Reguleringsplan for hotell ved Svartisen. Konsekvensutredning for friluftsliv

Transkript

1 Reguleringsplan for hotell ved Svartisen Konsekvensutredning for friluftsliv

2 Side 2 av 32 Oppdragsgiver: Oppdrag: Reguleringsplan for hotell ved Svartisen Dato: Skrevet av: Cornelia Solheim Kvalitetskontroll: Åsmund Stendahl INNHOLD 1 Sammendrag Bakgrunn Overordnede føringer Nasjonale føringer Plan- og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredninger Fylkesdelplan for Nordland Kommuneplan for Meløy Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Planområdet Influensområdet Tiltaket alternativet/dagens situasjon Metode Definisjon av friluftsliv Kunnskapsgrunnlag Usikkerhet Metode Konsekvensutredning Områdebeskrivelse Verdivurdering Påvirkning Konsekvensvurdering Anbefalinger og avbøtende tiltak Referanser...32

3 Side 3 av 32 1 SAMMENDRAG Bakgrunn Dette dokumentet er utarbeidet i forbindelse med detaljregulering for hotell ved Svartisen som vedlegg til planbeskrivelsen. Bakgrunnen for dette er en vurdering av tiltaket iht. 10 i Forskrift om konsekvensutredning, innsigelse fra Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune til Kommuneplan for Meløy , samt krav i bestemmelsene for sistnevnte plan. Basert på landskapsverdiene og mulighetene for naturopplevelser, har planområdet også betydning for friluftsliv. Det er derfor utarbeidet en konsekvensutredning for friluftsliv i tillegg til konsekvensutredning for landskap. Utredningen er i hovedsak basert på metode for utredning av ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesens håndbok V712. Beskrivelse av planområdet Planområdet ligger i strandsonen innerst i Holandsfjorden i Meløy kommune mellom mektige alpine fjell som strekker seg opp mot 1500 meters høyde. Engenbreen, en brearm fra Svartisen, ligger sørøst for planområdet og er en kjent og mye besøkt turistattraksjon. Det er ikke veitilknytning til planområdet og all atkomst skjer i dag med båt fra fjorden, hovedsakelig via skyssbåt i sommersesongen. Utredningsområdet er relativt uberørt og gir grunnlag for større naturopplevelser. Brevandring på Engenbreen og turstien fra Engabrevatnet til Bodø og Omegns Turistforenings hytte Tåkeheimen (1073 moh), er hovedattraksjoner. Videre er området en mulig atkomst til Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, der nærmeste del av parkgrensen ligger om lag 1,7 km nordøst for planområdet. Verdivurdering Utredningen tar utgangspunkt i verdivurderinger utført av Meløy kommune. I utredningsområdet er det syv kartlagte og verdsatte friluftsområder: 1 Fonndalen-Vissendalen med verdi «registrert» 2 Engen-Reindalsvik-Slettnes med verdi «viktig» 3 Engenbrevassdraget med verdi «svært viktig» 4 Tursti langs Engabrevatnet med verdi «svært viktig» 5 Engen-Tåkeheimen-Helgelandsbukken med verdi «svært viktig» 6 Engenbreen med verdi «svært viktig» 7 Svartisen med verdi «svært viktig» Av disse ligger en mindre del av 2 Engen-Reindalsvik-Slettnes innenfor selve planområdet. Påvirkning Tilgjengeligheten til områdene rundt Engenbreen øker ved at det blir hyppigere båtavganger til/fra området. Opplevelseskvaliteten vil kunne bli noe forringet som følge av et nytt inngrep og økt grad av forstyrrelser. Samtidig vil et hotell kunne gjøre det mer attraktivt for enkelte å besøke området. Samlet vurderes tiltakets påvirkning på friluftsinteressene i utredningsområdet å utgjøre en ubetydelig. I anleggsfasen vil tiltaket ha større påvirkning enn i driftsfasen, men tidsperioden vil være begrenset til rundt 2 år. Det vil være betydelige forstyrrelser både visuelt og støymessig i denne perioden. Dette vil påvirke opplevelseskvaliteten i de områdene der anlegget er synlig/hørbart. Av sikkerhetsmessige årsaker kan det også bli behov for å begrense allmennhetens ferdsel. Dette vil imidlertid avgrenses til arealene i umiddelbar nærhet til byggeområdet og antas å ikke berøre atkomsten til friluftsområdene, forutsatt at grusvegene holdes åpne og eventuelt legges om hvis nødvendig.

4 Side 4 av 32 Konsekvensvurdering Ut fra samlet verdivurdering «svært viktig» og samlet vurdering av påvirkning som «ubetydelig», blir konsekvensvurderingen for tiltaket at det har «ingen/ubetydelig» til «noe negativ» konsekvens for friluftsinteressene i utredningsområdet, se figur 1. I anleggsfasen vurderes konsekvensene å være noe mer negative, opp mot «betydelig». Figur 1 Konsekvensmatrise for friluftsliv der konsekvensen av tiltaket er vurdert å havne mellom ingen/ubetydelig og noe negativ konsekvens. Den negative påvirkningen av opplevelsesverdiene vurderes å være langt større ved utbygging av ny fylkesvei enn ved utbygging av hotellanlegget. Veiutbyggingen vil dessuten medføre at friluftsområde Engen-Reindalsvik-Slettnes (ID FK ) blir totalt forringet fordi grusvegen ligger innenfor planlagt veikorridor. Det må derfor tas med i betraktningen at dersom det forutsettes at fv. 17 er bygget, vil hotellanlegget i mindre grad bidra til en negativ påvirkning av friluftslivet enn det som fremkommer i denne utredningen. Avbøtende tiltak Følgende avbøtende tiltak anbefales for å begrense konsekvensene for friluftsliv: Styre ferdsel gjennom merking av stier, skilt og sperringer, på en måte som ikke i seg selv utgjør en visuell forurensning. Informasjon om naturverdiene og skånsom ferdsel kan formidles gjennom hotellets generelle informasjonsmateriell, ved oppslag eller informasjonstavler. Tilstrekkelig antall toalettfasiliteter og avfallsbeholdere sentralt plassert i tilknytning til allerede etablert bebyggelse. Fokus på opprettholdelse av turveier i anleggsperioden (innarbeidet i bestemmelsene). Dersom det er praktisk mulig, bør anleggsarbeidene foregå utenom sommersesongen.

5 Side 5 av 32 2 BAKGRUNN I Kommuneplan for Meløy og Kommunedelplan for Engenbreen, begge vedtatt , avsettes planområdet til fritids- og turistformål (FT703). Kommunedelplanen er under revisjon, men i dette arbeidet inngår ikke er av FT703, jf. planprogram vedtatt og planforslag for Engenbreen sendt på offentlig ettersyn våren I forbindelse med offentlig ettersyn av kommuneplanen fremmet Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune innsigelse til planforslaget. Begrunnelsene for fylkesmannens innsigelse var at avsetting av arealet til fritids- og turistformål var i konflikt med områdets egenart og landskapsverdi, samt at området i svært liten grad er bebygd i dag. Nordland fylkeskommune fremmet også innsigelse grunnet landskapshensyn, der det ble presisert at landskapsrommet ved Engenbreen har meget høy regional/nasjonal verdi. Etter mekling ble innsigelsene trukket og arealdisponeringen ble vedtatt som foreslått. Fylkeskommunen trakk innsigelsen under forutsetning av at det ville bli stilt krav til konsekvensutredning av landskap ved regulering. I bestemmelsene i Kommuneplan og i Kommunedelplan for Engenbreen stilles krav til konsekvensutredning ved regulering av planområdet, med henvisning til kommunestyrets vedtak i sak 115/13. Av protokollen for denne saken fremkommer følgende i punkt 3. f): «I forhold til Nordland fylkeskommunes betingelse for å trekke innsigelsen til FT703 Svartisen opplevelsessenter, satt i brev av , stilles det krav om at det skal utarbeides konsekvensutredning for FT703, basert på tema som omfatter tiltakets visuelle virkning på landskapet og vurdering opp mot området som særlig verdifullt i regional og nasjonal sammenheng. Herunder skal det utarbeides fotomontasjer og 3D modell som dokumenterer tiltakets visuelle virkning på landskapet. Avbøtende tiltak må vurderes.» For å imøtekomme dette kravet er det utarbeidet en konsekvensutredning for landskap som følger planforslaget. Basert på landskapsverdiene og mulighetene for naturopplevelser, har planområdet også betydning for friluftsliv. Det er derfor utarbeidet en konsekvensutredning for friluftsliv i tillegg til landskapsutredningen.

6 Side 6 av 32 3 OVERORDNEDE FØRINGER 3.1 Nasjonale føringer Stortingsmelding 18, «Friluftsliv Natur som kilde til helse og livskvalitet», har som formål å bidra til at enda flere driver med friluftsliv jevnlig, og dermed får oppleve friluftsliv som en kilde til bedre helse og høyere livskvalitet. Med bakgrunn i prioriteringene i det statlige friluftslivsarbeidet og premissene for et aktivt og utbredt friluftsliv, er det vedtatt nye mål for friluftslivspolitikken: - Friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle. - Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. Meldingen understreker at friluftsliv langs kysten og i de store skogs- og fjellområdene, er en viktig del av trivselen og livskvaliteten til mange mennesker, og står sentralt i det norske friluftslivets historie, identitet og forankring. Det er derfor viktig å ivareta muligheten til friluftsliv langs kysten og i fjellområdene, og unngå utbygging i strandsonen som hindrer allmennhetens ferdsel og opphold. I følge Miljøverndepartementets «Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv En satsing på friluftsliv i hverdagen; » skal det legges til rette for følgende: Økt nærhet og tilgang til attraktive områder og ferdselsårer for friluftsliv der folk bor Stimulering til friluftslivsaktiviteter Videreutvikling av kunnskapsgrunnlaget om friluftsliv Å skape økt bevissthet om friluftslivets positive effekter Økt samarbeid og samordning mellom sentrale aktører innenfor friluftsliv 3.2 Plan- og bygningsloven Friluftsliv kommer inn under flere av punktene i plan- og bygningslovens 3.1 «Oppgaver og hensyn i planlegging». 3.3 Forskrift om konsekvensutredninger Forskrift om konsekvensutredninger omtaler «områder som er særlig viktige for friluftsliv» under «Kriterier for vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn» ( 10 tredje ledd bokstav b). I forskriftens kapittel 5, som omhandler innholdet i konsekvensutredninger, er friluftsliv omtalt under «Beskrivelse av faktorer som kan bli påvirket og vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn», 21 pkt Fylkesdelplan for Nordland I henhold til Fylkesplan for Nordland, kapittel 8 «Arealpolitikk i Nordland», skal ressursgrunnlaget i Nordland benyttes og forvaltes med god balanse mellom bruk og vern, slik at natur- og kulturmiljø, kulturminner, landskapskvaliteter og fornybare ressurser ivaretas for framtidige generasjoner. I de arealpolitiske retningslinjenes punkt 8.3 c) står det følgende:

7 Side 7 av 32 «Viktige friluftslivsområder, lokalt og regionalt, skal sikres som ressurs og grunnlag for å ivareta de unike mulighetene Nordland har som aktivitets- og opplevelsesarena.» 3.5 Kommuneplan for Meløy I samfunnsdelen for Kommuneplan vises det til flere strategier om fysisk aktivitet og folkehelse, herunder at fysisk aktivitet og naturopplevelser for mennesker i alle aldre skal være et satsingsområde, og at kommunen skal øke innsatsen for tilrettelegging av friluftsområder, blant annet med tanke på bevegelseshemmede. I kommuneplanens arealdel er det avsatt arealer til idrettsanlegg, friluftsområder, nærmiljø og lekeareal. 3.6 Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Meløy kommunes «Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser » ble vedtatt av kommunestyret 9. februar Målsetningen med planen er følgende: «I Meløy kommune har alle grupper i befolkningen, i eget nærmiljø eller i kommunen forøvrig, gode muligheter til allsidig fysisk aktivitet og naturopplevelser.» I planen vises en oversikt over idrettsanlegg sport og friluftsliv, se figur 2. Figur 2 Oversikt over idrettsanlegg sport og friluftsliv i Meløy kommune. Kilde: Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser

8 Side 8 av 32 4 PLANOMRÅDET Planområdet ligger i strandsonen innerst i Holandsfjorden i Meløy kommune, se figur 3. Engenbreen, en brearm fra Svartisen, ligger sørøst for planområdet og er en kjent og mye besøkt turistattraksjon. Det er ikke veitilknytning til planområdet og all atkomst skjer med båt fra fjorden. Figur 3 Planområdet ligger innerst i Holandsfjorden, vist med rød strek. 4.1 Influensområdet Vurdering av virkninger for friluftsliv tar utgangspunkt i planområdet. I tillegg inngår tilgrensende områder som kan bli berørt av indirekte virkninger, kalt influensområde. Planforslaget vil påvirke opplevelsesverdien ut over selve planområdet og dermed gi konsekvenser for friluftslivet også i omkringliggende område. Slike virkninger kan omfatte økning av båttrafikken i Holandsfjorden, eller økt bruk av nærområdene rundt hotellet som følge bedret tilgjengelighet til området. Videre vil hotellanlegget være et synlig element i landskapet som kan påvirke opplevelseskvaliteten. Influensområdet for tema friluftsliv vil derfor være relativt stor. 4.2 Tiltaket Snøhetta AS har utarbeidet et mulighetsstudie for et hotellanlegg på den aktuelle tomten ved Svartisen. Dette mulighetsstudiet ligger til grunn for planforslaget. Tiltaket som utredes er et hotellbygg med tilhørende brygge for ankomst med båt. Bygningskroppen ligger i strandsonen, delvis på land og delvis på påler i vannet, se figur 4.

9 Side 9 av 32 Figur 4 Illustrasjonsplan. Planlagt bebyggelse er en sirkulær form med et samlet bruksareal (BRA) opp mot m 2. Havnearealet og brygga er ikke medregnet i bruksarealet. Figur 5 viser snitt av bebyggelsen. Alle oppholdsarealer ligger over kote +3 av hensyn til stormflo og tidevannsproblematikk. Foreslått bebyggelse har 2-3 etasjer. Ettersom planforslaget bygger på en mulighetsstudie er det noe usikkerhet knyttet til endelig byggehøyde. Det er derfor noe avvik mellom illustrerte byggehøyder og maksimale høyder i planbestemmelsene. Dette avviket skal ivareta en viss fleksibilitet for videre prosjektering, men faktiske byggehøyder kan like fullt bli lavere enn maksimumshøydene i planforslaget etter detaljert prosjektering. Figur 5 Snitt planlagt bebyggelse med påslag for byggehøyder for å ivareta behovet for mulige justeringer ved detaljprosjektering Funksjonell og miljømessig kvalitet I mulighetsstudien er hotellet planlagt som et plusshus, som skal produsere mer fornybar energi enn det forbruker til drift, oppføring og avhending av bygget, inkludert bunden energi i alle materialer. En bærende idé for prosjektet er en skånsom behandling av naturverdier og landskapet som er selve grunnlaget for reiselivsnæringen i området.

10 Side 10 av Samling av funksjoner Ved utvikling av prosjektet er det lagt vekt på å samle funksjoner i et kompakt anlegg for å redusere virkningene på omgivelsene. Under det sirkelformede bygget etableres et trebelagt gangareal på kote +3, som også fungerer som brygge slik at hotellgjestene får enkel tilgang til vannet. Ved å etablere brygge og gangvei under bygningskroppen reduseres arealbeslaget og påvirkningen av omgivelsene. Det er ikke veitilknytning til området i dag. Atkomst til hotellanlegget vil skje via egen brygge som etableres tett inntil bebyggelsen. Nærhet mellom bygg og kai sikrer effektive og korte ganglinjer for de som ankommer. Brygga legges ved byggets nordside. Den høyeste delen av bygningen vender mot kaia som gir en visuell forankring av bygget mot fjellsiden i nord. Den høyeste delen av bygningsmassen, og båter som ligger til kai, vil dermed i mindre grad eksponeres mot omgivelsene alternativet/dagens situasjon I en konsekvensutredning vurderes tiltaket opp mot et referansealternativ, kalt 0-alternativet. 0-alternativet er den forventede utviklingen av området dersom utbyggingen ikke gjennomføres. De nærmeste arealene til planområdet er uregulert og det er ikke forventet annen utbygging i nærheten av planområdet. 0-alternativet vil i denne utredningen derfor være tilsvarende dagens situasjon, men med to viktige presiseringer: I Kommunedelplan for fv. 17 Storvik Reppen avsettes en 70 meter bred vegkorridor for fremtidig fylkesveg forbi planområdet, med tilhørende krav til detaljregulering av vegtiltaket, figur 5. Vegutbyggingen er pr. i dag ikke prioritert i Nasjonal transportplan og det er derfor usikkerhet knyttet til realisering av planen. Ved vurdering av hvorvidt planområdet er uberørt er en mulig fremtidig fylkesveg likevel tillagt vekt. Det tidligere grustaket i Fonndalen opprettholdes som LNFR-område, som vedtatt i Kommunedelplan for Engenbreen fra 2013, se figur 6. Figur 6 Planområdet vist sammen med planlagt trasé for ny fv. 17 og tidligere område for uttak av steinmasser i Fonndalen.

11 Side 11 av 32 5 METODE 5.1 Definisjon av friluftsliv I henhold til Statens vegvesens håndbok V712 (SVV 2018) belyser fagtema friluftsliv tiltakets virkninger for brukerne av utredningsområdet. Temaet omfatter alle områder som har betydning for allmennhetens mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende og trivselsskapende aktivitet i nærmiljøet og i naturen ellers. Den offentlige definisjonen av friluftsliv er «opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse» (Miljøverndepartementet 2013). Det som skiller friluftsliv fra idrett og andre former for fysisk aktivitet utendørs er at aktiviteten skal foregå i natur eller grønne omgivelser, at den normalt ikke skal være konkurransebasert og at naturopplevelse skal være en motivasjon for aktiviteten. Med naturopplevelse menes i denne sammenheng også det å oppleve kulturminner i natur, og å forstå og oppleve landskapets historie. Opplevelse er kjernen i friluftslivet, i tillegg til eventuell materiell nytte som jakt, fiske og sanking av bær. Negative konsekvenser for friluftsliv kan være at tiltaket direkte hindrer muligheter for friluftsaktiviteter eller bidrar til miljøforandringer som reduserer kvaliteten til utøvernes aktiviteter. Dette betyr at en reduksjon i områders estetiske eller naturmessige kvaliteter skal tas med i vurderingene. De ikke-prissatte temaene i en konsekvensutredning fokuserer på virkningen et tiltak har på omgivelsene eller landskapet, slik dette er definert i den europeiske landskapskonvensjonen (SVV 2018). Fagtema friluftsliv representerer aspektet «landskapet slik folk oppfatter og bruker det» og har koblinger til fagtema landskapsbilde som representerer «det romlige og visuelle landskapet». 5.2 Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget omfatter gjennomgang av eksisterende materiale, deriblant aktuelle databaser og tidligere kartlegginger, herunder: - Konsekvensutredning for Kommunedelplan for fv. 17 Storvik-Reppen - Nordlandsatlas - Naturbase - UT.no Usikkerhet Tiltaket har begrenset omfang/kompleksitet og er derfor oversiktlig. Videre er bebyggelsen relativt detaljert planlagt og dette medfører at usikkerheten i vurderingene er liten. Kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og vurderes som tilstrekkelig for vurderingene. 5.4 Metode Utredningen er i hovedsak basert på metode for utredning av ikke-prissatte konsekvenser i Statens vegvesens håndbok V712.

12 Side 12 av 32 I henhold til Statens vegvesens håndbok V712 er det tre begrep som er sentrale i konsekvensanalysen: Verdi: En vurdering av hvor stor betydning et område har i et nasjonalt perspektiv. Påvirkning: En vurdering av hvordan det samme området påvirkes som følge av et definert tiltak. Påvirkning vurderes i forhold til referansesituasjonen (0-alternativet). Konsekvens: Konsekvens framkommer ved sammenstilling av verdi og påvirkning i henhold til matrisen i figur 8 under. Konsekvensen er en vurdering av om et definert tiltak vil medføre bedring eller forringelse i et område. Verdi Denne utredningen baseres på eksisterende kartlegging og verdivurdering av friluftsområder, utført av Meløy kommune iht. Miljødirektoratets veileder M98 «Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder». Denne veilederen er den nasjonalt anbefalte metoden for å kartlegge og verdsette friluftslivsområder i Norge. Data fra registreringene er tilgjengelig på nett i Miljødirektoratets Naturbase. Verdsettingskriteriene er vist i tabell 1, mens de aktuelle verdiklassene og anbefalt skala for de viktigste kriteriene for verdivurderingen er vist i tabell 2.

13 Side 13 av 32 Tabell 1 Oversikt over verdsettingskriterier og inndeling i skala som gir grunnlag for videre verdsetting iht. veilederen «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder». (Kilde: Veileder M ).

14 Side 14 av 32 Tabell 2 Oversikt over verdi-klasser (A til D) og anbefalt skala for kriteriene som legges til grunn for verdisettingen iht. veilederen «Kartlegging og verdsetting av friluftsområder». (Kilde: Veileder M ). Påvirkning Påvirkning er et uttrykk for er som tiltaket vil medføre på det berørte delområdet. Vurderinger av påvirkning relateres til den ferdig etablerte situasjonen. Inngrep som utføres i anleggsperioden, inngår kun i vurderingen av påvirkning dersom de gir varige er. Midlertidig påvirkning i anleggsperioden kan beskrives separat. Vurdering av påvirkning gjøres i forhold til situasjonen i referansesituasjonen (0-alternativet), jf. kap Skalaen for vurdering av påvirkning går fra sterkt forringet til forbedret, jf. figur 7. Ingen utgjør 0-punktet på skalaen. Figur 7 Skala for vurdering av påvirkning i Håndbok V712.

15 Side 15 av 32 I håndbok V712 gis det veiledning for hvordan påvirkning kan vurderes i sammenheng med friluftsliv, jf. tabell 3. Nærmere omtale av de ulike elementene som kan påvirkes finnes i håndbokas kap Tabell 3 Veiledning for vurdering av påvirkning av friluftsliv i Håndbok V712. Konsekvens I håndbok V712 er metoden for konsekvensvurderingene basert på tiltak som større vegutbygginger med et stort utredningsområde. Ettersom utbyggingen i denne utredningen er et punkttiltak, gjøres noen forenklinger. Under gis et kort sammendrag av metodikken for konsekvensvurdering iht. metodikken i håndboka. Konsekvensgraden for hvert delområde framkommer ved å sammenstille vurderingene av verdi og påvirkning. Dette gjøres etter konsekvensmatrisen som vist i figur 8, etter skalaen angitt i tabell 4. I matrisen utgjør verdiskalaen x-aksen, og vurdering av påvirkning finnes på y-aksen. De negative konsekvensgradene er knyttet til en verdiforringelse av et delområde, mens de positive konsekvensgradene forutsetter en verdiøkning, etter at tiltaket er realisert.

16 Side 16 av 32 Figur 8 Konsekvens-matrise. Konsekvensen for et delområde framkommer ved å sammenholde grad av verdi i x-aksen med grad av påvirkning i y-aksen. De to skalaene er glidende. Kilde: håndbok V712 (SVV 2018). Tabell 4 Skala og veiledning for konsekvensvurdering av delområder. Kilde: håndbok V712 (SVV 2018).

17 Side 17 av 32 6 KONSEKVENSUTREDNING 6.1 Områdebeskrivelse Planområdet ligger i strandsonen innerst i Holandsfjorden mellom mektige alpine fjell som strekker seg opp mot 1500 meters høyde. Utredningsområdet er relativt uberørt og gir grunnlag for større naturopplevelser, der høye fjell, fjord og isbre er sentrale element. Svartisen og brearmen Engenbreen har betydning for opplevelsen av landskapet. For nærmere beskrivelse av landskapet og områdets visuelle kvaliteter vises det til konsekvensutredning landskap. Besøkende til området kommer i dag i all hovedsak på sommerstid via skyssbåt, privat båt og fra hurtigruta. Ved Engabrevatnet, ca. 1 km fra fjorden, ligger serveringsstedet Brestua, som holder åpent fra juni til september. I tillegg tilbys opplevelser som «kiss a moose» og brevandring, samt overnatting i to utleiehytter eller i telt. Engen gård, ca. 500 m nordvest for skyssbåt-kaia, tilbyr overnatting og bistand med organisering av aktiviteter. Det går en tursti fra Engabrevatnet til Bodø og Omegns Turistforenings hytte Tåkeheimen (1073 moh). Tåkeheimen består av 2 hytter med tilsammen 20 sengeplasser. Turen fra fjorden til Tåkeheimen og Helgelandsbukken er vist på UT.no og omtalt i brosjyren «På tur i Meløy 2016», se figur 9 og 10. Figur 9 Turruten fra Holandsfjorden til DNT-hytta Tåkeheimen og Helgelandsbukken. Kilde: Figur 10 Utsnitt fra brosjyren «På tur i Meløy 2016».

18 Side 18 av 32 Øst for planområdet ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, se figur 11. Parken ble opprettet i 1989, for «å bevare et vakkert og tilnærmet uberørt fjellområde med dets plante- og dyreliv og geologiske forekomster, der variasjonen i naturforholdene er særlig markert og verdifull. I tillegg skal nasjonalparken sammen med Gåsvatnan og Saltfjellet landskapsvernområder og Storlia naturreservat bidra til å bevare et sammenhengende naturområde som også inneholder mange samiske og andre kulturminner». I parken finnes en rekke merkede stier og ubetjente turisthytter. Saltfjellet er også et ettertraktet område for jakt og sportsfiske. Bevaringen av naturområdet i nasjonalparken gjør at dette området har stor verdi og betydning for friluftslivet. Parken dekker et område på ca km². Figur 11 Kart over Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark. 6.2 Verdivurdering Denne utredningen tar utgangspunkt i verdivurderinger utført av Meløy kommune. Disse verdivurderingene er gjort i henhold til miljødirektoratets veileder «Kartlegging og verdisetting av friluftsområder». Utredningsområdet er del av et større kystnært fjellområde med stor verdi for friluftslivet. Kartlegging av friluftsområder i Meløy kommune ble ferdigstilt i 2009 ( Formålet med kartleggingen var å registrere de viktigste og mest brukte friluftsområdene, og å vektlegge disse etter opplevelsesverdi, tilgjengelighet, bruk m.m. Oversikten skal være et viktig verktøy i kommunens arealplanlegging (Meløy kommune 2017). I utredningsområdet er det syv kartlagte og verdsatte friluftsområder som vist i figur 12: 1 Fonndalen-Vissendalen med verdi «registrert» 2 Engen-Reindalsvik-Slettnes med verdi «viktig» 3 Engenbrevassdraget med verdi «svært viktig» 4 Tursti langs Engabrevatnet med verdi «svært viktig» 5 Engen-Tåkeheimen-Helgelandsbukken med verdi «svært viktig» 6 Engenbreen med verdi «svært viktig» 7 Svartisen med verdi «svært viktig» Av disse ligger en mindre del av 2 Engen-Reindalsvik-Slettnes innenfor selve planområdet.

19 Side 19 av 32 Figur 12 Kartlagte og verdsatte friluftsområder i tiltakets influensområde. Planområdet er vist med sort stiplet linje. Kilde: Naturbase I det følgende gjengis informasjon fra kartleggingen og verdsettingen av de syv områdene, hentet fra de enkelte faktaarkene i Naturbase.

20 Side 20 av Fonndalen-Vissendalen (ID FK ) Faktaark: Områdetype: Særlige kvalitetsområder Verdi: Registrert Områdebeskrivelse: Adkomst via skogsvei et stykke innover. Fjellterreng i øvre del. Kjent kulturminne Fonndalen gård, Tidligere handels og overnattingsted. Vakker dal med Fonndalsbreen. Frodig skog og vegetasjon i lisidene og dalbunnen. Fonndalvatnet. Verdisettingsskjema:

21 Side 21 av Engen-Reindalsvik-Slettnes (ID FK ) Faktaark: Områdetype: Utfartsområde Verdi: Viktig Områdebeskrivelse: Opparbeidet vei i mellom Fonndal og Reindalsvik. Kan sykles. Storslagen natur. Tidligere gruvedrift. Nordvendt bratt skogsli ut mot Holandsfjorden. Verdisettingsskjema:

22 Side 22 av Engenbrevassdraget (ID FK ) Faktaark: Områdetype: Særlige kvalitetsområder Verdi: Svært viktig Områdebeskrivelse: Mangler Verdisettingsskjema:

23 Side 23 av Tursti langs Engabrevatnet (ID FK ) Faktaark: Områdetype: Særlige kvalitetsområder Verdi: Svært viktig Områdebeskrivelse: Vei og sti til Engabreen. Informasjonsplakater og rasteplasser. Storslagen og unik natur. Sørvendt skogsli, Engabrevatnet Verdisettingsskjema:

24 Side 24 av Engen-Tåkeheimen-Helgelandsbukken (ID FK ) Faktaark: Områdetype: Utfartsområde Verdi: Svært viktig Områdebeskrivelse: I dalen delvis skogkledde områder, Sti i bratt fjellterreng. Panoramautsikt fra Tåkeheimen og Helgelandsbukken. Ingen kjente kulturminner Fjell og topptur til Helgelandsbukken 1450 moh. Tåkeheimen Bodø og Omegns utleiehytte i fjellheimen. Verdisettingsskjema:

25 Side 25 av Engenbreen (ID FK ) Faktaark: Områdetype: Særlige kvalitetsområder Verdi: Særlig viktig Områdebeskrivelse: Adkomst med vei og sti fra fjorden. Det kan sykles. Muligheter for brevandring. Storslagent område. Bretunge vakkert omkranset av fjell med Engabrevatnet under. Verdisettingsskjema:

26 Side 26 av Svartisen (ID FK ) Faktaark: Områdetype: Store turområder uten tilrettelegging Verdi: Svært viktig Områdebeskrivelse: Parkeringsplass ved Holmvatnet (Demningen) og på Navnløshøgda. Utgangspunkt for skiturer, brevandring, m.m. Norges nest størst isbre. Strekker seg over flere kommuner. Verdisettingsskjema:

27 Side 27 av Samlet verdivurdering i utredningsområdet Basert på flere registrerte friluftsområder med svært viktig verdi innenfor utredningsområdet, vurderes dette som samlet sett å ha verdi svært viktig. Det er særlig høy bruksfrekvens og opplevelseskvaliteter, dvs. spesielle landskaps-, natureller kulturhistoriske kvaliteter, som er grunnlaget for den svært viktige verdien. Dels er det også symbolverdier, funksjon og egnethet som er gitt høy verdi for enkelte av områdene. Ved vurdering av om området er inngrepsfritt, er samtlige områder gitt relativt lav verdi, dvs. 2 eller Påvirkning I vurderingen av påvirkning er det tatt utgangspunkt i området slik det er i dag. Dersom ny fv. 17 bygges ut langs strandsonen forbi planområdet, vil dette gi et annet utgangspunkt for påvirkningsgraden av planforslaget. Dette er ikke nærmere vurdert her, men omtales i kap. 6.4 Konsekvensvurdering. I denne utredningen er de ulike vurderingskriteriene for tiltakets påvirkning definert som følger: Opplevelseskvalitet: påvirkning av friluftsområdets attraktivitet for rekreasjon, fysisk aktivitet og naturopplevelser. Dette omfatter visuell og følelsesmessig påvirkning av selve hotellbygget, økt båttrafikk og økt bruk. Areal/omfang: reduksjon eller ødeleggelse av friluftsområdet som følge av arealbeslag. Dette knyttes til det fysiske inngrepet innenfor selve utbyggingsarealet. Tilgjengelighet/barriere: økt eller redusert mulighet for å komme seg til friluftsområdet. Dette knyttes til om tiltaket hindrer eller øker aktuell atkomster. Bruk av området/ferdselsforbindelse: økt eller redusert mulighet for å kunne bruke et friluftsområde eller en ferdselsforbindelse. Dette vil være knyttet til om utbyggingen i seg selv eller båttrafikken påvirker mulig bruk av friluftsområder. Lydbilde: økt eller redusert støy. Dette vil være støy fra selve hotellbygget og eller fra båttrafikken Opplevelseskvalitet Opplevelseskvalitet er et kriterium som til en viss grad vil være subjektivt. Mennesker har forskjellige preferanser for hva som er attraktivt ved friluftslivet og de vektlegger ulike egenskaper ved området. Enkelte setter pris på uberørthet og ensomhet, mens andre ønsker tilrettelegging og opplevd sosial trygghet. Det kan derfor være utfordrende å vurdere om opplevelseskvaliteten blir forringet eller øker som følge av et tiltak. For enkelte vil utbyggingen av et spektakulært hotell ved Engenbreen kunne øke områdets attraktivitet og være et positivt bidrag som får flere til å delta i friluftslivet. For andre, og gjerne de som verdsetter det uberørte ved området, vil utbyggingen kunne påvirke opplevelseskvaliteten negativt ved at tilgjengeligheten til området øker og flere bruker området. Økt båttrafikk vil også kunne påvirke friluftsområders attraktivitet. I hvor stor grad dette oppleves som en forringelse og i tilfellet om den er ubetydelig eller ødeleggende, vil til en viss grad være individuelt. For de aktuelle friluftsområdene er det fysiske tiltaket vurdert å ha begrenset betydning ut fra hotellbyggets og kaias avstand og begrensede synlighet fra friluftsområdene, jf. figur 13 som er hentet fra konsekvensutredning landskap.

28 Side 28 av 32 Figur 13 Synlighetsanalyse basert på en terrengmodell bygget opp av et rutenett på 10x10 m. Analysen indikerer fra hvilke områder bygget vil være synlig. Kilde: Konsekvensutredning landskap. Videre er det også i dag båttrafikk i fjorden og økningen i denne vurderes å ha begrenset virkning for friluftsområdene. Totalt sett antas ikke inngrepet, økt båttrafikk og ferdsel i området, å forringe opplevelseskvalitetene i så stor grad at området får svært redusert attraktivitet (forringet) eller ikke lenger er attraktivt i det hele tatt (ødelagt/sterkt forringet). For områdene der det forventes at forstyrrelsene øker mest, er det angitt at opplevelseskvaliteten blir noe forringet. Dette gjelder de mest nærliggende områdene til hotellet, dvs. Engen- Reindalsvik-Slettnes, Engenbrevassdraget, Tursti langs Engabrevatnet og Engenbreen. Økt ferdsel kan potensielt gi så stor slitasje i et område, at landskaps-, natur- eller kulturverdier forringes. Forutsatt tilrettelegging og ferdsel til fots eller på sykkel på etablerte veier og stier, forventes det at slik ødeleggelse vil være liten. Dette må imidlertid følges opp dersom det viser seg at området utsettes for en belastning som er større enn tålegrensen Areal/omfang Tiltaket medfører ikke arealbeslag/nedbygging av de registrerte friluftsområdene. Dette gjelder også for Engen-Reindalsvik-Slettnes, selv om dette ligger svært nær og dels innenfor planområdet. Friluftsområdet utgjøres av dagens grusveg som en turforbindelse mellom Slettnes og Engen. Tiltaket vil ikke berøre grusveien på en måte som hindrer ferdsel tilsvarende som i dag. Det må påpekes at dette friluftsområdet i sin helhet vil endres totalt dersom fv. 17 bygges iht. vedtatt kommunedelplan. Denne utredningen tar imidlertid utgangspunkt i dagens situasjon Tilgjengelighet/barriere Det er i dag en barriere for bruk av området at skyssbåten har begrenset kapasitet. Egen båt tilknyttet hotellet vil derfor medføre økt tilgjengelighet for området som helhet.

29 Side 29 av Bruk av området/ferdselsforbindelse Tiltaket medfører ikke er i muligheter for bruk av registrerte friluftsområder eller ferdselsforbindelser. Selve strandsonen som blir berørt av utbyggingen er ikke et område som er mye brukt, verken for opphold eller ferdsel Lydbilde Hotellbygget vil ikke medføre støy som forventes å redusere friluftsverdiene i betydelig grad. Støy fra hotellets båt vil avhengig av dennes tekniske løsning, kunne gi økt støy i områdene nær fjorden Samlet vurdering av påvirkning i utredningsområdet Tilgjengeligheten blir forbedret ved at det blir bedre mulighet for atkomst med båt. Opplevelseskvaliteten vil kunne bli noe forringet som følge av et nytt inngrep og økt grad av forstyrrelser. Samtidig vil et hotell kunne gjøre det mer attraktivt for enkelte å besøke området. Samlet vurderes tiltakets påvirkning på friluftsinteressene i utredningsområdet å utgjøre en ubetydelig. Tabell 5 Samlet vurdering av påvirkning på registrerte friluftsområder ved Engenbreen. Registrert Opplevelseskvalitet Areal/ Tilgjengelighet/ Bruk av området/ Lydbilde friluftsområde omfang barriere ferdselsforbindelse Fonndalen- Vissendalen Ubetydelig Ubetydelig Forbedret Ubetydelig Ubetydelig Engen-Reindalsvik- Slettnes Noe forringet Ubetydelig Forbedret Ubetydelig Noe forringet Engenbrevassdraget Noe forringet Ubetydelig Forbedret Ubetydelig Ubetydelig Tursti langs Engabrevatnet Noe forringet Ubetydelig Forbedret Ubetydelig Ubetydelig Engen-Tåkeheimen- Helgelandsbukken Ubetydelig Ubetydelig Forbedret Ubetydelig Ubetydelig Engenbreen Noe forringet Ubetydelig Forbedret Ubetydelig Ubetydelig Svartisen Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Ubetydelig Samlet vurdering Noe forringet Ubetydelig Forbedret Ubetydelig Ubetydelig Påvirkning i anleggsfasen I anleggsfasen vil tiltaket ha større påvirkning enn i driftsfasen, men tidsperioden vil være begrenset til rundt 2 år. Det vil være betydelige forstyrrelser både visuelt og støymessig i denne perioden. Dette vil påvirke opplevelseskvaliteten i de områdene der anlegget er synlig/hørbart. Av sikkerhetsmessige årsaker kan det også bli behov for å begrense allmennhetens ferdsel. Dette vil imidlertid avgrenses til arealene i umiddelbar nærhet til byggeområdet og antas å ikke berøre atkomsten til friluftsområdene. 6.4 Konsekvensvurdering Ut fra samlet verdivurdering «svært viktig» og samlet vurdering av påvirkning som «ubetydelig», blir konsekvensvurderingen for tiltaket at det har «ingen/ubetydelig» til «noe negativ» konsekvens for friluftsinteressene i utredningsområdet, se figur 14. I anleggsfasen vurderes konsekvensene å være noe mer negative, opp mot «betydelig».

30 Side 30 av 32 Figur 14 Konsekvensmatrise for friluftsliv der konsekvensen av tiltaket er vurdert å havne mellom ingen/ubetydelig og noe negativ konsekvens Konsekvensvurdering forutsatt utbygging av ny fv. 17 I konsekvensutredningen for fv. 17 Storvika-Reppen (Asplan Viak 2010) vurderes alternativ 1 forbi Engabreen å ha en todelt konsekvens: For det naturorienterte friluftslivet vurderes tiltaket å ha stor negativ konsekvens. For «turistmessige» friluftslivet vurderes tiltaket å ha en positiv konsekvens. Den negative konsekvensen er knyttet til veiens forringelse av opplevelsesverdiene i Engabre-området. Den positive konsekvensen er knyttet til at den nye veien vil gi økt tilgjengelighet til området. Den negative påvirkningen av opplevelsesverdiene vurderes å være langt større ved utbygging av ny fylkesvei enn ved utbygging av hotellanlegget. Vegutbyggingen vil dessuten medføre at friluftsområde Engen-Reindalsvik-Slettnes (ID FK ) blir totalt forringet fordi grusvegen ligger innenfor planlagt vegkorridor. Det må derfor tas med i betraktningen at dersom det forutsettes at fv. 17 er bygget, vil hotellanlegget i mindre grad bidra til en negativ påvirkning av friluftslivet enn det som fremkommer av denne utredningen.

31 Side 31 av 32 7 ANBEFALINGER OG AVBØTENDE TILTAK Avbøtende tiltak for tema friluftsliv henger sammen med avbøtende tiltak for tema landskap når det gjelder opplevelsesverdi knyttet til hotellanleggets synlighet. Dette beskrives nærmere i konsekvensutredning landskap. For å unngå forringelse av naturverdier bør ferdsel styres gjennom merking av stier, skilt og sperringer. Samtidig må ikke dette i seg selv utgjøre en visuell forurensning, men tilpasses omgivelsene og behovet. Informasjon vil også kunne hindre at besøkende gjør skade på naturen. Dette kan formidles gjennom hotellets generelle informasjonsmateriell, ved oppslag eller informasjonstavler. Erfaringsmessig er forsøpling og konsekvenser av manglende toalettfasiliteter et vanlig problem i områder med høyt antall besøkende turister. Det bør derfor vurderes avfallsløsninger og etablering av toaletter som er åpne for allmennheten, fortrinnsvis tilknyttet allerede etablert bebyggelse. I anleggsperioden må det være fokus på at turveier opprettholdes eller legges om midlertidig, samt at ferdsel generelt i området ikke hindres, både på land og i sjø. Dersom det er praktisk mulig, bør anleggsarbeidene foregå utenom sommersesongen.

32 Side 32 av 32 8 REFERANSER Asplan Viak Konsekvensutredning for Fv 17 Storvika - Reppen Sluttrapport Den norske turistforening Meløy kommune Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Miljødirektoratet Om Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark Svartisen/Saltfjellet-Svartisen-nasjonalpark/ Miljødirektoratet Kartlegging og verdisetting av friluftsområder. M Veileder. Miljødirektoratet Naturbase Statens vegvesen Konsekvensanalyser. Håndbok V712