UTTAKSOMRÅDE SVAICE ROS-ANALYSE

Transkript

1 Oppdragsgiver SVAICE AS Rapporttype ROS-analyse Dato Mars 2018 UTTAKSOMRÅDE SVAICE ROS-ANALYSE

2 UTTAKSOMRÅDE SVAICE ROS-ANALYSE Revisjon 00 Dato Utført av ANAM Kontrollert av EGLTRH Godkjent av EGLTRH ROS-analyse Beskrivelse Rambøll Kobbes gate 2 PB 9420 Torgarden N-7493 Trondheim T

3 Ros-analyse INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON 1 2. INNLEDNING Bakgrunn Planområdet Metode Usikkerhet i ROS-analysen 3 3. MELØY KOMMUNE Særtrekk ved kommunen Fysiske forhold Naturgitte forhold Samfunnsmessige forhold Samferdsel Næringsvirksomhet/industri Kulturelle verdier, natur og miljø 5 4. METODE Analyse av risiko Vurdering av sannsynlighet og konsekvens Evaluering av risiko 7 5. IDENTIFISERING AV UØNSKEDE HENDELSER Sjekkliste 8 6. RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING Sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser Snø-/isskred Naturlig terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Helikopterstyrt Utslipp av farlige stoffer Brann/eksplosjon i utstyr/maskiner Brann i transportmiddel Risikomatrise risiko- og sårbarhetsbildet IDENTIFISERING AV TILTAK Risikoreduserende tiltak Evaluering REFERANSER VEDLEGG 14

4 Ros-analyse TABELLISTE Tabell 1 Vurdering av sannsynlighet... 6 Tabell 2 Vurdering av konsekvens... 6 Tabell 3 Risikomatrise... 7 FIGURLISTE Figur 1 Planområdet... 2 Figur 2 Folkemengde i Meløy kommune Figur 3 Aktsomhetsområde - snøskred... 9 Figur 4 Terrenget ved uttaksområdet... 10

5 1 1. OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Denne risiko- og sårbarhetsanalysen har identifisert 6 aktuelle hendelser som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet ved gjennomføring av reguleringsplanen: 2 Snø-/isskred 9 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare 14 Helikopterstyrt 16 Utslipp av farlige stoffer 17 Brann/eksplosjon i utstyr/maskiner 20 Brann i transportmiddel Det må rettes spesiell oppmerksomhet om ulykker på isbre, ulykker i forbindelse med helikoptertransport og brann. Andre utpekte tema er utslipp av farlige stoffer. Det er foreslått gjennomføring av avbøtende tiltak for flere av de identifiserte farer og uønskede hendelsene. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil risikonivået holdes uendret eller reduseres på en tilfredsstillende måte når planen skal gjennomføres. Gjennomføringen av planforslaget innebærer at risikoen for uønskede hendelser stort sett reduseres i den permanente situasjonen.

6 2 2. INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for isuttak fra Svartisen langs Storglomvatnet i Meløy kommune. Rambøll har utarbeidet risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) som vedlegg til planforslaget. Metodikken er basert på identifikasjon av uønskede hendelser og farer gjennom en sjekkliste. Vi vurderer sannsynlighet og konsekvens for de identifiserte hendelsene og sammenstiller dem i en risikomatrise. Det er også fremmet forslag til avbøtende tiltak og foreslått planbestemmelser. ROS-analysen gjennomføres for å tilfredsstille kravet til Plan- og bygningsloven 4-3, og har tatt utgangspunkt i rådende maler for utarbeidelse av ROS-analyse. 2.2 Planområdet Planområdet omfatter ca 7364 daa og er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNFR-området. Risiko- og sårbarhetsanalysen omfatter både planområdet, og eksterne hendelser eller farer som kan få konsekvenser for tiltaket. Det gjelder både hendelser som oppstår på grunn av tiltaket og hendelser som oppstår uavhengig av det, men som kan få konsekvenser for tiltaket. Figur 1 Planområdet

7 3 2.3 Metode ROS-analysen er utformet med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2017), er tilpasset andre veiledere og maler og i tråd med kommunale angivelser av ROS-analyser i reguleringsplaner. Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS-analysen baseres på offentlig tilgjengelig materiale (databaser) og grunnlagsinformasjon. Det videre innholdet i dokumentet utgjør hoveddelen av ROS-analysen og består av følgende deler: 1) Analyse av risiko. Basert på sjekkliste med vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko for i alt 54 forskjellige hendelser/situasjoner 2) Evaluering av sannsynlighet og konsekvens. Inkluderer en risikomatrise og beskrivelse av risikoreduserende tiltak 3) Konklusjon En nærmere beskrivelse av metode for de enkelte delene i analysen er presentert under de aktuelle kapitlene i rapporten. ROS-analysen avdekker hvilke områder det er nødvendig med ytterligere undersøkelser eller avbøtende tiltak slik at forslaget til regulering kan fremmes. Analysen gir grunnlag for eventuelle hensynssoner i plankartet og utforming av reguleringsbestemmelser. 2.4 Usikkerhet i ROS-analysen ROS-analysen er gjennomført som en skrivebordsstudie på bakgrunn av eksisterende grunnlagsmateriale, kjente data og registreringer, gjennomførte tema-utredninger (støy, reindrift og friluftsliv/turisme) og forslag til regulering. ROS-analysen er gjennomført på reguleringsnivå og vil følgelig ikke fange opp alle variabler og detaljer som fremkommer på et senere tidspunkt i prosjektet. Dersom forutsetningene endres i etterkant eller nye variabler gjøres kjent, bør ROS-analysen revideres. Generelt sett vil all menneskelig aktivitet innebære en viss risiko. I analysen er sannsynlighet for og konsekvens av ulykker og hendelser forsøkt kvantifisert. I dette ligger det en betydelig grad av usikkerhet, ettersom det mangler både informasjon og metoder som gir eksakte beregninger. Dette er en enkel ROS-analyse. Den er basert på kjent dokumentasjon og faglige vurderinger. Det er ikke gjort spesifikke beregninger eller utredninger. Målet er å identifisere hvilke risikoer som endres som følge av tiltaket og som man skal ta hensyn til i planleggingen og gjennomføringen av prosjektet.

8 4 3. MELØY KOMMUNE 3.1 Særtrekk ved kommunen Fysiske forhold Meløy kommune ligger ved kysten midt i Nordland og har en total kystlinje på 512 km, hvorav 348 km er kystlinje til øyer. Kommunen består av 873,2 km 2 landareal, hvor av 51 km 2 er innsjøer, 89 km 2 øy-areal, 16 km 2 jordbruksareal, 174 km 2 naturskog og 36 km 2 kulturskog. Høyeste fjellet i kommunen er Skjelåtinden på 1637 m.o.h., i tillegg til Snøtinden på 1594 m.o.h. og Helgelandsbukken på 1454 m.o.h Naturgitte forhold Meløys beliggenhet på Nordlandskysten gjør at kommunen er påvirket av vestlige vinder fra havet. Temperaturmessig gir dette seg utslag i milde vintre og kjølige somrer med et årsmiddel rundt 5 grader Celsius. Kommunen har store variasjoner i nedbøren over korte avstander. De mektige fjellparti som vestlige og fuktige luftmasser møter innerst i fjordene og rundt Svartisen virker nedbørutløsende og fører derfor til store nedbørmengder her. Mens ytterkysten har en årsmiddelnedbør rundt 1200 mm, har indre fjordområder over 2000 mm. Drar vi enda lenger øst, øker nedbøren til rundt 3000 mm i året i fjellområdene øst for Glomfjorden og kan komme opp i hele 5000 mm på Svartisplatået Samfunnsmessige forhold Meløy er den nordligste kommunen på Helgeland og ligger ved kysten midt i Nordland, om lag 12 mil sør for Bodø. Kommunen har, med sine 873 kvadratkilometer, mange aktive og livskraftige bygder, en rekke tettsteder og flere bebodde øyer. Ørnes er kommunens administrasjonssenter og trafikknutepunkt. Meløy kommune har et folketall på 6435 per 1. januar 2017, med en synkende befolkningsutvikling. Befolkningen er fordelt utover flere bygder, med hovedvekt i Ørnes, Glomfjord, Engavågen, Halsa, Neverdal og Reipå. Figur 2 Folkemengde i Meløy kommune Meløy har mange turistattraksjoner, blant annet Svartisen nasjonalpark og Lahko nasjonalpark. Topp 10 turistattraksjoner i Meløy: 1. Svartisen 2. Fykantrappa 3. Brevandring 4. Støtt fiskevær 5. Bolgbørra og Ruggesteinen

9 5 6. Vandring i Meløy 52 merkede turløyper 7. Tåkeheimen Norges mest utilgjengelige turisthytte 8. Kajakk i arktisk natur 9. Glomfjordløva 10. Operasjon Muskedunder Samferdsel Kommunen bindes sammen av et nett av ferge-, hurtigbåt- og bussforbindelser, som kan ta en ut til øysamfunnene og rundt i kommunen. Kystriksveien (fv17) går gjennom Meløy og daglige bussforbindelser knytter Meløy til Bodø langs Kystriksveien. Hurtigbåtruten «Nordlandsekspressen» anløper flere steder i Meløy på sine daglige turer mellom Bodø og Sandnessjøen. I tillegg er Ørnes anløpssted for Hurtigruten. Nordlandsbanen går langs E6 gjennom Saltfjellet og nærmeste flyplasser er Mo i Rana lufthavn i sør og Bodø lufthavn i nord Næringsvirksomhet/industri Meløy har et variert næringsliv med industri, landbruk, fiske, fiskeoppdrett, kraftproduksjon og servicenæringer som viktige elementer. Kommunen har store vannreserver i fjellene, og flere vannkraftverk, blant annet Svartisen kraftverk. Glomfjord har en av Nordlands største industriparker, som rommer blant annet Yara som produserer gjødsel. REC holdt tidligere til i industriparken fram til nedleggelse i 2012 som førte til 634 tapte arbeidsplasser i kommunen Kulturelle verdier, natur og miljø Både Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Láhko nasjonalpark ligger i Meløy kommune. Svartisen er Nord-Skandinavias største isbre.

10 6 4. METODE 4.1 Analyse av risiko For å kartlegge risiko er det brukt en sjekkliste for vurdering av sannsynlighet, konsekvens og risiko for i alt 24 ulike hendelser/situasjoner. Sjekklisten er ikke komplett og benyttes i denne sammenheng som et hjelpemiddel for identifisering av risiko- og sårbarhetsforhold. Noen overskrifter kan være unøyaktige for akkurat dette prosjektet. For å få vurdere aktuelle hendelser, er det hentet gjelder informasjon i eksisterende databaser, utkast til detaljregulering og faglig utredninger. Til sammen gir det et tilstrekkelig utfyllende risikobilde av planområdet De identifiserte risikoene er i dette kapitlet angitt uten risikoreduserende tiltak. Hvis en hendelse i sjekklisten er identifisert som en aktuell fare/uønsket hendelse vil den bli nærmere analysert i senere kapittel. Hendelser som ikke ansees som aktuelle er ikke videre utredet Vurdering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt inn i følgende kategorier: Tidsintervall Sannsynlighet (per år) Forklaring E Oftere enn 1 gang i løpet av 10 år > 10% Svært høy D 1 gang i løpet av 10 til 50 år 2-10% Høy C 1 gang i løpet av 50 til 100 år 1-2% Middels B 1 gang i løpet av 100 til 1000 år 0,1-1% Lav A Sjeldnere enn 1 gang i løpet av 1000 år <1% Svært lav Tabell 1 Vurdering av sannsynlighet Kategori Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser/farer er delt inn i tre kategorier: Liv/helse, Miljø og Økonomiske verdier/produksjonstap: Kategori Liv/helse Naturmiljø (geografisk utbredelse/varighet) Kulturmiljø (fredningsstatus/grad av ødeleggelse) Økonomiske tap 5 >10 dødsfall, >100 skadde dødsfall, skadde dødsfall, 6-20 skadde dødsfall, 3-5 skadde 1 Ingen dødsfall, 1-2 skadde Tabell 2 Vurdering av konsekvens >300 km 2 /km, >10 år Fredet kulturmiljø/ omfattende ødeleggelse >300 km 2 /km, 3-10 år Fredet kulturmiljø/ begrenset km 2 /km, >10 år ødeleggelse Fredete kulturminner/ omfattende ødeleggelse km 2 /km, 3-10 år 3-30 km 2 /km, >10 år 3-30 km 2 /km, 3-10 år <3 km 2 /km, >10 år Fredete kulturminner/ begrenset ødeleggelse Verneverdig kulturmiljø/ omfattende ødeleggelse Verneverdig kulturmiljø/ begrenset ødeleggelse Verneverdige kulturminner/ omfattende ødeleggelse <3 km 2 /km, 3-10 år Verneverdige kulturminner/ begrenset ødeleggelse >5 mrd. kroner 2-5 mrd. kroner 0,5-2 mrd. kroner mill. kroner <100 mill. kroner

11 7 4.2 Evaluering av risiko Risikomatrisen gir en kvantifiserbar og visuell fremstilling av risiko- og sårbarhetsanalysen, og bygger på resultater som fremgår av sjekklisten. Tallverdiene øverst til venstre i hver celle i risikomatrisen angir risikoverdi. Tallene med nummerering mellom 1 og 24 angir nummer fra sjekklisten. Hendelser i røde felt er ikke akseptable og krever tiltak. Det må vurderes tiltak for hendelser i gule felt, mens hendelser i grønne felt ikke har en signifikant risiko og risikoreduserende tiltak kan vurderes. Konsekvens: Sannsynlighet: E Svært høy D Høy C Middels B - Lav A Svært lav Tabell 3 Risikomatrise

12 8 5. IDENTIFISERING AV UØNSKEDE HENDELSER 5.1 Sjekkliste Hendelse/Situasjon Aktuelt? Kilde/kommentar/tiltak Naturhendelser Er området utsatt for, eller kan planen/tiltaket medføre risiko for: 1. Steinskred/-sprang Nei 2. Snø-/isskred Ja Aktsomhetsområde for snøskred. 3. Løsmasseskred Nei 4. Sørpeskred Nei 5. Overvannsproblematikk Nei 6. Elveflom Nei 7. Tidevannsflom; stormflo Nei 8. Vindutsatt Nei 9. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Store ulykker på veg Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 10. Større trafikkulykker på veg Nei 11. Ulykke i tunnel Nei 12. Bussulykke Nei 13. Farlig gods ulykke Nei Store ulykker i luft Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: Ja Bratt terreng som grenser til vannmagasin med reguleringshøyde på 125 m. 14. Helikopterstyrt Ja Helikopter benyttes som transportmiddel av både is, utstyr og mennesker. Store ulykker - næringsvirksomhet Kan planen/tiltaket medføre risiko for: 15. Gassutslipp Nei 16. Utslipp av andre farlige stoffer Ja Utslipp fra utstyr og maskiner 17. Brann/eksplosjon i industri (tankanlegg, oljeterminal, LNG-anlegg, raffineri, dieseltank, fabrikk) 18. Brann Nei 19. Eksplosjon Nei Store ulykker - Brann Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 20. Brann i transportmiddel Ja Brann i helikopter 21. Brann i bygninger og anlegg Ja Omtalt i pkt Andre branner Nei Tilsiktede hendelser - terrorisme Berøres planområdet av, eller medfører planen/tiltaket risiko for: 23. Terrorangrep Nei 24. Bombetrussel Nei Ja Aggregat og biodiesel/miljøbensin lagres ved uttaksområde.

13 9 Identifiserte uønskede hendelser: 2 Snø-/isskred 9 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare 14 Helikopterstyrt 16 Utslipp av farlige stoffer 17 Brann/eksplosjon i utstyr/maskiner 20 Brann i transportmiddel 6. RISIKO- OG SÅRBARHETSVURDERING 6.1 Sannsynlighet og konsekvens av uønskede hendelser Snø-/isskred Planområdet ligger innenfor aktsomhetsområde for snøskred, men det er ingen registrerte skredhendelser i området. Figur 3 Aktsomhetsområde - snøskred På grunn av ingen registrerte skredhendelser er det lite sannsynlighet for hendelsen. Om et skred skulle forekomme vil det ha betydelig konsekvens for liv/helse om skredet skulle skje under drift av isuttaket. Spesielt med tanke på få rømningsveier/evakueringsmuligheter på stedet. Et skred vil mest sannsynlig rase ned i Storglomvatnet som har en reguleringshøyde på 125 m. Et skred vil derfor ikke ha noen betydelig konsekvens på naturmiljøet. Når det gjelder skredfare med konsekvens for mennesker og utstyr, så skjer uttaket på tid av året der isen er bar og snøen smeltet. Selskapet må likevel ha rutiner for gjennomføring av uttak, der all fare, herunder mulige ras fra is, håndteres. Konsekvens: Sannsynlighet: E Svært høy D Høy C Middels B - Lav

14 10 A Svært lav X Naturlig terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Det vil alltid være risiko forbundet med ferdsel og aktivitet på isbre. Området er bratt og isen er i konstant bevegelse. Bevegelsen fører også til at sprekker i isen åpnes og lukkes, samtidig som den kontinuerlig bearbeider og eroderer det underlaget den ligger på. Ulykker kan derfor forekomme. I tillegg er det risiko for flodbølge, også kalt Jøkulhlaups, i breelva. Breelva kommer ofte ut av breen i en istunnel. Av og til raser denne tunnelen sammen og demmer elva. Når demningen bryter sammen kan vannet komme som en flodbølge ut av breen. I følge rapport fra NVE er det registrert en aktivt jøkulhlaups ved Middagstuvabreen like vest for planområdet. Figur 4 Terrenget ved uttaksområdet Et titalls mennesker har omkommet eller blitt skadet i forbindelse med breulykker de siste 30 årene (NVE, 2014). Det er ingen registrerte ulykker ved Svartisen men det er fare for jøkulhlaups i området og sannsynligheten for ulykker er derfor vurdert til høy. Det er ikke mange som ferdes i området ved uttaket men for arbeidere ved uttaket vil en ulykke kunne resultere i alvorlig skader, i verste tilfelle dødsfall. Konsekvensen er vurdert til lav. Konsekvens: Sannsynlighet: E Svært høy D Høy X C Middels B - Lav A Svært lav

15 Helikopterstyrt Is, arbeidere på isen og maskiner fraktes til og fra uttaket med helikopter. Fra var det 13 som mistet livet i 7 dødsulykker med helikopter i Norge. Fra 1994 til 2009 har det vært 54 ulykker med innenlands helikopterflyging, kun tre ulykker offshore i samme periode. Årsaken er at det er større risiko å fly helikopter over land enn å fly over sjø (NRK, 2010). Fra var det 20 som mistet livet i 3 dødsulykker, i tillegg var det 3 ulykker som førte til alvorlige skader eller små skader. 13 av dødsfallene var i forbindelse med offshoreflyging. Sannsynligheten for helikopterstyrt er derfor vurdert til svært sannsynlig med en svært alvorlig konsekvens. Konsekvens: Sannsynlighet: E Svært høy X D Høy C Middels B - Lav A Svært lav Utslipp av farlige stoffer I forbindelse med uttaket settes det opp camp med brakkerigger, aggregat og kar til lagring av miljøbensin/biodiesel. Brakkeriggene består av sovebrakke, minikjøkken, toalett etc. For kjøkken og toalett vil det være et lukket VA-anlegg, men det vil likevel være en viss risiko for utslipp. Lagring av drivstoff utgjør også en viss risiko for utslipp, og vil ha større konsekvenser ved utslipp til Storglomvatnet. Sannsynligheten for utslipp er vurdert til lav og konsekvensen er også vurdert til lav. Bruk av miljøvennlige drivmidler bør likevel inngå som del av virksomhetsutøvelsen. Konsekvens: Sannsynlighet: E Svært høy D Høy C Middels B - Lav X A Svært lav Brann/eksplosjon i utstyr/maskiner Det settes opp camp med brakkerigger, aggregat og kar til lagring av drivstoff ved uttaksområdet. Alt utstyr i forbindelse med campen kan være kilde til en brann, og det vil derfor alltid være en viss risiko. Ved en eventuell brann i brakkene eller aggregat vil kunne føre til større brann eller eksplosjon ved kontakt med drivstoff. Konsekvensen kan da bli stor både for liv/helse og naturmiljøet.

16 12 Brann i elektrisk utstyr forekommer ofte og sannsynligheten er derfor vurdert til høy. Konsekvensen vil kunne variere, men er vurdert til stor. Konsekvens: Sannsynlighet: E Svært høy D Høy X C Middels B - Lav A Svært lav Brann i transportmiddel Helikopter benyttes som transportmiddel til både frakting av is, utstyr og arbeidere på isen. Det vil alltid være en risiko for brann i transportmidler. Sannsynligheten er vurdert til lav, men om brann skulle forekomme vil konsekvensen mest sannsynlig være helikopterstyrt. En helikopterstyrt vil igjen før til alvorlige personskader, i verste fall dødsfall. Konsekvens: Sannsynlighet: E Svært høy D Høy C Middels B - Lav X A Svært lav 6.2 Risikomatrise risiko- og sårbarhetsbildet Risikomatrisen gir en kvantifiserbar og visuell fremstilling av risiko- og sårbarhetsanalysen, og bygger på resultater som fremgår av sjekklisten. Tallene med nummerering mellom 1 og 24 angir nummer fra sjekklisten. Hendelser i røde felt er ikke akseptable og krever tiltak. Det må vurderes tiltak for hendelser i gule felt, mens hendelser i grønne felt ikke har en signifikant risiko og risikoreduserende tiltak kan vurderes. Konsekvens: Sannsynlighet: E Svært høy 14 D Høy 9 17 C Middels B - Lav A Svært lav 2

17 13 7. IDENTIFISERING AV TILTAK 7.1 Risikoreduserende tiltak Med utgangspunkt i risikovurderingen i denne analysen anbefales det at følgende tiltak vurderes innarbeidet i reguleringsplan og videre planer for prosjektet: Nr. Hendelse/fare Beskrivelse av tiltak 2 Snø-/isskred Faresone for skred legges inn i plankartet. 9 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Svaice har utarbeidet sikkerhetsinstruks og prosedyrer for ferdsel på breen og ved eventuelle ulykker. 14 Helikopterstyrt Sikkerhetsregler ved bruk av helikopter. Svaice har utarbeidet egne sikkerhetregler i forbindelse med ferdsel på isen, ulykker og sikkerhetsinstruksjoner om bruk av motorsag. 16 Utslipp av farlige stoffer Prosedyrer ved utslipp. Svaice benytter miljøbensin/biodiesel som er mindre skadelig for miljøet. 17 Brann/eksplosjon i utstyr/maskiner Sikkerhetsinstruks og prosedyrer. Kar med drivstoff lagres i god avstand fra resten av campen. 20 Brann i transportmiddel Sikkerhetsinstruks og prosedyrer, og sikkerhetsregler ved bruk av helikopter. Risikoreduserende tiltak som bør vurderes innarbeidet i reguleringsplan og videre planer for tiltaket Svaice AS sine sikkerhetsinstrukser og prosedyrer er lagt ved som vedlegg. Sikkerhetregler ved bruk av helikopter er lagt ved som vedlegg. 7.2 Evaluering Følgende tabell viser hvordan planforslaget endrer risikonivå for de enkelte uønskede hendelsene eller farene. Det forutsettes at risikoreduserende tiltak gjennomføres som beskrevet i foregående kapittel. Tabellen baserer seg på følgende skala. (-) angir at risikoen ikke er relevant for den aktuelle fasen. Redusert risiko Uendret risiko Økt risiko Nr. Hendelse/fare Endring i risiko - Anleggsfase Endring i risiko - Permanent 2 Snø-/isskred Uendret risiko Uendret risiko 9 Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Ikke relevant Redusert risiko 14 Helikopterstyrt Ikke relevant Uendret risiko 16 Utslipp av farlige stoffer Ikke relevant Redusert risiko 17 Brann/eksplosjon i utstyr/maskiner Ikke relevant Redusert risiko 20 Brann i transportmiddel Ikke relevant Uendret risiko Endret risiko for uønskede hendelser etter gjennomføring av tiltak som inngår i planforslaget

18 14 8. KONKLUSJON Denne risiko- og sårbarhetsanalysen har identifisert 6 aktuelle hendelser som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet ved gjennomføring av reguleringsplanen: Snø-/isskred Naturlige terrengformasjon som utgjør spesiell fare Helikopterstyrt Utslipp av farlige stoffer Brann/eksplosjon i utstyr/maskiner Brann i transportmiddel Det må rettes spesiell oppmerksomhet om helikopterstyrt og brann. Det er foreslått gjennomføring av tiltak for flere av de identifiserte farer og uønskede hendelsene. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil risikonivået holdes uendret eller reduseres på en tilfredsstillende måte når planen skal gjennomføres. 9. REFERANSER Meløy kommune Rapport: Inventory of glacier-related hazardous events in Norway, NVE (2014). NVE Atlas Miljostatus.no Miljødirektoratets naturbase Artsdatabanken.no NGU 10. VEDLEGG 1. Sikkerhetsinstruks og prosedyrer for SVAICE AS 2. Sikkerhetsregler - helikopter