Søknad om utslippstillatelse etter forurensningslova

Transkript

1 Søknad om utslippstillatelse etter forurensningslova Utfylling av steinmasser Bjoardalen, Hordnesvegen, Bergen Kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD Sammendrag Informasjon om virksomheten Kontaktinformasjon Miljømål Næringsgruppering Berørte parter Kommuneplan Situasjon Naturmangfold Kulturminner/kulturmiljø Eksisterende ledningsnett Forurensning ved utfylling Omfang Produksjon av masser Grunnforhold Utfylling Utslipp til luft Støy Konsekvenser for naturmangfold Avbøtende tiltak Vedlegg

3 FORORD Statens vegvesen Region vest søker med dette om utslippstillatelse i forbindelse med utfylling av steinmasser i på et landbruksareal som strekker seg fra Hordnesvegen og opp mot Bjoardalen i Bergen kommune, Fana bydel. Steinmassene er overskuddsmasser fra vegprosjektet E39 Svegatjørn Rådal. Utfyllingen medfører tilførsel av steinpartikler, samt plast og sprengstoffrester. Tiltaket medfører også støy. Søknaden er utformet etter Klifs «Veileder for søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven», fra Kun relevante kapitler og tema for tiltaket er tatt med. Statens vegvesen har engasjert Constrada AS til utformingen av søknaden. Statens vegvesen Region vest Mai

4 1 Sammendrag I forbindelse med utbygging av ny europaveg mellom Os og Bergen, vil det på Bergenssiden bli produsert et masseoverskudd på anslagsvis 1,5 mill. m 3 faste steinmasser, noe som utgjør ca. 2,3 2,4 mill. m 3 anbrakte masser. Hordnesvegen er ett av flere mulige deponier for disse massene. Grunneier ønsker at området heves, og fylles opp med steinmasser. Arealet ønskes benyttet til landbruksformål / fôrproduksjon som i dag. Området kan ta i mot ca anbrakte m 3 stein. Massene produseres i perioden Reell anleggsperiode for Hordnesvegen vil bli kortere, grunnet begrenset kapasitet i deponiet. Utfylling av steinmasser ved Hordnesvegen vil føre til avrenning fra steinmassene, med spredning av steinpartikler, sprengstoffrester og plastfibre til omgivelsene. Avrenning fra deponiet vil følge Bjoarbekken, som har sitt utløp i Fanafjorden. Steinpartikler som når vassdrag, kan øke turbiditet og skade gjeller på fisk. Nitrogen fra sprengstoffrester kan øke algeproduksjon. Plastrester kan være skadelig for fugl og fisk i vannet, og må samles opp før de spres i vannmassene. Et filter ved utløp til bekk i sør vil fange opp eventuell plast som vaskes ut av deponiet. Tiltaket utløser ikke tiltak mot støy og luftforurensning. Det er vurdert at knuseverk ikke skal benyttes. Avbøtende tiltak som skal brukes er; regulert drift i forhold til støykrav, fordrøyningsbasseng for oppsamling av steinpartikler, filter for oppsamling av eventuelle plastrester og målinger av svevestøv. 4

5 2 Informasjon om virksomheten 2.1 Kontaktinformasjon Postadresse: Statens vegvesen Region vest Askedalen LEIKANGER e-post: firmapost-vest@vegvesen.no Besøksadresse: Spelhaugen 12 Fyllingsdalen Bergen Kontaktpersoner vil være; Arne Eltvik Prosjektleder E-post: arne.eltvik@vegvesen.no Mobil: Mads Solberg Eriksen Rådgiver E-post: mads.solberg.eriksen@vegvesen.no Mobil: Miljømål Man har som mål at avrenning fra deponi, samt svevestøv, ikke skal være til skade for omgivelsene. Det skal benyttes avbøtende tiltak for å hindre spredning av steinpartikler, sprengstoffrester og plastfibre. Støy fra anleggsarbeidet skal følge gitte krav i T-1442/2012 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. 2.3 Næringsgruppering Statens vegvesen har NACE-nummer Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked. Ansvarlig entreprenør er ennå ikke valgt. 2.4 Berørte parter Eier Gnr Bnr Hordaland Fylkeskommune 97 1,28,95 Statens vegvesen Region vest Johannes Brodahl 98 10, 8 Bjørn Tonheim , 77 Atle Mildestveit Ingjerd Bjånesø Bergese, ,138,39 Eivind Bjånesø 98 14,191 Karen Sylvia Liland Arnulf Holm

6 Bjørg Ingeleiv Holm Jostein Liland Sigrun Øvsthus 98 18,196 Gunnar Holm Helge Johnsen Anita Revheim Gunnar Øvsthus Inger Nordvik Finn Anders Liland Kristi Øystese Liland Hogne Mildestveit Hordaland Fylkeskommune Statens vegvesen Region vest Jone Ottar Erdal Kari Øvsthus Stian Hoff Rød Liss-Jane Walaker Andre berørte parter er Hordnes vel og Skeie skole. 2.5 Kommuneplan Planområdet er i Kommuneplanens arealdel vist som LNF-område, med hensynsone sammenhengende landbruksområde. Figur 1; Kommuneplan 2010 Figur 2; Hensynssoner 2.6 Situasjon Planområdet er i dag innmark på Gnr/Bnr 98/8 og 98/10, og ligger i en liten dal omkranset av lave knauser. Det er ca. 60 daa stort, og benyttes til jordbruksformål. Markene har stedvis dårlige grunnforhold, med en del vasstrukne masser. Området ligger i utkanten av Hordnesskogen, som er et viktig friluftsområde i Bergen kommune. Mot sør og vest grenser planområdet mot Hordnesvegen. 6

7 Midtpunkt lokalitet har følgende koordinater: UTM Øst Nord Planområdet ligger i bunnen av Bjoardalen, og benyttes i dag som beitemark og slåttemark. To bekker som kommer fra hver sin sidedal, møtes i planområdet. Langs det nordvestre bekkeløpet er det en del randvegetasjon med busker og trær, mens det i nedre del er lite vegetasjon. Nordøstre bekkeløp går først igjennom et skogparti, og her er bekkeløpet naturlig. I det bekkene kommer inn på slåttemarken, er løpet endret, grøftet og steinsatt. Figur 3; Nærområde 7

8 2.7 Naturmangfold Planområdet består i all hovedsak av gammel kulturmark, både slåtte- og beitemarker, med noe naturmark mot plangrensen i nord. Markene er av varierende kvalitet. Noen er vasstrukne med dreneringsproblemer, mens andre partier har gode solforhold og innslag av kulturengplanter. Området er lett kupert, med knauser med til dels gammel blandingsskog, både trær og busker. Gjennom planområdet går to bekkedrag, som møtes omtrent midt i planområdet, for så å renne videre i Bjoarbekken, som har sitt utløp i Fanafjorden. Nordøstre bekkeløp går først gjennom et naturparti med skog, og har her et naturlig bekkeløp. I det dette løpet kommer ut på dyrka mark, er ikke lenger løpet naturlig, men grøftet og steinsatt, uten verdifull randvegetasjon. Det nordøstre bekkeløpet har i dette partiet liten verdi for naturmiljø og biologisk mangfold. Figur 4; Nordøstre bekkeløp er i realiteten en grøft, uten verdifull randvegetasjon. Foto: Arnold Håland Det nordvestre bekkeløpet ligger noe lavere, og har en svakere helning. Her finnes mer, og eldre randvegetasjon. Også her er bekken grøftet og steinsatt, og følger ikke lenger sitt naturlige løp. Nord for planområdet går bekken i rør. I det bekkene møtes, har bekken så å si ikke randvegetasjon, før den etter å ha gått i rør under Hordnesvegen, igjen følger sitt naturlige bekkeløp. Fra Hordnesvegen og ned til Fanafjorden har Bjoarbekken høy verdi. Nord i planområdet finnes noe blandingsskog med en del eldre løvtrær. Langs nordvestre bekkeløp, og på spredte knauser i planområdet, finnes også en del eldre løvtrær og busker som utgjør viktige faktorer for det biologiske mangfoldet. 8

9 Figur 5; Eldre seljer utgjør viktige element for biologisk mangfold i kulturlandskapet, særlig for humler og bier i blomstringsperioden på våren. Foto: Arnold Håland Skogspartiene har flere innslag av ask (NT) nær truet, og det ble i januar 2013 observert flaggspett. Ellers er det ikke registrert rødlistede, eller svartelistede arter innenfor planområdet. 2.8 Kulturminner/kulturmiljø Planområdet inngår som en del av et gammelt, sammenhengende kulturlandskap i Fana. Det ble sommeren 2012 gjennomført kulturminneregistreringer for området, og ble vurdert til å ha middels / middels til stort potensiale for nye funn av automatisk fredete kulturminner. Planområdet utgjør utmark til gnr 98, bnr 8 og 10, som man vet var ryddet allerede før vikingetiden. Området ligger meter over havet, og ville slik i steinalderen vært en liten vik med gode muligheter for bosetning. Mulighetene for å finne spor etter slike bosetninger er likevel redusert, i og med at området er delvis oppdyrket. Fra nyere tid bærer planområdet først og fremst preg av oppdyrking gjennom flere generasjoner. To bekker som renner gjennom området er grøftet og kantsatt, og under bakken finnes flere generasjoner med dreneringskanaler. Mot gården Eikhaugen på østsiden av området er det gamle steingarder (K5). Like utenfor planområdet er det fem hus som er registrert i SEFRAK (K6 - K10), men disse er vurdert til å ha liten kulturminneverdi. Planområdet har en del håndgravde, underjordiske dreneringskanaler og steinsatte bekker som er en del av et historiefortellende kulturlandskap. Det er ingen registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor området. Planområdet utgjør et vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. Kulturlandskapet i seg selv, er derimot sjeldent i Bergen som helhet. Verdien for kulturminner og kulturmiljø er satt til middels verdi. Vurderingen er basert på kriterier lagt til grunn i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. 9

10 Figur6; Registrerte kulturminner, Hordnes 2.9 Eksisterende ledningsnett I dag går det en høyspentlinje med 11 kv over planområdet. Ett mastepunkt ligger innenfor området. Nordøst i planområdet ligger en vann- og avløpsledning som leder ned til bekken. 10

11 Figur 7; Høyspentnett vist med gult 11

12 3 Forurensning ved utfylling 3.1 Omfang Steinmassene skal tas ut ved Klokkarvatnet ved Hamre. Massene produseres fra 2014 til 2017, men selve utfyllingen av lokalitet ved Hordnesvegen vil gå over et kortere tidsrom, da den maksimalt har en kapasitet på anbrakte m Produksjon av masser Steinmassene blir hentet ut fra området Titlestad/Rådalen/Smørås. Berggrunnen her består i hovedsak av diorittiske til granittiske gneiser og av anortosittiske gneiser. Figur 8; Berggrunnskart uttaksområde Statens vegvesen har gjort en vurdering av uttaksmassene i forhold til forurensning, se vedlegg 3. Det er ikke registrert større kismineraliseringer i uttaksområdet, og man kjenner heller ikke til slike forekomster gjennom søk i faglitteratur. Utfra dette kan det antas at innholdet av kis gjennomgående vil være mindre enn 1%. Det er ikke observert konsentrasjoner av asbest ved den geologiske kartleggingen for E 39 Svegatjørn - Rådal. Små, lokale mineraliseringer i amfibolitt eller anortositt kan ikke helt utelukkes, men totalt sett vurderes dette til ikke å være skadelig for miljøet. Totalt innhold av asbest i de aktuelle fyllmassene vurderes å være mindre enn 0,1 %. Da Hordnesvegen ligger i samme gneisbelte som uttaksområdet, vurderes massene til ikke å øke stråling fra radon. 12

13 3.3 Grunnforhold Hordnesvegen ligger i et belte med amfibolrik gneis til amfibolitt, med stedvis granittisk gneis. Av løsmasser er det trolig tynne marine avsetninger der det finnes dyrka mark. Figur 9; kart som viser at området rundt Hordnesskogen domineres av granittisk gneis. Planområdet bærer preg av å være et oppdyrket kulturlandskap. To bekker som renner gjennom området er grøftet og kantsatt, og under bakken finnes flere generasjoner med dreneringskanaler. Arealet er i dag i all hovedsak fulldyrka mark, med noe vasstrukken jord. Det er ikke foretatt grunnboringer. 3.4 Utfylling Det kan potensielt bli transportert m 3 med anbrakt stein til utfyllingsområdet. Det er intensjonen at mesteparten vil bli tilkjørt fra Klokkarvatnet der det skal etableres tverrslag fra tunnelen. Det kan også være aktuelt å transportere masser fra Skeievatnet dersom andre områder ikke blir tilgjengelig. Strekningen fra Klokkarvatnet/Hamre til Hordnesvegen er ca. 4,7 km. Figur 10; Transportrute 13

14 Når området er fylt opp med beregnet masse til toppunkt, skal området ferdigstilles med nytt topplag av jord, og plantes til med ønskede gressarter. Utfyllingen av steinmasser vil ha en avrenningsproblematikk knyttet til rester av sprengstoff, steinpartikler og plastrester. Dette kan komme til å gi skade på biologisk mangfold i bekken som drenerer området, med utløp i Skjenvika. Videre vil det også kunne virke negativt for torskeyngelen og andre arter i Fanafjorden, men dette er av Rådgivende Biologer vurdert til å være mindre dramatisk. Denne problematikken vil kun være gjeldende i selve anleggsfasen, og et kort tidsrom etterpå. Sedimenteringsbasseng vil bli etablert for oppsamling av sedimenter fra utfyllingsområdet og håndtert i henhold til gjeldende regelverk og prosedyrer. 3.5 Utslipp til luft I følge beregninger for luftkvalitet, (se vedlegg 5), er tiltaket godt innenfor grenseverdier for svevestøv, og også NO 2 og CO- konsentrasjoner. Men da flere av de tilgrensende husstandene har vanntilførsel fra takvann, bør det gjøres jevnlige målinger av vannkvaliteten og iverksettes avbøtende tiltak ved behov. Som et forebyggende tiltak vil det tilstrebes å holde massene fuktige under transport og lessing. 3.6 Støy Det er utført støyberegninger for tiltaket, (se vedlegg 4), som viser at utfyllingsområdet ikke vil tåle støy fra et knuseanlegg. Dette vil derfor ikke bli brukt på området. 3.7 Konsekvenser for naturmangfold September 2012 ble det utført feltundersøkelser for naturmiljø og biologisk mangfold, med konsekvensvurdering, (vedlegg 1), for tre ulike utfyllingsalternativer, hvor Hordnesvegen var en av dem. Konsekvensvurderingen ble utført av Rådgivende Biologer, med utgangspunkt i at bekkedragene ikke skulle endres. Foreslått tiltak legger derimot til grunn en utfylling, og heving av bekkedragene, og slik har deler av konsekvensutredningen begrenset verdi for vurderingen av tiltaket. Man har her gitt en ny vurdering av hvilke konsekvenser dette har for naturmiljøet, (se vedlegg 2). Området er allerede sterkt utsatt for menneskelige inngrep, og er satt til å ha liten til middels verdi for naturmiljø og biologisk mangfold i området. Når det gjelder naturtypen «viktig bekkedrag», som er en nær truet naturtype, vil tiltaket gi permanent skade. Habitat for randvegetasjon forsvinner midlertidig, og arter som er avhengige av disse sonene, som for eksempel det som trolig er en ålebestand (CR) i bekkedraget, vil miste flere meter av sitt leveområde. Det er også grunn til å tro at området som ligger nedstrøms vil få noe mer påvirkning av selve utfyllingen, med avrenningsproblematikk knyttet til fyllmassen og rester av sprengstoff. Her bør det iverksettes avbøtende tiltak som vist i punkt 3.7, da vassdraget nedstrøms planområdet er av høy verdi for det biologiske mangfoldet. Det er likevel liten grunn til å tro at tiltaket vil utgjøre en varig skade på miljøet. Det er ingen grunn til å tro at gyteområdet for torsk, i Fanafjorden, vil bli påvirket av tiltaket. Konsekvensene for naturmiljø og biologisk mangfold, vurderes til å være moderate, og av temporær art. Vurdering etter Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget September 2012 ble det utført feltundersøkelser for naturmiljø og biologisk mangfold, med konsekvensvurdering (vedlegg 1) for tre ulike utfyllingsalternativer, hvor Hordnesvegen var en av dem. Konsekvensvurderingen ble utført av Rådgivende Biologer, men da disse hadde som utgangspunkt at bekkene ikke skulle endres, har vi gjort en ny vurdering knyttet til konsekvensene av å heve bekkene. Om man skulle bevare bekkene slik de er nå, ville høydeforskjellene på de nye markene og bekkene bli svært høye. Man ville ikke kunne få inn særlig store mengder med stein, og landbruksarealet ville bli svært tungdrevet for grunneier. Bekkene ville også bli mindre tilgjengelige for dyr. Man har derfor valgt å utrede tiltaket med utgangspunkt i at bekkeløpene skal heves sammen 14

15 med resten av utfyllingen. Med andre forutsetninger for prosjektet, er det utført en ny konsekvensvurdering på naturmiljø og biologisk mangfold knyttet til bekkefarene, utført av NNI 2012/2013. Sammen med nasjonale registreringer i naturbase og artsdatabanken, ligger konsekvensvurdering fra Rådgivende Biologer (vedlegg 1) og NNI-Notat 52 (vedlegg 2) med ny vurdering av tiltaket, til grunn for beskrivelsen og vurderingen av naturmiljø og biologisk mangfold. Planområdet består i dag hovedsakelig av fulldyrka mark som blir benyttet til beite- og slåttemark. Denne er preget av store menneskelige inngrep, og har liten verdi for biologisk mangfold. Markene er omkranset av blandingsskog med til dels høy bonitet, og flere gamle trær rike på epifyttisk lav. Gamle trær er viktige for artsrikdommen. Enkeltstående seljer langs bekkeløpene har også mye å si for bier og andre insekter i blomstringsperioden. Gjennom tiltaksområdet kommer det to bekker ned fra Bjoardalen. Disse kommer under naturtypen «viktig bekkedrag», og er trolig habitat for ål, som har status som kritisk truet (CR). Naturtypen er av Rådgivende Biologer verdisatt til lokalt viktig (C), og er ellers en naturtype som er nær truet (NT). Langs bekkene vokser det flere løvtrær og edelløvtrær, blant annet ask (NT). Dette gjelder kun deler av bekkedragene, da de i all hovedsak er steinsatte grøfter/bekker uten høy verdi, jmf. notat NNI. Bekkene møtes ca. midt i planområdet og renner ut i Hordnesvågen i Fanafjorden, et viktig gyteområde for kysttorsk. Bekkedraget nedstrøms planområdet, Bjoarbekken, har høy verdi. 9 «Føre-var-prinsippet» Ny vurdering for naturmiljø og biologisk mangfold er utført, og ligger nå til grunn for planforslaget. Planområdets verdi for naturmiljø og biologisk mangfold er satt til å ha liten til middels verdi. Vurderingen er basert på kriterier lagt til grunn i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. 10 Samlet belastning Det foregår ikke tiltak i nærheten som vil gi ytterligere belastning. Samlet sett er kulturlandskapet et lokalt viktig område, da kulturmarker er under sterkt utbyggingspress både i bydelen Fana og i kommunen som helhet. Den samlede belastningen på naturtypen i regionen, er stor. 11 Kostnader ved miljøforringelse Tiltakshaver koster alle avbøtende tiltak ved en eventuell miljøforringelse. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Det vil bli utarbeidet en ytre miljø-plan for prosjektet, som skal sikre miljøforsvarlig drift og ferdigstillelse av anlegget. Dette er en levende plan som kan endres underveis, om man skulle oppdage uheldige forhold for det ytre miljøet. 4 Avbøtende tiltak For å forhindre at steinpartikler og plastrester spres til bekk og videre ut i Fanafjorden, vil det bli etablert et fordrøyningsbasseng ved bekkeutløpet i sørøst. Drift vil bli regulert til å ligge innenfor normene gitt i T-1442/2012. Utforming av bekkeprofil vil kunne ha mye å si for biologisk mangfold og flomproblematikk, og skal inngå som en del av detaljert landskapsplan. 15

16 5 Vedlegg Vedlegg 1: Konsekvensutgreiing for naturmiljø, Naturfagleg kartlegging av tre moglege område for deponi av stein, Rådgivende Biologer AS, 2012 Vedlegg 2: NNI-notat nr 52, 2013 Vedlegg 3: E39 Os-Bergen. Utfylling i Sælevatnet. Forurensende mineraler, Statens vegvesen, Vedlegg 4: SINUS Vedlegg 5: NILU, Notat Dag Tønnesen Kart: Vedlegg 6: Oversiktskart 1: Vedlegg 7: Detaljkart 1: