Studieplan Bachelor i 3D-Grafikk. Westerdals institutt for film og medier
|
|
- Kamilla Birkeland
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studieplan Bachelor i 3D-Grafikk Westerdals institutt for film og medier
2 Innhold 1 Innledning Om programmet Forenklet studieplan Læringsutbytte Studiearbeid Emneplaner 1. studieår DG100 3D-grafikk DG106 Kamera og komposisjon DG107 Materialer og teksturer SPD106 Bransjeforståelse og historie DG101 3D-grafikk DG102 Lyssetting, rendering og etterarbeid DG103 Sanntids 3D-grafikk SPD105 Farge og design Emneplan 2. studieår DG201 Sanntids 3D-grafikk DG204 CAD/BIM og industrivisualisering DG202 3D-animasjon PRO200 Smidig prosjekt DG200 Arkitekturvisualisering DG203 3D-animasjon Valgemne Emneplaner 3. studieår DG300 3D omgivelser DG301 Karakterdesign DG302 Etterarbeid og filmeffekter DG303 3D-animasjon ENT371 Entreprenørskap og bransjeforståelse BAO370 Bacheloroppgave Side 1
3 1 Innledning 3D-grafikk er en betegnelse for datagrafikk som har et tredimensjonalt uttrykk. 3D- grafikk har en vid utspredelse i flere bransjer og brukes i alt fra visualiseringer og tekniske tegninger for industri og arkitektur til dataspill, film, tv og simuleringer. En bachelor i 3D-grafikk ved Westerdals Høyskolen Kristiania er en kunstnerisk og teknisk utdanning som har som formål å utdanne generalister innen fagfeltet 3D-grafikk. Grad/tittel Omfang Studieform Bachelor 180 studiepoeng Heltid Jobbmuligheter Generelt vil studiet gi kompetanse til å gå inn i følgende roller: Grafiker til produksjon av grafikk og animasjon til spill, film eller visuelle effekter (technical director) Grafiker til visualiseringer av industri og arkitektur og produkter for PR materiell og liknende. Utveksling Det er mulig å ta deler av studiet ved andre høyskoler og universiteter i tråd med ERASMUS utvekslingsprogram. Videre utdanning Etter fullført bachelor studium er det mulig å fortsette på en masterutdanning. Følgende retninger vil passe for studenter som har tatt bachelor studium i 3D-grafikk: Spill- og underholdningsutvikling VFX og digitale effekter Design og visualisering Forkunnskaper Det krever ingen spesielle forkunnskaper utover generell studiekompetanse for å ta Bachelor IT: 3D-grafikk. Side 2
4 1.1 Om programmet Programmet har som formål å utdanne generalister innen fagfeltet 3D-grafikk. Studentene vil få en bred kunnskap i produksjon av 3D-grafikk i et mangfold av uttrykk og formål. Med dagens nye verktøy for produksjon av 3D-grafikk har det blitt raskere og enklere å produsere datagrafikk en noen gang tidligere. Med den nye teknologien kommer nye muligheter for bedrifter å profilere seg på og visualisere produkter og for å lage innhold til dataspill, film og tv produksjoner. Med 3D-grafikk kan man effektivt kommunisere sine visjoner og ideer, men selvsagt gir ikke 3D en automatisk suksess. Derfor trengs det folk med både teknisk og kunstnerisk kompetanse, som har kunnskap om muligheter og fallgruver for å kunne lykkes. Studenter med en bachelor i 3D-grafikk har den teknologiske tyngden og bredden som trengs for å forstå de mulighetene som finnes, samt den kunstneriske og estetiske forståelsen som kreves i bransjene. Med prosjektarbeid i tverrfaglige team får studenten den erfaringen som trengs for å kunne kommunisere godt i sin videre karriere og bli en god teamarbeider. Studiet gir kompetanse til å gå rett ut i bransjen eller fortsette studier på master nivå foreløpig i utlandet. Studiet krever ingen forkunnskaper utover generell studiekompetanse, men det er en fordel om man er interessert i teknologi og tegning eller annen formgivning. 1.2 Forenklet studieplan Programmet har følgende emnestruktur: «Spesialiseringsemne» forteller at emnet er spesifikt for dette studieprogrammet. «Fagområdeemne» forteller at emnet inngår i to eller flere studieprogrammer. «Valgemne» viser hvor i studieprogresjonen du kan velge mellom to eller flere emner. I 4. semester kan studentene velge et valgemne fra en samling valgbare emner fra enkelte andre studieprogram og institutt ved Høyskolen Kristiania. Valg av emner skjer i løpet av forutgående høstsemester. Side 3
5 5. semester er tilrettelagt for inn- og utveksling gjennom de internasjonaliseringsprogram Høyskolen Kristiania deltar i. Programmet følger 3 hovedlinjer: Visualisering for industri, arkitektur og scener for film Sanntids 3D-grafikk for sanntids visualiseringer og spill Animasjon for film og spill Det første semestret er i hovedsak viet til grunnopplæring i 3D-grafikk. Grunnopplæringen i 3D-grafikk begynner med introduksjonskurset 3D-grafikk 1, materialer og teksturer og kamera og komposisjon. Kursene fortsetter med avansert modellering og skulptering i 3Dgrafikk 2 i vårsemestret. Dette semestret vil man også bli kjent med lyssetting og renderingsteknikker innenfor 3D og et introduksjonskurs til sanntids 3D-grafikk, dvs. å produsere interaktive løsninger for spill og visualisering. Dette året med en base i modellering, teksturering, interaktiv 3D og rendering av 3D-scener danner grunnlaget for det videre løpet. Det andre året starter med grunnopplæring i 3D-animasjon, innføring i CAD verktøy for visualisering for industri og følger opp kurset i sanntids 3D-grafikk ved at studentene blir kjent med litt script for enkle interaksjoner. I 3D-animasjon 2 går man videre med den kunstneriske siden av animasjon. Visualiseringsløpet forsetter med arkitekturvisualisering både for interaktive medier og bilder. I begge semester vil studentene ta med seg sin kunnskap i tverrfaglige prosjekter med de andre studentene ved Westerdals institutt for film og medier og Institutt for teknologi. Det tredje året vil i stor grad handle om egen kunstnerisk fordypning der studentene utvikler karakterer og digitale omgivelser med 3D grafikk. Animasjonsløpet fortsetter inn i siste del der det bl.a. vil være fokus på animasjoner med dyr og firbente skapninger. For 3D-grafikere er selvpresentasjon en særdeles viktig del for å få å komme inn i arbeidslivet, der man vil bli vurdert på sine arbeider, dette styrkes i kurset Entrepenørskap og bransjeforståelse. I det avsluttende semesteret gjennomfører studentene et hovedprosjekt i gruppe der de løser en krevende oppgave knyttet til 3D-grafikk hos en privat eller offentlig virksomhet eller i samarbeid med film og spill studentene ved å utvikle spill eller film. Sentrale emner Bachelor studium i 3D-grafikk gir bred kunnskap til bruk av 3D-grafikk og de tekniske og kunstneriske utfordringene som ligger bak. Som et resultat lærer studentene seg hvordan man tilpasser 3D-modeller i forhold til bruksområdet. Studiet gir også kunnskap om hvordan en kan bruke 3D-grafikk både til bruk i film og i å visualisere produkter på en riktig måte i forhold til budsjett og målgruppe. Spill og visualiseringer i 3D er en voksende bransje som spenner seg fra interaktiv underholdning til visualisering av arkitektur. Forskningsforankringen ligger innen visualisering av arkitektur samt i sanntids 3D-grafikk løpet som er i en hurtig teknologisk utvikling. 1.3 Læringsutbytte Etter endt studium skal kandidatene kjennetegnes av følgende læringsutbytte: Kunnskaper kandidaten har kjennskap til grunnleggende teorier innen utvikling av 3D-grafikk, hvilke prosesser som støtter utvikling, samt egnede metoder og verktøy som støtter prosessen har kunnskap om sanntids 3D-grafikk anvendelse, muligheter og begrensinger Side 4
6 har en bred kunnskap både om forskning og teknologiske utvikling i forhold til programvare og metoder for å skape 3D-grafikk og innen visuelle kunstformer, samt er oppdatert i forhold til hvilke miljøer som er ledende innen denne utviklingen kan benytte kunnskap om utvikling og utviklingsmiljøer til å holde seg selv faglig oppdatert har kunnskap om visualisering med vekt på 3D, dens egenart og anvendelse i samfunnet Ferdigheter - Kandidaten kan anvende resultatene fra forskning og annen nyvinning innen både 3D-grafikk og visuell kunst i egen utvikling av 3D-visualisering på en reflektert og hensiktsmessig måte sett opp mot oppdragsgivers ønsker og oppgavens art kan anvende egen refleksjon over og erfaringer fra bruk av en teknologi i konstant endring til å videreutvikle egne arbeidsmetoder og valg innen 3D-grafikk og visuell kommunikasjon er godt orientert om tilfanget av nettbaserte diskusjoner og opplæringstilbud og benytter dette aktivt i eget arbeid med oppdrag og prosjekter har en god beredskap i forhold til den kontinuerlige tekniske, visuelle og metodiske utviklingen innen 3D-grafikk slik at hun/han til en hver tid kan anvende relevante teknikker, teknologi og verktøy i utviklingen av løsninger Generell kompetanse - Kandidaten har innsikt i etiske sider i produksjon av 3D-grafikk, herunder spørsmål knyttet til copyright ved bruk av materiale og programvare kan opptre profesjonelt både selvstendig og i gruppearbeid innen utvikling og produksjon av 3D-grafikk kan kommunisere teorier, problemstillinger og løsninger muntlig, skriftlig og på andre måter overfor relevante aktører og i samspill med andre i gruppe/team arbeid kan delta aktivt i diskusjoner rundt valg av løsninger teknologisk, metodisk og kunstnerisk innen et team og i kommunikasjon med oppdragsgivere, og gjennom dette bidra til å utvikle og videreutvikle en god metodisk og kunstnerisk praksis relatert til 3D-grafikk er kjent med og i miljøer som bidrar til å videreutvikle 3S-design og tilgrensende områder som spill og spilldesign, film, visuell kunst, kreative næringer og populærkultur 1.4 Studiearbeid Studiet benytter en rekke undervisningsformer for å legge til rette for læring hos studentene. Forelesninger, presentasjoner, arbeidsmåte og øvinger brukes for å introdusere nye begreper og sammenhenger, samt innøve ferdigheter og samhandling for å oppnå et godt læringsutbytte. Studiet har prosjektarbeid for å i praksis anvende ferdigheter og forståelse til å løse mer komplekse problemstillinger. Det forventes i tillegg en stor grad av egenarbeid av studentene. Studiet avsluttes med enten bachelorprosjekt i en ekstern bedrift eller i samarbeidsprosjekt med film og spill studentene i utvikling av film eller spill. Side 5
7 2 Emneplaner 1. studieår 2.1 3DG100 3D-grafikk 1 Engelsk navn: 3D Graphics 1 Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Sigbjørn Galåen Innhold Arbeidet med emnet skal gi studentene en innføring i 3D-grafikk, samt gi studentene grunnleggende ferdigheter innen teknikker brukt til å modellere, teksturere og lyssette digitale 3D-objekter. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal Kunne redegjøre for vanlig representasjonsformer for 3D-grafikk. Ha kjennskap til grunnleggende lyssetting og rendering. Ha kjennskap til bruk av forskjellige teksturer og materialegenskaper. Ha kunnskap om keyframes og tidslinjeanimasjon. Ferdigheter kandidaten skal Kunne modellere enkle 3D-modeller. Kunne generere og bruke teksturkoordinater for en 3D-modell. Kunne lyssette og rendre en scene ved hjelp av 3-punkts lyssetting. Kunne sette opp keyframes for enkle animasjoner. Generell kompetanse kandidaten skal Ha innsikt i muligheter og anvendelse av 3D-grafikk innen ulike fagfelt. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger, veiledning, øvinger og egenarbeid med oppgaver Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning 25 timer Selvstudium - 80 timer Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen - 5 timer Øving - 20 timer Vurdering - 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Side 6
8 Teknologi og verktøy Programvare for produksjon av 3D-grafikk og animasjon (for eksempel 3ds Max) Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen. Eksamen En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen skal utarbeides med utgangspunkt i en arbeidsmappe utviklet gjennom arbeidet med emnet, og leveres i henhold til spesifikasjoner utlevert av emneansvarlig. En nærmere spesifikasjon av krav til presentasjonsmappen samt av hvilke oppgaver som skal inngå i presentasjonsmappen gis ved emnets start. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Studentene vil bli vurdert på grunnlag av refleksjon rundt anvendelser av 3D-grafikk og praktisk arbeid med grunnleggende teknikker brukt til å modellere, teksturere og lyssette digitale 3D-objekter. Merknader Emnet er et praktisk grunnemne som faglig henger sammen med emner som 3D-grafikk 2. Side 7
9 2.2 3DG106 Kamera og komposisjon Engelsk navn: Camera and Composition Studiepoeng: 7,5 studiepoeng. Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Ivar Kjellemo. Innhold I arbeidet med 3D-grafikk lager man scener for stillbilder, animasjon eller spill/sanntid og betrakter disse gjennom ett virtuelt kamera. Emnet «kamera og komposisjon» handler om korrelasjonen mellom tradisjonelt kamera/foto-arbeid og det virtuelle i forhold til å skape scener med 3D-grafikk. Emnet inneholder grunnleggende tradisjonell kamerateknikk og fotografi samt arbeid med komposisjon og lys i studio, for så å bruke denne kunnskapen i det virtuelle ved å komponere 3D scener og kamera-animasjoner. Emnet vil i tillegg også ta for seg grunnleggende klipp og overganger mellom animerte scener og se på previsualisering for filmfilmklipp. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten forstår kamerateori som teknikk og forskjellige linseinnstillinger forstår grunnleggende prinsipper for komposisjon og lyssetting forstår grunnleggende kameraføring og klipp Ferdigheter kandidaten bruker grunnleggende kamerateknikk som iso, lukkertid og blender i ett enkelt fotostudio utfører grunnleggende kamera-animasjon ett 3D-verktøy foretar grunnleggende redigering i et videoredigeringsverktøy Generell kompetanse kandidaten har en generell innsikt i bruk av linseinnstillinger og teknisk bruk av et speilreflekskamera behersker generelle komposisjonsprinsipper som «rule of thirds» og «gyldne snitt» har en forståelse av hvordan virtuelle kamera i et 3D-program fungerer og kan animeres har kunnskap om enkle previsualiseringsteknikker Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger og øvinger. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 25 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 20 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Side 8
10 Teknologi og verktøy Speilrefleks kamera, 3D-programvare som f.eks. 3D studio max. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen Individuell produksjonseksamen der kandidatene skal levere 2 praktiske arbeider med dokumentasjon. Oppgavene leveres ut ca. 2-3 uker før levering. Arbeidene leveres sekvensielt gjennom emnet. En eller begge oppgavene skal utarbeides i grupper, men innleveringen er individuell. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Studentene vil bli vurdert på grunnlag av innlevering av praktisk arbeid med grunnleggende teknikker i emnet brukt til å komponere scener og lage kameraføringer. Merknader Ingen 2.3 3DG107 Materialer og teksturer Engelsk navn: Materials and Texture Studiepoeng: 7,5 studiepoeng. Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: Ivar Kjellemo. Side 9
11 Innhold Emnet gir grunnleggende ferdigheter og oversikt innen overflate-egenskaper til 3D-modeller. Emnet vil handle om hvordan man setter opp 3D-modeller for teksturering og hvordan forskjellige materialer og teksturer kan definere overflater og objekttyper. Videre vil man lære om hvordan materialer og teksturer kan brukes kunstnerisk. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal kunne forstå grunnleggende prinsipper for definisjon av overflatestrukturer og glans forstå hvordan forskjellige materialer og teksturer kan påvirke en 3D-modell Ferdigheter kandidaten skal kunne utføre UV mapping og Unwrapping av 3D-modeller- definere og sette opp materialer med glans og struktur. sette opp og bruker prosedurale teksturer i ulike uttrykk. lage egne teksturer innenfor ett gitt uttrykk. Generell kompetanse kandidaten har kjennskap til hvordan materialer og teksturer brukes innenfor forskjellige renderteknologier. forstår hvordan materialer og teksturer kan kunstnerisk brukes i forskjellige visuelle uttrykk. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger og øvinger. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 25 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 20 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy 3D-programvare som f.eks. 3D studio max, Photoshop. Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Side 10
12 Eksamen En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen skal utarbeides med utgangspunkt i en arbeidsmappe utviklet gjennom arbeidet med emnet, og leveres i henhold til spesifikasjoner utlevert av emneansvarlig. En nærmere spesifikasjon av krav til presentasjonsmappen samt av hvilke oppgaver som skal inngå i presentasjonsmappen gis ved emnets start. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Studentene vil bli vurdert på grunnlag av innlevering av praktisk arbeid med grunnleggende teknikker i emnet brukt til å lage materialer og teksturer for 3D-objekter. Merknader En 2.4 SPD106 Bransjeforståelse og historie Engelsk navn: Industry Knowledge and History Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO / EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i spilldesign,, Bachelor i Visual Effects Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst Emneansvarlig: TBA Innhold Arbeidet med dette emnet skal gi studentene innsikt i industrien, med den hensikt å forberede dem til å bli profesjonelle aktører. Emnet er delt i to, hvorav første halvdel ser på 3D, VFX og dataspill i et bransjeperspektiv, inkludert hvordan organisatoriske prinsipper og teknikker fungerer i de ulike bransjene. Siste halvdel omhandler historien til henholdsvis 3D-, VFX- og dataspill-bransjen og vil se på viktige milepæler og teknikker innenfor hvert enkelt felt. Studentene deles her inn i grupper etter studieprogram. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal: ha kunnskap om 3D-, VFX- eller dataspill-bransjen og de ulike rollene og stadiene i en produksjon, avhengig av spesialisering i emnet studenten har. ha kunnskap om innholdet i en portfolio ha kunnskap om produksjons- og tilbakemeldingsverktøy ha kunnskap om opphavet til 3D, VFX og spillteknikker, samt viktige historiske milepæler innen de tre bransjene, avhengig av hvilken spesialisering studenten har i emnet. Side 11
13 Ferdigheter kandidaten skal ha bevissthet rundt sin rolle i bransjen kunne sette sammen en demoreel med sine arbeider kunne bruke et produksjonsverktøy til prosjektarbeid kunne reflektere over dagens teknologi, estetiske virkemidler og produksjonsmetoder i en historisk og sosial kontekst Generell kompetanse kandidaten skal kunne reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning kunne formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig ha kjennskap til ulike karrieremuligheter og hva som skal til for å lykkes Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet vil bli undervist gjennom muntlige presentasjoner, forelesninger og øvelser. I arbeidet benyttes varierte vurderingsformer med en vekt på porteføljer/mappemetodikk. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i klassen 48 timer Selvstudium 48 timer Forberedelse til presentasjon / diskusjon i klassen 20 timer Øvelser 24 timer Evaluering 60 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy NA Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen. Eksamen Eksamen gis som to selvstendige deleksamener som beskrevet nedenfor. En sammensatt eksamen som avslutter arbeidet med første halvdel av emnet der en ser på 3D, VFX og dataspill i et bransjeperspektivsom. Denne eksamensdelen teller 60 % av den samlede karakteren, og består av følgende elementer: o en individuell presentasjonsmappe med inntil 3 elementer (50 %) o en individuell skriftlig eksamen (50 %) i form av et essay på 1500 ord (+/-10%) Oppgaven, herunder en kravspesifikasjon av arbeidsmappen, leveres ut ved emnestart. Eksamen leveres inn rundt halvveis i emnet. Dato oppgis ved undervisningsstart. Side 12
14 En muntlig eksamen i grupper som avslutter arbeidet med sist del av emnet der en ser på historikk, viktige milepæler og teknikker innenfor 3D-, VFX- og dataspill-bransjene. Denne eksamensdelen teller 40 % av den samlede karakteren, avvikles ved emneslutt, og har en varighet på opptil 20 minutter per gruppe. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Det settes individuelle karakterer selv om deler av eksamen skjer i grupper. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Emnet gjennomføres ved Bachelor i spilldesign, og Bachelor i Visual Effects. Her vil deler av arbeidet være felles for alle tre program, mens andre deler er spesifikk for det enkelte program. Eksamen vil også være tilpasset de enkelte program DG101 3D-grafikk 2 Engelsk navn: 3D Graphics 2 Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper Ingen Anbefalte forkunnskaper: 3DG100 3D-grafikk 1 Undervisning: Vår Emneansvarlig: Sigbjørn Galåen Innhold Arbeidet med dette emnet skal gi studenten utdypende kunnskap og ferdigheter i polygonmodellering, teksturering og materialinnstillinger for karakter og miljø. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal Ha kjennskap til detaljert polygon modellering for både karakter og miljø Ha kjennskap til høyoppløselig digital skulpturering Ha kjennskap til avansert teksturbehandling for 3D-modeller Ferdigheter kandidaten skal Kunne utføre detaljert polygonmodellering for både karakter og miljø Kunne generere detaljerte teksturer fra en høyoppløselig 3D-modell Være i stand til å utføre avansert teksturmapping av karakter Kunne ta i bruk komplekse materialinnstillinger på en 3D-modell Side 13
15 Generell kompetanse kandidaten skal Ha kunnskap om hvordan man produserer avanserte 3D-modeller for karakterer og omgivelser ved hjelp av modellering, sculpting og teksturering. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger og øvinger Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning 25 timer Selvstudium 80 timer Forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 timer Øving 20 timer Vurdering 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy 3D modellerings verktøy, 3D skulptureringsverktøy og et bildebehandligsprogram (f.eks. 3D studio max, Mudbox og photoshop) Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen skal utarbeides med utgangspunkt i en arbeidsmappe utviklet gjennom arbeidet med emnet, og leveres i henhold til spesifikasjoner utlevert av emneansvarlig. En nærmere spesifikasjon av krav til presentasjonsmappen samt av hvilke oppgaver som skal inngå i presentasjonsmappen gis ved emnets start. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Studentene vil bli vurdert på refleksjon og ferdigheter i avansert polygonmodellering, teksturering og materialinnstillinger for karakter og miljø. Side 14
16 Merknader For å få fullt utbytte av undervisningen, bør studenten ha grunnleggende ferdigheter i og kjennskap til produksjon og presentasjon av digitale 3D-modeller 2.6 3DG102 Lyssetting, rendering og etterarbeid Engelsk navn: Lights, Rendering and Compositing Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: 3DG100 3D-grafikk 1 Undervisning: Vår Emneansvarlig: Ivar Kjellmo Innhold Arbeidet med dette emnet skal gi studenten kjennskap til avanserte renderingsteknikker, samt kunnskap om hvordan man i kombinasjon med lys og compositing kan oppnå gode visuelle uttrykk. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal Ha kjennskap til avansert lyssetting og materialbruk i en 3D-scene. Ha kjennskap til etterbehandling av rendrede 3D-scener i et bilderedigeringsprogram. Ha kunnskap om ulike renderingsteknikker Ferdigheter kandidaten skal Kunne anvende lys og skygge i 3D-scener til å skape ulike visuelle uttrykk Kunne ta i bruk komplekse materialinnstillinger på en 3D-modell Kunne etterbehandle og justere rendringer Være i stand til å sette sammen ulike visuelle elementer til et helhetlig bilde Generell kompetanse kandidaten skal Ha kunnskap om hvordan man i kombinasjon med lysoppsett, materialbruk og etterarbeid av 3D-scener kan oppnå gode visuelle uttrykk. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger og øvinger Side 15
17 Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 25 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 timer Øving 20 timer Vurdering 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy 3D modelleringsverktøy med avansert render funksjon (f.eks. 3D studio max med VRay) Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen skal utarbeides med utgangspunkt i en arbeidsmappe utviklet gjennom arbeidet med emnet, og leveres i henhold til spesifikasjoner utlevert av emneansvarlig. En nærmere spesifikasjon av krav til presentasjonsmappen samt av hvilke oppgaver som skal inngå i presentasjonsmappen gis ved emnets start. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen> Merknader For å få fullt utbytte av undervisningen, bør studenten ha grunnleggende kjennskap til et 3Dverktøy. Side 16
18 2.7 3DG103 Sanntids 3D-grafikk 1 Engelsk navn: Realtime 3D Graphics 1 Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen. Anbefalte forkunnskaper: 3DG100 3D-grafikk 1 Undervisning: Vår Emneansvarlig: Philip S. Løken Innhold Hensikten med emnet er å gi studenten teoretisk og praktisk kunnskap i design, arbeidsmetoder og minne- og prosessorkostnadene tilknyttet produksjon av sanntids 3Dscener for spill og visualiseringer. Studenten skal lære optimaliseringsteknikker, grunnleggende teknikker i å lage 3D-grafikk for sanntid å kunne lage enkle interaksjoner. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal kjenne til teknisk arbeidsflyt og metoder i produksjon av sanntids 3D-grafikk kjenne til optimale løsninger tilpasset plattformkravene ha kunnskap om hardware utviklingen innen sanntids datagrafikk og påvirkningen dette har på design prosessen kjenne til visuelle metoder og teknikker for å kunne skape egne uttrykk i en sanntids 3D scene ha en grunnleggende forståelse av å skape enkle interaksjoner i ett sanntids 3D prosjekt Ferdigheter kandidaten skal kunne optimalisere 3D-scener for forskjellig bruk avhengig av valgt plattform kunne skape og tilpasse 3D-scener og modeller til bruk i sanntids 3D-grafikk for pc og mobile enheter kunne ta i bruk visuelle virkemidler i arbeid med sanntids 3D-grafikk Kunne lage enkle interaksjons elementer med script. Generell kompetanse kandidaten skal kunne vurdere metode og anvende optimale teknikker i produksjon av sanntids 3Dgrafikk kunne vurdere og anvende ulike optimaliserings metoder i arbeid med sanntids 3Dgrafikk kunne vurdere og anvende ulike visuelle uttrykk i produksjon av sanntids 3D-grafikk ha forståelse for god struktur og arbeidsflyt i et sanntids 3D-prosjekt kunne vurdere og anvende enkel nodebasert logikk i en sanntids 3D-scene Kunne vurdere og anvende enkle interaksjons script i en sanntids 3D-scene. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger og praktiske øvingsoppgaver med veiledning i klasserommet. Totalt 12 forelesninger. Side 17
19 Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 25 timer Selvstudium 80 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 25 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Gjeldende 3D-programvare pakke (3D studio max), gjeldende spillmotor (Unity 3D) og et bilde behandlingsprogram (f.eks. Photoshop) Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Eksamen Individuell produksjonseksamen der kandidatene skal levere 3 praktiske arbeider med dokumentasjon. Oppgavene leveres ut ved begynnelsen midten og slutten av emnet, den siste ca. 3-4 uker før levering. Oppgavene leveres samlet ved emneslutt Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Studentene blir vurdert i refleksjon og ferdigheter innen optimalisering og minnehåndtering i produksjon av sanntids 3D-grafikk for ulike plattformer. Merknader Emnet er et praktisk grunnemne som bygger på emner som 3D-grafikk 1 med et spesielt fokus på sanntids 3D-grafikk som f.eks. scener i spill eller i visualiseringer. For å få fullt utbytte av undervisningen, bør studenten ha grunnleggende kjennskap til 3D-verktøy og bildebehandlingsprogrammer. Side 18
20 2.8 SPD105 Farge og design Engelsk navn: Color and Design Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO / EN Program: Obligatorisk ved Bachelor i spilldesign, Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Vår Emneansvarlig: TBA Innhold Arbeidet med dette emnet skal gi studenten en innføring i fargelære og design-prinsipper gjennom bruken av tradisjonelle og digitale medier. Studentene skal identifisere og bli kjent med en rekke fargepaletter for å utforske fargeharmoni og kontrast. Tema vil omfatte blant annet fargekomponenter, fargemetning, fargepsykologi, avanserende/vikende farger, påvirkning av lys/temperatur på farge og designelementer. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal kunne redegjøre for ulike fargeteorier ha kunnskap om komposisjons- og design-prinsipper for å formidle et budskap best mulig ha kunnskap om ulike fargerom Ferdigheter kandidaten skal kunne demonstrere visuell kompetanse kunne tiltrekke seg betrakterens oppmerksomhet gjennom bruk av fokus kunne demonstrere fargeharmoni i design gjennom en rekke fargevalg kunne anvende farger i henhold til valør, fargemetning og temperatur Generell kompetanse kandidaten skal kunne skape et balansert og enhetlig design ved bruk av fargeelementer og designprinsipper kunne analysere farger i henhold til valør, fargemetning og temperatur kunne begrunne fargevalg i sine arbeider Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet vil bli undervist gjennom forelesninger og øvelser. I arbeidet benyttes vurderingsformer med vekt på porteføljer/mappemetodikk. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i klassen 36 timer Selvstudium 48 timer Forberedelse til presentasjon / diskusjon i klassen 12 timer Øvelser 12 timer Evaluering 92 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Side 19
21 Teknologi og verktøy NA Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen Eksamen En individuell presentasjonsmappe. Presentasjonsmappen skal utarbeides med utgangspunkt i en arbeidsmappe utviklet gjennom arbeidet med emnet, og leveres i henhold til spesifikasjon utlevert av emneansvarlig. Spesifikasjonen oppgis ved emnets start. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen. Merknader Ingen. Side 20
22 3 Emneplan 2. studieår 3.1 3DG201 Sanntids 3D-grafikk 2 Engelsk navn: Real time Graphics 2 Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: 3DG101 Sanntids 3D-grafikk 1 Undervisning: Høst Emneansvarlig: Philip Stevju Løken Innhold Emnet omhandler hvordan skape god og estetisk design og interaksjoner i prototyper laget med sanntids 3D-grafikk. Studentene blir kjent med utviklingsmiljøets muligheter og effektiv bruk av dette. Studentene lærer å å bruke avanserte materialer og lys i interaktive scener. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal kunne bruke visuelle virkemidler til å lage kunstneriske uttrykk i ett sanntids 3D-grafikk prosjekt kunne grunnleggende skripting syntaks Forstå hvordan prinsippene bak objekt orientert programmering kan brukes i sammenheng med 3D-grafikk i en spillmotor. forstå hvordan nodebasert logikk kan brukes til interaksjoner i sammenheng med 3Dgrafikk i en spillmotor forstå ulike plattformkrav i produksjon av sanntids 3D-grafikk Ferdigheter kandidaten skal kunne prinsipper for bruk av lys i en sanntids 3D-scene kunne prinsipper for å lage avanserte materialer og teksturer til bruk i en sanntids 3Dscene kunne med node basert logikk skape enkle interaksjoner og funksjoner i en spillmotor til prototyping Kunne grunnleggende skripting debugge, lokalisere og rette feil i programmer Kunne med script skape enkle interaksjoner og funksjoner i en spillmotor Generell kompetanse kandidaten skal Planlegge, utvikle og publisere enkle spill/interaktive løsninger Kunne publisere interaktive 3D-prosjekter til ulike plattformer som f.eks. mobil Kunne vurdere estetiske valg i en sanntids 3D-scene Implementere og utvide 3D spillomgivelser. Side 21
23 Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger og øvinger. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 25 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 20 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Programvarene: Unity 3D, Monodevelop og Visual Studio Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Eksamen Individuell produksjonseksamen der kandidatene skal levere 3 praktiske arbeider med dokumentasjon. Oppgavene leveres ut ved begynnelsen midten og slutten av emnet, den siste ca. 3-4 uker før levering. Arbeidene leveres samlet ved emneslutt. En eller flere av oppgavene skal utarbeides i grupper, men innleveringen er individuell. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk Vurderingskriterier Studentene blir vurdert på evne til refleksjon og grunnleggende ferdigheter innen programmering av funksjoner i spillplattformen Unity 3D. Merknader Ingen Side 22
24 3.2 3DG204 CAD/BIM og industrivisualisering Engelsk navn: CAD/BIM and Industrial Vizualization Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: 3DG102 Lyssetting rendering og etterarbeid Undervisning: Høst Emneansvarlig: Kim Baumann Larsen Innhold Hensikten med emnet er å gi studentene en innføring i de viktigste verktøy og prosesser i en visualiseringsprosess for industrien. Man får innføring i CAD/BIM data og verktøy som bl.a. brukes i arkitektur, samferdsel, infrastruktur m.m. med tanke på å bruke dette for visualiseringsformål. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal Ha grunnleggende kjennskap til CAD/BIM verktøy Ha kjennskap til ulike CAD/BIM filformater og håndtering av disse i en arbeidsprosess. Kjenne til elementene som ligger til grunn for et godt bilde. Ferdigheter kandidaten skal Være i stand til å analysere og løse problemområder i en arbeidsprosess med CAD verktøy. Kunne bruke CAD/BIM verktøy for å optimalisere en arbeidsprosess. Kunne benytte 3D-programvare til importere og bruke CAD/BIM data i en visualisering. Kjenne til dynamisk arbeidsflyt mellom verktøy. Kunne skape scener i ett CAD verktøy som f.eks. Revit Generell kompetanse kandidaten skal Kunne vurdere bruk av forskjellige metoder og løsninger i CAD/BIM og 3D verktøy for å effektivisere en arbeidsprosess. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger og øvinger. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 25 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 20 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Side 23
25 Teknologi og verktøy Programvare for produksjon av 3D-grafikk og animasjon (for eksempel 3ds Max), samt et bilderedigeringsprogram (for eksempel Adobe Photoshop). Et eller flere CAD verktøy (f.eks. Archicad eller Revit) Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Eksamen Individuell produksjonseksamen der kandidatene skal levere 3 praktiske arbeider med dokumentasjon. Oppgavene leveres ut ved begynnelsen, midten og slutten av emnet, den siste ca. 3-4 uker før levering. Arbeidene leveres samlet ved emneslutt. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk Vurderingskriterier Studentene blir vurdert på evne til refleksjon og ferdigheter i bruk av CAD/BIM verktøy i en arbeidsprosess med tanke på visualisering. Merknader Ingen 3.3 3DG202 3D-animasjon 1 Engelsk navn: 3D Animation 1 Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: 3DG100 3D-grafikk -. 3DG101 3D-Grafikk2, Undervisning: Høst Emneansvarlig: Vojislav Dimitrijevic Side 24
26 Innhold Emnet har som hensikt å gi grunnleggende kunnskap om animasjonsteknikker knyttet til 3dgrafikk. Studenten skal lære å sette opp en animasjonsrigg og forstå hvordan denne kan brukes til å kontrollere 3d-modeller på en ønskelig måte i en animasjon. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal Kjenne til animasjonshierarkier og rigging Ha forståelse for modelldeformasjon som morfing og skinning Ha forståelse for keyframes, interpolering og timing i animasjonsverktøy Ferdigheter kandidaten skal Kunne sette opp kamerakjøringer i en scene med animerte parametre Kunne sette opp og anvende en rigg til å produsere enkle figuranimasjoner Kunne bruke grunnleggende animasjonsprinsipper fra «bouncing ball» til enkel karakteranimasjon. Generell kompetanse kandidaten skal Ha kunnskap om hvordan man kan lage kameraanimasjoner og produsere enkle figur animasjoner ved hjelp av en selvlaget animasjonsrigg. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger og øvinger. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 25 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 20 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Programvare for produksjon av 3D-grafikk og animasjon Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Side 25
27 Eksamen Individuell produksjonseksamen der kandidatene skal levere 3 praktiske arbeider med dokumentasjon. Oppgavene leveres ut ved begynnelsen, midten og slutten av emnet, den siste ca. 3-4 uker før levering. Arbeidene leveres samlet ved emneslutt. En eller flere av oppgavene skal utarbeides i grupper, men innleveringen er individuell. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Vurderingskriterier Studentene blir vurdert på refleksjon og ferdigheter i grunnleggende animasjonsteknikker. Merknader Ingen. 3.4 PRO200 Smidig prosjekt Engelsk navn: Agile Project Studiepoeng: 15,00 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Bachelor i it - E-business; Bachelor i it - Intelligente systemer; Bachelor i it - Interaktivt design; Bachelor i it Mobilprogrammering; Bachelor i it Programmering; Bachelor i it Spillprogrammering; Bachelor I 3D-grafikk; Bachelor i digital markedsføring, Bachelor i spilldesign Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Ingen Undervisning: Høst og vår Emneansvarlig: Per Lauvås Innhold Hensikten med emnet er å gi studenten en dypere erfaring i å mestre helheten i et større prosjekt, med vekt på anvendelse av en smidig metode: Scrum. Studenten skal planlegge og gjennomføre et omfattende prosjekt i en tverrfaglig gruppe, og vil få trening å bruke moderne teknikker og verktøy. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal ha kunnskap om smidig metodikk i et historisk perspektiv kjenne til hvordan smidige tilnærminger benyttes i ulike bransjer i arbeidslivet kjenne til ulike smidige metoder og rammeverk som eksisterer kunne redegjøre for hva begrepet «Design Thinking» innebærer kunne beskrive hensikten med og strukturen i Scrum kunne forklare hva en brukerhistorie er, og hva den brukes til kunne redegjøre for ulike måter å teste en løsning i et prosjekt kjenne til utfordringer og mulige løsninger for versjonering av ressurser i et prosjekt med flere deltakere Side 26
28 Ferdigheter kandidaten skal kunne planlegge et prosjekt og utvikle en prosjektplan i tråd med Scrum kunne tilnærme seg og sitt team en problemstilling med bruk av «Design thinking»- prinsipper. kunne anvende et prosjektstyringsverktøy til planlegging og oppfølging av prosjektet kunne anbefale og håndtere versjonsering og arbeidsflyt knyttet til delte ressurser i et tverrfaglig prosjekt der flere deltakere er aktive samtidig Generell kompetanse kandidaten skal kunne samarbeide i en prosjektgruppe om planlegging og gjennomføring av en oppgave av betydelig størrelse som gjennomføres gjennom en lengre tidsperiode kunne identifisere mulige forbedringer i arbeidsprosesser gjennom en iterativ prosjektmetode kunne forklare smidig-begrepet til noen som ikke har kjennskap til hva begrepet innebærer Undervisningsmetoder og arbeidsformer Forelesninger, øvinger, workshops og omfattende veiledning. Studentene jobber på et konkret og relevant case igjennom hele året. Alle grupper har dedikerte veiledere og er i hyppige møter med interessenter til prosjektet. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 40 timer Selvstudium 70 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 10 timer Studentarbeid med prosjekter, produksjoner, oppdrag mv. 260 timer Selvstendig øving, praktisk arbeid individuelt eller i grupper 00 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 20 timer Anbefalt tidsbruk totalt 400 timer Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ett arbeidskrav: Tilstedeværelse på midtveis statusorientering i prosjektet. Eksamen Eksamen består av to deleksamener: En sammensatt eksamen (75%), og en skriftlig tretimers eksamen (25%). Deleksamen 1 (75%): Sammensatt eksamen med følgende elementer og vekting (vektingen av den sammensatte eksamen er som følger). Prosjekteksamen i gruppe (50%). Gruppen leverer prosjektresultatet som følger av prosjektet de har jobbet på igjennom hele studieåret. Side 27
29 Skriftlig eksamen i gruppe (30%). Gruppen leverer en rapport som beskriver hvordan prosjektet ble gjennomført, og refleksjon knyttet til gjennomføringen. Muntlig eksamen i gruppe (20%). Gruppen presenterer både prosjektresultat og prosessen de har vært igjennom. Deleksamen 2 (25%): Skriftlig tretimers eksamen som hovedsakelig tester kunnskapsmål. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk. Av de to deleksamenene arrangeres det kontinuasjonseksamen kun ved deleksamen 2, og kun ved behov. Kontinuasjonseksamen for deleksamen 2 vil bli gjennomført som tretimers individuell skriftlig eksamen i starten av påfølgende semester. Vurderingskriterier Konferer læringsutbyttebeskrivelsen Merknader Emnet bygger på kunnskaper fra 1.klasse. Prosjektet forutsetter normal progresjon gjennom 2.klasse, da det integrerer kunnskaper og ferdigheter fra emner i de respektive studieprogrammene DG200 Arkitekturvisualisering Engelsk navn: Architectural Visualization Theory and Practice Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Obligatorisk ved Absolutte krav til forkunnskaper: Ingen Anbefalte forkunnskaper: 3DG204 CAD/BIM og industri visualisering 3DG102 Lyssetting rendering og etterarbeid. Undervisning: Vår Emneansvarlig: Kim Baumann Larsen Innhold Hensikten med emnet er å gjøre studentene i stand til å visualisere arkitektur/konstruksjoner i forskjellige faser av et prosjekt. Man får innføring i verktøy som brukes til arkitekturvisualisering og teknikker tilpasset dette. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten skal Ha kjennskap til grunnleggende arkitektbegrep. Ha bred kunnskap om historiefortelling med bilder. Kjenne til elementene som ligger til grunn for et godt bilde. Side 28
30 Ferdigheter kandidaten skal Være i stand til å importere en DAK-modell inn i et 3D-program, for så å tilpasse og klargjøre modellen for en avansert rendering. Kunne benytte 3D-programvare til å skape bygningsmodeller. Være i stand til å produsere interessante visualiseringer av forskjellige scener slik at de formidler de primære intensjonene i arkitekturen. Kunne utføre etterarbeid på et bilde slik at det formidler en helhetlig komposisjon. Generell kompetanse kandidaten skal Kunne vurdere bruk av forskjellige metoder for visualisering av arkitektonisk design. Undervisningsmetoder og arbeidsformer Emnet gjennomføres med forelesninger og øvinger. Anbefalt tidsbruk Deltakelse i undervisning og veiledning 25 timer Selvstudium 80 timer Selvstendige forberedelse til presentasjon/diskusjon i klassen 5 timer Selvstendig øving / lab-arbeid / praktisk arbeid individuelt eller i grupper 20 timer Gjennomføring av og forberedelse til eksamen 70 timer Anbefalt tidsbruk totalt 200 timer Teknologi og verktøy Programvare for produksjon av 3D-grafikk og animasjon (for eksempel 3ds Max), samt et bilderedigeringsprogram (for eksempel Adobe Photoshop). Læremidler Oppdatert informasjon om pensumlitteratur og andre læremidler publiseres per program på vår elektroniske læringsplattform i forkant av semesterstart. Informasjon finnes også per program på våre hjemmesider. I tillegg til litteratur og andre læremidler, inngår timeplanfestet undervisning og andre timeplanfestede læringsaktiviteter alltid i gjeldende pensum. Arbeidskrav Ingen arbeidskrav. Eksamen Individuell produksjonseksamen der kandidatene skal levere 3 praktiske arbeider med dokumentasjon. Oppgavene leveres ut ved begynnelsen, midten og slutten av emnet, den siste ca. 3-4 uker før levering. Arbeidene leveres samlet ved emneslutt. En eller flere av oppgavene skal utarbeides i grupper, men innleveringen er individuell. Karakterskala: A F der A er beste karakter, E er laveste beståtte karakter og F er stryk Vurderingskriterier Studentene blir vurdert på refleksjon om de primære intensjoner ved et arkitekturdesign og ferdigheter i produksjon av visualiseringer for dette. Side 29
Studieinformasjon Bachelor i 3D-grafikk Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2017-2018 Avdeling for film, tv og spill ... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 Emneplaner 1. studieår 2017-2018...
DetaljerStudieinformasjon
Studieinformasjon 2018-2019 Bachelor i 3D-grafikk Westerdals institutt for film og medier Bachelor i 3D-grafikk... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3... 4 1.4
DetaljerStudieinformasjon Bachelor i 3D-grafikk Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2017-2018 Bachelor i 3D-grafikk Avdeling for film, tv og spill Bachelor i 3D-grafikk... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3... 3 1.4 Studiearbeid...
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i 3D-grafikk. 180 studiepoeng
Programbeskrivelse Bachelor i 3D-grafikk 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er akkreditert: 02.12.2009 Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: 13.02.2019 (UU/W-sak 6/19) Side 1 av 13 Innhold 1. Innledning...
DetaljerStudieinformasjon 2016-2017. Bachelor i 3D-grafikk Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2016-2017 Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 Emneinformasjon 1.
Detaljer3D- grafikk Studieplan
3D- grafikk Studieplan Avdeling for Film, TV og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning 3D-grafikk... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 1 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...
DetaljerStudieplan Bachelor i Visual Effect. Westerdals institutt for film og medier
Studieplan 2018-2021 Bachelor i Visual Effect Westerdals institutt for film og medier Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 4 1.3 Læringsutbytte... 6 1.4 Studiearbeid...
DetaljerStudieplan Bachelor i spilldesign. Westerdals institutt for film og medier
Studieplan 2018-2021 Westerdals institutt for film og medier Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid... 4 2 Emneplaner 1. studieår...
DetaljerProgram: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi
VAL213 Oppdragsbasert praksis Engelsk navn: Assignment Based Internship Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Integrert karriereveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Valgfritt emne på master i karriereveiledning/ Videreutdanningsemne i karriereveiledning på masternivå. Emnet
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerStudieplan Bachelor i Retail Design. Westerdals institutt for kommunikasjon og design
Studieplan 2018-2021 Westerdals institutt for kommunikasjon og design Innhold Innhold... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerIKT og læring 1 - Digital dannelse
12/16/2015 2012 2013 IKT og læring 1 Digital dannelse Høgskolen i Nesna 2012-2013 IKT og læring 1 - Digital dannelse Meny Studieplan: Emnekode: ITL113 Emnetype: Vurdering Omfang: 7,5 stp Antall semester
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerStudieplan Bachelor i grafisk design. Westerdals institutt for kommunikasjon og design
Studieplan 2018-2021 Westerdals institutt for kommunikasjon og design Innhold Innhold... i 1 Innledning grafisk design... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i Visual Effects. 180 studiepoeng
Programbeskrivelse Bachelor i Visual Effects 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er akkreditert: 25.08.2015 Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: 3.12.2018 (UU/W-sak 84/18) Side 1 av 15 Innhold
DetaljerStudieinformasjon Bachelor i Visual Effects Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2016-2017 Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 3 1.2 Forenklet studieplan... 4 1.3 Læringsutbytte... 6 1.4 Studiearbeid... 7 2 Emneinformasjon
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerStudieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og
DetaljerStudieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerStudieplan Bachelor i Art Direction. Westerdals institutt for kommunikasjon og design
Studieplan 2018-2021 Westerdals institutt for kommunikasjon og design Innhold Innhold... i 1 Innledning Art Direction... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4
DetaljerStudieplan 2013/2014
IKT i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Studiet er et heltidsstudium på ett semester og omfatter 30 studiepoeng. Innledning Barna opplever i dag en digital
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerOppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret
Tidsplan: Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar 1. februar: endelige versjoner ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret Ansvarsfordeling
DetaljerSTUDIEPLAN 30 STUDIEPOENG
STUDIEPLAN Árbediehtu: Teoretisk tilnærming til tradisjonell kunnskap og metoder for dokumentering og formidling av tradisjonell kunnskap 15 sp & Tradisjonell kunnskap som grunnlag for forvaltning av ressurser
DetaljerNettpedagogikk i fleksible studier
Studentsider Studieplan Nettpedagogikk i fleksible studier Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert med en startsamling og omfatter 7,5 + 7,5 studiepoeng fordelt på 2 emner. Studiet er tilrettelagt
DetaljerIKT og læring 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 1 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerFagskolestudier - Høyskolen Kristiania
Studieplan 2016 2018 3D og animasjon Fagskolestudier - Høyskolen Kristiania Godkjent i Undervisningsutvalget den 26.06.15 (UUV-sak 89/15) Oppdatert den 18.09.15 (UUV-sak 94/15) Innhold 1. INNLEDNING...
DetaljerStudieinformasjon
Studieinformasjon 2018-2019 Westerdals institutt for film og medier ... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 3 1.2 Forenklet studieplan... 5 1.3... 8 1.4 Studiearbeid... 9 2 Emneplaner 1. studieår...
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
Detaljerdmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp
dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid
DetaljerHelse, miljø og sikkerhet
Studentsider Studieplan Helse, miljø og sikkerhet Beskrivelse av studiet HMS-lovgivningen stiller krav om et systematisk arbeid i virksomhetene for å skape et trygt arbeidsmiljø for alle ansatte. Studiet
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i spilldesign studiepoeng
Programbeskrivelse Bachelor i spilldesign 2019-2022 180 studiepoeng Studiet er akkreditert:25.08.2015 Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: 23.11.2018 (UU/W-sak 51/18) Side 1 av 14 Innhold 1.
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens
DetaljerStudieinformasjon Bachelor i Visual Effects Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2017-2018 Avdeling for film, tv og spill ... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 3 1.2 Forenklet studieplan... 5 1.3... 7 1.4 Studiearbeid... 8 2 Emneplaner 1. studieår 2017-2018...
DetaljerProfesjonshøgskole n. Søknadsfrist
NO EN Kunst og håndverk Studietilbudet tar for seg visuell kommunikasjon, design, kunst, arkitektur og skulptur. Studiet er satt sammen av to emner fordelt over to semester, med avsluttende eksamen i hvert
DetaljerStudieplan - KOMPiS Programmering
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerStudieinformasjon Bachelor i spilldesign Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2016-2017 Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 4 1.4 Studiearbeid... 5 2 Emneinformasjon
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I DESIGN 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Digitale medier har revolusjonert måten vi kommuniserer og deler informasjon på. I dag er en virksomhets verdier i stor grad koblet til informasjon
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerÅrsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016
Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving
DetaljerUndervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.
Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er
DetaljerUtdanning i yrkesfaglig veiledning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Utdanning i yrkesfaglig veiledning Beskrivelse av studiet Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper
DetaljerPåbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerEmneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)
Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og
DetaljerStudieplan 2015/2016
Spill, animasjon og læring Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester.
DetaljerAvdeling for kunstfag
STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og
DetaljerStudieplan. Universitets- og høgskolepedagogikk. 15 studiepoeng - Deltid. Videreutdanning på bachelornivå. Studieåret dmmh.
dmmh.no Studieplan 15 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Godkjent av Styret ved DMMH 03.11.14 Revidert februar 2016 Sist endret 18.04.16 Navn Nynorsk Universitets-
DetaljerKompetanse for kvalitet: Programmering for trinn
Studentsider Studieplan Kompetanse for kvalitet: Programmering for 5.- 10. trinn Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og består av to emner; Programmering del 1: Introduksjon til programmering
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet
[Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium
DetaljerKunst og håndverk, årsstudium
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Kunst og håndverk, årsstudium Beskrivelse av studiet Kunst og håndverk bygger på rammeplan for
DetaljerStudieinformasjon Bachelor i Visual Effects Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2017-2018 Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 3 1.2 Forenklet studieplan... 5 1.3 Læringsutbytte... 7 1.4 Studiearbeid... 8 2 Emneplaner
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende 15stp Behandlet i instituttrådet: Godkjent
DetaljerStudieplan - KOMPiS Programmering
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IDI 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerUtdanning i yrkesfaglig veiledning
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Utdanning i yrkesfaglig veiledning Målet er å styrke veiledningskompetansen, bidra til bedre kvalifikasjoner
DetaljerUtforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen
Studentsider Studieplan Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen Beskrivelse av studiet Dette videreutdanningskurset skal bidra til å styrke studentenes kunnskaper, ferdigheter og didaktiske
Detaljerdmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114
dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional
DetaljerStudieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)
Studieplan 2013/2014 1024 Fotososiologi (våren 2014) Fotososiologi gir en innføring i kritiske perspektiver på fotografi. Det anvendes klassiske tekster og utvalgte samfunnsvitenskapelige teorier. Problemstillingene
DetaljerNye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017
Nye spanskemner ved NTNU studieåret 2016/2017 Innholdsfortegnelse SPA1202 Spansk språkferdighet og litteratur... 1 SPA1104 Spansk språk II... 4 SPA2402 Spanskspråklige tekster... 7 SPA1202 Spansk språkferdighet
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter II, heltid (våren 2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte
DetaljerFAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse.
EMNEKODE: 4KØ2 1-7 EMNENAVN Kroppsøving 2 for GLU 1-7, Physical Education 2 FAGLIG NIVÅ Emnet er på bachelornivå (1.syklus) og kvalifiserer for å være grunnskolelærer i kroppsøving 1.-7.klasse. OMFANG
DetaljerVisuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS)
Emneplan for Visuell kommunikasjon kunst og håndverk (KHVIS) Visual Communication Art and Design 15 studiepoeng Deltid Godkjent av høgskolestyret ved Høgskolen i Oslo 21. oktober 2010 Sist godkjent i studieutvalget
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerStudieplan 2014/2015
Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning
DetaljerStudieplan Bachelor i Prosjektledelse kunst og kreativ næring. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio
Studieplan 2018-2021 Bachelor i Prosjektledelse kunst og kreativ næring Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio Innhold Innhold... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet
DetaljerEngelsk 1, for trinn, 30 stp, videreutdanning
NO EN Engelsk 1, for 1.-7. trinn, 30 stp, videreutdanning Dette er studiet for deg som ønsker å undervise engelsk i grunnskole, der det er bruk for gode språklærere. Det er tett kontakt mellom lærere og
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerIKT og læring 2. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Studiets oppbygging. Side 1 av 11
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan IKT og læring 2 Beskrivelse av studiet Studiet er nettbasert og benytter universitets digitale
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1MABARNE/1 Barnevernfaglig utredningsarbeid Faglig innhold/læringsutbytte Kunnskap Ferdigheter ha avansert kunnskap om ulike faglige aspekter ved barnevernsfaglig utredningsarbeid,
DetaljerStudieplan 2014/2015
Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Rådgivning og veiledning i pedagogiske virksomheter II, heltid (våren 2019) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte
DetaljerStudiested Nettbasert Søknadsfrist
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN IKT og læring 2 IKT og læring 2 har som mål at studenten skal utvikle digital kompetanse utover og i
DetaljerD E S I G N S K O L E N
D E S I G N S K O L E N Studieplan for Grafiskdesign med prosjektledelse. (et studie utviklet av IGM og Høyskolen i Gjøvik) 30 studiepoeng 3.1 versjon 18. mai 2004 Navn på studieplan Studiet som beskrives
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.
DetaljerSTUDIEPLAN. Spesialpedagogikk. PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del studiepoeng. Samlingsbasert
STUDIEPLAN Spesialpedagogikk PED-6106 Systematisk Begrepsundervisning i teori og praksis, del 1 10 studiepoeng Samlingsbasert Godkjent av styret ved Institutt for Helse- og sosialfag ved HiH, dato 16.09.2015
DetaljerMopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole
Studentsider Studieplan Mopedlærerutdanning for trafikklærere og lærere i offentlig skole Beskrivelse av studiet Mobilitet er høyt skattet i dagens samfunn, og for mange veifarende er mopeden et praktisk
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
DetaljerInnkjøpsledelse. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Oppbygging/emner. Side 1 av 11
Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Innkjøpsledelse Beskrivelse av studiet Alle virksomheter er i større eller mindre grad avhengig
Detaljer