Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata. Saksnr.: /95

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /95 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Fana. Gnr. 40 m.fl., bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika, PlanID Forslag til offentlig detaljreguleringsplan med konsekvensutredning, 2. gangs behandling. Sammendrag Det skal gjennomføres en rekke store veg- og samferdselsprosjekt i Bergen i årene som kommer. Byrådet fattet vedtak om oppstart reguleringsplanarbeid for 7 alternative lokaliteter for plassering av overskuddsmasser fra E39 Os Bergen. Etablering av et friområde i Skiparvika i Nordåsvatnet har vært et av alternativene. Det har vært arrangert parallelloppdrag for prosjektet, der tre konsulent- og landskapsarkitektfirma ble bedt om lage hvert sitt forslag til utforming av det fremtidige friområdet. I planprosessen har det videre vært flere møter med Hordaland fylkeskommune v/fylkeskonservator, Byantikvaren og Grønn etat om størrelsen og utformingen av friområdet, og planforslaget er utarbeidet i samarbeid med disse etatene. Det har også vært avholdt møter med Edvard Grieg museum, Troldhaugen. Illustrasjonsplanen viser en fylling med ca m3 steinmasser. Steinmassene vil bli fraktet på bil fra Skeievatnet ved Flyplassvegen og vil bli omlastet til lekter ved Langeholmen ro- og padleanlegg i Fjøsangerbukten. Det vil bli brukt en såkalt splittlekter, der massene blir sluppet ut i sjøen fra bunnen av lekteren til kote -4 m. Fyllingsfoten vil på det dypeste ligge på ca. kote -40 m. Reguleringsformål er friområde, badeområde og friluftsområde sjø. Planområdet er ca. 33 da stort, hvorav friområdet på land er ca. 11,5 da. Det er en forutsetning at området bygges ut i 2 byggetrinn. Kostnader for 1. byggetrinn er beregnet til kr. 115,5 mill. 2. byggetrinn vil koste ca. kr. 14 mill. Det er utarbeidet en planrapport med konsekvensutredning for prosjektet, der blant annet konsekvensene for naturmiljø og biologisk mangfold er vurdert. Det vil bli gjennomført miljøtekniske og geotekniske undersøkelser av sjøbunnen som en del av søknad om rammetillatelse.

2 Figur 1: Planområdet Tiltaket vil ha stor positiv konsekvens for kulturminner og kulturmiljøet i nærområdet. I tillegg vil tiltaket har stor positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Ulempene med gjennomføring av tiltaket er knyttet til høye anleggskostnader, og til konsekvenser i anleggsperioden for torskebestanden i Nordåsvatnet og for konsertsesongen ved Troldhaugen. Nordåsvatnet er et nasjonalt viktig gyteområde for torsk. Konsekvensene for torsken vil være middels til stor negativ. Det er imidlertid grunnlag for å mene at torskebestanden vil reetableres etter relativt kort tid. Når det gjelder konsertsesongen er det lagt inn i reguleringsbestemmelsene at Festspillperioden skal skjermes for anleggsdrift. Saken var utlagt til offentlig ettersyn fra til Det er kommet inn 14 uttalelser og merknader. Byrådets vedtak da saken ble fremmet for 1.gangsbehandling innebærer at utfyllingen i Skiparvika skal utføres eller organiseres av Statens vegvesen. Statens vegvesen har gitt uttrykk for at de ikke er enig i dette. Videre forutsetter byrådet at arbeidet skal skje etter en avtale mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Skiparviken Panorama. Pr. i dag foreligger det ikke en slik avtale, og vi er også usikker på om det er mulig å få i stand en slik avtale. Reguleringsbestemmelsene er derfor endret for disse forholdene. For øvrig er det fortatt mindre endringer av plankart og reguleringsplanforslag, i tråd med innkomne merknader. Side 2 av 27

3 Uttalelsene og merknader til planforslaget er overveiende positive, og som fagetat må vi påpeke at dette er ganske usedvanlig med tanke på planområdets omgivelser. Det vil således være synd om prosjektet ikke gjennomføres. Vår vurdering er at tiltaket bør prioriteres når det gjelder bruk av steinmasser fra E39 Os-Bergen. Vår begrunnelse er at friområdet i Skiparvika har høyest samfunnsnytte av de prosjektene som for øvrig fremmes for dette formålet. Steinmassene er ikke Statens vegvesen sin eiendom, og på samme måte som bystyret står fritt til å velge et mer kostbart vegalternativ enn det Statens vegvesen anbefaler, er det vår vurdering at dette også må kunne gjelde hvor massene fra vegprosjektet skal plasseres. Alternativ kan det være interessant å undersøke om det er andre aktører som kan bidra til at nærområdet til Troldhaugen, som nasjonalt og internasjonalt kulturminne, restaureres. Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 4-2 og vedtas følgende forslag til offentlig detaljreguleringsplan med konsekvensutredning: Fana. Gnr. 40 m.fl., bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika, PlanID , vist på plankart sist datert Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Karin Davanger prosjektleder Sentrale plandokumenter Bilag A: Plankart, datert , dokument 106 Bilag B: Reguleringsplanbestemmelser, datert , dokument 99 Bilag C: Planbeskrivelse med konsekvensutredning, revidert , dokument 98 Bilag D: Planprogram, datert , dokument 48 Bilag E: ROS analyse, datert , dokument 25 Bilag F: Kostnadsoverslag, dokument 61 Bilag G: Illustrasjonsplan, datert , dokument 66 Bilag H: Kulturminnegrunnlag, datert , dokument 55 Side 3 av 27

4 SAKSUTREDNING 1 Nøkkelopplysninger Bydel Fana Gårdsnavn (adresse i sentrum) Skiparvika Gårdsnummer/bruksnummer Gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) KPA 2010 Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Bergen kommune Statens vegvesen/bergen kommune Norconsult AS Friområde, badeområde og friluftsområde i sjø 33 da Forurensing sjø, støy i anleggsperioden n j Kunngjøring oppstart, dato Vedtak om offentlig ettersyn Informasjonsmøte avholdt (j/n) n 2 Bakgrunn for planarbeidet Bakgrunn Byrådet vedtok oppstart regulering : 1. I medhold av plan- og bygningsloven 4-1, 12-3 og 12-8 startes det opp planarbeid for følgende områder: a) Fana. Gnr. 97 bnr. 1. Hordnesskogen. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 3 i fagnotatet). b) Fana. Gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika. Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 9). c) Fana gnr. 98 bnr. 8 m.fl. Hordnesvegen/Hordvik. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 13). d) Fana. Gnr. 93 bnr. 17 m.fl. Breivik (Rosemyrane). Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 15). e) Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet. Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 17). f) Laksevåg, gnr. 147 m.fl. Liavatnet. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 19). 2. I medhold av plan- og bygningslovens 4-1, 12-2 og 12-8 startes det opp planarbeid for følgende område: a) Fyllingsdalen og Fana. Gnr. 16 bnr. 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Områderegulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 11 i fagnotatet). 3. Samfunnsnytte/ byutviklingsressurs innarbeides som utredningstema i Side 4 av 27

5 planprogrammene. Planprogrammet ble behandlet av byrådet , og følgende vedtak ble fattet: I medhold av plan- og bygningslovens 12-9 og 4-1 fastsettes Planprogrammet for offentlig detaljreguleringsplan for Fana, gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika, sist revidert Byrådet behandlet forslag til reguleringsplan og fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 4-2 og 12-10, legges følgende forslag til offentlig detaljreguleringsplan med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn: Fana. Gnr. 40 m.fl., bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika, PlanID , vist på plankart sist datert Tilhørende bestemmelser datert med følgende endringer: a) Nytt punkt under 1 Felles bestemmelser: «Utfylling av masser innenfor planområdet utføres av Statens vegvesen, eller etter avtale med Statens vegvesen. Det kan kun fylles steinmasser.» b) Ny setning under punkt 1.8 Utfyllingsperiode: «Anleggsperioden kan ikke strekke seg over lengre tid enn 3 år.» c) Endring av punkt 7.1 under 7 Bestemmelsesområder: «Finansiering og ferdiggjøring skal skje i henhold til avtale mellom Statens vegvesen, Bergen kommune og selskapet Skiparviken Panorama. Avtale må være avklart før oppstart av anleggsarbeid for å sikre ferdiggjøring.» d) Nytt punkt under 7 Bestemmelsesområder: «Anlegget skal bygges ut i to trinn. Første trinn skal omfatte utfylling, arrondering av terreng, plastring av sjøfront, etablering av vegetasjon og anlegging av stier. Trinn to skal omfatte ferdiggjøring av tilrettelegging av friområdet.» Intensjonen med planforslaget Det er et mål for planarbeidet å legge til rette for etablering av et attraktivt friområde ved Nordåsvatnet for befolkningen i bydelen ved å benytte overskuddsmasser fra veganlegget E39 Os-Bergen. Fjernvirkningen fra Troldhaugen skal ivaretas spesielt. Masseoppfyllingen skal skje med minst mulig konflikt i forhold til områdets omgivelser og dagens bruk. Opparbeiding og ferdiggjøring skal skje i henhold til en avtale mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og utbygger av Skiparviken boligområde. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser samt skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. Side 5 av 27

6 3 Planprosessen Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /95 Offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av planforslaget planarbeidet ble kunngjort i Bergens Tidende Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev. Medvirkning i planarbeidet I planprosessen har det vært flere møter med Hordaland fylkeskommune v/fylkeskonservator, Byantikvaren og Grønn etat om størrelsen på og utformingen av friområdet, og planforslaget er utarbeidet i samarbeid med disse etatene. Det har i tillegg vært avholdt møter med Edvard Grieg museum, Troldhaugen. Konsekvensutredning KU Det er utarbeidet en konsekvensutredning for prosjektet. Planprogrammet ble vedtatt Behandling av planforslaget Fullstendig planforslag ble mottatt Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer Kommuneplanens arealdel Planområdet er i Kommuneplanens arealdel 2010 vist som NF-område (naturområde og friluftsområde) kombinerte formål i sjø & vassdrag, med hensynsonene funksjonell strandsone, sone for luftforurensing og støysone. Kommuneplanens arealdel har som målsetting for den funksjonelle strandsonen langs sjø å ta vare på og videreutvikle kvaliteter knyttet til: Biologisk mangfold Landskap Kulturminner Bygningsmiljø Allmenn ferdsel Kommunedelplan for Ny-Paradis, Hop, Nesttun og Nesttun vest Kommunedelplanen ble vedtatt av bystyret i I planen er det foreslått en gangveg/turvegforbindelse mellom Sundts veg og Troldhaugen. Troldhaugen er vist som et vernet område, det foreslås et felles grøntområde i strandsonen på nordsiden av Skiparvika. Lilla skravur langs Rv580 angir at luftforurensingen langs vegen er høyere enn datidens kartleggingsgrenser. Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer for øvrig er beskrevet i Planbeskrivelse med konsekvensutredning, bilag C. Reguleringsplaner Siden 2004 har man jobbet med et reguleringsplanforslag for Skiparviken boligområde, PlanID Planarbeidet har vært konfliktfylt på grunn av nærheten til eksisterende bebyggelse og til Troldhaugen. Planen har vært på høring to ganger. I 2004 ble det presentert et planforslag med en småbåthavn i Skiparvika. Dette vakte stor motstand. I 2009 sendte man et nytt forslag på høring, der man foreslo en utfylling for et friområde i Skiparvika. Side 6 av 27

7 Figur 2: Planforslag Skiparviken boligområde, datert Planen er endret og skal sendes på ny høring. Det er ikke avklart når planen kan fremmes for sluttbehandling. Det er ingen andre reguleringsplaner som blir berørt, men planområdet grenser mot reguleringsplanen for Troldhaugen, plan ID , som ble vedtatt i 1983 og privat forslag til reguleringsplan for Skjoldhaug, gnr. 40 bnr 20, som ble startet opp i Plan ID Skjoldnes boligområde, som ble vedtatt av bystyret , ligger rett sør for planområdet. 5 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen med konsekvensutredning følger som bilag C og inneholder beskrivelse av planområdet og planforslaget, og av konsekvensene av tiltaket. 6 Beskrivelse av planområdet med omgivelser (dagens situasjon) Planområdet ligger i Nordåsvatnet, rett sør for Troldhaugen, på utsiden av Rv Planområdet ligger eksponert mot vest, i en åpen bukt. Mot øst ligger motorvegen med støyskjerm opp mot 19 meter over vannflaten. Solforholdene er svært gode, fra tidlig formiddag til sen kveld. Side 7 av 27

8 Figur 3: Skiparvika Strandsonen i området er i dag lite tilgjengelig, og veganlegget og støyskjermen påvirker landskapet og fjernvirkningen fra Troldhaugen på en negativ måte. Stedsnavnet Skiparvika knytter stedet til maritim aktivitet, og på Marmorøyene som ligger nord for Troldhaugen var det marmorbrudd på 1700-tallet. Nesttun sentrum ligger mindre enn to kilometer fra Skiparvika, og ca personer bor i gang- og sykkelavstand fra det planlagte friområdet. I tillegg er det under bygging eller planlegging mange nye boliger i nærområdet. Nedenfor omtales områdets kvaliteter og verdier, i sjø og på land. Metodikken for verdivurderingen tar utgangspunkt i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. Verdiskalaen er tredelt; liten, middels og stor. For mer utfyllende opplysninger vises til bilag C og ulike delrapporter. Landskapsbilde/landskapskvaliteter Landskapet er ikke uvanlig i vestnorsk sammenheng. De største verdiene er knyttet til bygningene i landskapet. Veganlegget med støyskjerm er imidlertid et stort inngrep i landskapet, verdien settes til middels. Nærmiljø og friluftsliv Strandsonen er i dag sterkt privatisert eller utilgjengelig. Nordåsvatnet som sådan har imidlertid høy verdi for friluftsliv på sjø. Verdien settes til middels. Naturmiljø og biologisk mangfold Rådgivende biologer AS har gjennomført registreringer i planområdet, og har utarbeidet en fagrapport for temaet (dokument 96). Side 8 av 27

9 Nordåsvatnet er i vannkategori "kystvann" og har vanntype "oksygenfattig fjord". Den økologiske tilstanden er dårlig. Ved Nordåsstraumen ligger en terskel på 3 meters dyp. Denne fører til at det er begrenset vannutskifting mellom Grimstadfjorden og Nordåsvatnet. Strandsonen og øvre deler av sjøsonen er preget av konstruert bunn som steinfylling, med liten verdi. Artsmangfoldet består i stor grad av trådformet rød-, brun- og grønnalger og har liten verdi. Nordåsvatnet er et viktig gyteområde for torsk. Egg og larver legger seg ikke på bunnen, men svever i vannet. Området er nasjonalt viktig og verdien vurderes å være stor. Samlet verdi for marint biologisk mangfold er middels. Vannet er også beiteområde for sjøørrett og har flere gytebekker. I en større sammenheng er imidlertid verdien liten. Det er stedvis mye ål i Nordåsvatnet, og det foreligger flere forekomster av rødlistede fuglearter med status nær truet (NT9) og sårbar (VU) i influensområdet. Verdien for rødlistearter blir samlet vurdert som middels til stor. Når det gjelder artsmangfold flora og fauna er verdien påvirket av at området allerede er sterkt preget av inngrep. Verdien settes til liten. Kulturminner og kulturmiljø Byantikvaren har utarbeidet en Kulturminnedokumentasjon for området (dokument 55). Tiltakets influensområde er preget av flere viktige bygg og bygningsmiljø; gårdsanlegget på Søre Hope, Troldhaugen (som har høy kulturminneverdi lokalt, nasjonalt og internasjonalt), praktvillaen med hageanlegg Troldhaugvegen 80, og naust og bolighus i Skiparvika. Det er lite potensiale for marinarkeologiske funn i vannet. For temaet kulturminner og kulturmiljø vurderes verdien å være høy. Konsertsesongen er en del av kulturminneopplevelsen på Troldhaugen, og spesielle hensyn må tas i anleggsperioden. For 2013 omfatter konsertsesongen følgende arrangementer: Festspillkonserter i perioden 22. mai 5. juni Lunsjkonserter kl i perioden 7. juni 30. september Søndagskonserter kl i perioden 23. juni 25. august Naturressurser For temaet naturressurser vurderes verdien å være liten. 7 Utredninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Tiltaket og konsekvensene av tiltaket er utredet i henhold til planprogrammet som ble vedtatt , bilag D. 8 Planforslaget Planforslaget er nærmere beskrevet i bilag C, nedenfor gis et sammendrag. Det vises videre til plankart og reguleringsplanbestemmelser; bilag A og B. Side 9 av 27

10 Det har i planprosessen vært et nært samarbeid med Hordaland fylkeskommune v/fylkeskonservator, Byantikvaren i Bergen og Grønn etat. Man har vært enige om følgende hovedprinsipper for utarbeidelsen av planforslaget: Området skal ha en "naturlik" utforming. Vannspeilet foran Troldhaugen skal holdes åpent. Landmassene skal knyttes til strandsonen under motorvegviadukten, men ikke fylles opp langs konstruksjonen. Det skal legges opp til fylling av ca m3 anbrakte masser, og all massetransport skal i hovedsak skje over vann, med lekter. Områdets funksjon som skjerm mellom Troldhaugen og motorvegen er viktig. Terreng og vegetasjon som vender mot muséet skal utformes med tanke på dette, og ikke tilrettelegges for opphold. Det skal for øvrig legges til rette for en lite støygenererende bruk i friområdet. Det skal kun legges til rette for sykkelparkering og HC-parkering, ikke øvrig bilparkering. Den sentrale delen av friområdet skal være universelt utformet. Gangstier skal tilrettelegges for rundtur i området, og på sikt for en kobling mot Troldhaugen langs strandsonen. Arealet inneholder sandstrand, molo og steinbrygge for bading og tilkomst til sjøen, og gressletter, stier og skogkledde voller for rekreasjon på land. Hele området ligger på steinfylling som forutsettes bearbeidet med ulike overflater. Det skal etableres naturlig hjemmehørende vegetasjon på vollene. Mot Troldhaugen er det ønskelig med relativt tett skog, med høye trær som skjermer og demper det visuelle inntrykket av støyskjerm og viadukt. Mot sør har området et åpnere preg, med store solrike områder for opphold og lek. Moloen skiller badeområdet fra havn og båtaktiviteter. Havneforholdene for nausteiendommene blir ikke forringet av tiltaket. Det tilrettelegges for 1 HC-parkeringsplass. Adkomsten ned til friområdet skal ha universell utforming og det er planlagt en baderampe for rullestol. Det skal etableres et toalett, dette skal også tilpasses universell utforming. Bergen og Omegn Friluftsråd har bedt om at det tilrettelegges for oppbevaring av kajakker i området. Planforslaget viser ulike løsninger; i enkle stålkonstruksjoner for låsbar oppbevaring under motorvegen eller i et naust der man kan tilrettelegge for et felles anlegg som kan leies ut til skoler eller foreninger. Det etableres sykkelparkering nede på friområdet. For øvrig etableres ingen nye parkeringsplasser for friområdet. Side 10 av 27

11 Figur 4: Illustrasjonsplan planforslag Side 11 av 27

12 Figur 5: Sikt fra komponisthytten mot Fritz Riebers veg Figur 6: Sikt fra komponisthytten mot Fritz Riebers veg med nytt friområde Side 12 av 27

13 Figur 7; Siktlinjer fra Troldsalen Det forutsettes at friområdet bygges ut i to byggetrinn: 1. byggetrinn skal ferdiggjøres snarest, i samsvar med en avtale mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Skiparviken Panorama. Fylling av masser, plastring av strandsonen, arrondering og forming av terrenget samt etablering av vegetasjon og stier/turveger er første fase i opparbeidelsen av friområdet. Det er viktig at steinfyllingen ikke blir liggende uferdig og skjemmende før resten av opparbeidelsen settes i gang. 2. byggetrinn vil omfatte etablering av toalett, opparbeidelse av sandstrand, trapp, kai og molo og andre tekniske installasjoner når steinfyllingen har satt seg og vegetasjonen har etablert seg. Dette vil kreve kommunale midler. Illustrasjonsplanen viser en fylling med ca m3 steinmasser. Steinmassene vil bli fraktet på bil fra Skeievatnet ved Flyplassvegen og vil bli omlastet til lekter ved Langeholmen Side 13 av 27

14 ro- og padleanlegg i Fjøsangerbukten. Det vil bli brukt en såkalt splittlekter, der massene blir sluppet ut i sjøen fra bunnen av lekteren til kote -4 m. Fyllingsfoten vil på det dypeste ligge på ca. kote -40 m. 9 Konsekvenser av planforslaget Konsekvensene av planforslaget er nærmere beskrevet i bilag C, nedenfor gis et sammendrag. Metodikk For ikke-prissatte utredningstema er fastsetting av konsekvenser basert på metodikken i Statens vegvesen sin Håndbok 140 om konsekvensanalyser. Metodikken er tredelt: Vurdering av områdets verdi; liten, middels eller stor Vurdering av tiltakets utbyggingsmessige omfang og hvilke endringer en regner med at tiltaket tiltaket vil ha; fra stort negativt omfang til stort positivt omfang Vurdering av tiltakets konsekvenser; fra svært stor negativ konsekvens til svært stor positiv konsekvens Konsekvensene av tiltaket fremkommer som en sammenstilling av områdets verdi og tiltakets omfang, slik det fremgår av figur 8. Beskrivelse av 0-alternativet Konsekvensene av det planlagte tiltaket skal vurderes i forhold til en fremtidig situasjon i det aktuelle området, basert på kjennskap til utviklingstrekk i regionen, men uten det aktuelle tiltaket. Mulige klimaendringer vil kunne gi høyere temperaturer på land og i sjø. Dette vil ikke ha noen betydning for biologisk mangfold på land i Skiparvika. Havtemperaturen har vist en jevn økning de siste årene. En fortsatt økende sommertemperatur langs kysten vil sannsynligvis kunne medføre store endringer i utbredelsen av flere marine arter. Dette vil kunne ha liten negativ konsekvens for marint biologisk mangfold. Side 14 av 27

15 Figur 8: Konsekvensmatrisen hentet fra Håndbok 140 Tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet er alle områdene som blir direkte fysisk påvirket av det planlagte tiltaket og tilhørende anleggsdrift, mens influensområdet også omfatter tilstøtende områder som blir berørt. Influensområdet vil ha varierende utstrekning avhengig av fagtema som vurderes. Prissatte konsekvenser kostnader Norconsult AS har beregnet kostnadene ved å gjennomføre utfyllingen, se et mer detaljert kostnadsoverslag i planbeskrivelsen med konsekvensutredning, bilag C, samt bilag F dokument 61. Enhetspriser og anleggsdrift har vært diskutert med Statens vegvesen. Totalt vil gjennomføringen av prosjektet koste ca. kr. 129,50 mill. kr. Byggetrinn 1: Utfylling, arrondering, plastring, tilsåing og beplantning: kr ,- Uspes. arbeider 15%: kr ,- Rigg og drift 25%: kr ,- SUM Entreprisekostnad: kr ,- Byggeledelse m.m. 15%: kr ,- Reserver og marginer 10 %: kr ,- SUM PROSJEKTKOSTNAD: kr ,- Side 15 av 27

16 Byggetrinn 2: Bygging av kai, molo, trapp, toalett og etablering av sandstrand: kr ,- Ikke prissatte konsekvenser For relevante ikke-prissatte tema er konsekvensene vurdert for to situasjoner: Konsekvenser i anleggsfasen Konsekvenser av selve tiltaket Støy og luftforurensing Sinus AS har beregnet de støymessige konsekvensene ved å fylle steinmasser i Sælevatnet (dokument 63). Beregningsresultatene kan overføres til utfylling i Nordåsvatnet. Det anbefales at utfyllingen skjer med splittlekter, dette gir minst støybelastning. For bearbeidelse av steinmassene i strandsonen og over vann vil det være nødvendig å benytte gravemaskin. Dette gir en høyere støybelastning og det kan være nødvendig å gjennomføre tiltak på to eiendommer i Skiparvika. Det anbefales ikke nattarbeid. Hvorvidt de aktuelle støykravene er tilfredsstilt under reell drift må dokumenteres av foretaket som skal drive virksomheten. Beregningene skal baseres på støydata for det faktiske utstyret som skal benyttes, samt hvordan støykildene plasseres i området. Figur 9: Støysituasjonen ved bruk av splittlekter Figur 10: Støysituasjonen ved lasting og lossing Norsk Institutt for Luftforurensing har gjort en vurdering av utslipp av svevestøv i forbindelse med utfylling av steinmasser i Hordnesskogen (dokument 64). De konkluderer med at de beregnede konsentrasjonene er lavere enn anbefalte luftkvalitetskriterier. De konkluder videre med at hvis svevestøvkonsentrasjonene ikke er for høye i forhold til grenseverdiene vil heller ikke NO2- eller CO-konsentrasjonen være det. I Skiparvika skal det fylles langt mindre masser enn i Hordnesskogen og med langt mindre maskinelt utstyr. Luftforurensing vurderes derfor ikke som et problem i forbindelse med utfyllingen i Skiparvika. Nærmiljø og friluftsliv Det nye friområdet vil gi bydelen et nytt tilbud og vil være i bruk hele året. Tiltaket vil ha positiv betydning for barn og unges interesser og for folks helse. Området er imidlertid først og fremst lokalt. Områdets verdi er vurdert som middels stor, og konsekvensen av tiltaket vurderes som stor positiv (+++). Side 16 av 27

17 Naturmiljø og biologisk mangfold For temaet naturmiljø og biologisk mangfold er det konsekvensene i anleggsperioden som er utslagsgivende. Avrenning av steinstøv og sprengstoffrester som ammonium og nitrat fra fyllingen kan gi både direkte skader på fisk og føre til generelt redusert biologisk produksjon i vannet på grunn av redusert sikt samt nedslamming av bunnen. I tillegg vil utfyllingen virvle opp sedimenter som også vil kunne ha negative konsekvenser. Etter anleggsperioden er over vil imidlertid partiklene sedimentere og den optiske situasjonen vil bli som før. De største ulempene vil oppstå for den gytende torsken i indre deler av Nordåsvatnet. Hovedeffekten vil være at vannsøylen blir mindre egnet som gyteområde. Men siden eggene ikke ligger på bunnen vil det ikke være risiko for nedslamming. For torskelarvene vil man få en midlertidig effekt når det gjelder overlevelse på grunn av redusert sikt. Avbøtende tiltak vil redusere ulempene. Torskelokaliteten i Nordåsvatnet har stor verdi, og i anleggsfasen vurderes konsekvensen som middels negativ (- -). Spredning av eventuelle miljøgifter vil også ha negative konsekvenser for gyteområdet. Torskeegg og larver er sårbare for endringer i vannkvaliteten. Dette kan føre til dødelighet og deformasjon. Det er ikke gjennomført miljøtekniske undersøkelser på sjøbunnen i Skiparvika, men det er grunn til å tro at konsentrasjonene ikke vil være høye. Avbøtende tiltak må iverksettes. Ved Langeholmen ro- og padleanlegg vurderes konsekvensen ved utfylling å være middels negativ (- -). Indre deler av Fjøsangerbukten er imidlertid mer forurenset, med tilførsel fra Tveitevatnet, Solheimsvatnet og Kristianborgvatnet. Det er ingen elver som har utløp i eller ved Skiparvika. I tabellen på neste side er det gjort en oppsummering av verdi, omfang og konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold i Skiparvika. Side 17 av 27

18 Figur 11: Tabell - oppsummering naturmiljø og biologisk mangfold. Rådgivende biologer foreslår følgende avbøtende tiltak: Etablering av siltgardin for å avgrense spredningen av finstoff Vaske steinmassene før utfylling i sjø Utlegging av sand/grus før utfylling med sprengstein Legge anleggsperioden utenom gyteperioden februar til april Dersom disse anbefalingene blir fulgt mener Rådgivende biologer at det ikke er behov for et omfattende overvåkingsprogram i forbindelse med anleggsarbeidet, men at det kan være hensiktsmessig med en oppfølgingsundersøkelse 5-7 år etter etablert driftsfase. I Skiparvika vil fyllingsfoten på det dypeste ligge på ca. -40 meter. Det er liten strøm og sirkulasjon i vannsøylen under 10 meters dybde. Det kan være vanskelig å skjerme hele området med en langsgående siltgardin. I stedet kan utfyllingen gjøres etappevis og at man flytter siltgardinen etter hvert. Nær bunnen er Side 18 av 27

19 vannmassene roligere, det bør derfor være tilstrekkelig at siltgardinen rekker m under overflaten. Etter ferdig utfylling må siltgardinen leveres til godkjent mottak. Kulturminner og kulturmiljø Troldhaugen har høy kulturminneverdi, lokalt, nasjonalt og i internasjonal sammenheng. Det er også andre viktige bygningsmiljø i influensområdet med høy kulturminneverdi. En viktig målsetting med å etablere det nye friområdet har vært i størst mulig grad å tilbakeføre landskapet til slik det så ut på Edvard Griegs tid. Det planlagte tiltaket vil bidra til å "reparere landskapet" slik det er i dag, etter at motorvegen ble bygget. Det må imidlertid vektlegges at det vil ta noe tid før vegetasjonen er fullt utvokst. Konsekvensen av tiltaket vurderes som stor positiv (+++). For konsertsesongen vil anleggsperioden være en utfordring. Det forutsettes av det ikke er anleggsdrift i festspillperioden. Så lenge fyllingen pågår med splittlekter til kote -4 m anses støybelastningen som akseptabel, og det vil ikke bli lagt restriksjoner på anleggstrafikken utover festspillperioden. Når terrenget over kote -4 m skal arronderes vil det være behov for å benytte 1-2 gravemaskiner, og støybildet bli forverret. Det vil da også være nødvendig med restriksjoner på anleggsarbeidet i tilknytning til lunsjkonsertene. Konsekvensene i anleggsfasen vurderes som liten negativ (-). Naturressurser For temaet naturressurser vurderes konsekvensene av tiltaket som ubetydelig (0). Samfunnsnytte/byutviklingsressurs Byrådets vedtak om oppstart planarbeid innebærer at temaet samfunnsnytte/byutviklingsressurs skal utredes. Temaet er vanskelig å definere og inngår heller ikke som tema i metodikken til Statens vegvesen for utarbeidelse av Konsekvensanalyser. Der foretas en samfunnsøkonomisk analyse. Dette defineres som en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil medføre for samfunnet. En slik analyse består både av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, det blir imidlertid for omfattende å gjennomføre en slik analyse for tiltaket i Skiparvika. Samfunnsnytten/byutviklingsressursen er belyst i temaene foran. Tiltaket vil ha stor positiv konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i nærområdet. I tillegg vil tiltaket ha stor positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. 10 ROS analyse Det er utført en ROS-analyse for prosjektet, bilag D dokument 25. ROS-analysen avdekker ingen risiko for selve tiltaket. En vurdering av risikobildet i anleggsperioden viser en hendelse som kan defineres som Betydelig/Kritisk (rød sone), mens flere ligger i gul sone hvor tiltak må vurderes. Gul sone; 10, 12 og 32 Dette gjelder konsekvenser av tiltaket på naturmiljø og biologiske mangfold i vannet. Dette er belyst i KU-rapporten for prosjektet og omtalt lenger fremme i saksutredningen. Side 19 av 27

20 Gul sone; 25 To boliger i Skiparvika kan bli utsatt for støybelastning høyere enn 55 db når steinmassene i Skiparvika skal arronderes. Hvorvidt de aktuelle støykravene er tilfredsstilt under reell drift må dokumenteres av foretaket som skal drive virksomheten. Beregningene skal da baseres på støydata for det faktiske utstyret som skal benyttes, samt hvordan støykildene plasseres på området. Gul sone; 43 og 44 Når steinmassene skal fraktes til Langeholmen ro- og padleanlegg vil lastebilene måtte krysse Straumevegen og gang- og sykkelvegen langs Straumevegen. Vegen har høy trafikkbelastning og gang- og sykkelvegen er mye brukt, spesielt av syklister. Det må gjennomføres nødvendige tiltak for å sikre trafikksikkerheten, dette må avklares som en del av byggeplanen. Rød sone; 40 Det er forbundet med en viss fare med utfylling av masser i vann og sjø. Det kan være en viss fare for utgliding av fyllingsmassene. Mesteparten av utfyllingen vil skje fra lekter og over lang tid, og fyllingen vil få tid til å sette seg. Det skal gjennomføres geotekniske vurderinger før utfylling. Det skal utarbeides egen Sikker Jobb Analyse og HMS-analyse for tiltaket av entreprenør. 11 Innkomne uttalelser og merknader og fagetatens kommentarer Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden til Det er kommet inn 14 uttalelser og merknader. Fylkesmannen i Hordaland skriver i mail datert at de ikke har særlige merknader til planforslaget (dok. nr. 102) Hordaland fylkeskommune sin uttalelse er datert De gir uttrykk for at kulturminnegrunnlaget er av god kvalitet, og de mener således at planforslaget med konsekvensutredning kan godkjennes dersom illustrasjonsplanen datert legges til grunn. Dette gjelder spesielt den nordre og vestlige delen av fyllingen. De ber imidlertid om at noen forhold ivaretas i det videre arbeid: Det oppfordres til en tett dialog med Edvard Grieg museum i anleggsperiodene vedr. anleggstøy Det er fortsatt ønskelig med høyere og brattere skråninger langs motorvegen og mot Troldhaugen, og de ber om at gangvegen langs nordsiden tas ut av planen og at det avsettes et areal innenfor en 25 meters sone der det ikke vil være tillatt å gjennomføre tiltak Det bør stilles presise krav til planleggingen av tiltaket slik at en får robuste løsninger med høy estetisk kvalitet Det må stilles krav om avbøtende tiltak for å minimere konsekvensene for biologisk mangfold, særlig kysttorsken (dok. nr. 103) Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Det er en forutsetning at illustrasjonsplanen datert skal legges til grunn for opparbeidingen, dette er også nedfelt i reguleringsplanbestemmelsene. Side 20 av 27

21 Det er videre naturlig at det vil være en dialog med Edvard Grieg museum når det gjelder anleggsstøy. Men kostnadene for prosjektet og effektiviteten i anleggsarbeidet tilsier mest mulig kontinuerlig anleggsdrift. Det er tatt inn i reguleringsbestemmelsene at det ikke skal være anleggsaktivitet i Festspillperioden. For den del av fyllingen som skal etableres over kote -4m skal det være stopp i anleggsaktiviteten mellom kl f.o.m. uke 24 t.o.m. uke 39, etter avtale med Edvard Grieg museum. Utover det er det vanskelig å legge inn andre pauser i anleggsarbeidet. Høyere og brattere skråninger langs motorvegen vil gi et uheldig "bakrom" inn mot viadukten. Vi er opptatt av at dette arealet også skal oppleves innbydende. I illustrasjonsplanen er det vist maks. terrenghøyde 7,8 m. Vår vurdering er at det er vegetasjonen som plantes oppe på skråningen som skal ha hovedoppgaven som "kamuflasje" mot viadukten og støyskjermen. Det må satses på stedegen, hurtigvoksende vegetasjon. Høyere skråninger vil dessuten gi mindre velegnet oppholdsareal for brukerne av friområdet. Tiltaket vil ha stor positiv konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i nærområdet. I tillegg vil tiltaket ha stor positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Det forutsettes at begge disse forholdene skal vektlegges i planforslaget. Når det gjelder turvegen på nordsiden vil det være en avveining. Vår vurdering er at turvegen ikke i vesentlig grad er negativ for kulturminneinteressene. Vi har likevel lagt inn på plankartet et bestemmelsesområde som er mellom 15 og 25 m bredt langs strandsonen i nord, der vi presiserer at det ikke skal være tillatt med andre tiltak/innretninger (benker, belysning, bosskorger, fortøyningsbolter m.m.). Det skal utarbeides en situasjonsplan/landskapsplan for planområdet. Denne planen skal godkjennes av Grønn etat. Det forutsettes at planen ivaretar ønsket om robuste løsninger med høy estetisk kvalitet. Når det gjelder kysttorsken og aktuelle avbøtende tiltak viser vi til vår kommentarer til Fiskeridirektoratet sin uttalelse. Statens vegvesen Region vest sin uttalelse er datert De bemerker at det ikke er Statens vegvesen som har laget planforslaget, det er utarbeidet av Bergen kommune. De understreker videre at utfyllingen ikke utføres av Statens vegvesen, men at den må skje etter avtale med Statens vegvesen for de deler som berører deres eiendom under veganlegget Rv 580. De planlagte tiltakene som er vist under viadukten kan ikke anlegges uten særskilt avtale/godkjenning fra vegvesenet (dok. nr. 85). Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Ved en inkurie ble det i byrådsaken som ble fremlagt til 1.gangsbehandling nevnt at planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen, dette er ikke korrekt, planen er utarbeidet av Bergen kommune. Vi er oppmerksom på at de planlagte tiltakene som er vist under viadukten må godkjennes av Statens vegvesen. Norges vassdrags- og energidirektorat skriver i brev datert at de ikke har noen merknader til planforslaget (dok. nr. 91). Kystverket Vest gjør i brev datert oppmerksom på at reguleringsbestemmelsene pkt. 1.5 må endres til følgende: "Tiltak i sjø som for eksempel utfylling krever tillatelse fra havnemyndighetene, jf. Havne- og farvannsloven 27. Søknad må sendes til Side 21 av 27

22 havnemyndighetene i god tid før tiltak iverksettes." Utover det har Kystverket ingen merknader til planforslaget (dok. nr. 86). Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Reguleringsbestemmelsene er endret. Bergen Sjøfartsmuseum skriver i mail datert at de ikke kjenner til at det skal være marinarkeologiske kulturminner innenfor planområdet. De gjør imidlertid oppmerksom på at tiltakshaver plikter å gi melding til museet dersom en i anleggsperioden finner marine kulturminner. Dersom disse blir berørt må arbeidet stoppes opp og kan ikke startes opp igjen før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området (dok. nr. 84). Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Dette er nedfelt i pkt. 1.4 i reguleringsbestemmelsene. Fiskeridirektoratet sin uttalelse er datert På bakgrunn av konsekvensutredningen fra Rådgivende biologer og Havforskningsinstituttet sin vurdering finner de ikke grunn til å gå i mot planforslaget under forutsetning om at forslåtte avbøtende tiltak gjennomføres. De ber videre om at kommunen følger opp Havforskningsinstituttet sin anbefaling om å gjennomføre en mer detaljert kartlegging av gyteområdet for torsken, for å kunne vurdere eventuelle behov for ytterligere tiltak. De ber også om en vurdering av to problemstillinger: Samtidig anleggsarbeid i Skiparvika og Langeholmen Anleggsarbeidene utføres på forskjellig tidsrom på de to stedene (dok. nr. 104) Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Vår vurdering er at vi har tilstrekkelig kunnskap og erfaringsgrunnlag til å forutsette at kysttorsken ikke vil bli skadelidende på grunn av tiltaket. Nordåsvatnet er 5000 da stort, med dybder ned til -84m, i den sammenheng utgjør den planlagte utfyllingen en svært liten andel. Nordåsvatnet har dessuten vært utsatt for utfylling tidligere uten at dette har fått varige negative konsekvenser for kysttorsken. Vår vurdering er videre at bruk av siltgardin i forbindelse med utfyllingsarbeidene er det mest effektive avbøtende tiltaket. Avbøtende tiltak for øvrig vil være i henhold til krav og vilkår som settes i forbindelse med søknad om utslippstillatelse etter Forurensingsloven. Vi kan således ikke anbefale at det i forbindelse med dette planarbeidet igangsettes et omfattende registreringsarbeid i Nordåsvatnet av gyteområdene for kysttorsken.. Vi vil videre påpeke at det for alle berørte parter vil være mest hensiktsmessig at anlegget blir gjennomført på så kort tid som mulig. Det er imidlertid noen forhold man er nødt til å ta hensyn til. De siste årene har Nordåsvatnet vært islagt i lange perioder, og det vil da ikke være mulig å frakte steinmasser frem til Skiparvika. Videre vil det bli begrensninger i anleggsperioden på grunn av konsertsesongen på Troldhaugen. Det kan derfor være vanskelig også å skjerme gyteperioden. Rådgivende Biologer har i sin rapport gjennomført en vurdering av konsekvensene for biologisk mangfold for to situasjoner: Utfylling i Skiparvika alene Samtidig utfylling i Skiparvika og Langeholmen Vi kan ikke se at en vurdering av utfylling på forskjellig tidsrom på de to stedene vil endre vurderingene og konklusjonene til Rådgivende biologer vesentlig. Side 22 av 27

23 Bergen og Omland Havnevesen sin uttalelse er datert De minner om at det må tas hensyn til eksisterende tiltak i sjø, inkl. mulighetene for tilflott og bruken av eksisterende anlegg. På dette stadiet kan de imidlertid ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med de interessene som de er satt til å ivareta. En orientering om søknadsplikten i forbindelse med tiltak i sjø må etter deres vurdering tas inn i reguleringsbestemmelsene. Søknad må sendes havnevesenet i god tid før tiltaket iverksettes (dok. nr. 87). Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Dette er nedfelt i pkt. 1.5 i reguleringsbestemmelsene. Sosial, bolig og områdesatsing/grønn etat sier i notat datert at de er positive til planforslaget, både for friluftsinteressene i området og for den estetiske effekten tiltaket vil ha i forhold til eksisterende viadukt. Det må imidlertid etter deres mening være en forutsetning at tiltaket ikke medfører negative langsiktige konsekvenser for kysttorsken. De mener derfor at det må innhentes mer sikker kunnskap om hvorvidt torskebestanden vil reetableres, og at planen kun gjennomføres dersom man med stor sikkerhet kan slå dette fast. For øvrig påpeker de at det i anleggsperioden må gjennomføres avbøtende tiltak for å minimere effekten for det biologiske mangfoldet i vannet i anleggsperioden (dok. nr. 89). Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Når det gjelder konsekvensene for kysttorsken viser vi til våre vurderinger og kommentarer til uttalelsen fra Fiskeridirektoratet. Byutvikling, klima og miljø/trafikketaten har i notat datert følgende merknad til planforslaget: Utformingen av snuplass o_veg er ikke i henhold til gjeldende vegnorm Håndbok 017 Parkeringsplasser skal ha avkjørsel i henhold til gjeldende krav og være adskilt fra kommunal veg Reguleringsbestemmelsene mangler bestemmelser om ansvar for drift og vedlikehold av parkeringsplassene (dok. nr. 90) Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Snuplassen med tilhørende snuhammer er dimensjonert for liten lastebil LL og skulle således være tilfredsstillende. Vi kan ikke se at det skal være behov for en plasskrevende løsning med egen avkjørsel til en parkeringsplass for tre kjøretøy; 1 HC-parkeringsplass og to private parkeringsplasser, i enden av en blindveg. Vi mener at den foreslåtte løsningen vil fungere tilfredsstillende. Ansvar for drift og vedlikehold av parkeringsplassene må avklares mellom Grønn etat, Trafikketaten og de private partene. Byutvikling, klima og miljø/byantikvaren sin uttalelse er datert De har ingen merknader til planforslaget og mener at man har ivaretatt hensynet til de ulike kulturminnene i området, og at tiltaket på mange måter kan tilføre området ny verdi. De ber om at Kulturminnedokumentasjonen legges ved saken (dok. nr. 92). Rådet for byforming og arkitektur behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Side 23 av 27

24 "RBA vil presisere at det er viktig å se på overskuddsmasser som en ressurs for byutvikling, og ikke et avfallsproblem. Vi viser til grunngitt spørsmål om idekonkurranse for bruk av overskuddsmasser i møte i RBA den , sak nr Grunngitte spørsmål, punkt 3. Representanten Eirik Glambek Bøe vil komme med en anbefaling om at den offentlige planavdelingen tar initiativ til en idekonkurranse om hvordan overskuddsmassene i Bergen kan benyttes i byutviklingsøyemed fremtiden. Eksempel på dette kunne være utfylling i sjø som en forlengelse av Sydnes mot nordvest, og som utfylling i deler av strandsonen rundt Store Lungegårdsvann. RBA vil fremheve at denne bruken av overskuddsmasser til Skiparvika friområde er mer i tråd med prinsippet om bruk av massene I byutviklingssammenheng. Rådet mener at utfyllingen bør trekkes betydelig lenger inn i forhold til plankartet."(dok. nr. 105) Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Vi tar merknaden til orientering. Per Morten Nygård og Vibecke S. Nygård sier i mail datert at de ikke kan se at planforslaget er endret siden forrige gang de sendte inn merknad. De kommenterte da et høringsforslag for Skiparviken boligområde, som viste at deres eiendom (gnr/bnr 40/202) ble berørt av en "snuhammer" for den kommunale vegen. Dette mener de er uheldig og unødvendig (dok. nr. 101). Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: I planforslaget som ble sendt på høring har vi tatt hensyn til deres tidligere merknader, og det vil ikke bli noen inngrep på deres eiendom. Advokat Trond Lexau har skrevet en merknad på vegne av Karen Grieg (gnr/bnr 41/1143), datert De mener at tiltaket til dels kan reparere fortidens skadevirkninger på grunn av veganlegget og fremtidige skadevirkninger som følge av boligutbygging lenger sør. De vektlegger at tiltaket først og fremst må betraktes fra området rundt Troldhaugen. De frykter at bukten blir belastet med stor båttrafikk og støy, og at man kan demme opp mot dette ved å gjøre det vanskelig å legge til med båt på nord- og vestsiden. Av andre tiltak nevner de hastighetsbegrensninger for båttrafikken, økt terrenghøyde og beplantning og et miljølokk over motorvegen. De påpeker videre at arronderingen ved badehuset på eiendommen må skje skånsomt og at det må tilrettelegges for tilkomst mellom dette friområdet og friområdet i Skjoldabukten. Når det gjelder fiskeforekomstene i Nordåsvatnet mener de at det bør innhentes supplerende opplysninger fra marinbiolog Per J. Johannesen, som opplyser at det er liten sirkulasjon i Skiparvika og at etablering av nye øyer således kan være uheldig. De viser til slutt til Kulturminnegrunnlaget, og påpeker at det mangler opplysninger om den gamle kirkevegen som antagelig kan ha vært i bruk helt fra 1300-tallet da kirken på Kirkebirkeland ble bygget. De mener at kirkevegen fortsatt er intakt på eiendommen til Karen Grieg, og at det derfor er behov for undersøkelser i terrenget og i sjøen før fyllingsarbeidet starter (dok. nr.100) Side 24 av 27

25 Etat for plan og geodata sine vurderinger og kommentarer: Planområdet vil ikke være synlig fra Troldsalen. Når det gjelder forholdet til Troldhaugen for øvrig viser vi til de illustrasjonene som ligger ved i saken. Planforslaget vil i liten grad tilrettelegge for mer båttrafikk og støy; i badeområdet er det ikke tillatt å benytte motorfartøy, og det vil ikke bli anlagt fortøyningsbolter i strandsonen. Reguleringsplanen kan ikke fastsette fartsgrense i sjø, dette må gjøres etter søknad til Kystverket. Vi viser til våre kommentarer til Hordaland fylkeskommune sin uttalelse når det gjelder økt terrenghøyde og beplantning. Et miljølokk over motorvegen ligger utenfor planområdet, miljølokk har vært vurdert i planforslaget for Skiparviken boligområde, men er frafalt. I planene for Skjoldnes boligområde og Skiparviken boligområde er det lagt inn en turvegforbindelse som sikrer kontakt mellom Skiparvika og friområdet i Skjoldabukten. Bergen kommune har hatt møte med Per J. Johannesen, og er gjort kjent med hans kunnskap om Nordåsvatnet. Når det gjelder Kulturminnegrunnlaget for planområdet og en angivelig kirkeveg forbi Troldhaugvegen 80 viser vi til følgende kommentar fra Byantikvaren: "Det stemmer at veien forbi Troldhaugvegen 80 er eldre enn huset, men det er ikke en kirkevei. Dette er en gammel ferdselsvei, men kan være relativt ny og knyttes til utskifting og etablering av husmannsplassen som var like ved Troldhaugen. Nybøveien er det som er den gamle kirkeveien. Når det gjelder lokaliseringen av naustene til Skjold skipreid så er det det rett at en teori har vært at Skiparviken kunne være stedet. Dette er det i dag full enighet om at ikke er tilfelle." 11 Endringer etter offentlig ettersyn Byrådets vedtak da saken ble fremmet for 1.gangsbehandling innebærer at utfyllingen i Skiparvika skal utføres eller organiseres av Statens vegvesen. Statens vegvesen har gitt uttrykk for at de ikke er enig i dette. Videre forutsetter byrådet at arbeidet skal skje etter en avtale mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Skiparviken Panorama. Pr. i dag foreligger det ikke en slik avtale, og vi er også usikker på om det er mulig å få i stand en slik avtale. Reguleringsbestemmelsene er derfor endret for disse forholdene. For øvrig er det foretatt mindre endringer av plankart og reguleringsbestemmelser, i tråd med innkomne merknader. 12 Fagetatens foreløpige vurdering og konklusjon Det legges med dette frem et forslag til reguleringsplan for et nytt friområde i Skiparvika i Nordåsvatnet. Planforslaget er utarbeidet i samarbeid med blant annet Hordaland fylkeskommune v/fylkeskonservator, Byantikvaren og Grønn etat, og man er enige om størrelse og utforming. Tiltaket og konsekvensene av tiltaket er beskrevet i planbeskrivelse med konsekvensutredning og i foreliggende saksutredning. Side 25 av 27

26 Byrådets vedtak om oppstart planarbeid for prosjektet innebærer at temaet samfunnsnytte/byutviklingsressurs skal utredes. Temaet er vanskelig å definere og inngår heller ikke som tema i metodikken til Statens vegvesen for utarbeidelse av Konsekvensanalyser. Der foretas en samfunnsøkonomisk analyse. Dette defineres som en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil medføre for samfunnet. En slik analyse består både av prissatte og ikke-prissatte konsekvenser, det blir for omfattende å gjennomføre en slik analyse for tiltaket i Skiparvika. Tiltaket vil ha stor positiv konsekvens for kulturminner og kulturmiljø i nærområdet. I tillegg vil tiltaket ha stor positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Ulempene med gjennomføring av tiltaket er knyttet til høye anleggskostnader, og til konsekvenser i anleggsperioden for torskebestanden i Nordåsvatnet og konsertsesongen ved Troldhaugen. Byggetrinn 1 forutsettes at området ferdiggjøres foreløpig og kan tas i bruk snarest mulig. Byggetrinn 1 er beregnet å koste ca. 115,5 mill. kr. Endelig opparbeidelse og ferdiggjøring med blant annet kai og molo er kostnadsberegnet til ca. 14 mill.kr. Nordåsvatnet er et nasjonalt viktig gyteområde for torsk. Vi har pr. i dag imidlertid ingen sikre registreringer når det gjelder lokaliseringen av gyteområdet i vannet. Ved utfylling vil vannsøylen være mindre egnet som gyteområde. Men siden eggene ikke ligger på bunnen vil det ikke være risiko for nedslamming. For torskelarvene vil man få en midlertidig effekt når det gjelder overlevelse på grunn av redusert sikt. Avbøtende tiltak vil redusere ulempene. Spredning av eventuelle miljøgifter vil også ha negative konsekvenser for gyteområdet. Torskeegg og larver er sårbare for endringer i vannkvaliteten. Dette kan føre til dødelighet og deformasjon. Konsekvensene vil være middels til stor negativ. Det mest aktuelle avbøtende tiltaket er etablering av siltgardin for å avgrense spredningen av finstoff. Det kan være vanskelig å skjerme hele området med en langsgående siltgardin. I stedet kan utfyllingen gjøres etappevis og at man flytter siltgardinen etter hvert. Nær bunnen er vannmassene roligere, det bør derfor være tilstrekkelig at siltgardinen rekker m under overflaten. Etter ferdig utfylling må siltgardinen leveres til godkjent mottak. Rådgivende biologer anbefaler at man legger anleggsperioden utenom gyteperioden februar til april. Etat for plan og geodata vil påpeke at det for alle berørte parter vil være mest hensiktsmessig at anlegget blir gjennomført på så kort tid som mulig. Det er imidlertid noen forhold man er nødt til å ta hensyn til. De siste årene har Nordåsvatnet vært islagt i lange perioder, og det vil da ikke være mulig å frakte steinmasser frem til Skiparvika. Videre vil det bli begrensninger i anleggsperioden på grunn av konsertsesongen på Troldhaugen. Det kan derfor være vanskelig også å skjerme gyteperioden. Rådgivende Biologer understreker i sin fagutredning at de har vurdert konsekvensene relativt strengt, og at man har begrenset erfaringsgrunnlag når det gjelder denne type problemstillinger. Men de mener at det er grunn til å tro at torskelarvebestanden vil reetableres i løpet av relativt kort tid. Etat for plan og geodata vil videre påpeke at Nordåsvatnet er svært stort, ca da, og med dybder ned til -84 m. Planforslaget dekker kun et område på ca. 33 da. Vi vil således tro at det er nok vannvolum ellers i Nordåsvatnet der gytingen kan skje og der torskelarvene kan oppholde seg. Side 26 av 27