Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet. Offentlig detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. PlanID Forslag til 2. gangs behandling.

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: Saksnr.: /87 Emnekode: ESARK 5120 Saksbeh.: KADA Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet. Offentlig detaljreguleringsplan med konsekvensutredning. PlanID Forslag til 2. gangs behandling. Sammendrag Det skal gjennomføres en rekke store samferdselsprosjekt i årene som kommer. Byrådet fattet vedtak om oppstart reguleringsplanarbeid for 7 alternative lokaliteter for plassering av overskuddsmasser fra E39 Os Bergen. Utfylling i Sælevatnet har vært et av alternativene. Figur 1: Oversiktskart planområdet

2 Planområdet er 320 daa. Det er foreslått å fylle steinmasser i vannet opp til kote -10 m. Det er beregnet at en slik utfylling vil utgjøre 2 mill. m 3 anbrakte steinmasser. De negative konsekvensene av tiltakene er i hovedsak knyttet til anleggsperioden. Dette dreier seg om støy og avrenningsproblematikk, som vil redusere Sælevatnets verdi for nærmiljøet og naturmiljøet. Det kan også oppstå problemer med lekkasje av H 2 S, men trolig ikke som direkte følge av utfyllingen. Vår vurdering er dessuten at konflikten mellom fotgjengere og syklister på gang- og sykkelvegen langs Bjørgevegen og kryssende anleggstrafikk til og fra riggområdet ikke er tilstrekkelig belyst. Dersom utfyllingen blir gjennomført må avbøtende tiltak avklares. Prosessen med dannelse av H 2 S gassen forsvinner ikke ved en utfylling av masser opp til kote -10 meter. Det vil være avgjørende at man klarer å holde det øverste oksygenrike vannlaget stabilt med jevn tilførsel av oksygen. I perioder med lite regn, vil tilførselen av saltvann bli større enn ferskvann, og man er mer sårbar for utslipp av H 2 S - gass. Tilførsel av oksygen til vannet, for å unngå at nedbrytningsorganismer henter oksygen fra sulfat, er derfor svært viktig for å dempe H 2 S -produksjonen. Samtidig vil det være essensielt å minske tilførsel av fosfor og organisk materiale til vannet, for å ha håp om å bedre den økologiske tilstanden. Dette gjelder også for Nordåsvatnet, som vil påvirke Sælevatnet negativt om ikke dette vannet også får bedret sin vannkvalitet. Samfunnsnytten for prosjektet er knyttet til at vannet kan få en noe forbedret status for nærmiljø og friluftsliv og for sjøørret som naturressurs. Etat for plan og geodata vil imidlertid vektlegge at effekten er usikker, og at nærmiljøet må avfinne seg med en del ulemper i en tre års anleggsperiode. Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden til Det er kommet inn 25 uttalelser og merknader i løpet av høringsperioden. Statens vegvesen mener at det er for stor usikkerhet knyttet til de midlertidige og varige konsekvensene av utfyllingen, og de finner det derfor ikke riktig å ferdiggjøre planprosessen og gjennomføre tiltaket. De fleste andre høringspartene er enige, selv om VA-etaten fortsatt vurderer at den langsiktige effekten ved en oppfylling vil være større enn ulempene tiltaket representerer for omgivelsene i anleggsperioden, i form av lukt og støy. Det er videre mange som gir uttrykk for at en utvidelse av kanalen mellom Sælevatnet og Nordåsvatnet vil bedre vannkvaliteten og redusere faren for flom. Sælenkanalen omfattes ikke av dette planarbeidet, en evt. utvidelse av kanalen vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet for gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen. En utvidelse av kanalen innebærer at Sælevatnet får økt tilstrømming av saltvann/brakkvann fra Nordåsvatnet. Ved flo, og særlig i perioder med lite nedbør kan dette bli svært uheldig for produksjonen av H2S og stabiliteten av vannmassene i vannet. Det er dessuten usikkert om en utvidelse av kanalen vil hjelpe mot flom, da en utvidelse også vil gjøre Sælevatnet mer sårbar for springflo. I 1996/1997 ble det montert en pumpe; "Aerator", som blåste luft inn i Sælevatnet. Ved hjelp av denne har man klart å etablere et stabilt sjikt på 6 m oksygenrikt vann, som fungerer som et lokk over den giftige gassen slik at den ikke frigis. Dette har fungert tilfredsstillende i flere år, men vinteren 2009/2010 oppsto det luktproblem igjen på grunn av lite nedbør og langvarig kuldeperiode med is på vannet. Pumpen var den gang ikke i drift, men er nå på plass igjen. Så vidt vi kjenner til har det ikke vært luktproblemer etter dette. Etat for plan og geodata er enig med vegvesenet i at utfyllingen i Sælevatnet ikke bør gjennomføres. Vår anbefaling er at man baserer seg på å løse H2S-problemene i Sælevatnet Side 2 av 23

3 ved hjelp av "Aerator"-pumpen, og at Sælevatnet således ikke bør benyttes som deponiområde for steinmasser, hverken fra E39 Os Bergen eller fra andre samferdselsprosjekt i Bergen. Anbefalt forslag fra fagetaten: 1. Forslag til offentlig detaljreguleringsplan med konsekvensutredning fremmes ikke, jfr. Plan- og bygningslovens 12-11: Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet. PlanID , vist på plankart sist datert Tilhørende bestemmelser datert/revidert Begrunnelsen fremgår av saksutredningen. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes etatsleder/plansjef Karin Davanger prosjektleder Side 3 av 23

4 SAKSUTREDNING 1 Nøkkelopplysninger Bydel Fyllingsdalen Gårdsnavn (adresse i sentrum) Sælevatnet Gårdsnummer/bruksnummer Gnr. 22 m.fl. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) KPA 2010 Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Statens vegvesen Constrada AS Bruk og vern i sjø og vassdrag, med områdebestemmelse anlegg og riggområde 320 da Støy, forurensing n j Kunngjøring oppstart, dato og Informasjonsmøte avholdt (j/n) n 2 Bakgrunn for planarbeidet Byrådet vedtok oppstart regulering I medhold av plan- og bygningsloven 4-1, 12-3 og 12-8 startes det opp planarbeid for følgende områder: a) Fana. Gnr. 97 bnr. 1. Hordnesskogen. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 3 i fagnotatet). b) Fana. Gnr. 40 m.fl. bnr. 204 m.fl. Friområde Skiparvika. Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 9). c) Fana gnr. 98 bnr. 8 m.fl. Hordnesvegen/Hordvik. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 13). d) Fana. Gnr. 93 bnr. 17 m.fl. Breivik (Rosemyrane). Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 15). e) Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet. Detaljregulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 17). f) Laksevåg, gnr. 147 m.fl. Liavatnet. Detaljregulering offentlig plan. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 19). 2. I medhold av plan- og bygningslovens 4-1, 12-2 og 12-8 startes det opp planarbeid for følgende område: a) Fyllingsdalen og Fana. Gnr. 16 bnr. 4 m.fl. Langeholmen ro- og padleanlegg. Områderegulering offentlig plan med konsekvensutredning. PlanID Saksnr (Planavgrensing vist på figur 11 i fagnotatet). Side 4 av 23

5 3. Samfunnsnytte/ byutviklingsressurs innarbeides som utredningstema i planprogrammene. Planprogrammet ble behandlet av byrådet og følgende vedtak ble fattet: I medhold av plan- og bygningslovens 12-9, jf. 4-1, fastsettes planprogram for offentlig detaljreguleringsplan, planid , Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet, datert 16. juli Byrådet 1.gangsbehandlet saken og fattet følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens jf. 4-2, legges følgende forslag til offentlig detaljreguleringsplan med konsekvensutredning ut til offentlig ettersyn: Fyllingsdalen, gnr. 22 m.fl. Sælevatnet, planid , vist på plankart sist datert Tilhørende bestemmelser datert Intensjonen med planforslaget Hensikten med planarbeidet har vært å sikre at man ved byggingen av ny E39 fra Os til Bergen og nytt kryss i Rådalen, har tilgjengelige arealer for varig plassering av overskuddsmasser. Målsettingen har således vært å få regulert nødvendig areal som kan ta i mot vegprosjektets masseoverskudd. Planarbeidet skulle i tillegg klarlegge rammebetingelser og konsekvenser og skaffe hjemmel for gjennomføring av tiltaket. 3 Planprosessen Konsekvensutredning KU Det er avklart med Fylkesmannen i Hordaland at tiltaket utløser krav om utarbeidelse av Konsekvensutredning. Planprogrammet ble fastsatt Gjeldende planstatus og overordnete retningslinjer Gjeldende planstatus og overordnede retningslinjer er beskrevet i Planrapport med konsekvensutredning, datert , bilag C. Parallelt med reguleringsplanen for utfylling i Sælevatnet pågår det et planarbeid for utfylling langs Bjørgevegen, for gang- og sykkelveg og friområde/friluftsområde: PlanID , Fv 540 Bjørgeveien, Straumeveien Sandeidet. Denne planen forventes å bli behandlet i bystyret høsten Side 5 av 23

6 5 Planbeskrivelsen Planbeskrivelsen følger som bilag C og inneholder beskrivelse av planområdet og planforslaget, m.m. Beskrivelsen er gjennomgått av fagetaten og funnet dekkende 6 Beskrivelse av planområdet med omgivelser (dagens situasjon) Figur 2: Planområdet Sælevatnet ligger i Fyllingsdalen. Innsjøarealet er 610 daa. Største registrerte vanndybde er 27 m. Vannet har lite nedbørsfelt, og er utløpsområde for Sælenvassdraget. Vannet er forbundet med Nordåsvatnet med en smal kanal, som er bare 1 m dyp. Side 6 av 23

7 Langs vestsiden av Sælevatnet går Bjørgevegen, delvis på fylling, med gang- og sykkelveg ut mot vannet. På østsiden ligger det boliger og naust helt ned mot vannet, og denne siden oppleves sterkt privatisert. Som en del av planprosessen er det gjennomført registreringer av naturmiljø og biologisk mangfold, utført av Rådgivende Biologer bilag D. Sinus AS har gjennomført støyberegninger for anleggsperioden og NILU (Norsk Institutt for Forurensing) har vurdert utslipp og spredning av luftforurensing. Statens vegvesen har gjennomført geologiske vurderinger av tunnelmassene. Når det gjelder metodikk for verdivurdering av eksisterende situasjon tar man utgangspunkt i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. Verdifastsettingen er forslag fra Statens vegvesen/konsulent. H 2 S-gassen Den dårlige vannkvaliteten i Sælevatnet skyldes et sammenfall av fysiske, kjemiske og mikrobiologiske faktorer. Nytt sjøvann fra Nordåsvatnet strømmer tidvis inn og synker til bunns under det ferskere og lettere overflatelaget. Organisk materiale synker ned og råtner, og forbruker dermed oksygen. Når oksygenet er forbrukt, henter mikroorganismer oksygen fra andre kilder, som sulfat fra sjøvannet. Giftig hydrogensulfid (H 2 S) dannes. Gassen holdes i dypvannet av et markert sprangsjikt som forhindrer turbulent blanding med overflatevann. Ved normale forhold foregår det kun en langsom lekkasje (diffusjon) gjennom sprangsjiktet. Ved ugunstige værforhold eller ved innstrømming av tungt, nytt brakkvann forstyrres denne tilstanden. Dypvann med hydrogensulfid fortrenges og løftes opp så høyt at gassholdig vann kommer i kontakt med luft. Tilsvarende vil en vindoppstuing av overflatevann også kunne eksponere dypvann. H2S-gassen frigjøres ikke umiddelbart, men kan henge igjen i overflatevann i timevis, med en halveringstid på mellom 20 og 50 timer. Beboerne ved kanalen i sørenden av vannet har vært spesielt plaget. Dette dreier seg om 10 husstander, der gassplagen i noen tilfeller har medført kvalme, oppkast og svimmelhet. Sykemeldinger har vært resultatet i noen tilfeller. Totalt sett er det anslått at så mange som fastboende personer tidvis har vært sjenert av lukten i større eller mindre grad. I 1996/1997 ble det montert en pumpe; "Aerator", som blåste luft inn i vannet. Ved hjelp av denne har man klart å etablere et stabilt sjikt på 6 m oksygenrikt vann, som fungerer som et lokk over den giftige gassen slik at den ikke frigis. Dette har fungert tilfredsstillende i flere år, men vinteren 2009/2010 oppsto det luktproblem igjen på grunn av lite nedbør og langvarig kuldeperiode med is på vannet. Pumpen var den gang ikke i drift, men er nå på plass igjen i vannet. Så vidt vi kjenner til har det ikke vært luktproblemer etter dette. Eksisterende ledningsnett To kommunale VA-ledninger krysser vannet i øst-vestlig retning. Disse vil komme i konflikt med utfylling av steinmasser i vannet. I vannets sørende krysser flere ledninger. I selve kanalen krysser to avløpsledninger til Knappen renseanlegg. Ledningene er beskyttet av en støpt plate som ligger på kt. -1. Denne begrenser en dybdeutvidelse i hele kanalens lengde. Side 7 av 23

8 Veg og trafikksituasjonen Steinmassene vil i hovedsak fraktes fra tunnelpåslag ved Skeievatnet. Figuren nedenfor viser transportruten. Vegene som blir benyttet har stor trafikk og god standard, med separat gangog sykkelveg og kryss som er dimensjonert for større kjøretøy. Figur 3: Transportrute massetransport Nærmiljø og friluftsliv Sælevatnet blir til en viss grad brukt til friluftsliv og flere har naust her. Vannet har badevannskvalitet, uten at det blir mye brukt. Det er fisk i vannet, og vannet har mye uberørt men dårlig tilgjengelig strandsone. I forbindelse med byggingen av ny gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen vil det bli etablert et nytt friområde/friluftsområde på vestsiden av vannet. Dette vil bedre tilgjengeligheten til vannet. Vannet har stort, ubrukt potensiale som friluftsområde for bydelen. H 2 S-gassen er likevel et negativt element. Verdien for nærmiljø og friluftsliv vurderes å være middels. Naturmiljø og biologisk mangfold Sælevatnet har en rekke organismer som er tilpasset brakkvann i de øvre vannlagene. I bunnlaget, hvor vannet er salt, oksygenfattig og H 2 S-holdig, finnes det derimot ikke forutsetninger for liv. Dette vannet regnes som giftig. Da vannmassene til tider er ustabile, slås alt liv ut, avhengig av hvor høyt det giftige vannet står. Side 8 av 23

9 Sælevatnet er et viktig funksjonsområde for vannfugl, som for eksempel toppand, og tidvis også med funksjon for arter som stokkand, siland, gråhegre, knoppsvane og sangsvane. Det er da særlig i vikene i nord, og ved kanalen i sør disse holder til. Næringsgrunnlaget for fugl vil variere alt etter hvor høyt opp bunnlaget med H 2 S-holdig vann har stått. I 1998 ble det observert både makrellterne og siland i vannet, noe som indikerer at vannet hadde relativt gode forhold dette året. De senere årene er det også gjort registreringer i Artsdatabanken, av Myrrikse (EN), sterkt truet, og Bergand (VU), sårbar. Vannet regnes også som viktig for sjøørret. Sæleelven nordøst i vannet er en god sjøørretbekk, mens bekken som renner ut i Sponavika, nordvest i vannet, har dårlige gyteforhold. De siste 20 årene er det også registrert skrubbe, trepigget stingsild, ål, makrell, kutling og brisling i vannet. Av disse er ål (Anguilla anguilla) en rødlistet art, med status CR, kritisk truet. I sjiktet mellom det salte bunnlaget og det mer oksygenrike ferskvannet på toppen, finner vi en sjelden bakterie, kalt purpurbakterie. Verdien for naturmiljø og biologisk mangfold er vurdert å være middels. Kulturminner og kulturmiljø Ved Sandeidet ligger det rester etter hva man antar er en båtstø. Kanalen mellom Sælevatnet og Nordåsvatnet ble gravd ut på 1800-tallet. Langs kanalen ligger flere små hus, som sammen med kanalen regnes som et eget kulturminnemiljø. Sjøfartsmuseet har gjennomført marinarkeologiske undersøkelser i vannet. Det ble ikke gjort funn av viktige marine eller maritime kulturminner. De registrerte kulturminneverdiene ligger alle utenfor tiltaksområdet, og vil således heller ikke bli berørt. Verdien for kulturminner og kulturmiljø settes til liten. Verdien må oppgraderes dersom man gjør funn i selve vannet. Naturressurser Sælevatnet har i dag begrensede naturressurser. I vannet finnes en lokal sjøørret-stamme, og denne vil med riktige tiltak kunne vokse seg større. Verdien er vurdert å være liten. 7 Planforslaget Utfyllingen i vannet vil utgjøre et samlet areal på omlag 320 daa, med 2 mill. m3 anbrakte steinmasser. Ny bunn i vannet vil bli på kote -10 m, som etterlater vannet med en dybde på 10,5 m. Tipp-punktet blir opparbeidet i sørenden av vannet, med videre fordeling av masser fra lekter. Utfyllings utstrekning er vist med mørkeblått på figur 4 på neste side. Vannspeilet innenfor planavgrensingen vil bli som i dag. Ved å utarbeide en egen innsjø designplan for vannet vil man kunne bygge opp bunnen slik at man får en større littoral sone med et større grunnlag for variert dyreliv. Side 9 av 23

10 Figur 4: Planområdet Ved utfylling vil dagens H 2 S-holdig mudder bli tildekket, men også til en viss grad virvlet opp. Med en såpass stor utfylling som planlagt vil man likevel til slutt ha dekket til det aller meste av eksisterende bunnmasser. På denne måten vil man i en kort periode ha svært lite organisk materiale som er i nedbrytning, og produksjonen av H 2 S vil være svært liten. Denne vil imidlertid ta seg opp igjen etter hvert som organisk materiale igjen legger seg på bunnen. Side 10 av 23

11 Det er dimensjonert med levering av 150 lastebillass pr. dag. Dette vil gi en trafikkmengde på 300 kjøretøy. Med 8-timers arbeidsdag vil det gi 40 bilturer pr. time. 8 Konsekvenser av planforslaget og avbøtende tiltak Når det gjelder metodikk for konsekvensvurderingen av tiltaket tar man utgangspunkt i Håndbok 140 Konsekvensanalyser fra Statens vegvesen. Konsekvensfastsettingen er forslag fra Statens vegvesen/konsulent. Konsekvensene av planforslaget er nærmere beskrevet i bilag C, nedenfor gis et sammendrag. Konsekvensene av tiltaket fremkommer som en sammenstilling av områdets verdi og tiltakets omfang, slik det fremgår av figur 5. Beskrivelse av 0-alternativet Konsekvensene av det planlagte tiltaket skal vurderes i forhold til en fremtidig situasjon i det aktuelle området, basert på kjennskap til utviklingstrekk i regionen, men uten det aktuelle tiltaket. I 0-alternativet forutsettes det at planen for ny gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen og friområdet/friluftsområdet ved vannet er etablert. Figur 5: Konsekvensmatrisen hentet fra Håndbok 140 Side 11 av 23

12 Tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet er alle områdene som blir direkte fysisk påvirket av det planlagte tiltaket og tilhørende anleggsdrift, mens influensområdet også omfatter tilstøtende områder som blir berørt. Influensområdet vil ha varierende utstrekning avhengig av fagtema som vurderes. Prissatte konsekvenser kostnader Når det gjelder kostnader har Statens vegvesen tatt utgangspunkt i erfaringstall fra Ringveg vest i forbindelse med utfylling i Liavatnet: Kostnad: mill. kr Trafikksikkerhet Med 8-timers arbeidsdag vil massetransporten utgjøre 40 bilturer pr. time. Dette vil være uproblematisk når transporten skjer på det overordnede vegnettet. Ved riggområdet er det imidlertid en konflikt i forhold til kryssende biltrafikk og fotgjengere og syklister på gang- og sykkelvegen langs Bjørgevegen. Det må være en forutsetning at krysningspunktet utformes slik at trafikksikkerheten ivaretas. Støy og forurensing Luftforurensing fra hydrogensulfid Hydrogensulfid er en gass som ved konsentrasjoner over et visst nivå, er dødelig. Ved konsentrasjoner over 0,3 ppm, vil gassen gi fra seg en lukt av råtne egg, og ved konsentrasjoner over 10 ppm, vil gassen gi kvalme, hodepine, smerter i muskulatur og pusteproblemer. Når konsentrasjoner går over 50 ppm, vil luktesansen være slått ut, og man vil ikke lenger kjenne den karakteristiske lukten. Bevisstløshet kan opptre i løpet av minutter som følge av åndedrettssvikt. Det er ikke fastslått med sikkerhet om eksponering for hydrogensulfid fører til kroniske skader i sentralnervesystemet, i form av polynevritt, paralyser og økt tendens til psykiske forstyrrelser. Kilde: snl.no og wikipedia.org. Eksponering for H 2 S som følge av tiltaket kan skje ved tippunkt i forbindelse med dumping av masser, ved kontroll av siltgardin og annet utstyr, samt ved at man får en omveltning av masser i hele vannet. Det er mange uheldige sammentreff som skal til for at noe slikt skjer, men da gassen er dødelig, skal entreprenør og tiltakshaver ha beredskapsplaner og system for overvåkning. Det viktigste forebyggende tiltaket vil være å holde det øvre oksygenlaget stabilt, gjennom tilførsel av oksygen fra en "Aerator". Luftforurensning fra steinmasser og transport Forurensningsforskriften har et sett lovpålagte grenseverdier for all utendørs luft som utløser krav om tiltak. I tillegg finnes en nedre og øvre helsebasert vurderingsterskel. I soner hvor nedre vurderingsterskel er overskredet, skal det foretas målinger. I tillegg har Folkehelseinstituttet foreslått retningslinjer for luftkvalitetskriterier (på høring). Luftkvalitetskriteriene er generelle, helsebaserte anbefalinger for å beskytte den mest følsomme befolkningen mot skadelige helseeffekter. NILU (Norsk Institutt for Luftforskning) har vurdert utslipp og spredning fra utfyllingsområdet. De har vurdert utslipp fra drift, samt for massetransporten til Sælevatnet. Svevestøvforurensning er den komponenten som har størst potensiale for å overskride grenseverdiene. Hvis svevestøvkonsentrasjonen ikke er høy i forhold til grenseverdiene, vil heller ikke NO 2 - eller CO-konsentrasjonene være det. NILU har kommet fram til at lovpålagte grenseverdier i henhold til Forurensningsforskriften ikke overskrides. Avbøtende tiltak blir ikke nødvendig. Side 12 av 23

13 Støyforurensing Tipping av masser, og transport vil gi støybelastning for nærområdet. To bolighus kommer innenfor gul støysone, og vil kreve tiltak. Drift av tiltaket skal ligge innenfor de godkjente grenseverdier man finner i håndbok T-1442 Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Støvforurensing Selve massetransporten vil gi ulemper i form av støv og skitt for beboerne langs de aktuelle transportrutene. Avbøtende tiltak må vurderes. Nærmiljø og friluftsliv Utfyllingsperioden vil foregå over 3 år. I denne perioden vil støy fra anleggsarbeidene være en belastning for omkringliggende bebyggelse. To boliger vil kreve støydempende tiltak. Om man lykkes med å redusere problemene knyttet til H 2 S-gassen vil tiltaket være svært positivt for nærmiljøet og beboerne rundt vannet. Konsekvensutredningen konkluderer imidlertid med at man trolig ikke vil bli kvitt problemet med gassen, men at omfanget vil bli redusert. Konsekvensen for nærmiljø og friluftsliv vurderes å være liten positiv (+). Kulturminner og kulturmiljø Det er ingen nyere tids kulturminner eller kulturmiljø innenfor planområdet. Konsekvensen av tiltaket vil være ubetydelig (0). Tiltakshaver har ansvar for å stoppe arbeidet og melde fra til rette instans dersom man i anleggsfasen avdekker ukjente kulturminner. Naturressurser Tiltaket vil kunne redusere problemet med H2S-gassen noe. I anleggsperioden og en kort periode etterpå vil imidlertid naturmiljøet i vannet bli utsatt for partikler fra sprengstein m.m. Dette kan gi skader på sjøørretbestanden og dets beiteområder. Konsekvensen er vurdert å være liten positiv(+). Naturmiljø og biologisk mangfold Anleggsfasen Utfyllingen av steinmasser vil i hovedsak skje på et dyp med H 2 S-holdig vann. Her finnes det ikke forutsetninger for liv, og tiltaket vil ikke gi permanent skade på økologisk habitat. Sælevatnet ligger i en bergartsformasjon med forhøyede stråleverdier. Sprengsteinsmassene som planlegges fylt ut i vatnet vil i hovedsak ha lavere innhold av radioaktivt materiale og vil dermed ikke bidra til økt radonnivå. Det er ikke registrert større kismineraliseringer i uttaksområdet, og man kjenner heller ikke til slike forekomster gjennom søk i faglitteratur. Utfra dette kan det antas at innholdet av kis gjennomgående vil være mindre enn 1 %. Det er ikke observert konsentrasjoner av asbest ved den geologiske kartleggingen for E39 Svegatjørn - Rådal. Små, lokale mineraliseringer i amfibolitt eller anortositt kan ikke helt Side 13 av 23

14 utelukkes, men totalt sett vurderes dette til ikke å være skadelig for miljøet i Sælevatnet. Totalt innhold av asbest i de aktuelle fyllmassene vurderes å være mindre enn 0,1 %. I anleggsfasen vil konsekvensene for naturmiljø og biologisk mangfold i all hovedsak dreie seg om støy og fysiske forstyrrelser/barrierer, samt tilførsel av finpartikulert materiale, økt nitrogentilførsel og plastrester. Ved utfylling av masser i sjø, forventer man forurensning fra massene i form av partikler og rester etter sprengstoff, som igjen kan skade gjeller på fisk, dekke til bunnvegetasjon, dekke til gyteområder, forverre lys-innslipp, og ellers gjøre skade på plankton og bunndyr. Tilførsel av nitrogen fra sprengstoffrester vil være mellom tonn, estimert på ulike forutsetninger. Nitrogen fra sprengstoffrester kan øke algeproduksjon, men i kombinasjon av økt turbiditet, vil dette ikke gjøre så store utslag at det vil være skadelig for levende organismer. Med steinmassene kan det følge plastfibre fra emballasje og skyteledninger. Plastrester som kommer ut i naturen kan utgjøre miljøfare. Dette skyldes blant annet lang nedbrytningstid og at enkelte typer plast inneholder giftige stoffer. Fugler og fisk kan skades om de får i seg plast, eller henger seg fast i den. For å hindre at plasten spres og forårsaker forsøpling, må den samles opp med en gang, eller ved at den fanges opp på utslippsstedet. Dette kan løses ved bruk av siltgardin. Det finnes også sprengstoff som ikke benytter seg av skyteledninger. Med tanke på at disse steinmassene skal gå direkte i vann, vil dette være et godt alternativ til avbøtende tiltak. Videre vil ph i vannet kunne stige til et nivå som ikke tillater liv i vannet. Samtidig kan økt turbiditet i vannet være positivt, da man ved dårligere lysforhold vil få mindre produksjon av alger i vannet. Slik får man mindre organisk materiale som synker ned til bunn, og produksjon av H 2 S vil bli noe redusert. Dette vil kun skje i perioden med utfylling av masser. Støy fra anleggsarbeidet kan virke forstyrrende for fauna, og spesielt i yngleperioden til fugler og pattedyr. Men i all hovedsak vil ikke utfyllingen påvirke det biologiske mangfoldet i Sælevatnet negativt, enkelt og greit fordi det ikke finnes levende liv i det dybdenivået som skal fylles ut, og dyrelivet i de øvre vannlag er dynamiske, styrt av oksygenmengden i vannmassene. Driftsfasen Etter endt tiltak, vil det fremdeles være noe avrenning fra steinmassene, men denne avtar relativt raskt, og vannet vil stabilisere seg. Samlet konsekvens for tiltaket vurderes til å ha ubetydelig konsekvens (0), forutsatt bruk av avbøtende tiltak. Avbøtende tiltak Avrenning fra steinmasser Det bør benyttes siltgardin rundt tippesonen. Det bør gjøres daglige målinger av siltgardinen, og den skal byttes ut når den ikke lenger fungerer som den skal. En turbiditetsmåler på utsiden vil hjelpe til å overvåke tilstand og effekt av siltgardinen. Utgåtte siltgardiner skal deponeres på lovlig mottak. For å hindre at plastrester spres og forårsaker forsøpling, må de samles opp med en gang, eller ved at de fanges opp på utslippsstedet. Dette kan løses ved bruk av overflatetett siltgardin. Det finnes også sprengstoff som ikke benytter seg av skyteledninger. Med tanke på at disse steinmassene skal gå direkte i vann, vil dette være et godt alternativ til avbøtende tiltak. Side 14 av 23

15 Man anbefaler jevnlige målinger av ph, og om den skulle overstige 8,5, bør tiltak settes i gang. Avbøtende tiltak, og overvåkning under, og etter anleggsperiode er nødvendig. Oppfølging av vannkvalitet og gjeninsetting av arter kan bli aktuelt. Disse forholdene bør komme frem i en innsjø designplan (IDP). H 2 S-lekkasje: Topplaget med oksygenrikt vann må holdes stabilt, og bruk av aerator bør pågå under fylling. Det bør også utarbeides en egen plan for håndtering av H 2 S -lekkasjer, lokalt for tippesonen, men også for hele vannet, om man skulle få forhold som gir omveltning av bunnlaget, eller perioder med tynt topplag. Det viktigste tiltaket vil likevel være å forbedre miljøtilstanden på Sælenvassdraget, og vannets nedbørsfelt samt redusere forurensningskilder. Dette er sikret i kommunens Forvaltningsplan for vassdragene i Bergen. Statens vegvesen bekoster eventuelle tiltak ved miljøforringelse som følge av utfyllingen. Andre tema Følgende tema er også nevnt i planprogrammet, men vektes og vurderes ikke etter håndbok 140, da disse temaene er deltema under ikke-prissatte konsekvenser. Slik unngår man dobbelt vekting. Samfunnsnytte/byutviklingsressurs Byrådets vedtak om oppstart planarbeid innebærer at temaet samfunnsnytte/byutviklingsressurs skal utredes. Temaet er vanskelig å definere og inngår heller ikke som tema i metodikken til Statens vegvesen for utarbeidelse av Konsekvensanalyser. Der foretas en samfunnsøkonomisk analyse. Dette defineres som en systematisk vurdering av alle relevante fordeler og ulemper som et tiltak vil medføre for samfunnet. En slik analyse består av både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Det er for omfattende å gjennomføre en slik analyse for utfyllingen i Sælevatnet. Samfunnsnytten er belyst i temaene foran. Folkehelse Folkehelse er en del av temaet nærmiljø og friluftsliv. Man vil ikke bli kvitt H 2 S- probelmatikken og den helsefare den utgjør for befolkningen rundt Sælevatnet, men den kan bli noe redusert. Vannet vil til en viss grad få bedret sin økologiske status, og slik bli mer attraktivt for friluftsliv. Barn og unges interesser Barn og unges interesser er en del av temaet nærmiljø og friluftsliv. Tiltaket kommer ikke i konflikt med barn og unges interesser. Entreprenør vil bli stilt krav til i forhold til sikring av anleggsområde og anleggstrafikk. Universell utforming Temaet er ikke relevant i denne saken. EUs Vanndirektiv og Vannressursloven Side 15 av 23

16 Temaene dekkes av vurderingene som er gjort under naturmiljø og biologisk mangfold. ROS-analyse Det er utarbeidet en ROS-analyse for utfyllingen. Det er en hendelse som kommer ut som kritisk, mens flere ligger i gul sone, hvor tiltak må vurderes. Det kritiske gjelder selve anleggsarbeidet. Det er forbundet med en viss fare ved utfylling i sjø. I Sælevatnet har man også et spesielt forhold ved eventuell lekkasje av H2S-gass. Tiltak og overvåking må sikres. Etat for plan og geodata sin vurdering er at konflikten mellom fotgjengere og syklister på gang- og sykkelvegen langs Bjørgevegen og kryssende anleggstrafikk til og fra riggområdet ikke er tilstrekkelig belyst. Dersom utfyllingen blir gjennomført må avbøtende tiltak avklares. 9 Innkomne uttalelser og merknader og plan og geodata sine vurderinger Planforslaget lå ute til offentlig ettersyn i perioden til Det er kommet inn 25 uttalelser og merknader i løpet av høringsperioden. Statens vegvesen mener at det er for stor usikkerhet knyttet til de midlertidige og varige konsekvensene av utfyllingen, og de finner det derfor ikke riktig å ferdiggjøre planprosessen og gjennomføre tiltaket. De fleste andre høringspartene er enige, selv om VA-etaten fortsatt vurderer at den langsiktige effekten ved en oppfylling vil være større enn ulempene tiltaket representerer for omgivelsene i anleggsperioden, i form av lukt og støy. Det er videre mange som gir uttrykk for at en utvidelse av kanalen mellom Sælevatnet og Nordåsvatnet vil bedre vannkvaliteten og redusere faren for flom. Sælenkanalen omfattes ikke av dette planarbeidet, en evt. utvidelse av kanalen vil bli vurdert i reguleringsplanarbeidet for gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen. En utvidelse av kanalen innebærer at Sælevatnet får økt tilstrømming av saltvann/brakkvann fra Nordåsvatnet. Ved flo, og særlig i perioder med lite nedbør kan dette bli svært uheldig for produksjonen av H2S og stabiliteten av vannmassene i vannet. Det er dessuten usikkert om en utvidelse av kanalen vil hjelpe mot flom, da en utvidelse også vil gjøre Sælevatnet mer sårbar for springflo. Statens vegvesen region vest skriver i brev datert at de mener det er for stor usikkerhet knyttet til de midlertidige og varige konsekvensene av utfyllingen, og de finner det derfor ikke riktig å ferdiggjøre planprosessen og gjennomføre tiltaket. Dok. 61 Uttalelsen tas til etterretning. Statens vegvesen region vest sin uttalelse til planforslaget er datert De har ingen merknader til planforslaget, men påpeker at de ikke skjønner at det er behov for å etablere et riggområde, i henhold til planforslaget for bygging av gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen, når det ikke skal fylles ut i resten av vannet. De mener dessuten at det er ulogisk at det er knyttet krav til at tiltakshaver for byggingen av gang- og sykkelvegen skal ferdigstille riggområdet som et fullverdig friluftsområde. Dok. 71 Side 16 av 23

17 Uttalelsen gjelder planen for gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen. Bergen kommune. Byutvikling, klima og miljø Saksnr /87 Hordaland fylkeskommune, Regionalavdelinga viser i sin uttalelse datert til at steinmasser er en ressurs, og at deponering av steinmasser i innsjø samlet sett bør gi positive konsekvenser. De viser også til at planarbeidet så langt viser at det er stor usikkerhet knyttet til tiltaket og at belastningen i anleggsfasen vil være stor for nærmiljøet. Videre at utfyllingen i vannet ikke vil kunne gi langsiktig avbøting på problemene med avgasser fra vannet. De tilrår derfor at reguleringsplanen ikke blir vedtatt og at utfyllingen ikke gjennomføres. Dok. 73 Uttalelsen tas til etterretning. Norges vassdrags- og energidirektorat sin uttalelse er datert De bemerker at de ikke kan se at oppfylling til kote minus 10m skal endre flomsituasjonen i vannet. De påpeker at usikkerheten rundt dette er knyttet til utvidelse av kanalen mellom Sælevatnet og Nordåsvatnet. Dersom planen blir vedtatt kan de ikke se at det skal være nødvendig med ytterligere behandling etter vannressursloven. Dok. 77 Uttalelsen tas til etterretning. Direktoratet for mineralforvaltning skriver i mail datert at de ikke har noen kommentarer i saken. Dok. 66 Kystverket Vest sier i brev datert at de ikke har noen merknader til planforslaget. Dok. 65 Fiskeridirektoratet region vest sin uttalelse er datert De påpeker at det er deres ansvar å ivareta sjømatnæringene sine interesser og at det tas hensyn til bevaring av marint biologisk mangfold. Havforskningsinstituttet har registrert gyteområde for kysttorsk i Nordåsvannet, med nasjonal verdi. Vurderinger knyttet til en evt. utfylling i Nordåsvatnet tilsier at torskebestanden vil reetableres etter relativ kort tid ved bruk av avbøtende tiltak i anleggsperioden. Fiskeridirektoratet har således ikke grunn til å tro at en utfylling i Sælevatnet vil representere noe større risiko når det gjelder bevaring av gyteområdet, og de har derfor ingen merknader i saken. Dok. 81 Uttalelsen tas til etterretning. Bergen Sjøfartsmuseum skriver i mail datert at de ikke kjenner til kulturminner i området som kan bli direkte berørt, og de har derfor ikke noen innvendinger mot Side 17 av 23

18 reguleringsplanen. De gjør oppmerksom på at dersom det i forbindelse med anleggsarbeidet påvises skipsvrak, keramikk eller andre kulturminner skal Sjøfatsmuseet varsles og alt arbeid stoppes. Anleggsarbeidet kan ikke gjenopptas før museet har undersøkt og eventuelt frigitt området. Dok. 70 Uttalelsen tas til etterretning. Byutvikling, klima og miljø v/byantikvaren sin uttalelse er datert De har ingen merknader til formål eller planforslag. Dok. 78 Sosial, bolig og områdesatsting v/grønn etat skriver i notat datert at de er av den oppfatning at det vil være uheldig å deponere steinmasser i Sælevatnet, med den belastningen det vil påføre nærmiljøet rundt vannet, når det varige resultatet av en slik massedeponering er usikkert. De er enige med Etat for plan og geodata om at man fortsatt benytter Aeratorpumpen for å hindre at H2S-gass frigjøres fra de dypere vannlag. Dok. 67 Uttalelsen tas til etterretning. Byutvikling, klima og miljø v/trafikketaten skriver i notat datert at de ikke har noen vesentlige kommentarer til planforslaget. Dok. 63 Byutvikling, klima og miljø v/vann- og avløpsetaten, sin uttalelse er datert De tar til orientering at vegvesenet ikke ønsker å benytte Sælevatnet som deponi for tunnelstein. Men de mener at en oppfylling til kote -10m ville kunne ha redusert sannsynligheten for spredning av H2S-gass til omgivelsene, og gjort det mulig å holde vannet oksygenrikt helt til bunns mesteparten av tiden. De vurderer således den langsiktige effekten ved en oppfylling som større enn ulempene tiltaket representerer for omgivelsene i anleggsperioden, i form av lukt og støy. Dok. 86 Uttalelsen tas til orientering. Norges Miljøvernforbund skriver i brev datert at de krever at planene for utfylling i Sælevatnet stoppes. De viser til at det er dokumentert at å fylle opp til kote -10m ikke vil løse problemene med hydrogensulfid i vannet. Videre at en utfylling også kan få negative konsekvenser for Nordåsvatnet. De mener at det må gjennomføres andre tiltak for å få vannkvaliteten i Sælevatnet opp på et slikt nivå at vannet kan komme i god økologisk stand og også komme til nytte som rekreasjonsområde. Her nevner de utvidelse av Sælenkanalen, stoppe veisaltingen på omkringliggende veger og tilføre mer ferskvann til bunnsjiktet. Dok. 75 Side 18 av 23

19 Uttalelsen tas til orientering. Når det gjelder evt. utvidelse av Sælenkanalen viser vi til våre kommentarer ovenfor. Beboerforeningen i President Christies vei er negativ til utfylling i Sælevatnet, og har følgende merknad, datert : For å unngå en fremtidig konflikt ønsker foreningen at en løsning for eventuell utvidelse av Sælenkanalen vurderes Man er bekymret for støysituasjonen i anleggsperioden og ønsker en tydeliggjøring av når anleggsarbeidet skal foregå og oppfølging av anleggsstøy De ber om at det utarbeides en beredskapsplan ved eventuelle lekkasjer av H2S-gass i anleggsperioden De avslutter med å anbefale at man først prøver å bedre vannkvaliteten ved å tilføre saltvann fra Nordåsvatnet. Dersom dette ikke har positiv effekt mener de at må først må gjennomføre en grundigere vurdering før en evt. utfylling. Dok. 80 Det er høyst usikkert om utfyllingen vil bli gjennomført, men dersom det skjer må entreprenør forplikte seg til å overholde grenseverdier gitt i T-1442, retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Tiltak skal iverksettes dersom grenseverdiene overskrides. Det skal videre utarbeides en beredskapsplan i forbindelse med Ytre miljø-plan. Dette er sikret i reguleringsplanbestemmelsene. Når det gjelder evt. utvidelse av Sælenkanalen viser vi til våre kommentarer ovenfor. Jan Aarskog, Stokkedalen 21, skriver i brev datert at han er svært negativ til utfyllingen. Han tror at lukt- og støyplagene vil bli betydelige. Han mener at man i stedet bør utvide Sælenkanalen og tilføre ferskvann i rør fra Knappentjernet ned til bunnen. Dok. 68 Det er høyst usikkert om utfyllingen vil bli gjennomført, men dersom det skjer må entreprenør overvåke lukt og støy i hele anleggsperioden. Dersom grenseverdiene overskrides vil tiltak iverksettes. Når det gjelder evt. utvidelse av Sælenkanalen viser vi til våre kommentarer ovenfor. Tilførsel av ferskvann fra Knappentjernet må vurderes som en egen sak. Gerhard F. Vågen, gnr. 21 bnr. 167 skriver i brev mottatt at han er negativ til utfyllingen. Han tror at mudderet på bunnen vil bli fortrengt østover, der de fleste i området bor og der det også er naust og båtplasser, og at dette vil skape langvarige luktproblemer. Han mener at løsningen på problemet vil være å utvide Sælenkanalen og fortsette å bruke luftpumpen i vannet. Dok. 82 Side 19 av 23

20 Det er høyst usikkert om utfyllingen vil bli gjennomført, men dersom det skjer vil det bli benyttet en siltgardin som reduserer oppvirvlingen av bunnsedimenter. Videre vil utfyllingen bli kontinuerlig overvåket. Når det gjelder evt. utvidelse av Sælenkanalen viser vi til våre kommentarer ovenfor. Benedicte Mjelde Vogt og Ivar Chelsom Vogt skriver i brev datert at de med glede konstaterer at Statens vegvesen ikke ønsker å gå videre med utfyllingsplanene i Sælevatnet. De oppfordrer Bergen kommune om å finne mer varige løsninger på luktproblemene ved vannet. De mener at luftpumpen er for ustabil, og foreslår at Sælenkanalen utvides og at vannet tilføres mer ferskvann til bunnsjiktet. Men at man også må forhindre at det ikke lenger renner kloakk ut i vannet. Dok. 84 Tilførsel av ferskvann og sanering av kloakk må vurderes som en egen sak. Erik Mjelde, President Christies v. 11b sin merknad er datert Han er negativ til utfylling av steinmasser i vannet, og mener at det er andre tiltak som må gjennomføres for å bedre forholdene mer permanent og langsiktig. Etter hans vurdering er utvidelse av Sælenkanalen et slikt tiltak. Han mener at dette også vil gi positive ringvirkninger for fiske- og dyreliv og friluftsliv i og på vannet (fiske, bading og båtliv). Han foreslår også blant annet økt tilførsel av ferskvann samt sanering av kloakkutslipp. Han foreslår videre at man undersøker mulighetene for privat delfinansiering av kostnadene med utvidelse av kanalen. Dok. 85 Når det gjelder evt. utvidelse av Sælenkanalen viser vi til våre kommentarer ovenfor. Tilførsel av ferskvann og sanering av kloakk må vurderes som en egen sak. Therese Bjørkmann, Sælenveien 42A sin merknad er datert Hun viser til at at de har en vann-vann-varmepumpe slange i vannet ved naustetomten sin. Hun ber om at det tas hensyn til dette ved evt. utfylling i vannet. Dok. 79 Det er høyst usikkert om utfyllingen vil bli gjennomført, men dersom det skjer må man ta hensyn til eksisterende rør og installasjoner i vannet. Ella Hesjedal Wallestad sier i mail datert at hun er sterkt negativ til at det fylles steinmasser i Sælevatnet. Hun sier at luktproblemene er blitt borte etter at Aertor-pumpen ble installert. Dok. 74 Vi tar merknaden til orientering. Side 20 av 23

21 Fyllingsdalen Historielag v/tor Stokke sier i mail datert følgende: STOPP UTFYLLINGEN AV SÆLEVATNET. Dok. 72 Vi tar merknaden til orientering. Karl Rasmussen, gnr. 21 bnr. 88 og 46, skriver i mail datert at han synes at det er en utmerket og meget fremtidsrettet ide å fylle stein på bunnen av Sælevatnet. Han gjør likevel oppmerksom på at det kan oppstå en konflikt med eksisterende og fremtidige kloakkløsninger på bunnen utenfor eiendommen sin. Dok. 62 Det er høyst usikkert om utfyllingen vil bli gjennomført, men dersom det skjer må man ta hensyn til eksisterende rør og installasjoner i vannet. Bjørn og Astrid Holo, President Christies veg 7 har i brev, mottatt hos oss , to forhold å bemerke når det gjelder støyberegningene: 1. Maksimalstøy ved selve dumpingen i forhold til den beregnede gjennomsnittsstøyen 2. Støyutbredelse når dumpepunktet flyttes rundt til hele utfyllingsområdet De konkluderer med at støyberegningene ikke er komplette fordi de ikke omtaler hvor ofte tømming foregår og hvor høyt maksimalnivået vil være. De mener at maksimalnivået vil være langt høyere enn det oppgitte gjennomsnittsnivået og således vil være svært sjenerende. De påpeker også at når hele vannet skal fylles ut vil langt flere enn det som er antydet i støyberegningene bli berørt. Videre at drift av anlegget på kveldstid, om natten og i helgen ikke vil være mulig uten at mange boliger blir utsatt for støynivåer over anbefalte verdier. Dok. 83 Det er høyst usikkert om utfyllingen vil bli gjennomført, men dersom det skjer må entreprenør forplikte seg til å overholde grenseverdier gitt i T-1442, retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. Tiltak skal iverksettes dersom grenseverdiene overskrides. Robert Storli har sendt to mailer, datert , der han argumenterer for hvorfor han mener det er hensiktsmessig å fylle steinmasser i Sælevatnet. Han mener imidlertid at også Sælenkanalen må utvides, både i dybden og i bredden, blant annet for å slippe båter igjennom. Han tviler på at luft-pumpen kan være til særlig hjelp, og viser til at det har oppstått problemer etter at pumpen ble montert. Dok. 76 Når det gjelder evt. utvidelse av Sælenkanalen viser vi til våre kommentarer ovenfor. I 1996/1997 ble det montert en pumpe; "Aerator", som blåste luft inn i vannet. Ved hjelp av denne har man klart å etablere et stabilt sjikt på ca. 6 m oksygenrikt vann, som fungerer som et lokk over den giftige gassen slik at den ikke frigis. Dette har fungert tilfredsstillende i flere år, men vinteren 2009/2010 oppsto det luktproblem igjen på grunn av lite nedbør og langvarig Side 21 av 23

22 kuldeperiode med is på vannet. Pumpen var den gang ikke i drift, men er nå på plass igjen i vannet. Så vidt vi kjenner til har det ikke vært luktproblemer etter dette. 10 Fagetatens foreløpige vurdering og konklusjon Sælevatnet som utfyllingsområde vil kunne ta imot et volum på 2 mill. anbrakte steinmasser. Mange i nærområdet er bekymret for hva som vil skje i anleggsperioden. Statens vegvesen er ansvarlig for konsekvensene. Det er også mange som mener at en utvidelse av kanalen mellom Sælevatnet og Nordåsvatenet vil bedre vannkvaliteten, og redusere faren for flom. Utvidelse av kanalen omfattes ikke at dette planarbeidet. De faglige utredningene er heller ikke entydige i sin konklusjon når det gjelder effekten av et slikt tiltak. En utvidelse av kanalen vil gi økt tilstrømming av saltvann fra Nordåsvatnet, dette kan være uheldig for produksjonen av H 2 S. De negative konsekvensene av utfyllingen i vannet er i hovedsak knyttet til anleggsperioden. Dette dreier seg om støy og avrenningsproblematikk, som vil redusere Sælevatnets verdi for nærmiljøet og naturmiljøet. Det kan også oppstå problemer med lekkasje av H 2 S, men trolig ikke som direkte følge av utfyllingen. Prosessen med dannelse av H 2 S gassen forsvinner ikke ved en utfylling av masser opp til kote -10 meter. Det vil være avgjørende at man klarer å holde det øverste oksygenrike vannlaget stabilt med jevn tilførsel av oksygen, for å unngå lekkasjer fra denne prosessen. I perioder med lite regn, vil tilførselen av saltvann bli større enn ferskvann, og man er mer sårbar for utslipp av H 2 S - gass. Tilførsel av oksygen til vannet, for å unngå at nedbrytningsorganismer henter oksygen fra sulfat, er derfor svært viktig for å dempe H 2 S - produksjonen. Samtidig vil det være essensielt å minske tilførsel av fosfor og organisk materiale til vannet, for å ha håp om å bedre den økologiske tilstanden på vannet. Dette gjelder også for Nordåsvatnet, som vil påvirke Sælevatnet negativt om ikke dette vannet også får bedret sin vannkvalitet. En utfylling i vann utløser kostnader knyttet til overvåkning av vannkvalitet, og tiltak for å sikre økologisk god status. Ellers vil det knyttes utgifter til støydempende tiltak. Samfunnsnytten for prosjektet er knyttet til at vannet kan få en noe forbedret status for nærmiljø og friluftsliv og for sjøørret som naturressurs. Etat for plan og geodata vil imidlertid vektlegge at effekten er usikker, og at nærmiljøet må avfinne seg med en del ulemper i forbindelse med en anleggsperiode som vil vare i hele tre år. Statens vegvesen mener at det er for stor usikkerhet knyttet til de midlertidige og varige konsekvensene av utfyllingen, og de finner det derfor ikke riktig å ferdiggjøre planprosessen og gjennomføre tiltaket. De fleste andre høringspartene er enige, selv om VA-etaten fortsatt vurderer at den langsiktige effekten ved en oppfylling vil være større enn ulempene tiltaket representerer for omgivelsene i anleggsperioden, i form av lukt og støy. I 1996/1997 ble det montert en pumpe; "Aerator", som blåste luft inn i vannet. Ved hjelp av denne har man klart å etablere et stabilt sjikt på ca. 6 m oksygenrikt vann, som fungerer som et lokk over den giftige gassen slik at den ikke frigis. Dette har fungert tilfredsstillende i flere år, men vinteren 2009/2010 oppsto det luktproblem igjen på grunn av lite nedbør og langvarig Side 22 av 23

23 kuldeperiode med is på vannet. Pumpen var den gang ikke i drift, men er nå på plass igjen i vannet. Så vidt vi kjenner til har det ikke vært luktproblemer etter dette. Etat for plan og geodata er enig med vegvesenet i at utfyllingen i Sælevatnet ikke bør gjennomføres. Vår anbefaling er at man baserer seg på å løse H2S-problemene i Sælevatnet ved hjelp av "Aerator"-pumpen, og at Sælevatnet således ikke bør benyttes som deponiområde for steinmasser, hverken fra E39 Os Bergen eller fra andre samferdselsprosjekt i Bergen. Sentrale plandokumenter Bilag A: Plankart datert , dok. nr. 89 Bilag B: Reguleringsplanbestemmelser, datert , dok. nr. 88 Bilag C: Planbeskrivelse med konsekvensutredning og ROS-analyse, datert , dok. nr. 38 Bilag D: NNI-Rapport 336, datert april 2013, dok. nr. 41 Side 23 av 23