Studieinformasjon Bachelor i spilldesign Avdeling for film, tv og spill

Transkript

1 Studieinformasjon Avdeling for film, tv og spill

2 Innhold Innhold... i 1 Innledning Om programmet Forenklet studieplan Læringsutbytte Studiearbeid Emneinformasjon 1. studieår Spilldesign Audiovisuell fortelling Evolusjon: Industri og praksis D spillprosjekt Digital kunst for designere Programmering for designere Farge og design Emneinformasjon 2. og 3. studieår Side i

3 1 Innledning En bachelor i Spilldesign ved Westerdals Oslo ACT er en kunstnerisk og teknisk utdanning som har som formål å utdanne kreative teknologer innen fagfeltet spilldesign. Grad/tittel Omfang Studieform Opptakskrav Bachelor 180 studiepoeng Heltid Generell studiekompetanse 1.1 Om programmet Dataspillbransjen vokser i et forrykende tempo. Samtidig er dette en relativt ung bransje, og de involverte har i liten grad formell utdanning. Erfaringsmessig er det mange spill som ikke blir ferdig, og et fåtall av spillene som utgis tjener inn igjen utviklingskostnadene. Det kan være mange årsaker til dette, men to vanlige årsaker er manglende prosjektstyring, og uklare designprosesser hvor ufullstendige spilldesign settes i produksjon. Mangelen på nødvendig formell kompetanse er et problem: Både norske og utenlandske spillfirmaer savner søkere med nødvendig kompetanse som del av sin utdanning. Profesjonelle spill lages av tverrfaglige team der hvert medlem har en klart definert rolle og ansvarsområde. Spilldesignerens oppgave er å beskrive og formidle sine spillidéer til andre medlemmer av teamet samt realisere disse ideene ved bruk av ulike designverktøy. Spilldesigneren er en designer som både har evnen til å finne på noe nytt og spennende, så vel som å gjenbruke eksisterende ideer og bygge videre på disse. En god designer er analytisk i forhold til grunnleggende spillprinsipper, og har evnen til å sette seg inn i ulike målgrupper og markeder. Studieprogrammet gir grunnleggende ferdigheter i å konseptualisere, designe, implementere og teste spill. Studentene lærer dessuten å utvikle sine kreative sider, og fokus ligger på å bruke både fantasi og fornuft til å bygge og berike spillopplevelsen. De fleste spillproduksjoner utvikles av et tverrfaglig team, og spilldesigneren sitter sentralt i denne utviklingsprosessen. Studiet legger derfor vekt på teoretisk og praktisk gruppedynamikk og idéutvikling. Studieprogrammet har en praktisk tilnærming til spilldesign og benytter derfor verktøy som er industristandard. Det gis opplæring i planlegging og gjennomføring av spillproduksjoner samt hvordan ulike prototypingsteknikker kan avdekke risiko og kompleksitet på et tidlig stadium. Programmet bruker mappeevaluering som vurderingsform da dette best simulerer hvordan man arbeider i spillindustrien. I de fleste mappene inngår en eller flere innleveringer der studentene har et begrenset tidsrom til å løse en oppgave med mulighet for tilbakemelding underveis. Gjennom hele utdannelsen har det kommersielle aspektet stått sentralt i form av fokus på trender, marked og målgruppe. Side 2

4 1.2 Forenklet studieplan Programmet har følgende emnestruktur: Sem6 Entreprenørskap og bransjeforståelse Bacheloroppgave (22,5 sp) Sem5 Preproduksjon til bacheloroppgaven Spilldesign 2 Spillindustri og markedsføring Leveldesign 2 Sem4 3D-spillprosjekt (15 sp) Systemdesign Valgemne Kryssplattform Sem3 Spillprototyping Spillproduksjon Leveldesign 1 Sem2 2D spillprosjekt Digital kunst for designere Programmering for designere Farge og design Sem1 Spilldesign 1 Audiovisuell fortelling (15 sp) Evolusjon: Industri og praksis 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Gule emner er felles for to eller flere studieprogram. Hvite emner er obligatoriske emner spesifikke for dette studieprogrammet. Grønne emner viser plassering av valgemner. Det første året er felles, og gir en solid grunnkompetanse i programmering, prosjektarbeid, systemutvikling, datateknikk og databaser Det andre året gir en grundig opplæring i spilldesign og historiefortelling. Studentene lærer om prosessen fra spillidé til ferdig konsept og får praktisk erfaring med å prototype og teste enkle spillopplevelser. I tillegg får studentene undervisning i systemdesign og kryssplattform. I det tredje året lærer studentene å formulere detaljerte beskrivelser av de systemene som et spill kan være bygd opp av. Videre lærer studentene hvordan formidle en historie effektivt med visuelle virkemidler. I tillegg får studentene kunnskap om og ferdigheter i bruk av smidige prototypingsteknikker slik at de raskt og effektivt kan prototype og teste nye spillkonsepter. Alt dette er ment å bidra til å avdekke kostnad, risiko samt forbedre spillkonsepter på et tidlig tidspunkt. Studentene har også valgfag dette året, der de kan velge emner som fordyper innen spillproduksjon, eller gi mer bredde innen programmering eller 3D-modellering. Det gis også et innføringskurs i forskningsmetoder med vekt på kvantitative og kvalitative metoder, samt et emne innen E-business som fellesemner 3. studieår for alle Westerdals bachelorstudier. I det avsluttende semesteret gjennomfører studentene et hovedprosjekt; gjerne i gruppe; der de løser en krevende oppgave knyttet til spilldesign i nærkontakt med en privat eller offentlig virksomhet. Side 3

5 Sentrale emner Hovedtema er å kunne identifisere en målgruppe og utvikle en realistisk og god spillidé som på tross av konkurrentene har høy sannsynlighet for å oppnå kommersiell suksess. Videre skal studentene kjenne til og kunne bruke prosesser og metoder i team til å designe, prototype, implementere og teste spill. Studiet baseres på eksisterende forskning og teori fra lærebøker og artikler innen agile utviklingsmetoder, game studies og testing. I tillegg er det etablert samarbeid med universiteter og høyskoler internasjonalt. Studiet har en industriell forankring og bruker forelesere, gjesteforelesere og tilsynssensorer fra spillindustrien. 1.3 Læringsutbytte Etter endt studium skal kandidatene kjennetegnes av følgende læringsutbytte: Kunnskaper kandidaten K 1a har kunnskap om 2D- og 3D-design knyttet opp mot virtuell film, spill og interaktive produksjoner K 1b har kunnskap om spilldesign og -utvikling ved produksjon av innholdselementer til virtuell film, spill og interaktive produksjoner K 1c har kunnskap om kritisk tenkning, kommunikasjon og problemløsing knyttet til spillbaserte systemer og har bred kunnskap om informasjonsvitenskap K 1d har kunnskap om hvordan utnytte ulike typer analoge og digitale verktøy på en effektiv og planmessig måte K 2 har kunnskap innenfor informasjonsvitenskapelige fag som ligger til grunn for spilldesignog utviklingsarbeid K 3 har kunnskap om nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for spilldesign og utvikling, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet K 4 har kunnskap om den historiske utvikling bak dagens spill, medie- og kommunikasjonssamfunn Ferdigheter - kandidaten F 1 kan arbeide skapende I krysningspunktet mellom kunstfag og teknologiske fag i problemløsning - en grunnleggende kompetanse som kan bidra til nytenkning og innovasjon innen spill og interaktiv produksjon F 2 kan anvende egen refleksjon over faglige erfaring fra arbeid med spilldesign og benytte dette til å justere egne arbeidsmetoder og løsningsstrategier innen spill og interaktiv produksjon F 3 kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff hentet bl.a. fra miljøer som arbeider med informasjonsvitenskap, visuell design, interaksjonsdesign og audiovisuell fortelling F 4a kan beherske utviklingsmetoder og prosesser fra idé til ferdig produkt F 4b kan beherske relevante metoder innen teknologiske fag som visuell programmering, skripting, og systemdesign F 4c kan beherske relevante metoder innen kunstneriske fag som design, digital kunst og historiefortelling F 4d kan beherske metoder for kritisk tenkning, logikk, kommunikasjon og problemløsing Generell kompetanse - kandidaten G 1 har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger av spilldesign, så som spørsmål knyttet til opphavsrett og spørsmål relatert til kulturell forståelse og respekt, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap Side 4

6 G 2 kan planlegge og gjennomføre spill- og spillifiserte prosjekter i underholdningsindustrien og andre kreative næringer i tråd med etiske og estetiske krav og retningslinjer innen spillindustrien G 3/4 kan formidle sentralt fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med aktører innen spill og interaktiv design og produksjon, samt innen underholdningsindustrien og andre relevante næringer. G 4 kan delta aktivt i diskusjoner rundt valg av løsninger teknologisk, metodisk og kunstnerisk innen et team og i kommunikasjon med oppdragsgivere, og gjennom dette bidra til å utvikle og videreutvikle en god metodisk og kunstnerisk praksis relatert til spilldesign» G 5 kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres 1.4 Studiearbeid Studiet benytter en rekke undervisningsformer for å legge til rette for læring hos studentene. Forelesninger, presentasjoner, arbeidsmøte og øvinger brukes for å introdusere nye begreper og sammenhenger, samt innøve ferdigheter og forståelse. Arbeid med fagstoff foregår både individuelt og i gruppe, med vekt på samhandling for å oppnå et godt læringsutbytte. Studiet har prosjektarbeid alle semestre for å i praksis anvende ferdigheter og forståelse til å løse mer komplekse problemstillinger. I andre og tredje studieår er problemstillingene sterkt knyttet til det enkelte studieprogrammets egenart. Studiet avsluttes med et hovedprosjekt i bedrift, hvor studentene vil anvende alle sine kompetanser opparbeidet gjennom studiet for å løse et problem/oppgave som har verdi for oppdragsgiver. Side 5

7 2 Emneinformasjon 1. studieår Spilldesign 1 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester: 1 Innhold Kurset skal gi studenter en innføring i teorier og begreper som danner grunnlaget for en moderne forståelse av spill og spilldesign. Studentene skal studere og analysere et bredt utvalg av spill, lære å forstå hvordan spillmekanikk brukes til å lage ulike typer spillopplevelser. Kurset skal gi studenten praktisk erfaring med iterativ utvikling av spillkonsepter, både alene og i grupper. Læringsutbytte Kunnskaper Etter endt kurs skal studenten: Beskrive de typiske oppgaver og arbeidsprosesser for en spilldesigner under en spillproduksjon Ha kunnskap om et pletora av kreative teknikker som brukes i spillutvikling, og om de ulike elementene som utgjør et fullført spilldesign Analysere de viktigste definisjoner av sentrale begreper for spill, spilldesign og balansering Ha kunnskap om et sett av enkle analyseverktøy for analoge- og digitale spill Ha forståelse om de grunnleggende likheter og forskjeller mellom ulike typer spill Være i stand til å identifisere mekanikk og dynamikk i ulike typer spill Ferdigheter Identifisere eksisterende spill og designdokumenter med hensyn til forholdet mellom mekanikk og design Demonstrere ulike teknikker for å balansere både eksisterende spill og nye spilldesign Navngi og konstruere spillmekanikk med det formål om å skape en spesifikk erfaring/opplevelse Identifisere og navngi sine designvalg med referanser til pensum Generell kompetanse Bruke en iterativ prosess for å ta et enkelt spillkonsept fra idé til ferdig produkt Definere og beskrive spillmekanikk på en måte som gjør at et tverrfaglig team kan implementere det effektivt Ha et teoretisk og kognitiv grunnlag for å kunne arbeide analytisk og kreativt med spill. Side 6

8 2.2 Audiovisuell fortelling 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 1 Innhold Emnet har til hensikt å gi studenten bred oversikt over hvordan audiovisuelle fortellinger kommuniserer med sitt publikum, og grunnleggende trening i å utvikle fra idé til ferdig konsept. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har kunnskap om dramaturgi, fortellerstruktur og fortellerperspektiv innen audiovisuell produksjon. har kunnskap om spill- og filmspråkets virkemidler og virkemåter. har kunnskap om skriftlig oppgavebesvarelse har kjennskap til teamarbeid, inklusive metoder har kjennskap til innovative og tverrfaglige fortellerteknikker har grunnleggende kunnskap om å utvikle audiovisuelle fortelling gjennom prosessorientert utvikling Ferdigheter kandidaten kan utvikle dramatiske ideer og skrive manus. kan reflektere over hvordan en audiovisuell fortelling kommuniserer ved hjelp av dramaturgiske og spill- og filmspråklige virkemidler, og på denne måten oppnå en økende forståelse for fortellerstemmen kan gjennomføre enkel research i forbindelse med produksjonsoppgaver Generell kompetanse kandidaten kan gjennomføre mindre produksjoner fra idé til ferdig produksjon kan reflektere og delta i diskurser innen faglig utviklingsarbeid og gjennom dette oppnå en økt bevissthet om god praksis har opparbeidet en oppmerksomhet ovenfor betydningen av klare rolleforståelser og gode relasjoner mellom medlemmene i et team Side 7

9 2.3 Evolusjon: Industri og praksis 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 1 Evolusjon: Industri og praksis er et nytt emne som fra og med høsten 2016 skal tilbys ved Avdeling for teknologi. Emnet er under utvikling, og ny emneplan vil forelegge før studiestart. Side 8

10 2.4 2D spillprosjekt 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 2 Innhold Kurset tar sikte på å gi studentene erfaring i å delta i et tverrfaglig team og gjennomføring av et 2D spillprosjekt. Studentene vil også lære om prosesser, verktøy, og roller som er nødvendige for å gjennomføre en 2D spillidé fra konsept til lansering. Denne kompetansen vil være nyttig enten som ansatt i et spillselskap eller om man velger å starte sitt eget firma eller prosjekt. Læringsutbytte Kunnskaper Etter endt kurs skal studenten: Ha en forståelse av de nødvendige arbeidsrollene i et spillprosjekt Ha en forståelse med de organisatoriske rollene til bl.a. en produsent, programmerer, og designer Ha kunnskap om prosessrelaterte roller som produkteier, SCRUM master og gruppemedlem Forstå de ulike fasene av spillutvikling Ha inngående kunnskap om dokumentasjon som skal utvikles og godkjennes for å kunne ha en smidig utvikling Ferdigheter Demonstrere kunnskap om prosjektledelse for å planlegge og vedlikeholde sin prosjektutvikling Beskrive erfaringer gjort av spillbrukere for å definere spørsmål som er en del av prosessen med å utvikle funksjoner som blir iverksatt, testet og godkjent Navngi roller, faser, prosesser, planlegging og dokumentasjon for å utvikle et 3D-spill fra konsept til ferdigstillelse Generell kompetanse Velge og bruke relevante prosjektstyringsverktøy og metoder for å planlegge og gjennomføre et spillutviklingsprosjekt Velge og bruke ulike utviklingsverktøy for å designe, iterere, og ferdiggjøre et 2D spillprosjekt Side 9

11 2.5 Digital kunst for designere 7,5 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 2 Innhold Kurset skal gi studentene en innføring i kunstneriske verktøy og konsepter som en designer kan utnytte i spillindustrien. Læringsutbytte Kunnskaper Etter endt kurs skal studenten: Ha kunnskap og forståelse om de grunnleggende kunstneriske konsepter Kunne identifisere med verktøyene som designerne vanligvis bruker i spillbransjen Ferdigheter Demonstrere tegneegenskaper tilstrekkelig nok til å kommunisere designkonsepter raskt og effektivt Demonstrere digitale verktøy I 2D og 3D på et grunnleggende nivå Konstruere spilldesign dokumentasjon som er både effektiv og visuelt tiltalende Kunne anvende de typiske kunstneriske teknikker som brukes i spillbransjen Generell kompetanse Utnytte kunstneriske verktøy og teknikker for å kommunisere spilldesignkonsepter Designe, lage og gjennomføre grunnleggende spilldesign Kommunisere effektivt med digitale artister Side 10

12 2.6 Programmering for designere 7,5 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 2 Innhold Kurset skal gi studentene en innføring i grunnleggende prinsipper for informatikk og programmering. Kurset skal gi studenten praktisk erfaring med koding for et sammenhengende spillkonsept. Læringsutbytte Kunnskaper Etter endt kurs skal studenten: Ha forståelse av de grunnleggende begreper og termer som er involvert med spillutvikling Ha forståelse av prinsippene for objektorientering og hendelsesdrevet programmering Ha kunnskap hvordan de ovennevnte prinsipper kan brukes til spillutvikling Vurdere de ulike typer koordinatsystemer som brukes i 3D-verktøy Ferdigheter Konstruere prosjekter, utvikle 3D-miljøer med elementer, og bli kompetent i Unity 3D Identifisere og demonstrere grunnleggende syntaks til programmeringsspråket C #, og vite på hvilke måter det skiller seg fra Java Konstruere grunnleggende gameplay funksjonalitet i Unity miljø via skripting Ordne og konstruere spillelementer som 3D-modeller, animasjoner, teksturer, lyder, etc. Debugge og sette break points, og bruke informasjonen til å lokalisere feil i programmeringen Generell kompetanse Velge passende verktøy og teknologier som skal brukes I et spillprosjekt basert på et sett med krav Planlegge utvikling, implementering og publisering av ulik type spillfunksjonalitet Begrunne de grunnleggende spill-mekanikken med en tilstrekkelig grad av faglig skjønn Iverksette og utvide et 3D-spill miljø dynamisk Side 11

13 2.7 Farge og design 7,5 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 2 Innhold Dette emnet gir studentene en innføring i fargelære og design prinsipper gjennom bruken av tradisjonelle og digitale medier. Studentene skal identifisere og bli kjent med en rekke fargepaletter for å utforske fargeharmoni og kontrast. Tema vil omfatte blant annet fargekomponenter, fargemetning, fargepsykologi, avanserende/vikende farger, påvirkning av lys/temperatur på farge og designelementer. Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten kan redegjøre for ulike fargeteorier har kunnskap om komposisjon og design prinsipper for å formidle budskapet best mulig har kunnskap om ulike fargerom Ferdigheter kandidaten kan demonstrere visuell kompetanse kan tiltrekke seg betrakterens oppmerksomhet gjennom bruken av et fokalt punkt kan demonstrere farge harmoni i design gjennom en rekke fargevalg kan anvende farger i henhold til valør, fargemetning og temperatur Generell kompetanse kandidaten kan oppnå et balansert og enhetlig design ved bruken av farge elementer og designprinsipper kan analysere farger i henhold til valør, fargemetning og temperatur kan ta informerte fargevalg i sine kunstverk Side 12

14 3 Emneinformasjon 2. og 3. studieår Studieprogrammet er under en større faglig revisjon, og det 2. og 3. studieåret (3. til 6. semester) med start høsten 2017 for det kullet som starter våren 2017 etter denne revisjonen er ikke ferdig utviklet per vår Side 13