Byrådssak 1451 /13. Høring: Utfylling av steinmasser ved Hordnesskogen. ESARK

Transkript

1 Byrådssak 1451 /13 Høring: Utfylling av steinmasser ved Hordnesskogen. PEVI ESARK Hva saken gjelder: Fylkesmannen i Hordaland har i brev av 22. juli 2013 til Bergen kommune bedt om uttalelse til søknad fra Statens vegvesen om tillatelse etter forurensningsloven om utfylling av steinmasser sørøst i Hordnesskogen. Steinmassene kommer fra ny E-39 mellom Os og Bergen. Fylkesmannen etterspør spesielt om kommunen har informasjon om: Utslipp som kan gjøre det vanskelig å nå målet om god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten, jfr. vannforskriften 4-6. Andre planlagte aktiviteter som kan påvirke økosystemet i området, jfr. naturmangfoldloven 10. Andre lokale forhold som bør tas hensyn til når søknaden skal avgjøres. Dette kan være forhold knyttet til helse og miljø, reguleringsplaner, interesser i området, naboer mm. Brev «Ber om fråsegn til søknad om utfylling av steinmasser i Hordnesskogen» av 22. juli 2013 fra Fylkesmannen til Bergen kommune følger saken som vedlegg 1. Søknaden fra Statens vegvesen «Søknad om utslippstillatelse etter forurensningslova Utfylling av steinmasser i Hordnesskogen, Bergen kommune» datert mai 2013 følger saken som vedlegg 2. Byråden vil presisere at steinmasser fra byggeprosjekter skal anvendes på en samfunnsnyttig måte og som en byutviklingsressurs i Bergen. Det skal ikke bare legges vekt på å bli kvitt massene, det må i tillegg legges stor vekt på valg av utfyllingsområder ut fra et byutviklingsperspektiv. Generelt skal masser deponeres i tråd med vedtatt reguleringsplan og bestemmelser som fastsettes ved bystyrets behandling av den aktuelle planen og vilkår stilt i tillatelse etter annet lovverk. Byråden vil peke på pågående reguleringsplan for området. Byråden er kommet til at kommunen bør akseptere at lokaliteten tas i bruk for deponering av masser fra E-39. Deponeringen vil skje ved kortest mulig transport på det offentlige veinettet. Samtidig legges til grunn at kommunen og vegvesenet kommer til enighet når det gjelder den varslede innsigelsen overfor foreslått rekkefølgekrav om oppgradering av Skeievegen inkludert g/s-veg. For øvrig vises til saksutredningen som utgjør kommunens høringsuttalelse etter forurensningsloven. Grønn etat og VA-etaten har bidratt til saken. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 7, vedtatt av bystyret 28. november 2011 i sak 260/11: Byrådet selv avgir høringsuttalelser på vegne av Bergen kommune. Høringsuttalelser avgitt av byrådet sendes uten ugrunnet opphold Bystyrets kontor til orientering. Saken ansees ikke å være av prinsipiell karakter. 1

2 Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Bergen kommune viser til pågående reguleringsplanarbeid for området. Konsekvensene av å fylle ut steinmasser i området vil bli belyst nærmere når forslag til reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning blir lagt fram. 2. Bergen kommune vil understreke at steinmasser fra byggeprosjekter skal anvendes på en samfunnsnyttig måte og som en byutviklingsressurs i Bergen. 3. Avsnittet «Vurdering» i saksutredningen utgjør Bergen kommune høringsuttalelse til utfylling av steinmasser i Hordnesskogen etter forurensningsloven. 4. Melding om vedtak oversendes Bystyrets kontor. Dato: 01. oktober 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: 1. Brev «Ber om fråsegn til søknad om utfylling av steinmasser i Hordnesskogen» av 22. juli 2013 fra Fylkesmannen til Bergen kommune. 2. Søknaden fra Statens vegvesen «Søknad om utslippstillatelse etter forurensningslova Utfylling av steinmasser i Hordnesskogen, Bergen kommune» datert mai Rådgivende biologer «Naturfagleg kartlegging av tre moglege område for deponi av stein». 4. Sinus - Støyvurdering Hordnenesskogen. 5. NILU - Svevestøv Hordneskogen og Hordnesvegen. 6. Oversiktskart. 7. Detaljkart. 8. Kart over utsleppspunkt. 9. Statens vegvesen - Supplerande opplysningar Hordnesskogen og Hordenesvegen. 10. Ledningskart, overvann. 2

3 Saksutredning: I perioden skal det bygges ny europaveg (E-39) mellom Os og Bergen. I den forbindelse vil det på bergenssiden bli produsert et masseoverskudd på anslagsvis 2,3 2,4 mill. m 3 anbrakte masser. Hordnesskogen vil være ett av flere mulige deponier. Planstatus: I sak «Anvendelse av overskuddsmasser fra E39 Os Bergen og E39/Rv580 Rådalskrysset. Oppstart av planarbeid», vedtok byrådet i møte 12. desember 2012 oppstart av reguleringsplanarbeid for 8 alternative lokaliteter for å plassere steinmassene: Hordnesskogen, jordbruksområde og hest/hund allmenn tilgjengelighet. Hordnesvegen/Hordvik, jordbruksområde. Breivik/Rosemyrane (v/krokeidevegen), jordbruksområde. Sælevatnet, oppfylling i vannet. Liavatnet, oppfylling i vannet. Bjørgevegen, gang- og sykkelveg langs Sælevatnet pluss friområde. Skiparvika (Nordåsvatnet), friområde. Langeholmen (Nordåsvatnet), ro- og padleanlegg og friområde. I sak «Anvendelse av overskuddsmasser fra E-39 Os-Bergen og E-39/Rv580 Rådalskrysset» vedtok byrådet i møte 26. september 2013 følgende prioritering av lokaliteter for deponi: Hordnesskogen bystyresak oktober Hordnesvegen bystyresak oktober Langholmen ro- og padleanlegg bystyresak 2. kvartal Skiparvika bystyresak oktober G/s-veg langs Bjørgevegen samt friområde i Sælevatnet bystyresak 1. kvartal Kulturminne: Det ble sommeren 2012 gjennomført kulturminneregistreringer for området, og ble vurdert å ha middels til lite potensiale for nye funn av automatisk fredete kulturminner. Rapporter og notater: Statens vegvesen viser til flere rapporter og notater knyttet til søknaden: Rådgivende biologer-naturfagleg kartlegging av tre moglege område for deponi av stein. (Vedlegg 3). Sinus - Støyvurdering - Hordnenesvegen (Vedlegg 4). NILU - Svevestøv Hordneskogen og Hordnesvegen.(Vedlegg 5). Oversiktskart (Vedlegg 6). Detaljkart (Vedlegg 7). Kart over utsleppspunkt (vedlegg 8). Statens vegvesen - Supplerande opplysningar Hordnesskogen og Hordenesvegen (Vedlegg 9) Ledningskart, overvann (Vedlegg 10). Fra VA-etaten. 3

4 Oppsummering og avbøtende tiltak i søknaden: Hordnesskogen er ett av flere mulige deponier for masser fra E-39. Ved maksimal oppfylling til kote 73, vil det kunne plasseres ca. 1,2 mill. m 3 anbrakt stein. Utfylling av steinmasser ved Hordnesskogen vil føre til avrenning fra steinmassene, med spredning av steinpartikler, sprengstoffrester og plastfibre til omgivelsene. Avrenning fra deponiet vil følge bekk i sørvest, som har utløp i Skjenvika i Fanafjorden og inn på kommunalt overvannsystem i øst. Steinpartikler som når vassdrag kan øke turbiditet og skade gjeller på fisk. Nitrogen fra sprengstoffrester kan øke algeproduksjon. Plastrester kan være skadelig for fugl og fisk i vannet, og må samles opp før de spres i vannmassene. Om mulig skal det benyttes sprengstofftyper som gir lite plastavfall. Et lite filter ved utløp i bekk i sørvest vil fange opp eventuell plast som vaskes ut av deponiet. Mot øst vil plastrester bli ført inn på et ledningsnett med rensesystem. Tiltaket utløser ikke tiltak mot støy og luftforurensning. Ved bruk av grovknuser på natt vil støytiltak være nødvendig. Avbøtende tiltak som er foreslått i søknaden er regulert drift i forhold til støykrav, fordrøyningsbasseng for oppsamling av steinpartikler og filter for oppsamling av eventuelle plastrester. Vurdering: I tillegg til avbøtende tiltak som er nevnt i søknaden fra Statens vegvesen så vil Bergen kommune peke på følgende: Fylkesmannen ønsker informasjon om hvorvidt utslippet av steinmasser kan gjøre det vanskelig å nå målet om god økologisk og god kjemisk tilstand i vannforekomsten, jf. vannforkriften 4-6. Vannforekomster knyttet til planområdet Det er hovedsaklig tre bekker som vil bli direkte påvirket av utfyllingene i Hordnesskogen, Pålamyrsbekken (Fana, gnr 97, bnr 1, Hordnesskogen), og bekker i Bjoardalen (Fana, gnr 98, bnr 8, m.fl., Hordnesvegen/Hordnes), samt noen mindre bekker i området. Disse er alle deler av et og samme bekkefelt; Vassdrag Grimseid Fanafjorden nord (ID nr: R). I tillegg vil Fanafjorden (ID nr: C) motta avrenning fra området. Dagens tilstand Bekkefeltet er i dag påvirket av blant annet bekkelukking, kanalisering, vandringshinder, forurensing fra industri og søppelfylling og avrenning fra jordbruksaktivitet (kilde: vann-nett.no/saksbehandler). Dette har ført til at den samlede tilstanden i dag er «dårlig» og at vannforekomsten dermed er i risiko for ikke å oppnå god økologisk og kjemisk tilstand innen utgangen av planperioden (2021), jf. vannforskriften. Det innebærer at nye tiltak må settes i verk for å oppnå god tilstand i vannforekomsten. Fanafjorden har god tilstand, og ifølge en COWI rapport fra 2009 (Totalrådgivning av etterdrift av Rådal avfallsdeponi) er det ikke rapportert vesentlig påvirkning i fjorden.vi vet imidlertid at det fra gammelt av har lekket urenset sigevann fra deponiet i Rådal ned i fjorden, og at det trolig er en del miljøgifter i sedimentene. Byfjordsundersøkelsen fra 1999 viser her mindre gode forhold (IFM Rapport nr. 8, 2000). Planens påvirkning på vannforekomstene Pålamyrsbekken er i dag lagt i rør der overflatevann forurenset av sigevann, spillvann og kloakkvann fra Rådalen fraktes ut på dypt vann i Fanafjorden (mesteparten overføres til renseanlegg ved Flesland). Avrenningen fra de tilførte massene skal etter planen gå gjennom et sedimenteringsbasseng før den 4

5 slippes på røret. I brev til Fylkesmannen fra Statens Vegvesen datert framgår imidlertid at inntil Bergen kommune har separert overflatevann og sigevann, vil avrenning bli samlet og pumpet til Flesland. Dette anser ikke Grønn etat som aktuelt da kapasiteten her er sprengt, slik at avrenning heller må slippes på røret som går til Mjølkevika. Dette vil trolig få lite betydning for vannkvaliteten her. Grønn etat ønsker å påpeke at kapasiteten på røret til Mjølkevika i dag er begrenset ved store nedbørsmengder. Det skal også opplyses at kommunen har konkrete planer om å gjenåpne Pålamyrsbekken, og dette prosjektet er under detaljplanlegging. Det er ikke grunn til å tro at det omsøkte tiltaket vil påvirke denne gjenåpningen på noen negativ måte. Oppsummering Under anleggsperioden er det sannsynlig at det vil bli en negativ effekt på deler av vannforekomsten tilknyttet planområdene, på grunn av avrenning av partikler og rester fra sprengstoff. Som avbøtende tiltak skal det etableres sedimenteringsbasseng for å begrense avrenningen av partikler til vassdraget i anleggsperioden. Det er viktig at dette utføres på best mulige måte. Eventuelle andre avbøtende tiltak må også vurderes for å sørge for minst mulig påvirkning og negativ utvikling i vannforekomsten, jf. 12 i vannforskriften. Dette gjelder også for Fanafjorden som vil motta avrenningen til slutt. Det kan ikke tillates å føre vann fra fylling til eksisterende kommunal pumpestasjon i Pålamyra. Denne stasjonen skal kun håndtere sigevann fra bossdeponiet. Stasjonen har ikke kapasitet til ytterligere vannmengder. Det er heller ikke ønskelig å tilføre overvann fra omkringliggende områder inn i bossdeponiet da dette vil medføre økt mengde vann som blir forurenset og dermed må behandles før utslipp. Det er ikke etablert offentlig ledningsnett i området som vann fra fyllingen kan tilkobles. Vedlagt (Vedlegg 10) følger ledningskart viser deler av privat ledningsnett (merket med p) som er etablert i området. Pumpestasjonen (vist med grønn trekant) er kommunal og driftes av Vann og avløpsetaten. Det er ikke etablert offentlige ledninger i området. 5