Laksevåg, gnr. 147 m.fl. Liavatnet. Detaljregulering offentlig plan. Plannummer Forslag til 1. gangs behandling.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /20 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Laksevåg, gnr. 147 m.fl. Liavatnet. Detaljregulering offentlig plan. Plannummer Forslag til 1. gangs behandling. Sammendrag Det skal gjennomføres en rekke store veg- og samferdselsprosjekt i Bergen i årene som kommer. Byrådet fattet vedtak om oppstart reguleringsplanarbeid for 7 alternative lokaliteter for plassering av overskuddsmasser fra E39 Os Bergen. Liavatnet er et av alternativene. Reguleringsplanforslagene for de ulike lokalitetene legges frem fortløpende, etter hvert som de blir ferdige. Når vi har fått tilstrekkelig planavklaring til å fastslå at alle alternativene lar seg gjennomføre uten innsigelse eller uten store ulemper for omgivelsene, må endelig prioritering av hvor steinmassene skal plasseres skje i en egen sak. Så langt er det avklart at den ene lokaliteten ved Krokeidevegen i Breivik er for konfliktfylt, vegvesenet har derfor gått vekk fra dette alternativet. Figur 1: Oversiktskart

2 Oppstartmeldingen var på høring i perioden Det er kommet inn 9 uttalelser og merknader. Liavatnet sin miljøstatus er forverret etter at man begynte å fylle stein i vannet fra Ringveg vest, og det er usikkert om det er hensiktsmessig å gjennomføre omfattende tiltak for å forbedre vannets miljøstatus. I denne omgang opprettholdes arealformålet fra Kommuneplanens arealdel for 2010, med reguleringsformål bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Det er planlagt å fylle ca m3 anbrakte steinmasser i vannet, og det fylles opp til kote -4m. Det er viktig at utløpet ikke blir blokkert, det samme gjelder innløpet for Tennebekkselven. Langs østsiden av vannet vil man etablere en dypvannsrenne ned til -10 m, for at vannet underveis og etter utfyllingen fremdeles skal kunne være et habitat for ål. I tillegg vil den danne forbindelse mellom Mølleelven, Liavatnet og Tennebekkselven i perioder med senket vannstand. De avbøtende tiltakene som er gjennomført ved utfyllingen så langt har hatt god effekt for Mølleelven og Gravdalsvannet, elven og vannets miljøstatus er fortsatt god. Det forventes at dette vil være resultatet også ved ytterligere utfylling. Fremtidig planarbeid må avklare om det vil være formålstjenlig å fylle vannet opp ytterligere for at arealet skal kunne benyttes på en annen måte. Byrådets vedtak om oppstart planarbeid forutsetter at samfunnsnytte/ byutviklingsressurs også skal utredes. Etat for plan- og geodata sin vurdering er at tiltaket ikke er samfunnsnyttig. Anbefalt forslag fra fagetaten: I medhold av plan- og bygningslovens 12-10, legges forslag til offentlig detaljreguleringsplan for Laksevåg, gnr. 147 m.fl. Liavatnet, plannummer , ut til offentlig ettersyn: - Vist på plankart sist datert Tilhørende bestemmelser datert/revidert ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef prosjektleder Side 2 av 9

3 SAKSUTREDNING 1 Nøkkelopplysninger Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnummer/bruksnummer Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Laksevåg Liavatnet Gnr. 147 m.fl. Kommuneplanens arealdel Statens vegvesen Bergen kommune, Statens vegvesen Constrada Bruk og vern av sjø og vassdrag Vannforurensing n n Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt (j/n) n 2 Bakgrunn for planarbeidet Byrådet vedtok oppstart regulering : 1. I medhold av plan- og bygningsloven 4-1, 12-3 og 12-8 startes det opp planarbeid for følgende områder: a) Fana. Gnr. 97 bnr. 1. Hordnesskogen. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 3 i fagnotatet). b) Fana. Gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika. Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 9). c) Fana gnr. 98 bnr. 8 m.fl. Hordnesvegen/Hordvik. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 13). d) Fana. Gnr. 93 bnr. 17 m.fl. Breivik (Rosemyrane). Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 15). e) Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet. Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 17). f) Laksevåg, gnr. 147 m.fl. Liavatnet. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 19). 2. I medhold av plan- og bygningslovens 4-1, 12-2 og 12-8 startes det opp planarbeid for følgende område: a) Fyllingsdalen og Fana. Gnr. 16 bnr. 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Områderegulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 11 i fagnotatet). 3. Samfunnsnytte/ byutviklingsressurs innarbeides som utredningstema i planprogrammene. Side 3 av 9

4 Intensjonen med planforslaget Hensikten med planarbeidet er å sikre at man ved byggingen av ny E39 fra Os til Bergen og nytt kryss i Rådalen har tilgjengelige arealer for varig eller midlertidig plassering av overskuddsmasser. Målsettingen er således å få regulert nødvendig areal som kan ta i mot vegprosjektets masseoverskudd. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. Masseoppfyllingen skal skje med minst mulig konflikt i forhold til områdets omgivelser og dagens bruk av området. Opparbeiding og ferdiggjøring skal skje snarest mulig. 3 Planprosessen Kunngjøring oppstart Oppstart av planarbeidet ble kunngjort og i Bergens Tidende. Grunneiere, naboer og høringsinstanser ble varslet ved brev. Det er kommet inn 9 uttalelser og merknader i høringsperioden. Konsekvensutredning KU Det er avklart med Fylkesmannen i Hordaland at tiltaket ikke utløser krav om Konsekvensutredning. Behandling av planforslaget Fullstendig planforslag ble mottatt Offentlig ettersyn kunngjøres i dagspressen. Grunneiere, naboer og høringsinstanser varsles ved brev. Etter offentlig ettersyn vil innkomne merknader og uttalelser bli behandlet, og eventuelle endringer innarbeidet. Saken vil så bli oversendt byrådsavdelingen, med fagetatens endelige innstilling, for politisk behandling (2. gangs behandling). 4 Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer er beskrevet i Planrapporten, bilag C. 5 Planbeskrivelsen Planrapporten følger som bilag C og inneholder beskrivelse av planområdet og planforslaget. Beskrivelsen er gjennomgått av fagetaten og funnet dekkende. 6 Beskrivelse av planområdet med omgivelser (dagens situasjon) Liavatnet ligger i Laksevåg bydel, ca. 4,5 km i luftlinje fra Bergen sentrum. Transportavstanden fra masseuttaket ved Flyplassvegen vil være ca. 16 km. Største registrerte vanndybde er 30 m, med 15 m som gjennomsnittsdybde. Opprinnelig vannstand nivå er på 31,7 m.o.h. Side 4 av 9

5 Figur 2: Oversiktskart Liavatnet har blitt fylt ut ved flere anledninger. Det pågår i dag en utfylling i forbindelse med gjennomføringen av Ringveg Vest, byggetrinn 2. I den forbindelse skal det etableres g/s-veg langs vestbredden av vannet. Vannet er nedtappet til kote -4 i forbindelse med anleggsarbeidene. Vannstanden kan reguleres ved hjelp av en luke i den nordre enden av vannet. Liavatnet blir i dag i begrenset grad brukt til friluftsaktiviteter. Rv 555 går tett i vannkanten på vestsiden, mens østsiden er lite tilgjengelig på grunn av topografien. Sør for vannet ligger en av innfallsportene til turområdet Kanadaskogen, som er et viktig område for friluftsliv i Bergen kommune. Fra parkeringsplassen ved Lappeleiren går turvegen mot Tennebekktjørna. Nedstrøms Liavatnet ligger Gravdalsvatnet. Aktiviteten her er betydelig mer omfattende enn i Liavatnet, og vannet blir brukt til padling, bading og fiske. Det er viktig av vannkvaliteten nedstrøms Liavatnet ikke blir forringet som følge av utfyllingen, slik at friluftsaktivitetene i Gravdalsvatnet kan fortsette som før. Miljøtekniske undersøkelser har avdekket at bunnsedimentet er noe forurenset av PAHforbindelser, men i relativt lave konsentrasjoner. Gravdalsvatnet er sammenbundet med Liavatnet med en bekk på om lag 350 meter. Denne bekken er trolig en viktig gytebekk for ørret. Gravdalsvatnet er et våtmarksområde med lokal verdi, som fungerer som trekkområde for fugl. Strekningen fra utløpet av Gravdalsvatnet og ned til sjøen er, sammen med Mølleelven, de to eneste sjøørretbekkene i indre del av Byfjorden. Utløpet av Liavatnet drenerer ca. halvparten av nedbørsfeltet til Gravdalsvassdraget og bidrar med mye av vannføringen i området nedstrøms. Avrenningsmønsteret fra Liavatnet bør derfor ikke endres, men bør følge de naturlige svingningene til resten av nedbørsfeltet. Side 5 av 9

6 I målinger gjort av Multiconsult AS i 2005 og 2010, før siste utfylling i forbindelse med Ringveg vest, konkluderte man med at Liavatnet hadde god miløjøstatus. I følge registreringer gjort på 80-tallet hadde Liavatnet også en naturlig, tett ørretbestand, samt registrert ål, som i dag er en kritisk truet art (CR), nasjonalt og internasjonalt. Videre ble Tennebekkselven regnet som en viktig gyteplass for ørret. I feltundersøkelser utført av NNI (Norsk Natur Informasjon) i 2012 går det frem at Liavatnets økologiske miljøstand er kraftig forverret, og at vannets miljøstatus nå har gått fra god til dårlig tilstand. Det er usikkert hvorvidt ørretbestanden og ålebestanden fremdeles er livskraftig. Flere arter i vannets mellomsjikt virker å være midlertidig slått ut på grunn av senkingen av vannstanden i forbindelse med pågående utfylling. I tillegg har avrenning av partikler fra fyllstein og tunnelvann fra Ringveg vest vært negativt. Vannet gis derfor pr. i dag liten verdi når det gjelder naturmiljø og biologisk mangfold. Tennebekkselven er på grunn av dagens utfylling ikke lenger funksjonell som gyteplass. Møllelven, som renner videre til Gravdalsvannet har derimot god miljøstatus, og man regner derfor også med at de avbøtende tiltakene som er iverksatt i forbindelse med pågående utfylling ikke har påvirket Gravdalsvannet. 7 Utredninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger Ikke aktuelt. 8 Planforslaget Plangrensen følger eksisterende strandsone på østsiden og planlagt strandsone i reguleringsplanen for Ringveg vest. Reguleringsformål er bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone og med områdebestemmelse anleggs- og riggområde. Side 6 av 9

7 Figur 3: Reguleringsplanforslaget Utfyllingen av vannet vil utgjøre et samlet areal på ca. 175 daa, med om lag m3 anbrakte steinmasser. Ny dybde vil bli på gjennomsnittlig 4 m, noe som gjør vannet dypt nok til fremdeles å fungere som ferskvannssystem. Under utfylling vil vannet reguleres. Det er viktig at utløpet ikke blir blokkert, det samme gjelder innløpet for Tennebekkselven. Langs østsiden av vannet vil man etablere en dypvannsrenne ned til 10 m, for at vannet underveis og etter utfyllingen fremdeles skal kunne være et habitat for ål. I tillegg vil den danne forbindelse mellom Mølledalselven, Liavatnet og Tennebekkselven i perioder med senket vannstand. Dypvannsrennen vil være en viktig faktor for reetablering av arter og temperaturregulering av vannet i ettertid. Den detaljerte planleggingen av fremtidige bunnforhold skal skje gjennom en innsjø designplan (IDP). 9 Konsekvenser av planforslaget Tiltaket er kostnadsberegnet til 15,5 mill. kr. Utfyllingen skal skje i perioden Anleggstrafikken vil generere ca. 300 kjøretøy pr. døgn. Transporten vil foregå på veger som allerede har mye trafikk, og konsekvensen er vurdert å være ubetydelig. Tiltaket vil ha ubetydelig konsekvens for nærmiljø og friluftsliv, for landskapsbilde og for naturressurser. Når det gjelder kulturminner krever Hordaland fylkeskommune at det gjennomføres marinarkeologiske undersøkelser i de deler av Liavatnet som tidligere ikke er undersøkt. Dette vil bli gjort i løpet av høringsperioden og vil være klart når planen legges frem for 2.gangsbehandling. De største ulempene av tiltaket vil være knyttet til naturmiljø og biologisk mangfold. I anleggsperioden vil vannet forurenses ytterligere og slå ut deler av det biologiske mangfoldet Side 7 av 9

8 som finnes der i dag. Tiltaket endrer i tillegg drastisk levekårene for det biologiske mangfoldet etter at anleggsperioden er over. Vannet vil da bli en grunn, middels næringsrik innsjø med gjennomsnittlig 4 meters dybde, og man vil få et helt nytt biologisk system i vannet. Dette vil gi nye temperaturforhold og en hyppigere omrøring av vannmasser. En grunnere innsjø vil også ha et vesentlig mindre vannvolum, og dermed en mengdemessig lavere primærfunksjon. Vannet kan imidlertid bygge seg opp igjen, men med andre forutsetninger som biotop enn i dag. Kvaliteten på "det nye" vannet kan defineres ved å sette miljømål for vannet, og det finnes en rekke tiltak som kan sikre at Liavatnet blir en verdifull innsjø for dyr, planter og mennesker, og igjen kunne oppnå god økologisk status. Samlet konsekvens for det biologiske mangfoldet er vurdert til liten til middels negativ. Tiltaket berører i liten grad barn og unges interesser fordi vannet og dets omgivelser i liten grad i dag benyttes til friluftsformål. Dersom det gjennomføres tiltak i vannet og på landsiden kan man oppnå en liten positiv konsekvens. 10 Uttalelser og merknader Til kunngjøring om oppstart av planarbeidet kom det 9 uttalelser og merknader. En fullstendig omtale av uttalelsene og merknadene er utarbeidet av forslagstiller og inntatt i planrapporten og i all hovedsak funnet dekkende, jfr bilag C. Grønn etat mener at vannet etter utfylling må restaureres til å bli et selvfungerende økosystem. Dette innebærer reetablering av vegetasjon i og rundt vannet, samt etablering av fuglebiotoper og stedegen fiskebestand (ørret). Fylkesmannen peker på at vannspeilet er et viktig landskapselement og blågrønt område i bydelen som må sikres. Norges Miljøvernforbund er sterkt i mot utfyllingsplanene og mener at det må lages en miljøplan for vannet i dagens situasjon. 11 Fagetatens vurdering og konklusjon Utfyllingen i Liavatnet vil gi negativer konsekvenser for naturmiljø og biologisk mangfold. Det er imidlertid mulig i ettertid å gjennomføre tiltak som kan sikre at vannet blir en verdifull innsjø for dyr, planter og mennesker. Det skal utarbeides en ytre miljø (YM)-plan for prosjektet som skal omhandle forurensing og avbøtende tiltak. Det skal videre lages en innsjø designplan (IDP) der ferskvannsøkologisk fagkunnskap legges til grunn og som skal sikre et rikt biologisk mangfold i vannet. Planen skal godkjennes av kommunen. Fremtidig planarbeid må avklare om det heller vil være formålstjenlig å fylle vannet opp ytterligere for at arealet skal kunne benyttes på en annen måte. De avbøtende tiltakene som er gjennomført ved utfyllingen så langt har hatt god effekt for Mølleelven og Gravdalsvannet, elven og vannets miljøstatus er fortsatt god. Det forventes at dette vil være resultatet også ved ytterligere utfylling. Byrådets vedtak om oppstart planarbeid forutsetter at samfunnsnytte/ byutviklingsressurs også skal utredes. Etat for plan- og geodata sin vurdering er at tiltaket ikke er samfunnsnyttig. Sentrale plandokumenter: Side 8 av 9

9 A. Plankart datert , dok nr 21 B. Reguleringsbestemmelser, datert , dok nr 22 C. Planrapport, datert mars 2013, dok nr 23 D. Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen, datert , dok nr 26 Fullstendig dokumentoversikt og saksgang, se snr Side 9 av 9