Søknad om utslippstillatelse etter forurensningslova

Transkript

1 Søknad om utslippstillatelse etter forurensningslova Utfylling av steinmasser i Sælevatnet, Bergen Kommune

2 Søknad om utslippstillatelse Liavatnet INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD Sammendrag Informasjon om virksomheten Kontaktinformasjon Miljømål Næringsgruppering Berørte parter Kommuneplan Situasjon Naturmangfold Kulturminne i sjø Konstruksjoner på sjøbunnen Forurensning ved utfylling Omfang Produksjon av masser Bunnforhold Utfylling Utslipp til luft Støy Konsekvenser for naturmangfold Avbøtende tiltak Vedlegg

3 Søknad om utslippstillatelse Liavatnet FORORD Statens vegvesen Region vest søker med dette om utslippstillatelse i forbindelse med utfylling av steinmasser i Sælevatnet i Bergen kommune, Fyllingsdalen bydel. Steinmassene er overskuddsmasser fra vegprosjektet E39 Svegatjørn Rådal. Utfyllingen medfører tilførsel av steinpartikler, samt plast og sprengstoffrester. Statens vegvesen har engasjert Constrada AS til utformingen av søknaden. Statens vegvesen Region vest Mai

4 Søknad om utslippstillatelse Liavatnet 1 Sammendrag I forbindelse med utbygging av ny europaveg mellom Os og Bergen, vil det på Bergenssiden bli produsert et masseoverskudd på anslagsvis 1,5 mill. m 3 faste steinmasser, noe som utgjør ca. 2,3 2,4 mill. m 3 anbrakte masser. Sælevatnet er ett av flere deponier for disse massene. Man antar at man ved oppfylling av Sælevatnet, opp til kote -10, vil kunne få plassert anslagsvis 2 mill. m³ anbrakt stein. Utfyllingen vil skje i perioden Utfylling av steinmasser i Sælevatnet vil føre til spredning av steinpartikler, sprengstoffrester og plastfibre. Steinpartikler kan øke turbiditet og skade gjeller på fisk. Siltgardin vil bli benyttet for å redusere problemet. Nitrogen fra sprengstoffrester kan øke algeproduksjon, men i kombinasjon av økt turbiditet, vil dette ikke gjøre så store utslag at det vil være skadelig for levende organismer. Plastrester kan være skadelig for fugl og fisk i vannet, og må samles opp før den spres i vannmassene. Overflatetett siltgardin vil kunne fange opp plastfibre. Bunnsedimenter vil bli virvlet opp under utfylling. Siltgardin vil redusere problemet. Utløpet til Nordåsvatnet skal beskyttes med overflatetett siltgardin. Naturmangfold skal også ivaretas gjennom utforming av bunnen etter en innsjø designplan (IDP). De tilførte steinmassene er av samme steinart som utfyllingsområdet, og har samme radonnivå som eksisterende bunn i Sælevatnet. Det er heller ikke kjent at det skal finnes asbestformer i steinartene. Tiltaket utløser tiltak mot støy på to hus. Ingen tiltak mot luftforurensning utløses. Avbøtende tiltak som skal brukes er; overflatetett siltgardin både ved tippsone og utløp, kontroll av turbiditet og ph-verdier og bevisst utforming av sjøbunn gjennom en innsjø designplan (IDP). 4

5 Søknad om utslippstillatelse Liavatnet 2 Informasjon om virksomheten 2.1 Kontaktinformasjon Postadresse: Statens vegvesen Region vest Askedalen LEIKANGER e-post: firmapost-vest@vegvesen.no Besøksadresse: Spelhaugen 12 Fyllingsdalen Bergen Kontaktpersoner vil være; Arne Eltvik Prosjektleder E-post: arne.eltvik@vegvesen.no Mobil: Mads Solberg Eriksen Rådgiver E-post: mads.solberg.eriksen@vegvesen.no Mobil: Miljømål Man har som mål å opprettholde Sælevatnet som et habitat for fisk og fugl. Tiltaket skal være en del av tiltakspakke mot produksjon og lekkasjer av H 2 S, og være med på å gi vannet god økologisk status. Under anleggsperioden skal det benyttes avbøtende tiltak for å hindre spredning av steinpartikler og plastfibre, samt hindre oppvirvling av bunnsedimenter og spredning av sprengstoffrester. Det skal utføres støydempende tiltak for anleggsarbeidet. 2.3 Næringsgruppering Statens vegvesen har NACE-nummer Offentlig administrasjon tilknyttet næringsvirksomhet og arbeidsmarked. Ansvarlig entreprenør er ennå ikke valgt. 2.4 Berørte parter Sælevatnet ligger i et tett befolket område, og svært mange husstander vil bli berørt av utfyllingen. Naboliste ligger som eget vedlegg, (vedlegg 5). I tillegg er det flere velforeninger i området; Strømmes vel, Beboerforeningen i President Christies vei, Straumesvingen vel, Løtveitneset velforening, Knappen vel. Bergen miljøbarnehage, avd Vassteigen, Gnr 28/Bnr100, og Furukollen familiebarnehage, Gnr 21/Bnr1038, ligger på vestsiden av Bjørgeveien, og kan muligens bli berørt. 5

6 2.5 Kommuneplan Planområdet er i Kommuneplanens arealdel 2010 vist som NF-område (naturområde og friluftsområde vann), kombinerte formål i sjø og vassdrag, med hensynsonene funksjonell strandsone og støysone. Figur 1; Kommuneplan 2010 Figur 2; Hensynssoner 2.6 Situasjon Sælevatnet ligger i Fyllingsdalen bydel i Bergen kommune. Avstanden fra masseuttaket ved Skeievatnet vil være på 7,2 km. Innsjøarealet er ca. 610 daa og vannet er ca. 1,5 kilometer langt og 700 meter bredt på det bredeste. Største registrerte vanndybde er på 27 meter. Midtpunkt lokalitet har følgende koordinater: UTM Øst Nord Sælevatnet har et lite nedbørsfelt, og er utløpsområde for Sælenvassdraget. Sælevatnet er forbundet med Nordåsvatnet med en smal kanal, noe som gjør at Sælevatnet har et jevnt tilsig av saltvann ved flo sjø. Vannet er derfor som brakkvann å regne. Det salte vannet legger seg på bunnen av Sælevatnet, og ved nedbryting av organisk materiale i bunnvannet dannes en gass, H 2 S, som til tider kan skape store luktproblemer for området. Vannet inngår i et system som utgjør et viktig område for sjøørret, og er også et viktig vann for vannfugl. Langs vestsiden av Sælevatnet går Bjørgeveien, delvis på fylling, med en gang- og sykkelveg ut mot vannet. På østsiden ligger det boliger og naust helt ned mot vannet, og denne siden oppleves sterkt privatisert. Sælevatnet blir til en viss grad brukt til friluftsliv, da flere har naust her. Vannet har badevannskvalitet, uten at det blir mye brukt til dette. Sælevatnet har flere ubebygde øyer og halvøyer som stikker ut i vannet med mye uberørt strandsone. 6

7 Figur 3; Nærområde 7

8 2.7 Naturmangfold Sælevatnet har en rekke organismer som er tilpasset brakkvann i de øvre vannlagene. I bunnlaget, hvor vannet er salt, oksygenfattig og H 2 S-holdig, finnes det derimot ikke forutsetninger for liv. Dette vannet regnes som giftig. Da vannmassene til tider er ustabile, slås alt liv ut, avhengig av hvor høyt det giftige vannet står. Sælevatnet er et viktig funksjonsområde for vannfugl, som for eksempel toppand, jfr. Håland og Simonsen 2013, og tidvis også med funksjon for arter som stokkand, siland, gråhegre, knoppsvane og sangsvane. Det er da særlig i vikene i nord, og ved kanalen i sør disse holder til. Næringsgrunnlaget for fugl vil variere alt etter hvor høyt opp bunnlaget med H 2 S-holdig vann har stått. I 1998 ble det observert både makrellterne og siland i vannet, noe som indikerer at vannet hadde relativt gode forhold dette året. De senere årene er det også gjort registreringer i Artsdatabanken, av Myrrikse (EN), sterkt truet, og Bergand (VU), sårbar. Figur 4; Sangsvane nord i vannet, januar Figur 5; Hegre, i nordøstre vik, januar Vannet regnes også som viktig for sjøørret. Sæleelven nordøst i vannet er en god sjøørretbekk, mens bekken som renner ut i Sponavika, nordvest i vannet, har dårlige gyteforhold. De siste 20 årene er det også registrert skrubbe, trepigget stingsild, ål, makrell, kutling og brisling i vannet. Av disse er ål (Anguilla anguilla) en rødlistet art, med status CR, kritisk truet. I sjiktet mellom det salte bunnlaget og det mer oksygenrike ferskvannet på toppen, finner vi en sjelden bakterie, kalt purpurbakterie. 2.8 Kulturminne i sjø Det er ikke registrert kulturminne i sjø, men Bergen Sjøfartsmuseum har varslet at de vil foreta undersøkelser i vannet. Det er liten grunn til å tro at man ville gjøre funn innenfor utfyllingsområdet. 2.9 Konstruksjoner på sjøbunnen Kart over ledningsnett fra Bergen kommune, VA-etaten, viser to kommunale ledninger (avløp felles pumpeledning, diameter 140 mm) som krysser Sælevatnet i øst-vestlig-retning, og som vil komme i konflikt med utfylling av steinmassene. Den sørligste av disse ledningene skifter retning når den nærmer seg Bjørgeveien og kommer i land ved Sælenkanalen. I dette punktet samles det også flere kortere ledninger, der to krysser den sørligste bukta på Sælevatnet over til Røyseneset. En vannledning, 350 mm i diameter, går nordover og under Bjørgeveien ca. 300 m nord for Sælenkanalen. 8

9 Figur 6; Eksisterende VA-ledningsnett. Utfyllingsområde i mørkeblått. Kilde: Bergen kommune 9

10 3 Forurensning ved utfylling 3.1 Omfang Utfyllingen i vannet vil utgjøre et samlet areal på omlag 320 daa, med 2 mill. m 3 anbrakte masser. Ny bunn i vannet vil bli på kote -10, som etterlater vannet med en dybde på 10,45 meter. Det forutsettes at utfyllingen vil pågå i perioden fra 2014 til og med Produksjon av masser Steinmassene blir hentet ut fra området Titlestad/Rådalen/Smørås. Berggrunnen her består i hovedsak av diorittiske til granittiske gneiser og av anortosittiske gneiser. Figur 7; Berggrunnskart uttaksområde Det er ikke registrert større kismineraliseringer i uttaksområdet, og man kjenner heller ikke til slike forekomster gjennom søk i faglitteratur. Utfra dette kan det antas at innholdet av kis gjennomgående vil være mindre enn 1%. Det er ikke observert konsentrasjoner av asbest ved den geologiske kartleggingen for E 39 Svegatjørn - Rådal. Små, lokale mineraliseringer i amfibolitt eller anortositt kan ikke helt utelukkes, men totalt sett vurderes dette til ikke å være skadelig for miljøet i Liavatnet. Totalt innhold av asbest i de aktuelle fyllmassene vurderes å være mindre enn 0,1 %. Vedlegg Bunnforhold Sælevatnet ligger i en bergartsformasjon med forhøyede stråleverdier. Sprengsteinsmassene som planlegges fylt ut i vatnet vil i hovedsak ha lavere innhold av radioaktivt materiale og vil dermed ikke bidra til økt radonnivå. 10

11 Figur 8; Berggrunnskart Kilde: NGU 3.4 Utfylling Tipp-punktet blir opparbeidet i sørenden av vannet, med videre fordeling av masser fra lekter. Utfyllingens utstrekning er vist med mørkeblått i figur 9. Ved å utarbeide en egen innsjø designplan for vannet, vil man for eksempel kunne bygge opp bunnen på en slik måte at man får man en større littoral sone, og slik et større grunnlag for variert dyreliv. 11

12 Figur 9; Maksimalt utfyllingsområde i mørkeblått. Ved utfylling vil dagens bunnmasser, som består av H 2 S -holdig mudder, bli tildekket, men også til en viss grad presset oppover, samt virvlet opp. Med en relativt stor utfylling som dette, vil man likevel til slutt ha dekket til det aller meste av tidligere bunnmasser. På denne måten vil man i en liten periode ha svært lite organisk materiale som er i nedbrytning, og produksjonen av H 2 S vil være svært liten. Denne vil derimot ta seg opp igjen, etter hvert som organisk materiale igjen legger seg på bunnen. 3.5 Utslipp til luft NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) har gjort beregninger for en utfylling i Sælevatnet, med utgangspunkt i en utfylling av 2 mill. m 3 anbrakte masser. NILU har kommet fram til at lovpålagte grenseverdier i henhold til Forurensningsforskriften ikke overskrides. NILU har vurdert utslipp fra drift, samt for massetransporten til Sælevatnet. Svevestøvforurensning er den komponenten som har størst potensiale for å overskride grenseverdiene. Hvis svevestøvkonsentrasjonen ikke er høy i forhold til grenseverdiene, vil heller ikke NO 2 - eller CO-konsentrasjonene være det. For utslipp fra massetransport til anlegget vil tunge kjøretøy ha et partikkelutslipp nær det dobbelte av utslipp fra en gjennomsnittlig trafikkstrøm med 10 % tunge kjøretøy. Merutslippet fra massetransporten tilsvarer utslipp en gjennomsnittlig bilparks trafikkmengde på 530 kjt/døgn. Dette utgjør en svært lav trafikkmengde sammenlignet med veier og veistrekninger der trafikk gir et forurensningsproblem. Se vedlegg 4. 12

13 På bakgrunn av funksjon for spredning er det maksimale timemiddelbidraget til svevestøv beregnet til 6 µg/m 3 på vegkant langs tilførselsveien til Sælevatnet. Selv med konstant dårlige spredningsforhold gjennom døgnet, blir det maksimale konsentrasjonsbidraget av svevestøv under 3 µg/m 3. Anbefalt luftkvalitetskriterier (fra Klif og Folkehelseinstituttet) er 35 µg/m 3 for døgnmiddelkonsentrasjoner. Se vedlegg 4. Avbøtende tiltak blir ikke nødvendig. 3.6 Støy Det er utført egne støyberegninger for tiltaket, utført av SINUS AS, se vedlegg 3. Tipping av masser, og transport vil gi støyforurensning til nærområdet. Det vil derfor være en fordel at utvidelse av gang- og sykkelveg blir samkjørt med utfylling i Sælevatnet, slik at den samlede perioden med støy blir redusert. Da anleggsperioden går over mer enn 7 måneder, er det særlig skjerpede krav til støy. Beregningene er gjort ut i fra tre forskjellige metoder å tippe steinen på; 1. Vanlig lekter som lastes ved kai, og losses med gravemaskin 2. Vanlig lekter, der lastebil kjører direkte på lekter, og tømmer fra eget lasteplan 3. Splittlekter som lastes ved kai, og tømmer massene ved å åpne bunnen på lekteren Metode 1 gir mest støy, og to hus kommer innenfor gul støysone, og vil kreve tiltak. Denne metoden kan mest sannsynlig ikke benyttes nattestid uten å gå over grenseverdiene for støy. Metode 2 krever tiltak på de samme husene, men her kan man kunne drifte også nattestid, om et lite antall boliger får utført støytiltak. Metode 3 krever tiltak på de samme to husene. Denne metoden kan mest sannsynlig ikke benyttes nattestid uten å gå over grenseverdiene for støy. Drift av tiltaket skal ligge innenfor de godkjente grenseverdier man finner i håndbok T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. 3.7 Konsekvenser for naturmangfold Tiltaket gir Sælevatnet ny dybde på inntil ca. -10 meter, avhengig av utfyllingsvolum, og et betydelig redusert vannvolum. Fylling langs vestsiden vil beslaglegge strandlinje langs tidligere fylling, samt noe naturlig strandlinje. Fyllingsfoten vil gå så langt ut at den nærmer seg en liten holme. På vestsiden blir også en del av den littorale sonen beslaglagt. 13

14 Figur 10; Konsekvenser for strandlinje ved utvidelse av gang- og sykkelveg. Utfyllingen av steinmasser vil i hovedsak skje på et dyp med H 2 S-holdig vann. Her finnes det ikke forutsetninger for liv, og tiltaket vil ikke gi permanent skade på økologisk habitat. Steinmassene blir hentet ut fra området Titlestad/Rådalen/Smørås. Berggrunnen her består i hovedsak av diorittiske til granittiske gneiser og av anortosittiske gneiser. Sælevatnet ligger i en bergartsformasjon med forhøyede stråleverdier. Sprengsteinsmassene som planlegges fylt ut i vatnet vil i hovedsak ha lavere innhold av radioaktivt materiale og vil dermed ikke bidra til økt radonnivå. Det er ikke registrert større kismineraliseringer i uttaksområdet, og man kjenner heller ikke til slike forekomster gjennom søk i faglitteratur. Utfra dette kan det antas at innholdet av kis gjennomgående vil være mindre enn 1 %. Det er ikke observert konsentrasjoner av asbest ved den geologiske kartleggingen for E 39 Svegatjørn - Rådal. Små, lokale mineraliseringer i amfibolitt eller anortositt kan ikke helt utelukkes, men totalt sett vurderes dette til ikke å være skadelig for miljøet i Sælevatnet. Totalt innhold av asbest i de aktuelle fyllmassene vurderes å være mindre enn 0,1 %. Se vedlegg 3. I anleggsfasen vil konsekvensene for naturmiljø og biologisk mangfold i all hovedsak dreie seg om støy og fysiske forstyrrelser/barrierer, samt tilførsel av finpartikulert materiale, økt nitrogentilførsel og plastrester. Sprengsteinsmassene som planlegges utfylt i vannet forventes å inneholde så små mengder kis og asbest at disse mineralene ikke vil ha noen merkbar negativ innvirkning på miljøet. Se vedlegg 2. I sjø kan steinstøv føre til direkte skader på fisk, og kan føre til redusert biologisk produksjon på grunn av nedslamming. Avrenning og utvasking kan også føre til at rester etter sprengstoff som ammonium og nitrat i ofte relativt høye konsentrasjoner tilføres vannmassene. Det vil likevel relativt sjeldent føre til død for fisk. Siltgardin vil være med på å dempe spredning av steinpartikler og sprengstoffrester, samt redusere oppvirvling av bunnsedimenter. 14

15 Ved fylling av stein i vannmassene, vil også turbiditeten, siktforholdene, i vannet bli svekket. Dette kan virke positivt inn på H 2 S-problematikken, da man under slike forhold vil få en lavere produksjon av alger i vannet, og dermed mindre tilførsel av organisk materiale. Dette vil kun være en temporær effekt. Med steinmassene kan det følge plastfibre fra emballasje og skyteledninger. Plastrester som kommer ut i naturen kan utgjøre miljøfare. Dette skyldes blant annet lang nedbrytningstid og at enkelte typer plast inneholder giftige stoffer. Fugler og fisk kan skades om de får i seg plast, eller henger seg fast i den. For å hindre at plasten spres og forårsaker forsøpling, må den samles opp med en gang, eller ved at den fanges opp på utslippsstedet. Dette kan løses ved bruk av siltgardin. Støy fra anleggsarbeidet kan virke forstyrrende for fauna, og spesielt i yngleperioden til fugler og pattedyr. Men i all hovedsak vil ikke utfyllingen påvirke det biologiske mangfoldet i Sælevatnet negativt, enkelt og greit fordi det ikke finnes levende liv i det dybdenivået som skal fylles ut, og dyrelivet i de øvre vannlag er dynamiske, styrt av oksygenmengden i vannmassene. Etter endt tiltak, vil det fremdeles være noe avrenning fra steinmassene, men denne avtar relativt raskt, og vannet vil stabilisere seg. 15

16 4 Avbøtende tiltak Støyberegningene viser at området vil tåle støy fra en utfylling, om to av husene får utført støytiltak. Tiltak som er aktuelle vil være skjerming av uteplass, og fasadetiltak som innsetting av lydisolerende vinduer, og kanskje også utskiftning av kledning. Det bør benyttes siltgardin rundt tippesonen. Det bør gjøres daglige målinger av siltgardinen, og den skal byttes ut når den ikke lenger fungerer som den skal. En turbiditetsmåler på utsiden vil hjelpe til å overvåke tilstand og effekt av siltgardinen. Utgåtte siltgardiner skal deponeres på lovlig mottak. For å hindre at plastrester spres og forårsaker forsøpling, må de samles opp med en gang, eller ved at de fanges opp på utslippsstedet. Dette kan løses ved bruk av overflatetett siltgardin. Man anbefaler jevnlige målinger av ph, og om den skulle overstige 8,5, bør tiltak settes i gang. Avbøtende tiltak, og overvåkning under, og etter anleggsperiode er nødvendig. Oppfølging av vannkvalitet og gjeninsetting av arter kan bli aktuelt. Disse forholdene bør komme frem i en innsjø designplan (IDP). Topplaget med oksygenrikt vann må holdes stabilt, for unngå lekkasje av H 2 S, og bruk av aerator bør pågå under fylling. Det bør også utarbeides en egen plan for håndtering av H 2 S -lekkasjer, lokalt for tippesonen, men også for hele vannet, om man skulle få forhold som gir omveltning av bunnlaget, eller perioder med tynt topplag. Avbøtende tiltak mot luftforurensning vil ikke bli nødvendig. 5 Vedlegg Vedlegg 1: Vurdering av konsekvenser for økosystem og biologisk mangfold, NNI, februar Vedlegg 2: E39 Os-Bergen. Utfylling i Sælevatnet. Forurensende mineraler, Statens vegvesen, Vedlegg 3: Støyvurdering- Sælevatnet, SINUS, 2013 Vedlegg 4: NILU, Notat Sælevatnet 2013 Vedlegg 5: Naboliste Sælevatnet Kart: Vedlegg 6: Oversiktskart 1: Vedlegg 7: Detaljkart 1: