E39 Svegatjørn Rådal. MASSEOVERSKUDD Statens vegvesens prioritering av ulike alternativer til massedeponi

Transkript

1 E39 Svegatjørn Rådal MASSEOVERSKUDD Statens vegvesens prioritering av ulike alternativer til massedeponi Prosjektfase: Planlegging Dato:

2 Forord Prosjektet E39 Os-Bergen mangler massedeponi for anslagsvis faste m3 tunnelstein ( anbrakte m3). Steinen vil hovedsakelig bli produsert i perioden 2014 til Det er en forutsetning for anleggsstart at det finnes godkjente planer for håndtering av masseoverskuddet. Steinmassene er en ressurs. Statens vegvesen ønsker å bidra til at masseoverskuddet kan benyttes til et samfunnstjenlig formål. Vegprosjektet er imidlertid forpliktet til å levere prosjektet til lavest mulig kostnad. Det er derfor begrenset hvor mye prosjektet kan bidra med i direkte tilskudd ut over det som kreves for å deponere steinen på de mest nærliggende alternativene. Vårt overordnede formål har vært å finne deponi(er) som koster minst mulig. I tillegg er det helt sentralt at man kan få godkjente planer innenfor en tidsramme på vel ett år, slik at anleggsstarten ikke blir forsinket. Kostnaden ved de ulike alternativene har derfor veid tyngst i vår prioritering. Vi har også lagt vekt på om det er kjente faktorer ved alternativene som vil skape store utfordringer i reguleringsarbeidet (spesielt natur- og kulturmiljø, og gjennomførbarhet generelt). Det er behov for deponi(er) som kan ta i mot steinen fra Lysehorntunnelene som tas ut ved Hamre. I tillegg er det behov for deponi(er) som kan ta i mot steinen fra Rå- og Søråstunnelene som tas ut ved Skeievatn. På denne bakgrunn ønsker Statens vegvesen primært å regulere områdene i Hordnesskogen og ved Hordnesveien, samt deler av Sælenvannet. Deponering av masseoverskuddet på disse områdene ligger innenfor prosjektets kostnadsramme. Pr i dag er det heller ingen andre kjente vektige faktorer som taler i mot deponering på disse stedene. De øvrige alternativene er i varierende grad dyrere/vanskeligere å gjennomføre før anleggsstart. Dersom det er ønskelig å realisere noen av disse kreves det i tillegg finansiering fra andre enn vegprosjektet. Statens vegvesen vil selvsagt være åpne for å diskutere andre løsninger enn de som blir skissert i dette notatet. 1

3 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innhold... 2 Bakgrunn...3 Overordnede rammer og føringer... 4 Beskrivelse av massedeponier for Lysehorntunnelene... 6 Beskrivelse av massedeponier for Rå- og Søråstunnelene Sammenstilling og anbefaling

4 Bakgrunn I planleggingsarbeidet med E39 Os-Bergen er det ikke avsatt områder i Bergen kommune til prosjektets masseoverskudd. Prosjektet hadde tidligere en avtale med Avinor om at massene kunne leveres på Flesland. Dette lar seg ikke lenger gjøre fordi Avinor selv har fått et masseoverskudd. Status i dag er at det ikke finnes regulerte områder som kan ta i mot hele prosjektets masseoverskudd innenfor vår kostnadsramme. Så lenge det ikke er godkjente deponiområder kan ikke Statens vegvesen lyse ut anleggsarbeidene. Det er med andre ord helt avgjørende at man i tiden frem til planlagt utlysning høsten 2013 gjør det som er nødvendig for å skaffe slike områder. Statens vegvesen publiserte tidlig i vår en annonse i lokalmedia hvor interessenter til masseoverskuddet ble oppfordret til å ta kontakt. Innspillene fra annonsen er vurdert av prosjektet. Noen av forslagene har falt bort fordi avstanden var for stor (Os og Osterøy), og noen har falt bort fordi kapasiteten var for liten (< m3). Gjenværende forslag, samt forslag som har tilkommet senere er vurdert i denne rapporten, se punktet «Beskrivelse av massedeponiene». Parallelt pågikk det en vurdering av om massene kunne dumpes på sjøen. Dette alternativet ble imidlertid vurdert å overskride prosjektets kostnadsrammer og er foreløpig lagt på is. Vi har også lagt vekt på innspillene som kom frem i møtet 14. juni mellom Bergen kommune, Fylkesmannen i Hordaland, Hordaland Fylkeskommune, Bondelaget og Statens vegvesen. Avslutningsvis i notatet vil de ulike alternativene vurderes i forhold til hverandre. Prosjektet vil også komme med sine anbefalinger til slutt. 3

5 Overordnede rammer og føringer I vurderingen av de ulike alternativene til massedeponier har vi lagt vekt på en rekke ulike faktorer: Alle vurderinger er gjort på et grovt nivå, basert på lett tilgjengelig informasjon (offentlige databaser o.l.). Kostnad Den avgjørende faktoren er utvilsomt kostnad. Her har vi vurdert hva det vil koste å fylle opp deponiene med prosjektets overskuddsmasser. Det er hentet priser fra gjeldende transporttabell på Ringveg Vest. I tillegg er det lagt inn en såkalt tippkostnad som inneholder utgiftene ved å organisere selve mottaket av steinen. Statens vegvesen er forpliktet til å gjennomføre vegprosjektene til en lavest mulig kostnad. Vi har derfor i utgangspunktet prioritert deponiene i stigende rekkefølge basert på en vurdering av totalkostnadene. På dette stadiet i planleggingen vurderer vi alle kostnadsoverslag til å ha en generell usikkerhet på + 20 %. Kapasitet Vi vurderer det som gunstig at mest mulig av massene kan deponeres på ett deponi. For det første er det gunstig for administreringen av arbeidet. I tillegg mener vi det er uheldig med flere mindre deponier. I den grad noen alternativer oppfyller et samfunnstjenlig formål kan det være aktuelt å benytte disse selv om de har liten kapasitet. Statens vegvesen forutsetter at andre regulerer disse områdene og bekoster ekstrautgiftene for etablering av deponiene/utfyllingene. Alle kapasitetsberegninger er grove overslag og vil avhenge av hvordan områdene faktisk blir regulert (utstrekning, høyde). Vi har i utgangspunktet ikke tenkt å regulere for større deponier enn det vi har behov for, men flere av alternativene vil kunne ta i mot mer masser enn vårt behov. Vi har angitt kapasiteten i anbrakte m3 (am3), som er det volumet steinen utgjør når den er plassert på deponiet. Gjennomførbarhet Under denne faktoren vurderer vi mulighetene for å få en godkjent plan. Det er lagt vekt på grunneiers holdning, overordnet planstatus og hvor realistisk det er å få godkjent plan innenfor prosjektets tidsramme. 4

6 Trafikkforhold Her har vi sett på transportveier fra tunnelene til deponiene, og hvilke utfordringer dette medfører. Forholdene for myke trafikanter og den praktiske gjennomføringen av massetransporten har vært spesielt viktig, men også eventuelle behov for anleggsveier og andre større og mindre midlertidige tiltak er vurdert. Natur- og kulturmiljø De mest aktuelle alternativene har vært undersøkt i offentlige tilgjengelige databaser som Naturbase, Artsdatabanken, Askeladden, NVE Atlas, Fiskeridirektoratets karttjeneste, og Grunnforurensing Klima- og forurensingsdirektoratet. Samfunnsnytte Vi har også sett på i hvilken grad de ulike alternativene er samfunnsnyttig. 5

7 Beskrivelse av massedeponier for Lysehorntunnelene (behov am3) 1. Hordnesskogen Kapasitet på deponi am3 Naturmiljø Det er registrert hjortetrekk nord i masseutfyllingsområdet. Masseutfyllingen vil likevel ha liten påvirkning da hjorten har andre store områder like ved. Det er registrert en viktig naturtype i Storevika, Strandeng og strandsump. Masseutfyllingsområdet vil trolig ikke ha direkte avrenning til dette området, men like øst for lokaliteten. Kulturminner Ingen registrerte lokaliteter i deponeringsområdet i Askeladden. 4 lokaliteter med automatisk fredede kulturminner er registrert sør for Hordnesvegen. Arkeologisk undersøkelse må gjennomføres. Kommuneplan LNF Gjennomførbarhet Stend Jordbruksskole er positive til at området fylles opp. Vi har ikke til hensikt å endre arealformål. Kostnad Kr % (kr 33 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på god offentlig veg hele veien. Noen smale partier på Hamrevegen. 6

8 Vår vurdering Hordnesskogen er det nærmeste deponiet for steinen som tas ut ved tverrslaget på Hamre. Deponiet vil kunne ta i mot hele masseoverskuddet fra Lysehorntunnelene. Kostnaden vil dermed også være lavest her. Rektor ved Stend jordbruksskole, som forvalter området, har uttalt seg positiv til forslaget. Vi ønsker ikke å endre planformålet, som i dag er LNF. Det er ingen spesielle trafikale utfordringer ved dette deponiet. Kort transportavstand bidrar til at tradisjonelle ulemper ved tungtrafikk blir minst mulig. Tiltaket vil også være samfunnsnyttig ved at det skapes mer sentrumsnært jordbruksareal. Statens vegvesen anbefaler å starte regulering av dette området. Sted / Faktor 1. Hordnesskogen Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 7

9 2. Hordnesveien Kapasitet på deponi am3 Naturmiljø Ingen registrerte lokaliteter i naturbase. Kulturminner Ingen registrerte lokaliteter i Askeladden. Arkeologisk undersøkelse må gjennomføres. Kommuneplan LNF Gjennomførbarhet Grunneier er positiv til at området fylles opp og istandsettes som jordbruksareal. Vi har ikke til hensikt å endre arealformål. Kostnad Kr % (kr 35 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på god offentlig veg hele veien unntatt ca. 1 kilometer på Hordnesvegen. Her kan det sannsynligvis ikke passere to biler på store deler av strekningen. Noen smale partier på Hamrevegen. 8

10 Vår vurdering Litt dyrere enn Hordnesskogen på grunn av litt lengre transportavstand, men fortsatt blant de rimeligste alternativene. Liten kapasitet (dekker i underkant av 30 % av behovet), noe som innebærer at flere områder må reguleres. Vil dekke behovet sammen med deponier på Krokeide og hos Fana Stein. Tiltaket anses for å ha god gjennomførbarhet da grunneier er positiv og det ikke eksisterer kjente begrensninger i forhold til natur- og kulturmiljø. Deler av Hordnesvegen må lysreguleres til enveistrafikk. Tiltaket vil også være samfunnsnyttig ved at det skapes mer sentrumsnært jordbruksareal. Statens vegvesen anbefaler kun regulering av dette området dersom alternativ 1 Hordnesskogen ikke fører frem. Eventuelt dersom Hordnesskogen ikke kan reguleres til å ta i mot hele masseoverskuddet. Sted / Faktor 2. Hordnesveien Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 9

11 3. Krokeide Kapasitet på deponi am3 Naturmiljø Det er registrert en lokalt viktig forekomst av Ålegrassamfunn i Breivika i Fanafjorden (Naturbase). Ålegras er foreslått som utvalgt naturtype for å få spesiell beskyttelse etter naturmangfoldloven. Masseutfyllingsområdet er i dag et myrområdet som må undersøkes nærmere når det gjelder naturmiljø. Kulturminner Det er registrert et automatisk fredet kulturminne ved Breivika. Kulturminnet vil ikke komme i konflikt med en eventuell masseutfylling. Anleggsvei vil forringe kulturlandskapet noe. Må gjennomføres en arkeologisk undersøkelse. Kommuneplan LNF Gjennomførbarhet Grunneiere kom med innspill til at området fylles opp og istandsettes som jordbruksareal. Vi har ikke til hensikt å endre arealformål. Kostnad Kr % (kr 35 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på offentlig veg hele veien. 10

12 Vår vurdering Også litt dyrere enn alternativ 1 Hordnesskogen. Samme kostnad som alternativ 2 Hordnesvegen. Middels kapasitet (ca. 60 % av behovet). Vil dekke behovet sammen med deponier på Hordnesvegen og hos Fana Stein. Gjennomførbarheten vurderes å være noe komplisert. Det må lages en anleggsvei som vil bli godt synlig i terrenget. I tillegg er det steingarder som må forseres i området. De trafikale forholdene ellers er gode. Tiltaket vil også være samfunnsnyttig ved at det skapes mer sentrumsnært jordbruksareal. Statens vegvesen anbefaler kun regulering av dette området dersom alternativ 1 Hordnesskogen ikke fører frem. Sted / Faktor 3. Krokeide Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 11

13 4. Fana Stein Kapasitet på deponi am3 Naturmiljø Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Kulturminner Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Kommuneplan Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Gjennomførbarhet Positiv til å ta i mot inntil m3 Kostnad Kr 0 Transport/trafikkavvikling Ingen transport på offentlig veg da det etableres tverrslag inne i fjellet med utgang til Fana Stein. 12

14 Vår vurdering Fana Stein har signalisert at de kan ta i mot am3. Dette er et alternativ som vi ønsker å benytte uansett. Det er en mulighet for prosjektet til å bli kvitt noe av masseoverskuddet vederlagsfritt. Det er ingen negative sider ved dette alternativet. Uforutsette forhold kan likevel gjøre alternativet uaktuelt. Vi trekker derfor ikke fra disse massene fra det totale masseoverskuddet. Sted / Faktor 4. Fana Stein Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 13

15 Beskrivelse av massedeponier for Rå- og Søråstunnelene (behov am3) 5. Sælenvannet Kapasitet på deponi Kan sannsynligvis ta i mot hele masseoverskuddet. Naturmiljø Uavklart Kulturminner Uavklart Kommuneplan NF (Natur og friluftsområde i sjø og vassdrag) Gjennomførbarhet Vi har ikke til hensikt å endre arealformål. Kostnad Kr % (kr 33 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på god offentlig veg hele veien. 14

16 Vår vurdering Kostnaden ved å deponere i Sælenvannet er noe høyere enn flere av de andre alternativene, men gjennomførbarheten anses å være størst her. Derfor ønsker vi å prioritere dette området for regulering til massedeponi for steinen fra Rå- og Søråstunnelene. Sælenvannet har sannsynligvis kapasitet til å ta i mot alt masseoverskudd, og i alle fall overskuddet fra Rå- og Søråstunnelene. Statens vegvesen har bestilt multistrålekartlegging for å få oversikt over dybdene i vannet. Forhåpentligvis kan dette tiltaket bedre på luktproblemene i Sælenvannet, men dette må Bergen kommune ta stilling til. Statens vegvesen anbefaler å starte regulering av dette området. Sted / Faktor 5. Sælenvannet Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 15

17 6. Nordre Skage Kapasitet på deponi am3 Naturmiljø Registrert viktig naturtyper Bløtbunnsområde i strandsonen og Poller henholdsvis i Grimseidpollen og Vestrepollen i Fanafjorden. Massedeponiet vil ha avrenning til disse lokalitetene. Kulturminner Ingen registrerte automatisk fredede kulturminner i Askeladden. Arkeologisk undersøkelse må gjennomføres. Byantikvaren har muligens utarbeidet et kulturminnegrunnlag for området i forbindelse utarbeidelse av kommunedelplanen for området. Kommuneplan LNF Gjennomførbarhet Flere private grunneiere. Ikke kontaktet. Vi har ikke til hensikt å endre arealformål. Kostnad Kr % (kr 13 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på anleggsveg. 16

18 Vår vurdering Dette er det alternativet med lavest kostnad. Det er imidlertid ikke plass til hele masseoverskuddet (dekker ca. 70 % av behovet). Andre deponier må derfor reguleres i tillegg. Største ankepunktet mot dette alternativet er at vi tror det blir vanskelig å gjennomføre innenfor prosjektets tidsrammer. Det er flere private grunneiere i området. Vi har ikke vært i kontakt med dem så vi vet ikke hvordan de vurderer dette tiltaket. Massetransporten vil gå på anleggsvei så det er ingen spesielle trafikale utfordringer. Statens vegvesen anbefaler at dette alternativet utgår. Sted / Faktor Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 6. Nordre Skage 17

19 7. Liland / Kokstad Kapasitet på deponi Kan ta i mot hele masseoverskuddet. Naturmiljø Uavklart Kulturminner Uavklart Kommuneplan Ny kommunedelplan under utarbeidelse Gjennomførbarhet Flere private og offentlige. Ikke kontaktet. Vi har ikke til hensikt å endre arealformål. Kostnad Kr % (kr 30 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på god offentlig veg hele veien. 18

20 Vår vurdering Også dette alternativet er blant de med lav kostnad. Det er i tillegg plass til hele masseoverskuddet. Største ankepunktet mot dette alternativet er at det kan bli vanskelig å gjennomføre innenfor prosjektets tidsrammer. Det er flere private og offentlige grunneiere i området. Vi har ikke vært i kontakt med dem så vi vet ikke hvordan de vurderer dette tiltaket. Vi har heller ingen oversikt over eventuelle begrensninger i forhold til natur- og kulturmiljø. Utfylling i de aktuelle områdene vil imidlertid være i konflikt med utbyggingen av rullebane 2 på Flesland, samt pågående kommunedelplan. Det er ingen spesielle trafikale utfordringer. Statens vegvesen anbefaler at dette alternativet utgår. Sted / Faktor 7. Liland - Kokstad Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 19

21 8. Nordåsvannet Kapasitet på deponi Uavklart Naturmiljø Uavklart Kulturminner Uavklart Kommuneplan NF (Natur og friluftsområde i sjø og vassdrag) Grunneier Innspill fra Bergen kommune. Kostnad Uavklart Transport/trafikkavvikling Transport på god offentlig veg hele veien. 20

22 Vår vurdering Kostnaden ved dette alternativet avhenger av hvor mye masser som skal deponeres. Enhetsprisen vil være ca. kr 60 pr am3 fraktet fra Skeievatnet. Inntil vi vet hvor mye masser det er aktuelt å plassere, samt at øvrige forhold er nærmere avklart, er det vanskelig å ta stilling til dette alternativet. Statens vegvesen anbefaler videre utredning. Vi ønsker også et møte med relevant avdeling i kommunen slik at vi kan diskutere mulige løsninger. Sted / Faktor Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 8. Nordåsvannet 21

23 9. Liavatnet Kapasitet på deponi Avhengig av størrelse på fylling. Tidligere brukt som deponi for Vestre Innfartsåre og Ringveg Vest. Naturmiljø Ingen kjente forekomster. Kulturminner Ingen kjente forekomster. Kommuneplan Ikke regulert. Gjennomførbarhet - Kostnad Kr % (kr 45 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på god offentlig veg hele veien. Vår vurdering Kostnaden ved dette alternativet avhenger av hvor mye masser som skal deponeres. Enhetsprisen vil være ca. kr 45 pr am3 fraktet fra Skeievatnet. Basert på tilbakemeldingene på møtet 14. juni anbefaler vi at dette alternativet utgår. Sted / Faktor Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 9. Liavatnet 22

24 10. Bontveit Kapasitet på deponi am3 Naturmiljø Uavklart Kulturminner Uavklart Kommuneplan LNF Gjennomførbarhet Innspill fra utbygger. Kostnad Kr % (kr 50 pr am3 fra Hamre, 57 pr am3 fra Skeievatnet) Transport/trafikkavvikling Upraktisk å deponere langs smal skogsbilvei. Bontveitveien er stedvis smal og mangler adskilt gangvei. Vår vurdering Dette alternativet er både dyrt og krevende å gjennomføre. Statens vegvesen vil ikke starte regulering av dette alternativet. Sted / Faktor Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 10. Bontveit 23

25 11. Arna Jordsortering Kapasitet på deponi Kan ta i mot hele masseoverskuddet? Naturmiljø Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Kulturminner Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Kommuneplan Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Gjennomførbarhet Positiv til å ta i mot hele masseoverskuddet? Kostnad (alt masseoverskudd) Kr % (kr 71 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på Hardangervegen. God veg frem til Grimebakken/svingene hvor det er smalt og svingete. Adkomst til deponi fra hovedveg er dårlig. Vår vurdering Dette alternativet er blant de dyreste. Statens vegvesen ønsker primært å regulere områder hvor masseoverskuddet kan deponeres til langt lavere kostnader. Statens vegvesen ønsker ikke å benytte dette alternativet. Natur- og kulturmiljø Sted / Faktor Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 11. Arna Jordsortering 24

26 12. NCC Ytre Arna Kapasitet på deponi Kan ta i mot hele masseoverskuddet. Naturmiljø Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Kulturminner Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Kommuneplan Ikke relevant da dette er et operativt steinknuseverk. Gjennomførbarhet Positiv til å ta i mot hele masseoverskuddet. Kostnad (alt masseoverskudd) Kr % (kr 81 pr am3) Transport/trafikkavvikling Transport på Hardangervegen. God veg frem til Grimebakken/svingene hvor det er smalt og svingete. Vår vurdering Dette alternativet er blant de dyreste. Statens vegvesen ønsker primært å regulere områder hvor masseoverskuddet kan deponeres til langt lavere kostnader. Statens vegvesen ønsker ikke å benytte dette alternativet. Sted / Faktor Natur- og kulturmiljø Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Samfunnsnytte 12. NCC Ytre Arna 25

27 13. Overlate til entreprenør Vi kommer til å gi entreprenøren mulighet til å få ansvaret for masseoverskuddet når tunnelkontraktene lyses ut. Statens vegvesen har imidlertid ikke anledning til å pålegge entreprenøren et slikt ansvar. Vi må derfor ha alternative løsninger ved utlysning i form av deponier som kan ta i mot hele masseoverskuddet. 14. Områder fra møtet 14. juni Se områder fra møtet 14. juni: - Arnatippen: Antatt samme forhold som for Arna Jordsortering (alt. 11). - Leikvang Åsane: For liten kapasitet og for høy kostnad. - Kommundelplan for havner: Sannsynligvis ikke nok tid til å vente på dette. Det er også uavklart hvor stor massebehovet eventuelt er. - Brakehaugen: Aktuelt. Det er reguleringsplan under arbeid i dag. Fylkesmannen har kommet med innsigelse til planforslaget. I tillegg er massebehovet sannsynligvis lite (under am3). - Kokstad: Inngår i alternativ Liland/Kokstad (alt. 7). 26

28 Sammenstilling og anbefaling Prosjektet ønsker å regulere de områdene som har tilstrekkelig kapasitet til lavest mulig kostnad. For masseoverskuddet fra Lysehorntunnelene ønsker vi derfor å regulere alternativ 1, Hordnesskogen. Dette alternativet har lavest kostnad, kapasitet til all steinen, og ingen kjente konfliktforhold. For masseoverskuddet fra Rå- og Søråstunnelene ønsker vi å regulere alternativ 5, Sælenvannet. Dette er et økonomisk gunstig alternativ og kan sannsynligvis også ta hele masseoverskuddet. Fordi området ikke er undersøkt nærmere er det en viss usikkerhet knyttet til natur- og kulturmiljø. Sted/Faktor Kostnad Kapasitet Gjennomførbarhet Trafikkforhold Natur- og kulturmiljø Samfunnsnytte Samlet vurdering av alle alternativene Sted/Faktor Kostnad pr am Oversikt over kostnaden ved de ulike alternativene 27

29