DETALJREGULERING UTTAKSOMRÅDE SVAICE

Transkript

1 Oppdragsgiver SVAICE AS Rapporttype Planbeskrivelse til detaljregulering Mai 2018 DETALJREGULERING UTTAKSOMRÅDE SVAICE

2 2 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Uttaksområde SVAICE Dokument nr.: R-02 Filnavn: Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Opprinnelig planbeskrivelse ANAM EGLTRH EGLTRH Adresse Postboks XXX NO-XXXX BY T +47 xx xx xx xx Epost: xxxx@ramboll.no

3 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 3 INNHOLD 1. BAKGRUNN Hensikten med planen Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Tidligere vedtak i saken Krav om konsekvensutredning (KU) PLANPROSESSEN Oppstartsmøte Varsel om oppstart PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Kommuneplanen Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Analyser og utredninger EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk Stedets karakter, bebyggelse og landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturmangfold Trafikkforhold Friluftsliv og turisme Friluftsliv Turisme Naturressursen - isen Teknisk infrastruktur Grunnforhold Støyforhold Samiske interesser PLANFORSLAGET Planens hensikt, avgrensning Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg Råstoffutvinning isuttak LNFR Trafikk Miljøfokus Kulturminner Teknisk infrastruktur Gjennomføring Uttaksprosessen Driftsplan VIRKNINGER Overordnede planer Stedets karakter, byform, estetikk og landskap Ramboll

4 4 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 6.3 Isressursen Trafikkforhold Støy Friluftsliv og turisme Teknisk infrastruktur Konsekvenser for næringsinteresser Samiske interesser RISIKO OG SÅRBARHET INNKOMNE INNSPILL REFERANSER/KILDER VEDLEGG... 41

5 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 5 1. BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen SVAICE AS har et uttaksområde av is fra Svartisen langs Storglomvatnet i Meløy kommune. Området er del av et større område som i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruks-, naturog friluftsformål samt reindrift. SVAICE AS har hatt midlertidig dispensasjon for sin virksomhet ut sesong 2016, men fikk i 2017 avslag på ny søknad om dispensasjon for uttak av is fra Svartisen. Planutvalget i Meløy kommune har satt krav om at SVAICE AS skal ha en godkjent reguleringsplan for videre uttak av is fra Svartisen fra og med Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Forslagsstiller er SVAICE AS. Prosjektleder er Geir L. Olsen, tlf Konsulent er. Oppdragsleder er Eirik Lind, tlf Eierforhold Planområdet ligger på eiendommen gnr. 90 bnr.1. Statsskog er grunneier og Svaice AShar en avtale om uttaksområde på 7 kvm2. Figur 7 Statsskogs eiendom 1.3 Tidligere vedtak i saken Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Svartisen uttak av is fra Svartisen, Vedtak om midlertidig dispensasjon for uttak av is innenfor det omsøkte arealet på 7 m2. Dispensasjonen gjaldt for to driftssesonger, 1. august 2015 til 15. oktober For eventuell videre uttak av is fra og med driftssesongen 2017 stiller planutvalget krav om at det skal utarbeides reguleringsplan etter plan- og bygningsloven Krav om konsekvensutredning (KU) Det er vurdert om det er behov for KU i forbindelse med planarbeidet, jf. Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2017 med vedlegg. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR og fanges opp av Forskrift om konsekvensutredning i 10-b og d, samt Vedlegg I pkt. 19: 10-b: «truede arter eller naturtyper, verdifulle landskap, verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, nasjonalt eller regionalt viktige mineralressurser, områder med stor betydning for samisk utmarksnæring eller reindrift og områder som er særlig viktige for friluftsliv». Ramboll

6 6 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 10-d«større omdisponering av områder avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål, samt reindrift eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet». Vedlegg I pkt. 19: «Uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m³ masse, eller uttak av torv på et område større enn 200 dekar». Krav om konsekvensutredning innebærer at det må utarbeides et planprogram for området. Planprogrammet Planprogrammet skal redegjøre for formålet med planen samt avklare hvilke problemstillinger som anses som viktige å belyse eller utrede i forhold til miljø og samfunn. Planprogrammet skal avklare hvilke alternativer som vurderes og hvilke utredninger som anses som nødvendige for å gi et samlet bilde av tiltakets konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Planprogrammer skal også redegjøre for planprosessen med framdrift og opplegg for medvirkning. Planprogrammet ble lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker fra 6.desember Se kapittel «Planprosessen» om merknader og behandling. Da det ikke er kjent om planprogrammet er vedtatt, bygger planforslaget på forslag til planprogrammet sendt inn til vedtak.

7 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 7 2. PLANPROSESSEN 2.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte ble avholdt (jf. Vedlegg 1). 2.2 Varsel om oppstart Varsel om oppstart av reguleringsarbeider ble annonsert på kommunens nettsider samt i Avisa Nordland den 7. desember Det ble sendt ut varsel til berørte eiendommer og regionale myndigheter etter adresselister fra Meløy kommune. Frist for uttalelser var Figur 1 Avisannonse Det kom inn 12 skriftlige høringsuttalelser. Høringsinnspillene er oppsummert i kapittel 8 «Innkomne innspill» sammen med forslagsstillers kommentarer. Ramboll

8 8 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Kommuneplanen Kommuneplanens arealdel Planområdet er i kommuneplanens arealdel vist som LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag. I tillegg ligger planområdet nært båndlagt område etter lov om naturvern, Svartisen nasjonalpark, og område båndlagt etter andre lover, Storglomvatnet. Figur 2 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel 3.2 Gjeldende, tilgrensende og overlappende reguleringsplaner Ingen reguleringsplaner i eller nær planområdet.

9 UTTAKSOMRÅDE SVAICE Analyser og utredninger NVE har gjennomført befaring og grunnboring, , i forbindelse med uttaket. Det ble verifisert minst 10 meter tjukk is i området som var aktuelt for isuttak. Sintef har også gjennomført støyberegninger for tidligere helikoptertrasé over fjellet til Kilvika. Ramboll

10 10 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 4. EKSISTERENDE FORHOLD 4.1 Beliggenhet Planområdet ligger i Meløy kommune, mellom Svartisen nasjonalpark og Storglomvatnet. Figur 3 Planområdets beliggenhet i Meløy kommune Planområdet er i alt på ca daa og berører ikke nasjonalparken.

11 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 11 Figur 4 Planområdets avgrensning 4.2 Dagens arealbruk, tilstøtende arealbruk Dagens arealbruk består hovedsakelig av naturområde. Området ligger på Svartisen og grenser til Storglomvatnet. På grunn av avslag på søknad om dispensasjon for sesong 2017, er uttaket ikke i drift i dag. 4.3 Stedets karakter, bebyggelse og landskap Området består av isdekket fjell, og barmark der isen har trukket seg tilbake. Svartisen nasjonalpark er en av Norges mest variasjonsrike nasjonalparker. Svartisen dekker om lag en femtedel av nasjonalparken og er Nord-Skandinavias største isbre. Planområdet grenser til den vestlige delen av nasjonalparken. Her er landskapet preget av skarpe konturer med høye tinder, dype fjorder, breer og innsjøer. Ramboll

12 12 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Figur 5 Storglomvatnet sett fra Holmvassdammen Store deler av nasjonalparken består av inngrepsfri natur og er registrert som naturvernområde. Figur 6 Naturvernområde (venstre) og inngrepsfri natur (høyre) 4.4 Kulturminner og kulturmiljø Det er foretatt en utsjekk i databaser for kulturminner (kulturminnesok.no). Det er ingen registrerte kulturminner eller kulturmiljøer i området.

13 UTTAKSOMRÅDE SVAICE Naturmangfold Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Miljødirektoratet og i Artsdatabankens artskart. Det er registrert mange arter i området, men ingen innenfor planområdet. Blå sirkler i figur 7 viser livskraftige rødlistearter, mens rød sirkler viser truede rødlistearter. Det er størst forekomst av karplanter i området, hvorav typen jøkelstarr er registrert som truet. Jøkelstarr er registrert både sør og nord for planområdet. På land rett sør for Nedre Bolivatnet er det registrert fjellrype, som er registrert som nær truet. Sør for planområdet ved Terskaldfjellet er det registrert hare, som også er registrert som nær truet. Figur 7 Registrerte arter i området. 4.6 Trafikkforhold Det er ingen bilveg fram til planområdet. Nærmeste adkomst er Holmvassdalen fram til demningen ved enden av Holmvatnet i nord eller Kilvika på vestsiden av Svartisen. Planområdet kan nås med helikopter eller eventuelt til fots/ski opp til breen fra demningen ved Holmvatnet. Storglomvatnet er regulert med reguleringshøyder moh., som vil si en differanse på 125 m. Båt vil derfor ikke være aktuelt som framkomstmiddel. 4.7 Friluftsliv og turisme Friluftsliv Store deler av Svartisen er kartlagt som friluftsområde av svært viktig verdi. Område er av type store turområder uten tilrettelegging. Storglomvatnet er også kartlagt som friluftsområde med store turområder uten tilrettelegging. Ramboll

14 14 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Figur 8 Kartlagte friluftsområder, «Svært viktig» og «registrert».

15 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 15 Figur 9 Faktaark om Storglomvatnet friluftsområde Ramboll

16 16 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Figur 10 Faktaark om Svartisen friluftsområde Friluftsaktiviteter vår/sommer (Kilde: beyondlimits.no) Topptur over Svartisen. Ruten går fra Holmvassdammen til fots opp til breen og videre på ski mot tretten-null-to høgda. Kajakkturer fra demningen ved Holmvatnet og ut i Storglomvatnet. Friluftsaktiviteter høst/vinter (Kilde: beyondlimits.no) Svartisen med topptur på Snøtinden. Turen går fra Holmvassdammen til fots opp til breen og videre på ski over Svartisen mot Snøtinden.

17 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 17 Homvassdammen Adkomst til breen (figur 21) Tretten-null-to høgda Snøtinden Figur 11 Friluftsaktiviteter, beyondlimits.no Figur 12 Fjellia som benyttes som adkomst til Svartisen fra Holmvassdammen Ramboll

18 18 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Turisme Svartisen dekker om lag en femtedel av Saltfjellet Svartisen nasjonalpark og er Nord- Skandinavias største isbre. Nasjonalparken har mange merkede turstier, med en rekke ubetjente turisthytter. Fra demningen ved Holmvassdalen er det god utsikt ut over Storglomvatnet og deler av Svartisen. Både det å se Svartisen, brevandring, kajakkpadling på Storglomvatnet, grotting etc., er turistmål i Meløy. 4.8 Naturressursen - isen Uttaksområdet er en del av brearmen Tretten-null-to-breen som igjen er en del av Svartisen- Vestisen. Vestisen har et areal på 219 km 2 og er Norges nest største bre. Vestisen hadde i perioden en stor tilbakegang, både i areal og volum. I perioden økte breen i areal og volum, men etter år 2000 har Vestisen minket i volum og særlig Engabreen har trukket seg tilbake. Området aktuelt for isuttak har trukket seg ca. 105 meter tilbake i perioden Sammenlignet har Engabreen trukket seg tilbake ca. 160 meter i perioden Engabreen har ut i fra disse tallene en høyere smeltehastighet. Figur 13 Brekanten i 2008 og 2014 Isens bevegelse Tretten-null-to-breen er på ca. 5,9 km2. Området for isuttak ( moh) smelter i gjennomsnitt 5 meter vertikalt i året. En isbre er konstant i bevegelse. Tyngdekraften presser isen ned, noe som fører til at massene flytter seg nedover i brearmene. Samtidig smelter isen vertikalt og brekanten trekker seg tilbake. Brekanten trekker seg tilbake fordi det er ubalanse mellom smeltingen og isbevegelsen. Det vil si at isen smelter mer enn det som blir tilført. Figur 14 illustrerer isens bevegelse.

19 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 19 Isen fra Svartisens brearmer smelter ut i Storglomvatnet. Storglomvatnet er en regulert innsjø. Magasinet brukes til kraftproduksjon i Svartisen kraftverk ved Holandsfjorden og er Norges største reguleringsmagasin med en kapasitet på millioner kubikkmeter. Innsjøen har en reguleringshøyde på moh., som tilsvarer en differanse på 125 meter. Figur 14 Isens bevegelse (Kilde: NVE har i forbindelse med uttaket vært på befaring og gjennomført boring for å måle smelting og isbevegelse. Et gassfyrt smeltebor ble brukt til å verifisere minst 10 meter tjukk is i området som var aktuelt for isuttak. Wire med anker ble satt ned i borehullene for å måle smelting og isbevegelse. Nedre Wire: Borehull 10,4 meter dypt, 14,9 meter wire på overflata. Øvre Wire: Borehull 13,3 meter dypt, 11,25 meter wire på overflata. Endring i wire-lengde på overflata viser vertikal endring av isbreen. For eksempel, hvis wirelengden øker med 2 meter på overflata over en viss tid, tilsvarer dette 2 meter vertikal smelting av isen. Måling med wire gir mulighet for å følge med på smelteprosessen over tid. For å estimere høydeendring i området var punktene sammenlignet med høydekurver fra moh i 2008: -11 meter fra 2008 til moh i 2008: -12 meter fra 2008 til moh i 2008: -14 meter fra 2008 til 2015 Ramboll

20 20 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Figur 15 Grå punkt viser høydeprofil målt 18/8-15 og de lysebrune høydekurvene er fra Teknisk infrastruktur Det er to dammer i tilknytning til Storglomvatnet, én i enden av Holmvatnet og én i enden av Nedre Bolivatnet, samt et inntakspunkt og vannvei for vannkraft nær planområdet. Statkraft har i tillegg et lukehus med tilhørende luftehull, høyspentkabel og ledemur grensende til planområdet. Lukehus/luftehull er beliggende på gnr/bnr 90/11. Høyspentkabelen frem til lukehuset går fra endemasten på nordøstsiden av bukta og krysser Storglomvatnet før den går langs bakken opp til lukehuset. Figur 16 Inntakspunkt og vannvei for vannkraft

21 UTTAKSOMRÅDE SVAICE Grunnforhold På karttjenesten til Norges geologiske undersøkelser (skrednett.no) er det ikke merket av skredhendelser (steinsprang, leirskred, jordskred, flomskred eller snøskred) eller fare for kvikkleire for planområdet. Kvikkleirefaren forholder seg imidlertid kun til registreringer for arealer større enn 10 daa. Dette må ses i sammenheng når områdestabiliteten vurderes. Langs store deler av Storglomvatnet er det registrert aktomshetsområde for snøskred, som viser potensielt snøskredutsatte områder. Figur 17 Snøskred aktsomhetsområde 4.11 Støyforhold Det er ingen støyvarselkart for området og ingen veger i nærheten av planområdet som genererer støy. Planområdet ligger i et friluftsområde med lite støy Samiske interesser Planområdet ligger innenfor reinbeitedistrikt, Saltfjellet. Det er både sommerbeite, høstbeite, høstvinterbeite, vinterbeite og vårbeite i eller nær planområdet. I tillegg er det trekkleier, flyttleier og oppsamlingsplasser i nærheten. Ramboll

22 22 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Figur 18 Vårbeite (venstre) og sommerbeite (høyre) Figur 19 Høstbeite (venstre) og høst-vinterbeite (høyre)

23 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 23 Figur 20 Vinterbeite Figur 21 Flyttleier (venstre) og trekkleier (høyre) Ramboll

24 24 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Figur 22 Oppsamlingsplasser Reinen beiter på halvøya mellom demningene i Storglomvatnet og slaktes i slutten av august ved enden av Nedre Bolivatnet.

25 UTTAKSOMRÅDE SVAICE PLANFORSLAGET 5.1 Planens hensikt, avgrensning Planforslaget skal legge til rette for uttak av ismasser innenfor planområdet. Det er foreløpig planlagt uttak av 85 tonn is i 2018-sesongen, men dette vil variere med etterspørselen. Uttaket vil foregå hovedsakelig nord i planområdet. Etterspørselen bestemmer størrelsen på uttaket. I senere fremtid vil uttaket, for eksempel, være på 3600 kubikk is. Det vil da kunne være behov for bruk av større deler av planområdet som uttak. 5.2 Reguleringsformål REGULERINGSFORMÅL (PBL 12-5) Nr. 1 Bebyggelse og anlegg BETEGNELSE (jf. Kart) STØRRELSE (daa) Råstoffutvinning isuttak R 3917,3 Nr. 5 Landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift LNFR areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag LNFR 3446,5 5.3 Bebyggelse og anlegg Råstoffutvinning isuttak R1, R2 og R3 reguleres til råstoffutvinning isuttak. Områdene skal ikke benyttes samtidig. Planområdet deles inn i 4 områder for uttak. Svaice AS er fornøyd med kvaliteten på isen i uttak 1 og har i nærmeste fremtid ikke behov for å utvide. Uttak 1 benyttes derfor fram til etterspørselen eller endring i kvaliteten gir behov for å benytte uttak 2, 3 eller 4. Innenfor formålet tillates det etablering av camp og lagring av utstyr ved uttaksområde. Campområdet vil bestå av brakkerigger (spise-/oppholdsrom, sovebrakke, toalett etc.). Brakkeriggene fraktes opp med helikopter ved sesongstart og ned igjen ved sesongslutt. Brakkene har et lukket VA-anlegg, som vil si ingen utslipp. I tillegg vil camp-området benyttes til maskiner og utstyr som benyttes på isen. Det er behov for strømaggregat til elektriske motorsager og strøm til brakkene og annet teknisk utstyr slik som satellitt-telefoner. Det vil samtidig bli lagret biodiesel/miljøbensin. Dette lagres i separate kar i god avstand fra campen. Ramboll

26 26 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 5.4 LNFR Områdene uten isdekke reguleres til LNFR-området, i tråd med kommuneplanens arealdel. LNFRområdene skal ikke benyttes til uttaksvirksomhet. 5.5 Trafikk Trafikken knyttet til uttaket vil være i form av helikoptertransport fra uttaket til demningen i enden av Storglomvatnet og lastebiltransport fra demningen til Glomfjord. Ved et maksuttak på 3600 kubikk tilsvarer dette 3312 lastinger og lossinger med helikopter over en periode på ca. 17 uker. Dette medfører da en effektiv flytid på 276 timer for hele sesongen, som igjen tilsvarer ca. 194 tonn is og ca. 16 timer gjennomsnittlig flytid i uka. Fordelt på en arbeidsuke på 5 dager, tilsvarer dette ca. 3,2 timer flytid per dag. En lastebil rommer ca. 10 tonn is. Uttaket vil i 2018-sesongen med et uttak på 85 tonn is. 5 tonn is per dag tilsvarer én tur/retur-reise med lastebil opp Holmvassdalen, over en begrenset periode på maks 20 dager. Ved maksuttak på 3600 kubikk is, vil det tilsvare ca. 4 tur/retur-reiser med lastebil opp Holmvassdalen, om produksjonen er lik hver dag. 5.6 Miljøfokus Uttaket benytter seg av en naturressurs som smelter uavhengig av virksomheten. I markedet har isen større verdi enn smeltevannet i turbinene. I så måte tas ressursen ut på et nivå der den kommersielle verdien er størst. Den framtidige produksjon er selvsagt bestemt av etterspørsel og en bekymring har vært at stor etterspørsel vil skape urimelig mye forbruk av fuel/co2 ved bruk av helikopter. Helikopterbruken er nødvendig for å frakte arbeidere og isen. Helikopteret bruker ca. 35 liter per tonn is som fraktes. Dette tilsvarer ca. 87 kilo CO2-utslipp per tonn is. Det totale CO2-fotavtrykket i 2015-sesongen

27 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 27 knyttet til helikopterbruk var da ca kilo. Dette er relativt lavt utslipp sammenlignet med andre kilder til utslipp. I 2018 sesongen med et planlagt uttak på 85 tonn is, tilsvarer dette kilo CO2-utslipp. Ved et maksuttak på tonn is, tilsvarer dette kil CO2-utslipp. Noen eksempler med samme CO2-utslipp kilo: En gjennomsnittlig bil kan kjøre 11,9 dager i strekk, uten stopp Flytid på 14 minutter med boeing 747 Produksjon av 0,5 tonn kjøtt CO2-utslipp kilo: 9 timers flytur med boeing 747, altså tilsvarende en flytur til USA Produksjon av 21,6 tonn kjøtt 5.7 Kulturminner Planen synes ikke å berøre registrerte kulturminner eller kulturmiljøer. 5.8 Teknisk infrastruktur Etablering av camp ved uttaket innebærer at brakker (spise-/oppholdsrom, sovebrakke, toalett etc.) fraktes opp med helikopter ved sesongstart og ned igjen ved sesongslutt. Brakkene boltes og stroppes til fjellet. Campen er lokalisert på en sikker plass uten fare for oversvømmelse eller ras/kalving. Brakkene har et lukket VA-anlegg, som vil si ingen utslipp. 5.9 Gjennomføring Uttaksprosessen Uttaket er sesongbasert og foregår normalt fra 1. september til slutten av oktober. Det lengste arbeidsvinduet vil være fra 1.juli 1.november. Det benyttes elektriske motorsager og manuelt arbeid ved uttak av isen. Når isen er tatt ut, pakkes den klar i poser. Videre fraktes posene med helikopter til Holmvassdalen. I Holmvassdalen lastes posene med is direkte på lastebil som videre frakter isen til Svaice sitt fryselager i Glomfjord, ca. 10 km strekning. Fra fryselageret fraktes isen videre med tilgjengelige frakttjenester, for eksempel med båt til Bodø og videre med fly Driftsplan For å hensyn ta friluftslivet i området skal isen kun hentes ut på ettermiddagen når friluftsaktiviteten i området er lavest. Ramboll

28 28 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 6. VIRKNINGER 6.1 Overordnede planer Tiltaket er i strid med kommuneplanens arealdel, hvor området er regulert til LNFR-området. 6.2 Stedets karakter, byform, estetikk og landskap Ved et maksuttak utgjør uttaket 0,02% av Tretten-null-to breens overflate og 0,0003% av Svartisens overflate. Det er et relativt lite uttak sammenlignet med Svartisens størrelse og uttaket vil ikke være synlig på avstand. Figur 23 Uttaket i 2015-sesongen Figur 24 Tretten-null-to breen sett fra helikopter

29 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 29 I området er det allerede menneskelige inngrep i naturen. Demningen ved enden av Storglomvatnet er dominerende og et stort inngrep i naturen. Fra dalføret og opp til demningen går anleggsvegen, en veg som er dimensjonert for store anleggsmaskiner. Reguleringshøyden i kraftmagasinet er 125 meter. Landskapssåret i strandsonen kan være svært dominerende, men varierende gjennom året og avhengig av om den er dekt med snø eller overfylt med vann. Figur 25 Demningen sett fra Storglomvatnet 6.3 Isressursen Et maksuttak utgjør 0,02% av Tretten-null-to breens overflate og 0,0003% av Svartisens overflate. Storglomvatnet har en kapasitet på 3506 millioner kubikk og har et årlig tilsig på 794,69 millioner kubikk i året. Ved et maksuttak, vil SVAICE AS benytte seg av kun 0,00045% av det årlige tilsiget. I tillegg har NVE gjennomført undersøkelser som viser at hovedisens tyngde presser brearmen ned mot Storglomvatnet, samtidig som at isen minker/trekker seg tilbake. Isen Svaice AS benytter seg av vil alternativt smelte og bli en del av kraftmagasinet til kraftverket. Svaice s virksomhet vil således ikke ha betydning for breens utvikling. I tillegg viser kraftmagasinet, demningen og atkomstvegen opp Holmvassdalen samfunnets bruk av naturressurser. 6.4 Trafikkforhold Lastebiler til transport av isen fra demningen til Glomfjord benytter vegen opp Holmvassdalen. Anleggsvegen er dimensjonert for store anleggsmaskiner og en økning med 4 tur/retur-reiser med lastebil opp til demningen vil ikke føre til behov for utbedring av vegen. Det vil heller ikke føre til en betydelig trafikkøkning. Uttaket er sesongbasert og lastebiltransporten vil kun foregå i en begrenset periode. Ramboll

30 30 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 6.5 Støy Støyrapport for helikopter og utstyr ved uttaket er vedlagt. Støy fra helikopter Det er beregnet støy fra helikopter for det fire aktuelle uttakene. All trafikk til og fra uttakene går mot parkeringsplassen like nedenfor Holmvassdammen. Det er beregnet støysoner både for planlagt uttak i 2018 og maksimalt uttak. Figur 26 og 27 viser støysonekart for de fire uttaksområdene. Gul støysone følger helikoptertraseen over Storglomvatnet. Figur 26 Støysonekart - uttak 1 (venstre) og uttak 2 (høyre)

31 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 31 Figur 27 Støysonekart - uttak 3 (venstre) og uttak 4 (høyre) Det er ingen bebyggelse i området som utløser behov for å vurdere innendørs støynivå. Området er imidlertid aktuelt for tur- og friluftsliv. Der kan derfor være relevant å belyse helikoptertrafikkens betydning for eventuell vurdering av stille områder, i henhold til retningslinjen. Figur 28 og 29 viser derfor støykonturer for L den 40 db og L den 50 db. De er anbefalte støygrenser hhv. innenfor eller utenfor tettbygd område, som kommunen kan velge å kartlegge for ulike typer friområder, friluftsog rekreasjonsområder og stille områder. Ramboll

32 32 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Figur 28 Lden 40 db - uttak 1 (venstre) og uttak 2 (høyre) Figur 29 Lden 40 db - uttak 3 (venstre) og uttak 4 (høyre) Grenseverdien L den 40 db knyttet til «stille områder» gjelder for et gjennomsnittlig støynivå over en tre-måneders periode. Dette teoretiske lydnivået er lavere enn det faktiske momentane lydnivået idet helikopteret passerer forbi. Om helikopteret er hørbart eller ikke varierer fra person til person, og er i tillegg avhengig av andre støykilder, vindforhold etc. I hvilken grad det å høre helikopteret oppleves forstyrrende, er igjen

33 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 33 avhengig av hvor sterk lyden er, hvor ofte den opptrer, og om den som hører lyden synes at helikoptertrafikk er greit eller ikke. Sammenlignet med dagens situasjon vil helikoptertransporten føre til økt støybelastning for spesielt friluftslivet i området. Ved et maksuttak vil helikopteret ha en gjennomsnittlig flytid på ca. 3,2 timer per dag. Samtidig vil helikoptertransporten kun foregå på ettermiddagen/kvelden for å ta hensyn til friluftslivet. Støy fra utstyr/maskinell Det er beregnet støy for maskinell ved alle de fire potensielle uttaksområdene innenfor planområdet. Det er kartlagt en fremtidig «verste-tilfelle» situasjon som viser hvordan støybildet vil bli ved maksimal drift på ett av de fire vurderte områdene i planområdet. Gjeldende grenseverdi som er brukt er satt til L den 40 db som brukes ved vurdering av stille områder, nærfriluftsområder og bymark utenfor by/tettsted. Støysonekartene viser at støybildet ikke vil påvirke omgivelsene rundt planområdet med lydnivåer over L den 40 db og områdene rundt vil dermed kunne defineres som stille områder. Maksimal utbredelse fra midten av hvert uttak vil være ca. 500 meter i luftlinje, 1,5 meter over terreng. Figur 30 Støysonekart - alle uttaksområder 6.6 Friluftsliv og turisme Konsekvensutredning for friluftsliv og turisme er vedlagt. Ramboll

34 34 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE Friluftslivet/turismen i området utøves i form av kajakkpadling, skiturer over Svartisen, jakt og fotturer. Aktivitetene er størst i sommermånedene. Men sesongen kan strekke seg fra mars til oktober. Selve uttaksområdet er noe skjermet og arealene brukes ikke og er til dels vanskelig tilgjengelig. For selve området er verdien middels/liten. Verdien av området for friluftsliv og turisme der influensområdet er medtatt er vurdert til stor. Tiltaket påvirker ikke bruksmulighetene eller tilgjengeligheten friluftslivet i området. Attraktiviteten og opplevelseskvaliteten til området vil bli redusert noe på grunn av helikoptertransport. Uttakets påvirkning på opplevelseskvaliteten og attraktiviteten er minimal. Støy fra maskiner på isen har en utbredelse på 500 m. Det er ingen friluftsaktiviteter innenfor disse 500 meterne og støy fra uttaket vil derfor ikke påvirke friluftslivet. Det er samlet sett støy fra helikoptertransporten som gir konsekvenser for friluftslivet. Uttakets sesong overlapper med deler av friluftslivsesongen, hvor støy vil påvirke opplevelseskvaliteten og attraktiviteten. Samlet er tiltaket vurdert til å ha liten/middels negativ konsekvens for friluftsliv og turisme For å redusere konsekvensen er det lagt inn tidsbegrensende bestemmelser for helikoptertransporten og uttaket i bestemmelsene. 6.7 Teknisk infrastruktur Planområdet vil ikke berøre Statkraft sitt lukehus/lufthull på gnr/bnr 90/ Konsekvenser for næringsinteresser I 2012 besluttet REC å legge ned all virksomhet i Glomfjord, som medførte at 650 arbeidsplasser forsvant, som igjen førte til en nedgang i folkemengde og økt arbeidsledighet i kommunen. Uttaket vil bidra til å skape nye arbeidsplasser i kommunen, som igjen vil kunne bidra til befolkningsvekst. 6.9 Samiske interesser Det er utført konsekvensutredning for reindrift som er vedlegg til dette dokumentet. Uttaksområdet ligger sentralt i et aktivt brukt reindriftsområde. Selve uttaksområdet synes ikke å ligge i de mest intenstivt brukte beite, parrings-, eller kalvingsområdene. De ulike beiteområdene henger tett sammen og med trekkleier og flyttleier. Øst for Storglomvatnet er også en viktig oppsamlingsplass. Med Svartisen og Storglomvatnet i sør/sør-østlig avgrensning, synes det ikke å være alternative flyttelier og trekkleier. Området vurderes til å ha stor til svært stor verdi. Tiltakets påvirkning på reindrifta vil være knyttet til støy fra helikoptertransporten. Det synes ikke å være flere faktorer knyttet til tiltaket som gir kumulative effekter. Dersom helikoptertransporten starter under sommer/tidlig høstbeite kan reinen bli urolig og trekke unna, noe som igjen vil føre til arbeidskrevende situasjoner for næringa under samling og slakting. Helikoptertransport etter innsamling og slakting er påbegynt, ca. 1. september vurderes som mindre problematisk.

35 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 35 Etter en samlet vurdering vil påvirkningen av tiltaket på reindrifta være ubetydelig, dersom utflyging skjer etter 1. september, eller samtidig som reindrifta selv starter sin innsamling. Starter helikoptertransporten tidligere vil påvirkningen føre til noe forringelse. Verdien er satt til stor/svært stor, mens påvirkningen vurderes som liten/ubetydelig forringet. Konsekvensen vurderes ut fra dette til å være liten negativ konsekvens. Dette er også en vurdering som næringa selv har gjort i forbindelse med innspill ved planoppstart og inngått avtale med tiltakshaver. Ramboll

36 36 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 7. RISIKO OG SÅRBARHET Det er utført en egen ROS- analyse som er vedlegg til dette dokumentet. ROS-analysen er utformet med utgangspunkt i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging (2017), er tilpasset andre veiledere og maler og i tråd med kommunale angivelser av ROS-analyser i reguleringsplaner. Analysens omfang er tilpasset planforslagets innhold og kompleksitet, samtidig som den tilfredsstiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse gitt i Plan- og bygningslovens 4-3. Analysen har identifisert 6 aktuelle hendelser som har betydning for vurdering av risiko- og sårbarhet ved gjennomføring av reguleringsplanen: Snø-/isskred Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare Helikopterstyrt Utslipp av farlige stoffer Brann/eksplosjon i utstyr/maskiner Brann i transportmiddel Det må rettes spesiell oppmerksomhet om helikopterstyrt og brann. Det er foreslått gjennomføring av tiltak for flere av de identifiserte farer og uønskede hendelsene, blant annet krav om sikkerhetsregler og prosedyrer for arbeid på isen og helikoptertransport. Ved å gjennomføre de foreslåtte tiltakene vil risikonivå holdes uendret eller reduseres på en tilfredsstillende måte når planen skal gjennomføres.

37 UTTAKSOMRÅDE SVAICE INNKOMNE INNSPILL Nr. Innspill Vår kommentar 1 Sturla Nilssen, a) Turisme må konsekvensutredes. Svartisen er Meløy kommunes største turistattraksjon. Nevner kajakkpadling på Storglomvatnet. b) Det bør utredes hvilke utslag all tungtrafikk opp Holmvassdalen gir. c) CO2-utslippet til lastebilene bør utredes. d) Holmvassdalen benyttes til jakt av småvilt og er et viktig friluftsområde for lokalbefolkningen. a) KU b) Omtales i planbeskrivelse. c) Omtales i planbeskrivelse. d) Notert. 2 Statkraft, a) Flere merknader i saken, viser til brev av , og b) Statkraft har et lukehus med tilhørende luftehull, høyspentkabel og ledemur innenfor planområdet, gnr/bnr 90/11. Tiltak/aktivitet må ikke komme i konflikt med deres anlegg. a) Notert. b) Legger inn hensynssone i plankart. 3 Anfinn Myrvang, a) Svartisen er en nasjonal naturskatt av lokal og nasjonal verdi. b) Tiltaket vil gjøre Holmvassdalen utilgjengelig for allmennheten. Området vil bli ødelagt som et sted for stillhet og rekreasjon. c) Hvis nasjonalparken blir utvidet, hva vil et slikt uttak da bety? d) Svaice`s evalueringsrapport tegner et uriktig bilde. Innvirkningen på dyreliv og friluftsliv er minimalisert i den grad at det nærmest virker positivt med Svaice`s inngrep. e) Avtalen mellom Svaice og Saltfjellet reinbeitedistrikt er ingen avtale, men et møtereferat. a) Notert. b) Synspunkt notert. c) d) Synspunkt notert. e) Notert. 4 Trym Kristiansen, a) Området blir brukt til jakt, kajakkturer, skiturer og friluftsliv generelt. Det er også aktører som tilbyr guidede turer til vanns og til fjells i området. b) Området er unikt men muligheter for spektakulære naturopplevelser. c) Området er populært og blitt eksponert for over 25 mill mennesker i sosiale medier, noe som har økt interessen. Tiltaket gjør det vanskelig å promotere området videre. d) Støy fra helikopter vil være forstyrrende for friluftslivet og turismen. Det vil redusere attraktiviteten for turister. e) Kjøretøyene opp og ned Holmvassdalen vil også produsere en betydelig mengde støy og slitasje på vei og natur. a) Notert inngår i KU. b) Notert. c) Notert. d) KU. e) Se pkt 1b. 5 Ruth Myrvang, a) Ønsker ikke å bli dratt mer inn i saken om Svaice`s sitt helikopter transport behov (helikoptertransport til Kilvik). b) Avtale med Statsskog for uttaksområde følger ikke saken. c) Nevner at Kilvik ikke er aktuelt som landingsplass for helikopter. d) Nevner Nordland fylkeskommunes landskapskartlegging. Svartisen er av svært stor verdi. e) Neppe uproblematisk ved kommersiell aktivitet i området med arter av særlig stor forvaltningsinteresse. f) Hvordan området forvaltes vil gi sterke signaler mot turisme og friluftsliv/bevaring av naturen. Meløy kommune har turistnæring som et av sine satsingsområder. g) Støyberegningene det refereres til holder ikke mål i forhold til Kilvik området. Kan ikke brukes for ny trasé. h) Det er positivt at Kilvik ikke lenger vurderes som helikopterlandingsplass. Det er viktig at dette opprettholdes i framtiden. a) Helikoptertransport vil ikke gå til Kilvik. Ny trasé utredes. b) Avtaler og uttalelser legges ved komplett planforslag til behandling. c) Notert. d) Notert. e) Notert. f) KU. g) Se pkt. 5a. h) Notert. i) Notert. Ramboll

38 38 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE i) Influensområdet her må støy tas hensyn til. j) Tidligere støymålinger og evalueringer viser bilde av en sau som står i ro. Dette er i stor grad en forenkling, krever en helt annen dokumentasjon for både mennesker og miljø. j) Notert. Ny trasé utredes. 6 Hans Kilvik, a) Evalueringsrapporten av kan ikke godkjennes slik den foreligger. Geir Olsen er pålagt at evalueringen skal gjennomføres av et faglig godkjent foretak. b) Avtale med Statsskog følger ikke saken. c) Merkelig at et såpass stort området uten tillatelse fra annen myndighet kan tas ut. Det foreligger ikke at området er omdisponert for formålet. d) Nevner strandsonen som også gjelder for vann og vassdrag. e) Campen tilsvarer en fult tilrigget anleggsleir. f) Naturen i området er mangfoldig og rik. g) Viktig å bevare Svartisens uberørte mangfold med tilhørende naturområde med de mange samiske og andre kulturminner som finnes. h) Breen er registrert som svært viktig friluftsområde og landskap av svært stor verdi. i) Konsekvenser for miljø- og samfunnsinteresser bør utredes. j) Reindrift i området. Tiltaket vil medføre at rein unnviker områdene langs Holmvannet og deler av Storglomvannet. Reins flyttveier må ikke stenges. Reindrift må utredes. k) Avtale med reinbeitedistriktene følger ikke saken. Møtereferat er ikke en avtale. l) Området er avsatt til LNFR. Grunneier har ikke søkt omdisponering til formålet. Uttak av is er ikke forenlig med landbruk og kommer i konflikt med natur- og friluftsliv samt reindrift. m) Støymålingene fra 2015 var ikke tilfredsstillende. Både mennesker, dyr og fugl ble sterkt forstyrret. Lyden bærer over lange områder. n) Støykilder er også transporten og strømaggregatene ved anleggsområdet og transporten opp Holmvassdalen. Viktig å utrede støy og virkninger for glasiologiske og biologiske prosesser. o) Camp: sikkerhetsmessige grunner til å adskille lagring av utstyr og drivstofff utenfor brakkerigg i et frittstående lagerhus. p) Vann og avløp til kjøkken, bad/dusj og toalett er ikke skikkelig utredet. Det samme gjelder utslipp fra aggregat. q) Prosjektet er ikke økonomisk bærekraftig og planen bør derfor opphøre før det påføres store kostnader fordi den ikke er bærekraftig. 7 Bodø og Omegns Turistforening v/berit Irgens, a) Isbreturismen er en viktig og voksende friluftsktivitet for turistforeningen og en egen undergruppe DNT Fjellsport Bodø har egne opplegg for bre, rinde og grotteaktiviteter. b) BOT har turisthytte ved Tåkeheimen og organiserte turer går dit over isen med startpunkt nær det omsøkte planområdet. For disse turene spiller opplevelsesverdiene ved det storslåtte brelandskapet en vesentlig rolle. c) På grunn av klimapåvirket krymping av Engabreen kan det være aktuelt å flytte en del aktivitet til brefallene ved Storglomvatnet. d) Naturmangfold, landskapsressurser og bre-is som naturressurs bør konsekvensutredes. a) Kommunen sitt ansvar. b) Se pkt. 5b. c) Plan- og utredningsprosessen skal avklare dette. d) Notert. e) Notert. f) Notert. g) Synspunkt notert. h) Notert. i) Notert. j) KU. k) Se pkt. 5b. l) Se pkt. 6c. m) Nye støymålinger utføres. n) Omtales i planbeskrivelsen. o) Synspunkt notert. p) Omtales i planbeskrivelsen. q) Synspunkt notert. a) KU. b) KU. c) KU. d) Virkning av støy på fuglelivet utredes.

39 UTTAKSOMRÅDE SVAICE 39 8 Nordland Fylkeskommune, a) Arealpolitikk i Nordland bør tas hensyn til i planarbeidet. b) Transportbehov og energiforbruk som følger som indirekte virkninger av tiltaket bør være større enn hva som framgår av planprogrammet. c) Fylkesplanen kap. 8.6 Klima og klimatilpasning: arealforvaltningen i Nordland skal innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og styrke tilpasningsevnen til et endret klima. Meløy kommune må vurdere konsekvenser knyttet til nasjonalt og internasjonalt fastsatte miljømål, forurensning, samt transportbehov, energibruk og energiløsninger. Bør tas inn i planprogrammet. d) NFK varsler at planarbeidet kan være i strid med vesentlige regionale interesser knyttet til naturressurser, landskap og klima. e) Gjennomtenkt og bra opplegg for medvirkning. f) Det må redegjøres for at oppstart er varslet i minst en avis som er lest på stedet. g) Inviterer tiltakshaver og kommunen til å presentere planarbeidet i planforum. h) Fylkesplan for Nordland , Regional plan for vannforvaltning i vannregion Nordland og Jan Mayen og Regional plan Klimautfordringer i Nordland må legges til grunn for planleggingen. i) Temaer i forskrift om konsekvensutredninger 21 som ikke er beslutningsrelevante må omtales i planprogrammet/synliggjøre at disse ikke er beslutningsrelevante for arealplanen. j) Tiltakets betydning for sysselsetting og verdiskaping i Meløy bør synliggjøres. k) Landskap og friluftsliv: fornøyd med kunnskapsgrunnlaget som tas i bruk i KU. l) ROS-analyse: ber Meløy kommune vurdere å kreve at beredskap-, og ulykkesrisiko, samt helsekonsekvenser for ansatte, konsekvensutredes i planarbeidet. m) Bekymret for arbeidsforholdene og eventuell fare for naturhendelser og ulykker, samt ulykker knyttet til helikoptertransport. Videre bekymret for at klimaendringer kan påvirke de nevnte forholdene. Kommunen bør vurdere dette. n) Konsekvenser for vannmiljøet i Storglomvatnet bør utredes. 9 Sør-Salten Lokallag, a) Helikoptertrafikk vil ha negativ innvirkning på fuglelivet i Kilvika, Storglomvann og nærliggende områder. Ved utbygging av kraftlinjetraseen ved Småvatnan forsvant hekkende arter som horndykker, storlom og brushane. b) Stor sannsynlighet for at jaktfalk fortsatt hekker i nærheten av planområdet. 10 Magnus av Kilvik, a) CO2 regnskap gjelder kun helikopteret annen transport må også tas med. b) Støymålinger fra et annet sted kan ikke legges til grunn. Målingene fra 2015 var feilaktige da målingene ble gjort uten last på helikopteret. c) Naturområdene bør forbli urørt. d) Hva skjer om prosjektet får et større omfang i fremtiden? Er det mulig å stanse det da? e) Uforsvarlig bruk av ressurser og på ingen måte miljøvennlig, eller nyttig. f) Prosjektet vil være svært skadelig for turistnæringen. Nevner kajakkpadling og turer i området. Området er inngangen til Lahko nasjonalpark. g) Stor lokalt jaktområde i nærheten og reindrift i nærliggende områder. h) Veien opp Holmvassdalen er ikke beregnet for tungtrafikk. a) Omtales i planbeskrivelsen. b) Omtales i planbeskrivelsen. c) Omtales i planbeskrivelsen. d) Notert. e) Notert. f) Notert. g) Notert. h) Omtales i planbeskrivelsen. i) Tas inn i planprogrammet. j) Omtales i planbeskrivelsen. k) Notert. l) ROS-analyse med evt. avbøtende tiltak utredes. m) ROS-analysen. n) ROS-analysen. a) Se pkt. 7d. b) Notert. a) Se pkt. 1c. b) Nye målinger utføres. c) Synspunkt notert. d) e) Synspunkt notert. f) KU. g) KU. h) Omtales i planbeskrivelsen. Ramboll

40 40 (41) UTTAKSOMRÅDE SVAICE 11 Beyond Limits, a) Imot planforslaget. Arrangerer kajakkpadling på Storglomvatnet. Sesong fra juni oktober. Turister fra hele verden. Støy ødelegger og forstyrrer. b) Veien opp til Holmvassdammen er allerede belastet av bobiler/turister og lokale. Må vurdere utbedring av veien. c) Skiturer over isen om sommeren, brevandring inne ved Terskald i kombinasjon med kajakk, grotteturer, fotturer i Lahko. d) Beyond Limits ser seg nødt til å avslutte sin aktivitet ved Storglomvatnet om planforslaget blir vedtatt. e) Tiltaket vil tømme området for vilt. Mye ryper i området. 12 Fylkesmannen I Nordland, a) At forslaget er i strid med overordnede arealplaner vil være et tungtvinnende argument for å nekte at planforslaget fremmes. b) Konsekvensene som følge tiltakets store influensområde, sammenholdt med områdets betydning for friluftsliv, vil være av slik grad at en vil komme i konflikt med nasjonal friluftspolitikk. c) Inngrep og installasjoner vil kunne endre landskapskarakteren. Inngrepet er ikke permanent men vil påvirke landskapet i en periode. d) Forutsetter at hvordan støy og ferdsel påvirker fugl og andre dyr, redegjøres for. e) Konsekvenser for reindrift må utredes. f) ROS-analyse må gjennomføres. g) Planprogrammet må utformes på en måte som innebærer at det i etterkant kan tas stilling til om gjennomført planarbeid, herunder utredninger, er utført i samsvar med dette. a) KU. b) Se pkt. 10h. c) KU. d) Notert. e) KU. a) Notert. b) Notert. c) Notert. d) Se pkt. 7d. e) KU. f) ROS-analyse er en del av planarbeidet. g) Notert.

41 UTTAKSOMRÅDE SVAICE REFERANSER/KILDER Planlegging.no Kommuneplanens arealdel og samfunnsdel Statens vegvesen. Håndbok V712, konsekvensanalyser Statens vegvesen. Vegvesen.no/fag/ Miljostatus.no Vidar Asheim og Anne Elgersma: Landskapsregioner i Norge landskapsbeskrivelser - NIJOS rapport 2/98 - ISBN Institutt for Skog og Landskap: Landskapsregioner i Norge kart Miljodirektoratet.no: Naturbase kart Artsdatabanken Tjenesten Artskart Kulturminnesok.no Askeladden database for kulturminner SEFRAK Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Regjeringen.no: Statlige planretningslinjer 10. VEDLEGG Vedlegg 1 Reguleringsplankart, datert Vedlegg 2 Planbestemmelser, datert Vedlegg 3 ROS-analyse, datert Vedlegg 4 KU Friluftsliv og turisme, datert Vedlegg 5 KU Reindrift, datert Vedlegg 6 Varslingsbrev, datert Vedlegg 7 Innkomne innspill Vedlegg 8 Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 9 Støyrapport SINTEF, datert Vedlegg 10 Støyrapport, datert Ramboll