Regionale utviklingstrekk for Agder

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regionale utviklingstrekk for Agder"

Transkript

1 Regionale utviklingstrekk for Agder Utkast til kunnskapsgrunnlag for arbeidet med regional planstrategi i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner Datert

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2 2. Demografi og overordnede utviklingstrekk 3 3. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Internasjonalisering Klima: høye mål lave utslipp Det gode livet: Agder for alle 29 Likestilling, inkludering og mangfold 29 Folkehelse 31 Friluftsliv 34 Tannhelse Utdanning Næring og sysselsetting Kommunikasjon Kultur: opplevelser for livet 59 Kultur 60 Idrett 62 Kulturminnevern Kommune- og regionreform 65 1

3 1. Innledning Fylkestinget skal i løpet av det første året i hver fylkestingsperiode utarbeide en regional planstrategi i samarbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner og institusjoner. Administrasjonen i Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner har utarbeidet et utkast til felles kunnskapsgrunnlag som skal ligge til grunn for planstrategiarbeidet: Regionale utviklingstrekk for Agder. Dokumentet omhandler temaene demografi, bærekraftig areal- og samfunnsutvikling, internasjonalisering, klima, folkehelse, tannhelse, likestilling, friluftsliv, utdanning, næring og sysselsetting, kommunikasjon, kultur og kommunereform. Temaene som belyses i dokumentet dreier seg både om generelle regionale utviklingstrekk knyttet til for eksempel demografi og klima, samt fylkeskommunens spesielle ansvarsområder som tannhelse, kulturminnevern, samferdsel etc. Enkelte av kapitlene tar utgangspunktet i de målbildene som skisseres i Regionplan Agder Etter en høringsperiode vil en få innspill til hva som ses på som de viktigste regionale utfordringene og utviklingsmulighetene for Agder, og dokumentet vil bli oppdatert i tråd med dette. Fylkestingene vil da ha grunnlag for å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål som bør løftes frem i perioden , både felles for Agder og for hvert enkelt fylke. En oversikt over vedtatte planer og strategier per i finner en her: Vest-Agder fylkeskommune: Aust-Agder fylkeskommune: 2

4 2. Demografi og overordnede utviklingstrekk Utviklingstrekk Befolkningsutvikling Per 1. januar 2015 hadde Aust-Agder og Vest-Agder innbyggere. Agder rommer altså 5,7 % av landets befolkning. I forhold til folketall, er Aust-Agder og Vest-Agder Norges henholdsvis tredje og syvende minste fylker. Tabell 1 Befolkningsutvikling fylker og Norge Fylke Folketall per 1. jan 2015 Vekst Andel av nasjonal vekst Andel av Norges befolkning 2015 Oslo ,4 % 19,8 % 12,5 % Akershus ,0 % 15,7 % 11,3 % Rogaland ,0 % 12,5 % 9,0 % Hordaland ,2 % 11,1 % 9,9 % Sør-Trøndelag ,7 % 6,3 % 6,0 % Buskerud ,6 % 5,5 % 5,3 % Norge ,3 % 100 % 100 % Vest-Agder ,2 % 3,4 % 3,5 % Norge u. Oslo ,8 % 80,2 % 87,5 % Aust-Agder ,8 % 2,0 % 2,2 % Østfold ,7 % 5,1 % 5,6 % Møre og Romsdal ,0 % 4,0 % 5,1 % Vestfold ,9 % 3,7 % 4,7 % Troms ,4 % 2,3 % 3,2 % Finnmark ,8 % 0,9 % 1,5 % Nord-Trøndelag ,2 % 1,4 % 2,6 % Hedmark ,3 % 1,4 % 3,8 % Nordland ,3 % 1,8 % 4,7 % Telemark ,2 % 1,2 % 3,3 % Sogn og Fjordane ,0 % 0,7 % 2,1 % Oppland ,9 % 1,2 % 3,7 % Agder har i den siste 10-årsperioden vært blant de raskest voksende regionene i Norge. Etter en periode på første halvdel av 2000-tallet med svak vekst, og flere år med negativ netto innenlands flytting, har økende nettoinnvandring og til dels økende fødselsoverskudd snudd dette bildet. I perioden er det bare Osloområdet (Oslo, Akershus, Buskerud), Vestlandet (Stavangerregionen og Bergensområdet) og Sør-Trøndelag som har opplevd høyere befolkningsvekst i forhold til folketallet. Økonomisk vekst, utvidelse av Schengen-området og dertil økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa er viktige forklaringer på dette bildet. Fylkesgjennomsnitt 5,2 % Figur 1 Befolkningsvekst på Agder fordelt på netto utenlands innvandring, netto innenlands tilflytting og fødselsoverskudd. Kilde: SSB. Befolkningsvekst Agder Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Netto innenlandsflytting Folkevekst 3

5 Vekstens geografiske fordeling Veksten er ujevnt fordelt på Agder. Det er relativt store forskjeller langs aksene innland - kyst og til dels øst - vest. Veksten har vært størst i Kristansandsregionen og Arendalsregionen, og svakest i Setesdal og øst i østre Agder. Hele 85 % av befolkningsveksten er fordelt på kommunene i knutepunkt Sørlandet (57 %) og Arendalsregionen (29 %). Fylkeshovedstedene vokser mest, men høyest prosentvis vekst finner vi i Froland, Lillesand, Grimstad og Lyngdal. Kart 1 Kommunenes andel av samlet vekst på Agder Kilde: SSB. Tabell 2 Kommuners og regioners befolkningsvekst Kilde: SSB. Tall per 1. januar Folketall 2010 Folketall 2015 Vekst % Andel av vekst på Agder Andel av vekst i egen region Knutepunkt Sørlandet ,6 % 56,9 % 100 % Birkenes ,4 % 2,1 % 3,6 % Iveland ,9 % 0,4 % 0,6 % Kristiansand ,6 % 36,7 % 64,5 % Lillesand ,2 % 5,2 % 9,2 % Songdalen ,0 % 2,5 % 4,3 % Søgne ,7 % 4,2 % 7,4 % Vennesla ,5 % 5,8 % 10,3 % Lindesnesregionen ,6 % 6,6 % 100 % Audnedal ,8 % 0,5 % 7,2 % Lindesnes ,7 % 1,3 % 19,7 % Mandal ,0 % 4,4 % 66,7 % Marnardal ,8 % 0,4 % 5,7 % Åseral ,9 % 0,0 % 0,7 % Listerregionen ,2 % 6,8 % 100 % Farsund ,0 % 1,1 % 16,4 % Flekkefjord ,7 % 0,4 % 5,8 % Hægebostad ,2 % 0,4 % 6,1 % Kvinesdal ,0 % 1,0 % 15,1 % Lyngdal ,7 % 3,6 % 52,4 % Sirdal ,7 % 0,3 % 4,2 % Setesdalsregionen ,9 % 0,4 % 100 % Bygland ,8 % -0,2 % 0,0 % Bykle ,8 % -0,2 % 0,0 % Evje og Hornnes ,0 % 1,0 % 100,0 % Valle ,9 % -0,2 % 0,0 % Østre Agder ,7 % 29,4 % 100 % Arendal ,2 % 15,3 % 52,1 % Froland ,6 % 3,2 % 10,8 % Gjerstad ,1 % 0,0 % 0,1 % Grimstad ,8 % 9,5 % 32,5 % Risør ,2 % 0,1 % 0,3 % Tvedestrand ,8 % 0,7 % 2,2 % Åmli ,6 % -0,2 % -0,6 % Vegårshei ,0 % 0,8 % 2,7 % Aust-Agder ,8 % 37,4 % Vest-Agder ,2 % 62,6 % Norge ,3 % Gjennomsnitt kommuner på Agder 3,9 % Sentralisering Et viktig, generelt trekk i utviklingen er at de enkelte byene, kommunesentrene og tettstedene vokser, så godt som uavhengig av utviklingen i kommunen som sådan. Befolkningsveksten kommer altså der det bor flest folk fra før, og dette er et utviklingstrekk som er rådende i hele Europa. Eksempler på kommunesentre som vokser på tross av at kommunen som sådan har opplevd befolkningsnedgang er Åmli sentrum og Valle sentrum, som i perioden opplevde befolkningsvekst på tross av at kommunen samlet sett opplevde befolkningsnedgang. Det kan være flere forklaringer på dette, blant annet at eldre velger å flytte fra utkant til sentrum for å komme nærmere service og tjenester og at innvandringen primært kommer til kommunesentrene. Veksten i eksisterende tettsteder er 4

6 særlig tydelig i de mindre kommunene, mens de større byene med høyest brutto vekst preges av varierende grad av byspredning. SSB fører statistikk over både arealutviklingen av - og befolkningsutvikling i tettsteder. Tettsteder defineres da slik: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der og avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. De inngår i tettstedet som en satellitt til selve tettstedskjernen. Tabell 3 Befolkningsutvikling i tettsteder på Agder og i Norge kjønnsfordelt. Kilde: SSB. Aust-Agder Vest-Agder Norge Menn Kvinner Menn Kvinner Menn Kvinner Andel bosatt i tettsted per ,9 % 36,5 % 40,5 % 40,9 % 40,0 % 40,5 % Andel spredt bosatt per ,2 % 13,2 % 9,5 % 8,8 % 9,9 % 9,2 % Endring bosatte i tettsted ,9 % 1,5 % 1,3 % 0,6 % 1,1 % 0,7 % Endring bosatte spredtbygd ,6 % -1,6 % -1,0 % -1,0 % -0,9 % -1,0 % Befolkningen i Aust-Agder fremstår mer spredt enn i Vest-Agder. I likhet med landet for øvrig, øker imidlertid andelen av befolkningen som er bosatt i tettsteder på hele Agder. Andelen kvinner i tettsted er relativt sett høyere enn andelen menn i tettsted. Tettstedsareal utgjør ca. 0,7 % av Norges areal, og ca. 80 % av Norges befolkning er bosatt i disse områdene. Tabell 4 viser tallene for Agder. Kart 2 viser befolkningsutvikling på grunnkretsnivå. Selv i vekstsvake kommuner er tendensen at kommunesenteret vokser. Kart 2 Befolkningsutvikling på grunnkretsnivå. Kilde: SSB. Tabell 4 Befolkning i tettsteder. Kilde: SSB Areal (km2) Landareal Tettstedsareal Andel befolkning i tettsted Aust-Agder ,8 % 72,4 % Vest-Agder ,2 % 81,4 % 5

7 Husholdninger Andelen aleneboende har vært økende på landsbasis siden tidlig i forrige århundre, og per 2014 bestod 40 % av alle husholdninger av aleneboende. Andelen topersonhusholdninger (par uten barn) er også økende, mens alle husholdningstyper med barn har synkende andel. Redusert ekteskapshyppighet og familiesplittelser antas å være viktige grunner til dette. Per 1. januar 2014 var det husholdninger på Agder. Aleneboende og par uten barn utgjør til sammen 62 % av alle disse husholdningene. Det er noe variasjon mellom kommunene, der de største byene og kommunene med svakest befolkningsutvikling tenderer til høyere andel aleneboende. Figur 2 Fordelingen av husholdninger på Agder per 1. januar Kilde: SSB. Husholdninger på Agder % 11 % 22 % Aleneboende 23 % 39 % Par uten hjemmeboende barn Par med barn Mor eller far med barn Familiehusholdninger med barn Tabell 5 Begrepsforklaring Det er verdt å merke seg at halvparten av økningen blant aleneboende fra 2013 til 2014 skyldes endring i SSBs rutine for registrering av husholdninger ved at studenter nå registreres der de bor, og ikke som del av foreldrenes husholdning. Dette medfører også endringer i andelen for flere av de andre husholdningstypene. Aggregerte husholdningstyper Inkluderer: Aleneboende Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par uten hjemmeboende barn Par med barn Par med små barn (yngste barn 0-5 år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor eller far med barn Mor/Far med små barn (yngste barn 0-5 år) Mor/Far med store barn (yngste barn 6-17 år) Familiehusholdninger med barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn (yngste barn 18 år og over) Flerfamiliehusholdning uten barn 0-17 år Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5 år) Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17 år) Som par regnes ektepar, samboerpar og registrerte partnere. Agder har lavere andel samboerpar enn landet for øvrig, og lavere andel aleneboende enn landsgjennomsnittet på 41 %. Det er ganske store, regionale forskjeller i husholdningssammensetningen. Kart 3 Andel aleneboende i kommunene på Agder. Kilde: SSB. I perioden utgjorde husholdningstypene aleneboende og par uten barn ca. 79 % av den totale tilveksten av husholdninger. 6

8 Figur 3 Husholdningstypers andel av tilveksten kilde: SSB. Fordelingen av nye husholdninger på Agder ,7% ,1% Aleneboende Par uten hj.boende barn ,7% Par med barn Mor eller far med barn ,2% -0,7% Familiehush. med barn Boligmassen Det er interessant å se på utviklingen i boligmasse og boligstruktur i forhold til utviklingen i husholdningene. Antall bosatte per boenhet er fallende, og ligger per 2014 på landsgjennomsnittet, 2,1 personer per boenhet. Boligmassen på Agder er fremdeles sterkt dominert av eneboliger (ca. 75 %). Figur 4 Utvikling av samlet boligmasse på Agder fordelt på type bolig Kilde: SSB Utvikling av boligmassen på Agder ,3 2,2 2,1 2,0 Enebolig Blokk Personer per bolig Tomannsbolig og rekkehus Bofellesskap Selv om mer enn halvparten av alle nybygg etter 2003 er av mer konsentrert form, kan det stilles spørsmål ved om det bygges tilstrekkelig med mindre boliger/leiligheter på Agder når man tar i betraktning utviklingen av husholdningstyper. Mengden eneboliger som bygges virker relativt stabil, og ligger på ca. 750 i året. Økningen av blokkbebyggelse kommer altså på toppen av dette. I gjennomsnitt har det blitt ferdigstilt ca boliger per år i perioden Det tilsvarer én ny bolig per 1,8 ny innbygger. 7

9 Til fylke Figur 5 Byggestatistikk over ferdigstilte boliger på Agder etter boligtype. Kilde: SSB Boliger Ferdigstilte boliger på Agder etter type Personer Enebolig Blokk Befolkningsvekst Tomannsbolig og rekkehus Bofellesskap Flytting Mobiliteten er størst mellom fylker og kommuner som fremstår som felles bo- og arbeidsmarkedsregioner, og de fleste flyttinger skjer innenfor eget fylke. I 2014 flyttet 0,44 % av Aust-egdene og 0,43 % av Vest-egdene. Landsgjennomsnittet dette året var 0,48 %. I det nasjonale bildet er mobiliteten klart størst sentralt i Oslo-området, med høy flyttevillighet mellom Oslo, Akershus, Østfold, og Buskerud. For Sørlandets del er befolkningens mobilitet størst Agder-fylkene imellom, samt mot Oslo, hvortil Agder avgir befolkning. I tillegg er det en del utenlands flytting, men noe lavere enn for landet som sådan. Arbeidsinnvandrere utgjør en stor andel av utvandrerne. Tabell 6 Flyttematrise Kilde: SSB. Fra fylke Flytting Netto Prosent Aust- Vest- Aust- Vest- Agder Agder Agder Agder 01 Østfold ,7 % 1,5 % 02 Akershus ,2 % 3,3 % 03 Oslo ,7 % 10,2 % 04 Hedmark ,8 % 0,7 % 05 Oppland ,9 % 0,7 % 06 Buskerud ,8 % 1,6 % 07 Vestfold ,3 % 1,9 % 08 Telemark ,7 % 2,4 % 09 Aust-Agder ,2 % 10,8 % 10 Vest-Agder ,2 % 40,4 % 11 Rogaland ,0 % 7,5 % 12 Hordaland ,1 % 3,8 % 14 Sogn og Fjordane ,4 % 0,3 % 15 Møre og Romsdal ,8 % 0,9 % 16 Sør-Trøndelag ,4 % 1,6 % 17 Nord-Trøndelag ,3 % 0,3 % 18 Nordland ,8 % 0,9 % 19 Troms ,8 % 1,2 % 20 Finnmark ,6 % 0,5 % 25 Utlandet ,3 % 9,4 % Sum % 100 % Innenlands flytting er et viktig bilde i forhold til fylkenes og kommunenes attraktivitet, og henger sammen med tilgang til arbeidsplasser m.v. Bildet i kommune-agder er at det er relativt få kommuner som over tid opplever stabil innenlands tilflytting, og disse kommunene ligger i hovedsak i Kristiansandsregionen og Arendalsregionen. 8

10 Kart 4 viser netto innenlands flytting for perioden i % av befolkningen per 1. januar Bygland og Bykle har hatt kraftig, negativ netto innenlands flytting, mens Vegårshei og Froland har hatt høy tilflytting. Kart 4 Netto innenlands flytting på Agder kommunenivå. Kilde: SSB Utenlands innvandring Figur 6 viser utviklingen og sammensetningen av innvandrerbefolkningen på Agder fra 1970 til Utenlands innvandring utgjør den største kilden til befolkningsvekst på Agder, og har betydd forskjellen mellom befolkningsvekst og nedgang for mange kommuner på Agder i perioden Samtidig ser det ut til at innvandrere etter en periode i opprinnelig tilflyttingskommune søker mot de større byene, enten innenfor landsdelen eller i andre Figur 6 Utvikling av befolkningsandelen med innvandrerbakgrunn etter verdensdel (innvandrere og barn født i Norge av innvandrerforeldre). Kilde: SSB Innvandrerbefolkning på Agder Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Afrika Europa unntatt Tyrkia 9

11 deler av landet. Tabell 7 viser netto innenlands flytting for innvandrerbefolkningen på Agder Tabell 7 Nettoflytting blant innvandrere i perioden Kilde: SSB Kommune Kristiansand 291 Arendal 167 Songdalen 57 Froland 56 Audnedal 23 Søgne 22 Åmli 15 Tvedestrand 12 Iveland 8 Lindesnes 7 Vennesla 4 Vegårshei 3 Bykle -3 Valle -5 Åseral -7 Lillesand -18 Evje og Hornnes -25 Hægebostad -32 Gjerstad -33 Sirdal -33 Risør -34 Marnardal -42 Grimstad -58 Bygland -108 Kvinesdal -135 Mandal -140 Birkenes -159 Flekkefjord -182 Lyngdal -208 Farsund -231 Sammensetningen av befolkningen med innvandringsbakgrunn er relativt lik for Aust- og Vest-Agder, og skiller seg ikke vesentlig fra de nasjonale tallene. Over halvparten av befolkningen med innvandrerbakgrunn har sin opprinnelse i Europa, og per 2015 utgjør mennesker med bakgrunn fra polen 11,5 % av befolkningen på Agder med innvandringsbakgrunn (Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre). Deretter følger Tyskland (5,8 %), Danmark (4,2 %) og Irak (3,6 %) Figur 7 Verdensdelsbakgrunn for innvandrerbefolkningen på Agder per Nord-Amerika 2 % Sør- og Mellom- Amerika 4 % Asia med Tyrkia 28 % Afrika 11 % Innvanderbakgrunn - Agder 2015 Oseania 0 % Europa unntatt Tyrkia 55 % Alder og kjønn Agder har en noe yngre befolkning enn landet for øvrig. 25,2 % av befolkningen i Aust-Agder og 26,2 % i Vest-Agder er yngre enn 19 år, mot 24,4 % av landets befolkning under ett. Kvinneandelen er omtrent på landsgjennomsnittet med 49,8 %, og har tilsvarende variasjon innenfor ulike aldersgrupper. Mannsovervekten i de laveste aldersgruppene skyldes at det fødes noe flere gutter enn jenter. Relativt sett lavere kvinneandel i særlig aldersgruppen kan sannsynligvis til dels tilskrives at menn er overrepresentert blant innvandrere i dette alderssegmentet. Høyere kvinneandel i aldersgruppene 67+ skyldes primært høyere forventet levealder hos kvinner enn hos menn. 10

12 Figur 8 Kjønnsfordelingen i ulike aldersgrupper og aldersgruppens samlede andel i prosent. Kilde: SSB Alders- og kjønnsfordeling på Agder per 1. jan ,3 % ,5 % 12,8 % 5,5 % 9,8 % 4,2 % år 6-15 år år år år 80 + år Menn Kvinner Aldersgruppens samlede prosentandel På landsbasis er kvinneandelen i aldersgruppen år 48,6 %. Kart 5 viser at det er ganske stor regional og lokal variasjon på Agder. Utdanningsmuligheter og jobbtilbud for kvinner er blant forklaringsnøklene til slike variasjoner. Kart 5 Andel kvinner i segmentet år per Kilde: SSB 11

13 Antall Befolkningsfremskrivninger I forhold til Europa for øvrig har Norge opplevd en høy befolkningsvekst de siste tiårene. SSB utarbeider flere alternative prognoser for befolkningsfremskrivning. Disse tar utgangspunkt i ulike scenarier for fruktbarhet, levealder/aldring og innvandring, og mange ulike faktorer tas med i betraktning, blant annet langsiktig økonomisk utvikling og flyktningesituasjonen i et globalt perspektiv. Figur 9 Tre alternativer for befolkningsutvikling på Agder. Kilde: SSB Som figur 9 viser, er det stort sprik mellom de ulike modellene for befolkningsfremskrivning. Alternativ HHHH (høy), estimerer at befolkningen på Agder i 2040 vil ha økt med 44,3 % i forhold til 2015, mens LLLL (lav) estimerer 15,3 % vekst. MMMM (middel) tilsvarer en befolkningsvekst på 26,9 %. Lav vekst Høy vekst Middelalternativet Observert Det største usikkerhetsmomentet i fremskrivningene er knyttet til innvandringsbildet. Dette skyldes usikkerhet både i forhold til økonomisk utvikling, flyktningsituasjon og befolkningsutvikling ellers i verden. Norge har hatt høy arbeidsinnvandring, men SSB forventer at innvandringstakten vil synke noe i tiden fremover. Samtidig forventer blant annet FN at antall mennesker på flukt ulike steder i verden vil øke, både på grunn av pågående konflikter, men på sikt også på grunn av klimaendringer. Effekten har allerede vært betydelig i Utlendingsdirektoratet anslår ved inngangen til november at det vil kunne komme mer enn asylsøkere til Norge i Ved utgangen av oktober var det kommet over asylsøkere til Norge Figur 10 Fordelingen av innvandring til Norge etter innvandringsgrunn for perioden Innvandring til Norge etter innvandringsgrunn Arbeid Familie Flukt Utdanning Ukjent Andre Figur 10 viser at det i årene etter 2011 har vært en fallende tendens i arbeidsinnvandringen. Samtidig har andelen innvandrere med flyktningebakgrunn hatt en svakt økende tendens. Denne gruppen vil nå øke betydelig. Hvilken effekt dette vil få for Agder er usikkert. Per i dag er ca. 2 % og 4,5 % av personer i Norge med flyktningbakgrunn bosatt i 0 12

14 henholdsvis Aust-Agder og Vest-Agder. SSBs hovedalternativ for befolkningsfremskrivninger forutsetter en middels utvikling i både fruktbarhet, levealder og innvandring, og kalles middelalternativet (MMMM). Etter denne modellen vil Norges folketall passere 6 millioner og Agders befolkning i SSB forutsetter at befolkningen vil fortsette å øke hele inneværende hundreår, og legger da til grunn en fruktbarhet på 1,8 barn per kvinne, fortsatt økt levealder og fortsatt nettoinnvandring. Figur 11 Befolkningsfremskrivning Aust-Agder (SSB) Befolkningsframskrivning Aust-Agder (Middelalternativet) Uten innvandring Med innvandring Samlet Figur 12 Befolkningsfremskrivning Vest-Agder (SSB) Befolkningsframskrivning Vest-Agder (Middelalternativet) Tabell 8 Befolkningsfremskrivning for kommunene og regionene på Agder Kilde: SSB MMMM (middelalternativet) Folketall 2015 Folketall 2040 Vekst (%) Andel av vekst på Agder Andel av vekst i egen region Knutepunkt Sørlandet ,2 % 55,1 % 100 % Birkenes ,6 % 2,9 % 5,2 % Iveland ,6 % 0,7 % 1,3 % Kristiansand ,3 % 32,3 % 58,6 % Lillesand ,1 % 3,9 % 7,1 % Songdalen ,3 % 3,5 % 6,3 % Søgne ,6 % 3,8 % 6,8 % Vennesla ,3 % 8,0 % 14,6 % Lindesnesregionen ,1 % 7,3 % 100 % Audnedal ,8 % 0,8 % 10,7 % Lindesnes ,8 % 1,2 % 16,6 % Mandal ,3 % 4,3 % 59,1 % Marnardal ,6 % 0,8 % 10,5 % Åseral ,9 % 0,2 % 3,2 % Listerregionen ,1 % 6,5 % 100 % Farsund ,7 % 1,2 % 18,1 % Flekkefjord ,4 % 0,3 % 4,2 % Hægebostad ,2 % 0,5 % 7,6 % Kvinesdal ,6 % 1,2 % 18,0 % Lyngdal ,8 % 2,9 % 45,1 % Sirdal ,3 % 0,4 % 6,9 % Setesdalsregionen ,2 % 1,9 % 100 % Bygland ,8 % 0,2 % 8,3 % Bykle ,1 % 0,1 % 7,3 % Evje og Hornnes ,0 % 1,4 % 74,1 % Valle ,6 % 0,2 % 10,3 % Østre Agder ,4 % 29,1 % 100 % Arendal ,6 % 13,2 % 45,2 % Froland ,6 % 3,0 % 10,2 % Gjerstad ,1 % 0,4 % 1,5 % Grimstad ,3 % 9,8 % 33,7 % Risør ,4 % 1,5 % 5,2 % Tvedestrand ,2 % 0,7 % 2,4 % Vegårshei ,1 % 0,9 % 2,9 % Åmli ,8 % -0,4 % -1,2 % Aust-Agder ,7 % 38,6 % Vest-Agder ,9 % 61,4 % Norge ,4 % Uten innvandring Innvandring Samlet SSBs middelalternativ indikerer at Agder fortsatt vil være en av landsdelene som vil oppleve relativt høy vekst. 13

15 Boligbehov Middelalternativet antyder at befolkningen i Aust-Agder vil ha flere innbyggere i 2040 enn i 2015 (26,7 % vekst), mens Vest-Agder vil få nye innbyggere (26,9 % vekst). Dette tilsier et samlet boligbehov på Agder på ca nye boliger, om lag 1600 per år. Aldrende befolkning Vi står foran store endringer i alderssammensetningen, der hovedtrekket i Norge er en aldrende befolkning. Dette skyldes både de store fødselskullene fra etterkrigstiden og stigende levealder. For Agder innebærer dette at over 40 % av den samlede (forventede) befolkningsveksten frem mot 2040 vil bestå av personer i aldersgruppen 67+. Denne aldersgruppens andel av befolkningen vil øke fra ca. 14 % i 2015 til i underkant av 20 % i Figur 13 Fremskrevet vekst i ulike aldersgrupper Kilde: SSB. 80+ år år år år 6-15 år Framskrevet vekst i aldersgrupper (middelalternativet) 0-5 år Tabell 9 Framskrevet endring av forsørgingsgrad. Kilde: SSB Forsørgingsgrad - antall arbeidsføre (16-66 år) per pensjonist (67+) ,8 4,4 3,7 3,1 Siden andelen 67+ år vil øke i forhold til alle andre aldersgrupper, vil det bli færre arbeidende per eldre i fremtiden. Etter middelalternativet vil forsørgingsgraden - antall arbeidsføre (16-66 år) per pensjonist (67+) utvikle seg som vist i tabell 9. 14

16 Tabell 10 viser fremskrevet endring av andelen av befolkningen i ulike aldersgrupper på Agder. Betydningen av innvandring i forhold til forsørgingsgraden fremkommer ved å sammenlikne middelalternativet med MMM0-alternativet, som innebærer null innvandring. Utslaget er at gruppen 67+ vil utgjøre en ytterligere større andel, siden majoriteten av innvandrere er yngre eller i arbeidsfør alder. Agder skiller seg her ikke vesentlig fra landet for øvrig. Tabell 10 Innvandringens utslag på prosentvis endring i befolkningens alderssammensetning fra 2015 til Kilde: SSB. Befolkningens alderssammensetning i 2040 med og uten innvandring med 2040 uten 0-5 år 7,5 % -0,7 % -1,1 % 6-15 år 12,8 % -0,4 % -1,2 % år 5,5 % -0,5 % -0,7 % år 60,3 % -4,2 % -5,4 % ,9 % 5,8 % 8,5 % Pendling Pendlingsbildet på Agder kan stikkordsmessig og overordnet beskrives slik: - Agder fremstår som en region med rimelig god balanse mellom arbeidsplasser og sysselsatte. - Agder har netto innpendling fra Telemark i øst og netto utpendling mot Rogaland i vest og til Oslo. - Agders største arbeidsplasstyngdepunkt er Kristiansand, hvor Knutepunktkommunene utgjør et sammenhengende bo- og arbeidsmarked, og Kristiansand i særdeleshet er senterkommune for mange kommuner på Agder. - Agders nest største arbeidsplasstyngdepunkt ligger i Arendal, hvor Østre-Agder kommunene danner et sammenhengende bo- og arbeidsmarked. - Mandal er senterkommune for Marnardal og Lindesnes. - Listerregionen, med Lyngdal, Flekkefjord og Farsund som tyngdepunkt. - Evje, som senterkommune for Bygland. - Sirdal, Bykle og Valle, som har relativt lav arbeidspendling, men høy arbeidsplassdekning på grunn av svak sentralitet. Kart 6 Nettopendling på Agder per Kilde: SSB. Det er Arendal, og i særdeleshet Kristiansand, som produserer vesentlige arbeidsplassoverskudd av regional betydning. Dette fremgår av kart 6, som viser netto pendling for hver enkelt kommune på Agder. Flere andre kommuner har imidlertid stor betydning for lokale bo- og arbeidsmarkeder (typisk en nabokommune). For eksempel har Vennesla kommune høy utpendling (54 %), samtidig som kommunen har høy innpendling fra Iveland kommune (16 %). 15

17 Prosent av pendlere ut av kommunene Figur 14 Dekningsgrad arbeidsplasser. Kilde: SSB. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Andel som jobber i egen region/pendler ut 3,6 % 7,6 % 8,8 % 15,1 % 96,2 % 92,6 % 91,6 % 85,0 % 25,2 % 77,6 % Figur 14 viser andel sysselsatte innenfor de ulike regionsamarbeidene på Agder som jobber innenfor/utenfor egen region. Knutepunkt Sørlandet fremstår som regionen med tettest sammenvevd bo- og arbeidsmarked, mens Lindesnesregionen har relativt stor utpendling, særlig til Knutepunkt Sørlandet. For å få et best mulig inntrykk av hvor sammensveisede regionene er som boog arbeidsmarkeder og interaksjonen Jobber i egen region Pendler ut dem imellom, er det mest relevant kun å se på utpendlere. Dersom den enkelte kommunes internpendlere fjernes fra utvalget, kommer det regionale bildet bedre frem. Figur 15 Arbeidspendling mellom regionene. Personer med bosted og arbeidssted i samme kommune er ikke medtatt. Kilde: SSB. Arbeidspendling mellom regionene 2014 (Uten kommuneinterne sysselsatte) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Østre Agder Setesdal Knutepunkt Sørlandet Lindesnesregi onen Listerregionen Listerregionen Lindesnesregionen Setesdal Østre Agder Knutepunkt Sørlandet Som figur 15 viser, pendler hele 85,4 % av pendlerne i Knutepunkt Sørlandet til andre kommuner innenfor eget regionsamarbeid. I motsatt ende av skalaen ligger 16

18 Lindesnesregionen, hvor kun 38,9 % av utpendlerne pendler til en av de andre kommunene i regionsamarbeidet. Pendlingsstatistikken bekrefter at folks pendlingsvillighet avtar markant når arbeidsreisen overskrider 45 minutter. Av denne grunn vil infrastrukturtiltak som reduserer reisetid kunne bidra til regionforstørring og utvidelse av bo- og arbeidsmarksedsområder. Effekten blir størst der tiltaket knytter sammen arbeidsplasstyngdepunkt. E-18 mellom Grimstad og Kristiansand gjorde nettopp dette, og tiltaket har medført ganske sterk økning i pendlingen mellom Arendalsregionen og Kristiansandsregionen. Tilsvarende vil 4-felts E-39 vest for Kristiansand gi positiv effekt. E-18 mellom Arendal og Tvedestrand vil øke nærheten til Arendal for Østre Agder, og ventelig utvide og forsterke denne bo- og arbeidsmarkedsregionen. I 2009 var gjennomsnittlig jobbreise for menn (i Norge) i gjennomsnitt 18,1 km. For kvinner var gjennomsnittlig jobbreise 10,7 km (RVU 2009 Transportøkonomisk institutt). Denne undersøkelsen viser at det er kvinner som tilpasser seg for at familielivet skal gå opp, og at kort reisevei til jobb, barnehage og matbutikk er en viktig faktor for at kvinner skal klare å jobbe heltid. 17

19 Figur 16 Pendlingsmatrise for Agder 2014 prosent 18

20 3. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling By- og tettstedsutvikling Utviklingstrekkene viser at tettstedenes og byenes betydning øker kraftig i den forstand at den overveiende delen av befolkningsveksten kommer her. Folketallsutviklingen gjennom mange år peker i retning av at byene og tettstedene vil øke mer i folketall enn omliggende områder. Sannsynlige drivere for at flertallet søker seg til byer og tettsteder er ønske om nærhet til arbeidsplasser, kommunale og private tjenester og service, valgfrihet, variert kulturtilbud og større naboskap. Sentralisering finner sted både i de små, spredt befolkede kommunene og i byene. Dette tilsier at et fortsatt, og økende, fokus på utvikling av attraktive steder vil være viktig for så vel bykommuner med høy vekst som distriktskommuner med svakere vekst. Status for fylkeskommunenes arbeid på området Nettverksarbeid og planfaglig veiledning: Både Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommune er engasjert i mange prosjekter som bidrar til stedsutvikling i kommunesentra, fordi utvikling av attraktive steder er et sentralt virkemiddel for å stimulere til økt tilflytting, bolyst og blilyst i Agder. Fylkeskommunene tilbyr ressurser, faglig råd og deltagelse i utviklingsprosjekter i kommunenes tettsteder, som vil gjøre dem mer attraktive og funksjonelle, og som bidrar til utvikling av gode møteplasser og fellesarenaer. Byene på Agder er viktige deler av vår kulturarv. De historiske sørlandsbyene er alle med i databasen for historiske byområder i Norge og har kulturmiljøer som er av nasjonal interesse. Fylkeskommunene har initiert og organiserer Nettverk for de historiske bysentra på Sørlandet, som inkluderer alle kystbyene på Agder. Dette er et regionalt samarbeid hvor det arbeides for økt kunnskap om felles utfordringer og utviklingsmuligheter for byene. Stedsutvikling er en øvelse i tverrsektorielt samarbeid mellom mange aktører, offentlige og private. Foruten fokus på dette i relevante nettverk, er dette også et viktig område å formidle gjennom planfaglig veiledning, planforum og planfaglige nettverk. Senterstruktur og handel: Handel er viktig for byene, og undersøkelser viser at en stor andel av folks besøk i byer har handel enten som hovedformål eller tilleggsformål. Opprettholdelse av et godt handelstilbud er dermed sentralt for å vedlikeholde levende byer. Det er imidlertid en generell utfordring for byene at de over tid ser ut til å ha svakere utvikling og/eller taper andeler til både netthandel og handelsområder/kjøpesentre utenfor byene for varehandel som normalt assosieres med byhandel (ref. Varehandelsrapporten Sparebank 1 og GIS- og statistikkbaserte analyser til evaluering av forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre, Asplan Viak 2015). Gjennom forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre er fylkeskommunene tillagt ansvaret for å avklare hvor det skal være tillatt å etablere handelsvirksomhet utover 3000 m 2. Formålet med å regulere kjøpesenteretableringer er å motvirke byspredning og svekkelse av historiske bysentra, samt redusere bilavhengighet. Det er utarbeidet regionale planer med juridisk bindende bestemmelser for handel og senterstruktur i begge fylker. Det er ikke gitt dispensasjon fra bestemmelsene i Vest-Agder med hensyn på lokalisering, vareslag, utnyttelse/volum i siste 4-årsperiode. I Aust-Agder har fylkesutvalget gitt samtykke i forhold til etablering av outlet på m 2 i Sørlandsparken øst ( ). 19

21 Utfordringer og muligheter Potensialet for vekst i byer og tettsteder krever spesiell tilrettelegging fra kommunene gjennom planlegging som er bevisst hvor og hvordan veksten best kan tas imot. Det må planlegges for å gjøre tettstedene og byene attraktive for boliger og arbeidsplasser, slik at bedrifter etablerer seg og oppretter arbeidsplasser der folk ønsker å bo og kompetansen finnes. En særlig stor utfordring er unødig byspredning, som innebærer at nye boligområder i vekstkommuner legges uhensiktsmessig i forhold til de kvalitetene som trekker folk mot byene og tettstedene i utgangspunktet. Særlig i pressområder synes perifere løsninger for nye boligområder i grønnstrukturen rundt byene å bli prioritert fremfor fortetting, transformasjon og videreutvikling av eksisterende, bebygde strukturer. Konsekvensen er økte reiseavstander, mer kompliserte forhold for tjenesteyting og kollektivbetjening, unødig konsum av grønnstruktur og i sum unnlatelse av å ta ut det positive potensialet som veksten innebærer for by- og tettstedsutvikling. Analysen som er blitt foretatt i forbindelse med regjeringens evaluering av forskrift om rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre (Asplan Viak 2015) viser at andelen av befolkningen som har regionale handelsområder (for eksempel Stoa) som nærmeste senter er økende. For Arendalsregionen har for eksempel befolkningsveksten i perioden vært på 8 % for bosatte som har regional handelspark (Stoa) som nærmeste definerte senter. Veksten i befolkningen som har byen eller etablerte lokalsentre som nærmeste senter har vært 2-4 %. En annen utfordring er om en på Agder har oppnådd tilstrekkelig dreining mot bygging av boligtyper som ivaretar det behovet som synes klart mest fremtredende jf. de husholdningstypene som er i sterkest vekst: aleneboende og par uten barn. Selv om andelen leiligheter øker, har andelen eneboliger som blir oppfør per år vært nær konstant de siste 10 årene, og 75 % av alle boliger er eneboliger. På Agder består nå nær 40 % av alle husstander av aleneboende, og andelen er særlig høy i byer og tettsteder og de mest befolkningssvake utkantene. Nye boformer i byer og tettsteder som vektlegger delekultur og fellesareal kan bli en ny utfordring innen boligplanlegging. Fremtidig planlegging bør ta hensyn til disse behovene som vektlegger fellesarealene. Behov for ny og helhetlig tenking innen boligutvikling i by- og tettsteder vil kreves fremover. Fremtiden vil kreve at det blir mer oppmerksomhet rundt utvikling av levende byer og tettsteder. Tilrettelegging for sosiale møteplasser inne og ute blir mer og mer viktig. Kunnskapsløft og satsingen på nettverksbygging mellom sørlandsbyene er viktig i denne sammenhengen. Utvikling av levende byer og tettsteder er et langsiktig arbeid, men det er flere eksempler på at resultater kan oppnås også på kort sikt gjennom praktiske byromstiltak. Å ta imot en større andel av veksten på et mindre areal stiller altså andre krav enn de klassiske feltutbyggingene som preger Agder. Det må stilles særlig store krav til kvalitet i planløsninger, blant annet når det gjelder møteplasser, tilgjengelighet til natur, park, tjenester og service. Et viktig grep er å planlegge i forhold til bilfri kommunikasjon, der kollektiv, gange og sykkel er i hovedfokus. Dette forutsetter samordnet planlegging for bolig, areal og transport i vekstområdene (B-ATP). 20

22 Landskap og naturverdier Man har et variert landskap i Agder med store naturverdier som er viktige i regionen, også som attraksjonskraft for innbyggere og tilreisende. I regionen er det flere verneområder, og det arbeides for å få en nasjonalpark langs den ytre kysten fra og med Tvedestrand til Valøyene og Fevik i Grimstad. Heiplanen I Agder er Setesdal Vesthei en del av verneomrrådet Setesdal Vesthei, Ryfylke. Og Frafjordheiane (SVR). Fylkeskommunene i Aust-Agder, Vest-Agder Telemark, Hordaland og Rogaland har utarbeidet Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei, Heiplanen som har til formål å ta vare på den sørligste stammen av villrein i Europa. Hovedmålene med planen er å fastsette en klar grense for et Nasjonalt villreinområde som ivaretar villreinens arealbruk til ulike årstider. Og fastsette retningslinjer og føringer for en helhetlig arealforvaltning i området som også ivaretar lokalsamfunnenes behov for en langsiktig positiv utvikling. Hovedutfordringene i forhold til disse målene er å finne den rette balansen mellom vern og bruk i områdene. Det har i de siste årene vist seg at regionale og lokale myndigheter ønsker å dispensere fra retningslinjene i planen for å legge til rette for utbygging av for eksempel vind- og vannkreftverk. Det vil i fremtiden være viktig å finne de rette balansepunktene mellom en ønsket samfunnsutvikling og vernebehovene for villreinstammen. Raet nasjonalpark Etter planen skal forslag til verneforskrift og avgrensning av nasjonalparken oversendes Klima- og miljødepartementet for godkjenning av Kongen i statsråd i løpet av En ønsker i regionen at en nasjonalparkstatus for den ytre kystsonen vil øke folks bevissthet om verdiene som ligger her og at det vil øke områdets attraktivitet. Nasjonalparken skal styres av et lokalt verneområdestyre og det skal utarbeides en forvaltningsplan for området. Det vil være en utfordring å balansere bruk og vern i området. Deler av området har svært stor bruk i dag, og en antar at denne bruken vil øke med en nasjonalparkstatus. Flere besøkende til området vil kunne gi økte muligheter for reiselivsnæringen. Gjengroing Både langs kysten og i landskapet for øvrig er uønsket gjengroing et problem. Gjengroing skyldes færre beitedyr, mindre menneskelig påvirkning av landskapet og endrede klimaforhold. Gjengroing er en trussel mot eksisterende plante- og dyreliv, samtidig som landskapet blir mer utilgjengelig. Gjengroing er en trussel mange steder i Agder, og det jobbes i langs kysten med tiltak for å holde vegetasjonen nede (rydding og beiting). Det brukes også ressurser på å holde utvalgte kulturlandskap åpne. Vannforvaltning Vannregion Agder består av Aust-Agder og Vest-Agder, en del av Telemark og litt av Rogaland. Vannforvaltningsplanen for vannregionen gir rammer for fastsetting av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og en bærekraftig bruk av vannforekomstene, i et langsiktig perspektiv. I vannregion Agder er det 2104 vannforekomster, av disse er 1658 i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden , det vil si ca 80 %. Sur nedbør er den største utfordringen i vannregion Agder. De øvrige hovedutfordringene i vannregionen er: Krypsiv, vannkraftregulering, forurensede sedimenter, fremmede arter, andre fysiske inngrep i vassdrag, avløpsutslipp fra 21

23 spredt bebyggelse og renseanlegg, avrenning fra landbruk, avrenning fra tette flater i byer/tettsteder/industriområder og eutrofiering av kysten. Relevante felles planer og strategier: Regional plan for vannforvaltning for vannregion Agder Regional plan for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (Heiplanen) (2014). 4. Internasjonalisering Hovedtrekk Agder har et internasjonalt orientert og eksportrettet næringsliv. Gjennom EØS-avtalen og ulike samarbeidsorganer og -programmer er landsdelens orientering mot europeisk samarbeid sterk. Klimautfordringene gir sterke incitamenter til internasjonalt samarbeid om et grønt skifte. Økt arbeidsinnvandring og flere flyktninger til landsdelen de senere årene har stor betydning for samfunnsutvikling og -planlegging. Nåsituasjon og utviklingstrekk Agder er en region med lange tradisjoner for internasjonalt samarbeid. Næringslivet på Agder er eksportorientert, konkurrerer om oppdrag og arbeidskraft på internasjonale arenaer og berøres sterkt av internasjonale konjunkturer. Regionen er påvirket av kulturelle strømninger fra utlandet. Agder har innbyggere fra ca. 160 land, mange utenlandske studenter og arbeidstakere, og flere transportforbindelser til utlandet. Arbeidsinnvandringen til Agder har økt i årene etter EU-utvidelsen i Vår landsdel har tatt i mot asylsøkere og flyktninger i en årrekke. Situasjonen internasjonalt og i Europa har i løpet av 2015 endret seg dramatisk når det gjelder flukt fra områder rammet av krig og kriser, og mange flere flyktninger kommer til Agder. Gjennom Norges internasjonale avtaler og forpliktelser er Agder-fylkene deltakere i internasjonalt samarbeid på mange nivå. Vi påvirkes av beslutninger som tas i overnasjonale organer, for eksempel gjennom EØS-avtalen. Aktører innenfor det offentlige, akademia, næringslivet og frivillig sektor deltar i internasjonalt samarbeid innenfor sine virkefelt. UiA, Sørlandet sykehus (HF), NAV, bedrifter og bransjeorganisasjoner deltar i prosjekter og samarbeid under EUs programmer. Universitetet i Agder har et utstrakt internasjonalt samarbeid både når det gjelder forskning/fag, programmer og studentutveksling. Mange videregående skoler i regionen deltar i nordiske og europeiske utdanningsprogrammer, og er ellers engasjert i ulike former for internasjonal utveksling og vennskapssamarbeid. Kommuner og fylkeskommuner har vennskapsforbindelser med kommuner og regioner i mange land. Kultur- og idrettssektoren deltar i internasjonalt samarbeid. Offentlige etater og frivillige organisasjoner er også engasjert i utviklingshjelp/samarbeid overfor den 3. verden. Verdier 22

24 som solidaritet og rettferdighet og målsettinger om økt kunnskap og større forståelse, er bærende for aktivitetene i FN-sambandet, GRID Arendal, Aktive fredsreiser, Vennskap Nord- Sør, Strømmestiftelsen og forskjellige frivillige organisasjoner. Sørlandets Europakontor AS ble etablert i 2009 for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen gjennom økt deltakelse i EU/EØS-prosjekter og styrket samordning av europarettet virksomhet i regionen. Selskapet er eid av fylkeskommunene, Kristiansand kommune, Arendal kommune og Agderforskning, og har to ansatte. Daglig leder er lokalisert i Kristiansand og en representant arbeider i Brussel. Nordisk informasjonskontor Sør-Norge er et informasjons- og ressurssenter innen nordisk samarbeid tilknyttet Nordisk råd /ministerråd. Kontoret finansieres av Nordisk ministerråd, Kulturdepartementet, Arendal kommune, Aust- Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Det er etablert et internasjonalt fagråd som skal følge opp og implementere Agders internasjonale strategi (2012). Fagrådet skal også formidle informasjon og gi råd om deltakelse i EU-programmer. Rådet består av fylkeskommunene, Arendal kommune, Kristiansand kommune, Knutepunkt Sørlandet, Universitetet i Agder, Forskningsrådet, Nordisk informasjonskontor Sør-Norge, Sørlandets Europakontor og Innovasjon Norge. Fylkeskommunene deltar i ulike organer for koordinering og erfaringsutveksling innenfor internasjonalt samarbeid på nasjonalt nivå, og har deltatt i og medfinansiert andre organisasjoners deltakelse i flere Interreg-prosjekter i perioden Prosjektene dekker tema som innovasjon, energi, kvinnelig entreprenørskap, utdanning, arbeidsmarked, transport, kulturminnevern, opplevelsesøkonomi, turisme, planlegging og folkehelse. Fylkeskommunene er også involvert i prosjektsøknader og prosjekter i den nye programperioden I samarbeid med Kristiansand kommune har fylkeskommunene tilrettelagt for næringslivets deltakelse på Offshore Technology-messen i Houston i Texas. Man har i den forbindelse også hatt møter med lokale myndigheter og universiteter. Utfordringer og muligheter Hvordan kan internasjonalt arbeid og samarbeid være med på å styrke Agder og møte dagens utfordringer? Det er behov for å øke bevisstheten og styrke kunnskapene om mulighetene som ligger i internasjonalt samarbeid, og å synliggjøre og utnytte allerede eksisterende samarbeid på en best mulig måte. Internasjonalt arbeid krever kontinuerlig deltakelse og oppfølging, og konkrete resultater kan være vanskelige å se på kort sikt. Resultatene er blant annet avhengige av hva vi legger inn av politisk forpliktelse og økonomiske og faglige ressurser. De globale klimautfordringene påvirker forutsetningene for samfunnslivet i landsdelen og gir samtidig sterke incitamenter og muligheter til internasjonalt samarbeid om grønn næringsutvikling og forskning. EU-programmer som Horisont 2020 og Interreg kan bidra til å fremme innovasjon og omstilling innenfor maritim næringsutvikling som kan avhjelpe nedgangen i leverandørindustrien til olje og gassektoren som landsdelen har opplevd fra Overskudd av vannkraft gir dessuten Agder forutsetninger for å spille rollen som "grønt batteri" i kraftutveksling med Europa, noe som kan gi muligheter i forbindelse med utviklingen av et nettverk for bærekraftig energi i Nordsjøregionen North Sea Grid. Utdanning og forskning er viktige forutsetninger for et internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og for et dynamisk kulturliv som oppfattes som attraktivt også utenfor landets 23

25 grenser. Eksportrettede næringer og reiselivet i landsdelen er avhengig av effektive kommunikasjoner til utlandet, mens transport har negative effekter på klimaet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskning og utvikling kombinert med politiske prioriteringer og god planlegging kan bidra til å dempe klimaeffektene av transport. God likestilling og integrering av innvandrere på arbeidsmarkedet er viktig for å styrke den internasjonale orienteringen i nærings- og samfunnslivet i landsdelen. Kulturlivet i landsdelen berikes gjennom internasjonale impulser. Dette fremmer den regionale identiteten og bidrar til å gjøre landsdelen enda mer attraktiv både nasjonalt og internasjonalt, samtidig som kultur- og opplevelsesindustrien er en viktig næringsvei. En felles internasjonal strategi og et felles internasjonalt dialogforum for Agderfylkene har bidratt til å styrke informasjonsutveksling og samordne posisjoner i ulike EU/EØS-fora. Nordisk informasjonskontor Sør-Norge og Agders internasjonale fagråd har bidratt til å øke bevisstheten om mulighetene i europeiske og nordiske samarbeidsprogrammer, og tilrettelagt for utviklingen av faglige nettverk i tilknytning til disse. Fagrådet jobber med å gjøre det regionale virkemiddelapparatet for internasjonalisering lettere tilgjengelig for brukerne i næringslivet, FOU-sektoren og det offentlige. Deltakelse i Interreg-prosjekter har på ulike måter bidratt til å styrke utførelsen av regionalutviklingsoppgaver innenfor næringsutvikling, innovasjon, reiseliv, kulturminnevern, miljø, planlegging, folkehelse, utdanning og transport som man likevel skal gjøre. Interregmidlene har ofte vært den utløsende faktoren for å oppnå aktuelle effekter. Prosjektene har ellers medvirket til læring, økt internasjonal orientering og nettverksbygging med aktører i andre europeiske land, og har støttet mindre investeringer i infrastruktur/anlegg, muliggjort testing av nye produkter, tjenester og teknologi, samt i noen grad utløst midler fra nasjonale programmer. Prosjektdeltakelsen har også gitt muligheter for markedsføring av Agder som attraktiv destinasjon for turisme, bedriftsetablering, kompetansepool, arbeidsinnvandring og transportknutepunkt. Fylkeskommunene har i perioden innehatt flere posisjoner i nasjonale komiteer, programstyrer og europeiske interesseorganisasjoner som har gitt anledning til å påvirke utformingen av europeisk politikk, programmer og på områder som er viktige for Agder (transport, energi, næringsutvikling, turisme og maritime ressurser), og representerer dessuten et stort potensial for nettverksbygging, utvikling av samarbeidsrelasjoner og profilering av Agder som partner i EU-prosjekter. Man bør arbeide for å utnytte synergier mellom regionale og korresponderende EUprogrammer, slik at midler fra regionale ordninger kan finansiere egenandeler ved deltakelse i EU-prosjekter, og evt. finansiere oppfølging av prosjektenes resultater. Man bør også vurdere mulighetene for å opprette en dedikert tilskuddsordning for å stimulere til økt og mer strategisk deltakelse i aktuelle EU-programmer. Regionen bør mer systematisk utnytte de europeiske samarbeidsorganisasjonenes potensial for prosjektutvikling, nettverksbygging og profilering av landsdelen. Relevante felles planer og strategier: Internasjonal strategi for Agder (2012). 24

26 5. Klima: høye mål lave utslipp Hovedtrekk: Global erkjennelse av menneskeskapte klimaendringer og omstillinger i energisektoren gjør Regionplanens klimafokus stadig mer relevant Utslipp av klimagasser er stabile i Agder. Transportsektoren står for en stor og økende andel. Landsdelen planlegger og bygger ut anlegg for fornybar energiproduksjon og distribusjon i stor stil. Det er et stort og økende overskudd av fornybar kraft i regionen. Privat og offentlig samarbeid i gjennom NCE Eyde-nettverket og Klimapartnere oppnår gode resultater i arbeidet med energieffektivisering og utslipp av klimagasser. Økonomisk utvikling og nasjonal klimapolitikk har stor innvirkning på regionale utslipp av klimagasser og regionens evne til å iverksette kraftfulle omstillingstiltak. De globale klimautfordringene er bedre dokumentert og mer alvorlige enn man så for seg i Regionplanens klimafokus er derfor minst like aktuelt. Plantemaet er i regional plansammenheng fulgt opp gjennom etablering av egen faggruppe og utarbeidelse av et strategisk notat knyttet til Regionplan Agder 2020, gjennomføring av politisk verksted og årlige handlingsplaner. Det arbeides godt innenfor en rekke ulike områder av dette temaet i Agder. Det er viktig at disse arbeidene/prosessene fortsetter, og at Regionplan Agder bidrar til å koordinere, styrke og samordne de ulike fag- og interessegruppenes arbeid. Figur 17 Utslipp av klimagasser fra Aust-Agder og Vest-Agder i perioden Kilde: SSB. 25

27 Figur 18 Utslipp av klimagasser i Agder Kilde: SSB. Hva har skjedd på klimaområdet siden 2010? Klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi «Fornybardirektivet» har satt fart i utbygging av vind- og vannkraft i Agder, og fornybar kraftproduksjon generelt i EU. Det er gitt konsesjon til bygging av 1,7 TWh/år vindkraft og 0,5 TWh/år vannkraft. Kraftoverskuddet i regionen er stort (7,7 TWh i 2013) og økende 1 til tross for økende forbruk (5,7 TWh i 2013). Effektforbruket har økt på kalde dager, men økningen i effektproduksjon har vært enda større slik at regionen har fått bedre effektbalanse. Det gjøres store investeringer i kraftnettet både for å sikre regional forsyningssikkerhet og for kraftutveksling med andre landsdeler og land. Samtidig har våre naboland satset sterkt på fornybar energi med variabel produksjon (sol og vind) slik at regionens posisjon som leverandør og mottaker av effektkraft er styrket. Siden 2010 er kraftutvekslingskapasiteten med Danmark, Tyskland og Nederland forbedret. Dette vil bli forsterket fram mot 2020 ved etablering av Nordlink til Tyskland (2018) og NSN til England (2020). Visjonen for 2020 om å bli internasjonalt ledende region for klimavennlig produksjon og distribusjon av fornybar energi er innen rekkevidde, men da må det etableres rammebetingelser som gjør bygging av pumpekraftverk attraktivt for kraftbransjen og lokalsamfunn på Agder. Dette er et prioritert arbeid i den videre oppfølgingen av regionplanen. Utviklingen i rammebetingelser nasjonalt og som følge EUs energi- og klimapolitikk vil ha stor betydning for regionen. Det er utarbeidet en rapport for regionen som adresserer disse utfordringene 2. Denne rapporten vil være viktig for regionens innspill til ny stortingsmelding om energi. Økt produksjon av fornybar energi i EU har gjort nettoeksport av kraft fra regionen mindre aktuelt, mens eksport av effektkraft har blitt mer aktuelt. Etablering av datasenter med muligheter for grønne arbeidsplasser basert regionens kraftressurser og robuste infrastruktur er et nytt prioritert arbeidsområde. Produksjon av varmeenergi basert på avfall og råstoff fra skogen har også økt siden 2010, men er av en mye lavere skala enn vannkraftproduksjonen (0,16 TWh fjernvarme i 2012). 1 Agder Energi Nett: Regional kraftsystemutredning for Agder , 2 Innspill til energimeldingen. Kraftutveksling med Europa mot Adapt Consulting

28 Etablering av Returkraft AS (2010) og energiproduksjon basert på avfall er regionens største klimatiltak. Bedriften kalkulerte for 2014 med at dette reduserte klimagassutslippene fra regionen med tonn. Tradisjonell vedfyring har i noen grad blitt erstattet med varmepumper i husholdningene. Olje til oppvarming er under utfasing, og vil bli forbudt i offentlige bygg fra Kampanjen Oljefri er iverksatt for å hjelpe innbyggerne med denne omstillingen. Klimapartnere Klimapartnere ble etablert som et prosjekt for hele Agder i 2010 og har vokst slik at det pr teller 45 virksomheter med ansatte. Målet med Klimapartnere er å redusere klimagassutslipp og stimulere til grønn samfunns- og næringsutvikling. Klimaregnskapet for 2014 viser at medlemmer som har deltatt siden 2010 i gjennomsnitt har redusert sine utslipp av klimagasser med 26 %. Nettverkets medlemsmasse, aktivitetsnivå og posisjon lokalt, nasjonalt og internasjonalt er også betydelig sterkere enn i Det er etablert en solid søsterorganisasjon i Hordaland. Den eksportrettede industrien Ventus offshore var et prosjekt med utgangspunkt i Regionplanen som skulle legge til rette for at landsdelens oljerelaterte leverandørindustri kunne posisjonere seg inn mot de store utbyggingsprosjektene for havvindmøller på kontinentet. Fallende markedsmuligheter innen oljerelatert virksomhet gjør dette markedet mer aktuelt. NCE Eyde-nettverk omfatter den sørlandske prosessindustrien med verdensledende bedrifter på sine felt. Disse bedriftene står grovt sett for halve energiforbruket og halve utslippet av klimagasser i Agder. Nettverket jobber kontinuerlig for å redusere egen miljøbelastning. Radikal energieffektivisering i aluminiumsproduksjonen og bruk av biokarbon i metallproduksjonen er eksempel på utviklingsarbeid med potensielt store klimagevinster. Mer miljøvennlige kjøretøy Bilbruken har blitt mer klimavennlig de senere årene. All autodiesel som selges i Norge er tilsatt opptil 7 % biodiesel. Innblandingskravet er basert på en felleseuropeisk produktstandard. Bilavgiftenes innretning og den generelle tekniske utviklingen av forbrenningsmotorer gjør også at bilen forurenser mindre. I tillegg kommer utbredelsen av elbiler som for Agderfylkene har økt fra 128 i 2010 til 4000 i september Privat og offentlig kapital har økt antall hurtigladepunkter fra 0 i 2010 til 58 i oktober Avgiftsfritak på biodrivstoff fra 1.oktober 2015 kan bidra til reduserte klimagassutslipp fra tunge dieseldrevne kjøretøy. Asko AS i Lillesand og Sam Eyde videregående skole går foran i denne utviklingen. Kristiansand kommune og Colorline AS har sørget for landstrøm for fergene i Kristiansand havn, og dermed bidratt vesentlig til reduksjon av lokal forurensning og globale klimagassutslipp. Klimahensyn i alle regionale og lokale samfunnsbeslutninger Samtlige kommuner i Aust-Agder har vedtatt egne klima- og energiplaner. Disse er tilgjengelig på Planene viser hvordan kommunene ønsker å ta klimahensyn i lokale samfunnsbeslutninger. Fylkeskommunene har tilsvarende planverktøy i Energiplan Agder (2007). Det er varierende grad av oppfølging av disse planene. Regionale eller sentrale myndigheter fører ikke kontroll med, eller stimulerer til plangjennomføring, men stiller midler til rådighet blant annet gjennom Enova. 27

29 Oppfølgingen av ATP-arbeidet for Knutepunktkommunene og oppstart av ATP-arbeid for Arendalsregionen vil kunne bidra til bedre ivaretakelse av klimahensyn i regionens største vekstområder. Fylkesmennene i Agder, samt Kristiansand kommune har utarbeidet en ROS-analyse tilknyttet klimaendringene, og klimatilpasninger er i ferd med å bli innarbeidet i arealplaner og beredskapsplaner. Utfordringer Utslippene av klimagasser fra Agder er 1.7 millioner tonn 3. Det er ingen klare endringer i utslippsnivå for noen utslippskilder i Agder de senere åra. Veitrafikk og dieseldrevne motorkjøretøy står for 44 % av utslippene på landsbasis, mens industri og bergverksvirksomhet har 32 % av utslippene. Nasjonale reisevaneundersøkelser fra 2009 og 2014 viser at innbyggernes reisevaner ikke er vesentlig endret i perioden. Det er ingen tendenser til at klimavennlige transportmåter er i frammarsj, men kjøretøyene har blitt mindre forurensende. Årsdøgntrafikken på de fleste vegstrekk har økt i perioden 4. Antall registrerte biler i Agder har økt fra til i perioden og total kjørelengde har økt. Utviklingen i Agder er et resultat av internasjonale, nasjonale, regionale og lokale forhold. Den aller viktigste driveren bak utviklingen i energiforbruk og klimagassutslipp fram til nå har vært økonomiske forhold. Dette ble tydelig i forbindelse med finanskrisen i 2009, der resultatet var at de aller fleste kurver innenfor dette temaet falt eller i all fall økte mindre, for så å skyte fart i årene etterpå. Dette betyr at det må til sterke tiltak for å oppnå en annen utvikling enn det den økonomiske utviklingen driver fram. For å kunne ta kraftfulle grep i samferdselssektoren er det viktig at regionen skaffer seg tilgang til nasjonale midler i form av jernbaneinvesteringer, bymiljømidler eller belønningspakker som kan styrke kollektivtrafikken og begrense bilbruken i sentrale områder. Relevante felles planer og strategier: - Regionplan Agder 2020 (2010). - Energiplan Agder (2007). 3 Utslipp som ikke lar seg plassere til fylke, som offshore, luftrom og havområder er holdt utenom 4 Reisevaneundersøkelsen 2013/14 Region Sør: Hovedresultater på byområdenivå 5 SSB: tabell

30 6. Det gode livet: Agder for alle Likestilling, inkludering og mangfold Agder er den minst likestilte regionen på flere områder, men satser på likestilling på en måte som blir lagt merke til nasjonalt. Arbeidsliv og utdanningsvalg på Agder er mer kjønnsdelt enn i landet for øvrig, og arbeidsledigheten blant innvandrere er høy. Det ble noe bedre kjønnsbalanse i folkevalgte organer etter kommune- og fylkestingsvalget 2015 Antallet politimeldte saker om vold i nære relasjoner øker. Nåsituasjonen og utviklingstrekk Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold definerer likestilling bredt: kjønn, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, religion og livssyn, alder og sosial bakgrunn. Holdningene til mangfold endrer seg i samfunnet. I 2015 ble Kristiansand kommune tildelt Homofrydprisen på bakgrunn av systematisk arbeid for likestilling av LHBT-befolkningen, og dette kan være en indikator på bedre inkludering. Demokrati og deltakelse Folkevalgte organer i Agder-fylkene speiler ikke befolkningen i landsdelen godt nok, og Agder har over tid vært dårligere enn landet forøvrig. Tidligere undersøkelser viser for eksempel at valgdeltakelsen blant innvandrere og kvinnerepresentasjonen i kommunestyrene er lavere i Agder enn i resten av landet. I forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget 2015 har det vært en positiv utvikling med hensyn til kjønnsbalanse. Kvinneandelen i kommunestyrene økte fra fra 34 til 37 % i Vest-Agder og fra 31 til 36 % i Aust-Agder. Etter konstitueringen av de nye kommunestyrene høsten 2015 var antallet kvinnelige ordførere økt fra fem til åtte. Det vil si at 26,7 % av de 30 kommunene på Agder har kvinnelig ordfører i denne perioden. Utdanning Agder har et mer kjønnsdelt arbeidsliv enn Norge for øvrig, og utviklingen mot kjønnsbalanse skjer først og fremst blant dem som tar høyere utdanning. Fagutdanningene er fortsatt svært kjønnsdelte både nasjonalt og regionalt. Agder hadde den laveste andelen menn som søkte seg til helsefag både i 1994 og i 2011, og økningen er den minste i landet 6. Tall fra samordna opptak for Universitetet i Agder 2015 viser god kjønnsbalanse på studier innen økonomi og administrasjon, mens sykepleier- og barnehagelærerstudiene har en klar overvekt av kvinner. Det samme gjelder grunnskolelærerutdanning for 1.-5.trinn. Når det gjelder ingeniørstudiene, er det en klar overvekt av mannlige studenter. Størst ubalanse er det på mekatronikkstudiet, mens byggdesign nærmer seg kjønnsbalanse i 2015-opptaket 7. Arbeidsliv Forskning viser en tendens til at høyt utdannede jenter søker seg mot offentlig sektor i forbindelse med familieetablering 8. Offentlig sektor har en sterk overvekt av kvinner, mens menn i langt større grad arbeider i privat næringsliv. I lederstillinger er det fortsatt ubalanse i 6 Reizel og Brekke Reizel og Teigen

31 menns favør, også i det offentlige. Arbeidslivet er med andre ord kjønnsdelt både horisontalt og vertikalt, noe som bidrar til å forklare at lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, er høyere på Agder enn i landet for øvrig, også når en korrigerer for arbeidstid. Vi ser også antydninger til et etnisk delt arbeidsmarked, hvor personer med innvandrerbakgrunn oftere har jobber de er overkvalifisert til. Personer med innvandrerbakgrunn er også mer utsatt for arbeidsledighet i nedgangskonjunktur. Kvinners deltidsarbeid er det området innen likestilling i arbeidslivet hvor regionen i sterkest grad skiller seg fra landet for øvrig. 50% 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% Andel sysselsatte kvinner (20-66 år) som jobber deltid Hele landet Aust-Agder Vest-Agder Figur 19 Deltidsarbeid blant kvinner. Kilde: SSB. Vold i nære relasjoner Frihet fra vold og trakassering er et premiss for likestilling, ettersom vold og trusler innskrenker den enkeltes muligheter til å delta på samfunnets ulike arenaer. Tall fra Agder politidistrikt indikerer en tydelig økning i saker med vold i nære relasjoner. Vest-Agder Krisesenter, som gir krisesentertilbud på vegne av alle kommuner i Vest-Agder og 7 kommuner i Aust-Agder, rapporterer om at opphold for kvinner og barn har vært relativt stabilt de siste årene. Menn fikk først et slikt tilbud hos Vest-Agder krisesenter i 2011, og antallet mannlige brukere øker noe. Øvrige kommuner i Aust-Agder dekkes av Østre Agder krisesenter. Utfordringer og muligheter Kunnskapsbehov Det er nødvendig å arbeide kunnskapsbasert med å bedre heltidskulturen i arbeidslivet. Her er det systematisk arbeid på gang i flere kommuner. Det vil være interessant å se på andelen deltidsarbeidende blant innvandrere og funksjonshemmede i sammenheng med den høye 30

32 andelen kvinner som arbeider deltid på Agder. Det er behov for mer kunnskap om levekår og kvalitet på tjenester for flere grupper i samfunnet som kan oppleve diskriminering. Systematisk og samordnet innsats Agder har de siste årene satt et stadig sterkere fokus på utfordringer knyttet til likestilling, inkludering og mangfold og sett dette i sammenheng med utviklingen når det gjelder levekår. Det ligger et uutnyttet potensial i de menneskelige ressursene i landsdelen, som kan utløses og bidra til innovasjon og vekst dersom det legges til rette for det. I motsatt fall risikerer Agder at utfordringene knyttet til likestilling og levekår forsterker hverandre, og at utenforskap og sosiale forskjeller forsterkes. En ekstraordinær flyktningsituasjon Agder er berørt av flyktningkrisen, og vil de neste årene bli anmodet om å ta imot og bosette langt flere flyktninger enn tidligere. Tall fra IMDi viser at kommunene i Agder har vedtatt å bosette 1033 flyktninger i 2015 mot 732 i Dette er 43 personer mer enn anmodningen fra IMDi. For 2016 er kommunene anmodet om å bosette 1170 flyktninger, men har vedtatt å bosette Økningen i antallet bosatte flyktninger innebærer behov for å øke kapasiteten på ulike tjenester, men også muligheter dersom en tenker langsiktig og legger til rette for god språkopplæring og integrering. I tillegg til dette kommer utfordringer til et økende antall flyktninger plassert i transitt- og asylmottak. Folkehelse Hovedtrekk Folkehelse er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder. Forventet levealder på Agder er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd og sosialstønad har over tid vært over noe landsgjennomsnittet. Kreftdødeligheten i regionen ligger over landsgjennomsnittet. Loven om folkehelsearbeid ble iverksatt i 2012 og tar for seg fem viktige prinsipper; medvirkning, bærekraft, helse i alt vi gjør, føre var og sosial utjevning. Dette innebærer at de aller fleste temaene som berøres i dette dokumentet er relatert til folkehelse i større eller mindre grad. Ut fra dette er folkehelseperspektivet et gjennomgående tema i de andre kapitlene. Sentrale elementer er grunnleggende økonomisk trygghet, tilknytning til utdanning og arbeidsliv og trygge oppvekstsvilkår. Denne erkjennelsen, at svært mye av det vi gjør har helsekonsekvenser, er et sentralt poeng i folkehelsearbeidet. Utjevning av skjevfordeling i samfunnet er et viktig mål for folkehelsearbeidet. I dette delkapitlet trekker vi frem noen få faktorer som spesielt illustrerer folkehelseutfordringer på Agder. Å trekke fram enkeltfaktorer på denne måten gir naturlig nok bare et begrenset inntrykk av totalsituasjonen

33 Nåsituasjonen og utviklingstrekk De systematiske forskjellene mellom sosioøkonomiske grupper viser at helse og helserelatert atferd henger tett sammen med oppvekst - og levekårsforhold. Folkehelsen på Agder avhenger dermed i stor grad av en rekke faktorer som er omtalt i øvrige kapitler: Kapitel 1 viser at regionen har en høyere andel i den eldste og yngste befolkningsgruppen. Dette vil blant annet ha implikasjoner for dimensjonering og planlegging av blant annet av helsetilbud, skole og tilrettelagte boliger. Som det fremgår av kapittel 8er arbeidsledigheten i regionen forholdsvis høy, noe som også er bekymringsfylt sett ut ifra et folkehelseperspektiv ettersom det er en klar sammenheng mellom arbeidsledighet og uønsket helse. I tillegg har regionen over lengre tid utpekt seg med en høy andel uføretrygdede. Andelen av befolkningen som mottar uføretrygd og sosialstønad har over lengre tid vært en urovekkende utvikling for regionen. Spesielt har det vært fokus på den høye andelen unge mottakere av trygd og stønad, og at tilveksten av denne gruppen har vært markant høyere over tid. Figur 20 Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen. Aldersstandardiserte tall, i prosent. Kilde: NAV Norge Aust-Agder Vest-Agder Gjennom utdanning vil den enkelte blant annet kunne utvikle mestringsevner, problemløsningsevner og få større følelse av kontroll. Kapittel 7 viser at det formelle utdanningsnivået i regionen er lavere enn ellers i landet, dette gjelder spesielt høyere utdannelser over 4 år. Samtidig ser en at gjennomføringsprosenten i videregående skoler i begge fylkene imidlertid er over landsgjennomsnittet, noe som kan tyde på en økning av det formelle utdanningsnivået på sikt. Forventet levealder er en god indikator på sosiale forskjeller. Personer med høyere sosioøkonomisk status har gjennomgående lavere dødelighet. Forventet levealder på Agder er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Utdanningsforskjellen i forventet levealder er også høyere i regionen enn i landet som helhet. Med helserelatert atferd menes underliggende variabler som vil påvirke helse og levealder. Eksempler på dette er først og fremst kosthold, fysisk aktivitet og bruk av tobakk og rusmidler. Forskning viser at helseatferd henger tett sammen med sosioøkonomisk status. I en rapport fra Helsedirektoratet (2015) vises det til en positiv utvikling i fysisk aktivitetsnivå blant voksne. Samtidig oppfyller kun 1/3 minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet. Det totale aktivitetsnivået i befolkningen er lavt, og drøyt 60 % av dagen brukes i ro. Tallene gjelder hele landet, Agder inkludert. Når det gjelder røyking, utpeker Aust-Agder seg med en 32

34 høy andel dagligrøykere blant menn ( ). Med unntak av dette ligger regionen under landsgjennomsnittet mht. andelen som røyker daglig. Det vil foreligge nyere, konkrete tall i forhold til kosthold, fysisk aktivitet og bruk av tobakk for Agder-regionen når Folkehelseundersøkelsen - helse og trivsel 2015 er gjennomført og resultatene foreligger i Psykiske lidelser har alvorlige konsekvenser for samfunnet og for enkeltindividet i form av blant annet økt sykefravær, arbeidsuførhet og dødelighet. Tall fra folkehelseinstituttet viser at Agder-fylkene har en høy andel som bruker legemidler mot psykiske lidelser. På landsbasis var det i perioden ,6 personer per 1000 innbyggere som brukte denne typen legemidler, mens det i Vest-Agder og Aust-Agder var henholdsvis 145, 8 og 148,2. Kreftdødeligheten i regionen ligger over gjennomsnittet. I perioden var dødeligheten av kreft 113,3 per innbygger på landsbasis, mens tilsvarende tall var henholdsvis 126,3 for Aust-Agder og 121,9 for Vest-Agder. Blant annet er forekomsten av lungekreft over gjennomsnittet for begge kjønn. Utfordringer og muligheter Folkehelseundersøkelsen Ifølge folkehelseloven 21 skal en oversikt over folkehelseutfordringer inngå som grunnlag for arbeidet med regional planstrategi. For å imøtekomme lovkravet om oversikt over helsetilstanden i regionen vil Aust- og Vest- Agder fylkeskommune gjøre tilgjengelig flere kartlegginger våren og sommeren I mars 2016 publiseres resultater fra "Folkehelseundersøkelsen Helse og trivsel i Agder 2015" på delregionsnivå og de største kommunene. Denne undersøkelsen er den første i sitt slag i Norge, og det er kun Vestfold, Aust- og Vest- Agder som deltar. Folkehelseinstituttet har det faglige ansvaret. Tema som kartlegges er trivsel og trygghet i nærmiljøet, vurdering av egen helse og tannhelse, varig sykdom eller lidelse, psykiske plager, tilgjengelighet i nærmiljø og egen bolig, mestring, sosial støtte, deltakelse i uorganiserte og organiserte aktiviteter, stillesitting, mosjon og fysisk aktivitet, kosthold, røyking, snusbruk og alkoholbruk, skader og ulykker, støy i bomiljøet, selvrapportert høyde og vekt, sivilstatus og husholdningens økonomi. Etter datainnsamling vil innsamlet data kobles mot registerdata som inntekt, trygd, utdanning og opplysninger om husholdningen. Når svarene knyttes til slike sosioøkonomiske forhold, vil det kunne gi resultater med meget god pålitelighet. Resultatene blir gjort kjent våren 2016 og vil danne grunnlag både for ny kunnskap og for videre forskning om egdenes levekår, trivsel og helse. Resultatene vil bli tilgjengelig pr fylke, de fem delregionene (Lister, Lindesnes, Knutepunktet, Setesdal og Østre Agder), samt de mest folkerike kommunene. I tillegg vil resultatene fra Ungdata-undersøkelsen bli tilgjengelig sommeren Mestring og bærekraft Hvordan man velger å se på seg selv, samt tro på egne ferdigheter til å mestre motstand og utfordringer, vil påvirke reaksjonsmønstre. Forutsetninger og premisser for mestring skapes 33

35 og utvikles på mange livsarenaer som eksempelvis barnehage, skole, arbeidsliv og familie. Det er følgelig viktig å fortsette arbeidet med å skape og utvikle gode kulturer for mestring og utfoldelse innenfor slike arenaer. Sosial bærekraft handler om å skape livskraftige og sosialt balanserte miljøer. Det har blitt en viktig faktor og verdi for å tiltrekke seg kvalifiserte personer. Bærekraft kan også være utgangspunkt for en diskusjon om klare regionale strategier for urban og rural utvikling. Samstyring for folkehelse En av de viktigste erkjennelsene i arbeidet med å styrke den kollektive helsen i befolkningen er betydningen av hvordan governance/samstyring fungerer i samfunnsutviklingen. En helt sentral del av utfordringsbildet er å utvikle innsikt og forståelse for lokal styring, makt, interessemotsetninger og muligheter for avveininger mellom ulike perspektiver. Folkehelsearbeidet er avhengig av nettverk og samspill på tvers av organisasjonsgrenser og samfunnsseksjoner. Organisatorisk forankring og kapasitet er utslagsgivende for systematisk og effektivt arbeid. Det gjelder kanskje særlig alle tiltak som går på tvers av etablerte organisasjonsgrenser ettersom slike tiltak ofte står i fare for å «ramle mellom alle stoler» og ikke få systematisk oppmerksomhet. Forankring og bevisstgjøring av folkehelsearbeidet bør gjøres både vertikalt og horisontalt innad i virksomheter, så vel som på tvers av forvaltningsnivå. Friluftsliv Hovedtrekk Det er behov for å gjennomføre en arealplanlegging som i større grad ivaretar grønnstruktur og nærfriluftsområder. Tilrettelegging og vedlikehold av friluftslivsområder i samarbeid med frivilligheten vil være viktig fremover. Man ser sosiale helseforskjeller og ulikt aktivitetsnivå i ulike grupper av befolkningen. Man må tilrettelegge for å unngå manglende hverdagsaktivitet og nedgang i aktivitet blant barn og unge. Agder har store arealer som er egnet for allsidige friluftslivsaktiviteter. Både i skjærgården, i skogen og på fjellet er det store utmarksområder. De arealmessige utfordringene vil være å sikre friluftsinteressene i områder med stort press, som kystnære, landfaste områder og grønne områder i byer og tettsteder. Sammenhengen mellom helse og fysisk aktivitet er godt dokumentert, og friluftsliv i ulike former er den aktivitet som er mest alminnelig blant befolkningen i Norge 10. I en spørreundersøkelse fra Ispos MMI fra 2014 svarer 37 % at de ønsker å tilbringe mer tid utendørs i Friluftsliv er den aktiviteten som flest ønsker å gjøre mer av. Det er likevel en utfordring å aktivisere enkelte grupper av befolkningen. Blant annet ser man utfordringer vedrørende lavere aktivitetsnivå blant mennesker med nedsatt funksjonsevne, minoritetsgrupper og personer med lav utdanning og inntekt Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet, Helsedirektoratet Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet i Vest-Agder. 34

36 Lillesand Mandal Kristiansand Søgne Arendal Grimstad Lindesnes Tvedestrand Farsund Lyngdal Risør Flekkefjord Kvinesdal Vegårshei Hægebostad Birkenes Evje og Hornnes Valle Audnedal Åseral Songdalen Vennesla Bygland Bykle Froland Iveland Åmli Marnardal Gjerstad Sirdal Areal Vest-Agder og Aust-Agder ligger på henholdsvis første og andre plass av fylkene i Norge når det gjelder antall statlig sikrede friluftslivsområder. Dette er i stor grad på grunn av skjærgårdsparkavtalene som er inngått i kystkommunene våre. Figur 21 Antall statlig sikrede friluftslivsområder i kommunene på Agder Statlig sikrede friluftsområder I følge SSBs beregninger om hvor stor andel av befolkningen som har trygg avstand til nærturterreng ligger også Agder godt an, med 66 % i Vest-Agder og 63 % i Aust-Agder mot et landsgjennomsnitt på 49 %. Det er viktig for regionen å jobbe for en arealplanlegging som legger til rette for bevaring og kvalitetsheving av nærfriluftsområder. En av de viktigste arealutfordringene er nedbygging og fragmentering av viktige friluftslivsområder, spesielt i byer og tettsteder, langs vann og vassdrag og i kystsonen. Klima- og miljødepartementet oppfordrer til kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder, og har et mål om at alle kommuner skal ha gjennomført dette innen utgangen av I Regionplan Agder 2020 er et av hovedtiltakene å tilrettelegge for kyststi gjennom Agder. I Aust-Agder er det gjennomført et forprosjekt som har kartlagt mulig trasé for kyststi gjennom kystkommunene. En ser at det er ressurskrevende for kommunene å realisere kyststiene, og det vil være fortsatt behov for samarbeid om å gjennomføre kyststistrekninger på Agder. Aktivitet Frivillige lag og foreninger er særdeles viktig for å opprettholde et rikt aktivitetsnivå innen friluftsliv i Agder. Det er gjort beregninger på nasjonalt hold som viser at for hver tildelte offentlige krone til aktivitet i lag og foreninger får samfunnet 25 kroner tilbake i form av annen type tilskudd og ikke minst frivillig innsats. Fylkeskommunene har tilskuddsordninger som er rettet mot aktivitet og tilrettelegging for friluftsliv. 35

37 Aksetittel Figur 22 søknadsmengde og hvor mye som er tildelt i Aust- og Vest-Agder av statlige midler til friluftslivsaktivitet til lag og foreninger Aktivitetsmidler til lag og foreninger Tildelt Aust-Agder Tildelt Vest-Agder Omsøkt Aust-Agder Omsøkt Vest-Agder Tannhelse Hovedtrekk Tannhelseutfordringer er sterkt knyttet til andre samfunnsmessige, sosiale og medisinske problemstillinger og kan med fordel sees i sammenheng med disse. Tannhelsen blant barn og unge på Agder har hatt en positiv utvikling. Utsatte gruppe rammes like mye som før, og særskilt fokus på de mest utsatte gruppene er sentralt. Tidlig kontakt med tannhelsetjenesten og god oppfølging er avgjørende. Ingen annen offentlig tjeneste har en så regelmessig og bred kontakt med befolkningen som tannhelsetjenesten. Potensialet til å inneha en sentral rolle i folkehelsearbeidet er stort. Nåsituasjon og utviklingstrekk Den offentlige tannhelsetjenesten overvåker tannhelsen i den unge befolkningen gjennom systematiske registreringer av antall nye hull, tannflater med fyllinger og tapte tenner (DMFT). Registreringene gir et grovt mål på utviklingen i tannhelsen over flere år, og gir mulighet for å sammenligne tannhelsen innenfor kommuner, fylker og gjennomsnittet for landet. 36

38 Tenner med karieserfaring Figur 23 Tannhelseutvikling for 18-åringer (født i 1996) Landsgj.snitt Aust-Agder Vest-Agder År Figuren over viser tenner som har hatt eller trenger behandling for 18-åringer født i Aust- og Vest-Agder ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Tannhelsen blant barn og unge i Aust- og Vest-Agder har hatt en positiv utvikling. Samtidig rammes særskilt utsatte grupper minst like mye som før, og det er derfor viktigere en noen gang tidligere å fokusere på de mest utsatte gruppene. Flere undersøkelser viser en klar sammenheng mellom levekår, sosiale forhold og tannhelse. Tidlig kontakt og oppfølging fra tannhelsetjenesten kan være viktig både for å unngå stigmatisering og dårlig tannhelse gjennom livet. Utfordringer og muligheter Pasientgruppen med rettigheter i hjemmetjenesten blir stadig større og mer krevende, fordi man ser at stadig flere brukere av pleie- og omsorgstjenester er hjemmeboende samtidig som antall institusjonsplasser går ned. Pasientgruppen har større behandlingsbehov fordi flere beholder egne tenner. Andre grupper med krevende behandlingsbehov er pasienter innlagt på institusjoner og rusmiddelavhengige. Den offentlige tannhelsetjenesten må fortsatt legge vekt på å utvikle et tilbud som når alle brukergrupper på en likeverdig måte. Det betyr for eksempel at språk og tverrkulturell kommunikasjon er noe det må tas hensyn til. Fordi tannhelsetjenesten har regelmessig og nær kontakt med alle barn, kan de ansatte være viktige med tanke på forebygging og avdekking av omsorgssvikt og av vold og overgrep i nære relasjoner. Bevissthet og god metodikk i forhold til dette er en viktig del av kompetansen til personalet. Tannhelsetjenesten er en kompetansevirksomhet som skal bidra i det tverrfaglige folkehelsearbeidet. Dette gjøres ved et forpliktende tverrsektorielt samarbeid, forankring i ledelse og plandokumenter og kompetanseoppbygging på fagfeltet. Arbeidet må drives i hele organisasjonen/fylkeskommunen. Ved å ha et folkehelseperspektiv på alle faglige områder tverrsektorielt, nås større deler av befolkningen. 37

39 Relevante felles planer og strategier: Regionplan Agder 2020 (2010). Felles plan for levekår og folkehelse på Agder (2010). Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder (2014). 7. Utdanning Regionplan Agder 2020 ble vedtatt i 2010, og en midtveisevaluering viser at resultatet er blitt bedre på flere områder de siste fem årene. Samtidig er det behov for en forsterket innsats frem mot 2020 slik at målene i Regionplan Agder kan nås. Utdanningsnivå i befolkningen, barnehagedekning, grunnskolepoeng, gjennomføring av videregående utdanning og studenttall og gjennomføring ved UiA vil bli omtalt i dette kapitlet. Utdanningsnivået i befolkningen Regionplan Agder 2020 tilkjennegir en bred satsing på alle nivå innen utdanning og indikerer dermed muligheter for fremtidig økt utdanningsnivå i befolkningen. Figur 24 Utdanningsnivå for personer 16 år og over. For begge kjønn kjennetegnes Agder ved å ha en høy andel av befolkningen med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning. Sett i forhold til landsgjennomsnittet har dessuten begge kjønn en klart lavere andel med lang universitetseller høgskoleutdanning. Kort sagt er utdanningsnivået i Agder lavere enn i landet som helhet. En høyere andel kvinner enn menn tar kort universitets- eller høgskoleutdanning, mens utfallet er omvendt for lang universitets- eller høgskoleutdanning. Videre er andelen menn med videregående opplæring som høyeste fullførte utdanning høyere enn for kvinnene. Disse mønstrene gjelder både for Agder-fylkene og landet for øvrig. 38

40 Vest-Agder har et noe høyere utdanningsnivå i befolkningen enn Aust-Agder. Dette gjelder eksempelvis andelene med høyere utdanning, men forskjellene er i hovedregelen på desimalnivå. Unntaket er andelen med grunnskole som høyest fullførte utdanning. Her har Aust-Agder svakere tall enn Vest-Agder, tydeligst for kvinnene. Figur 25 Andel 16+ med grunnskole som høyeste fullførte utdannelse Tidsserien over denne variabelen (der begge kjønn er inkludert) viser at andelen synker både for landet, Vest-Agder og Aust-Agder. Vest-Agder har gjennomgående den laveste andelen. Aust-Agder hadde en lavere andel enn landet frem til 2009, etter dette har Aust- Agder opplevd en høyere andel enn landsgjennomsnittet. Barnehage Regionplan Agder 2020 inneholder en målsetting om at alle som trenger barnehageplass får det. På Agder har andelen barn i aldersgruppen 1-5 år med barnehageplass gradvis økt de siste fem årene. Agderprosjektet for økt kvalitet i barnehagene er etablert i begge fylkene, og dette prosjektet setter Agder på kartet både nasjonalt og internasjonalt. Figur 26 Dekningsgrad barnehage per

41 Figur 27 Utvikling av dekningsgrader barnehage Sett i relasjon til landsgjennomsnittet har Aust-Agder et noe lavere tall. Vest-Agder har et klart lavere tall enn Aust-Agder og landet. Tidslinjen viser at andelen i landet har økt svakt den siste femårsperioden. Økningen i Aust-Agder har vært sterkere. Tallene for Vest-Agder viser først en stigning frem til 2012, deretter tall på 2010-nivå de siste par årene. Merk at denne indikatoren måler andelen barnehagebarn av alle barn 1-5 år i fylket, uavhengig av om foresatte har søkt om barnehageplass eller ei. Hvorvidt den lave andelen i Vest-Agder reflekterer etterspørselen blir derfor et spørsmål. Grunnskoleresultater Regionplan Agder 2020 har et mål om at grunnskoleresultatene skal være over landsgjennomsnittet. Grunnskolesresultater kan måles gjennom flere tilnærminger og indikatorer, men grunnskolepoeng er og har vært den samlede indikatoren på resultater fra grunnskolen og som følger over tid. Figur 28 Grunnskolepoeng 2014/15. 40

42 Figur 29 Grunnskolepoeng 2009/10 til 2014/15. Målet i regionplanen er grunnskolepoeng minst på nivå med landet innen Diagrammene viser at Agder fortsatt har lavere grunnskolepoeng, men at avstanden til landsgjennomsnittet blir stadig mindre. Når det gjelder relasjonen mellom Aust-Agder og Vest-Agder for grunnskolepoengene viser tallene at styrkeforholdet veksler, samtidig som at forskjellen de siste par årene har vært liten. Både Vest-Agder og Aust-Agder fylkeskommuner har de siste årene jobbet systematisk sammen med kommunene om sammenhengen mellom grunnopplæring og videregående opplæring. Dels er det etablert regionvise nettverk mellom grunnskoler og videregående skoler, og dels gjennomføres det møter med kommunene der fylkeskommunen gir informasjon om elevenes prestasjoner i videregående opplæring. Et godt etablert og forsterket samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunene vil både påvirke prestasjonsnivået positivt i grunnskolen og også øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring. Dette vil også kunne forsterke seg i videre utdanningsløp. De nasjonale testene på 5. og 8. trinn avdekker at elevene i begge fylkene skårer omtrent på landsnittet i regning, men ligger samlet under landsnittet i lesing og engelsk. I samme periode har Norge vist en gledelig fremgang på internasjonale undersøkelser. I grunnskolen viser nasjonal eksamensstatistikk at begge fylkene samlet ligger litt under landsnittet. Elevenes resultater fra grunnskolen er den faktoren som har størst betydning for elevers gjennomføring og resultater i videregående opplæring. Økt bevissthet omkring det faktum at grunnskole og videregående opplæring har et felles ansvar for økt gjennomføring gir muligheter for felles innsats. Dette arbeidet er påbegynt og bør fortsette i form av helhetlig, strategisk og mer systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner. Fremdeles er det et stort behov for å styrke grunnskoleelevenes grunnleggende ferdigheter. 41

43 Vest-Agder Aust-Agder Figur 30 Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå. Kilde: SSB. Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanningsnivå Universitets- og høgskolenivå, mer enn 4 Universitets- og høgskolenivå, 4 år eller 48,8 42, ,3 Videregåendeskole-nivå eller påbygging 40,4 36,5 Grunnskole eller ingen fullført utdanning 36 32,8 Universitets- og høgskolenivå, mer enn 4 46,5 44,3 Universitets- og høgskolenivå, 4 år eller 44,2 40,8 Videregåendeskole-nivå eller påbygging 40,3 36 Grunnskole eller ingen fullført utdanning 35,7 33,2 Jenter Gutter Gjennomføring I Regionplan Agder 2020 står det at barn og ungdom må få økt sin lærelyst slik at alle gjennomfører et utdanningsløp som gir dem kunnskaper og ferdigheter de trenger for å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet på en meningsfull måte. Stadig flere elever fullfører videregående skole i Agder. Regionplanen inneholder videre en formulering knyttet til at frafallet i videregående skole skal bli vesentlig redusert. Frafall er et komplekst begrep og brukes ulikt for å gi uttrykk for tilstanden i videregående opplæring. Et mer presist begrep, og som finnes i årlige vurderinger både hos utdanningsmyndighetene og i Statistisk Sentralbyrå (SSB), er andelen som gjennomfører og består videregående opplæring innen fem år. Femårsperioden er synonym med retten til videregående opplæring for ungdom slik den er definert i Opplæringsloven. Figur 31 Gjennomføring videregående opplæring 2009-kullet 42

44 Figur 32 Gjennomføring videregående opplæring fra til 2009-kullet Figur 33 Andel som avslutter videregående opplæring underveis Fra tidligere har vi sett at 1) utdanningsnivået i Agder er lavere enn i landet og 2) grunnskolepoengene er lavere enn landsgjennomsnittet. Gjennomføringstallene viser imidlertid bedre tall for Agder enn for landsgjennomsnittet. Dette betyr at de videregående skolene gir et klart skolebidrag hva gjelder gjennomføring, hvilket er i tråd med forskning om skolebidrag fra NTNU for noen år tilbake, der Agder-fylkene lå i norgestoppen. Vest-Agder utmerker seg med en svært høy andel som fullfører og består innen fem år. Fylket har hatt sterke tall lenge, og klart bedre tall enn landet. Aust-Agder har opplevd en sterk forbedring i gjennomføringsandelen de siste årene, og for 2009-kullet har fylket for første gang bedre tall enn landet. Frafall kan defineres på ulikt vis. Andelen av et kull som har sluttet underveis i løpet gir en indikasjon på frafallet i videregående opplæring. Her fremgår det at andelen har gått klart ned i begge fylkene for de siste tre-fire kullene, tydeligst i Aust-Agder. 43

45 Lærlinger og formidling Innenfor yrkesfag i videregående opplæring er fullføring nært knyttet til tilgangen på læreplasser både i privat næringsliv og offentlig sektor. Dette varierer og er ofte knyttet til konjunktursvingninger for privat sektors del. Offentlig sektor har ikke like lange tradisjoner som lærebedrifter som yrkesutdanningen i privat sektor har. Det er et klart mål å ha tilstrekkelig tilgang på læreplasser slik at de aller fleste får fullført sin yrkesutdanning på en tilfredsstillende måte. Figur 34 Primærsøkere fagopplæring i skole og andre lærekontrakter Oversikten i figur 32 inneholder tall for primærsøkere både for lærekontrakter, opplæringskontrakter og fagopplæring i skole og er hentet fra Indikatorrapport 2015 Utdanningsdirektoratet. Tallene er per 1. januar Agder utmerker seg ved å ha gode resultater når en ser på det totale antall tilbud til elever som søker lærekontrakt, opplæringskontrakt eller fagopplæring i skole. Samlet sett ligger Agder på landsgjennomsnitt (Vest-Agder) eller over (Aust-Agder). Det er likevel forskjell mellom Agder-fylkene når det gjelder andel formidling til læreplass og andel i Vg3 fagopplæring i skole. Vest-Agder har en høyere formidlingsandel enn Aust-Agder, mens det er motsatt når det gjelder Vg3 fagopplæring i skole. Her har Aust-Agder den høyeste andelen i landet. Det bør være et mål fremover at formidlingen til læreplass blir høyere og at andelen ungdommer som fullfører sin yrkesutdanning i Vg3 i skole i stedet for ordinær lærekontrakt reduseres. Dette vil avhenge av tilgjengelige læreplasser, noe Lærlingløftet på Agder kan gi bidra til. 44

46 Universitetet i Agder Regionplan Agder har et mål om at universitetet skal gjøre seg bemerket både nasjonalt og internasjonalt. En betydelig økning i antall studenter og god gjennomføring viser at universitet er på rett vei. Også internasjonal ranking viser positive tall for Universitetet i Agder (UiA). År Studenttall UiA Gjennomføring for opptakskullet høsten 2009 på 3-årige bachelorutdanninger organisert som fulltidsstudium: Antall bac.studenter Fullført i 2012 Fullført i 2013 Fullført i 2014 ved oppstart i 2009 (normert tid) (+ 1 år) (+ 2 år) % 62 % 70 % UiA har sterkere gjennomføringsgrad på bachelornivå enn på mastergradsnivå. UiA markerer seg ikke spesielt sterkt på forskningsindikatorene, men i likhet med flere andre norske universiteter/høgskoler markerer UiA seg positivt på internasjonal orientering. Figur 35 Resultater for norske universiteter fra Relevante felles planer og strategier: Regionplan Agder 2020 (2010). 45

47 7. Næring og sysselsetting Nåsituasjon og utviklingstrekk Hovedtrekk Agder har en konkurransedyktig industrisektor med sterke næringsklynger, og høy eksport. Regionens naturressurser, ikke minst fornybar vannkraft, gir potensial for grønn satsing og verdiskaping. Arbeidsledigheten i regionen øker mer enn landsgjennomsnittet. En systematisk og langsiktig satsing på likestilling, inkludering og mangfold er nødvendig for å minske utfordringer knyttet til dette innenfor innenfor sysselsetting og næringsutvikling. Næringslivet i regionen har de siste årene vært preget av den formidable utviklingen innen olje- og gassindustrien, som har representert en av de viktigste vekstnæringene både for Norge og for Agder. Men dette er en sårbar og konjunkturavhengig industri, og bildet må nyanseres. I dette kapittelet ser vi på hvordan næringslivet i landsdelen er bygget opp og hvordan de ulike næringsområdene bidrar til verdiskaping, sysselsetting og vekst. Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse omtales også. Næringsstruktur Agder har en næringsstruktur som er ganske lik landet forøvrig. Unntaket er industrisektoren som har en høyere andel av både regionens verdiskaping og sysselsetting sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det er to store industrinæringer i landsdelen. Den ene er utstyrsleverandør til oljeindustrien (NODE-nettverket) og den andre næringen omfatter prosessindustrien (EYDE-nettverket). Begge næringene er dominert av store bedrifter som samtidig er datterselskap av internasjonale konsern. De er samtidig eksportrettet og påvirkes dermed av internasjonale konjunkturer. Næringsstrukturen i Agder kjennetegnes også av et særlig kjønnsdelt arbeidsmarked hvor kvinner og menn arbeider i ulike yrker og sektorer, og hvor kvinner i stor grad jobber deltid. Også nye næringer som stiller høye krav til kompetanse er kjønnsdifferensiert. Næringsstruktur målt i bruttoprodukt I 2013 hadde Agder en samlet verdiskaping på mill. kroner. De fem viktigste sektorene for regionen vises i tabellen under (mill. kroner) i et utviklingsperspektiv fra 2008 til

48 Figur 36 Viktigste næringsområder i Aust-Agder og Vest-Agder fra Målt i bruttoprodukt. Kilde: SSB. Den største sektoren for Agderfylkene er helse- og sosialtjenester, og her har verdiskapingen økt i begge fylker fra 2008 til Varehandel har kun hatt en marginal utvikling i samme periode. Bygg- og anlegg har hatt en beskjeden vekst i Vest-Agder og en nedgang i verdiskaping i Aust-Agder i perioden. Undervisning er det femte viktigste næringsområde. Her har det vært en positiv utvikling i begge fylkene. Industri er den sektoren som skiller seg mest ut for Vest-Agder, ved at den har en høyere andel av verdiskaping enn landsgjennomsnittet. Også for Aust-Agder er industrien viktig til tross for at det har vært en liten nedgang de siste årene. Tallene fra 2008 må ses i sammenheng med finanskrisen. I neste figur vises prosentvis andel av totalt bruttoprodukt i de ulike sektorene sammenlignet med landsgjennomsnittet for Som nevnt står industri i en særstilling ved at den har en mye høyere andel i Vest-Agder av totalt bruttoprodukt enn hva som er tilfelle for Aust-Agder og for landet for øvrig. Mens Vest- Agder har en industriandel på 21,35 % har Aust-Agder 10,64 % og landet 7,39 %. For bygg og anlegg er også andelen høyere enn landsgjennomsnittet i Agder. Her har Vest-Agder en andel på 9,09 %, Aust-Agder 8,37 % mens landsgjennomsnittet måles til 5,77 %. 47

49 Figur 37 Prosentvis andel av de fem største næringsområder målt i bruttoprodukt i Kilde: SSB. Industri SSB deler industri inn i 23 ulike underkategorier, eller næringskoder (10-33). Ved å benytte sysselsetting som måleindikator kan informasjonen brytes ned på de ulike kategoriene. Figurene under viser forskjellene mellom Aust-Agder (venstre) og Vest-Agder (høyre). Mens det i Vest-Agder er flest sysselsatte i maskinindustri 12 har transportmiddelindustrien flest sysselsatte i Aust-Agder. I figuren vises utviklingen fra I løpet av de fire siste årene har Vest-Agder fått flere sysselsatte innen maskinindustrien. Dette tilsvarer en økning på 53,56 %. Samtidig har det vært en betydelig nedgang for Aust-Agder i transportmiddelindustrien. Reduksjonen i antall sysselsatte ( ) tilsvarer 8 % i samme periode. Figur 38 Utvikling i industrien i Agder-fylkene fra målt i antall sysselsatte. Kilde: SSB. Eksport De to Agderfylkene eksporterte bearbeidede varer (ikke medregnet petroleum og fisk) til en samlet verdi av over 33,5 milliarder NOK i Vest-Agder alene eksporterte til en verdi av 29 milliarder NOK. Dette viser at Agder er en verdiskapende landsdel. Det viser også at landsdelens næringsliv opererer i et internasjonalt marked. 12 Maskinindustri omfatter blant annet utstyrsleverandører til olje- og gassindustrien. 48

50 Tabell 11 Eksport av bearbeidede varer 2014 (ikke fisk og petroleum) i millioner NOK. De seks største eksportfylkene. Kilde: SSB. Agder Hordaland Møre og Romsdal Rogaland Nordland Telemark Sysselsetting i Agderfylkene I 2014 var det sysselsatte i Norge, hvorav i Aust-Agder og i Vest- Agder. Sektorene med høyest sysselsetting på landsbasis følger samme inndeling som næringsstrukturen beskrevet foran: 1) helse- og sosialtjenester, 2) varehandel, 3) industri, 4) bygg- og anlegg og 5) undervisning. I likhet med landet for øvrig representerer helse- og sosialtjenester den største sysselsettingssektoren i Agder. Den utgjør 20 % av Agders samlede sysselsetting med sysselsatte i Aust-Agder og sysselsatte i Vest- Agder. I Aust-Agder sysselsetter ellers varehandel personer, industri personer, byggog anlegg personer og undervisning personer. Her fremkommer det også at Aust-Agder har en større andel sysselsatte enn landsgjennomsnittet i industrien. Vest-Agder skiller seg ut fra både Aust-Agder og landet for øvrig ved at industrien sysselsetter en høyere andel, personer i Deretter kommer varehandel med sysselsatte, bygg- og anlegg med sysselsatte og undervisningssektoren med sysselsatte. Figur 39 Prosentvis sysselsetting fordelt på de fem viktigste næringsområdene i 2014 (Kilde: SSB) 49

51 Utvikling i sysselsettingen på de viktigste næringssektorene Fra 2001 til 2011 hadde Agder en sysselsettingsvekst på 15 % sammenlignet med 13 % på landsbasis. Veksten de senere årene har imidlertid vært betydelig lavere både for Agder og landet for øvrig. De siste fem årene har sysselsettingsveksten for Agder vært på 2 % sammenlignet med landsgjennomsnittet på 3 %. Helse- og sosialtjenester er den sektoren med størst sysselsettingsvekst i Agder de siste årene. I Aust-Agder har industrisektoren som helhet hatt en liten nedgang i sysselsetting, mens Vest-Agder i samme periode her har hatt en kraftig sysselsettingsvekst. Siden veksten i stor grad kan relateres til maskinvareindustri (se figur under avsnitt om industri) er det naturlig å koble dette til veksten innenfor olje- og gassrelaterte næringer. Figur 40 Utvikling i antall sysselsatte i Aust-Agder (venstre), Vest-Agder (høyre) og hele landet fra (Kilde: SSB) Utfordringer og muligheter Arbeidsledighet Som følge av oljeprisfallet i 2014 og 2015 er Agder nå i en situasjon hvor nedbemanningen i olje- og gassrelaterte virksomheter kan ramme landsdelens sysselsetting kraftig. Særlig siden nivået på industrisysselsetting i Agder er vesentlig høyere enn i landet for øvrig. I 2015 har Agder høyere bruttoarbeidsledighet 13 enn landet for øvrig. Ledighetstall fra NAV viser at per september 2015 har Aust-Agder den høyeste bruttoledigheten i landet, hvor 4,6 % av arbeidsstyrken i fylket er arbeidsledige. Vest-Agder har en bruttoledighet på 3,9 % på samme tidspunkt. Bruttoledigheten på landsbasis er på 3,4 %. Aust-Agder har over flere år vært blant fylkene med høyest ledighet, samtidig som etterspørselen etter arbeidskraft har vært lav. Dette gjelder særlig etterspørsel etter ufaglært 13 Bruttoarbeidsledighet er summen av helt arbeidsledige og arbeidssøkere på tiltak. 50

52 arbeidskraft. Vest-Agder har store deler av tiden siden år 2000 hatt en arbeidsledighet omtrent på landsgjennomsnittet eller under. De siste to årene har derimot Vest-Agder hatt en sterkere økning i arbeidsledigheten enn landet forøvrig. I likhet med Aust-Agder er etterspørselen etter ufaglært arbeidskraft lav i Vest-Agder. Andelen innvandrere som er arbeidsledige er betydelig høyere enn i befolkningen for øvrig. Denne tendensen er sterkere på Agder enn i landet som helhet. Andre kvartal 2015 var arbeidsledigheten blant innvandrere 9,6 % I Aust-Agder og 8,9 % i Vest-Agder. Tall fra SSB viser at ledigheten blant innvandrere på Agder fortsatte å vokse i 3. kvartal. Figur 41 Arbeidsledighet blant innvandrere i prosent av bosatte. Kilde: SSB. Yrkesdeltakelse Agder har over lengre tid hatt lavere yrkesdeltakelse enn landet for øvrig. Aust-Agder markerer seg med lav yrkesdeltakelse, særlig blant kvinner. Det er et tydelig trekk at andelen kvinner med deltidsjobb er høyere i Agder enn i landet for øvrig. En viktig forklaringsfaktor kan være at helse- og sosialtjenester har så stor betydning for sysselsettingen på Agder. Ensidig industristruktur I tillegg er industristrukturen relativt lite variert. Vi er sterke på industri men svake når det gjelder kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting. Landsdelen er i for stor grad avhengig av noen få, sterke næringer. Agders tradisjonelle industristruktur kan også være en delforklaring på landsdelens lavere grad av likestilling. Fortsatt satsing på tradisjonell industri fordrer at man også intensiverer arbeidet med å styrke likestilling i landsdelen. 51

53 Agder må videreføre satsingen på konkurransedyktig og eksportorientert industri der bedriftene er internasjonalt ledende innenfor sine markeder, og fortsatt satse på energieffektiv industriproduksjon. Node- og Eyde-nettverkene representerer sterke klynger av stor betydning for Agder. Grønn verdiskaping og bioøkonomi Verden står ovenfor det grønne skiftet, et skifte fra fossilbasert verdiskapning til fornybar verdiskapning. Agder har en uvurderlig naturressurs i form av fornybar vannkraft. Landsdelen har et overskudd av fornybare kraft som i følge prognoser vil utgjøre mer enn halvparten av Norges samlede kraftoverskudd i Denne ressursen kan benyttes til ny grønn verdiskaping. Ett område er fortsatt utvikling av eksisterende prosessindustri. Agder har også potensial til å etablere nye kraftintensive næringer. I regionen arbeides det nå målrettet med å gjøre regionen attraktiv for etableringer av grønne datasentre. Datalagringsbehovet i verden øker med opp mot 20 pst. årlig, og per i dag står verdens serverparker for større klimautslipp enn den globale flytrafikken fordi de drives med fossil kraft. De største datasentrene som nå etableres har kraftforbruk lik de største industribedriftene i Norge. To viktige forutsetninger som må på plass for at Agder skal bli en attraktiv landsdel for etablering av datasentre er lavere el-avgift og fiberkabler til utlandet. Agder har også stort potensial innen landbruk og marine næringer. Bioøkonomien er utpekt som fremtidens økonomi med enorme muligheter for de som satser. Landbruket og de marine næringene er viktig for bosetting, verdiskaping, sysselsetting og miljø i Agder-fylkene. Her er store skogressurser, en livskraftig og solid sagbruks- og treindustri og samtidig et betydelig potensial både for økt hogst og satsing på industrien. Videre har vi et rikt hav med blant annet et omfattende rekefiske og store muligheter for videre utvikling. Jordbruket er variert, og som arealene: spredt, men med sterke og innovative miljøer innen enkelte produksjoner. Målrettet satsing på forskning og kompetanseheving, samarbeid, rekruttering og bærekraftig forvaltning vil bidra til økt verdiskapning i næringene i vår region. Besøksnæringer og reiseliv USUS er også en viktig næringsklynge i Agder. Denne representerer opplevelses- og besøksnæringene i landsdelen, en næring som kan være en av flere kilder til fremtidig vekst for regionen. Agder har et godt og positivt omdømme som besøksregion nasjonalt, med et bra klima og sterke merkevarer i Dyreparken og Sabeltann. Internasjonalt har Setesdal en posisjon med hensyn til kultur og natur, i tillegg til å være gjennomfartsvei. Regionen byr også på attraktiv og tilgjengelig natur, særlig skjærgården. Til tross for dette: Agder fremstår utydelig og uten en samlende visjon for helhetlig utvikling i et besøksperspektiv. Videre kjennetegnes besøksnæringene med manglende økonomisk bærekraft. Opplevelsestilbudet utenom sommersesongen fremstår som lite tilfredsstillende og med variabel kvalitet. Agder opplever samtidig økt konkurranse fra andre norske, og også fra internasjonale besøksmål. Det er viktig for Agders fremtidige besøksattraktivitet at regionen klarer å skille seg ut og fortelle og bygge den samme historien og merkevaren over tid. 52

54 Å bli lagt merke til som Nordens mest attraktive region å besøke for barnefamilier er sannsynligvis den mest opplagte muligheten sett i lys av eksisterende konkurransefortrinn. Oppfatter markedet Agder som best for barn vil det ha positive konsekvenser for en samlet næring Innovasjon og forskning Agder har relativ lav FoU-intensitet og lite forskningsbasert innovasjon. Agder-fylkene står bare for 2,4 % av landets samlede FoU-aktivitet. Dette må være et satsingsområde innen både offentlig og privat sektor. På den andre siden har det vært en sterk vekst i universitets- og høgskolesektoren, med godt over dobling i realvekst. Agder scorer høyest av fylkene med hensyn til tilsagn om de mest innovative virkemidlene i Innovasjon Norge. Landsdelen har forbedringspotensialer når det gjelder samordning og rolleavklaring i det offentlige virkemiddelapparatet. Relevante felles planer og strategier: Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder (VINN Agder) Besøk Agder 2030 FoU-strategi Agder 8. Kommunikasjon Agder er en betydelig vekstregion, med potensial for videre vekst. For å ta ut dette potensialet er man avhengig av rask og effektiv transport for å få varer og produkter inn og ut av regionen, effektiv persontransport til og fra arbeidsplasser, skoler og barnehager, og et godt tilbud av transporttjenester for personell og kunder til og fra nasjonale og internasjonale destinasjoner. Det er et mål å utvikle og forberede landsdelen på lavutslippssamfunnet. Det vil være nødvendig å gjøre omfattende grep og samordning for å klare dette. Agder har spredt bosetting med mange distriktskommuner og lokalsamfunn som er avhengig av et velfungerende vegnett som reduserer avstandsulempene. Agders transportnett utgjør en viktig del av de nasjonale og internasjonale transportkorridorene. Kristiansand er et av landets viktigste intermodale trafikknutepunkt og binder sammen et transportnett innen veg, jernbane, sjø- og lufttransport. Reisevaner Det foretas reisevaneundersøkelse for hele landet hvert 4. år. Reisevaneundersøkelsen (RVU) kartlegger befolkningens reiseaktivitet og reisemønstre. RVU er gjennomført i 2005, 2009 og 2013/14. Sist undersøkelse fra 2013/2014 viser at Kristiansandsregionen hadde størst sykkelandel med 8 % av daglige reiser mens Arendalsregionen hadde en andel på 4 53

55 %. Kollektivandelen har for Kristiansandsregionen vært på 6 % av alle reiser mens det for Arendalsregionen har vært 4 % av alle reiser. Kristiansandsregionen har hatt en vekst i sykkelandel og kollektivandel siden For øvrig ser reisevanene for resten av Agder ut til å være uendret siden Figur 42 Transportmiddelfordeling Reisevaneundersøkelsen region sør 2013/14. Hele landet 2013\14 Hele landet 2009 Hele landet 2005 Region Sør 2013\14 Regon Sør 2009 Region Sør 2005 Arendalsregionen 2013\14 Kristiansandregionen 2013\14 Agderbyen 2009 Agderbyen % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Til fots Sykkel Kollektivtransport eks fly Bilfører Bilpassasjer Annet By- og tettstedsutfordringer I tråd med nasjonale føringer er det nødvendig å legge bolig- og næringsområder slik at det er mulig å etablere gang- og sykkelveg og/eller kollektivløsninger for å begrense transportbehovet. Samordnet areal- og transportplanlegging vil bidra til å styrke bo- og arbeidsregionene og gi grunnlag for best mulig transporttilbud i distriktene og regionene. Transportutfordringene er størst i byene. Både Kristiansands- og Arendalsregionen står overfor betydelige investeringsbehov for å legge til rette for en ønsket utvikling. Arbeidet med utforming av en bymiljøavtale er i gang i Kristiansandsregionen. Det er svært viktig for hele regionen at dette arbeidet lykkes. For Arendalsregionen er arbeidet med en felles areal- og transportplan startet opp. Målet er at planen skal gi grunnlag for en forpliktende bypakke også for denne regionen. I tråd med nasjonale og regionale føringer må fremtidens transportbehov i by- og tettstedsområder i størst mulig grad legges opp slik at folk vil velge å gå, sykle eller bruke kollektivtrafikk. For de største byområdene forventes det at en gjennom bymiljøavtaler kan få til langsiktige og forutsigbare avtaler som gir grunnlag for en slik utvikling. Med begrensede ressurser vil det bli en utfordring i årene framover å kunne tilby et tilpasset kollektivtilbud i de store byene og i distriktene. De samlede behovene må kartlegges og det må søkes etter nye løsninger på tvers av forvaltningsnivåene for å dekke mest mulig av transportbehovet. I mindre tettbygde områder er det viktig å legge til rette for at transportbehovet kan reduseres. 54

56 Kollektivtrafikk Fremtidens transportbehov i byområdene må legges opp til at folk vil gå, sykle eller bruke kollektivtrafikk i stedet for personbilen. For å klare dette må det gjøres gode planprosesser knyttet til areal og transportplanlegging slik at en legger til rette for en slik utvikling. Hver ny busspassasjer koster penger for storsamfunnet. Det må derfor sikres ressurser som gjør det mulig å etablere og drifte tilbudene som er nødvendige. Det forventes at en gjennom bymiljøavtaler kan få til langsiktige og forutsigbare avtaler som gir grunnlag for en slik utvikling. I distriktene utgjør skoleskyssen en stor del av kollektivtilbudet. Det innebærer at utkantsteder i realiteten har et daglig rutetilbud 190 dager i året, gitt at de har skoletransport i området. Agder kollektivtrafikk as (AKT) har ansvaret for driften av kollektivtilbudet i Vest-Agder og i store deler av Aust-Agder. Fra vil AKT få ansvar for hele Agder. Det er igangsatt arbeid med en regional kollektivtrafikkplan for Kristiansandsregionen. Dette er en oppfølging av KVU for Kristiansandsregionen. Det pågår også et takst- og soneprosjekt for begge Agderfylkene som har som formål å harmonisere takster og redusere antall soner. Bymiljøavtale for Kristiansandregionen Det arbeides med det som skal bli en Bymiljøavtale for Kristiansandregionen. En bymiljøavtale skal være en helhetlig plan for transport i byområdene og omfatter vei, kollektiv, sykkel og gange samt eventuelt jernbane. Avtalen er tenkt å dekke de syv knutepunktskommunene og skal være et samarbeid mellom kommunene, Statens Vegvesen og de to fylkeskommunene. Areal- og transportutvalget (ATP) er rådgivende organ for arbeidet som ledes av en styringsgruppe. Målsettingen er nullvekst for personbiltrafikken. Økningen i persontrafikken skal tas av kollektiv, sykkel og gange. En bymiljøavtale skal være en langsiktig og gjensidig forpliktende avtale mellom regionen og staten som skal legge til rette for et "grønnere" transportsystem. Jernbane En sammenkobling av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen vil binde sammen viktige vekstregioner til et felles arbeids- og boligområde. Arbeidet med konseptvalgutredning (KVU) er påbegynt. Målet er at banen er realisert innen For å få full effekt av en sammenkobling må jernbanetilbudet moderniseres helt frem til Kristiansand. Det må utredes mulighetene for en kystnær jernbane videre sørover fra Brokelandsheia i Gjerstad kommune. Dette kan skje ved at det igangsettes nødvendig planarbeid (KVU) på strekningen. Planarbeidet må skje i nært samarbeid med berørte kommuner for å kunne vurdere ønsket arealbruk rundt en eventuell ny trasé. For bedre å kunne samordne og påvirke arbeidet må det formalisere et tett og forpliktende samarbeid mellom kommunene og fylkene i Agder og Telemark parallelt med arbeidet med KVU. Det må igangsettes arbeid for å øke kapasiteten på banen mellom Kristiansand og Stavanger for å få et godt alternativ for godstransport på veg. I første omgang trengs det mer strømkapasitet, samt flere og lengre krysningsspor. 55

57 I Kristiansandsområdet er det vurdert om det kan etableres lokaltogtilbud på stekningen Marnardal - Songdalen - Kristiansand - Vennesla. Det må avklares hvilket potensial et slikt tilbud vil ha for å avlaste vegnettet. Et tilbud vil kunne gi grunnlag for utvikling av arealbruken rundt aktuelle knutepunkt. Videre oppfølging må skje gjennom arbeidet med bymiljøavtalen og i de berørte kommunene. Riksveger Riksvegene er hovednerven i Agders transportnett. E18 forbinder Agder med Østlandet, mens E39 forbinder Agder med Vestlandet og Europa. Rv 9 utgjør en viktig indre forbindelse både mot øst og vest. Sammen utgjør riksvegnettet ankeret i landsdelen. Rv 41 utgjør en viktig forbindelse til Kjevik flyplass og som en forbindelse videre mot Telemark. Planene om en utbedret E134 som en av de prioriterte øst-vest forbindelsene forsterker behovet for bedre standard både på rv 9 og rv 41. Gjenstående prosjekt på E18 og E39 inngår nå i porteføljen til det nye Veiselskapet. Det er store forventninger til rask fremdrift. Selskapet skal ha som mål at prosjektene er bygd ut i løpet av 20 år. Det er lagt opp til at selskapet selv skal kunne vurdere utbyggingsrekkefølgen. Agder vil ha stor interesse av at planlegging og utbygging skjer raskt og effektivt, og det er viktig at en står samlet i prioriteringer og påvirkningsarbeid for å fremme dette. Selv om prosjektene er tatt inn i Veiselskapet vil det være viktig at Agder fortsatt står samlet og har en felles prioritering og gjennomfører et samordnet og felles påvirkningsarbeid i sentrale beslutningsprosesser. Kart 7 Ankeret på Agder: E39, E18 og rv9 Havn Kristiansand havn er et intermodalt knutepunkt, og den viktigste havna for regionen. For å legge til rette for økt sjøtransport forventes det et nært samarbeid med øvrige havner i regionen. Det er forventet økt trafikk i havna og en utvikling i retning av stadig større skip. Det er behov for betydelige utbygginger og investeringer for å tilrettelegge havna for økt transport. Det er nødvendig med statlig medfinansiering. For å kunne utnytte havnas intermodalitet, krever det jernbanetilknytning helt frem til kaifronten. Arendal havn Eydehavn 56

Innledning til kommuneplandag

Innledning til kommuneplandag Evje og Hornnes Innledning til kommuneplandag Furuly, 7.9.17 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Fylkeskommunens oppgaver Videregående utdanning Tannhelsetjeneste Næringsutvikling Samferdsel

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014

Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig. Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Listerkonferansen 2015 Ny E39 gjennom Lister forbikjøring blir mulig Finn Aasmund Hobbesland 2. Februar 2014 Befolkningsandel i tettsted 2Forbikjøring blir mulig Kilde: KMD Regionale utviklingstrekk 2014

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Agder tall Børje M. Michaelsen og Oddmund Frøystein Folkehelsekoordinatorsamling,

Agder tall Børje M. Michaelsen og Oddmund Frøystein Folkehelsekoordinatorsamling, Agder tall 2018 Børje M. Michaelsen og Oddmund Frøystein Folkehelsekoordinatorsamling, 01.11.2018 Agdertall 2018 Dokumentet er utarbeidet av en tverrfaglig arbeidsgruppe sammensatt av fagpersoner fra fylkeskommunene

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring

KAP 7 INNVANDRING. Innvandring 52 KAP 7 INNVANDRING Innvandring Tall fra SSB viser at andelen sysselsatte med innvandrerbakgrunn i kommunesektoren var 11,8 prosent i 2015. Dette er en svak oppgang fra året før, og en økning på 1,9 prosentpoeng

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivninger 2010-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/201004/brunborg.pdf

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23.

Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder. Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. Pilot folkehelseundersøkelser i fylkene Noen foreløpige resultater fra Agder Rune Johansen Folkehelseinstituttet Kristiansand 23. mars 2017 Viktig for lokalt folkehelsearbeid Fokuserer på forhold som påvirker

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag til planprogram

Kunnskapsgrunnlag til planprogram Kunnskapsgrunnlag til planprogram Grunnleggende statistikker for nye Asker kommune 0 Innholdsfortegnelse: Innledning... 2 Befolkning... 3 Boliger...17 Sysselsetting...19 Pendling...20 Kilder...22 1 Innledning

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Er Aust-Agder attraktivt?

Er Aust-Agder attraktivt? Er Aust-Agder attraktivt? Internseminar for avdelingene regional, plan og samferdsel, Aust-Agder fylkeskommune 17.-18. september 2012 Lyngørporten i Tvedestrand Knut Vareide Hvordan går det egentlig i

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer

Befolkningsutvikling og flyttestrømmer 1 Befolkningsutvikling og flyttestrømmer NBBLs boligpolitiske konferanse Thon hotell Bristol, Oslo 14. juni 2012 Helge Brunborg Gruppe for demografi og levekår Forskningsavdelingen 1 Hva preger befolkningsutviklingen

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2011 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg & Texmon: Befolkningsframskrivning 2011-2060, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?

Næringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres? Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst

Telemarksforsking har forsket på regional utvikling i en årrekke, og har utviklet et sett med metoder for å beskrive og forklare regional vekst Risør Hvordan har utviklingen vært i Risør? Befolkning, næringsliv, attraktivitet? Hva kjennetegner Risør i dag? Hva skaper vekst? Hva skaper attraktivitet? Hvilke knapper kan en trykke på lokalt for å

Detaljer

Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL. Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA

Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL. Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Utfordringer og muligheter på Agder PRESENTASJON PÅ DIALOGKONFERANSE OM REGIONAL PLANSTRATEGI 11.APRIL Hans Chr Garmann Johnsen professor, UiA Utgangspunkt Forutsetninger: Agder som enhet Planstrategi

Detaljer

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011

Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Waterhole Kongsberg 6. mai 2011 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 30000 25000 Årlig vekst Folketall 3,0 2,5 2,0 20000 15000 1,5 1,0 10000 0,5 0,0 5000 0 2010 2007 2004 2001 1998 1995 1992 1989 1986 1983

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012

Befolkningsprognoser. Nico Keilman. Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2012 Pensum 1. O Neill & Balk: World population futures 2. Brunborg m. fl.: Befolkningsframskrivninger 2012-2100, se http://www.ssb.no/emner/08/05/10/oa/

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER?

KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? KOMMUNESAMMENSLÅING FÆRRE KOMMUNER PÅ AGDER? ET NYTT KOMMUNEKART? FRA 428 TIL 100-150 KOMMUNER? FRA 30 TIL 5-8 KOMMUNER? MINIMUMSSTØRRELSE 15-20000 INNBYGGERE FIRE ULIKE BEGRUNNELSER: STORDRIFTSFORDELER

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet

Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Helhetlig forvaltningsreform og ny kommunestruktur på Sørlandet Seminar i regi av Akademikerne og NHO om Kommunereformen på Arendalsuka 13.august 2015 Av Geir Vinsand, NIVI Analyse Tre temaer 1. Agderundersøkelse

Detaljer

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015 Scenarier Østfold Casesamling16. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge Vestfold

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Program Mulighetenes Oppland

Program Mulighetenes Oppland Program 10:00-10:30 10:30-11:00 11:00-11:30 11:30-12:15 12:15-12:45 12:45-14:00 PlanOppland Regional planstrategi/fylkesstatistikk Kommunal planstrategi, Gausdal kommune Lunsj Kommunal planstrategi Nord-Aurdal

Detaljer

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal

Kommunereformen. Styremøte i Østre Agder Ved fylkesmann Øystein Djupedal Kmunereformen Styremøte i Østre Agder 13.02.15 Ved fylkesmann Øystein Djupedal 1 Kmune Oversikt kmunereformprosessen Aust -Agder pr. 05.02.15 Vedtak utredning Utreder i samarbeid (regionråd) eller alene

Detaljer

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef

Planlegging for mangfald. Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald Ole Helge Haugen - Fylkeplansjef Planlegging for mangfald KUNNSKAP Statistikk Erfaringskunnskap frå kommunane FORANKRING Organisering Korleis vert kunnskap formidla? Eige planarbeid

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen

Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens signaler foran innspurten i kommunereformen Fylkesmannens ordfører- og rådmannskonferanse 12. mai 2016 Fylkesmann Stein A. Ytterdahl Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 Disposisjon 1. Prosessen

Detaljer

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført»

Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Folkehelseprogrammet i Agder «Godt begynt - halvveis fullført» Ved Solveig Pettersen Hervik Seniorrådgiver Fylkesmannen Januar 2018 Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 En nasjonal satsning

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Knutepunkt Sørlandet v/ Geir Møller KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Fylkesmannens ideelle løsning. Dialogmøte om kommunereformen 2. september Strand hotell Fevik Dag Petter Sødal og Stein A.

Fylkesmannens ideelle løsning. Dialogmøte om kommunereformen 2. september Strand hotell Fevik Dag Petter Sødal og Stein A. Program 09:30 Ankomst - Kaffe/te og rundstykke til de som har reist langt 10:00 Fylkesmannens ideelle løsning: Vårt forslag til ny langsiktig kommunestruktur på Agder ut fra mål og kriterier for reformen.

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lindesnesregionen (Audnedal, Marnardal, Åseral, Mandal og Lindesnes) v/ Rosanne Kristiansen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Østre Agder v/ Tone Worren Kløcker Arendal kommune Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Setesdal v/ Asle Bentsen KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse? Sosioøkonomisk

Detaljer

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang Særtrekk, utfordringer og muligheter Av Per Kristian Alnes Østlandsforskning Mange kommuner har nedgang i befolkning og sysselsetting Ø Hva er de store

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Planstrategi kunnskapsgrunnlag (noen) regionale utviklingstrekk

Planstrategi kunnskapsgrunnlag (noen) regionale utviklingstrekk Planstrategi kunnskapsgrunnlag (noen) regionale utviklingstrekk Kristiansand, 4.2.16 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Regional og kommunal planstrategi 7-1: Planstrategien skal redegjøre

Detaljer

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen

Prosjektrapport nr. 45/2001. Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Prosjektrapport nr. 45/2001 Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Tittel: Forfattere: Likestillingen på Agder Anne Halvorsen og May-Linda Magnussen Rapport: Prosjektrapport nr.

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata?

Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Sosioøkonomiske forskjeller hos ungdom i Agder hva viser Ungdata? Lister-regionen v/ Ingvild Vardheim KoRus-Sør, Borgestadklinikken Hvilken sammenheng er det mellom sosioøkonomisks status og psykisk helse?

Detaljer

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato: kommune Kommunediagnose for Utgave: 1 Dato: 212-1-3 Kommunediagnose for 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: kommune Rapporttittel: Kommunediagnose for Utgave/dato: 1 / 212-1-3 Arkivreferanse: 538551 Lagringsnavn

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE? Nettverk for regional og kommunal planlegging, 6.-7. desember 2016 Tron Myrén Regional planstrategi et verktøy for

Detaljer

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv

Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Scenarier for Rogaland fra et forskerperspektiv Sandnes 1. mars 2017 Hva blir befolkningsveksten? Hvor mange nye arbeidsplasser? Hvilken demografisk utvikling blir det? Boliger Veier og transport Næringsarealer

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland

Elg og hjort i Agder. v / Morten Meland Elg og hjort i Agder v / Morten Meland Kristiansand 8. mars 217 Om Faun Naturforvaltning AS 9 fast ansatte Kontor i Fyresdal i Vest-Telemark Oppdrag over hele landet 5/5 private/offentlige Viktigste fagområder:

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid Innspillseminar Setesdal, 23. oktober 2018 Manuel Birnbrich, prosjektleder Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030 Regionplan Agder 2030

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Regional analyse Lister 2017

Regional analyse Lister 2017 Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse Kristiansand

Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse Kristiansand Kommunereformen status og veien videre Høringskonferanse 15.01.16 - Kristiansand Ved prosessveileder Dag Petter Sødal og Jarle Bjørn Hanken, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder 1 Hva handler reformen om?

Detaljer

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann

Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann Listerrådet og planstrategier Hva er regionale utfordringer? Tom Egerhei ass. fylkesmann De globale utfordringene - skal vi bidra til løsningen? Menneskeskapte klimaendringer Tap av biologisk mangfold

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke?

Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Hvorfor vokser noen steder mens andre gjør det ikke? Teoretisk forståelse og en modell som rydder litt opp Anvendt på Østre Agder og et søk etter veien videre?... LARS UELAND KOBRO

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene?

Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? -Ein tydeleg medspelar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Definisjoner Sentralisering -geografisk sentralisering av befolkningen.

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen

Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Status, attraktivitet og framtid i Kvivsregionen Bosetting Treffpunkt Kviven 5 mai2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Ulstein 14,1 % Ulstein 43 % Stryn 4,5 % Gloppen 8 % Sykkylven 4,2 % Hareid 6

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Agdertall Agdertall 2018 I 1

Agdertall Agdertall 2018 I 1 Agdertall 218 Agdertall 218 I 1 Innhold Innledning 4 1 Demografi og overordnede utviklingstrekk 5 1.1 Utviklingstrekk Befolkningsutvikling 5 1.2 Innenlands og utenlands flytting 7 1.3 Alder og kjønn 11

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Næringsanalyse for Setesdal

Næringsanalyse for Setesdal Næringsanalyse for Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 14/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra regionråd. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Scenarier for Oppland

Scenarier for Oppland Scenarier for Oppland Lillehammer 15. februar 2018 Utviklingen i Oppland fram mot 2030 vil bli sterkt påvirket av forhold som Oppland ikke kan gjøre noe med. Vi kaller det strukturelle forhold: Innvandringen

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Regionplan Agder 2030 Froland kommune, Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune

Regionplan Agder 2030 Froland kommune, Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2030 Froland kommune, 06.09.2018 Terje Damman, leder av fellesnemda Agder fylkeskommune Hva har vi oppnådd? Store gjennomslag i Nasjonal transportplan Offensiv satsing på e-helse og velferdsteknologi

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi

Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Statistikk og faktagrunnlag til planstrategi Temadag 8. mars 2016 per.overvik@ntfk.no Retningslinjene Ingen spesifikke retningslinjer til faktagrunnlaget. Fokus på utviklingstrekk og utfordringer. Tema

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Boligvekst og befolkningsvekst

Boligvekst og befolkningsvekst Boligvekst og befolkningsvekst 2017-2031 H I S T O R I S K B E F O L K N I N G S U T V I K L I N G S T A N G E K O M M U N E 21000 1.6% 20000 Folketall 1. januar 1.7% 1.4% 0.5% 1% 19000 0.7% 0.2% 0.2%

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland

Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Kommunereformen og inntektssystemet virkninger for Iveland Folkemøte i Iveland 30. mai 2016 Prosessveileder Dag Petter Sødal 1 3 Disposisjon 1. Om inntektssystemet for kommunene 2. Endringene som vedtas

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Koblingen folkehelse planlegging

Koblingen folkehelse planlegging Koblingen folkehelse planlegging Helhet folkehelselov - kommuneplan Lovgrunnlag Kommunens planprosesser Kunnskapsgrunnlaget og planlegging Eksempler fra oversikt i Oppland Wibeke Børresen Gropen Oppland

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Mandag 14. mars, Møte i regionalt partnerskap, Tynset Per-Gunnar Sveen Fylkesrådsleder Hedmark fylkeskommune Regional planstrategi Regional planmyndighet skal

Detaljer

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4

1. Befolkningsutvikling... 3. 1.1 Folkemengde 1995-2009 og framskrevet 2010-2030... 3. 1.2 Befolkningsutvikling 1997-2008... 4 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud og Statens landbruksforvaltning samt Næringsanalyse for Buskerud 2008, utarbeidet

Detaljer