Del 2: Barnehagens læringsmiljø. Emosjonell støtte (relasjoner) Organisering og fysisk miljø

Transkript

1 Del 2: Barnehagens læringsmiljø Emosjonell støtte (relasjoner) Organisering og fysisk miljø

2 Kap 3 Barnehagens formål og innhold Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg Barnehagen skal ivareta barns behov for lek Barnehagen skal fremme danning Barnehagen skal fremme læring Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk Samiske barnehager Andre barnehager med samiske barn

3

4 Læringsmiljøet i barnehagen Læringsmiljøet i barnehagen består av de kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagen som har betydning for barns utvikling, lek og læring, helse og trivsel. (Evertsen, Tveitereid, Plischewski, Hancock, & Størksen, 2015, s.6)

5 Kulturelle Relasjonelle Fysiske

6 Betydningen av læringsmiljøet i barnehage og skole Et godt læringsmiljø bidrar til Positiv læring og utvikling både faglig og sosialt En barnehage- og skolehverdag for barns som fremmer helse og trivsel =Livsmestring

7 Hva vet vi om læringsmiljøet i barnehage? Begrepet læringsmiljø er svært lite brukt før 2015 Store kvalitetsforskjeller i barnehager (Hansen et al., 2016, Lekhal, Vartun et al., 2013, Nordahl 2014) Internasjonalt heller ingen entydig definisjon på læringsmiljøet i barnehagen Erstattet med felleskapet i ny rammeplan? Gode og trygge barnehagemiljø GOBAN /Blikk for barn Relasjonskvaliteten er spesielt utfordrende Ulike evalueringssystemer av klasseromskvalitet; CLASS (Pianta m.fl.)

8 Opplevelse av læringsmiljøet Ulike barn vil erfare og oppleve læringsmiljøet forskjellig Det er barns subjektive opplevelser av læringsmiljøet som er avgjørende Gode læringsmiljø har plass til ulikhet og er inkluderende

9 Sentrale områder i arbeidet med barnehagens læringsmiljø: Ledelse og organisasjon Barnehage-kulturen Barnesyn Gruppeledelse Relasjoner voksne barn Barn-barn Fysisk miljø; gode og inkluderende lekemiljø Forutsigbarhet, rutinger og regler Barns medvirkning Sosial kompetanse

10 Hva sier forskningen om relasjonen barn-voksen? Gode relasjoner til de voksne i barnehagen er viktige for barns sosiale og følelsesmessige utvikling, og senere tilpasning i skolen (Kvello, 2010) Det er en positiv sammenheng mellom trygge og positive relasjoner til barnehagelærer og god lek i samspill med jevnaldrende (Howes, Hamilton og Matheson (1994) Voksne som kombinerer kontroll med en varm og støttende relasjon, vil kunne oppnå en positiv innflytelse på barn, også de som har strever med atferd (Nordahl, Sørlie, Manger & Tveit, 2005).

11

12 12 Et læringsmiljø for livsmestring Emosjonell og atferdsmessig støtte Barnehagens organisering og fysisk miljø Læringsstøtte/ utviklingsstøtte

13 Emosjonell støtte: Om å skape et læringsmiljø for livsmestring

14 Følelsespaletten/ Emosjonene Anna Kåver Glede Tristhet og sorg Interesse og nysgjerrighet Redsel Sinne Skam- skyld Stolthet og kompetanseglede Kjærlighet

15 Emosjonell støtte (Pianta et al. 2012) Positivt klima Fysisk nærhet til barna Positive dialoger Vennlighet Entusiasme Positive kommentarer og respektfull atferd Sensitivitet i kommunikasjonen Se «bak» atferden Gi støtte/respons alltid Tilpasse tempoet/rytmen i hverdagen Hjelpe barn som ikke har det bra Være bevisst på barns trivsel Perspektivtaking Vise fleksibilitet Følge opp barns ideer Bruke barns livsverden/interesser Skape samhold mellom barna

16 Emosjonell støtte sensitive barnehageansatte Oppmerksomt tilstedeværelse Være tett på i dagliglivet Deltakelse i barns lek Blikk Verbalt og non-verbalt kroppsspråk, positur Observasjon, systematisk og deltakende Blikk for leken

17 Autoritativ voksenrolle (Baumrind, 1991) Relasjonsvarme (varme, støtte, omsorg) Krav/kontroll (krav om positiv atferd og lære positive tilnærminger)

18 Autoritativ voksenrolle Pål Roland

19 19 Et læringsmiljø for livsmestring Emosjonell og atferdsmessig støtte Barnehagens organisering og fysisk miljø Læringsstøtte/ utviklingsstøtte

20 Fysisk læringsmiljø organisering av rom og materiell Pedagogikk: hvordan oppdragelse og undervisning får betydning for lek, læring og utvikling Hva personalet sier og gjør i samspill med barna Læring og utvikling skjer også uten de voksnes nærvær Barn leker og lærer i samspill med andre barn Barn leker og lærer i samspill med de materielle omgivelsene

21 Organisering av rom, tid og personalet Barnehagelæreren som administrator Lek & læring barnesyn, verdier Rutinesituasjonene Hvor skal de ulike aktivitetene og leken foregå? Hvor skal de voksne være? Tid til å være nær? Veilede Tidsorganisering Strukturkvalitet

22 Det pedagogiske miljøets betydning Den diagnostiske kulturen Hvilken kunnskap har vi om materiale i barnehagen, om organisering av tid og rom og den innvirkningen det har på barns lek, aktiviteter og læring? Hvor kommer tankene og ordene fra? Hva forteller våre barnehagepraksiser om hvordan vi oppfatter barn?

23 (Pianta, 1999, s. 64.) Children are only as competent as their context affords them to be.

24 Kap 3 Barnehagens formål og innhold Barnehagen skal ivareta barns behov for lek Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Barnehagen skal ivareta Personalet barns skal behov utforme for det lek fysiske miljøet slik at alle barn får muligheter til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter,og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna. Barnehagen skal fremme danning Personalet Barnehagen skal skal fremme læring - organisere rom, tid og lekemateriale for å inspirere til ulike typer lek Barnehagen - bidra til at skal barna fremme får felles vennskap erfaringer og som fellesskap grunnlag for lek og legge til rette for utvikling av leketemaer Barnehagen - fremme et skal inkluderende fremme kommunikasjon miljø der alle barna og kan språk delta i lek og erfare glede i lek - observere, analysere, støtte, delta i og berike leken på barnas premisser Samiske - veilede barnehager barna hvis leken medfører uheldige samspillsmønstre - være bevisst på og vurdere egen rolle og deltakelse i barnas lek - ta initiativ til lek og aktivt bidra til at alle kommer inn i leken. Andre barnehager med samiske barn

25 Barnehagens organisering? Hvordan barnehagen gjennom mer eller mindre bevisste valg, med utgangspunkt i den konkrete barne- og foreldregruppen, disponerer sine Personal Miljø Utstyrs Tidsmessige forutsetninger Skaper gjennom dette vesentlige betingelser for sin pedagogiske virksomhet som strukturer barns liv, lek og læring

26

27

28

29

30 Om lek vet vi dette? (Melaas 2014, Ruud 2010) % kan stå på utsiden et lekende fellesskap Ansatte deltar ikke i barns lek Pedagogisk ledelse ser ut til å ha lite lek og identitetsfokus 54 % av foreldrene har fortalt om negative samværsformer barna deres har erfart i samspill med andre barn (Østrem, Tholin et al. 2009) Lek er viktig i forhold til skoleprestasjoner To og treåringers rollelek hindres eller avbrytes ofte Lek er viktig for glede og identitetsskaping

31 Alle rom/miljøer snakker til oss Fysisk læringsmiljø inviterer til ulike typer handlinger og fører til ulik erfaring Rommet er et pedagogisk fagområde Rommets miljø har betydning for pedagogikken

32 32

33 Spesialrom? Rom og fagområder? Spesialiserte rom, verksteder/atelier Fagområdene? Matematikkrom, dramarom, konstruksjonsrom, bibliotek osv Gir mer føringer om hva som skal/kan skje i rommet Tydelige krav og forventninger til barn og voksne Styrer aktiviteten i en bestemt retning (mål og intensjoner) Institusjoners ulike rom vil virke inn på det sosial samspillet og de handlingene som skjer der (Gulløv og Højlund, 2005) Utformingen av rom gir signaler om hvilke forståelser av barn ligger til grunn

34 Kunnskap om fysisk læringsmiljø/strukturkvalitet Kunnskap om hvilke signaler rommene gir Overgangssituasjoner Hvilken aktivitet stimulerer rommene til? Faglig ansvar hos barnehagelæreren: Nyere forskning Ny faglitteratur Hvilke barn skaper vår barnehage?

35

36 Tid!!

37 Ulik dagsrytme

38 «Tiden strekker til for den som vil bruke den.» Vi regulerer barns liv med Måltidstider Overgangssituasjoner Pauser Samlinger, grupper etc Vakter møter

39 Organisering i tid og sted Hvilke rom inne og ute er tilgjengelige? Blir leken vernet eller kan den lett forstyrres? Hvilke muligheter har barna til å konsentrere seg lenge i en lek Hvordan gir aktivitetsplanen i løpet av en dag og uke rom og mulighet til å la barna ta opp tråden i leken? 39

40

41 Spørsmål Tenk på egen dagsrytme; - hvordan ivaretar den barns tid til lek? - 2 til 3-åringenes lek; avbrytes den ofte? Hvilke aktiviteter gir mest status for den voksne å planlegge/gjennomføre?

42

43 To fagdager med Ingrid og Marianne (UiS) Den nye rammeplanen Barnehagens læringsmiljø kjerne-komponenter Barnehageloven 1 Formål Det helhetlige utdanningsløpet Emosjonell støtte Organisering Den nye rammeplanen Dag 2: Begynnende mobbeatferd Forebygging og håndtering

44 Mellomarbeid til neste samling:

45 1) Deltakerne skal analysere og vurdere læringsmiljøet i egen barnehage/avdeling: - fremhev sterke konstruktive sider ved eget læringsmiljø med vekt på emosjonell og atferdsmessig støtte, organisering og fysisk miljø 3) Utarbeide plan for implementering av forebyggingsarbeidet på egen avdeling 2) Reflekterer over egen forståelse av begrepet mobbing i barnehagen

46

47 Referanser Baumrind, D. (1991). Parenting styles and adolescent development. The encyclopedia of adolescence. J. Brooks-Gunn, R. Lerner and A. C. Peterson. New York, Garland: Evertsen, C., et al. (2015). På leit etter læringsmiljøet i barnehagen - en synteserapport fra Læringsmiljøsenteret. Stavanger, Norsk senter for læringsmiljø og atferdsforskning. Howes, C., et al. (1994). "Children's relationships with peers: Differential associations with aspects of the teacher child Kvello, Ø. (2010). Barn i risiko: skadelige omsorgssituasjoner. Oslo, Gyldendal akademisk. La Paro, K., et al. (2012). Classroom Assessment Scoring System. Manual, Toddler Baltimore, Maryland, Paul H. Brookes Publishing, Co. Lekhal, R., et al. (2013). Den norske mor og barn-undersøkelsen. Variasjon i barnehagekvalitet Oslo, Rapport fra Folkehelseinstituttet. Melaas, T. (2014). Kampen om leken. Ansvar og muligheter i barnehagen. Oslo, Kommuneforlaget. Nordahl, T., et al. (2005). "Atferdsproblemer blant barn og unge: Teoretiske og praktiske tilnærminger." Nordahl, T. (2014). "Thomas Nordahl snakker om barnehageutvikling." from Ogden, T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen : kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo, Gyldendal akademisk. Kåver, Anna (2010) Himmel, helvete, alt I mellom. Oslo: Gyldendal

48 Pianta, R. C. (1999). Enhancing relationships between children and teachers. Enhancing relationships, American Psychological Association. Pianta, R., et al. (2013). Classroom Assessment Scoring System. Manual pre-k Baltimore, London. Sydney, Paul H. Brookes Publishing Co. Ruud, E. B. (2010). Jeg vil også være med! Lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen. Oslo, Cappelen akademisk. Siraj-Blatchford, I. (2009). Quality teaching in the early years. Early Childhood Education. Society & Culture. A. Anning, J. Culle and M. Fleer. London, Sage Publications Thorbergsen, E. (2007). Barnehagens rom: - nye muligheter. Oslo, Pedagogisk forum. Thorbergsen, E. (2012). Lekemateriell og barns lek. Rom for barnehage - flerfaglige perspektiver for barnehagens fysiske miljø. A. Krogstad, G. K. Hansen, K. Høyland and T. Moser. Bergen, Fagbokforlaget: Bildene er stort sett fra Øya barnehage og Haukåsen friluftsbarnehage i Trondheim og en barnehage i Riga samt noen private