NNI-Notat 52. Deponi av tunnelmasse ved Hordnesvegen, Bergen kommune. Vurdering av påvirkning på kulturmark og bekkeløp.

Transkript

1 NNI-Notat 52 Deponi av tunnelmasse ved Hordnesvegen, Bergen kommune. Vurdering av påvirkning på kulturmark og bekkeløp. Arnold Håland NNI-Notat 52 Bergen, januar 2013 NNI

2 NNI - Notat nr. 52 Bergen, januar 2013 Tittel: Deponi av tunnelmasse ved Hordnesvegen, Bergen kommune. Vurdering av påvirkning på kulturmark og bekkeløp. Forfatter: Arnold Håland Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Oppdragsgiver Constrada AS Statens Vegvesen region Vest NNI Besøksadresse: Lillehatten 11, 5148 Fyllingsdalen Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf , Fax E-post: post@nni.no På nettet: ISDN: Forside: Gamle seljer er viktig elementer i kulturlandskapet. 15. jan Foto: A. Håland

3 Forord FORORD NNI ble medio november 2012 forspurt om å delta i konsekvensutredninger knyttet til behov for deponier til tunnelmasser fra veiprosjektet E39 Svegatjørn Rådal. Det er fremlagt 5 ulike lokasjoner for deponering av de aktuelle steinmasser. Et av forslagene som er til konsekvensutredning og aktuell for reguleringsplan er plassering av steinmasser i kulturmark ved Hordnesvegen, Fana i Bergen kommune. I forhold til opprinnelig plan er det til vurdering omlegging av bekken som løper sentralt gjennom kulturlandskapet. Området er befart og vurdering av tiltaket kontra viktige forhold for biologisk mangfold vurdert. NNI retter en takk til Constrada AS og Statens Vegvesen Region Vest for oppdraget og et godt samarbeid i prosjektperioden. Bergen, 15. januar 2013 Arnold Håland Leder NNI påvirkning på kulturmark og bekkeløp

4 Innhold INNHOLD FORORD... 3 INNHOLD INNLEDNING LOKALISERING OG PLANLAGT UTBYGGING Lokalisering Inngrep og tilstand Utbyggingsplan NATUR OG KULTURLANDSKAP I TILTAKSOMRÅDET Hordnesbekken Hordnes kulturlandskap AKTUELLE VIRKNINGER OG AVBØTENDE TILTAK Virkninger i kulturmark og avbøtende tiltak Virkninger på bekkemiljø og avbøtende tiltak LITTERATUR påvirkning på kulturmark og bekkeløp

5 Innledning 1 INNLEDNING I forbindelse med oppstart av ny 4-felts vei mellom Rådal og Os, E39 Svegatjørn Rådal, med tunnel på det meste av strekningen, skal deponier for tunnelstein fra anlegget planlegges og bestemmes. Det er forslag om 5 ulike deponier, derav et som ligger ved Hordnesvegen i Fana. I etterkant av gjennomført konsekvensutredning er tiltaket noe endret (omlegging av bekkene i området) og notatet har fokus på endret tiltak. De faglige vurderinger i notatet er basert på egen befaring av tiltaksområdet, samt informasjon i tidligere utført konsekvensvurdering. Fagnotatet vil inngå som en del av en konsekvensutredning som knyttet til reguleringsplan for deponiet, jfr. Planprogram for deponi i Hordnesvegen, Bergen kommune (2012). Feltbefaring ble gjennomført først ultimo november 2012, samt på nytt medio januar 2013, av fagbiolog Arnold Håland (Cand. real), som også har skrevet NNI-Notatet. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

6 Lokalisering og planlagt utbygging 2 LOKALISERING OG PLANLAGT UTBYGGING 2.1 Lokalisering Hordnesvegen ligger SSØ i Fana, Bergen kommune. Tiltaksområdet er en del av kulturlandskapet i bygda Hordnes (Fig. 1). Området har lett tilkomst. Fig. 1. Lokalisering av tiltaksområdet Hordnesvegen ligger sør i bydelen Fana, Bergen kommune. Fig. 2. Landskapet i Hordnesområdet varierer mellom natur- og kulturlandskap. Tiltaksområdet er for det meste eldre kulturmark. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

7 Lokalisering og planlagt utbygging 2.2 Inngrep og tilstand Tiltaksområdet er et eldre kulturlandskap og inngrep og påvirkning på naturforhold er knyttet til langvarig drift på gårdsbruket. Området har i randsonen spredt bolig - bebyggelse og Hordnesvegen ligger som en grense i sør. Lokale kraftlinjer (22 kv) går også gjennom området. 2.3 Utbyggingsplan Aktuelt areal for deponi av tunnelmasser er vist i flyfoto i Fig. 3 og i kartet i Fig. 4. I tillegg er vist en visualisering av ferdigstilt deponi (Fig. 5). Fig. 3. Avgrensning (se plankart for nøyaktig grense) av deponiområdet i forhold til dagens vegetasjonsforhold i området og lokalisering av bekken gjennom kulturmarkene. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

8 Lokalisering og planlagt utbygging Fig. 4. Avgrensning av planlagt deponi ved Hordnesflaten. De 2 bekkene som er planlagt tildekket med steinmasser og med nyetablering i deponioverflaten, er vist. Kart: Constrada AS. Fig. 5. Visualisering av planlagt deponiområde ved Hordnesvegen. Visualisering: Constrada AS. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

9 Natur og kulturlandskap i tiltaksområdet 3 NATUR OG KULTURLANDSKAP I TILTAKSOMRÅDET Det aktuelle deponiområdet ved Hordnesvegen kan samlet klassifiseres som et kulturlandskap. marksområde. Også skogkanter og nærliggende skogholt er nok også påvirket av bruk og påvirkning over tid. Vegetasjonsforhold og flora for området er utredet av Johnsen mfl. (2012) og det ble ikke påvist viktige artsforekomster knyttet til karplanter, moser og lav, bortsett fra bra forekomster av ask som pt er nasjonalt rødlistet (kat. NT- Kålås mfl. 2010). Elementer av noe rikere vegetasjon er tilknyttet arter som ask, hassel, svartor i tresjiktet, og arter som kratthumleblom, skogstorkenebb, vivendel og markjordbær i feltsjiktet. På tørrer partier var det innslag av en del kulturengplanter. Samlet er kulturlandskapet et lokalt viktig område da kulturmarker er under sterkt utbyggingspress både i bydelen (Fana) og i kommunen som helhet, dvs. samlet belastning (jfr. naturmangfoldloven) på naturtypen i regionen er stor. DN (1994) anfører en rekke kriterier for verdisetting av kulturlandskap, for eksempel kontinuitet, representativitet, særpreg, sjeldenhet, mangfold, inngrep/påvirkning og helhetlige landskap. I tillegg finnes en del støttekriterier, for eksempel estetisk verdi og symbol og identitetsverdi. Vurdering av kulturmarkene ved Hordnesvegen etter et fullt sett av kriterier gitt av nasjonale myndigheter ligger utenfor oppgaven i dette notatet, men det er viktig å ha et helhetlig perspektiv på området, også det faktum at området inngår i et større og variert kulturlandskap i bygda Hordnes. Noen viktige deltema knyttet til hele området er drøftet i kap. 3.2, men først er naturtypen elveløp/bekkeløp omtalt. 3.1 Hordnesbekken Sentralt i kulturmarken finnes en bekk som deler seg i 2 bekkeløp mot den nordre delen av tiltaksområdet. Bekken har avrenning mot Fanafjorden via Bjorabekken. Befaring avdekket at bekken fra NØ har et naturlig løp i skogen i NØ, frem til kanten av dyrket mark, derfra er bekken en utgravd grøft gjennom hele området ned til Hordnesvegen. Tilsvarende med løpet som går mot NV, utgravd og delvis utsprengt i et parti, dvs. ikke med det opprinnelige elveløpet. Fra Hordnesvegen til Fanafjorden er bekken naturlig, bortsett fra et kort avsnitt like nedenfor Hordnesvegen. Verdimessig tilhører bekker naturtypen elveløp, en nasjonal rødlistet naturtype (kat. NT- Lindgaard & Henriksen 2011). Særlig har små bekker vært utsatt for fysiske inngrep, inkl. bekkelukking, noe som har medført et spesielt negativt press på bekker i kulturmarksområder generelt, og i lavlandet langs kysten spesielt. Isolert sett er bekker i god økologisk tilstand minimum av C-verdi, selv om en verdimessig differensiering kan gjøres etter størrelse, tilstand, variasjon og artsmangfold. Bekken gjennom slåttemarken i tiltaksområdet har ingen til liten verdi for biologisk mangfold, i motsats til avsnitt ovenfor og nedenfor slåttemarkene. Samlet vurderes Hordnesbekken til liten verdi, men jfr. også drøfting av konsekvenser og avbøtende tiltak. 3.2 Hordnes kulturlandskap Det planlagte deponiet ved Hordnesvegen vil i første rekke berøre et åpent kulturlandskap, inkl. noen mindre skogholt og tresetting langs deler av bekken sentralt i området. Kulturmarken i tiltaksområdet er en del av et større kulturlandskap langs Hordnesvegen. Tilstand og utforming kan sies å være typisk for gjenværende påvirkning på kulturmark og bekkeløp

10 Natur og kulturlandskap i tiltaksområdet kulturlandskap i Fana, der et særtrekk er lavliggende marker der utgrøfting har gitt grunnlag for slåttemark. Ofte har utgangspunktet vær mindre partier med lavlandsmyr (historisk sett). Kantsonene veksler mellom partier med eldre løvtrær, både bjørk og arter med rik bark (rogn, osp og selje ROS-arter). Ved befaringstidspunktet i januar 2013 ble det registrert inn flere eldre trær som var rik på epifyttiske lav, dvs. rike bestander av flere arter (uten at det tidligere er registrert in rødlistede arter). Frittstående, eldre seljer er også viktig i biologisk mangfoldperspektiv, da de har et rikt insektliv, blant annet med viktig funksjon for næringssøkende humler og bier på vårparten (under vårblomstringen). Et rikt insektliv gjør at de gamle seljetrærne (og andre eldre løvtrær) også er viktige som næringssøkshabitater for flaggermus. I dette landskapet kan det også omfatte rødlistede arter, men flaggermusenes bruk av området er ikke kjent/kartlagt. Kantsoner med eldre løvskog er også viktige hekke- og næringssøksområder for mange insektspisende fuglearter, dvs. det kan være stor tetthet og rike spurvefugl samfunn i området (men ingen rødlistede arter er kjent). Eldre løvtrær er også viktig for mer krevende arter som hakkespetter. Flaggspett D. major ble observert i kantsonen ved befaring 15. jan Samlet sett har Hordnes kulturmark en middels variasjon i naturtyper, typiske for regionen (en rekke kriterier og forhold jfr. DN 1994, Ådland mfl. 2000), men godt utviklede og en lang kantsone, blant annet med en del eldre løvtrær og sannsynligvis med viktig funksjon for fugler og flaggermus. De botaniske undersøkelsene i 2012 (ref) avdekket ikke sjeldne karplanter og kryptogamer (lav og moser), men en middels rik forekomst med en del litt mer krevende arter. Fig. 6. Det NØ avsnittet av kulturlandskapet og bekken gjennom området. Bekken er i realiteten en utgravd grøft gjennom slåttemarken. 15. jan Foto: A. Håland. Panorama: NNI. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

11 Natur og kulturlandskap i tiltaksområdet Fig. 7. Eldre seljer Salix caprea er viktige element for biologisk mangfold i kulturlandskapet, blant annet for humler og bier i blomstringsperioden på våren. 15. jan Foto: A. Håland. Fig. 8. Kulturlandskapet har en del frittstående trær og mindre skogholt med eldre løvtrær, flere med rike bestander av epifyttiske lav. 15. jan Foto: A. Håland. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

12 Natur og kulturlandskap i tiltaksområdet Fig. 9. Langs bekken i NV og i mindre skogholt finnes eldre rikbarkstrær med mye epifyttiske lav. 15. jan Foto: A. Håland Fig. 10. Kulturlandskapet i tiltaksområdet er i første rekke åpen slåttemark, små skogholt og skogkanter. Sentralt er bekken gjennom området anlagt som en åpen grøft/kanal. 15. januar Foto: A. Håland. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

13 Natur og kulturlandskap i tiltaksområdet Fig. 11. Bekken gjennom slåttemarken er mer en åpen grøft/kanal og ikke det opprinnelige vannløpet. 15. januar Foto: A. Håland. Fig. 12. Bekken gjennom slåttmarken i det NØ avsnittet av tiltaksområdet. 15. januar Foto: A. Håland. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

14 Aktuelle virkninger og avbøtende tiltak 4 AKTUELLE VIRKNINGER OG AVBØTENDE TILTAK 4.1 Virkninger i kulturmark og avbøtende tiltak Etablering av deponi som planlagt, jfr. avgrensning i plankart og visualisering, på biomangfold tilknyttet slåttemark og skogkanter/skog vil ha stor negativ virkning på en del viktige elementer innen kulturmarkene. Det gjelder spesielt en del av skogkantene med eldre løvtrær, der flere er svært rik på epifyttisk lav og for av gode bestander i enkelt trær, samt enkelte mindre avsnitt med flora preget av kultureng og med karplanter knyttet til det ekstensive kulturlandskap. Åpen slåttmark, som er mye gjødslet og med en utarmet flora, har pga sin driftsform liten verdi for botaniske forhold. Dette i kontrast til enkelte kantsoner med en mer artsrik flora, uten at spesielt rike slåtteenger er rapportert (ref.). Dersom det skal avbøtes mot viktige delområder for BM, må forekomster registreres i detalj, og utfylling med steinmasser må varieres i utstrekning slik at slike delområder ikke berøres. Ellers bør topplag med jord legges til side og legges tilbake over deponert steinmasse. Jord som ligger mer tørt i dag, bør legges tilbake slik at samme tilstand kan oppnår. For mange engplanter inngår i tørrbakker, dvs. avsnitt med god avrenning, gjerne soleksponert og i driftsammenheng uten tilførsel av gjødsel. Fig. 13. Bekken gjennom kulturlandskapet er menneskeskapt (grøftet jfr. foto fra ulike deler av området), men avsnittet fra Hordnesvegen til sjøen har et mer naturlig løp (se også foto). påvirkning på kulturmark og bekkeløp

15 4.2 Virkninger på bekkemiljø og avbøtende tiltak Aktuelle virkninger og avbøtende tiltak Ved egen befaring er det identifisert at Hordnesbekken har intakt bekkeløp ovenfor slåttemarken i overgang til skog, samt på nedsiden av Hordnesvegen, ned til Fanafjorden. På mellomliggende avsnitt er dagens bekk kun en utgravd grøft, anlagt i myr eller fuktenger tilbake i tid. Dette avsnittet har isolert sett ingen spesiell verdi for biomangfoldet, bortsett fra at miljøstatus i dette avsnittet av bekken er viktig og ikke minst at bekkeløpet er åpent. Faktorer som påvirker vannkvalitet negativt i dette bekkeavsnittet vil også påvirke det intakte bekkedraget ned mot Fanafjorden, jfr. Fig. 14. I det justerte fremlegget til plan for dette deponiet er det aktuelt å designe et nytt bekkeløp oppå et nytt deponi. Det blir et i så fall et nykonstruert bekkeløp, men det vil ikke være særlig forskjellig fra dagens bekkeløp, som også er menneskeskapt. Et nytt bekkeløp på strekninger der stein deponeres vil på sikt ikke ha negativ effekt på dyrelivet i bekkeavsnittet nedenfor Hordnesvegen. Forutsatt rett anlagt (og med hensyn og tiltak i anleggsperioden), vil forholdene i bekkeavsnittet i tiltaksområdet kunne bli bedre, dvs. med en positiv konsekvens for det akvatiske naturmiljøet. Om miljøtilstanden i et nytt bekkeløp ved fremtidig jordbruksdrift blir bedre enn i dag vil dog være avhengig av tiltak langs bekken, så som tilplanting av en kantsone som kan fange opp avrenning og (over)gjødsling i slåttemarkene. Konklusjon: Anlegging av nye bekkeløp over et nytt deponi som planlagt, vil ikke, med de rette tiltak, være av mindre verdi enn dagens bekkeløp. Pt ligger den viktigste hensynssonen i bekken i avsnittet mellom Hordnesvegen og utløpet i Fanafjorden (intakt og med et relativt artsrikt dyreliv, jfr. Johnsen mfl 2012), samt i intakt avsnitt fra kanten av åpen kulturmark og inn i skogsmiljøet. Fig. 14. Bekken har stort sett et naturlig løp mellom Hordnesvegen og Fanafjorden. 15. jan Foto: A. Håland. påvirkning på kulturmark og bekkeløp

16 Litteratur 5 LITTERATUR Bergen kommune Statens Vegvesen Forslag Planprogram for Hordnesvegen/Hordvik. 11 s. DN Verdifulle kulturlandskap i Norge. Mer enn bare landskap. Sluttrapport nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. Rapport, 95 s. DN 2007a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-Håndbok 13, oppdatert utgave online. Johnsen, G., Spikkeland, O. K., Kålås, S. & Bjelland, T E39 Svegatjørn Rådal. Naturfaglig kartlegging av tre mogelege område for deponi for stein. Konsekvensutgreiing for naturmiljø. RB-Rapport 1590, 49 s. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste. 480 s. Artsdatabanken, Norge. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper. Artsdatabanken. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Thorstad, E. B.(red.), B. M. Larsen, T. Hesthagen,, T. F. Næsje, R. Poole,, K. Aarestrup, M. I. Pedersen, F. Hansen, G. Østborg, F. Økland, I. Aasestad og O. T. Sandlund Kunnskapoppsummering om ål og forslag til overvåkingssystem i norske vassdrag. NINA-Rapport 661, 74 s. Vanndirektivet Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til Vannforeskriften. Ådland, E., Austad, I. & Indrelid, S (red.). Det vestnorske kulturlandskapet. 88 s. UiB, HSF. påvirkning på kulturmark og bekkeløp