippskilde og utslipp per kommune. Utslippstall for hver enkelt kommune blir nærmere presentert i alfabetisk rekkefølge i vedlegget «Klimaregnskap per kommune». Figur 4: Oversikt over klimagassutslipp (ikke-kvotepliktig) per utslippskilde, 2015 Figur 5: Oversikt over klimagassutslipp (ikke-kvotepliktig) per kommune,

15 Bedriftene som opererer innenfor Industri og prosess i Agder (ikke-kvotepliktig sektor) er beskrevet i tabellen under. Tabell 2: Oversikt over bedrifter innen Industri og prosessutslipp (ikke-kvotepliktig), 2015 Kommune Bransje Bedrift 2015 Arendal Produksjon av øl Arendals Bryggeri AS 732 Arendal Bygging av skip under 100 br.tonn Norsafe AS avd. Rørendal 76 Arendal Bygging av skip under 100 br.tonn Norsafe AS avd.tybakken 213 Arendal Damp- og varmtvannsforsyning Parkveien Varmesentral - Agder Energi Varme 0 Arendal Produksjon av andre uorganiske kjemikalier Saint Gobain Ceramic Materials AS, Arendal 990 Farsund Produksjon av halvfabrikater av aluminium Benteler Automotive Farsund AS 600 Flekkefjord Bygging av skip og skrog over 100 br.tonn Simek AS 310 Kristiansand Produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter ikke nevnt annet sted Kvotepliktig sektor Elkem Carbon Kristiansand Produksjon av andre uorganiske kjemikalier Elkem Solar Kristiansand Kristiansand Produksjon av ikke-jernholdige metaller ellers Glencore Nikkelverk Kristiansand Behandling og disponering av ikke-farlig avfall Returkraft* Lillesand Produksjon av andre uorganiske kjemikalier Saint Gobain Ceramic Materials AS, Lillesand Lillesand Annen bryting og utvinning ikke nevnt annet sted Sibelco Nordic AS, avd. Lillesand 0 Mandal Støping av jern Mandal Castings AS Mandal Bygging av skip og skrog over 100 br.tonn Umoe Mandal AS 206 Mandal Drift av kulturhistoriske museer Vest-Agder-Museet IKS - A.S Sjølingstad Uldvarefa 96 Ri s ør Bygging av skip under 100 br.tonn Norsafe AS avd. Akland 17 Totalt direkte ikke-kvotepliktig utslipp * Utslipp fra Returkraft er beregnet som følger: samlet industriutslipp i Kristiansand kommune rapportert av SSB ( tco2), der utslippene fra de tre bedriftene Elkem Solar, Elkem Solar Kristiansand og Glencore Nikkelverk er trukket fra. Det gjenværende utslippet består da av utslipp fra Returkraft. Kvotepliktige utslipp i Agder stammer fra landbasert industri. Klimagassene som inngår i beregningen av kvotepliktige utslipp er først og fremst karbondioksid (CO2), i tillegg til utslipp av lystgass (N20) fra salpetersyreproduksjon og utslipp av perfluorkarboner (PFK) fra aluminiumsproduksjon. Kvotepliktige utslipp fra industri og prosess i Agder-fylkene står for tco2e i Dersom alle direkte utslipp (både kvotepliktige og ikke-kvotepliktige) tas med i beregningen, har Agder et utslipp på 6 tco2e per innbygger. Tabellen under viser en oversikt over hvilke kommuner, bransjer og bedrifter som slipper ut prosessutslipp og inngår i kvotepliktige utslipp for Agder. Tabell 3: Oversikt over bedrifter innen Industri og prosessutslipp (kvotepliktig), 2015 Kommune Bransje Bedrift 2015 Birkenes Produksjon av glassfibrer 3B-Fibreglas Norway as Farsund Aluminium Alcoa Aluminium, Lista Kvinesdal Ferrolegeringer Eramet Norway Kvinesdal Lindesnes Produksjon av farmasøytiske råvarer GE Healthcare AS, Lindesnes Fabrikker Vennesla Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater av tre Huntonit AS - FMAV Totalt direkte kvotepliktig utslipp

16 Utslippene fra kvotepliktig sektor fordeler seg på fem kommuner i Agder: Vennesla, Lindesnes, Birkenes, Farsund og Kvinesdal. Figuren under viser fordelingen av utslipp per kommune i Figur 6: Oversikt over klimagassutslipp (kvotepliktig) per kommune, 2015 I kapittel 4 blir utslippskildene som inngår i direkte utslipp beskrevet i detalj. Kvotepliktige prosessutslipp er ikke inkludert i videre arbeid med karbonbudsjettet, og vi presenterer derfor en tabell under som viser hvordan utviklingen i kvotepliktige utslipp har vært frem til nå. For kvotepliktige utslipp har vi tilgjengelige utslippstall for bedriftene som opererer i 2015, både for 2005 (året en sammenlikner seg med i Norges klimamål, se kap ) og Utslippene var i 2005 på tco2e, 17 % høyere enn i Figuren over viser hvilke bedrifter som er inkludert i kvotepliktig sektor i Agder. Her er kun bedrifter som var i drift og i kvotepliktig sektor i 2005 og 2015 med, for å vise til sammenlignbare tall. Tabell 4: Utslipp (tco2e) fra kvotepliktig sektor per bedrift i Agder: 2005 og Kommune Bransje Bedrift Endring Birkenes Produksjon av glassfibrer 3B-Fibreglas Norway as % Farsund Aluminium Alcoa aluminium, Lista % Kvinesdal Ferrolegeringer Eramet Norway Kvinesdal % Lindesnes Produksjon av farmasøytiske GE Healthcare as, Lindesnes % råvarer fabrikker Vennesla Produksjon av finerplater og andre bygnings- og møbelplater Huntonit AS - FMAV % t Totalt direkte kvotepliktig utslipp % Som vi har beskrevet i kapittel 1.1.2, har EU et felles klimamål der Norge er inkludert. Målet er 43 % reduksjon i kvotepliktig sektor innen Her vil ikke utslippsreduksjonen fordeles likt mellom landene i EU, men de mest karbonintensive aktørene i Europa vil bli belastet med den største delen av utslippskuttene, og dermed være mest utsatt. Indirekte utslipp I motsetning til direkte utslipp, er indirekte utslipp de utslippene som skjer utenfor din operasjonelle kontroll og der utslippene forekommer utenfor det avgrensede geografiske området som i dette tilfellet er Agder-fylkene. Kategorien Indirekte utslipp deles inn i to deler (etter GHG-protokollen) der en del er obligatorisk å rapportere på, og den andre delen er frivillig å rapportere på. Obligatoriske indirekte utslipp er knyttet til innkjøpt energi; elektrisitet som brukes innenfor Agder sine grenser. Frivillig rapportering av indirekte utslipp er knyttet til f.eks. innkjøpte varer eller tjenester. Dette er utslipp som indirekte kan knyttes til organisasjonens aktiviteter og som anses som vesentlige, men som foregår utenfor deres kontroll (derav indirekte). For Agder gjelder dette import av varer og tjenester, offentlige innkjøp og offshore olje- og gassvirksomhet. 15

17 3.2.1 Elektrisitet Elektrisitetsforbruk i Agder-fylkene sto for til sammen tco2e i For å beregne de indirekte utslippene knyttet til elektrisitet benyttes den såkalte lokasjonsbaserte metoden og faktoren Nordisk elektrisitetsmiks. Den nordiske gjennomsnittsfaktoren er beregnet som et vektet gjennomsnitt av den svenske, norske, finske og danske faktoren. Utslippsfaktoren for nordisk miks for 2015 er 0,064 kgco2e per kwh. Statistikken de seneste årene viser en reduksjon i utslippsfaktoren(e), som reflekterer at andelen fossilt brensel i det nordiske el-markedet synker. Den Nordiske elektrisitetsfaktoren blir brukt av mange offentlige og private virksomheter. Det er derfor hensiktsmessig å vise utslipp med Nordisk faktor slik at fylkene enklere kan sammenlikne seg med andre. Tabellen under viser utslipp og energiforbruk fra elektrisitet fordelt per kommune. Energitallene som ligger til grunn er hentet fra SSBs statistikkbank. Tabell 5: Oversikt over elektrisitetsforbruk og utslipp fra elektrisitetsforbruk per kommune i Agder-fylkene, 2015 Kommune Elektrisitetsforbruk (GWh) Utslipp (tco2e) Arendal Audnedal Birkenes Bygland Bykle Evje og Hornnes Farsund Flekkefjord Froland Gjerstad Grimstad Hægebostad Iveland Kristiansand Kvinesdal Lillesand Lindesnes Lyngdal Mandal Marnardal Risør Sirdal Songdalen Søgne Tvedestrand Valle Vegårshei Vennesla Åmli Åseral Totalt

18 Figuren under viser hvordan utslippene fra elektrisitetsforbruket fordeler seg på de forskjellige kommunene i Agder. Figur 7: Utslipp fra elektrisitetsforbruk i Agder-fylkene, Import av varer og tjenester Hvert år importerer Norge store kvanta av varer og tjenester fra andre land. Forbruket av disse varene representerer et stort indirekte utslipp av klimagasser for forbrukeren, og tilsvarende direkte utslipp i produksjonslandene. I analysen gjør vi en sammenlikning på fylkesnivå basert på tall fra 2015, og beregningene bør sees på som en grov indikator på effekten av import av varer og tjenester. Ved å importere varer bidrar Norge til både verdiskapning og utslipp i det landet der varen er produsert. For å beregne utslipp fra import av varer benytter vi statistikk fra IEA/OECD som viser karbonintensitet målt i kg CO2 per BNP (GDP/USD) for hvert enkelt land. Disse indikatorene reflekterer hvor karbonintensiv verdiskapningen er per land, som gjør at vi kan beregne utslipp fra import av varer til Norge. For å allokere utslippet til hvert fylke har vi benyttet SSB statistikk for Bruttoprodukt per fylke (kun fastlandsøkonomi). For å illustrere dette, kan vi se på Kina som et eksempel. Kina har en industri som er svært karbonintensiv, med høyt forbruk av bl.a. kull for produksjon av metaller, samt for energiproduksjon. Kina har derfor en karbonintensitet på 1,1 Kg CO2e per BNP (US$). Sammenliknet med europeiske land, som har en gjennomsnitts karbonintensitet på 0,26 Kg CO2e per BNP, vil derfor import av varer og tjenester fra Kina føre til høyere utslipp enn import fra et gjennomsnittlig europeisk land. Resultatene av analysen presenteres i tabellen under, der utslippene er allokert per fylke basert på andelen av Norges bruttoprodukt per fylke (Agder-fylkene er satt sammen til en enhet). Den andre kolonnen viser andelen av BNP per fylke (2015-tall), og den tredje kolonnen viser utslipp per fylke fra importerte varer og tjenester i tonn CO2e. Den siste kolonnen presenterer utslipp fordelt per innbygger per fylke. Fra tabellen kan vi se at noen fylker, spesielt Oslo, har mye høyere utslipp fra import enn andre fylker. Denne variasjonen kommer av at dette er de regionene/fylkene der forbruket av importerte varer er størst. For Agder-fylkene er samlede utslipp fra import av varer og tjenester på 1,1 millioner tco2e i 2015, med et utslipp per innbygger på 3,7 tco2e. 17

19 Tabell 6: Klimagassutslipp fra import av varer og tjenester fordelt per fylke (2015) Fylke Andel av BNP (ekskl. olje- og gassaktivitet) Importerte utslipp per fylke (tco2) Importerte utslipp per innbygger per fylke (tco2/innb.) Agder-fylkene 4,7 % ,7 Østfold 3,8 % ,1 Akershus 10,4 % ,1 Oslo 21,3 % ,6 Hedmark 2,8 % ,4 Oppland 2,7 % ,3 Buskerud 4,5 % ,8 Vestfold 3,6 % ,4 Telemark 2,6 % ,5 Rogaland 10,5 % ,2 Hordaland 10,3 % ,7 Sogn og Fjordane 1,9 % ,0 Møre og Romsdal 5,0 % ,4 Sør-Trøndelag 5,9 % ,4 Nord-Trøndelag 1,9 % ,2 Nordland 3,9 % ,8 Troms 2,7 % ,9 Finnmark 1,3 % ,0 Totalt 100 % ,5 18

20 3.2.3 Offentlige innkjøp Offentlige innkjøp kan utgjøre store deler av en kommunes utslipp og rommer alt fra kollektivtransport og vedlikehold, til innkjøp av mat til sykehjem. Tilsammen kjøper fylkeskommunene og kommunene i Agder inn varer og tjenester fra privat sektor for ca. 5,2 mrd. NOK i Offentlige innkjøp representerer en vesentlig indirekte utslippskilde for Agder fylkesadministrasjon og kommuner. Det er imidlertid viktig å huske på at mye av disse utslippene allerede er inkludert i tallene som er presentert under direkte utslipp og indirekte utslipp (elektrisitet) (f.eks. utslipp fra offentlig transport og andre innkjøpte transporttjenester). Ved å analysere KOSTRA-data kan vi identifisere hvilke kategorier av offentlige innkjøp som står for størst klimagassutslipp i Agder-fylkene. Figuren under viser prosentvis fordeling av utslipp for både Aust- og Vest-Agder for Figur 8: Klimagassutslipp fra offentlige innkjøp fordelt på kategori for Agder-fylkene (%) Tallene viser en trend for Agder-fylkene, der bygg- og anleggsvirksomhet (som nybygg og vedlikehold) og utsatte offentlige tjenester (som kollektivtransport, brøyting, renovasjon o.l.) utgjør de største utslippskategoriene, til sammen 75-80%. En gjennomgang av KOSTRA-data for alle fylkene viser det samme resultatet. Det er dermed grunn til å forvente at de samme kategoriene også er dominerende i 2015, og at dette er områder der kommunene og fylkeskommunene kan rette ekstra oppmerksomhet når en vurderer fremtidige tiltak for utslippsreduksjoner. Samtidig er det viktig å huske på at analysen kun er en indikator på effekten av offentlige innkjøp. 6 KOSTRA grunnlagsdata, SSB (2015) 19

21 3.2.4 Offshore olje- og gassvirksomhet Norges totale utslipp i 2015 (fra norsk territorium) tilsvarte 53,9 millioner tonn CO2e. Disse utslippene stammer fra alt fra jordbruk til luftfart. Av de åtte kategoriene målt av SSB, står Norges offshore virksomhet med utvinning av olje og gass for de største utslippene, og utgjør hele 28% av de totale klimagassutslippene i Figuren under viser fordelingen av klimagassutslipp for Norge. Figur 9: Norske klimagassutslipp i 2015 (mill. tco2e) Utslippene fra offshore olje- og gassvirksomhet utgjør en stor del av norske utslipp, og kan dermed sees som vesentlig også for fylkene i Norge. Dette er utslipp som kommunene og fylkene i Norge ikke har direkte kontroll over, men som indirekte inngår i deres klimafotavtrykk som del av det norske samfunnet. Tabell 7: Utslipp av klimagasser (fra norsk territorium) i mill. tonn CO2e, 2015 Kilde Prosent av totale utslipp i 2015 Endring i prosent siden 1990 Endring i prosent Olje- og gassutvinning 15,1 28 % 83,3 2,5 Industri og bergverk 11,9 22 % -39,3 2,5 Energiforsyning 1,7 3 % 311,3-0,6 Oppvarming i andre næringer og husholdninger 1,2 2 % -56,7-1,2 Veitrafikk 10,3 19 % 32,6 0,3 Luftfart, s jøfa rt, fiske, motorreds kaper m.m. 6,4 12 % 15,3-0,6 Jordbruk 4,5 8 % -5,3 1,0 Andre kilder 2,8 5 % 5,2-3,2 Utslipp fra norsk territorium 53,9 100 % 4,2 1,1 Dersom vi fordeler utslippet fra olje- og gassvirksomhet på antall innbyggere i Norge i 2015, tilsvarer det 2,9 tonn CO2e per innbygger. For Agder-fylkene gir det oss et totalt utslipp fra olje- og gassvirksomhet på tco2e i SSB (2016). Utslipp av klimagasser. 20

22 4 Karbonbudsjett for Agder frem mot 2050 Agder-fylkene har bestilt denne rapporten for å få mer kunnskap om klimagassutslipp innenfor egne geografiske grenser, for å se mulighet for reduksjon av utslipp. Et karbonbudsjett er et mål for hvor mye vi kan slippe ut dersom vi skal oppnå mål vi setter oss, og er en god måte å illustrere behovet for overgang til et fornybart samfunn. Ved å ta i bruk klimabudsjetter kan vi være mer tydelige og mer konkrete enn før når det gjelder hva som er Agder sitt langsiktige klimamål, hvor store utslippsreduksjoner som må oppnås, hvilke tiltak som skal iverksettes og når resultatene er forventet. Gjennom detaljerte analyser av hvilke tiltak som vil gi størst reduksjon i utslipp, er det utviklet klimabudsjetter innenfor hver utslippskilde i Agder-fylkene. I dette kapittelet presenterer vi mulige utslippsscenarioer for Agder-fylkenes utslippskilder basert på de nasjonale målsetningene, og Agder-fylkenes klimabudsjetter. I kapittel 4.2 gir vi en gjennomgang av forutsetningene som ligger bak analysen. Hva innebærer dette for Agder I innledningen til denne rapporten ble internasjonal og nasjonal klimapolitikk beskrevet. Her ser vi på hva dette har å si for Agder-fylkene. Målsetningene i Parisavtalen og i Klimaloven innebærer at verden har et gitt karbonbudsjett. Dette karbonbudsjettet kan fordeles ut blant verdens land og bedrifter. Dette allokeringsspørsmålet inneholder naturlig nok en mengde politiske problemstillinger og dilemmaer som vi ikke skal diskutere her (industri vs. utviklingsland, historisk skyld, osv.). Hvis vi ganske enkelt fordeler byrden likt og sier at alle land/virksomheter/personer skal redusere sine direkte utslipp med samme prosentandel frem til 2050, kan vi beregne et karbonbudsjett også for Agder. Vi tar dermed utgangspunkt i de direkte utslippstallene som vist i kapittel 3.1 og beregner et utslippsscenario for Agder som innebærer at utslippene reduseres med hhv. 72 % og 92% i tidsrommet Figur 10: Utslippsscenario for Agder-fylkene,

23 Figuren over viser hvordan utslippene for Agder-fylkene (ikke-kvotepliktig) kan utvikle seg frem mot For Agderfylkene vises utslippsbudsjettet både for 2-gradersmålet å unngå global temperaturøkning på over to grader, og for Klimaloven å oppnå 92 % reduksjon av klimagassutslipp innen 2050, fra Dette kommer frem i modellen ved en sort prikkete linje som representerer Klimalovens budsjettlinje og en grønn linje som representerer IPCCs 2-gradersmål. Ved å sammenlikne de forskjellige linjene, kan vi se forskjellen i ambisjonsnivå, og innsatsen som må til for å ligge under hver kurve. Prosenttallene i modellen viser reduksjon fra år 2015 til hhv. 2020, 2030, 2040 og Når vi legger IPCCs 2 C-scenario til grunn, betyr det at Agder har et gjenværende karbonbudsjett på 27,4 millioner tonn CO2e, som kan slippes ut i perioden Hvis dagens utslipp på 1,35 millioner tonn CO2e per år fortsetter uforandret så har Agder 24 år igjen med dagens utslipp før karbonbudsjettet er brukt opp. Ditt utslippsbudsjett: IPCCs 2-gradersmål Utslipp siden 2015: tco 2 e Ditt karbonbudsjett ifølge IPCCs 2-gradersmål: tco 2 e Dine utslipp med dagens tiltakspakke: tco 2 e År igjen før du overstige karbonbudsjettet: 24 Figur 11: Karbonbudsjett for Agder-fylkene ifølge IPCCs 2-gradersmål,

24 Dersom vi legger Klimaloven til grunn, betyr det at Agder har et gjenværende karbonbudsjett på 18,2 millioner tonn CO2e, som kan slippes ut i perioden Hvis dagens utslipp på 1,35 millioner tonn CO2e per år fortsetter uforandret så har Agder 14 år igjen med dagens utslipp før karbonbudsjettet er brukt opp. Ditt utslippsbudsjett: Klimaloven Utslipp siden 2015: tco 2 e Ditt karbonbudsjett ifølge Klimaloven: tco 2 e Dine utslipp med dagens tiltakspakke: tco 2 e År igjen før du overstige karbonbudsjettet: 14 Figur 12: Karbonbudsjett for Agder-fylkene ifølge Klimaloven, Detaljer knyttet til ulike scenarioer og framskrivninger for direkte utslipp blir diskutert nærmere i delkapittel 4.2. Forutsetninger for karbonbudsjettet frem mot 2030 og 2050 Utslippsscenarioet over viser reduksjoner i klimagassutslipp per år, og hva som må til for å nå målet satt i Parisavtalen og Klimaloven. Dette er beregnet med bakgrunn i Stortingsmelding nr. 41 (klimameldingen) 8, og med forutsetning om at de nåværende politiske føringene blir realisert. I arbeidet med karbonbudsjettet har vi benyttet oss av rapporter fra: Miljødirektoratet 2017, Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid Miljødirektoratet 2015, klimatiltak og utslippsbaner mot 2030 kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling De bransjespesifikke Veikartene som kom ut i forbindelse med meldingen om Grønn Konkurransekraft i 2016 Rapportene over tar en grundig gjennomgang av hva som er mulig å gjennomføre av tiltak med dagens teknologi tilgjengelig. Det vil være usikkerhet forbundet med alle ledd i slike framskrivninger av utslipp og hvilke forutsetninger som er lagt til grunn i framskrivningene for Norges utslipp av klimagasser. 8 Klima- og Miljødepartementet ( ). Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid. 23

25 Selv om det foreligger politiske mål og føringer, vil det kreves til dels kraftige virkemidler for at målene skal nås og tiltakene gjennomføres. Tabellen nedenfor viser en samlet oversikt over rammen for karbonbudsjettet. Her fremstilles forutsetningene for framskrivningene mot 2030 og 2050 for hver utslippskilde, samt utslippene i 2015 sammenliknet med framskrevet utslipp i Tabell 8: Forutsetninger for framskrivningene mot 2030 og 2050 Sektor Utslipp 2015 tco2e Rammer for karbonbudsjettet 2050 IPCCs 2- Norsk klimalov* gradersmål Forutsetninger for 2030 Forutsetninge r for 2050 Avløp og avfall unntatt deponi % -74 % -92 % Oppvarming i andre næringer og husholdninger % -74 % -100 % - Jordbruk - kunstgjødsel og annet jordbruk % -74 % -20 % - Avfallsdeponigass % -74 % -92 % Dieseldrevne motorredskaper % -74 % -50 % -92 % Jordbruk - husdyr og husdyrgjødsel % -74 % -20 % - Veitrafikk - tunge kjøretøy % -74 % -50 % -92 % Veitrafikk - lette kjøretøy inkl. moped/motorsyk % -74 % -70 % -100 % Industri og prosess - ikke-kvotepliktig % -74 % -40 % -80 % TOTALT DIREKTE UTSLIPP % -74 % -49 % -83 % Av tabellen ser vi at vi setter ulike forutsetninger for utslippsreduksjoner for de forskjellige utslippskildene. Videre vil vi forklare dette nærmere for hver utslippskilde, sammen med en presentasjon av foreslåtte tiltak fra Miljødirektoratet og Veikartene Avløp og avfall unntatt deponi I 2015 er utslipp fra sektoren avløp og avfall unntatt deponi på tco2e, og står for 1 % av direkte utslipp i Agder. Dette er utslipp fra forbrenning av avfall, avløp og avløpsrensing. Det er iverksatt tiltak for fanging og energiutnyttelse av metangass i Agder. Med hensyn til tiltak er det et kjent prosjekt på Saulekilen renseanlegg i Arendal hvor de fanger og utnytter metangassen fra anlegget til eget forbruk. Forbruket av biogass, og mengden biogass som produseres i anlegget, henger tett sammen med forbruk av fyringsolje ettersom fyringsolje blir brukt som et substitutt for metangassen når produksjonen av biogass ikke dekker anleggets behov. Videreføring av slike tiltak til andre anlegg er mulig i regionen. På grunnlag av tiltak for å utnytte all energi fra forbrenning av avfall, samt fanging og energiutnyttelse i avløpsanlegg har vi i vår analyse funnet at tiltak vil føre til en reduksjon av utslipp på 92 %, hvor resterende utslipp i 2050 omfatter lekkasje som skjer i fangingsprosessen Oppvarming i andre næringer og husholdninger I 2015 er utslipp fra oppvarming i andre næringer og husholdninger tco2e, og står for 2 % av direkte utslipp i Agder. Oppvarming med fossil olje og parafin til oppvarming av boliger og som grunnlast i yrkesbygg blir forbudt fra 1.januar Dette iverksatte tiltaket sier at fossil olje og parafin vil likevel kunne benyttes som spisslast i yrkesbygg. Oppvarming til andre formål i industrien, primærnæringene og bygg- og anleggsvirksomhet er heller ikke omfattet av 24

26 dette forslaget. Det samme gjelder konsesjonspliktige fjernvarmeanlegg. Stortinget ba i februar 2015 regjeringen om å vurdere å utvide forbudet omtalt ovenfor til også å omfatte spisslast 9. I vår analyse legger vi dermed til grunn for at en utfasing av oljefyring som spisslast i yrkesbygg og andre næringer vil bli faset helt ut innen 2030, mens oppvarming i boliger er 100 % utfaset allerede i Jordbruk I 2015 er utslipp fra jordbruk tco2e, og står for 10 % av direkte utslipp i Agder. Dette er fordelt på kunstgjødsel og annet jordbruk ( tco2e, 7 %) og husdyr og husdyrgjødsel ( tco2e, 3 %). Miljødirektoratet viser at det er sannsynlig at jordbrukssektoren vil være den sektoren med de høyeste gjenstående utslippene i Norge som et lavutslippssamfunn i Årsaken er at det er vanskelig å se for seg dype utslippskutt samtidig som selvforsyningsgraden skal opprettholdes med en økende befolkning. Jordbruket kan allikevel være en del av løsningen med å bidra både til utslippsreduksjoner og med råstoff til energiproduksjon. Forslag til tiltak er: Stans i nydyrking av myr: Reduserte N2O-utslipp Økt utnyttelse av biogass fra husdyrgjødsel Bedre tilpasset bruk av gjødsel Overgang fra kjøtt til vegetabilsk og fisk Mindre matsvinn Overgang fra storfekjøtt til svinekjøtt Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt erstattes med frukt, grønt og fisk Overgang til et kosthold med mindre kjøtt og sukker Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir lavest mulig utslipp av klimagasser. Av de fem tiltakene har biogassproduksjon med husdyrgjødsel som råvare den høyeste kostnaden. Redusert produksjon og konsum av storfekjøtt, er tiltaket som gir klart størst reduksjon i klimagassutslipp, i tillegg til at tiltaket er rimelig. Med dette har vi ut ifra Miljødirektoratets tiltaksforslag beregnet at utslipp fra jordbruk vil reduseres med 20 % i perioden fra mot 2030, ved gjennomføring av overnevnte tiltak selv om etterspørselen etter mat vil øke. Vi har ikke beregnet videre tiltak etter 2030, ettersom kildene vi benytter i analysen ikke viser til spesifikke løsninger for denne utslippskilden. Realisering av utslippsreduksjoner hindres av høye kostnader og lite tilgjengelig teknologi innenfor jordbruk. I tråd med forslag til tiltak og utslippsscenario, vil jordbruk utgjøre de største utslippspostene i Avfallsdeponigass I 2015 er utslipp fra avfallsdeponigass tco2e, og står for 5 % av direkte utslipp i Agder. Etter 1990 har utslippene av metan fra avfallsdeponier gått kraftig ned både fordi mindre nedbrytbart avfall er levert til deponi og mer metangass er tatt ut fra deponiene. I 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall, og det gjøres ikke lenger. Dette vil på sikt føre til kraftig nedgang i mengden metan utslipp som dannes i avfallsdeponi. Fordi metan dannes i mange tiår etter at avfallet deponeres vil det imidlertid være behov for å samle opp deponigassen i lang tid framover. Den oppsamlede deponigassen kan enten fakles av eller utnyttes til energiformål, for eksempel i transport eller oppvarming. Ved energiutnyttelse kan oppsamlingen også redusere klimagassutslippene fra fossil energibruk. Når metanet brennes dannes CO2 med biologisk opprinnelse, og CO2-utslippene fra disse forbrenningsprosessene regnes derfor ikke med i klimagassregnskapet. Ved mange deponi er oppsamlingsprosenten så høy at potensialet er hentet ut, mens det for andre deponier kan være aktuelt å optimalisere uttaket. For et fåtall deponier kan det være aktuelt å installere gassuttaksanlegg der det tidligere ikke har vært noen oppsamling av deponigass. Men fordi dette er utprøvd og avsluttet i Norge, forutsetter vi at det ikke er gjeldende for Agder nå, og et slikt tiltak vil ikke gjennomføres. 9 Innst. 147S ( ); Stortinget,

27 På grunnlag av dette vil det ikke deponeres mer avfall som danner utslipp. Men resterende deponiavfall som allerede ligger i deponiet vil generere metan utslipp fremover og reduseres gradvis over tid. Her har vi lagt til grunn at noe utslipp vil fortsatt genereres etter 2050, men vårt anslag er satt i tråd med en 92 % reduksjon før Veitrafikk og Dieseldrevne motorredskaper I 2015 er utslipp fra Veitrafikk tunge kjøretøy, Veitrafikk lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel og Dieseldrevne motorredskaper tco2e, og står for 44 % av direkte utslipp i Agder. Utslipp er fordelt på Veitrafikk tunge kjøretøy ( tco2e, 11 %), Veitrafikk lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel ( tco2e, 26 %), og Dieseldrevne motorredskaper ( tco2e, 7 %). Utviklingen i utslipp fra transport henger både sammen med økonomisk vekst og befolkningsutvikling: En større befolkning gir behov for mer person- og godstransport, og bedre betalingsevne gir oss mulighet til å reise oftere og mer effektivt. Tiltakene i transportsektoren kan i hovedsak grupperes i tre kategorier: null- og lavutslippsteknologi, innblanding av biodrivstoff, samt transportreduksjon og -omfordeling. Lav- og nullutslippsteknologi omfatter blant annet el- og hydrogen- og hybriddrift av kjøretøy. De nest største utslippsreduksjonene følger av tiltak som innebærer innblanding av biodrivstoff til veitrafikk og andre dieseldrevne mobile kilder. Lavest andel av utslippsreduksjonene er knyttet til tiltak som innebærer transportreduksjon eller omfordeling av transport. Fordeling av utslippsreduksjoner i transportsektoren: Innføring av null- og lavutslippsteknologi: 48 prosent Innblanding av biodrivstoff: 40 prosent Transportreduksjon/-omfordeling: 12 prosent Det finnes en rekke virkemidler som påvirker persontransportutviklingen i byene. Sentralt i dag står belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, og bymiljøavtalene som etter hvert vil inngås mellom regjeringen og de største byområdene. Fortetting, bompengeordninger, begrensninger i parkeringstilgjengeligheten og tilrettelegging for sykkel og gange er også viktige virkemidler. Tiltakene som er utredet for transportsektoren er som følger: Økning i persontransport i byområdene skal tas med økt andel i kollektivtransport, sykkel og gange. 10 % reduksjon i personbilkilometer Overføring av 20 % av innenriks godstransport fra lastebil til jernbane og sjø Null- og lavutslippsteknologi Personbiler: 100 % av nybilsalget i 2025 er el- eller hydrogenbiler Varebiler: 100 % av nybilsalget i 2025 er el- eller hydrogenbiler Bybusser: 100 % av nybilsalget av bybusser i 2025 skal være nullutslipp eller bruke biogass 75 % av nybilsalget av langdistansebusser i 2030 er el- eller hydrogendrevne Lastebiler: 50 % av nybilsalget i 2030 er el- eller hydrogendrevne Hybridelektrisk drift på personbiler Hybridelektrisk drift på lastebiler Biodrivstoff til veitransport: +40 prosentpoeng i 2030 Innblanding av 20 % biodrivstoff til andre mobile kilder i 2020 Ut ifra disse tiltakene kan vi her på grunnlag av at 100 % av nybilsalget i personbiler og varebiler skal være elektriskeeller hydrogenbiler i 2020, så vil alt direkte fossilt utslipp fra Veitrafikk lette kjøretøy inkl. moped/motorsykkel være borte i Her legger vi til grunn at 70 % av alle lette kjøretøyer vil være ikke-fossile i 2030, mens i 2050 vil alle eldre fossilbiler (enn 2030-modell og nyere) være faset helt ut. 26

28 Videre vil 50 % av nybilsalg av tyngre kjøretøyer og andre dieseldrevne motorredskaper være ikke-fossile i 2030, mens en innblanding av biodrivstoff vil føre til reduksjon i utslipp, sammen med tilrettelegging av infrastruktur og omlegging til mer fornybare typer transport. Mot 2050 vil gjenstående utslipp videre reduseres med 92 % Industri ikke-kvotepliktig sektor I 2015 er utslipp fra Industri i ikke-kvotepliktig sektor tco2e, og står for 13% av direkte utslipp i Agder. Dette utslippet kommer fra 17 ulike bedrifter, oppsummert i neste tabell. Tabell 9: Oversikt over bedrifter innen Industri og prosessutslipp (ikke-kvotepliktig), 2015 Resterende utslipp tilhørende industriutslipp fra ikke-kvotepliktig sektor er ikke oppgitt per bedrift, og vises derfor ikke i tabell 9. Dette utslippet er på tco2e for For å lykkes med utvikling og implementering av ny teknologi er det en forutsetning at staten bidrar med målrettede og omfattende virkemidler, slik at industrien far den risikoavlastningen som trengs for a investere store summer i nye produksjonsmetoder som gir store klimagevinster. Energigjenvinning fra forskjellige kilder som røykgasser, avdamp, avtrekksluft og varme som kan gjenvinnes fra maskiner, hvor energien som gjenvinnes går til å redusere bruken av fossile brensler. Energieffektiviseringstiltak i næringsmiddelindustrien Energikonvertering i næringsmiddelindustrien Omlegging fra fossile brensler til bruk av bioenergi Økt bruk av varmepumper drevet av varmt prosessvann Økt bruk av trekull Mange tiltak er under utvikling i regionen, og et nettverk av industribedrifter setter føringer for dette. I tråd med målet har vi i vår analyse fastsatt en bane med 40 % reduksjon i 2030 og en reduksjon på 80 % i

29 5 Forklaring på de viktigste klimagassene CO 2 CH 4 N 2O CO 2 -ekv. Karbondioksid er en svært vanlig gass med stor betydning i naturens eget kretsløp. CO2 er også en av 6 drivhusgass som dannes ved forbrenning av fossilt brennstoff. Alt fossilt brennstoff bidrar til ekstra utslipp av drivhusgasser og kommer i tillegg til forbrenning/ forråtnelse av biomasse. Dette øker konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Forbrenning av biobrensel inngår i naturens eget kretsløp og er sådan klimanøytralt. Metan er en gass som dannes ved nedbryting av organisk materiale og en svært vanlig klimagass som er 25 ganger sterkere enn CO2. Metan er hovedbestanddelen i naturgass, og finnes også i de andre fossile energibærerne. Lystgass/dinitrogenoksid er en drivhusgass som er 310 ganger kraftigere en CO2 og som hovedsakelig stammer fra jordbruket og bruk av kunstgjødsel. Metode for å måle ulike klimagassers påvirkning på drivhuseffekten og som gjelder for de seks drivhusgassene. Man omregner klimaeffekten av disse til CO2 ekvivalenter for at de skal kunne sammenliknes med hverandre. Metoden kalles også for Global Warming Potential. 28

30 6 Kilder Agder Energi Varme AS; Årsrapport 2015 Agder Energi Nett (2016); Regional kraftsystemutredning for Agder Fjernkontrollen.no for oversikt over fjernvarmenettet i Agder Fylkesmannen i Aust og Vest Agder for informasjon om bioenergi i Agder IEA (2016): CO2 From Fuel Combustion, 2016 IEA OECD: carbon intensity I kg CO2e per bnp? Innst. 147S ( ). Stortinget, IPCC (2014); Fifth Assessment Report, Chapter 6, Table 6.3 Klima- og Miljødepartementet ( ). Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid. Lovdata (2017), Klimaloven (LOV ). Miljødirektoratet/Norske utslipp (2015); som inneholder utslippstall fra industrien og som er både rapportert inn fra bedrifter med utslippstillatelse fra Miljødirektoratet og fylkesmennene, og beregnede data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og direktoratet. Miljødirektoratet/Norske utslipp (2017); Klimakvoter. Miljødirektoratet (2015). Klimatiltak og utslippsbaner mot Kunnskapsgrunnlag for lavutslippssamfunnet. Miljødirektoratet (2017), Beregningsteknisk grunnlag for Meld. St. 41, Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid. Miljødirektoratet/Miløstatus.no (2015); inneholder beregnede utslippstall for norske kommuner Norsk Bioenergi AS; for informasjon om bioenergi i Agder Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom (2016), Eiendomssektorens veikart mot Norsk Gjenvinning, VESAR og Avfall Norge (2016), Avfalls- og gjenvinningsbransjens veikart for sirkulærøkonomi. Norsk Industri (2016), Veikart for prosessindustrien - Økt verdiskaping med nullutslipp i Returkraft AS, Driftsrapport/Årsrapport 2015 Statistisk Sentralbyrå (2015); Diverse statistikk fra Statistikkbanken på statistikkområdene energi, kommune, KOSTRA og befolkning Statistisk Sentralbyrå (2017), Utslipp av klimagasser. Thompson, Svein et al. (Prosjektleder) (2016), Veikart for næringslivets transporter - med høy mobilitet mot null utslipp i WBCSD/WRI (2004/2015). The Greenhouse Gas Protocol. A corporate accounting and reporting standard (revised edition). 29

31 WBCSD/WRI (2004/2015). GHG protocol Scope 2 guidance: An amendment to the GHG protocol corporate standard. WRI/C40 CITIES/ICLEI (2014). Global Protocol for Community-Scale Greenhouse Gas Emission Inventories: An Accounting and Reporting Standard for Cities. World Resource Institute (WRI), Washington DC, USA. 30

32 Vedlegg 1: Energibalanse for Agder Metode for energibalansen Metoden som benyttes for å kartlegge energibalansen for Agder følger et standard oppsett for en statistisk fremstilling av energitall (målt i GWh). Her benytter vi oss av hovedsakelig to kilder; Statistisk Sentralbyrå og Miljødirektoratet. I tillegg er det innhentet informasjon fra ulike aktører i energibransjen. Fremstillingen viser input (produsert og omsatt energi) og output (forbruk) fordelt på ulike sektorer. Energibalansen er fremstilt både i tabellform og visuelt i et såkalt sankey-diagram som viser flyten av energi fra de ulike energibærerne fordelt på etterspørselen fra de ulike sektorene i samfunnet. Oversikten viser faktisk tilbud/etterspørsel av energi (potensiell uutnyttet energi er ikke inkludert). Alle tall er basert på offentlig statistikk for Oversikt over energiflyten i Agder Nedenfor vises oversikten over energibalanse i Agder basert på tilgjengelig statistikk for Figuren under viser hvordan energiflyten er fordelt på de ulike typene energi (energibærere) og hvordan etterspørselen er fordelt per sektor. Detaljer finnes i tabellen på neste side. Figur 13: Energibalanse for Agder 2015 Det totale energiforbruket til regionen er på 12,5 TWh. Elektrisitet utgjør den største andelen på 8303 GWh, deretter fulgt av fossilt brennstoff (3668 GWh) og bioenergi (ca. 400 GWh). Fjernvarme utgjør til sammen 128 GWh og distribueres i Kristiansand, Sørlandsparken, Grimstad og Arendal. Tallene viser at industrien i fylket er den største forbrukeren av elektrisitet (4,76 TWh), etterfulgt av husholdninger/fritidsboliger (2,2 TWh) og tjenesteytende næringer (1,3 TWh). 31

33 Tabell 10: Energibalanse Agder 2015 (GWh) Forbruk fordelt per sektor Elektrisitet Industri Tjenesteytende Primærnæringer Husholdninger Fritidsboliger Produksjon i alt Vannkraftproduksjon Varmekraftproduksjon 173 Vindkraftproduksjon 259 Pumpekraft- og annet eget forbruk 290 Distribusjonstap (5%) 835 Netto produksjon Nettoeksport Nettoforbruk 8 303,1 4760,0 1306,5 41,9 1998,9 195,8 Fjernvarme/Spillvarme* Industri Tjenesteytende Primærnæringer Husholdninger Fritidsboliger Arendal 14,8 14,8 Grimstad 3,1 3,1 Kristiansand 102,4 101,7 Sørlandsparken 8,2 8,2 Sum forbruk 128,5 127,8 Bioenergi** Biogass (deponi og kloakkrenseanlegg) 3,6 3,6 Flis, pellets, briketter (nærvarme-anlegg) 85,0 30,0 50,0 5,0 Sagflis, avfall trefabr. (egenforsynt varme) - n.a. Vedfyring 316,0 316,0 Sum forbruk 404,6 30,0 53,6 5,0 316,0 Petroleumprodukter Industri Tjenesteytende Primærnæringer Husholdninger Fritidsboliger Bensin 758,0 0,4 51,6 706,0 Diesel (B5) 2 001,8 3,8 356, ,0 Anleggsdiesel 550,0 51,0 493,0 6,6 Fyringsolje/parafin 76,0 26,9 21,1 4,7 23,2 Jetparafin 131,3 131,0 Marin gassolje 45,3 4,5 16,6 24,2 Annet (LPG) 106,1 105,0 0,4 0,4 Sum forbruk 3 668,5 191, ,7 35, ,6 - Totalt forbruk , , ,8 82, ,5 195,8 *Fjernvarme produseres av spillvarme fra industrien (Glencore Nikkelverk), forbrenning av avfall (Returkraft), bioenergi, elektrisitet og olje. Fjernvarme er ikke en egen energibærer. Derfor er det kun spillvarme fra Glencore Nikkelverk og varmen som produseres av Returkraft (tilsammen 100 GWh) vsom regnes med i totalen under. **Bioenergi; Her finnes det ingen offisiell statistikk. Se for øvrig eget kapittel med forklaring. Elektrisitet Totalt produserer fylket GWh vannkraft, 259 GWh vindkraft og 173 GWh varmekraft, som tilsvarer 12 % av Norges totale kraftproduksjon (nr to etter Hordaland med 20,2 TWh). Når eget forbruk og distribusjonstap er trukket fra ser vi at fylket netto eksporterer hele 7,6 TWh. Fylket er med andre ord en stor netto-produsent av fornybar energi og produserer nesten dobbelt så mye som det forbrukes. Til sammenlikning tilsvarer det 23 % av hele Danmarks forbruk av elektrisitet i Elforbruket i Danmark var 33,6 TWh i 2015 (Kilde: Energinet.dk) 32

34 Tabell 11: Nettoforbruk av elektrisk kraft (GWh) fordelt per kommune og per sektor (kilde: SSB) Forbruk i alt Nøkkeltall forbruk (MWh) Industri Tjenesteytende Primærnæringer (1) Husholdninger Hytter og fritidshus (2) SUM (2) per innbygger (1) per husholdning Ant. husholdninger Ant. innb Risør 11,6 25,6 0,4 49, ,642 16, Grimstad 18,8 86,9 11,6 150,1 6, ,155 14, Arendal 94,7 195,6 3,8 305,9 9, ,752 15, Gjerstad 4,4 10,8 0,2 17,3 0, ,546 15, Vegårshei 0,9 5 0,3 13 1, ,265 14, Tvedestrand 7,6 25,7 0,6 46,5 9, ,015 17, Froland 1,4 15,8 0,7 37 2, ,164 14, Lillesand 179,1 48,3 0,4 72,7 8, ,252 15, Birkenes 53,8 12 0,5 30,6 1, ,040 13, Åmli 23,3 9,2 1 15,1 3, ,991 18, Iveland 5,3 3,8 0,6 9,6 1, ,490 16, Evje og Hornnes 1,7 21,5 1,8 25,7 4, ,522 16, Bygland 6,5 7,9 0,4 9,4 1, ,595 17, Valle 1,5 9,5 0,4 10,3 2, ,807 18, Bykle 2,6 21,3 0,2 8,5 21, ,249 20, Kristiansand 1111,5 442,4 1,2 545, ,861 13, Mandal 21,8 54,8 0,6 104,5 8, ,242 15, Farsund 2178,6 35,3 1,8 71,5 9, ,631 16, Flekkefjord 18,4 43,2 3,6 65,4 7, ,182 16, Vennesla 128,5 40 0,9 93 0, ,402 14, Songdalen 7,2 15,9 2,8 42,1 0, ,640 14, Søgne 15,5 32 0,7 75 8, ,714 14, Marnardal 11 6,4 2,1 16,6 1, ,245 16, Åseral 1,9 6,5 0,2 7,8 11, ,830 18, Audnedal 1,8 6 0,4 13,4 0, ,743 17, Lindesnes 85 17,9 2,5 33,8 9, ,164 15, Lyngdal 24,3 48,3 0,6 54,2 10, ,206 14, Hægebostad 4,6 6,9 0,2 12,7 2, ,570 16, Kvinesdal 719,9 27,8 0,7 44,4 7, ,740 16, Sirdal 16,8 24,2 0,7 17,7 24, ,961 21, ,5 41,9 1998,9 195, ,787 16, Når vi fordeler forbruket av kraft per innbygger ser vi at kommuner med kraftkrevende industri peker seg ut med høye tall slik som Alcoa Lista/Farsund og Eramet Norway i Kvinesdal. I Kristiansand er det bedriftene Glencore Nikkelverk og Elkem Fiskaa (Carbon og Solar) som regnes som kraftkrevende industri. Ser man på strømforbruket til den enkelte husholdning (Nøkkeltall i tabell) ser man at variasjonen er mye mindre per kommune og viser et gjennomsnittlig forbruk på 16,2 MWh per husholdning 11. Ikke overraskende viser tallene at forbruket per husholdning er minst i Kristiansand hvor folk bor tettere, mens den er høyest i småkommuner med mer spredt befolkning som f.eks. Bykle eller Åseral. Fjernvarme Fjernvarmenettet i Agder opereres av Agder Energi Varme (AEV) og er utbygget i Kristiansand sentrum, Sørlandsparken, Grimstad og Arendal. Til sammen ble det i 2015 levert 128 GWh varme til kommunale og næringsbygg i de fire konsesjonsområdene. 11 Antall husholdninger per kommune er beregnet ved at det i gjennomsnitt er 2,23 personer per husholdning i Agder. Antall husholdninger per kommune er dermed beregnet som antall innbyggere dividert med 2,23. 33

35 Tabell 12: Produksjon av fjernvarme i Agder (kilde: fjernkontrollen.no/aev) Fjernvarme (MWh) Gjenvunnet Totalt Bioeenergi Elektrisitet varme Olje Arendal Grimstad Kristiansand Sørlandsparken Sum Andel 100 % 17 % 3 % 78 % 2 % Fjernvarme produseres av energibærerne bioenergi (21 GWh), elektrisitet (3,7 GWh), gjenvunnet varme (100 GWh) og olje (2,9 GWh) 12. I Kristiansand står gjenvunnet varme produsert av Returkraft gjennom avfallsforbrenning (86,2 GWh 13 ) og Glencore Nikkelverk for 98 % av leveransen. Resten ble produsert av fossil olje. I 2016 har imidlertid AEV inngått avtale med å bytte ut fossil olje med biobasert olje. Fjernvarmenettet i Kristiansand kan dermed regnes som klimanøytral fra og med Fossil olje står etter dette for en liten andel ca. 0,5%. I Arendal utvides kapasiteten med en ny biokjele som er klar høsten Petroleumsprodukter Figur 14: Produksjon av fjernvarme samlet Agder Omsetning av petroleumsprodukter utgjør en vesentlig del av energiforbruket i Agder og er på 3668 GWh eller tilsvarende 29 % av det totale energiforbruket. Tilsammen omsettes det 362 millioner liter fossilt drivstoff i Agder. Den Figur 15: Omsetning av petroleumsprodukter i Agder 2015 (1000 liter) (kilde: SSB) 12 I energibalansen i Tabell 1 inngår bruken av bioenergi, elektrisitet og olje i de tilhørende kategoriene, og for å unngå dobbelttelling er totalsummen korrigert. Det er kun spillvarme som telles med i totalen som «ny» energi. 13 Kilde: Returkraft Driftsrapport (årsrapport 2015) 34

36 største andelen av dette er knyttet til forbruk av bensin og diesel i husholdninger som utgjør til sammen 228 mill. liter. Autodiesel (Diesel B5) er det mest omsatte oljeproduktet (196 mill. liter) der hovedandelen benyttes til privatbilisme. Omsetning av fyringsparafin/lett fyringsolje er relativt beskjeden med 7,4 mill. liter. Fyringsparafin benyttes nesten utelukkende av husholdninger til oppvarming av egen bolig. Tabell 13: Omsetning av petroleumsprodukter i Agder 2015 (1000 liter) (kilde: SSB) Omsetning av petroleumsprodukter (1000 liter) Husholdninger Industri Primærnæring Tjenesteytende Totalsum Fyringsparafin Marine gassolje Lett fyringsolje Jetparafin Andre (LPG) Anleggsdiesel Bilbensin Autodiesel Totalsum Bioenergi Bioenergi som energibærer består av ulike produkter som biogass (deponi/kloakkrenseanlegg), bearbeidede produkter som pellets, briketter etc., bioavfall (kvist, sagflis etc.) og ved. Det eksisterer ingen offisielle kilder hvor man finner en total oversikt over forbruket av bioenergi 14. Tallene i oversikten er derfor noe usikre som følge av mangelfulle kilder og som følge av beregnede tall. Til tross for usikkerheten mener vi likevel at tallene som er presentert gir et rimelig bilde av bioenergiforbruket i Agder. Bioenergi benyttes per i dag til følgende formål: Fjernvarmeproduksjon (Kristiansand/ Sørlandsparken, Grimstad og Arendal) Nærvarme-anlegg til offentlige bygg (skoler, idrettsanlegg, sykehjem etc.) Tørking/varme i treforedlingsindustri (egenforsynt med sagflis m.m.) Råstoff industri (Elkem solar) Husholdninger (vedfyring) Gårdsbruk (småskala bioanlegg til varmeproduksjon) I den påfølgende listen har vi forsøkt å lage en oversikt over anlegg og aktører som benytter bioenergi som energikilde. Listen er ikke nødvendigvis komplett men vil likevel gi en god oversikt for de to Agder-fylkene. Oversikten viser 32 lokasjoner hvor det benyttes bioenergi, hovedsakelig i form av faste bioenergi-produkter. Biogass benyttes i Arendal der Agder Renovasjon fanger opp biometan fra Heftingsdalen avfallsdeponi og fra Saulekilen kloakkrenseanlegg, som benytter egenprodusert biometan til oppvarming. I tillegg er det ca. 90 gårdsbruk i Agder som har biovarme på gården, dvs. enten en ved- eller varmesentral for vannbåren varme. I tillegg er det listet tre anlegg som er under planlegging/bygging. Privat vedfyring representerer det største forbruket av bioenergi. For å beregne forbruket i Agder har vi benyttet nasjonal statistikk (SSB) som viser at det produseres 5,57 TWh på landsbasis, som igjen er allokert fylkesvis (316 GWh til Agder) basert på antall husholdninger. Tallet er usikkert men gir likevel en god indikasjon på hvor betydelig vedfyring er i energibalansen. 14 Følgende kilder er benyttet for å sette sammen listen over anlegg i Agder; Norsk Bioenergi AS, AT skog, Fylkesmannen v/landbruksavdelingen, AEV og SSB. 35

37 Tall fra treforedlingsindustrien er mangelfulle da dette ikke rapporteres noe sted. Disse bedriftene benytter egenprodusert bioavfall (flis, kapp, bark etc.) som varmekilde for oppvarming og tørking i produksjon. Forbrukstall fra dette segmentet inngår ikke i energibalansen. For de øvrige segmentene er det beregnet at forbruket utgjør til sammen 50 GWh, som er beregnet basert på innhentet informasjon fra aktørene i bransjen. I tillegg benytter Elkem Solar hele 30 GWh bioenergi som en del av produksjonsprosessen for fremstilling av silisium-metall. Det totale energiforbruket av bioenergi er beregnet til 405 GWh fordelt på de ulike segmentene. Tabell 14: Produksjon av bioenergi i Agder Årlig produksjon Anlegg Eierskap Kommune Formål (GWh) Arendal Varmesentral (AEV) Privat Arendal Fjernvarme 11,5 Myra varmesentral Fylkeskom./privat Arendal Nærvarme 0,6 Saulekilen renseanlegg Kommunalt Arendal Nærvarme/biogass 2,6 Valstrand skole Kommunalt Birkenes Nærvarme na. Bygland Varmesentral Privat Bygland Nærvarme 0,5 Byglandsfjord sag Privat Bygland Tørking-egenforsynt n.a. Hovden Badeland Privat Bykle Nærvarme n.a. Evje-skolene Kommunalt Evje og Hornes Nærvarme n.a. Setesdal vg.sk Fylkeskom. Evje og Hornes Nærvarme 0,6 Verksmoen sag Privat Evje og Hornes Nærvarme 0,4 Lista-anlegget (vg.s., hallen m.fl.) Norsk Bioenergi AS Farsund Nærvarme 2,5 Froland Badeland Kommunalt Froland Nærvarme 1,5 Moland Biovarme Kommunalt/privat Gjerstad Nærvarme 3,0 Grimstad Campus UiA m.fl (AEV) Privat Grimstad Fjernvarme 2,3 Hesnes Gartneri Privat Grimstad Nærvarme n.a. Eikås sagbruk Privat Hægebostad Tørking-egenforsynt n.a. Dørfabrikken Vatnestrøm Privat Iveland Tørking-egenforsynt n.a. Elkem solar Privat Kristiansand Råstoff for fremstilling 30,0 Flekkerøya (kom.) Kommunalt Kristiansand Nærvarme n.a. IKEA (AEV/Norsk Varme) Privat Kristiansand Nærvarme n.a. Gimle varmesentral (AEV) Privat Kristiansand Fjernvarme/bioolje 0,5 Møvig skole Kommunalt Kristiansand Nærvarme n.a. Strai kjøkken Privat Kristiansand Tørking-egenforsynt n.a. Sørlandsparken (AEV) Privat Kristiansand Fjernvarme 8,0 Gitmark gartneri Privat Lillesand Nærvarme 1,2 Alloc Privat Lyngdal Tørking-egenforsynt n.a. Fibo Tresbo Privat Lyngdal Tørking-egenforsynt n.a. Marnar Bruk Privat Marnardal Tørking-egenforsynt n.a. Risør Vg.sk Fylkeskom. Risør Nærvarme 1,5 RTA Privat Risør Nærvarme 0,4 Vegårshei Kommunalt/privat Vegårshei Nærvarme 2,0 Bergene Holm Privat Åmli Tørking-egenforsynt 3,5 90 gårder i Agder Privat Gårdsvarme 5,0 Anlegg som er under planlegging/utvikling: Åmli skole/idrett og rådhus/gamlehjem* Privat/grunneiere Åmli Nærvarme 1,3 Tvedestrand-Lyngmyr skole m.fl.* Kommunalt Tvedestrand Nærvarme 2,1 Levermyr idrett/skole* Kommunalt Grimstad Nærvarme 1,6 Potensialet for biovarme i private og offentlige bygg er ikke kartlagt som en del av arbeidet med energibalansen, men fra Fylkesmannen i Agder opplyses det at studier viser at potensialet kan utgjøre så mye som 0,5 TWh. Størrelsen på dette tallet avhenger av blant annet økonomiske faktorer som prisen på strøm og investeringen, men med gode støtteordninger via Innovasjon Norge og Enova er det imidlertid i stadig større grad lønnsomt å benytte biovarme som alternativ. 36

38 Vedlegg 2: Klimaregnskap per kommune Arendal Arendal kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Arendal kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Dieseldrevne motorredskaper. De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 16: Totale utslipp i Arendal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 17: Totale utslipp i Arendal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 37

39 Audnedal Audnedal kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Audnedal kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Jordbruk. De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 18: Totale utslipp i Audnedal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 19: Totale utslipp i Audnedal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 38

40 Birkenes Birkenes kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Birkenes kommune er Dieseldrevne motorredskaper og Veitrafikk (lette kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 20: Totale utslipp i Birkenes kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 21: Totale utslipp i Birkenes kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 39

41 Bygland Bygland kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Bygland kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 22: Totale utslipp i Bygland kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 23: Totale utslipp i Bygland kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 40

42 Bykle Bykle kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Bykle kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen ca. 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 24: Totale utslipp i Bykle kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 25: Totale utslipp i Bykle kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 41

43 Evje og Hornnes Evje og Hornnes kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Evje og Hornnes kommune er Dieseldrevne motorredskaper og Veitrafikk (lette kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 26: Totale utslipp i Evje og Hornnes kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 27: Totale utslipp i Evje og Hornnes kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 42

44 Farsund Farsund kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Farsund kommune er Jordbruk (husdyr) og Veitrafikk (lette kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 28: Totale utslipp i Farsund kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 29: Totale utslipp i Farsund kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 43

45 Flekkefjord Flekkefjord kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Flekkefjord kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Dieseldrevne motorredskaper. De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 30: Totale utslipp i Flekkefjord kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 31: Totale utslipp i Flekkefjord kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 44

46 Froland Froland kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Froland kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen ca. 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 32: Totale utslipp i Froland kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 33: Totale utslipp i Froland kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 45

47 Gjerstad Gjerstad kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Gjerstad kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 34: Totale utslipp i Gjerstad kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 35: Totale utslipp i Gjerstad kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 46

48 Grimstad Grimstad kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Grimstad kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy) De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 36: Totale utslipp i Grimstad kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 37: Totale utslipp i Grimstad kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 47

49 Hægebostad Hægebostad kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Hægebostad kommune er Jordbruk (Husdyr) og Veitrafikk (lette kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 38: Totale utslipp i Hægebostad kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 39: Totale utslipp i Hægebostad kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 48

50 Iveland Iveland kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Iveland kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Jordbruk (Husdyr). De to største kategoriene utgjør til sammen ca. 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 40: Totale utslipp i Iveland kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 41: Totale utslipp i Iveland kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 49

51 Kristiansand Kristiansand kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Kristiansand kommune er Industri og prosess og Veitrafikk (lette kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 42: Totale utslipp i Kristiansand kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 43: Totale utslipp i Kristiansand kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 50

52 Kvinesdal Kvinesdal kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Kvinesdal kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Jordbruk (husdyr). De to største kategoriene utgjør her mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 44: Totale utslipp i Kvinesdal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 45: Totale utslipp i Kvinesdal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 51

53 Lillesand Lillesand kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Lillesand kommune er Industri og prosess og Veitrafikk (lette kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 46: Totale utslipp i Lillesand kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 47: Totale utslipp i Lillesand kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 52

54 Lindesnes Lindesnes kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Lindesnes kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Jordbruk (husdyr). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 48: Totale utslipp i Lindesnes kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 49: Totale utslipp i Lindesnes kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 53

55 Lyngdal Lyngdal kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Lyngdal kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 50: Totale utslipp i Lyngdal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 51: Totale utslipp i Lyngdal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 54

56 Mandal Mandal kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Mandal kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Industri og prosess. De to største kategoriene utgjør til sammen halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 52: Totale utslipp i Mandal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 53: Totale utslipp i Mandal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 55

57 Marnardal Marnardal kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Marnardal kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Jordbruk (husdyr). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 54: Totale utslipp i Marnardal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 55: Totale utslipp i Marnardal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 56

58 Risør Risør kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Risør kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 56: Totale utslipp i Risør kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 57: Totale utslipp i Risør kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 57

59 Sirdal Sirdal kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Sirdal kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Jordbruk (husdyr). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 58: Totale utslipp i Sirdal kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 59: Totale utslipp i Sirdal kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 58

60 Songdalen Songdalen kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Songdalen kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 60: Totale utslipp i Songdalen kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 61: Totale utslipp i Songdalen kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 59

61 Søgne Søgne kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Søgne kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 62: Totale utslipp i Søgne kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 63: Totale utslipp i Søgne kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 60

62 Tvedestrand Tvedestrand kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Tvedestrand kommune er Veitrafikk (lette og tunge kjøretøy). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn 3/4 av totale utslipp i kommunen. Figur 64: Totale utslipp i Tvedestrand kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 65: Totale utslipp i Tvedestrand kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 61

63 Valle Valle kommune hadde i 2015 et utslipp på tco2e (direkte, ikke-kvotepliktige utslipp). Figurene under viser fordelingen per kategori. Vi ser av figurene at kategoriene med størst utslipp for Valle kommune er Veitrafikk (lette kjøretøy) og Jordbruk (husdyr). De to største kategoriene utgjør til sammen mer enn halvparten av totale utslipp i kommunen. Figur 66: Totale utslipp i Valle kommune fordelt på kategori i 2015 (tco2e) Figur 67: Totale utslipp i Valle kommune fordelt på kategori i 2015 (%) 62