PLANRAPPORT. Fana, gnr. 98 bnr 8. m. fl., Hordnesvegen Detaljregulering offentlig plan

Transkript

1 PLANRAPPORT Fana, gnr. 98 bnr 8. m. fl., Hordnesvegen Detaljregulering offentlig plan Bergen kommune PlanID: Saksnummer: Dato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 FORORD BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER Historikk og bakgrunn for planarbeidet Formålet med tiltaket Varsel om oppstart av planarbeidet Merknader og innspill til varsel om oppstart Merknader og innspill til høring av planid Planstatus og overordnede rammebetingelser PLANOMRÅDET I DAG Beskrivelse av området Grunnforhold Eksisterende ledningsnett Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Naturressurser BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Generelt Landskapsforming Avhending av skrotmasser Ferdigstillelse Veg og kryss Trafikksikkerhet ved massetransport Avbøtende tiltak Rigg, anleggsområde og tilkomst Ledningsnett Faresone høyspentledning KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Prissatte konsekvenser Landskapsbilde - landskapskvaliteter Nærmiljø og friluftsliv Naturmiljø og biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Forurensning Trafikksikkerhet massetransport Naturressurser - jordressurser Samfunnsnytte Universell utforming og barn og unges interesser ROS - ANALYSE OPPSUMMERING VEDLEGG

3 FORORD Statens vegvesen Region vest legger med dette fram forslag til reguleringsplan for utfylling av steinmasser i nedre del av Bjoardalen ved Hordnesvegen, i forbindelse med uttak av stein fra bygging av tunnel mellom Svegatjørn og Rådal, jf. plan- og bygningsloven Reguleringsplanen er utarbeidet av Statens vegvesen Region vest. Statens vegvesen er også tiltakshaver for prosjektet. Til å utarbeide plandokumenter, har Statens vegvesen engasjert ConStrada As. Oppdragsleder hos ConStrada har vært Ole Johan Sæverås. Denne planrapporten gjennomgår dagens forhold og forutsetninger for planarbeidet. Videre inneholder plandokumentet en beskrivelse av tiltaket som foreslås, og en vurdering av dette i forhold til aktuelle temaer, inkludert ROS-analyse og vurdering etter Naturmangfoldloven Statens vegvesen Region Vest September

4 1 BAKGRUNN OG FORUTSETNINGER 1.1 Historikk og bakgrunn for planarbeidet I forbindelse med utbygging av ny europaveg mellom Os og Bergen, vil det bli produsert et masseoverskudd på anslagsvis 1,5 mill. faste m 3 tunnelstein, som vil utgjøre ca. 2,3 2,4 mill. anbrakte m 3. Vegprosjektet er planlagt uten at det er satt av tilstrekkelig areal for disponering av masseoverskuddet. Inntil det finnes godkjente områder for bruk av overskuddsmassene vil prosjektet ikke få midler på statsbudsjettet og anleggsarbeidene kan ikke starte opp. Midlertidig, eller varig plassering av massene vil kreve en reguleringsplan. Hordnesvegen foreslås med dette som lokalitet for plassering av overskuddsmasser fra utbyggingen av E 39 Svegatjørn - Rådal. Grunneier ønsker at området heves, og fylles opp med steinmasser. Arealet ønskes benyttet til landbruksformål / fôrproduksjon som i dag. Området kan ta i mot ca anbrakte m 3 stein. Figur1; E39 Svegatjørn - Rådal 4

5 Steinmassene på Bergenssiden skal tas ut ved Klokkarvatnet ved Hamre, og ved Skeievatnet ved Flyplassvegen. Massene produseres fra 2014 til 2017, men selve utfyllingen av lokalitet ved Hordnesvegen vil gå over et kortere tidsrom, da den maksimalt har en kapasitet på kun anbrakte m Formålet med tiltaket Planarbeidet skal sikre at man ved byggingen av ny E39 fra Os til Bergen og nytt kryss i Rådalen, har tilgjengelige arealer for varig, eller midlertidig plassering av overskuddsmasser. Målsettingen er således å få regulert nødvendig areal som kan ta i mot vegprosjektets masseoverskudd. Planarbeidet skal i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser, og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. Utfylling skal gjennomføres i samråd med grunneiers ønske. Utfyllingen skal gis en god landskapstilpasning og skal skje med minst mulig konflikt i forhold til områdets omgivelser og dagens bruk av området. Opparbeiding og ferdiggjøring skal skje snarest mulig etter utfylling, og ihht avtale mellom Statens vegvesen og grunneier. 1.3 Varsel om oppstart av planarbeidet Oppstart ble varslet 23. desember 2012, på kommunetorget i Bergens Tidende, samt på Statens vegvesens og Bergen kommunes hjemmesider. Figur 2; Planavgrensning ved oppstart, 23. desember

6 1.4 Merknader og innspill til varsel om oppstart Merknadsfrist til varsel om oppstart ble satt til 5. februar Det kom inn 15 merknader og innspill. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av disse, med kommentarer fra tiltakshaver. Nr Fra Innspill og merknader Kommentarer Innspill fra offentlige høringsparter 1 NVE, I NVE har ingen innspill til planen. I Ingen. 2 Bergen kommune, Byantikvaren, Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune, Samferdselsetaten, Bergen kommune, Grønn etat, I Byantikvaren anbefaler at nyere kulturminner dokumenteres, og konsekvenser av tiltaket klarlegges. Dette vil bli gjort i kulturminnedokumentasjon utført av Byantikvaren. I Utfyllingen må ta hensyn til eksisterende avrenning og åpne vannveier, slik at den ikke medfører skade, eller ulempe på nedenforliggende områder mht. overvann. II Det må tas hensyn til private vann- og avløpsanlegg innenfor, og i nær tilknytning til, planområdet. I Planarbeidet faller ikke innunder Samferdselsetatens forvaltningsansvar. Grønn etat anser Hordnesvegen som en gunstig lokalitet for plassering av overskuddsmasser, om følgende forutsetninger blir etterfulgt; I Det må være en klar forutsetning at området opparbeides som jordbruksareal, jf. dagens arealstatus som LNF-område, og at målet må være å bedre områdets kvalitet på jordbruksareal. II Matjord/dyrkbar jord er en viktig ressurs som må fjernes og mellomlagres før masseutfylling, for så og tilbakeføres til området. III Bekken som renner igjennom planområdet er en potensiell sjøørretbekk. Som en del av planprosessen må det undersøkes om det går sjøørret i bekken. I så tilfelle er det viktig at det tas hensyn til bekken i utfyllingsperioden slik at en eventuell sjøørretbestand ikke vil bli negativt påvirket. Bekken bør holdes åpen etter at utfyllingen er gjennomført. Dette vil sikre en naturlig avrenning fra området og ivareta bekkedraget med tilhørende biologisk mangfold. IV Området må etter utfylling og tilbakeføring, fremstå som en del av det omkringliggende kulturlandskapet. V Utforming av fyllingsområdet må skje i henhold til en detaljert landskapsplan som skal godkjennes av Grønn etat. 6 BKK, I BKK viser til at de har en høyspentlinje som går igjennom området, med et byggeforbudsbelte på 6 meter til hver side. I Byantikvaren har vurdert kulturminnegrunnlaget som er utarbeidet av tiltakshaver, og som ligger ved planen, til å være tilstrekkelig. I Bekker blir holdt åpne, og det skal lages egen plan for avrenning. Dette er sikret i bestemmelsene. II Planbestemmelsene sikrer dette. I Ingen. I Merknaden tas til orientering, og dette ligger også til grunn for planforslaget. II Dette er sikret i bestemmelsene. III Det er utført konsekvensvurdering for naturmiljø og biologisk mangfold i forbindelse med planen. Bekkene blir holdt åpne, og avbøtende tiltak er skissert i planen. IV Merknaden tas til orientering. V Detaljert landskapsplan skal være godkjent før igangsettingstillatelse blir gitt. Dette er sikret i bestemmelsene. I IV Merknadene tas til orientering. 6

7 7 Hordaland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Hordaland, Innspill fra private høringsparter 9 Oppsitterne i Hordnesvegen , II Eventuelle krav om omlegging/flytting av eksisterende forsyningsanlegg må meldes inn til BKK Nett i god tid før omlegging må være utført. Det vil være en fordel å få dette inn i rekkefølgebestemmelsene til planen. III Nye traseer/anleggsplasseringer kan med fordel innarbeides i planen som arealformål trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur, jf. Plan- og bygningsloven 12-5 nr.2. IV BKK gjør oppmerksom på at det som hovedregel er den som ønsker å flytte/omlegge anlegg som må bære kostnaden av dette. I Fylkeskommunen synes ikke planprogrammet er dekkende i forhold til kulturminner. De tenker da særlig på kulturminner langs Hordnesvegen, og ber om at vegtiltak vurderes opp mot kulturminner. De varsler at det vil bli stilt krav om kulturminneregistreringer i planområdet. II Fylkeskommunen viser til sine hjemmesider for utfyllende informasjon på tema; Landskap, Friluftsliv og folkehelse, og biologisk mangfold. III Fylkeskommunen er særlig opptatt av om planarbeidet vil ha noe å si for innlandsfisk eller hjort. I Fylkesmannen forventer at nasjonale føringer for arealpolitikken blir lagt til grunn for planleggingen, og at forslaget er i samsvar med overordnede planer. II Planen skal vurderes etter Naturmangfoldlova III ROS analysen skal bruke akseptkriterier som er i samsvar med TEK 10. Fylkesmannen peker særlig på at omfattende tungtransport langs Hordnesvegen vil gi negative ulemper for nærmiljøet, og gi økt risiko for myke trafikanter. Avbøtende tiltak bør utredes. I Det bør ikke etterlates groper langs kanten av fyllingsområdet. Disse arealene bør fylles opp i høyde med planlagt fylling. II Tilfredsstillende avløpskapasitet for tilsig i nordvest og vest må sikres. III Utskiftning av masser må også omfatte veilegemet på felles adkomstvei. En gjenoppbygging i samme trasé, hevet til topp av planlagt fylling oppfattes som en god løsning. De er urolige for at masseutskifting vil gjøre adkomstvei ustabil. IV Under gjenoppbygging av veien må det være alternativ kjøremulighet. V Man bør begrense støy- og trafikkbelastningen i området ved for eksempel å definere «hvileperioder» om kvelden/netter og i helger. VI Flere av husstandene har takvann som I Hordnesvegen vil ikke bli utbedret som følge av tiltaket. Tiltakshaver har gjennomført kulturminneregistreringer for planområdet, se vedlegg 3. II Regionale og nasjonale føringer har ligget til grunn for planarbeidet. III Innlandsfisk og hjort vil ikke bli berørt av tiltaket, jf. Konsekvensvurderinger for naturmangfold, vedlegg 1 og 2. I Nasjonale føringer ligger til grunn, og formål for planen er i samsvar med overordnede planer. II Planen er vurdert etter Naturmangfoldlova III ROS-analysen er gjennomført i henhold til rundskriv Gs-1/01 fra DSB, som utgjør Statens vegvesens standardmal for ROS-analyser. Disse er særlig egnet for prosjekter som ikke involverer bygg-tekniske elementer. I Innspillet er tatt til etterretning, og plangrensen er utvidet noe, for å unngå groper. II Egen dreneringsplan vil bli utarbeidet. Dette er sikret i planbestemmelsene. III Adkomstvei/Gråmyrveien vil ikke bli hevet. Grunnundersøkelser skal være gjennomført innen utfyllingen starter, og krav til stabilitet skal sikres gjennom geoteknisk vurdering og oppfølging. IV Adkomstvei/Gråmyrveien vil ikke bli hevet, og omkjøringsvei blir ikke nødvendig. V T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, skal ligge til grunn for drift i 7

8 drikkevannskilde. Det må sikres at deponeringen ikke medfører forurensende støv som er til hinder for bruk av takvann. Det er ønskelig at masser leveres i fuktet tilstand for å minimalisere mengden svevestøv. 10 Hordnes vel, I Velforeningen peker på at Hordnesvegen er smal, og av en slik standard at den vanskelig vil kunne ta en økning av anleggstrafikk. De ser med bekymring på barns sikkerhet langs Hordnesvegen i anleggsperioden. Krysset Hordnesvegen Fanavegen har dårlig utforming og er i dag trafikk- og ulykkesbelastet. De frykter at tiltaket vil forverre denne situasjonen. II Velforeningen påpeker at Hordnes ikke er tilknyttet offentlig vannforsyning, og at husstandene har vannforsyning fra borehull, brønn, eller takvann. De er bekymret for at vannkvaliteten kan bli påvirket av tiltaket. III De stiller spørsmål om Fanafjorden vil bli berørt av avrenning fra området. IV I følge beboere er det en ørretbestand i elven som løper over området. De mener tiltaket vil påvirke naturmiljøet. V De mener støv fra anlegget vil kunne gi problemer i forhold til varmegjenvinningsanlegg/ventilasjonsanlegg på boliger. VI De stiller spørsmål om hvorvidt gammel renovasjonsfylling ved Hordnesskogen vil bli berørt av tiltaket, og hvor eventuelt forurenset grunnvann vil ta veien. 11 Jorunn Nordvik, I Nordvik viser til en grunnundersøkelse fra 1998, som viser at hele området fra Stend til Milde har mange, og store sprekkdannelser. Hun ber om at omliggende brønner tas hensyn til for å unngå forurenset drikkevann. 12 Sigrid Øvsthus, Kari Øvsthus og Jone Ottar Erdal, I Grunneierne viser til at området er en av de få intakte landbruksområdene i Bergen. De mener planområdet ikke ville kunne ta i mot så store mengder som er skissert ved oppstart, uten at dette vil gi betydelige negative landskapsmessige konsekvenser. De viser også til en gammel oppmurt ferdselsveg «Stellebakkane» som går i sikksakk-mønster fra planområdet og opp til gårdstunet, og som må tas hensyn til i planen. II Hordnesvegen er en blindvei, og ved ulykker er Hordnes-samfunnet i praksis isolert. Eksisterende skogsvegnett er ikke i en slik stand at det kan fungere som anleggsperioden. VI Det vurderes å overvåke vannkvaliteten, og avbøtende tiltak kan settes inn om grenseverdier overskrides. Det vil bli vurdert om massene kan leveres i fuktet tilstand. I Det vil bli en minimal trafikkøkning over en kort anleggsperiode. Eventuelle avbøtende tiltak vil bli vurdert nærmere av Statens vegvesen. Aktuelle tiltak er lysregulering, møteplasser samt tidstilpasset transport ift aktivitet langs vegen. II Det vurderes å overvåke vannkvaliteten, og avbøtende tiltak kan settes inn om grenseverdier overskrides. III Avbøtende tiltak mot avrenning vil bli foretatt. IV På grunn av en del landskapshindringer er ikke Bjoarbekken en særlig egnet ørret-elv, men man kan ikke se bort i fra at det kan finnes noen individer i den. En slik stamme vil være liten, og kun ha lokal verdi. Tiltaket vil i så måte gi midlertidig påvirkning. Avbøtende tiltak er skissert. Endelig utforming av bekkeprofil vil kunne gi bedrede forhold for en eventuell stedegen ørretbestand. V Støvberegninger utført av NILU, konkluderer med at tiltaket ligger godt under grenseverdier for støvforurensning. Fukting av masser før transport og ved lessing vil bli vurdert. VI Fylling ved Hordnesskogen vil ikke bli berørt av dette tiltaket. I Det vurderes å overvåke vannkvaliteten, og avbøtende tiltak kan settes inn om grenseverdier overskrides. I Stellebakkane vil ikke bli berørt av tiltaket. Det er beregnet at planområdet kan ta ca m 3 anbrakte masser, uten at dette vil gi for store negative landskapsmessige konsekvenser. II Anleggstrafikken vil kunne gi økt trafikkfare langs strekningen. Avbøtende tiltak vil gjennomføres, men da anleggsperioden er begrenset til ca. 1 år, vil tiltak høyst trolig være av temporær art som lysregulering, møteplasser samt tidstilpasset transport ift aktivitet langs vegen. III Standard og eventuelle behov for 8

9 reserveveg. Hordnesvegen har daglig gangog sykkeltrafikk av barn og voksne, fungerer som turveg, og har en del ryttere. Økt tungtrafikk vil kunne øke risikoen for ulykker. III De peker på at Hordnesvegen er i en slik stand at den ikke vil tåle økt tungtrafikk uten at den må utbedres. Dette igjen vil være uheldig, da vegen utgjør en del av kulturlandskapet, med flere partier håndlagde tørrmurer. En utvidelse av vegen vil også gi skjemmende inngrep i det omliggende kulturlandskapet, med murer, marker, trær og hekker. Det påpekes at bestefar/oldefar til grunneierne S.Ø. og K.Ø. i sin tid ga gratis grunn for bygging av Hordnesvegen på sin beste slåttemark, og at det er på denne grunnen tørrmurene står. Eksisterende kurvatur er med på å senke farten på bilene, og om man skulle utbedre vegen til dagens standard, vil denne effekten falle bort, noe de ikke ønsker. De ser det som lite tjenlig å gjøre store utbedringer av Hordnesvegen for et prosjekt som kun skal vare over en 4-års-periode. IV Grunneierne foreslår at man legger anleggsvei som en forlengelse av dagens skogsvegnett i Hordnesskogen. 13 Terje Reinan, Reinan er bekymret for trafikksikkerheten langs Hordnesvegen, og har følgende kommentarer til planoppstart; I - Krysset Fanavegen/Hordnesvegen er dårlig utformet, og har høy belastning. Elever ved Stend vgs har ikke tilstrekkelige løsninger for å krysse, eller å ferdes langs Hordnesvegen II - Veibredden fra kryss Skeievegen/ Hordnesvegen til planområdet, er i dag utformet slik at det er problematisk å møte større kjøretøy, som buss og lastebil. Veien har ingen møtepunkt, og har svake vegskuldre langs hele strekningen. Reinan mener Hordnesvegen hverken er dimensjonert, eller i en slik stand at den kan ta trafikken knyttet til prosjektet. Myke trafikanter er på flere partier av strekningen skjult for kjørende, og må ta store hensyn i forhold til egen sikkerhet når de ferdes langs vegen. Reinan påpeker at veien i betydelig grad benyttes av gående, ridende og syklende, samt som skolevei for barn som sykler til og fra skolen. Hordnesbygden har nærmere 70 barn, og ingen å miste. III - Frostspreng, manglende drenering og stor belastning på vegen har allerede gitt vegen synlige skader. Reinan tror tilstanden vil kunne forverres betydelig i forhold til den planlagte trafikken som vil gå over tre år. IV - Reinan mener det må utarbeides alternative transport-ruter som ivaretar sikkerheten på best mulig måte. utbedring vil bli videre vurdert, men da anleggsperioden vil bli relativt kort, vil tiltak høyst trolig være av temporær art. Ved en eventuell utbedring bør det gjøres en egen vurdering av omliggende landskapskvaliteter og kulturmiljø. Videre må det presiseres at selv om uttak av stein fra tunnelprosjektet Svegatjørn Rådal vil gå over 4 år, vil fylling i Bjoardalen/Hordnesvegen kun forgå i en periode på ca. 1 år. IV Anleggsvei gjennom Hordnesskogen har vært vurdert, men er på grunn av topografiske utfordringer ikke mulig. I Krysset er dårlig utformet, og det er satt i gang utredninger for å se på løsninger som kan bedre sikkerheten i krysset. II Det er ingen planer om permanent utbedring av vegen for dette prosjektet. Mindre tiltak som lysregulering, møteplasser samt tidstilpasset transport ift aktivitet langs vegen, vil bli vurdert. Krysset mot Fanavegen vil bli utredet for å øke sikkerheten for kjørende og gående. III Utfyllingsperioden for dette prosjektet vil bli betydelig kortere enn 3 år, slik det ble skissert i planprogrammet. Man har derfor vurdert det som unødvendig å utbedre vegen. IV Alternative transportruter er vurdert gjennom Hordnesskogen, men man er kommet til at dette ikke er gjennomførbart. 9

10 14 Norges Miljøvernforbund, Jan Petter Myklebust, I Norges miljøvernforbund er kritiske til utfyllingen, på grunn av inngrepene i landskapet. De viser forståelse for at grunneier ønsker å forbedre jordbruksforholdene, men påpeker at myr er svært viktig for biologisk mangfold, samt er den naturtypen som best binder karbon. II Norges Miljøvernforbund foreslår at man heller kan bruke masser til å bygge en hjortebro langs Flyplassvegen, som bygges over motorvei og fremtidig bybanetrasé. I Myklebust ønsker at man skal vurdere en oppgradering av Hordnesvegen i forbindelse med planarbeidet, da det mangler tilbud for myke trafikanter langs strekningen. I Betegnelsen «myrmasser» ble brukt i planprogrammet, men myr er ikke registrert på området av hverken NNI eller Rådgivende Biologer. Markene er noen steder vasstrukne, som følge av dårlig drenering. Myrmasser vil derfor ikke gå tapt ved utfylling. II Forslaget er ikke vurdert, da det ligger utenfor denne planen. I Hordnesvegen ved krysset til Fanavegen, er under utredning i forhold til trafikksikkerhet. Resten av strekningen vil ikke bli utbedret i forbindelse med dette prosjektet. 1.5 Merknader og innspill til høring av planid Byrådet vedtok at forslag til reguleringsplan legges til offentlig ettersyn. Forslaget ble lagt ut , med merknadsfrist Det kom inn 15 merknader og innspill. Nedenfor er det gitt et kort sammendrag av disse, med kommentarer fra tiltakshaver. Nr Fra Innspill og merknader Kommentarer Innspill fra offentlige høringsparter 1 Bergen kommune, Byrådsleders avdeling, I Bestemmelsen 1.2 forurensning, siste kulepkt endres: «Før oppstart skal det foreligge utslippstillatelse fra Fylkesmannen i Hordaland.» II Etablering av rundkjøring samtidig i kombinasjon med høy anleggstrafikk kan bli konfliktfylt I Bestemmelsen endres. II SVV tar ansvar for at prosjektene kan gjennomføres samtidig uten konflikter. 2 Direktoratet for mineralforvaltning, I Direktoratet har ingen kommentarer til den planlagte fyllingen. 3 Statens vegvesen, I Statens vegvesen finner ikke grunn til å komme med vesentlige merknader til planforslaget som nå ligger ute til offentlig ettersyn. 4 NVE, I NVE oppfordrer til å gi bekkeløpet en variert utforming. Det bør settes av areal for etablering av kantvegetasjon. 5 Riksantikvaren, I Riksantikvaren gjør oppmerksom på at eventuelle merknader vil bli innarbeidet i fylkeskommunens uttalelse. I Ingen. I Ingen I Tas til orientering. Det er bevart mest mulig av eksisterende kantvegetasjon. I tillegg er det lagt opp til en sone med beplantning på østsiden av vestre bekkeløp og på nordsiden av nordøstre bekkeløp. I Ingen 6 Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø/ Trafikketaten, Rådet for byforming og arkitektur, I -Trafikketaten har ingen merknader da planarbeidet ikke vil berøre kommunale vegområder. I Rådet for byforming og arkitektur påpeker at det ikke står i bestemmelsene hvem som skal godkjenne utfyllende I Ingen I Merknaden tas til orientering. Forholdene rundt unntatt søknadsplikt avklares med byggesaksavdelingen. 10

11 8 Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø/ Byantikvaren planer. Forholdene rundt unntatt søknadsplikt ved massedeponi/ utfyllingsområder må avklares. I Byantikvaren har ingen merknader til planen, men ser det som viktig at opparbeidelse og ferdiggjøring skal skje snarest mulig. 9 Grønn etat, I Grønn etat er opptatt av at Bjordalsbekken nedstrøms planområdet ikke skal forringes i forhold til økologisk status. Det står oppgitt i planforslag at dette skal sikres ved etablering av sedimenteringsbasseng. Grønn etat savner et punkt om dette i forslaget til reguleringsbestemmelser. II Det må innarbeides i bestemmelsene at Grønn etat skal godkjenne Landskapsplan/illustrasjonsplan. 10 Fylkesmannen, I Ingen merknader I Ingen 11 Hordaland fylkeskommune, Rådet for byforming og arkitektur, I Med stort utbyggingspress er sammenhengende kultur og naturlandskap av høg verdi og bør ikke endres i vesentlig grad. II Biologisk mangfold. Det forutsettes at kommunen vurderer konsekvensene for vassdraget og biologisk mangfold i en helhetlig forvaltningsplan. III Det blir bedt om å gjøres tiltak for sikker skoleveg i byggeperioden. I RBA vil presisere at det er viktig å se på overskuddsmasser som en ressurs for byutvikling, og ikke et avfallsproblem. II Rådet er negativ til utfylling av området, spesielt så lenge kulturminnene i området ikke er kartlagt. Innspill fra private høringsparter 13 Arnulf og Bjørg Holm (98/17), I Grunneier mener transport av massene bør gå på ny trasé, slik at man ikke bruker Hordnesveien inn i terrenget. For mindre utgifter bør fylling skje fra nord til sør. Grunneier ønsker ny trasé til I - Anleggsperioden kan ikke strekke seg over lengre tid enn 2 år. Det skal inngås avtale mellom grunneier og tiltakshaver om ferdigstillelse av området, før arbeidet med utfylling startes. I Punkt 1.2 krever at det skal foreligge utslippstillatelse før oppstart. Kravene i en eventuell utslippstillatelse blir førende for kvaliteten på avrenningen fra deponiet. II Det innarbeides i bestemmelsene at landskapsplan/illustrasjonsplan utarbeides i samarbeid med Grønn etat. I Landskapet er i planrapporten vurdert til middels, til stor verdi. Områdene vil etter tiltak ha den samme hovedformasjonen med to dalløp og en knaus i mellom. Planområdet skal tilbakeføres til jordbruksareal, og vil fremdeles kunne være en del av det sammenhengende kultur og naturlandskapet rundt Stend. II - III Det blir tilføyd i bestemmelsene at plan for løsning med skogsbilveg gjennom Hordnesskogen, eventuelt tilpasning av anleggstrafikken til perioder med lite trafikk i Hordnesvegen skal lages før arbeidet settes i gang. Slik sikres det at anleggstrafikk i perioden hvor barn ferdes til og fra skolen begrenses. I - Initiativ til idekonkurranse om bruk av overskuddsmasser må gjøres av den offentlige planavdelingen, og ligger utenfor denne planens tidsperspektiv. II - Det ble sommeren 2012 gjennomført kulturminneregistreringer for området. Det ble ikke registrert noen automatisk freda kulturminner, men potensialet for nye funn av kulturminner ble vurdert til å være middels / middels til stort potensiale. Byantikvaren har vurdert kulturminnegrunnlaget som er utarbeidet av tiltakshaver til å være tilstrekkelig. I Alternative anleggsveier er vurdert. På befaring viste det seg at alternativene går langs elv eller innom innmarksområder. Det skal gjøres videre utredninger for mulighet for 11

12 14 Hordnes vel, Sigrun Øvsthus (98/196) Kari Øvsthus (98/295) Jone Ottar Erdal (98/295) Ragnar Zakariassen (97/60) Dordi Høivik (97/60), Hordnesveien. I Velforeningen forventer at det gjøres en vurdering på transport gjennom skogen. II De påpeker at det er brukt feil grunnlag for trafikkmengde. Man bør gå ut ifra ÅDT 1200, og ikke I og med at trafikkbelastningen vil være avhengig av salvesyklus vil den reelle trafikken i perioder være betydelig større, og følgelig en vesentlig trafikkøkning, i motsetning til en minimal økning slik det er hevdet. III Steinmassene må holdes fuktig, og veien bør spyles regelmessig for å redusere problem med søle. IV Hordnes har rundt 200 boenheter og nær 70 barn i skolealder. Det gjøres oppmerksom på at ingen har skoleskyss. Hordnesvegen er smal, og av en slik standard at den vanskelig vil kunne ta en økning av anleggstrafikk. De viser til byrådssak 1234/13, der det sies at nødvendige trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter skal være gjennomført før massetransport starter. Det er ikke tilstrekkelig med lysregulering. Dette begrunnes ut fra veistandarden og trafikkøkningen. V Det bør være et krav å overvåke vannkvaliteten. I Lysregulering vil ikke fungere pga stor trafikkmengde som vil resultere i lange køer. I tillegg er det mange gående, syklende og ryttere langs vegen. Det minnes om dødsulykke der to 7-åringer mistet livet ved påkjørsel av lastebil. II Grunneiere mener at der er minst to alternative vegtraseer som kan bygges uten store inngrep i naturen. Vegen vil i ettertid kunne fungere både som skogsog turveg. Dokumentasjon kan legges frem. III - Planområdet ligger nært boliger. Med tanke på støy og forurensning skal anleggsdrift på natt og i helger ikke tillates. Lokal steinknusing skal ikke forekomme i dette området. IV Det bør sees nøye på konsekvenser av forurensning til grunnen, og spesielt til bekkeløp, og sikre filtrering av disse så nære planområdene som mulig. V Nøye analyser av sprengsteinen på forhånd er en forutsetning for å kunne håndtere forurensningen. løsning med skogsbilveg gjennom Hordnesskogen for å anbringe massene. Plan for dette, eventuelt plan for trafikksikring i Hordnesvegen, skal foreligge før utfylling kan settes i gang. Utfylling skjer fra nord til sør. I Se kommentar pkt. 13 II Vurderinger er ikke gjort ut ifra ÅDT 3500 på Hordnesvegen fra kryss ved Skeievegen, se s. 25 i planrapporten. III Merknaden tas til etterretning. IV Plan for løsning m/ trafikktilpasning i Hordnesvegen eller alternativ trasé gjennom Hordnesskogen skal være etablert før utfylling kan starte. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak for å sikre myke trafikanter er med i bestemmelsene under pkt. 3.2 V Krav om overvåkning av vannkvalitet er inne i bestemmelsene under pkt 2.1 I Se kommentar pkt. 13. II Mulighet for løsning med skogsbilveg gjennom Hordnesskogen skal utredes videre. III Støyberegninger og nasjonale retningslinjer skal følges. Se planrapport. Det er ikke aktuelt med knuseverk innenfor planområdet. IV Merknaden tas til etterretning. Det er søkt om utslippstillatelse hos Fylkesmannen. Eventuelle krav vil naturligvis bli bestemmende for arbeidet. V Merknaden tas til etterretning. 12

13 1.6 Planstatus og overordnede rammebetingelser Nasjonal transportplan E39 mellom Os og Bergen er omtalt i Nasjonal transportplan E39 Svegatjørn Rådal Dagens E39 mellom Os og Bergen er i svært dårlig standard i forhold til vegens funksjon og trafikkbelastning. Det er fremkommelighetsproblemer i Rådalsområdet og gjennom flere kryss, og fartsgrensen er varierende. Langs store deler av strekningen er det bebyggelse, og ulykkesfrekvensen er høy. Årsdøgntrafikken på strekningen ligger på omlag kjøretøy. Prosjektet omfatter bygging av ny firefelts veg på en omlag 13 km lang strekning, hvorav om lag 11 km i tunnel. I tillegg legges rv 580 om på en om lag 3 km lang strekning, og fylkesvegen i Lysefjordområdet vil bli rustet opp. Det skal etableres to kryss i Os kommune, i tillegg til kryss inne i tunnelen ved Rådal. Det foreligger vedtatte reguleringsplaner for prosjektet. Det er lokalpolitisk tilslutning til et opplegg for delvis bompengefinansiering av prosjektet, og arbeidet med reguleringsplaner for planlagte bomstasjoner og massedeponi på Bergenssiden av tunnelen er startet. Nøkkeltall og virkningsberegninger E39 Svegatjørn Rådal Kostnadsoverslag Statlig finansiering Annen finansiering Statlig finansiering Annen finansiering Samfunnsøkonomisk nettonytte Reduksjon i samfunnets transportkostnader Reduksjon i næringslivets transportkostnader Reduksjon i antall drepte og hardt skadde i gjennomsnitt per år CO2 utslipp (sml. med forventet situasjon uten tiltaket) mill. kr 510 mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr mill. kr 500 mill. kr 0-1 personer tonn Nasjonale retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser Formålet med retningslinjene er å: Synliggjøre og styrke barns og unges interesser i all planlegging og byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven Gi kommunene bedre grunnlag for å integrere og ivareta barn og unges interesser i sin løpende planlegging og byggesaksbehandling Gi et grunnlag for å vurdere saker der barn og unges interesser kommer i konflikt med andre hensyn/interesser Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming: I henhold til retningslinjene skal man: Vurdere tilgjengelighetssituasjonen i planområdet for å ivareta universell utforming i all planlegging etter plan- og bygningsloven Vurdere behovet for å utforme særskilte retningslinjer og/eller bestemmelser om universell utforming i den enkelte plan 13

14 Sørge for at relevante organisasjoner, brukergrupper og enkeltpersoner får anledning til å delta i planprosessen, slik at synspunkter, kunnskap og erfaringer kommer frem Sikre at de vurderingene som er gjort i henhold til punktene ovenfor dokumenteres Naturmangfoldloven: Når en plan berører natur skal konsekvensene for biologisk mangfold vurderes i henhold til Naturmangfoldloven Regionale planer og føringer I samråd med Fylkesmannen i Hordaland er det avklart at det ikke skal utarbeides en egen konsekvensutredning for prosjektet. Det foreligger derimot egen konsekvensvurdering for tema «naturmiljø og biologisk mangfold», vedlegg 1. Fylkesplan, fylkesdelplan for universell utforming, fylkesplanens areal- og miljømål, Fylkesdelplan fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, samt regional klimaplan er alle relevante for planen, i forhold til arealbruk, universell utforming, barn og unges rettigheter, folkehelse, miljø og klima Kommunale planer og føringer Planområdet er i Kommuneplanens arealdel vist som LNF-område, med hensynsone sammenhengende landbruksområde. Ingen reguleringsplaner blir berørt. Figur 3; Kommuneplan 2010 Figur 4; Hensynssoner 14

15 2 PLANOMRÅDET I DAG 2.1 Beskrivelse av området Planområdet er i dag innmark på Gnr/Bnr 98/8 og 98/10, og ligger i en liten dal omkranset av lave knauser. Det er ca. 60 daa stort, og benyttes til jordbruksformål. Markene har stedvis dårlige grunnforhold, med en del vasstrukne masser. Området ligger i utkanten av Hordnesskogen, som er et viktig friluftsområde i Bergen kommune. Mot sør og vest grenser planområdet mot Hordnesvegen. 2.2 Grunnforhold Planområdet bærer preg av å være et oppdyrket kulturlandskap. To bekker som renner gjennom området er grøftet og kantsatt, og under bakken finnes flere generasjoner med dreneringskanaler. Arealet er i dag i all hovedsak fulldyrka mark, med noe vasstrukken jord. Det er ikke foretatt grunnboringer. 2.3 Eksisterende ledningsnett I dag går det en høyspentlinje med 11 kv over planområdet. Ett mastepunkt ligger innenfor området. Nordøst i planområdet ligger en vann- og avløpsledning som leder ned til bekken. Figur 5; Høyspentnett vist med gult 15

16 2.4 Landskapsbilde Planområdet ligger i bunnen av Bjoardalen, og benyttes i dag som beitemark og slåttemark. To bekker som kommer fra hver sin sidedal, møtes i planområdet. Langs det nordvestre bekkeløpet er det en del randvegetasjon med busker og trær, mens det i nedre del er lite vegetasjon. Nordøstre bekkeløp går først igjennom et skogparti, og her er bekkeløpet naturlig. I det bekkene kommer inn på slåttemarken, er løpet endret, grøftet og steinsatt. Figur 6; Beitemark omkranset av knauser med skog. Foto: Ole Kristian Spikkeland Planområdet ligger noe lavere enn Hordnesvegen og har, grunnet svak helning og delvis kupert utforming, problemer med drenering. Bekken går i rør under Hordnesvegen, før den renner ut i Fanafjorden. Skogen langs kantene er blandingsskog, med til dels høy bonitet. Området er en del av et sammenhengende, gammelt kulturlandskap, med flere bruk i drift. Flere av gårdene, med gårdshus, grenser mot planområdet. Gårdene har til dels gamle bygninger, gamle trær og en del murer. Figur 7; Blandingsskog. Grøftet bekk i forgrunnen. Foto: Arnold Håland Planområdet er representativt for et større område i Fana. For kommunen sett under ett, er landskapsbildet sjeldnere. Verdien settes til middels, til stor verdi. Vurderingen er basert på kriterier lagt til grunn i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. 2.5 Nærmiljø og friluftsliv Området ligger ikke langt fra Hordnesskogen, som er et populært utfartsområde. Ved Fanafjorden ligger det flere små marinaer. Planområdet er landbruksareal, og benyttes dermed ikke til friluftsaktiviteter. 16

17 Figur 8; Nærområde. Turveger i Hordnesskogen vist i rødt. Det er noe bebyggelse rundt planområdet, og en del gårdsbruk. Ett bolighus ligger helt inntil plangrensen. Det aktuelle arealet utgjør ikke en del av det omliggende friluftsområdet, men Hordnesvegen som tiltenkt anleggsveg, brukes av myke trafikanter. Planområdets verdi for nærmiljøet er satt til å ha middels verdi. Vurderingen er basert på kriterier i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. 2.6 Naturmiljø og biologisk mangfold Planområdet består i all hovedsak av gammel kulturmark, både slåtte- og beitemarker, med noe naturmark mot plangrensen i nord. Markene er av varierende kvalitet. Noen er vasstrukne med dreneringsproblemer, mens andre partier har gode solforhold og innslag av kulturengplanter. Området er lett kupert, med knauser med til dels gammel blandingsskog, både trær og busker. Gjennom planområdet går to bekkedrag, som møtes omtrent midt i planområdet, for så å renne videre i Bjoarbekken, som har sitt utløp i Fanafjorden. Nordøstre bekkeløp går først gjennom et naturparti med skog, og har her et naturlig bekkeløp. I det dette løpet kommer ut på dyrka mark, er ikke lenger løpet naturlig, men grøftet og steinsatt, uten verdifull randvegetasjon. Det nordøstre bekkeløpet har i dette partiet liten verdi for naturmiljø og biologisk mangfold. 17

18 Figur 9; Nordøstre bekkeløp er i realiteten en grøft, uten verdifull randvegetasjon. Foto: Arnold Håland Det nordvestre bekkeløpet ligger noe lavere, og har en svakere helning. Her finnes mer, og eldre randvegetasjon. Også her er bekken grøftet og steinsatt, og følger ikke lenger sitt naturlige løp. Nord for planområdet går bekken i rør. I det bekkene møtes, har bekken så å si ikke randvegetasjon, før den etter å ha gått i rør under Hordnesvegen, igjen følger sitt naturlige bekkeløp. Fra Hordnesvegen og ned til Fanafjorden har Bjoarbekken høy verdi. Figur 10; Bjoarbekken har et rikt, naturlig bekkeløp før den renner ut i Fanafjorden. Foto: Arnold Håland 18

19 Nord i planområdet finnes noe blandingsskog med en del eldre løvtrær. Langs nordvestre bekkeløp, og på spredte knauser i planområdet, finnes også en del eldre løvtrær og busker som utgjør viktige faktorer for det biologiske mangfoldet. Figur 11; Eldre seljer utgjør viktige element for biologisk mangfold i kulturlandskapet, særlig for humler og bier i blomstringsperioden på våren. Foto: Arnold Håland Skogspartiene har flere innslag av ask (NT) nær truet, og det ble i januar 2013 observert flaggspett. Ellers er det ikke registrert rødlistede, eller svartelistede arter innenfor planområdet. Vurdering etter Naturmangfoldloven Kunnskapsgrunnlaget September 2012 ble det utført feltundersøkelser for naturmiljø og biologisk mangfold, med konsekvensvurdering (vedlegg 1) for tre ulike utfyllingsalternativer, hvor Hordnesvegen var en av dem. Konsekvensvurderingen ble utført av Rådgivende Biologer, men da disse hadde som utgangspunkt at bekkene ikke skulle endres, har vi gjort en ny vurdering knyttet til konsekvensene av å heve bekkene. Om man skulle bevare bekkene slik de er nå, ville høydeforskjellene på de nye markene og bekkene bli svært høye. Man ville ikke kunne få inn særlig store mengder med stein, og landbruksarealet ville bli svært tungdrevet for grunneier. Bekkene ville også bli mindre tilgjengelige for dyr. Man har derfor valgt å utrede tiltaket med utgangspunkt i at bekkeløpene skal heves sammen med resten av utfyllingen. Med andre forutsetninger for prosjektet, er det utført en ny konsekvensvurdering på naturmiljø og biologisk mangfold knyttet til bekkefarene, utført av NNI 2012/2013. Sammen med nasjonale registreringer i naturbase og artsdatabanken, ligger konsekvensvurdering fra Rådgivende Biologer (vedlegg 1) og NNI-Notat 52 (vedlegg 2) med ny vurdering av tiltaket, til grunn for beskrivelsen og vurderingen av naturmiljø og biologisk mangfold. Planområdet består i dag hovedsakelig av fulldyrka mark som blir benyttet til beite- og slåttemark. Denne er preget av store menneskelige inngrep, og har liten verdi for biologisk mangfold. Markene er omkranset av blandingsskog med til dels høy bonitet, og flere gamle trær rike på epifyttisk lav. Gamle trær er viktige for 19

20 artsrikdommen. Enkeltstående seljer langs bekkeløpene har også mye å si for bier og andre insekter i blomstringsperioden. Gjennom tiltaksområdet kommer det to bekker ned fra Bjoardalen. Disse kommer under naturtypen «viktig bekkedrag», og er trolig habitat for ål, som har status som kritisk truet (CR). Naturtypen er av Rådgivende Biologer verdisatt til lokalt viktig (C), og er ellers en naturtype som er nær truet (NT). Langs bekkene vokser det flere løvtrær og edelløvtrær, blant annet ask (NT). Dette gjelder kun deler av bekkedragene, da de i all hovedsak er steinsatte grøfter/bekker uten høy verdi, jmf. notat NNI. Bekkene møtes ca. midt i planområdet og renner ut i Hordnesvågen i Fanafjorden, et viktig gyteområde for kysttorsk. Bekkedraget nedstrøms planområdet, Bjoarbekken, har høy verdi. Samlet sett er kulturlandskapet et lokalt viktig område, da kulturmarker er under sterkt utbyggingspress både i bydelen Fana og i kommunen som helhet. Den samlede belastningen (jfr. naturmangfoldloven) på naturtypen i regionen, er stor. 9 «Føre-var-prinsippet» Ny vurdering for naturmiljø og biologisk mangfold er utført, og ligger nå til grunn for planforslaget. Planområdets verdi for naturmiljø og biologisk mangfold er satt til å ha liten til middels verdi. Vurderingen er basert på kriterier lagt til grunn i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. 2.7 Kulturminner og kulturmiljø Planområdet inngår som en del av et gammelt, sammenhengende kulturlandskap i Fana. Det ble sommeren 2012 gjennomført kulturminneregistreringer for området, og ble vurdert til å ha middels / middels til stort potensiale for nye funn av automatisk fredete kulturminner. Planområdet utgjør utmark til gnr 98, bnr 8 og 10, som man vet var ryddet allerede før vikingetiden. Området ligger meter over havet, og ville slik i steinalderen vært en liten vik med gode muligheter for bosetning. Mulighetene for å finne spor etter slike bosetninger er likevel redusert, i og med at området er delvis oppdyrket. Fra nyere tid bærer planområdet først og fremst preg av oppdyrking gjennom flere generasjoner. To bekker som renner gjennom området er grøftet og kantsatt, og under bakken finnes flere generasjoner med dreneringskanaler. Mot gården Eikhaugen på østsiden av området er det gamle steingarder (K5). Figur 12; Steingard mot Eikhaugen. Foto: Arnold Håland 20

21 Figur13; Registrerte kulturminner, Hordnes Like utenfor planområdet er det fem hus som er registrert i SEFRAK (K6 - K10), men disse er vurdert til å ha liten kulturminneverdi. Planområdet har en del håndgravde, underjordiske dreneringskanaler og steinsatte bekker som er en del av et historiefortellende kulturlandskap. Det er ingen registrerte automatisk fredete kulturminner innenfor området. Planområdet utgjør et vanlig kulturlandskap med noe endret topografi. Kulturlandskapet i seg selv, er derimot sjeldent i Bergen som helhet. Verdien for kulturminner og kulturmiljø er satt til middels verdi. Vurderingen er basert på kriterier lagt til grunn i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. 21

22 2.8 Naturressurser Hordnesvegen ligger i et belte med amfibolrik gneis til amfibolitt, med stedvis granittisk gneis. Av løsmasser er det trolig tynne marine avsetninger der det finnes dyrka mark. Figur14; kart som viser at området rundt Hordnesskogen domineres av granittisk gneis. Figur 15; Bonitet/arealressurs. Planområdet er fulldyrket, med blandingsskog med til dels høy bonitet i kantene. Jorda er noe vasstrukken. Driftsforholdene er mindre lettbrukt, og verdien for planområdet som naturressurs er satt til middels verdi. Vurderingen er basert på kriterier lagt til grunn i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser. 22

23 3 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 3.1 Generelt Planområdet har et samlet areal på omlag 60 daa og skal reguleres som midlertidig anleggsområde for plassering av masser, med ferdigstillelse til LNF-område. Utfyllingens utstrekning, utforming og størrelse vil bli styrt gjennom plankart og bestemmelser. Området forventes å kunne ta i mot m 3 anbrakt stein. 3.2 Landskapsforming Utfyllingen strekker seg som to armer opp i dalene som utgjør planområdet. Det går i dag to bekker gjennom området, som møtes omtrent midt på, og renner videre ut i Hordnesvågen og Fanafjorden. Om disse skal bevares som i dag, vil man få store høydeforskjeller, og mye areal vil gå bort til det som vil bli skrånende terreng langs bekkedragene. Dette vil gi bekkene mindre verdi som grønne korridorer, samt gjøre arealet tungdrevet for grunneier. Mengder masser som kan få plass vil også bli begrenset. Man har derfor valgt å heve bekkene for å kunne sitte igjen med et mer effektivt landbruksareal. Figur 16; Østre bekkeløp følger skogkanten, før det går sammen med vestre løp. Nytt bekkeløp langs Gråmyrsvei. Det nordøstre bekkeløpet får også flyttet trasé, for å skape to store, sammenhengende slåtteflater. Partiet i mellom de øvre bekkeløpene bevarer noe opprinnelig vegetasjon. Langs vegen i vest, Gråmyrveien, vil drenering fra utfyllingen gå i åpen bekk. Her føres også inn en bekk som i dag går under veilegemet, og inn i underjordiske kanaler på planområdet. Den nye bekken vil få samme utløp som Bjoarbekken. 23

24 Figur 17; Utfyllingsområdet sett fra sør. 3.3 Avhending av skrotmasser Dagens topplag skal tas vare på og håndteres innenfor planområdet, i ranker ikke høyere enn 1,5 meter. Dette skal senere inngå i jordforbedret topplag for ferdigstillelse av anlegget. For eventuelt felling av trær, skal tiltakshaver inngå avtale med grunneier om håndtering av tømmeret. Flis fra hogsten kan benyttes til jordforbedring. 3.4 Ferdigstillelse Når området er fylt opp med beregnet masse til toppunkt, skal området ferdigstilles med nytt topplag av jord, og plantes til med ønskede gressarter. På arealer som er ment for fôrproduksjon, vil det settes særlige krav til opparbeiding og jordkvalitet. Til dekking av dyrkingsarealet er det angitt et jorddekke på minst 0,7 m. Et slikt jorddekke utgjøres av et undergrunnslag uten innblanding av organisk materiale, og et topplag med innblanding av organiske materiale: 0-30 cm moldholdig mineraljord cm moldfattig mineraljord Man antar at dagens topplag med jordforbedring vil være nok til nytt topplag. Ferdige jordblandinger kan likevel bli nødvendig, og deklareres som anleggsjord i henhold til NS 2890, med tillegg av angivelse av C/N forhold. Kvaliteten på topplaget må dokumenteres med et antall jordprøver før og etter utfylling. 24

25 3.5 Veg og kryss Det er anslått at m 3 med anbrakte steinmasser kan bli transportert til utfyllingen. Mesteparten vil høyst sannsynlig bli tilkjørt fra Klokkarvatnet der det skal etableres tverrslag fra tunnelen. Det kan også være aktuelt å transportere masser fra Skeievatnet i spesielle tilfeller og korte perioder. Figur 18; Transportrute Strekningen fra Klokkarvatnet til planområde Hordnesvegen er 4,7 km. I hovedsak skal anleggstrafikken gå på offentlig veg, 1,2 km langs Hamrevegen, 2 km langs Fanavegen og 1,5 km langs Hordnesvegen. Trafikktall hentet fra vegvesenets egne tellinger og databaser viser følgende trafikktall for de tre hovedstrekningene: - Hamrevegen fra påhugg ved Klokkarvatn til Fanavegen, Fv 167: ÅDT Fanavegen fra X Hamrevegen til X Hordnesvegen, fv 167- Fv 546: ÅDT Hordnesvegen, Fv 170 til kryss Skeievegen: ÅDT 3500 Den planlagte anleggstrafikken er beregnet til å gi en gjennomsnittlig trafikkøkning på ca. 300 kjøretøy pr døgn pr utkjøringssted, en prosentvis økning på mellom 2,4 og 10 %. Dette gir imidlertid et noe uriktig bilde av trafikkbelastningen, da den ikke vil fordele seg jevnt utover døgnet. En vil mest sannsynlig få konsentrasjoner av transport som avhenger av salvesyklus for de ulike stuffene, og eventuell mellomlagring før utkjøring. Normalsituasjonen antas å være utkjøring av en salve (35 lass) om gangen, og 1 salve fra 4 stuffer pr døgn. Med lessekapasitet på lass pr time, gir dette en timesbelastning på kjøretøy når utkjøring pågår, og en døgntrafikk på om lag 300. Standarden på fylkesvegene er varierende. Hamrevegen har en noe svingete kurvatur fra Klokkarvatn til krysset med Fanavegen, men er til tross for mangel på gul midtstripe, relativt bred. Fanavegen har gulstripe og varierende fartsgrense fra 40 km/t til 60 km/t. Skolebarn krysser Fanavegen i plan ved Fana kirke, der det er anlagt 40-sone og opphøyd gangfelt. Både krysset til Krokeidevegen og Hordnesvegen er utformet som tradisjonelt T-kryss uten kanalisering, og har kapasitetsproblemer på morgenen og ettermiddagen. Krysset mellom Fanavegen og Hordnesvegen har uheldig utforming. Hordnesvegen ligger noe lavere enn Fanavegen, som i tillegg har busslomme som kan gi redusert sikt når buss er parkert her. Fartsgrensen langs Fanavegen er 60 km/t ved Stend videregående skole. Her er det både langsgående fortau og gangfelt, noe som i utgangspunktet ikke skal anlegges ved denne fartsgrensen. 25

26 Hordnesvegen, fra kryss med Skeievegen til planområdet, er en fylkesveg uten gjennomkjøring. Vegbredden varierer mellom ca. 5 og 6 meter, er svingete, og av middels til lav kvalitet. Siste meter før avkjøring til planområdet, smalner vegen inn til ca. 5 meter og passering mellom små og store kjøretøy må utføres i lav hastighet. Det er ikke separat tilbud for fotgjengere eller syklister Strekningen fra Skeievatn til Hordnesskogen er ca. 5 km fordelt på 1,3 km langs Fleslandsvegen, 2,2 km langs Fanavegen og 1,5 km langs Hordnesvegen. Trafikktallene viser følgende: - Flyplassvegen, Rv 580: ÅDT Fanavegen, Fv 546: ÅDT Hordnesvegen, Fv 170: ÅDT 3500 Flyplassvegen er en 4-feltsveg med stor trafikk og tidvise kapasitetsproblemer. Anleggstrafikken vil få særdeles lav påvirkning på det totale transportarbeidet på denne strekningen. Dette vil også gjelde resten av strekningen som har stor belastning og mindre kapasitetsproblemer. Standarden på Fanavegen er middels god fra kryss med Rv 580 og til kryss ved Hordnesvegen. Vertikalkurvaturen er preget av setninger og kjørebanebredden er noe smal. 3.6 Trafikksikkerhet ved massetransport Det er gjort en vurdering av ulykkesbelastningen på riks- og fylkesvegene på de ulike delstrekningene ut fra ulykker med personskade de siste 8 år. Statistikken er hentet fra Statens vegvesens STRAKS-register og er delt inn i kategorier fra lettere skadd til dødsulykke. Tabellen under viser antall ulykker og skadeomfanget: Strekning ÅDT Ulykker Alvorlighetsgrad Hamrevegen fra påhugg ved Klokkarvatn til Fanavegen alvorlig, 5 lettere skadd Fanavegen fra Hamrevegen til Krokeidevegen alvorlig, 4 lettere skadd Fanavegen fra Krokeidevegen - Hordnesvegen lettere skadd Hordnesvegen til Skeievegen, og videre fra Skeievegen alvorlig 1 lettere skadd Fanavegen fra X Hordnesvegen - X Rv Drept, 14 lettere skadde Flyplassvegen ved Skeievatn til Fanavegen Meget alv, 1 alvorlig, 6 lettere skadd Figur 19; Ulykkesbelastning Av de totalt 56 ulykkene er det 2 som involverer fotgjengere, der den ene ikke direkte kan relateres til trafikksikkerhet (slåsskamp), mens 3 av ulykkene involverer sykkel. Etter gjennomgang av ulykkesbeskrivelser, er det særlig ulykker med påkjøring bakfra som går igjen. Av ulykkene er nærmere 50 % påkjøring bakfra, som i hovedsak knyttes til uoppmerksomhet i tilknytning til kryss og som følge av kø. Alvorlighetsgraden for ulykkene er relativ lav. Dødsulykken var en ulykke mellom motorsyklist og bil på Fanavegen. Klokkarvatnet/Hamre til Hordnesvegen: Tilbudet for gående og syklende er mangelfullt langs Hamrevegen. Det er imidlertid ingen boliger på strekningen mellom uttaket ved Klokkarvatnet og til Fanavegen. En liten konsentrasjon av boliger langs Fanafjellsvegen på om lag boliger, mangler tilbud for myke trafikanter i retning skolen, men blir ikke direkte berørt av anleggstrafikken før krysset med Hamrevegen. Fanavegen fra kryss med Hamrevegen har tilbud for myke trafikanter i form av sti og fortau. Det er også etablert 40-sone i kryssområdet til Krokeidevegen med opphøyd gangfelt. Videre langs Fanavegen og Hordnesvegen, er det separert gang og sykkelsti med kryssing i gangfelt i tilknytning til busslommer ved Stend jordbruksskole. Hordnesvegen fra kryss med Skeievegen og videre mot Hordnes mangler tilbud til myke trafikanter. Skeievatnet til Hordnesvegen: Strekningen langs Rv 580 Flyplassvegen er utbygd med separat gang og sykkelveg av god kvalitet. Langs Fanavegen er det en separat turveg / gang- og sykkelveg som ikke er direkte knyttet til fylkesvegen. Tilbudet for myke trafikanter i forhold til trafikksikkerhet vurderes som tilfredsstillende. 26