Forslag til planprogram for Liavatnet Offentlig detaljreguleringsplan

Transkript

1 Laksevåg, gnr. 147 m.fl. Offentlig detaljregulering Liavatnet Forslag til planprogram for Liavatnet Offentlig detaljreguleringsplan Statens vegvesen

2 Forord Bergen kommune vedtok reguleringsplanene for ny E39 mellom Os og Bergen (E39 Svegatjørn-Rådal og E39/rv. 580 Rådal-Sørås). Prosjektet vil gi stort masseoverskudd av stein. Midlertidig eller varig deponering av massene vil kreve en reguleringsplan. Foreliggende rapport gjelder Liavatnet, et av alternativene som skal vurderes for plassering av masser. Det er utarbeidet et eget planprogram for reguleringsplanarbeidet. Eventuelle spørsmål vedrørende planprogrammet kan rettes til: Statens vegvesen ved: Arne Eltvik tlf.: , e-post: eller til Mads Solberg Eriksen tlf e-post, Bergen kommune ved: Karin Davanger, tlf , e-post: 1

3 Innhold 1. Bakgrunn Prosess Intensjonen med planen Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonal transportplan Nasjonale retningslinjer Regionale planer Kommunale planer Planområdet Dagens situasjon Beskrivelse av tiltaket Forslag til planprogram Metodikk Tema i plan- og utredningsarbeidet Planprosessen videre

4 1. Bakgrunn Prosjektet E39 Os-Bergen produserer et masseoverskudd på anslagsvis fm3 (utgjør anbrakte m3). Vegprosjektet er planlagt uten at det er satt av tilstrekkelig areal for disponering av masseoverskuddet i Bergen. Midlertidig eller varig deponering av massene vil kreve en reguleringsplan. Massene fra tunnelen til Os tas ut ved Klokkarvatn på Hamre. Resten av massene tas ut ved Skeievatn ved Flyplassvegen. Figur 1: E39 Os Bergen Så lenge det ikke finnes godkjente områder for bruk av overskuddsmassene kan prosjektene ikke få midler på statsbudsjettet og anleggsarbeidene kan ikke starte opp. Statens vegvesen har utarbeidet et notat med oversikt over alternative lokaliteter for å plassere overskuddsmassene. Et av de anbefalte alternativene er Liavatnet. Kapasiteten i Liavatnet er ikke kjent på dette tidspunkt, men vil bli utredet i det videre planarbeidet. Det forutsettes at utfyllingen vil pågå i perioden fra 2014 til og med

5 2. Prosess Massedeponier fanges ikke opp av tiltak som alltid skal konsekvensutredes ( 2 og vedlegg I). Men i henhold til 3 skal tiltak i vedlegg II vurderes etter kriteriene i 4. Vedlegg II pkt. 12 gjelder "større deponier for masse på land og i sjø". Pkt. g) under 4 sier at planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de "gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensing, støy eller lukt". Dette punktet er ikke relevant for planarbeidet. I samråd Fylkesmannen i Hordaland er det avklart at det ikke skal utarbeides en egen Konsekvensutredning for prosjektet. Planen skal utarbeides som en offentlig detaljreguleringsplan i h.h.t. bestemmelsene i Plan- og bygningsloven. 3. Intensjonen med planen Hensikten med planarbeidet et å sikre at man ved byggingen av ny E39 fra Os til Bergen og nytt kryss i Rådalen har tilgjengelige arealer for varig eller midlertidig deponering av overskuddsmasser. Målsettingen er således å få regulert nødvendig areal som kan ta i mot vegprosjektets masseoverskudd. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser, og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. Masseoppfyllingen skal skje med minst mulig konflikt i forhold til områdets omgivelser og dagens bruk av området. Opparbeiding og ferdiggjøring skal skje snarest mulig. 4. Planstatus og overordnede rammebetingelser 4.1. Nasjonal transportplan E39 mellom Os og Bergen er omtalt i Nasjonal transportplan

6 4.2 Nasjonale retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barns og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming: I henhold til retningslinjene skal man: Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming i den enkelte plan 5

7 Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres Naturmangfoldloven: Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven og spesielt kapittel II om miljørettslig prinsipp. 4.3 Regionale planer Det er ingen regionale planer som gir spesielle føringer for den foreslåtte utfyllingen i vannet. 4.4 Kommunale planer Planområdet er i Kommuneplanens arealdel 2010 vist som F-område (friluftsområde vann), med hensynsone støysone. Figur 2: Kommuneplanens arealdel 2010 Reguleringsplanen for Ringveg Vest, PlanID ble vedtatt , se figur 3. Planen viser utfylling i vannet (annet trafikkareal i vann) og for en gang- og sykkelveg på vestsiden av vannet. 6

8 Figur 3: Reguleringsplan for Ringveg Vest 7

9 5. Planområdet Dagens situasjon Figur 4: Planområdet 8

10 Liavatnet har blitt fyllt ut ved flere anledninger. Det pågår i dag en utfylling i forbindelse med gjennomføringen av Ringveg Vest, byggetrinn 2. Vannet er nedtappet til kote -4 i forbindelse med anleggsarbeidene. Vannstanden kan reguleres ved hjelp av en luke i den nordre enden av vannet. Liavatnet blir i dag i begrenset grad brukt til friluftsaktiviteter. Rv 555 går tett i vannkanten på vestsiden, mens østsiden er lite tilgjengelig på grunn av topografien. Sør for vannet ligger en av innfallsportene til turområdet Kanadaskogen, som er et viktig område for friluftsliv i Bergen kommune. Fra parkeringsplassen ved Lappeleiren går turvegen mot Tennebekktjørna. Nedstrøms Liavatnet ligger Gravdalsvatnet. Aktiviteten her er betydelig mer omfattende enn i Liavatnet, og vannet blir brukt til padling, bading og fiske. Det er viktig av vannkvaliteten nedstrøms Liavatnet ikke blir forringet som følge av utfyllingen, slik at friluftsaktivitetene i Gravdalsvatnet kan fortsette som før. I Liavatnet finnes det en bestand av ørret (små og mange) og rødlistearten ål. Det er ikke registrert truede arter av vannvegetasjon i vannet. Tennebekken er en innløpsbekk til Liavatnet, som fungerer som gytebekk for ørret. Miljøtekniske undersøkelser har avdekket at bunnsedimentet er noe forurenset av PAH-forbindelser, men i relativt lave konsentrasjoner. Gravdalsvatnet er sammenbundet med Liavatnet med en bekk på om lag 350 meter. Denne bekken er trolig en viktig gytebekk for ørret. Gravdalsvatnet er et våtmarksområde med lokal verdi, som fungerer som trekkområde for fugl. Strekningen fra utløpet av Gravdalsvatnet og ned til sjøen er, sammen med Møllendalselven, de to eneste sjøørretbekkene i indre del av Byfjorden. Utløpet av Liavatnet drenerer ca. halvparten av nedbørsfeltet til Gravdalsvassdraget og bidrar med mye av vannføringen i området nedstrøms. Avrenningsmønsteret fra Liavatnet bør derfor ikke endres, men bør følge de naturlige svingningene til resten av nedbørsfeltet. 9

11 Figur 5: GrøntKart for Bergen 10

12 5. Beskrivelse av tiltaket Det fylles opp til et visst nivå under opprinnelig vannstandsnivå. Tiltak for friluftsformål i strandsonen skal vurderes. Fyllingsmetoden er avhengig av flere forhold: Hvor det skal fylles, grunnforhold og mengde. Dette avklares i en egen risikoanalyse. Som regel vil det ikke være akseptabelt å fylle fra endetipp i sjø fordi en ikke har kontroll på stabiliteten. Mulige metoder: Lastebil tipper inne på stabil grunn og det benyttes fjernstyrt doser (jfr. Ringveg Vest) Tipping i lekter som deretter slepes ut og dumper i sjø Tipping med lastebil fra lekter med flytende kjørebro til land Utfyllingen vil foregå i perioden 2014 til og med Planavgrensingen følger eksisterende strandsone, se figur 6 på neste side. 11

13 Figur 6: Forslag til planavgrensing 12

14 7. Forslag til planprogram 7.1 Metodikk Metodikken i Statens vegvesens håndbok 140 om konsekvensanalyse vil legges til grunn så langt det passer. 7.2 Tema i plan- og utredningsarbeidet Det skal gjennomføres en konsekvensanalyse for : Konsekvenser i forbindelse med anleggsfasen Konsekvenser av selve tiltaket Følgende tema vurderes som relevante: Dybdeforhold Vannets dybdeforhold må kartlegges. Naturmiljø og biologisk mangfold Det skal vurderes hvordan fyllingen kan påvirke det biologiske mangfoldet i vannet og i strandsonen, og i vassdraget nedstrøms (Gravdalsvatnet), og hvordan dette kan sikres på best mulig måte. Planområdets biologiske mangfold og variasjon av naturtyper skal undersøkes. Kulturminner og kulturmiljø I planområdet kan det være et potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. Behovet for registreringer iht. kulturminnelovens 9 fastlegges av Fylkeskonservator og Sjøfartsmuseet. Forurensing Ulike former for forurensing skal vurderes. Støybildet i anleggsfasen skal beskrives. Det antas at vannforurensingen i anleggsfasen er blant de viktigste konsekvenstemaene som skal utredes: Tilslamming som kan gi endrede optiske forhold Nitratrester i sprengstein Potensiale for evt. skadelig svovel eller radonforbindelse i steinmassene Potensiale for nåleformet mineral med asbest-form som kan gi fysiske skader på vannlevende organismer Avbøtende tiltak Trafikksikkerhet - massetransport Transportomfanget skal utredes. Det skal beskrives hvordan massetransporten skal gjennomføres, og vurderes hvor mye trafikk denne skaper. Eventuelle ulemper ved transport av masser på offentlig veg skal vurderes. Aktuelle tiltak skal vurderes. Universell utforming Temaet anses ikke som relevant. Barn og unges interesser Temaet utredes i henhold til overordnede retningslinjer. 13

15 ROS-analyse Relevante tema knyttet til risiko og sårbarhet vil bli utredet. Prissatte konsekvenser Kostnader for opparbeiding og ferdiggjøring av området skal utredes. 8. Planprosessen videre Bergen kommune melder nå oppstart av planarbeidet med en offentlig reguleringsplan, der høring av planprogrammet skjer parallelt. Dette er den innledende fasen av planarbeidet, og det er her muligheten for å påvirke planinnholdet er størst. Kommunen oppfordrer alle som har synspunkter i saken om å melde dette skriftlig. Basert på høring og innkomne merknader skal det utarbeides et reguleringsplanforslag. Anbefalt forslag til reguleringsplan med vurdering av og kommentarer til innkomne merknader ved oppstart, framlegges deretter for politisk behandling, der vedtak om utleggelse av planforslaget til offentlig høring blir gjort. Ved høring av planforslaget vil alle berørte parter bli tilskrevet. Merknadene fra høringen vil bli bearbeidet og oppsummert, og eventuelle endringer innarbeides i planen som så går til politisk sluttbehandling og vedtak i Bergen bystyre. Etter bystyrets behandling vil berørte parter på nytt bli tilskrevet med informasjon om vedtak og klageadgang. Det er en ønsket målsetting at planavklaringer kan skje snarest mulig, slik at vedtatt reguleringsplan kan foreligge og mottak av stein kan realiseres til oppstart av arbeider på E39 starter høsten