Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen.

Transkript

1 Norsk Natur Informasjon-NNI Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen. Forslag til skjøtsel og rehabilitering av nasjonalt viktig naturtype Oktober 2012

2 NNI - NOTAT 49 Bergen, oktober 2012 Tittel: Kystlynghei på Grønnetuen, Olsvik, Bergen kommune. Forslag til skjøtsel og rehabilitering av nasjonalt viktige naturtype Forfatter: Håland, Arnold Prosjektansvarlig: Cand. real. Arnold Håland, Leder NNI Oppdragsgiver: Soling Eiendom AS NNI Besøksadresse: Lillehatten 11, 5248 Fyllingsdalen Postadresse: PB 63 NESTTUN, 5852 Bergen Tlf , Fax E-post: post@nni.no På nettet: Forside: Lyngheien på Grønnetuen ved Olsvik er inne i en gjengroingsfase. 31. august Foto: B. Hult

3 Forord FORORD Soling Eiendom AS arbeider med planer om boligutbygging i området Grønnetuen ved Olsvik, Bergen kommune. På oppdrag fra tiltakshaver har NNI satt i gang kartlegging av naturtilstanden i området, med mål om å avklare eventuelle viktige naturforekomster. Med basis i felles befaring av området i august 2012 ble det klart at mindre areal, sentralt ved det høyeste punktet på Grønnetuen (181 moh), har karakter av kystlynghei, en nasjonal truet og prioritert naturtype. Tiltakshaver fant dette interessant og ba om et notat som kort fokuserer verdi og aktuelle tiltak for å bevare delområdet som en del av en fremtidig grøntstruktur. Dette notatet beskriver det aktuelle området og foreslår strakstiltak for å sikre lokale naturverdier i en nasjonal truet naturtype. Notatet er basert på felles befaring og NNI s naturkartlegging i hele tiltaksområdet i august/september Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

4 Innhold INNHOLD 1 INNLEDNING LOKALISERING OG AVGRENSNING AV GRØNNETUEN ENDRINGER I AREALBRUK OVER TID TILTAK OG VERDIER Tiltak og aktiv skjøtsel Verdier og identitet SAMMENDRAG LITTERATUR Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

5 Innledning 1 INNLEDNING Ved planer om utbygging og endret arealbruk har bio- og naturmangfoldet fått en økende betydning i vurderingsprosessene om det skal gis tillatelse til utbygging og ikke minst hvordan arealbruk skal være og hvordan utbyggingen skal gjennomføres. En rekke biologiske og økologiske elementer må da ligge inne i de fagbiologiske vurderinger som legges til grunn for verdi og konsekvensvurderinger, blant annet med fokus på arter på den nasjonale rødlisten utarbeidet av Artsdatabanken (Kålås mfl. 2010), men også med fokus på nasjonalt viktige naturtyper, der flere typer nå er rødlistet (jfr. Lindegaard & Henriksen 2011). For utbyggingsprosjekter som er inne i en planleggingsprosess er det derfor aktuelt å vurdere forekomster av både rødlistede arter og rødlistede naturtyper og foreslå hvordan eventuelle viktige forekomster kan integreres i en fremtidig arealbruk. Dette notatet vurderer kort et areal sentralt i et område vest i Bergen kommune, Grønnetuen ved Olsvik, nord for Loddefjord. Vurdert areal har potensial som viktig del av lokal grøntstruktur ved eventuell fremtidig boligutbygging i området. Naturfakta i dette notatet er basert på en felles befaring av tiltaksområdet i august 2012, samt seinere naturkartlegging i hele tiltaksområdet. Vurdering av det aktuelle areal, ved det høyeste punktet i området Grønnetuen, inngår som en del av NNI sitt pågående utredningsarbeid om natur- og biomangfoldsverdier i det aktuelle tiltaksområdet. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

6 Lokalisering og avgrensning 2 LOKALISERING OG AVGRENSNING AV GRØNNETUEN Området der det arbeides med planer om ny boligutbygging ligger ved Olsvik, nord for Loddefjord i vestre deler av Bergen kommune (Fig. 1). Avgrensning av aktuelle tiltaksområder er vist i Fig. 2. Det meste av arealet er (Fig. 3) i dag dominert av skogsnatur, både plantet skog, men også areal med naturlig gjengroing. Fig. 1. Tiltaksområdet ved Grønnetuen er lokalisert nord for Loddefjord i Bergen kommune. Fig. 2. Avgrensning av de aktuelle utbyggingsområder ved Olsvik. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

7 Lokalisering og avgrensning Fig. 3. Tiltaksområdet ved Grønnetuen er i dag omgitt av skogkledde areal i det meste av den gjenstående grøntstruktur i området. Fig. 4. Tiltaksområdet ved Grønnetuen er i dag i hovedsak preget av skogsnatur, både plantet skog og areal med naturlig gjengroing. 31. aug Foto: B. Hult. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

8 Arealbruk 3 ENDRINGER I AREALBRUK OVER TID Kystlandskapet i Bergen og omegn har endret seg svært mye over kort tid, dvs. over noen årtier. Både lavereliggende områder og områder i de ulike høydelag har endret karakter svært fort, både knyttet til endret driftsform i landbruket eller via omfattende utbygginger i tidligere kultur- og naturlandskap. Byen har vokst og vokser fremdeles. Dette bildet er absolutt gyldig for de vestre bydeler også, med området mellom Loddefjord og Kjøkkelvik som et godt og representativt eksempel. Tilgang på gode flyfoto viser dette godt, for det aktuelle området er vist arealbruk i 1951, 1961 samt status i dag (Fig. 5, 6 og 7). På 1950-tallet var dette kulturlandskap, preget av gårddriften på lokale bruk, med store og åpne beitelandskap som den viktigste arealkategorien (Fig. 5). Inn på 1960-tallet er ikke endringene store, men de første boligprosjektene er synlige. Utbyggingen av store boligfelt skjøt fart på 1970-og utover på 1980-tallet og i dag er det bare rester av det gamle kulturlandskapet tilbake. I dag benevner vi de ikke utbygde arealer som deler av grøntstrukturen, men den økologiske tilstand har også endret seg svært mye i gjenstående naturområder. Hovedtrenden er gjengroing, men også det faktum at planteskogen har vokst seg stor og tett, ofte uten skjøtsel. En naturtype som nesten helt har forsvunnet fra det gamle kulturlandskapet, er den åpne lyngheien, en naturtype karakterisert og dominert av lyngarten røsslyng Calluna vulgaris. Røsslyngheiene er imidlertid avhengig av bruk, tradisjonelt var dette beitelandskap, beitet mye av årets måneder, i tillegg til skjøtsel via regelmessig brenning av gammel, forvedet lyng. Kystlyngheiene er som menneskeskapt naturtype opp mot 5000 år gammel (Kaland 1974, Håland 2002). Uten bruk og skjøtsel forsvinner lyngheien som natur- og vegetasjonstype, en prosess som skjer langs hele kysten og som har ført kystlyngheiene inn på listen over nasjonalt truede (rødlistede) naturtyper (Lindegaard & Henriksen 2011). For å forhindre at lyngheien forsvinner er det derfor nylig utarbeidet et forslag til nasjonal handlingsplan for kystlynghei, noe som også vil legge strenge føringer for fremtidig arealbruk i denne naturtypen. Aktive tiltak og skjøtsel må også settes inn raskt i mange områder da prosess med gjengroing ofte går fort, som i dette tilfellet ved Grønnetuen i Olsvik. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

9 Arealbruk Fig. 5. Landskapet nord for Storevatnet og Loddefjord Fotokilde: Tiltakshaver. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

10 Arealbruk Fig. 6. Landskapet nord for Storevatnet og Loddefjord, ca Område med rest av kystlynghei er vist. Fotokilde: Tiltakshaver. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

11 Arealbruk Fig. 7. Landskapet nord for Storevatnet og Loddefjord i dag. Det høyeste punktet Grønnetuen med rester av kystlynghei er vist. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

12 Tiltak og verdier 4 TILTAK OG VERDIER 4.1 Tiltak og aktiv skjøtsel Dersom et av svært få områder, om ikke det eneste, i Bergen med intakt eller nesten inntakt kystlynghei skal kunne bevares, må det gjennomføres tiltak raskt. I det ennå åpne området på toppen av Grønnetuen, dvs. areal som ikke er dekket av skog, er det einer i stort omfang som utkonkurrerer røsslyngen og dominerer plantesamfunnet, jfr. Fig. 8 og 9. Einer må fjernes ved nedkutting/hogst (mekanisk fjerning) systematisk over hele arealet. Dette vil medføres at røsslyngen etter noen få år vil dominere området, med resultat en inntakt liten kystlynghei. Areal med lynghei kan også på sikt ekspanderes noe nedover i liene, via hogst av planteskog som har liten naturfaglig interesse. Brenning av lynghei, som er en tradisjonelt viktig skjøtselsmetode, er lite aktuelt her, pga omgivelser med skog og mange boligfelter. Fig. 8. Fra Grønnetuen, 181 moh, er det en storslått utsikt over deler av Bergen vest, som fjordlandskap og kystlandskapet på Sotra og i Øygarden. Røsslyngen i den lokale kystlyngheien er imidlertid i ferd med å forsvinne hvis ikke skjøtselstiltak gjennomføres raskt. 31. aug Foto: Beate Hult 4.2 Verdier og identitet Gjennomføring av lokale skjøtselstiltak vil sikre at mindre areal med en nasjonal viktig naturtype, kystlynghei. I en prosess mot større lyngheiareal vil også annet plante- og dyreliv knyttet til røsslyngdominerte plantesamfunnet utvikle seg i positiv retning, dvs. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

13 Tiltak og verdier med flere arter og større lokale bestander. Lyngheien ved Grønnetuens topp vil så kunne inngå i lokal grøntstruktur som et viktig delelement, jfr. arealbruk som er under planlegging i det fremtidige boligprosjektet i området (info fra tiltakshaver). I tillegg til reetablering av lokal viktig natur vil også Bergen få tilake en nasjonalt viktig naturtype som er forsvunnet fra kommunen de aller fleste steder (ingen kystlynghei er avgrenset som kystlynghei i Bergen kilde Naturbasen). Rehabilitering av en kystlynghei lokalt vil også ha en viktig funksjon i nærmiljøsammenheng og det lokale friluftslivet da Grønnetuens topp har flott utsikt til de vestre deler av Bergen og fjordlandskapet, og nettopp videre vestover mot det store lyngheilandskapet ennå finnes langs den ytre kyst (Sotra og Øygarden). Gode kvaliteter på lokale naturområder gir også identitet til området og muligheter til et historisk perspektiv på lokal natur og naturbruk til en tid da gårdsdriften ennå var premissleverandør for naturtilstanden i området. Men det haster med tiltak! Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

14 Sammendrag 5 SAMMENDRAG Soling Eiendom AS arbeider med planer om boligutbygging i området Grønnetuen ved Olsvik i Bergen. Sammen med tiltakshaver gjennomførte NNI en første befaring av tiltaksområdet i august Som en del av utbyggingsplanene ligger også inne å beholde viktige grøntstrukturer og eventuelle viktige delområder for natur og biomangfold, jfr. føringer gitt i Lov om naturmangfold. Dette notatet vurderer kort et sentralt område innen aktuelt planområde, dvs. det høyeste punktet Grønnetuen. I dette området finnes forekomst av nasjonalt utvalgt naturtype, kystlynghei, en naturtype som i denne delen av Vestlandsnaturen i all hovedsak finnes vest for Bergen kommune. Arealet ved Grønnetuen har ennå intakt røsslynghei, men er inne i en kraftig gjengroingsfase som medfører at naturtypen er overgrodd med busker (særlig einer) og trær innen ikke så mange år. Dersom naturtypen i dette delområdet skal rehabiliteres som en viktig del av en grøntstruktur i en fremtidig boligutbygging må det snarest settes i gang skjøtselstiltak i området. Gjennomføres et målrettet skjøtselsopplegg vil naturtypen kystlynghei fremdeles finnes som naturtype i Bergen kommune. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober

15 Litteratur 6 LITTERATUR DN Utkast til Handlingsplan for Kystlynghei. - DN-Rapport, 44 s. Fremstad, E. Aarrestad, P. A. & Skogen, A Kystlynghei på Vestlandet og i Trøndelag. Naturtype og vegetasjon i fare. - NINA Utredning 029: Håland, S Fem tusen år med flammer. Vigmostad og Bjørke forlag, Bergen. Kaland, P. E Ble lyngheien skapt av fimbulvinter eller ved menneskeverk? Forskningsnytt 1974, 4. Kålås, J.A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste. 480 s. Artsdatabanken, Norge. Lindegaard, A. & Henriksen, S. (red) Norsk rødliste for naturtyper. Artsdatabanken. Moen, A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Grønnetuen lyngheiområde, Bergen. Verdier og skjøtselstiltak. Oktober