Oppdragsgiver SVAICE AS. Rapporttype. Konsekvensutredning. Dato. Mai 2018 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV OG TURSIME UTTAKSOMRÅDE SVAICE

Transkript

1 Oppdragsgiver SVAICE AS Rapporttype Konsekvensutredning Dato Mai 2018 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV OG TURSIME UTTAKSOMRÅDE SVAICE

2 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV OG TURSIME UTTAKSOMRÅDE SVAICE Revisjon 00 Dato Utført av ANAM Kontrollert av EGLTRH Godkjent av EGLTRH Konsekvensutredning Beskrivelse Rambøll Kobbes gate 2 PB 9420 Torgarden N-7493 Trondheim T

3 Uttaksområde svaice INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1 2. BESKRIVELSE AV TILTAKET 1 3. METODE Verdivurdering Omfang tiltakets påvirkning Konsekvens 3 4. FRILUFTSLIV Metode og datagrunnlag alternativet Beskrivelse av dagens situasjon Inngrepsfrie naturområder (INON) Verdivurdering Omfang Konsekvenser Avbøtende tiltak REFERANSER Nettbaserte kilder Skriftlige kilder 29

4 Uttaksområde svaice FIGURLISTE Figur 1 Planområdets 4 uttaksområder... 1 Figur 2 Kriterier for verdisetting av friluftsliv... 2 Figur 3 Skala for vurdering av verdi... 2 Figur 4 Skala for vurdering av omfang... 3 Figur 5 Konsekvensvifte... 3 Figur 6 Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark... 7 Figur 7 Kartlagt friluftsormåde av svært viktig verdig markert i rødt... 8 Figur 8 Verdisettingsskjema (Kilde: Miljødirektoratets naturbase)... 8 Figur 9 Sabotørruta (Kilde: ut.no)... 9 Figur 10 Middagstuva (Kilde: ut.no) Figur 11 Tåkeheimen på ski over Svartisen Figur 12 Storglomvatnet Figur 13 Kartlagt friluftsområdet Storglomvatnet mot grense Rana Figur 14 Verdisettingsskjema (Kilde: Miljødirektoratets naturbase) Figur 15 Kajakkpadling på Storglomvatnet (Kilde: beyondlimits.no) Figur 16 Kajakkpadling på Storglomvatnet (Kilde: beyondlimits.no) Figur 17 Holmen mellom Holmvatnet og Nedre Bolivatnet Figur 18 Varde - utsiktspunkt Figur 19 Holmvassdalen Figur 20 Demningen sett fra nord Figur 21 Utsikt fra demningen Figur 22 Lden 40 db - uttak 1 og Figur 23 Lden 40 db - uttak 3 og Figur 24 Uttakets synlighet Figur 25 Støy fra utstyr Figur 26 Rød linje markerer 500 m utbredelse Figur 27 Lden 40 db - uttak 1 og Figur 28 Lden 40 db - uttak 3 og Figur 29 Lden 40 db, etter T-1442/ Figur 30 Samlet konsekvens for de 4 delområdene VEDLEGG Kartleggingsskjema

5 1 1. INNLEDNING I forbindelse med reguleringsplan for uttaksområde SVAICE er det stilt krav om konsekvensutredning av friluftsliv og turisme. 2. BESKRIVELSE AV TILTAKET Planforslaget skal legge til rette for uttak av ismasser fra Svartisen langs Storglomvatnet. Det er foreløpig planlagt uttak av 85 tonn is i 2018-sesongen, men dette vil variere med etterspørselen. Uttaket vil foregå nord i planområdet. Etterspørselen bestemmer størrelsen på uttaket. I senere fremtid vil uttaket, for eksempel, være på 3600 kubikk is. Det vil da være behov for bruk av større deler av planområdet som uttak. Planområdet kan deles inn i 4 områder for uttak. Svaice AS er fornøyd med kvaliteten på isen i uttak 1 og har i nærmeste fremtid ikke behov for å utvide. Uttak 1 benyttes derfor fram til etterspørselen eller endring i kvalitet gir behov for å benytte uttak 2, 3 eller 4. Figur 1 Planområdets 4 uttaksområder Uttaket er sesongbasert og foregår normalt fra 1. september til slutten av oktober. Det lengste arbeidsvinduet vil være fra 1. juli 1. november. Det benyttes elektriske motorsager og manuelt arbeid ved uttak av isen. Når isen er tatt ut, pakkes den klar i poser. Videre fraktes posene med helikopter til Holmvassdalen. I Holmvassdalen lastes posene med is direkte på lastebil som videre frakter isen til Svaice AS sitt fryselager i Glomfjord, ca. 10 km strekning. Fra fryselageret fraktes isen videre med tilgjengelige frakttjenester, for eksempel med båt til Bodø og videre med fly.

6 2 3. METODE Konsekvensutredningen er et supplement til planbeskrivelse for Uttaksområde SVAICE. Planlagt bruk av området vurderes opp mot dagens situasjon, som kalles 0-alternativet. Metodikken for konsekvensutredninger er beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712. Konsekvensene som blir utredet, består av temaer fra både prissatte og ikke-prissatte konsekvenser. Prissatte konsekvenser er de som har en allment anerkjent metode for verdisetting i kroner og øre. De ikke-prissatte konsekvensene er de som ikke kan verdsettes i kroner og øre. I arbeidet med denne rapporten skiller vi ikke etter denne inndelingen, da rapporten ikke er en helhetlig dekning av alle tema i saken, og det heller ikke ligger til denne utredningen å kostnadsberegne tiltaket. Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; Verdi, omfang og konsekvens. 1. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er. 2. Tiltakets omfang/virkning hvor store endringer (positive eller negative) som tiltaket kan påføre det aktuelle temaet. 3. Virkningens konsekvens fastsettes ved å sammenholde opplysninger/vurderinger om det berørte temaets verdi og omfangets virkning. 3.1 Verdivurdering Verdien av friluftsområder er avhengig av hvor mange som bruker området til friluftsliv og rekreasjon. Verdien skal i tillegg ta hensyn til opplevelseskvaliteter og hvor godt egnet området er til friluftsliv og rekreasjon. Kartlegging av fylkeskommunen kan legges til grunn. Figur 2 Kriterier for verdisetting av friluftsliv Verdivurderingen fremstilles på en skala fra liten til stor verdi. Figur 3 Skala for vurdering av verdi 3.2 Omfang tiltakets påvirkning Omfangsvurderingene er et uttrykk for tiltakets påvirkninger på det enkelte delområde. Påvirkningene kan være positive eller negative og skal vurderes i forhold til nullalternativet. Det må vurderes i hvilken grad tiltaket: påvirker områdets bruksmuligheter påvirker områdets attraktivitet og opplevelseskvaliteter for ferdsel, aktiviteter og opphold påvirker tilgjengelighet til viktige målpunkter for gående og syklende i og utenfor planområdet påvirker områdets identitetsskapende betydning I tillegg må støy vurderes hvis endret støynivå fra et tiltak har konsekvens for menneskelig aktivitet ute i et nærmiljø eller friluftsområde. Omfanget fremstilles i en skala fra stort negativt til stort positivt.

7 3 Figur 4 Skala for vurdering av omfang Influensområde må vurderes og konsekvensutredningen skal dekke hele dette området 3.3 Konsekvens Skalaen for vurderingene er gitt i en såkalt konsekvensvifte. I viften kommer det fram en konsekvensskala fra meget stor positiv/negativ til ubetydelig på begge sider av skalaen angitt med farger fra lilla til hvit og med koding (++++ via 0 til -----). Figur 5 Konsekvensvifte

8 4 Symbol Konsekvens Beskrivelse Meget stor positiv konsekvens Meget store forbedringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli bedre Stor positiv konsekvens Store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + + Middels positiv konsekvens Middels store forbedringer i forhold til dagens situasjon. + Liten positiv konsekvens Små forbedringer i forhold til dagens situasjon. 0 konse- Ubetydelig/ingen kvens Ingen eller uvesentlige endringer i forhold til dagens situasjon. Liten negativ konsekvens Noe forverring i forhold til dagens situasjon. Middels negativ konsekvens Middels forverring i forhold til dagens situasjon. Stor negativ konsekvens Store forverringer i forhold til dagens situasjon Meget stor negativ konsekvens Meget store forverringer i forhold til dagens situasjon. Kan i prinsippet ikke bli verre. Tabell 1 Skala for vurdering av ikke-prissatte konsekvenser

9 5 4. FRILUFTSLIV 4.1 Metode og datagrunnlag Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Tiltaket grenser til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og er registrert som et friluftsområde i Miljødirektoratets naturbase. Konsekvensene for friluftslivet som tiltaket gir, skal utredes. Datagrunnlag er gjeldende planer, ortofoto, befaring, kartleggingsskjema og andre relevante nettsider. Turisme har et næringsaspekt ved seg som ikke nødvendigvis det tradisjonelle norske friluftslivet har. Turismen utgjør en stor del av reiselivsnæringen og bidrar til økonomien i næringslivet. For det aktuelle området er det hovedsakelig friluftslivet som utgjør turismen i området. Det er hovedsakelig lokale og regionale aktører som arrangerer turer i området. Friluftslivet og turismen er derfor sett i sammenheng utredet etter metode for ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesens håndbok V712. De økonomiske konsekvensene for reiselivsnæringen er ikke utredet Kartleggingsskjema For å kunne gjøre en god utredning er man avhengig av så dekkende kartlegging av aktiviteten i området som mulig. Man er også avhengig av kunnskap om dette for å vurdere tiltak som kan redusere eventuelle ulemper. I den forbindelse ble det utarbeidet et kartleggingsskjema som ble sendt ut til aktuelle aktører, så som arrangører av turer, i området. Skjema er lagt ved som vedlegg alternativet Beskrivelse av dagens situasjon 0-alternativet er sammenligningsgrunnlaget for alle utredningsalternativ. Det skal beskrive dagens situasjon og en forventet utvikling i influensområdet som vil skje uavhengig av eventuelle tiltak. Det er generelt vanskelig å forutsi hvordan dagens situasjon vil utvikle seg. Det er blant annet avhengig av befolkning og næringsutvikling. Dagens situasjon vil uten det planlagte uttaket neppe bli særlig forandret fra i dag, med unntak av isen som trekker seg tilbake. Det er ingen bebyggelse i området, utenom turisthytter, og ingen utviklingsplaner for området. 4.3 Inngrepsfrie naturområder (INON) Miljødirektoratets kartlegging av inngrepsfrie områder viser at tiltaksområdet ligger nærmere tekniske inngrep enn 1 km. Tiltaket representerer ikke tekniske inngrep og vil således ikke påvirke denne situasjonen.

10 6 Figur 6 Inngrepsfrie naturområder Influensområdet Influensområdet er det området som kan tenkes bli berørt av tiltaket. Mange effekter knyttes til nærområdet. I denne sammenhengen er det først og fremst helikoptertrafikken og støy fra denne som danne grensen for influensområdet. Kartutsnittene lenger bak viser hvordan støyen brer seg og grensa for stille områder. Denne grensa vill være naturlig definerende for influensområdet. Men i tillegg kommer selve transportaktiviteten. Den vil være synlig i ca 150 meters høyde over Storglomvatnet, mao opp til ca 735 moh. Områder som eksponerer seg mot flyhøyden i omkringliggende landskapsrom blir å vurdere som influensområde, sammen med støyavgrensningen. 4.4 Verdivurdering Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Svartisen er Nord-Skandinavias største isbre og er en del av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Nasjonalparken inneholder attraktive villmarksområder for friluftsliv og det finnes organiserte tilbud som blant annet brevandring og grotting.

11 7 Figur 7 Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Svartisen er et kartlagt friluftsområde av svært viktig verdi. Område er ikke tilrettelagt, men benyttes til turer både om sommeren og om vinteren.

12 8 Figur 8 Kartlagt friluftsområde av svært viktig verdi markert i rødt (Kilde: Miljødirektoratets naturbase) Figur 9 Verdisettingsskjema (Kilde: Miljødirektoratets naturbase)

13 Turer/aktiviteter i Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Sabotørruta Bjærangen-Fykan (Kilde: ut.no) Type: Fottur Lengde: Ca km Varighet: 8 timer Sesong: Juli, august og september På denne turen kan en gå i sabotørenes fotspor. Sabotørruta er tilknyttet «Operasjon Muskedunder» som var et alliert sabotasjeraid mot Glomfjord kraftverk, natten mellom 20. og 21. september Sabotørene startet innerst i Bjærangsfjorden og utgangspunktet for denne turen er skihytte i Bjærangen. Ruten går forbi Gjerdasætra og Finnjorda helt til dalbunnen gjennom skog og frodig vegetasjon. Fra botnen går det bratt oppover og med det samme en snur seg får en oversikt over hele Bjærangsdalen som er omkranset av høye fjell. Opp den bratte stigningen ligger turens høyeste punkt på ca. 800 moh. Fra turens høyeste punkt går ruta videre nordøstover. Området ligger utenfor influensområdet til tiltaket Figur 10 Sabotørruta (Kilde: ut.no) Middagstuva (Kilde: ut.no) Type: Fottur Lengde: ca. 4,6 km Varighet: 5 timer Sesong: Juli, august og september. Turen går fra parkeringsplassen sør for første tunnel på vei opp Glomfjellet og opp langs ryggen til Middagstuva. De siste høydemetrene opp til toppen av Middagstuva innebærer litt klatring. På toppen får man utsikt over Storglomvatnet med Glomfjellet, Svartisen, Glomfjord med Istinden og Glombreen samt Bjærangen. Turen er også en ypperlig vintertur på toppski. Området vurderes til å ligge utenfor influensområdet til tiltaket

14 10 Figur 11 Middagstuva (Kilde: ut.no) Tåkeheimen (Kilde: ut.no og Bodø og Omegn turistforening) Type: skitur/topptur Lengde: Ca. 20 km til hytta Tåkeheimen Varighet: 3 dager, fredag-søndag Sesong: Mars-Juni, høysesong i april og mai Deltakere: 15 deltakere på de organiserte turene, i tillegg er det mindre grupper, hyttevertene og enkeltpersoner som tar turen over isen i denne perioden. Tåkeheimen er kåret til Norges mest utilgjengelige hytte, og turen opp til hytta på 1073 moh, går over Svartisen. Under oppholdet har man muligheten til å bestige Helgelandsbukken på 1454 moh, eller ta en skitur over isen fram til Snøtinden på 1594 moh. Turen har startpunkt ved parkeringsplassen ved Holmvassdemningen og går videre over Svartisen til hytta Tåkeheimen. De organiserte turene benytter rasteplass på iskanten sørvest av Holmvassdemningen og 1302-høyden, som også er et utsiktspunkt.

15 11 Startpunkt Rasteplass Rasteplass Endepunkt Figur 12 Tåkeheimen på ski over Svartisen Verdivurdering Et friluftsområde av stor verdi beskrives i Statens vegvesens håndbok V712, som et område som brukes ofte/av mange, område som er en del av sammenhengende grøntområder og som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse. Området vurderes til å ligge innenfor influensområdet til tiltaket Det arrangeres flere turer over Svartisen og området benyttes av mange. Området er attraktivt både lokalt og nasjonalt, og tilbyr i stor grad stillhet og naturopplevelse på grunn av fravær av bebyggelse og trafikk. I tillegg er området kartlagt som et friluftsområde av svært stor verdi. Friluftsområde Svartisen er derfor vurdert til stor verdi.

16 Storglomvatnet Storglomvatnet er et kartlagt friluftsområde og en regulert innsjø med en reguleringshøyde på 125 meter. Vannet er en del av friluftsområdet Storglomvatnet mot grense Rana, med store turområder uten tilrettelegging. Det er ingen registrert verdi for området. Området vurderes til å ligge innenfor influensområdet til tiltaket. Figur 13 Storglomvatnet

17 13 Figur 14 Kartlagt friluftsområdet Storglomvatnet mot grense Rana (Kilde: Miljødirektoratets naturbase) Figur 15 Verdisettingsskjema (Kilde: Miljødirektoratets naturbase)

18 Turer/aktiviteter på Storglomvatnet Kajakktur i arktisk (Kilde: beyondlimits.no) Type: kajakkpadling Varighet: 4-6 timer Sesong: Juni Oktober Kajakkpadling med turister på Storglomvatnet. Turen starter ved demningen ved Storglomvatnet. Her settes kajakkene ut og videre padler man mot de fire brearmene som kommer ned fra Svartisen, og padler imellom isfjellene som ligger og flyter i vannet. Turen arrangeres daglig, av og til to turer daglig, med turister fra hele verden. Figur 16 Kajakkpadling på Storglomvatnet (Kilde: Beyond Limits) Figur 17 Kajakkpadling på Storglomvatnet (Kilde: beyondlimits.no)

19 Verdivurdering Storglomvatnet tilbyr i stor grad stillhet og naturopplevelser. Området er et kartlagt friluftsområde og benyttes til kajakkpadling om sommeren og tidlig høst. Samtidig er dette den eneste aktiviteten som arrangeres i området og området har totalt sett en middels bruksfrekvens, sammenlignet med omkringliggende områder. Området tilbyr opplevelseskvaliteter, men vannet har en reguleringshøyde på 125 m som gjør det lite egnet til friluftsliv og lite tilgjengelig. Området er derfor vurdert til middels verdi Holmen mellom Holmvatnet og Nedre Bolivatnet Området er en del av det kartlagte friluftsområdet Storglomvatnet mot grense Rana, beskrevet i kapittel Figur 18 Holmen mellom Holmvatnet og Nedre Bolivatnet Turer/aktiviteter i området Området benyttes både til fotturer og til jakt, med sesong fra mars til oktober. Det er størst aktivitet fra juli til september. Det hovedsakelig småviltjakt i området. I Miljødirektoratets naturbase er det registrert fjellrype, som er en nær truet rødlisteart. På en høyde markert i figur 12 er det en varde med utsikt utover Storglomvatnet og Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark. Området vurderes til å ligge innenfor influensområdet til tiltaket Det er stort sett lokale som benytter området til friluftsliv.

20 16 Utsiktspunkt Figur 19 Varde - utsiktspunkt Verdivurdering Området er del av samme kartlagte friluftsområde som Storglomvatnet. Området tilbyr i stor grad stillhet og naturopplevelse, men bruksfrekvensen er middels og stort sett av lokale. Noe redusert verdi har området i og med at Storglomvatnet er regulert med stor reguleringssone, og tilhørende landskapssår. Området ligger således ikke i viktig INON-område. Området er likevel egnet til friluftsliv og rekreasjon, og benyttes til jakt. Høyeste punkt lengst sør på holmen gir god utsikt og opplevelseskvalitet. Området er vurdert til middels verdi Holmvassdalen Holmvassdalen ligger nord for Storglomvatnet og fører opp til demningen. Området vurderes til å ligge innenfor influensområdet til tiltaket

21 17 Figur 20 Holmvassdalen Turer/aktiviteter i Holmvassdalen Det er ingen kartlagte turer i Holmvassdalen og området er heller ikke et kartlagt friluftsområde, men fungerer som startpunkt og adkomst til flere turer. Tur på ski over Svartisen og kajakkpadling på Storglomvatnet er blant turer som har startpunkt fra demningen ved Storglomvatnet. Fra Fv17 ved Fykanvatnet går det en vei gjennom Holmvassdalen og opp til demningen. Framme ved demningen er det en mindre parkeringsplass som benyttes av både turgåere og turister.

22 18 Figur 21 Demningen sett fra nord Demningen gir utsiktspunkt ut over Storglomvatnet og til Svartisen, og er en turistattraksjon i kommunen. Demningen, sammen med reguleringen av Storglomvatnet representerer et stor inngrep i landskapet.

23 19 Figur 22 Utsikt fra demningen Verdivurdering Område er ikke et kartlagt friluftsområde og er preget av menneskelig inngrep som vei, parkering og en demning. Holmvassdalen som helhet anses ikke som et turmål, men heller som en adkomst til andre friluftsområder eller attraksjoner. Enkeltelementer som demningen derimot, er et turistmål og et utsiktpunkt. Verdien av område som friluftsområde er vurdert til liten. 4.5 Omfang Saltfjellet-Svartisen Nasjonalpark Omfang vurderes ut ifra hvilken grad tiltaket påvirker områdets bruksmuligheter, attraktivitet og opplevelseskvaliteter, tilgjengelighet og identitetsskapende betydning, i tillegg til hvordan støy vil påvirke området. Tiltaket vil ikke påvirke bruksmulighetene i området. Uttaket ligger langs Storglomvatnet som er bratt og uegnet til tur. Turene i området går lengre opp på isen og uttaket vil ikke komme i konflikt med deres ruter. Uttaket i seg selv vil ikke påvirke attraktiviteten eller opplevelsen av området ettersom uttaket ikke vil være synlig fra oppe på isen. Støy fra utstyr ved uttaket vil derfor også være minimal. Helikoptertransporten og støy vil dermed påvirke opplevelsen og attraktiviteten.

24 20 Støykonturen av anbefalt støygrense, L den 40 db, ligger utenfor det kartlagte friluftsområdet av svært høy verdi, men støyen vil likevel kunne være hørbar oppe på isen. Det er i tillegg flere utsiktpunkt oppe på isen hvor helikoptertransporten vil være synlig og påvirke opplevelsen av et stille og «urørt» friluftsområde. Figur 23 Lden 40 db - uttak 1 og 2

25 21 Figur 24 Lden 40 db - uttak 3 og 4 Opplevelseskvaliteten og attraktiviteten til området vil påvirkes negativt av helikoptertransport og støy. Samtidig arrangeres den organiserte turen, på ski over Svartisen, hovedsakelig fra mars-juni med størst aktivitet i april og mai. Dette er utenfor uttakets sesong og disse turene vil derfor ikke bli påvirket av tiltaket. Imidlertid er det mindre grupper og enkeltpersoner som også bruker området, og som ikke nødvendigvis følger sesongen til de organiserte turene. I og med at flyaktiviteten er på ettermiddagstid, på høst, utenom helg og helligdager, vil en anta at de fleste som også er der utenom sesongen har forlatt eller er i ferd med å forlate området. Helikopterstøyen er ikke kontinuerlig og opplevelsen av støy kan variere fra person til person. I tillegg er hørbarheten avhengig av annen støy i området, vindforhold osv. I hvilken grad det å høre helikopteret oppleves forstyrrende, er igjen avhengig av hvor sterk lyden er, hvor fote den opptrer, og om den som hører lyden synes at helikoptertrafikk er greit eller ikke. Noen eksempler: Om man befinner seg i fullstendig stille omgivelser, sitter helt i ro, og lytter bevisst etter helikopterlyd, kan man så vidt høre lyden om maksimum lydnivå er i størrelsesorden db. Er man i bevegelse (omgitt av traske-lyd, pusting etc.), eller det er litt vind i området, må maksimum lydnivå fra et helikopter sannsynligvis opp i db for å være hørbart. Om man ikke er spesifikt opptatt av helikopter, må maksimum lydnivå sannsynligvis opp i db, for at det skal bli såpass påtrengende at den automatisk fanger oppmerksomheten. Maksimum lydnivå må sannsynligvis opp i minst 60 db for at det skal bli så forstyrrende at den reduserer kvaliteten av samtale mellom to mennesker. Og en slik forstyrrelse vil kun være i noen sekunder i det helikopteret passerer forbi. Helikopteret vil ikke fly over Svartisen der folk er på tur og vil kun fly i en begrenset periode på ettermiddagen. Hørbarheten av helikopteret oppe på isen vil sannsynligvis være minimal. Likevel,

26 22 sammenlignet med 0-alternativet hvor det er fravær for støy, vurderes omfanget av tiltaket til lite negativt Storglomvatnet Tiltaket påvirker ikke bruksmulighetene eller tilgjengeligheten til område. Støy og synligheten av uttaket derimot, vil påvirke attraktiviteten til området. Av friluftsaktiviteter på Storglomvatnet er det hovedsakelig snakk om kajakkpadling. Det er beskrevet om aktiviteten at på grunn av sikkerhet foregår padlingen i god avstand fra Svartisens brearmer, hvor uttaket er planlagt. Figur 22 viser uttakets synlighet fra en relativt kort avstand. Uttaket kan forveksles med isens naturlige sprekker og groper, og vil på lengre avstand bli enda mindre synlig. «Campen» med brakkerigger er noe mer synlig, men på lengre avstand vil de trolig være enda mindre synlig. Menneskene ved «campen» kan man på denne avstanden så vidt se. Det dominerende inngrepet ved Storglomvatnet er demningen og evt synlige deler av reguleringssonen. Aktiviteten i uttaksområdet vurderes også av den grunn til i liten eller ingen grad til å påvirke opplevelsesverdien for friluftslivet på Storglomvatnet. Figur 25 Uttakets synlighet Faktoren som vil påvirke attraktiviteten mest, er trolig støyen knyttet til tiltaket. Figur 23 viser gul og rød støysone fra utstyr, motorsager og aggregat. De fire uttaksområdene vil ikke være i drift samtidig, og det er kun et par av områdene hvor gul støysone berører vannet. Støysonekartet viser

27 23 at støybildet ikke vil påvirke omgivelsene rundt planområdet med lydnivåer over L den 40 db og områdene rundt vil dermed kunne defineres som stille områder. Maksimal utbredelse fra midten av hvert uttak vil være på ca. 500 meter i luftlinje, 1,5 meter over terreng. Figur 24 viser utbredelsen ut over Storglomvatnet. Figur 26 Støy fra utstyr Figur 27 Rød linje markerer 500 m utbredelse

28 24 I tillegg til støy fra utstyr vil helikoptertransporten generere støy. Figur 24 og 25 viser støykonturer for L den 40 db for de 4 uttaksområdene. L den 40 db er anbefalt støygrense utenfor tettbygde områder. Støysonene dekker store deler av Storglomvatnet og dekker hele området hvor kajakkpadlingen foregår. I tillegg til støyen vil helikopteret være synlig og halvparten av turene vil være med last hengende under helikopteret. Dette vil negativt påvirke attraktiviteten og opplevelseskvaliteten av område som et stille naturog friluftsområde, og støy vil være spesielt forstyrrende. Figur 28 Lden 40 db - uttak 1 og 2

29 25 Figur 29 Lden 40 db - uttak 3 og 4 Støy påvirker områdets attraktivitet og opplevelseskvalitet i stor grad. Samtidig er det viktig å presisere at støyen ikke er kontinuerlig. Uttak av is foregår på dagtid i ukedagene, og helikoptertransport på ettermiddagen. Ved kajakkpadling på dagtid vil det for eksempel kun være støy fra uttaket, som igjen sannsynligvis ikke vil være hørbar på en avstand på 500 meter eller mer fra uttaket. Om helikopteret er hørbart eller ikke varierer mye fra person til person. I dette tilfelle vil helikopteret passere rett over der kajakkpadlingen foregår og vil sannsynligvis virke forstyrrende idet helikopteret passerer forbi. Sammenlignet med 0-alternativet, hvor området oppleves som stille og inngrepsfritt vil tiltaket påvirke område negativt. I tillegg er det stor andel turister som deltar på kajakkturene og støy vil kunne bidra til å redusere attraktiviteten ovenfor turister. På den andre siden foregår helikoptertransporten på ettermiddagen/kvelden, mens kajakkpadlingen foregår hovedsakelig på dagtid. Tiltakets omfang er derfor vurdert til middels negativt.

30 Holmen mellom Holmvatnet og Nedre Bolivatnet Tiltaket påvirker ikke bruksmulighetene og tilgjengeligheten til området. Området ligger utenfor planområdet og det er kun opplevelseskvaliteten og attraktiviteten som vil påvirkes. Hovedfaktoren som påvirker opplevelseskvaliteten og attraktiviteten er støy. Området har et bratt terreng i vest som skjermer området i øst. Støy fra utstyr på isen, beskrevet i tidligere delkapitler, vil ikke påvirke områdets opplevelseskvalitet. Sørvest i området er en topp med utsiktpunkt utover Storglomvatnet og omkringliggende fjell. Attraktiviteten til utsiktspunktet vil trolig bli noe negativt påvirket av uttakets aktivitet. Samtidig vil uttaket være lite synlig på denne avstanden. Helikopterstøy, vist i figur 25 og 26, strekker seg oppover fjellene vest i området og vil påvirke området i større grad. Både gjennom støy og synligheten av helikopteret. Samtidig varierer hørbarheten av helikopteret fra person til person. Helikopteret passerer ikke over området og foregår kun i en begrenset periode. Helikopteret vil mest sannsynlig kun være noe hørbart i noen sekunder i det helikopteret passerer forbi. Omfanget av tiltaket er derfor vurdert til lite negativt Holmvassdalen Holmvassdalen er allerede preget av menneskelig inngrep. Tiltaket vil medføre maks 4 lastebiler opp og ned Holmvassdalen om dagen, samt helikoptertransport til parkeringsplassen ved demningen. Vegen opp til demningen er en anleggsveg som er dimensjonert for store anleggsmaskiner. Tiltaket vil ikke påvirke bruksmulighetene eller tilgjengeligheten til området. 4 lastebiler om dagen vil ikke føre til en betydelig økning i trafikken og det planlegges ingen fysiske tiltak i området i form av bygninger eller anlegg. Parkeringsplassen benyttes til å laste isen over på lastebil fra helikopter, men vil kun oppta deler av parkeringsplassen i begrensede perioder. 4 lastebiler om dagen er relativt lite og er neglisjerbart ved kartlegging av støybildet. Figur 27 viser støykonturen for L den 40 db for helikoptertransporten, som er anbefalt støygrense utenfor tettbygd område. Støy fra helikopter vil påvirke attraktiviteten og opplevelseskvaliteten av område, da spesielt for turister som besøker demningen og turgåere som har demningen som startpunkt. Samtidig er det allerede andre støykilder i området, i form av biltrafikk, som vil påvirke hørbarheten av helikopteret.

31 27 Figur 30 Lden 40 db, etter T-1442/2016 Samlet sett vil tiltaket påvirke området lite negativt. Området vil fortsatt være tilgjengelig for alle, men støy vil redusere attraktiviteten. På den andre siden er ikke støybildet i figur 27 kontinuerlig og fjell i øst og vest avgrenser støyen. Turgåere vil kun oppleve støy i et begrenset område i en begrenset periode.

32 Konsekvenser Konskvensvifta i figur 27 viser en sammenstilling av verdi og omfang for de 4 delområdene. Konsekvensen av tiltaket for delområde Svartisen-Saltfjellet er markert i svart, Storglomvatnet i rødt, Holmen i grønt, og Holmvassdalen i blått. Figur 31 Samlet konsekvens for de 4 delområdene Det er samlet sett hovedsakelig helikoptertransport og støy som gir konsekvenser for friluftslivet i området. Uttakets sesong overlapper med deler av friluftslivsesongen i områdene, hvor støy vil kunne påvirke opplevelseskvaliteten og attraktiviteten. Samlet gir tiltaket en liten/middels negativ konsekvens for friluftslivet og turismen. Utredningen har fokusert på mulige fysiske og opplevelsesmessige konflikter. Området ligger utenfor nasjonalpark og nær tunge tekniske inngrep. Likevel er det mottatt følelsesmessige eller verdibaserte synspunkter der tiltaket sees på som et angrep på nasjonalparken og de verdiene den står for. I en forvaltningsmessig forstand må en forholde seg til omforente, politisk fastsatte grenser og i en slik sammenheng er ikke dette en del av nasjonalparken.

33 Avbøtende tiltak Det ansees i utgangspunktet ikke nødvendig å iverksette avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene av tiltaket. Imidlertid er det helikopterstøyen som vil påvirke aktiviteten i området, da spesielt kajakkpadlingen på Storglomvatnet. Det bør være mulig med sameksistens mellom friluftsliv/turisme og isuttaket, men det anbefales likevel en tidsbegrensning av helikoptertrafikken og uttaket. Behov, ut over de regulerte tidene bør kunne avklares og tilpasses gjennom dialog mellom partene. 5. REFERANSER 5.1 Nettbaserte kilder Skriftlige kilder Statens vegvesen 2014, Konsekvensanalyser, Håndbok V712, Veiledning Meløy kommune, kommuneplanens arealdel Planprogram Kartleggingsskjema Innspill til planarbeidet