Årsberetning og regnskap 2017 Asker kommune

Transkript

1 Årsberetning og regnskap 2017 Asker kommune 1

2 Forord Årsberetningen og regnskap for 2017 er en del av rådmannens samlede rapportering til kommunestyret. Regnskapet ble formelt avlagt 15. februar 2018 og viser økonomiske oversikter og noter knyttet til driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balanseregnskapet. Årsberetningen er ment å gi ytterligere opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske resultat og stilling, samt andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. For å sikre et godt økonomisk handlingsrom er det etablert økonomiske handlingsregler. I Handlingsprogram er det vedtatt måleindikatorer for økonomi både på drifts- og investeringssiden. Følgende er oppnådd: Netto driftsresultat Netto driftsresultat ble 421 mill. kroner eller 8,5 prosent. Dette er godt over målkravet på 3 prosent. Tjenesteområdene Tjenesteområdene hadde et samlet mindreforbruk på 51 mill. kroner eller ca 1,5 prosent. Vedtatt måleindikator der ønsket resultat er 0 prosent negativt avvik på virksomhetene, er dermed oppnådd. Lånegjeldsutvikling Målet om at lånegjelden ikke skal øke mer enn driftsinntektene ble også innfridd. Netto lånegjeld økte med 4,9 prosent mens driftsinntektene økte med 7,0 prosent. Egenfinansiering av investeringer Egenfinansiering av investeringer ble 54,7 prosent som er over målkravet på 50 prosent. Disponible fond Disponible fond er gjennom året økt til 359 mill. kroner mot et mål 100 mill. kroner. Høye skatteinntekter, reduserte pensjonsutgifter og god avkastning på finansforvaltningen har bidratt til gode resultater. I 2017 har også tjenesteområdene hatt et stort mindreforbruk. Lånegjelden har i flere år økt mer enn veksten i frie inntekter. Det er gledelig å se at trenden er brutt og at låneveksten i 2017 har vært lavere enn inntektsveksten. Rådmannen viser for øvrig til årsrapporten for mer utfyllende rapportering på sentrale fokusområder og for tjenesteutvikling og måloppnåelse innenfor tjenesteområdene. Asker Lars Bjerke Rådmann Randi Sandli Økonomisjef 2

3 Innholdsfortegnelse ÅRSBERETNING... 4 Økonomiske resultater... 4 Økonomisk utvikling og perspektiver Etisk standard Betryggende kontroll - iverksatte og planlagte tiltak Likestilling og mangfold REGNSKAP Regnskapsprinsipper og organisering Hovedoversikt Drift Hovedoversikt investering Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1B - Drift per tjenesteområde Regnskapsskjema 2A Investering Regnskapsskjema 2B Investering per område Balanse Note 1 Arbeidskapital Note 2 Godtgjørelse til ledende personer Note 3 Pensjon Note 4 Garantier Note 5 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid Note 6 Finansielle anleggsmidler Note 7 Avsetninger og bruk av avsetninger Note 8 Kapitalkonto Note 9 Interkommunalt samarbeid der Asker kommune er kontorkommune Note 10 Tinglyste panteobligasjoner Note 11 Anleggsmidler Note 12 Investeringer i nybygg og nyanlegg Note 13 Langsiktig lån og avdrag Note 14 Vesentlige forpliktelser Note 15 Finansielle omløpsmidler Note 16 Regnskapsmessig mindreforbruk Note 17 Selvkostberegningene Note 18 Årsverk Note 19 Forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall og usikre forpliktelser Note 20 Spesifikasjon av poster som ikke fremgår av regnskapet Note 21 Regnskap for Fellesnemdas Balanseregnskap

4 ÅRSBERETNING Økonomiske resultater Økonomiske resultater drift Økonomisk oversikt - drift Beløp i 1000 Regnskap Just. bud Avvik Oppr. bud Regnskap Skatt og rammetilskudd Gebyrer og brukerbetalinger Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Varer og tjenester Andre driftsutgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Eksterne finansinntekter Eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Netto driftsresultat for 2017 ble 8,5 prosent eller 421 mill. kroner. Dette er 266 mill. kroner høyere enn budsjettert og 65 mill. kroner bedre enn i I handlingsprogrammet ble det budsjettert med et netto driftsresultat på 3,0 prosent. Dette ble økt til 3,3 prosent gjennom årets budsjettjusteringer. Til sammenligning hadde Asker kommune i 2016 og 2015 et netto driftsresultat på henholdsvis 7,7 prosent og 5,6 prosent. At netto driftsresultat ble høyere enn regulert budsjett skyldes i hovedsak økte frie inntektene (skatt og rammetilskudd), lavere netto finanskostnader og lavere pensjonsutgifter enn budsjettert. Etter pliktige og vedtatte avsetninger ble regnskapet gjort opp med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 250 mill. kroner. Resultatet innebærer bruk av tidligere års avsetninger med 251 mill. kroner og nye avsetninger med 422 mill. kroner. Driftsinntekter Kommunens samlede driftsinntekter økte med 7,0 prosent til 4,9 mrd. kroner i

5 Frie inntekter, skatt og rammetilskudd, er kommunens viktigste inntektskilde. Frie inntekter utgjorde 3,6 mrd. kroner i Dette er 52 mill. kroner (1,5 prosent) høyere enn regulert budsjett. Sammenlignet med fjoråret, har det vært en økning i skatt og rammetilskudd på 3,9 prosent. Skatteinngangen isolert sett økte med 2,8 prosent fra 2016 til Veksten var lavere enn veksten i kommune-norge forøvrig som i 2017 hadde en økning på 4,5 prosent. Noe av skatteveksten skyldes også i 2017 at personlige skatteytere foretok en tilpasning til skattereformen i 2016 ved å ta ut utbytter. Dette må ses som ekstraordinære inntekter som ikke forventes å påvirke det langsiktige inntektsnivået. I tillegg ble fordelingsprosenten for 2016 mellom kommune, stat og fylkeskommune korrigert i november 2017, noe som har gått i Asker kommunes favør og bidratt til en ekstra inntekt på ca 30 mill. kroner. Skatteøkningen medførte høyere inntektsutjevning (lavere rammetilskudd) enn budsjettert. Skattenivået i forhold til landsgjennomsnittet var på 153,0 prosent i 2017, mot 156,5 prosent i Inntekter fra gebyrer og brukerbetalinger økte med 5,5 prosent, til 661 mill. kroner i Dette er 1 mill. kroner lavere enn budsjett. På de områdene det er gjort endringer i gebyrer og brukerbetalinger er dette i henhold til lover, forskrifter, selvkostkalkyler og generell prisstigning. Andre inntekter viser en merinntekt på 126 mill. kroner. Merinntekten knyttes hovedsakelig til tjenesteområdene og må sees i sammenheng med økte kostnader til tjenesteproduksjon, lønnsutgifter og andre driftsutgifter. Spesielt for året er merinntekter knyttet til ny tilskuddordnings for enslige mindreårige flyktninger. I tillegg er det merinntekter på integreringstilskudd. Inntekter for ressurskrevende tjenester 2017 ble estimert i til 107 mill. kroner. Dette er 16 mill. kroner høyere enn budsjettert. Driftsutgifter Kommunens samlede driftsutgifter økte med 7,1 prosent til 4,7 mrd. kroner i

6 Lønn og sosiale utgifter økte med 5,7 prosent til 2,6 mrd. kroner. Dette er 2 mill. kroner lavere enn budsjettert. Mindreforbruket er knyttet til pensjonsområdet. Varer og tjenester økte med 8,3 prosent til 1,6 mrd. kroner mens andre driftsutgifter økte med 11,9 prosent til 466 mill. kroner i Postene viser et samlet merforbruk på 73 mill. kroner i forhold til budsjett. Merutgifter gjelder hovedsakelig avskrivninger og merverdiavgiftskompensasjon som har tilsvarende avvik på inntektsposter. Øvrig merforbruk er fordelt på mange poster men de største er driftsavtaler med private og avgifter, gebyrer og kontingenter. Finansposter Kommunens samlede finansposter ble 106 mill. kroner bedre enn budsjettert. Energifondet har i 2017 hatt en positiv avkastning på 143 mill. kroner, mot budsjettert avkastning på 66 mill. kroner. Avkastningen på energifondet er avsatt til fond i henhold til vedtatt reglement for finansforvaltning og budsjett Av avkastningen er 17 mill. kroner avsatt til realverdifond og 49 mill. kroner til bufferfond. Disponering av meravkastningen på 77 mill. kroner vil bli behandlet i sak om årsregnskap Rentenivået var i 2017 lavere enn budsjettert. Dette medførte at rentekostnadene knyttet til låneporteføljen ble 17 mill. kroner lavere enn budsjettert. Gjennomsnittsrenten for 2017 var på 2,2 prosent. Det er 0,1 prosentpoeng lavere enn budsjettert. Avkastningen knyttet til overskuddslikviditeten ble 7 mill. kroner høyere enn budsjett. Det er i 2017 betalt 5,2 mill. kroner mindre i avdrag enn budsjettert. Størrelsen for samlet avdrag er innenfor Kommunelovens 50. På grunn av omklassifisering av husleie knyttet til Bråset, fra leieinntekter til finansinntekter, er avdragsutgiften på 5,5 mill. kroner overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Avsetninger Avsetninger til fond er 15,6 mill. kroner høyere enn budsjettert. Meravsetningen skyldes at øremerkede tilskudd ikke er benyttet i 2017 og derfor overføres til senere års bruk. Det er også foretatt avsetninger knyttet til selvkostfond. 6

7 Bruk av fond ble bokført med 67 mill. kroner mens budsjettet var på 68 mill. kroner. kroner. 7

8 Resultater for tjenesteområdene Tjenesteområdene Beløp i 1000 Regnskap Just. bud Avvik Oppr. bud Regnskap Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom Sum frie disponible midler Tjenesteområdene hadde i 2017 et samlet mindreforbruk på 51 mill. kroner, ca 1,5 prosent. Vedtatt måleindikator for økonomistyring der ønsket resultat er 0 prosent negativt avvik på virksomhetene, er dermed oppnådd. Tjenesteområdene får med noen justeringer overført mer- og mindreforbruk til påfølgende år. 8

9 Investeringer Investering Beløp i 1000 Regnskap Just. bud Forbruk i Restbeløp Oppr. bud prosent Investeringer i anleggsmidler % Utlån og forskutteringer % Avdrag på lån % Avsetninger % Årets finansieringsbehov % Bruk av lånemidler % Inntekter fra salg av anleggsmidler % Tilskudd til investeringer % Mottatte avdrag på utlån og refusjoner % Andre inntekter % 24 - Sum ekstern finansiering % Bruk av avsetninger % Sum finansiering % Finansieringsbehov Årets investeringsregnskap viser investering i anleggsmidler på 886 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 184 mill. kroner fra Det er en del prosjekter, som på grunn av forsinket fremdrift og dermed feil budsjettperiodisering mellom år, har ubenyttede midler ved utgangen av 2017 og som overføres til bruk i Utbetaling av startlån har vært 23 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det er mottatt 33 mill. kroner i ekstraordinære avdrag på startlån. Av disse er det avsatt 24 mill. kroner til fond for videre innbetaling til Husbanken. I tillegg er det innbetalt 45 mill. kroner til Husbanken som ble avsatt til fond tidligere år. Finansiering Salgsinntekter og tilskudd viser en merinntekt på 6 mill. kroner. Dette er 11 mill. kroner i merinntekter knyttet til salgsinntekter og 17 mill. kroner i mindreinntekter knyttet til tilskudd. Dette skyldes periodiseringer mellom år innenfor prosjektets levetid. Dette gjelder blant annet tilskudd knyttet til boligsosialt handlingsplan, Nesøya skole og Heggedal skole. Mottatte avdrag på utlån og refusjoner ligger 47 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det er mottatt ekstraordinære avdrag knyttet til startlån på 33 mill. kroner. I tillegg har kommunen mottatt vederlagsfrie anlegg innenfor vei-, vann- og avløpsområdet for 38 mill. kroner. Det er også mottatt noen refusjoner fra stat, kommune og private knyttet til vei, miljø og andre. Mottatt merverdikompensasjon knyttet til investeringer er 9 mill. kroner lavere enn budsjett. I tillegg er det budsjettert med noen refusjoner som ikke er utbetalt. Mindreforbruk knyttet til investeringer i anleggsmidler har ført til mindre bruk av fond enn budsjettert. Det er i 2017 tatt opp og brukt 401 mill. kroner i nye lån til investeringsformål. Investeringsregnskapet er gjort opp i balanse. Investeringsregnskapet på prosjektnivå viser imidlertid at enkelte prosjekter har merforbruk, mens andre prosjekter har mindreforbruk. 9

10 Årets investeringer i anleggsmidler er finansiert med 45 prosent lån, 32 prosent egenfinansiering og 23 prosent tilskudd og refusjoner. Sammenlignet med revidert budsjett er dette noe høyere bruk av lån/tilskudd og refusjoner og noe lavere andel egenfinansiering. Årsaken til dette er at prosjekter med forsinket fremdrift finansieres av egne midler. Balansen Balanse Beløp i 1000 Regnskap Regnskap Endring Anleggsmidler Omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Sum gjeld og egenkapital Eiendeler Sum eiendeler ble økt med 1,2 mrd. kroner til 16,1 mrd. kroner fra 2016 til Økningen skyldes hovedsakelig investeringer i faste eiendommer og anlegg som økte med 596 mill. kroner. Pensjonsmidlene ble økt med 274 mill. kroner, mens utlånene økte med 45 mill. kroner. Ved årsskiftet hadde kommunen overskuddslikviditet på mill. kroner. Denne forvaltes for å oppnå best mulig avkastning. Egenkapital Egenkapitalen ble økt med 688 mill. kroner til 5,7 mrd. kroner fra 2016 til Økningen skyldes økning av kapitalkontoen med 484 mill. kroner, fond med 140 mill. kroner og regnskapsmessig mindreforbruk med 66 mill. kroner. Fondsmidlene utgjør i ,9 mrd. kroner, hvorav energifondene inklusiv bufferfond utgjør 1,4 mrd. kroner. Bufferfondet alene var på 295 mill. kroner. 10

11 Selvkostfond knyttet til vann og avløp er på henholdsvis 19 mill. kroner og 0 mill. kroner ved utgangen av Renovasjonsfondet er på 15 mill. kroner. I følge regelverket skal selvkostfondene balanseres i løpet av en femårsperiode. Dette er hovedsakelig i varetatt for vann og avløp. Selvkostfondet for renovasjon har vært bygd opp over flere år, men viser nå riktig utvikling. Kortsiktig gjeld Kortsiktig gjeld ble økt med 33 mill. kroner til 864 mill. kroner fra 2016 til Økningen er hovedsakelig knyttet til leverandørgjeld og lønnsområdet. Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld ble økt med 456 mill. kroner til 9,6 mrd. kroner fra 2016 til Lånegjelden økte med 288 mill. kroner og pensjonsforpliktelsen med 169 mill. kroner. Kommunens lånegjeld er stadig økende. Dette gir seg utslag i økende rente- og avdragsbelastning og er et bekymringsfullt trekk ved kommunens økonomi. Av kommunens låneportefølje på 5,4 mrd. kroner, er 74,8 prosent bundet til fast rente. Ved utgangen av 2017 var låneporteføljens gjennomsnittsrente 2,2 prosent. Arbeidskapital Arbeidskapitalen, differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, er på 2,2 mrd. kroner i 2017, eller 44,7 prosent av driftsinntektene. Arbeidskapitalen korrigert for premieavvik, energifond, ubrukte lånemidler, deler av bundne fond, ubenyttet kassekreditt og utgående og inngående avdrag er 741 mill. kroner eller 15,0 prosent av kommunens driftsinntekter. Dette er på nivå med det generelle måltallet som antyder prosent. Likviditetsgrad 1 Likviditetsgrad 1 viser forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld og måltallet er to. I 2017 er Askers likviditetsgrad 1 på 3,6 med ukorrigerte tall, eller 1,7 med korrigerte tall. Selv om det korrigerte tallet er lavere enn måltallet, anses Askers likviditet som tilfredsstillende. Økonomisk utvikling og perspektiver Hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i 2017 Nøkkeltallene for sunn økonomi skal indikere hvorvidt kommunens samlede økonomi utvikler seg i positiv retning, og sier noe om kommunens handlefrihet i kommende år. Oppnåelse av målkravene skal gi rom for nødvendige investeringer fremover og gjøre kommunen robust i forhold til fremtidige økonomiske svingninger. Asker kommune har hatt en positiv økonomisk utvikling i 2017 knyttet til målkrav for netto driftsresultat og oppbygging av fond. Lånegjelden har i flere år økt mer enn veksten i frie inntekter. Denne trenden er nå brutt og låneveksten har i 2017 vært lavere enn inntektsveksten. Asker kommunes høye skatteinntekter og gode avkastning på finansforvaltningen har gjennom flere år bidratt til et godt driftsresultat for kommunen. Kommunesektoren fikk samlet sett høyere skatteinntekter enn forventet i Asker har hatt en skattevekst på 2,8 prosent, som er langt under veksten i 2016 på 14,6 prosent, og også lavere enn landsgjennomsnittet for 2017 på 4,5 prosent. Asker er allikevel en av 10 kommuner med høyest skatteinntekt i 2017, med 153 prosent av landsgjennomsnittet. 11

12 For å sikre et godt økonomisk handlingsrom benyttes overskuddet av driften og avkastningen på finansforvaltningen til å bygge opp fond og til egenfinansiering av investeringer. Budsjettert avkastning er avsatt i henhold til vedtak. Disponering av overskudd og avkastning utover det budsjetterte vil bli behandlet ved kommunestyrets behandling av regnskapet. Asker kommune har en høy investeringstakt, og investeringer i anleggsmidler ligger i 2017 på 886 mill. kroner. Lånegjelden har vært økende og gjeldsgraden i 2017 ligger på ca. 90 prosent. Det er en positiv utvikling at kommunens gjeldsgrad har sunket fra 2016 til Økt krav om egenfinansiering og redusert investeringsbehov vil bidra til at veksten i lånegjeldsutviklingen og kommunens gjeldsgrad reduseres ytterligere i perioden fremover. Foreløpige KOSTRA-tal (konsern) for 2017: KOSTRA (konsern) Asker Asker Bærum Skedsmo Oppegård Kostragr I kroner per innbygger Frie inntekter Netto lånegjeld I prosent av brutto driftsinntekter Brutto driftsresultat 5,3 % 5,2 % 4,0 % 5,0 % 4,7 % 3,4 % Netto driftsresultat 7,7 % 8,6 % 4,1 % 9,4 % 4,3 % 4,0 % Disposisjonsfond 18,0 % 19,7 % 31,0 % 11,3 % 13,7 % 11,1 % Pensjonsforpliktelse 88,4 % 86,4 % 107,4 % 97,1 % 111,1 % 109,1 % Netto lånegjeld 93,2 % 91,9 % 66,6 % 66,4 % 68,2 % 85,5 % Netto avdrag 3,1 % 3,3 % 3,4 % 4,1 % 4,5 % 33,5 % Netto finans og avdrag 2,6 % 2,1 % 2,4 % 4,8 % 5,8 % 4,1 % I prosent av brutto driftsinntekter Bruk av lån (netto) 56,8 % 43,5 % 78,1 % 42,8 % 23,7 % 56,7 % Økonomiske perspektiver Statsbudsjettet for 2018: Norsk økonomi er i bedring, men er fortsatt påvirket av oljeprisfallet. Oljeprisfallet for tre år siden innledet et kraftig tilbakeslag, og norsk økonomi var lenge preget av lav inntektsvekst, oppsigelser og økende arbeidsledighet. Det er nå snudd til en økonomisk oppgang som gradvis har fått bedre feste. Oljeprisen har bedret seg, oljeselskapene planlegger for økende investeringer offshore, bedrifter melder om høyere produksjon og husholdningene er blitt mer optimistiske. Veksten i norsk økonomi har vært høyere enn ventet, og arbeidsledigheten går ned. Lave renter, en markert bedret konkurranseevne og ekspansiv finanspolitikk har vært viktige drivkrefter. Veksten kommer til å ta seg ytterligere opp, men renten kommer snart til å stige og kronen kommer til å gå sterkere. Det er noen av hovedpunktene i to ferske prognoserapporter fra finansmiljøene i Samtidig som vi ser en positiv utvikling i norsk økonomi ser vi også store utfordringer i endringer i befolkningssammensetningen. En stadig eldre befolkning vil føre til at en mindre del av befolkningen jobber og betaler skatt og at utgifter til pensjoner og helse- og omsorgstjenester vil øke. De neste årene vil handlingsrommet i den økonomiske politikken være langt mindre enn vi er blitt vant til. Når tidsperspektivet forlenges, blir presset på offentlig økonomi enda sterkere. Inntektene må opp eller utgiftene ned. Offentlig pengebruk utgjør en stor del av norsk økonomi. Offentlig virksomhet må bli mer effektiv og vi må få mer ut av pengene som brukes i det offentlige. Dette innebærer at 12

13 kommunesektoren må legge til rette for effektivisering av tjenesteproduksjonen og bidra til omstilling og nytenkning i tiden fremover. Asker kommune vil gjennom sine prioriterte satsingsområder arbeide for å opprettholde og videreutvikle gode og trygge velferdstjenester til innbyggerne der kvalitet i tjenestene settes høyt. Et godt økonomisk handlingsrom er avgjørende for å kunne levere gode tjenester også i fremtiden. For å sikre et godt økonomisk handlingsrom er det vedtatt handlingsregler for driftsbudsjettet, investeringsbudsjettet og finansforvaltningen. Dette gjenspeiles i kommunens budsjett og økonomiplan. I juni 2016 vedtok kommunestyrene i Hurum, Røyken og Asker kommuner å slå seg sammen til en felles kommune med virkning fra 1.januar Det er forutsatt at sammenslåingen av de tre kommunene skal bidra til gode tjenester for innbyggerne, effektiv ressursutnyttelse og økonomisk handlingsrom for den nye kommunen. Det er både forventet og lagt opp til at sammenslåingen skal gi en effektiviseringsgevinst på sikt. For å tilrettelegge for et økonomisk handlingsrom også etter sammenslåingen er det etablert økonomiske handlingsregler for de tre kommunene i interimperioden. Handlingsreglene er vedtatt i fellesnemnda og i de tre kommunestyrene, og vil være førende for kommunenes økonomiplaner i interimperioden. Etisk standard Etisk standard følges opp gjennom ISO-standarden «26000 Samfunnsansvar», som er implementert i Asker kommunes felles helhetlige kvalitetssystem for ledelse og styring (Felles ledelsessystem). Hele kommunen inkl. kvalitetssystemet er sertifisert etter ISO-9001:2015. Asker kommune sin finansforvaltning hensyntar sosiale rettigheter, miljø og etiske forretningsprinsipper i samsvar med Global Compact FN`s PRI (Principles for Responsible Investments). Rådmannen har iverksatt forbedringstiltak som del av Ledelsens gjennomgang og gjennom prioriterte tiltak i Handlingsplan mot korrupsjon (vedtatt 14. april 2015 sak 36/15). Kommunen har et strukturert opplæringsopplegg for kompetanseutvikling innenfor etikk og antikorrupsjon. Etisk refleksjon gjennomføres systematisk innen de ulike fagmiljøene. Gjennom Arbeidsgiverpolitisk plattform (AGP 2020, vedtatt i 2016), er etikk og samfunnsansvar, herunder antikorrupsjonsarbeidet, trukket frem som innsatsområde i perioden frem mot Kommunen har et eget etisk råd innen helse og omsorg som bl.a. utlyser konkurranse og kårer vinner av en Etikkprisen. Kontrollutvalget gjennomførte i 2017 en forvaltningsrevisjon med temaet «Etikk og habilitet i Asker kommune» som aktualiserte tverrgående fokus på disse temaene. Kommunen har intern varslingsordning for ansatte og ekstern varslingsordning for innbyggere og andre samfunnsaktører. 13

14 Betryggende kontroll - iverksatte og planlagte tiltak Asker kommune har et felles overordnet kvalitetssystem (Felles ledelsessystem) som skal sikre måloppnåelse, operasjonalisering av politiske vedtak samt etterlevelse av lovverk gjennom interne prosesser og rutiner. Felles ledelsessystem er gjennomgående for hele organisasjonen og bygget opp etter ledelsesprinsippene for kvalitetsstyring i ISO-standard Mange av prinsippene i ISOstandarden er sammenfallende med grunnprinsipper for god kommunal praksis og for oppbygging av kommunens internkontroll. Asker kommune har etablert generelle internkontrollprosesser for virksomhetsstyring, i tillegg til en rekke administrative internkontrollprosesser. Internkontroll er integrert i den ordinære virksomhetsstyringen. Prinsipper for og konkretisering av virksomhetsstyring i Asker kommune er nedfelt i heftet «ledelse og styring i Asker kommune», og er tatt inn som obligatorisk tema i Lederskolen. Rådmannens delegeringsreglement fra 2016 tydeliggjør i tillegg roller og ansvar ved delegering av myndighet. Følgende tiltak er gjennomført i 2017: Pilotering og implementering av nytt helhetlig kvalitets- og ledelsessystem i hele organisasjonen med fokus på forenkling og fornying samt redusere tidsbruken på administrative prosesser. Oppdatering av interne prosesser og rutiner med synliggjøring av risiko og kontrolltiltak samt interessentperspektivet. Implementering av rådmannens reglement for intern delegering av myndighet, fullmakter, internkontroll. Nytt digitalt verktøy for periodiske rapporteringer er tatt i bruk. Planlagte tiltak i 2018: GDPR EUs personvernforordning Likestilling og mangfold Likestilling Ved utgangen av 2017 var det i alt årsverk i kommunen. Kvinner utgjorde 75,7 prosent og menn 24,3 prosent. Forholdstallene har holdt seg stabile over tid. Nasjonalt var andelen kvinner i kommunal sektor på 77 prosent i 2016[1]. (PAI Statistikkpakken Alle landets kommuner) Utvikling av kjønnsfordeling på kommunenivå: Kvinner 75,6 % 75,8 % 75,8 % 75,7 % Menn 24,4 % 24,2 % 24,2 % 24,3 % Kilde HRM 14

15 Fordeling mellom kvinner og menn på virksomhetsledernivå: Kvinner 72,2 % 73,2 % 70,9 % 71,4 % Menn 27,3 % 26,8 % 29,1 % 28,6 % Kilde HRM Fordeling mellom kvinner og menn i rådmannens ledergruppe: Kvinner 37,5 % 37,5 % 37,5 % 37,5 % Menn 62,5 % 62,5 % 62,5 % 62,5 % Kilde HRM * Rådmannen er ikke med i tallet Tiltak for å hindre diskriminering I AGP 2020 er det et mål at Asker kommunes medarbeidere skal gjenspeile mangfoldet i Askersamfunnet. Dette skjer gjennom: Et aktivt, målrettet og planmessig arbeid som fremmer likestilling og hindrer diskriminering En målrettet satsning på integrering og inkludering av mangfoldet i samfunnet En aktiv livsfasepolitikk basert på individuell tilrettelegging 15

16 REGNSKAP Regnskapsprinsipper og organisering Asker kommune fører sitt regnskap etter de kommunale regnskapsprinsipper nedfelt i Kommuneloven 48 og forskrift om årsregnskap og årsberetning 7, gitt med hjemmel i Kommunelovens 48. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet omfatter alle økonomiske midler som disponeres (inntekter og innbetalinger) og anvendelsen av midlene (utgifter og utbetalinger). Dette prinsippet omtales som arbeidskapitalprinsippet. Periodiseringsprinsippet som styrer når utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger skal bokføres kalles anordningsprinsippet. Anordningsprinsippet innebærer at alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Inntekter, innbetalinger, utgifter og utbetalinger skal bokføres brutto. Det betyr at det ikke skal gjøres fradrag i inntekter for tilhørende utgifter og heller ikke fradrag i utgifter for tilhørende inntekter. Videre skal man ta hensyn til urealiserte tap (forsiktighetsprinsippet) samt at inntekter, innbetalinger, utgifter og utbetalinger som ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, skal registreres med et anslått beløp (prinsippet beste estimat). Organisering Asker kommune er administrativt organisert i en tonivåmodell med to fullmaktsnivåer, rådmannen og virksomhetslederne. Tjenesteproduksjonen i Asker kommune er organisert på to ulike måter med ulike styringsformer. Hoveddelen av tjenesteproduksjonen er organisert i basisorganisasjonen, under rådmannen og virksomhetene. Asker kommune har i tillegg konkurranseutsatt driften av Risenga sykehjem til privat driver samt at noe tjenesteproduksjonen blir utøvd av selskaper som kommunen eier helt eller delvis. Selskapene styres av de folkevalgte gjennom eierstyringen. Noe tjenesteproduksjon er også organisert ved interkommunale selskap. Dette gjelder Asker og Bærum vannverk IKS, Asker og Bærum brannvesen IKS. Asker og Bærum har organisert kemner, barnevernvakt, legevakt og krisesenter som interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 og det er Bærum kommune som der er administrasjonskommune. I tillegg er forsikringssamarbeidet BRAHL organisert som interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27 mellom flere kommuner og hvor Asker er administrasjonskommune. Vestregionen er et interkommunalt samarbeid mellom 16 kommuner etter kommunelovens 27 og med Bærum som administrasjonskommune og Asker er i tillegg med i VEAS, Vestfjorden avløpsselskap, som utarbeider eget regnskap (se note 9) 16

17 Hovedoversikt Drift Beløp i 1000 Regnskap Just. Bud Oppr. bud Regnskap Note Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelser Rammetilskudd fra staten Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenestep Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter, utbytte og eieruttak Mottatte avdrag på lån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter, provisjon og andre finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finansieringstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindre forb Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Avsetninger disposisjonsfond Avsetninger til bundne fond Sum avsetninger Regnskapsmessig merforbruk/mindreforbruk Driftsregnskapet viser kommunens driftsinntekter og driftsutgifter samt resultat for året 17

18 Hovedoversikt investering Beløp i 1000 Regnskap Just. bud Oppr. bud Regnskap Note Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Kompensasjon for merverdiavgift Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, utbytte og eieruttak Sum inntekter Investeringsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Overføringer Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Sum utgifter Finansutgifter Avdragsutgifter Utlån Kjøp av aksjer og andeler Avsetninger til bundne fond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Finansiering Bruk av lån Mottatte avdrag på utlån Salg av aksjer og andeler Overføringer fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Investeringsregnskapet viser kommunens utgifter i forbindelse med investeringer, utlån mv., samt hvordan disse er finansiert. 18

19 Regnskapsskjema 1A Regnskapsskjema 1A Beløp i 1000 Regnskap Just. bud Oppr. bud Regnskap Frie disponible midler Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible midler Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter Avdrag på lån Sum finansinntekter/-utgifter Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Sum avsetninger og bruk av avsetninger Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Merforbruk/mindreforbruk Regnskapsskjema 1B - Drift per tjenesteområde Regnskapsskjema 1B Beløp i 1000 Regnskap Just. bud Oppr. bud Regnskap Administrasjon og ledelse Oppvekst Helse og omsorg Kultur, frivillighet og fritid Teknikk og miljø Eiendom Nye Asker kommune Sentrale utgifter og inntekter Sum frie disponible midler

20 Regnskapsskjema 2A Investering Beløp i 1000 Regnskap 2017 Just. bud 2017 Oppr. bud 2017 Regnskap 2016 Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Kjøp av aksjer og andeler Avdrag på lån Avsetninger Årets Finansieringsbehov Ekstern finansiering Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Kompensasjon for merverdiavgift Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum Ekstern finansiering Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum Intern finansiering Udekket/udisponert Regnskapsskjema 2B Investering per område Regnskapsskjema 2B Beløp i 1000 Regnskap Just. bud Oppr. bud Forbruk i prosent Restbeløp Administrasjon og ledelse % Oppvekst % Helse og omsorg % Kultur, frivillighet og fritid % Teknikk og miljø % Eiendomsforvaltning % Sentrale prosjekter Sum frie disponible midler %

21 Balanse Balansen viser kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. Omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi. Verdipapirer som inngår i handelsportefølje er vurdert til markedsverdi pr Kommunens anleggsmidler er aktivert til brutto anskaffelseskost og er avskrevet/nedskrevet i henhold til bestemmelsene i forskrift om årsregnskap og årsberetning 8. Økonomisk oversikt balanse Balanseregnskapet Beløp i 1000 EIENDELER A. Anleggsmidler Regnskap Regnskap Note Faste eiendommer og anlegg 11, Utstyr, maskiner og transportmidler Utlån Aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum anleggsmidler B. Omløpsmidler Kortsiktige fordringer Premieavvik Aksjer og andeler Kasse, postgiro, bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler EGENKAPITAL og GJELD C. Egenkapital Disposisjonsfond Bundne driftsfond 7, Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Prinsippendringer Regnskapsmessig mindreforbruk Kapitalkonto Sum egenkapital D. Gjeld Langsiktig gjeld Pensjonsforpliktelse Ihendehaverobligasjonslån Sertifikatlån Andre lån Sum langsiktig gjeld

22 Kortsiktig gjeld Annen kortsiktig gjeld 4, Premieavvik Sum kortsiktig gjeld Memoriakonti Ubrukte lånemidler Andre memoriakonti Motkonto for memoriakontiene Sum memoriakonti - - Sum gjeld og egenkapital

23 Note 1 Arbeidskapital Del 1 Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Endring i arbeidskapital sier i hovedsak noe om kommunens betalingsevne er bedret eller forverret. Dette beregnes som omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld, korrigert for endring i ubrukte lånemidler. Arbeidskapitalen er differansen mellom anskaffelse av midler (inntekter og innbetalinger) og anvendelse (utgifter og utbetalinger) av midler i bevilgningsregnskapet. Når anskaffelse er større enn anvendelse har arbeidskapitalen økt. Begrepet arbeidskapital er misvisende siden driftsregnskapet påvirkes av premieavvik (forskjellen mellom innbetalt pensjonspremie til livselskapene og beregnet pensjonskostnad). Netto inntektsført premieavvik for 2017 er 18 mill. kroner. Det vil si at det i realiteten er en svekkelse i arbeidskapitalen tilsvarende dette. Regnskap Regnskap Anskaffelse av midler Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anskaffelse av midler Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner Sum anvendelse av midler Anskaffelse - anvendelse av midler Endring i ubrukte lånemidler Endring i arbeidskapital

24 Del 2 Endring i arbeidskapital balansen Regnskap Regnskap Omløpsmidler Endringer kortsiktige fordringer Endring aksjer og andeler Endring premieavvik Endring sertifikater - - Endring obligasjoner - - Endring betalingsmidler Endring omløpsmidler Kortsiktig gjeld Endring kassekredittlån - - Endring annen kortsiktig gjeld Endring premieavvik - - Endring arbeidskapital Note 2 Godtgjørelse til ledende personer Del 1 Godtgjørelse til ledende personer Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef utbetalt i hht lønnssystem og inkl skattbare tillegg Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef for verv i kommunal sammenheng (AS, KF, IKS, stiftelser etc.) Lønn og annen godtgjørelse til ordfører utbetalt i hht lønnssystem og inkl skattbare tillegg Lønn og annen godtgjørelse til ordfører for verv i kommunal sammenheng (AS, KF, IKS, stiftelser etc.) Regnskap Regnskap Del 2 Godtgjørelse til revisor Regnskap Regnskap Honorar lovpålagte oppgaver 1) Honorar for rådgivning 2) Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef utbetalt i hht lønnssystem og inkl skattbare tillegg Lønn og annen godtgjørelse til adm. sjef for verv i kommunal sammenheng (AS, KF, IKS, stiftelser etc.) ) De lovpålagte oppgavene omfatter regnskapsrevisjon, forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Revisors arbeid til kontrollutvalget og kommunestyret defineres å inngå i deres lovpålagte oppgaver. Av andre oppgaver som utføres, nevnes attestasjonsoppgaver, avtalte kontrollhandlinger og bistand samt revisjon av stiftelse og legatene. 2) Honorar er fordelt med mindre beløp på forskjellige virksomheter. 24

25 Note 3 Pensjon Pensjonsordninger Kommunen har kollektive pensjonsforsikringer for sine ansatte i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Statens pensjonskasse (SPK) og Asker kommunale pensjonskasse (AKPK). Regnskapsføring av pensjon Prinsippene for presentasjon av pensjoner i kommuneregnskapet følger av Forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommune 13. I tråd med forskriften skal årsregnskapet belastes med pensjonskostnader som er beregnet ut fra langsiktige forutsetninger om avkastning, lønnsvekst og G-regulering. Pensjonskostnadene beregnes på en annen måte enn pensjonspremien som betales til pensjonsselskapene, og det vil derfor normalt være forskjell mellom disse to størrelsene. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad betegnes premieavvik, og skal inntektseller utgiftsføres i driftsregnskapet. Kommunen følger prinsippet om full amortisering av premieavviket over ett år. Premieavviket for 2016 er ført i årets regnskap med 29 mill. kroner mens det for 2017 er inntektsført et premieavvik på 47 mill. kroner. Det gir en samlet resultateffekt på 18 mill. kroner. Bestemmelsene innebærer også at beregnede pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser er oppført i balansen som hhv anleggsmidler og langsiktig gjeld. Hovedstørrelser fra aktuarberegninger Beløp i Pensjonskostnad og premieavvik Årets netto pensjonskostnad Premieinnbetaling inkl. adm.kostnader Administrasjonskostnader Premieavvik Arbeidsgiveravgift av premieavviket Pensjonsmidler og- forpliktelser Estimert påløpt pensjonsforpliktelse Pensjonsmidler Netto pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse Nærmere om regnskapstallene Spesifikasjon av regnskapstall Beløp i 1000 KLP AKPK SPK SUM Årets betalte pensjonspremie (inkl.adm) iht.regnskap Arbeidstakers andel Årets premieavvik Resultatført 1/1 av tidl. års premieavvik = Pensjonskostnad i regnskapet

26 Hovedstørrelser fra aktuarberegninger Pensjonsmidler Beløp i 1000 KLP AKPK SPK Spesifikasjon av estimatavvik Faktiske pensjonsmidler 1/ Estimerte pensjonsmidler 1/ Årets estimatavvik Pensjonsforpliktelse Beløp i 1000 KLP AKPK SPK Spesifikasjon av estimatavvik Faktiske pensjonsforpliktelser 1/ Estimerte pensjonsforpliktelser 1/ Årets estimatavvik Bruk av premiefond Beløp i 1000 KLP SPK AKPK Sum Bruk av premiefond Forutsetninger for 2017 Beløp i 1000 KLP SPK AKPK Forventet avskastn. pensjonsmidler ( 13-5 F) 4,50 % 4,20 % 4,50 % Diskonteringsrente ( 13-5 E) 4,00 % 4,00 % 4,00 % Forventet årlig lønnsvekst ( 13-5 B) 2,97 % 2,97 % 2,97 % Forventet pensjonsreg. ( 13-5 D) 2,20 % 2,20 % 2,20 % Forventet årlig G- reg. ( 13-5 D) 2,97 % 2,97 % 2,97 % 26

27 Note 4 Garantier Kommunen kan gi garantier med hjemmel i KL 51 og forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier KRD 2. februar Kommunen kan forplikte seg ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon. Del 1 Oversikt over garantier gitt av kommunen: Selvskyldner garantier Opprinnelig garanti Garantibeløp 2017 Garantien utløper Nesøya Idrettslag Fontenehuset Asker Nedre Bleiker Barnehus Nedre Bleiker Barnehus Frydendal barnehage Holmen idrettsforening Asker Skiklubb Stiftelsen Risenga bo og omsorgssenter Stiftelsen Risenga bo og omsorgssenter Vardåsen Andelsbarnehage BA Ånnerudtoppen Barnehage Asker Golfklubb Vollen Ungdomslag Simpel garanti Opprinnelig garanti Garantibeløp 2017 Garantien utløper Sem barnehage Bjerkås Barnehage Holmen idrettsforening Båstadmyra Andelsb.h Asker Seilforening Torp Høymyr Andelsbarnehage Torp Høymyr Andelsbarnehage Stift. Barnas Asker Billingstad Barnehage SA Billingstad Barnehage SA Askervangen Borettslag Holmen Tennisklubb Dikemark Idrettsforening Gullhella barnehage Asker Rideklubb Sum

28 Del 2 Innfrielser og tap Det er ikke gjort noen vurderinger om noen av garantiene kan bli gjort gjeldende mot Asker kommune. Det er i 2017 ikke vært noe mislighold på lån garantert av Asker Kommune. Asker Kommune sitt garantiansvar har gått ned med 67,1 mill. i løpet av Det skyldes i hovedsak at fem garantier i favør av Asker Eiendomsforvaltning AS er innløst. Del 3 Bankgarantier avgitt av Asker kommune Bankarantier gitt av kommunen per Garantinummer Organisasjonsnavn Type garanti Garantibeløp Garantien utløper 21G Kemneren i Asker og Bærum Skattetrekksgaranti Løpende 80G Statens vegvesen, Region vest Løyvegaranti, persontransport Løpende 58G Statens vegvesen, Region vest Løyvegaranti, gods Løpende Note 5 Fordringer og gjeld til kommunale foretak og interkommunalt samarbeid Asker kommune har ingen kommunale foretak. Oversikten viser fordringer og gjeld (inkl.avsatt beløp) pr samt overførte beløp til interkommunale samarbeidsparter i 2017 Admin. Totalt utgiftsført kommune Virksomhet Fordring Gjeld 2017 Bærum Legevakten Bærum Kemneren Bærum Barnevernsvakten Bærum Krisesenteret Bærum Vestregionsamarbeidet Asker BRAHL Asker VEAS Egen Asker og Bærum vannverk IKS Egen Asker og Bærum brannvesen IKS

29 Note 6 Finansielle anleggsmidler Selskapets navn Egenkapitalinnskudd KLP forsikring Egenkapitalinnskudd AKPK Asker Sentrum AS 5 aksjer pålydende 2000, ,24 % 4,24 % Asker Eiendomsforvaltn. AS aksjer à ,00 % 100,00 % Arba Inkludering AS (Tidl.DI Gr.) 253 aksjer pålyd ,80 % 11,80 % Asker Produkt AS 500 aksjer pålyd. kr ,00 % 100,00 % Askers hus as 180 aksjer a kr 180, ,70 % Biblioteksentralen SA - 14 andeler hver pål ,38 % 0,38 % Vestfjorden vann og avløp AS 45 aksjer a kr ,93 % 2,39 % Bokført verdi av aksjeposter viser anskaffelseskost i henhold til KRS 2. * Antall A-aksjer 7, antall B-aksjer 48 totalt 55 aksjer av en total på 2846 aksjer KLP - egenkapitalinnskudd Det er i 2017 aktivert og belastet investeringsbudsjettet med egenkapitalinnskudd på kr ,- Note 7 Avsetninger og bruk av avsetninger I begrepet interne finansieringstransaksjoner inngår avsetning til/bruk av fond og overføring av driftsmidler fra drifts- til investeringsregnskapet. Interne finansieringstransaksjoner er som hovedregel disposisjoner som skal budsjetteres, jf. budsjettforskriften 5. Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Balanse - fond Kapittel Balansen Endring 2.56 Disposisjonsfond Bundne investeringsfond Ubundne investeringsfond Bundne driftsfond Sum Fond Avsetninger og bruk av fond Balansen Drift 2017 Investering 2017 Sum Bruk av ubundne fond Avsetning til ubundne fond Differanse Bruk av bundne fond Avsetning til bundne fond Differanse Endring drifts- og investeringsregnskapet