Fana, gnr. 40, bnr. 204 m.fl., Skiparvika friområde. Offentlig reguleringsplan til andre gangs behandling.

Transkript

1 Byrådssak 261/13 Fana, gnr. 40, bnr. 204 m.fl., Skiparvika friområde. Offentlig reguleringsplan til andre gangs behandling. NIHO ESARK Hva saken gjelder: Byrådet fattet i desember 2012 vedtak om å starte reguleringsplanarbeid for i alt sju områder som alle er aktuelle for plassering av overskuddsmasser fra E39 Os Bergen og rv 580 Rådalskrysset. Det vil i tillegg til disse to prosjektene bli gjennomført en rekke store veg- og samferdselsprosjekter i Bergen de kommende årene, og til sammen vil prosjektene i Bergen kunne gi et totalt overskudd på 6 10 mill m 3 steinmasser. Flere av steindeponiene som nå er under regulering, er derfor aktuelle for å kunne ta imot masser fra andre anlegg enn E39 og Rådalskrysset. Planområdet Bergen kommune samarbeider med Statens vegvesen om de sju reguleringsplanene som nå utarbeides som aktuelle lokaliteter for plassering av 2,4 mill (anbragte) m 3 stein fra E39 Os Rådal og rv 580 Rådalskrysset. Bergen kommune har utarbeidet forslag til reguleringsplaner for Langeholmen ro- og padleanlegg og friområde Skiparvika. De øvrige planforslagene er utarbeidet av Statens vegvesen. Årsaken til at reguleringsplanene for aktuelle deponier ikke har blitt utarbeidet tidligere, er at Statens vegvesen opprinnelig forutsatte at massene kunne deponeres på Flesland. Avinor har imidlertid meldt fra om at de ikke kan ta imot mer steinmasse. 1

2 I byrådssak 1431/13 går byrådet inn for at områdene som nå er under regulering, tas i bruk som steindeponier prioritert i denne rekkefølge: 1. Hordnesskogen - 1,2 mill m 3 steinmasser. Sak om andre gangs behandling av forslag til reguleringsplan legges fram høsten Hordnesvegen m 3 steinmasser. Sak om andre gangs behandling av forslag til reguleringsplan legges fram høsten Gang- og sykkelveg langs Bjørgevegen og friområde i Sælevatnet m 3 steinmasser. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt fram til andre gangs behandling i løpet av første kvartal Langeholmen ro- og padleanlegg m 3 steinmasser. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt fram til andre gangs behandling i løpet av første halvår Skiparvika friområde m 3 steinmasser. Sak om andre gangs behandling av forslag til reguleringsplan legges fram høsten Liavatnet m 3 steinmasser. Sak om andre gangs behandling av forslag til reguleringsplan legges fram høsten Sælevatnet - 2 mill m 3 steinmasser. Forslag til konsekvensutredning og reguleringsplan vil bli lagt fram til andre gangs behandling i løpet av første kvartal Skiparvika friområde er prioritert som område nummer fem. Planområdet ligger i Nordåsvatnet, rett sør for Troldhaugen, på utsiden av Rv Planområdet ligger eksponert mot vest, i en åpen bukt. Mot øst ligger motorvegen med støyskjerm opp mot 19 meter over vannflaten. Solforholdene er svært gode, fra tidlig formiddag til sen kveld. Det har vært arrangert parallelloppdrag der tre firma utarbeidet hvert sitt forslag til utforming av det fremtidige friområdet. I løpet av planprosessen har det videre vært flere møter med Hordaland fylkeskommune / Fylkeskonservatoren, Byantikvaren og Grønn etat Planforslaget er utarbeidet i samarbeid med disse etatene. Det har også vært avholdt møter med Edvard Grieg museum på Troldhaugen. Formålet med reguleringsplan for Skiparvika friområde er å kunne benytte sprengstein til utfylling i Nordåsvatnet, opparbeide arealet foran støyskjermen til friområde og å bidra til å dempe de visuelle virkningene av eksisterende støyskjerm. Forslaget til reguleringsplan har kapasitet til å kunne ta imot m 3 steinmasser. Av vedlagte fagnotat framgår det at massene vil bli fraktet på bil fra Skeievatnet ved Flyplassvegen og lastet om til lekter ved Langeholmen ro- og padleanlegg i Fjøsangerbukten. Massene blir sluppet i sjøen fra bunnen av lekteren opp til kote minus 4 meter, og fyllingsfoten vil på det dypeste ligge på kote minus 40 meter. Planområdet for Skiparvika friområde er ca. 33 da stort. Friområdet på land utgjør 11,5 da, mens resten i hovedsak er badeområde og friluftsområde på sjøen. Det forutsettes at friområdet bygges ut i to byggetrinn: 1. Første byggetrinn skal ferdiggjøres snarest, og det må i denne forbindelse inngås avtale mellom Bergen kommune, Statens vegvesen og Skiparviken Panorama. Første byggetrinn er beregnet å koste ca 115,5 mill kroner, og omfatter utfylling av masser, plastring av strandsonen, arrondering og forming av terrenget samt etablering av vegetasjon og stier/turveger er første fase i opparbeidelsen av friområdet. 2

3 2. Andre byggetrinn vil omfatte etablering av toalett, opparbeidelse av sandstrand, trapp, kai og molo og andre tekniske installasjoner når steinfyllingen har satt seg og vegetasjonen har etablert seg. Andre byggetrinn vil koste ca 14 mill kroner. Prosjektet vil kreve kommunale investeringer, men siden det ikke er inngått avtale mellom de involverte partene, foreligger det ikke anslag for hvor stor andel kommunen må dekke. Statens vegvesen har opplyst at de for sin del kun vil ta ansvar å levere stein ved Langeholmen, mens massetransport videre til Skiparvika og opparbeidelse av området må i følge Statens vegvesen dekkes av kommunen og andre aktører. Planområdet grenser mot reguleringsplan for Troldhaugen, plan ID , vedtatt i Reguleringsplan for Skjoldnes boligområde vedtatt av bystyret 18. juni 2012, ligger rett sør for planområdet. Planforslaget grenser også inntil og overlapper til dels strandsonen i privat forslag til reguleringsplan for Skjoldhaug, gnr. 40 bnr 20 (Skiparviken Panorama), som ble startet opp i Del av reguleringsplan for Skiparviken Panorama er vist på figuren til høyre. Denne planen viser imidlertid samme formål (friområde), og det legges derfor til grunn at reguleringsplan for Skiparvika friområde og reguleringsplan for boligprosjektet Skiparviken Panorama, enkelt kan tilpasses hverandre, eventuelt gjennom avtale. Det er utarbeidet konsekvensutredning i medhold av plan- og bygningslovens 4-2 og forskrift om konsekvensutredninger, vedlegg II. Det framgår av utredningene at tiltaket vil ha stor positiv konsekvens for kulturminner og kulturmiljøet i nærområdet, og i tillegg vil tiltaket har stor positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Det nye friområdet vil gi bydelen et nytt tilbud som kan brukes hele året. Tiltaket vil ha positiv betydning for barn og unges interesser og folks helse. For temaet naturmiljø og biologisk mangfold er det konsekvensene i anleggsperioden som er kritiske. Steinstøv og eventuelle sprengstoffrester kan gi skader på fisk og føre til redusert biologisk produksjon i vannet. Torskestammen i Nordåsvatnet har stor verdi, og i anleggsfasen vurderes konsekvensene som middels negative. De største ulempene vil oppstå for gytende torsk i indre deler av Nordåsvatnet. Hovedeffekten vil være at vannet blir mindre egnet som gyteområde, og for torskelarvene vil man få en midlertidig effekt når det gjelder overlevelse på grunn av redusert sikt. I konsekvensutredningen legges det til grunn at etter anleggsperioden vil situasjonen bli som før, og avbøtende tiltak i anleggsperioden vil redusere ulempene. Det mest aktuelle avbøtende tiltaket er etablering av siltgardin for å avgrense spredningen av finstoff. Det kan være vanskelig å skjerme hele området med en langsgående siltgardin. I stedet kan utfyllingen gjøres etappevis og at man flytter siltgardinen etter hvert. Nær bunnen er vannmassene roligere, og det bør derfor være tilstrekkelig at siltgardinen rekker m under overflaten. Etter bruk må siltgardinen leveres til godkjent mottak. Rådgivende biologer anbefaler at man legger anleggsperioden utenom gyteperioden februar til april. De understreker at de har vurdert konsekvensene relativt strengt, og at det foreligger begrenset erfaringsgrunnlag når det gjelder denne type problemstillinger. De mener likevel at torskelarvebestanden vil reetableres i løpet av relativt kort tid. 3

4 Illustrasjonsplan Troldhaugen har høy verdi som kulturminne lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innenfor influensområdet finnes det også andre viktige bygningsmiljøer med høy kulturminneverdi. En viktig målsetting med det 4

5 nye friområdet er i størst mulig grad å tilbakeføre landskapet til slik det så ut på Edvard Griegs tid. Det planlagte tiltaket vil bidra til å reparere landskapsinngrepet som skjedde da motorvegen ble bygget. Det må imidlertid vektlegges at det vil ta noe tid før vegetasjonen er fullt utvokst. Konsekvensene av tiltaket vurderes å få stor positiv effekt. For konsertsesongen vil anleggsperioden være en utfordring, og det forutsettes av det ikke er anleggsdrift i festspillperioden. Så lenge fyllingen med splittlekter pågår til kote minus 4 meter, anses støybelastningen som akseptabel. Det vil derfor ikke bli lagt restriksjoner på anleggstrafikken ut over festspillperioden. Forslag til reguleringsplan var ute til offentlig ettersyn fra 30. juni til 20. august Det har kommet inn 14 uttalelser og merknader. Etter høringen er det fortatt mindre endringer av plankart og reguleringsplanforslag, i tråd med innkomne merknader. Statens vegvesen regner at områdene Hordnesskogen og Liavatnet dekker E39 Os-Bergen og Rådalskrysset sitt behov for steindeponi, og ønsker å prioritere disse to deponiene. For at Samferdselsdepartementet skal kunne kvalitetssikre (KS2) bompengesøknaden for E39 Os-Bergen, må kostnader med transport og deponering av overskuddsmasser kunne tallfestes. For Statens vegvesen er det derfor viktig å få en rask avklaring på spørsmålet om hvilke deponier som kan tas i bruk. Statens vegvesen legger vekt på kortest mulig transportavstand for massene, og ser helst at massene kan deponeres innenfor ett område. De er likevel åpne for å benytte massene til formål med stor samfunnsnytte, selv om områdene har liten oppfyllingskapasitet. Det foreligger ingen innsigelser til planforslaget fra fylkeskommunen eller statlige organer. Merknadene og innspillene er grundig referert og kommentert av fagetaten i vedlagte fagnotat. Fylkesmannen i Hordaland har ingen særlige merknader til planforslaget, mens Hordaland fylkeskommune vurderer planen som positiv for kulturminnet Troldhaugen. Fylkeskommunen ser det som ønskelig med høyere og brattere skråninger langs motorvegen og mot Troldhaugen, og de ber om at gangvegen langs nordsiden tas ut av planen og at det avsettes et areal innenfor en 25 meters sone der det ikke vil være tillatt å gjennomføre tiltak. Fagetaten påpeker at uttalelser og merknader til planforslaget er overveiende positive, og at dette er usedvanlig med tanke på planområdets omgivelser. Etter fagetatens vurdering bør tiltaket prioriteres når det gjelder bruk av steinmasser fra E39 Os - Bergen, siden friområdet i Skiparvika har høyest samfunnsnytte av de områdene som er foreslått som deponier. Fagetaten påpeker at steinmassene ikke er Statens vegvesen sin eiendom, og på samme måte som bystyret står fritt til å velge hvilket vegalternativ som skal bygges, står bystyret fritt til å velge hvor massene skal plasseres. Fagetaten mener det ville vært interessant å undersøke om det er andre aktører som kan bidra til at nærområdet til Troldhaugen blir restaurert. Etat for plan og geodata påpeker at anlegget bør gjennomføres på så kort tid som mulig. De siste årene har Nordåsvatnet vært islagt i lange perioder, og det vil da ikke være mulig å frakte steinmasser til Skiparvika. Anleggsperioden begrenses også av konsertsesongen på Troldhaugen, og det kan derfor bli vanskelig å skjerme torskens gyteperiode. Etaten påpeker imidlertid at Nordåsvatnet er svært stort (ca da) med dybder ned til 84 meter. Planforslaget dekker kun et område på 33 da, og det er derfor grunn til å tro at det er nok vannvolum ellers i Nordåsvatnet der gytingen kan skje og der torskelarvene kan oppholde seg. Byrådets merknader: Byrådet vil i hovedsak slutte seg til fagetatens merknader til planforslaget. Byrådet mener det må legges til grunn som et viktig prinsipp at steinmasser skal anvendes på en samfunnsnyttig måte. Det kan ikke bare legges vekt på å deponere massene på den økonomisk sett gunstigste måten, det må også legges vekt på hva som er tjenlig i et byutviklingsperspektiv. Statens vegvesen på sin side forventer en avklaring av 5

6 kommunens prioritering og eventuelle betingelser for de enkelte deponiområdene. Byrådet ønsker at kommunen snarest bidrar til en slik avklaring for å ivareta framdriften for prosjektet E39 Os - Bergen. Da innfartsåren fra sør ble bygd, ble det gjort et stort og dominerende inngrep i landskapsrommet rundt Troldhaugen. Planforslaget vil dempe virkningene av motorvegen, etablere et attraktivt friområde og langt på veg gjenopprette det visuelle bildet av landskapet sett fra Troldhaugen. Prosjektet har derfor etter byrådets oppfatning en betydelig samfunnsmessig nytteverdi for bysamfunnet, og det er derfor viktig at prosjektet prioriteres høyt med hensyn til gjennomføring. Friområdet i Skiparvika må i funksjon og kapasitet sees i sammenheng med andre friområder i denne delen av Nordåsvatnet, for eksempel friområdet i Skjoldabukta og det nye planlagte området Langeholmen ro- og padleanlegg. Byrådet vil også påpeke at det er viktig å unngå at steinmasser blir liggende som et uferdig utfyllingsområde i nærområdet til Troldhaugen. Også i reguleringsplan for utbygging av boliger i Skiparviken vil dette være et hensyn som er viktig å ivareta. Spørsmålet om privat deltakelse i opparbeidelse av friområdet er så langt ikke avklart. Det er derfor viktig å prioritere arbeidet med en avtale mellom de involverte aktørene. Sett på bakgrunn av Troldhaugens særegne status som internasjonalt og nasjonalt kulturminne, bør det også vurderes om det er mulig å få med flere aktører i et spleiselag for å finansiere gjennomføring av prosjektet. Prosjektets reparerende effekt av ulemper knyttet til motorvegen, bør også være et argument for at Statens vegvesen går inn i prosjektet med større tyngde enn det etaten hittil har signalisert. Ulempene med gjennomføring av tiltaket er særlig knyttet til høye anleggskostnader, konsekvenser i anleggsperioden for torskebestanden i Nordåsvatnet og konsertsesongen ved Troldhaugen. Nordåsvatnet er et nasjonalt viktig gyteområde for torsk, og det er derfor viktig at skadevirkningene for torskebestanden ikke blir varige. Byrådet mener imidlertid at de faglige utredningene kan legges til grunn om at torskebestanden vil reetableres etter relativt kort tid. På tilsvarende måte legger byrådet til grunn at konsertsesongen har fått tilstrekkelig beskyttelse gjennom reguleringsbestemmelsene. Samlet vil alle alternativene som det er startet reguleringsarbeider for, ha større kapasitet enn behovet til E39 Os - Rådal. Det er imidlertid gunstig å ha et overskudd av tilgjengelige, regulerte områder for å kunne anvende masseoverskudd, uavhengig av hvem som leverer steinmassene. Det er således byrådets oppfatning at andre utbyggere enn Statens vegvesen skal kunne benytte deponiene. Det er behov for å utarbeide egne retningslinjer som regulerer vilkår og krav for å bruke deponiene. Før et deponi åpnes, må kommunen ha sikkerhet for kontinuitet i deponeringen slik at ulempene for omgivelsene begrenses mest mulig. Byrådet vil vise til at det er under utarbeidelse forslag til privat reguleringsplan for Skjoldhaug, gnr. 40 bnr 20 (Skiparviken Panorama) der det forutsettes at utbygger skal fylle ut og opparbeide et areal på vestsiden av motorvegen. Byrådet vil når denne planen legges fram til andre gangs behandling, komme med en anbefaling om hvordan tiltak i reguleringsplan for Skiparviken Panorama best kan tilpasses og koordineres med tiltak i reguleringsplan for Skiparviken friområde. Avslutningsvis vil byrådet presisere at realisering av tiltak hjemlet i foreliggende reguleringsplan først kan skje etter at finansieringen er klarlagt og politisk forankret i Bergen kommune, jfr i vedlagte reguleringsbestemmelser. Bystyret anbefales å vedta planen slik den nå foreligger. 6

7 Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I henhold til plan og bygningslovens er det bystyret som vedtar reguleringsplaner. Komite for miljø og byutvikling avgir innstilling. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 12-12, jf. 4-2, vedtas følgende forslag til offentlig detaljreguleringsplan med konsekvensutredning: Fana gnr. 40 m.fl., bnr. 204 m.fl., Friområde Skiparvika, planid , vist på plankart datert 10. september 2013 Tilhørende reguleringsbestemmelser datert 10. september 2013 Dato: 01. oktober 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Liv Røssland fung. byrådsleder Filip Rygg byråd for byutvikling, klima og miljø Vedlegg: Fagnotat 10. september 2013 Plankart 10. september 2013 Reguleringsplanbestemmelser 10. september 2013 Planbeskrivelse med konsekvensutredning 10. september 2013 Planprogram 4. mars 2013 ROS analyse 31. mai 2013 Kostnadsoverslag 31. mai 2013 Illustrasjonsplan 31. mai 2013 Kulturminnegrunnlag 22. april