Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering."

Transkript

1 Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering. Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet. Foredrag i representantskapet i OBOS 7. november 2009

2 HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET Litt om krisens grunnleggende årsaker Krisen utløst da boligboblen i USA sprakk og sub-prime-boliglån ble verdiløse Hvorfor norske banker gjør det rimelig bra Også norske boliglån kan skape ustabilitet Hva må gjøres for mer stabil boligfinansiering? renter, skatt, regelverk og bankpraksis, 2

3 Bad banking, bad policy, bad regulation 3 Skånland omtalte årsakene til bankkrisen i Norge som Bad banking, bad policy and bad luck. Ikke bad luck nå internasjonalt det måtte gå galt! Det var Bad banking når millioner amerikanere fikk subprimelån de ikke kunne betjene som ble solgt i verdipapirpakker til ukritiske investorer. Det var Bad policy når renten var svært lav i mange år slik at mange land fikk boligbobler. Det var Bad regulation når halvparten av US - kredittmarkedet ikke hadde kapitalkrav og banktilsyn og datterselskap (SIV s mv) av banker ikke var inkludert i regnskap og kapitalkrav.

4 Underliggende årsaker Overforbruk, svært lav sparing og underskudd i USA. Store internasjonale ubalanser. Finansmarkedene økte mye raskere enn realøkonomien. Overdreven Credit creation. Innovasjoner og distribusjons-modeller fjernet kontakten mellom bank og kunde. Økt kompleksitet svekket den reelle kontrollen. Bonuser og andre insentiver øket risikoen. Investeringsbanker og annen uregulert virksomhet vokste sterkt og var avhengig av løpende markedsfinansiering. 4

5 Hva kjennetegnet Subprime-boliglånene? Subprime - boliglån til US hushold med: Dårlig historikk for gjeldsbetjening Lav kredittscore ofte uten fast jobb og inntekt Ofte mer enn 50% av inntekten til rener Lånene hadde ofte fast, lav rente de første årene, deretter flytende og høyere rente, som ofte ga betalingsproblemer, selv da Fed senket rentene. Låneformidlere baserte seg på stadig stigende boligpriser. Fallet i boligpriser i USA i slutten av 2006 og gjennom 2007 førte til at refinansiering og høyere belåningsgrader ikke lengre var mulig 5

6 Boligprisvekst i USA halvår Årsvekst Case-Shiller indeks for 10 byområder 10 5 Prosent 0-5 Case-Shiller nasjonal indeks Årsvekst i august 2009 for 20 byområder: -11,4 prosent Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin 6

7 Fra Subprime til Lehman 7 Boligprisfallet ga mislighold for subprime-lån og ras for verdipapirer (ABS, CDO) bygget på dem. Rating-byråene hadde gitt falsk trygghet. Investeringsbankene tapte enormt på slike papirer. Banker overalt fikk likviditetsvansker. US myndigheter brukte 30 mrd USD for å redde investeringsbank nr 5, Bear Stearns. Det ga tillit til at de fire største var sikre og dempet krisen. Da nr 4, Lehman Brothers IKKE ble reddet, ga det mislighold for millioner av låne- og derivatforhold og SJOKKbølger i markedene.

8 Lehman Brothers fall 8 Ikke planlagt avvikling, lite informasjon, store eksponeringer i Europa. CEBS: There is no one in charge over there! En liten del av kravene har fått dekning. Mange europeiske banker sterkt eksponert handler stoppet på Oslo Børs. Interbankmarkedet i dollar brøt sammen, med virkninger også for norske banker. Vanskelig å få dollar. Dollarkurs- og pengemarkedsrente uteble. Merrill Lynch overtas av BoA, Goldman Sachs og Morgan Stanley får banklisens og starter nedbygging av sine balanser.

9 Fra finanskrise til dyp realkrise Bankene, særlig i USA og UK, tapte stort på verdipapirer bygd på subprime- og andre lån. Dette reduserte deres utlånsevne drastisk. Kredittinnstrammingen ga reduksjon i økonomisk aktivitet (BNP) og sysselsetting i alle større industriland. Boligprisøking avløses av fall i mange land. Finanskrisen ble forsterket og forlenget av tap som følger realkrisen. Vi fikk en ond sirkel som det måtte sterke og usedvanlige virkemidler for å bryte ut av. 9

10 Utvikling i internasjonale boligpriser Tolvmånedersvekst, prosent UK Norge US Case-Shiller Kilde: Reuters, Ecowin 10

11 Forventet BNP-vekst i 2009 Anslag gitt på ulike tidspunkter. Prosent jul.08 okt.08 nov.08 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 Prosent USA Europa Japan Kilde: IMF 11

12 Hvorfor norske banker klarer seg bedre (1) 1. Vi hadde en bankkrise som nøkkelpersoner i banker og hos myndighetene fortsatt husker. 2. Liten direkte eksponering mot taps-papirer verdipapirer basert på subprime-lån, Lehman, Islandske banker og Madoff fond. 3. Helhetlig regulering og hands on - tilsyn alle finansinstitusjoner underlagt regulering, kapitalkrav og tilsyn. Tett oppfølging på ledernivå. 4. Samordnet overvåking av finansiell stabilitet Godt organisert samarbeid mellom departement, sentralbank og tilsyn og god kontakt med bransjeorganer. 12

13 Hvorfor norske banker klarer seg bedre (2) 5. Troverdig innskuddsgaranti Med 2 mill kroner pr innskyter pr bank, er Norge blant få land land som ikke har måttet øke garantien. Håndtering av krisene i Glitnir/Kaupthing på en måte som reddet alle norske innskudd. Politisk garanti hindret tillitssvikt. 6. Konsekvent konsolidering av datterselskaper aktiv oppfølging av at datterselskapene faktisk inkluderes i regnskap og kapitalkrav både ved rapporteringskrav og i det operative tilsynsarbeidet. 7. Streng regulering og bransjepraksis for verdipapirisering i praksis begrenset til 75% av boligeller annen eiendomsverdi i kredittforetak som konsolideres. Ingen bruk av frittstående SIVs. 13

14 Hvorfor norske banker klarer seg bedre (3) 8. Brukbar likviditet + raske tiltak sårbarheten og den dramatiske svikten i utenlandsfundingen ble raskt møtt med en omfattende offentlig ordning for bytte av gode bank-aktiva til likvide norske statspapirer. Også mindre banker og OBOS kom med! 9. God kapitalkvalitet og akseptabelt dekningsnivå mindre innslag av dårlig hybridkapital enn ellers i Europa. 10.Bunnsolid makroøkonomi med større handlefrihet i finanspolitikk og i pengepolitikk enn de fleste andre land og sterk vilje hos politiske myndigheter og i sentralbanken til å bruke den. I Norge kan nedgangen i BNP i 2009 bli om lag 1 prosent. Klart for ny vekst i

15 3-måneders pengemarkedsrenter 1. januar november ,0 7,0 6,0 Storbritannia Norge Prosent 5,0 4,0 3,0 2,0 Euroområdet USA 1,0 0,0 jan mai sep jan 07 mai sep jan 08 mai 09 sep Kilde: EcoWin 15 Kilde: Reuters EcoWin

16 Tiltak for å trygge soliditeten Finansfondet. 16 Bankene må ha betryggende egenkapital for å dekke lånebehov særlig til foretak. Internasjonale bank-tap førte til at markedskravet til kjernekapital økte fra 6-7 prosent til 9-10 prosent. Ved inngangen til 2009 var det umulig for norske banker å hente egenkapital i markedet. Statens finansfond opprettet med 50 mrd. for å kunne møte kapitalbehov fra mange banker, bidro til stabilisering av kredittilgangen. Bra at de største banker kan gå til markedet - fondet brukes av regionale og mellomstore banker.

17 Historisk utvikling av kreditt i Norge Innenlandske utlån som andel av BNP Fastlands-Norge Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå

18 Vekst i kreditt til foretak og husholdninger Kreditt til ikke-finansielle foretak Kreditt til husholdninger K2 i alt Kilde: Statistisk sentralbyrå 18

19 Kilder til kreditt, K2 Kredittkilde Årsvekst K2 i prosent Andel av K2 i prosent 2.kv.2009 juli kv kv.2009 Banker -5,4-6,2 62,9 61,5 Statlige låneinstitutter 5,8 5,7 14,8 6,4 Kredittforetak 65,8 67,7 7,7 20,5 Finansieringsselskaper -1,4-1,9 3,9 3,8 Livsforsikringsselskaper 46,6 42,4 2,2 1,1 Pensjonskasser- og fond 0 0 0,4 0,1 Skadeforsikringsselskaper -5-4,6 0,3 0,0 Obligasjonsgjeld 12,7 14,6 6,1 4,6 Sertifikatgjeld 17,7 16,7 1,3 1,3 Andre kilder 35 32,7 0,5 0,7 Sum K2 6,7 6,4 100,0 100,0 Kilde: SSB 19

20 Boliglånsundersøkelsen -lån til kjøp av bolig Belåningsgrad 100 % Belåningsgrad etter låntagers alder 50 % 40 % 30 % 20 % 80 % 60 % 40 % 10 % 20 % 0 % Under 60% 60-80% % Over 100% 0 % '07 '08 '09 '07 '08 '09 '07 '08 '09 Under 35 år år Over 67 år Under 60% 60-80% % Over 100% 20

21 Sårbarhet skapte en bølge av frykt 21 Kredittilsynet advarte banker og husholdninger mot å låne over 100 % av boligverdien. Likevel var en fjerdedel av lån til boligkjøp utover 100 %. Høy gjeldsbelastning, høy belåningsgrad og flytende rente skaper sårbarhet. Bruk av rammelån gjør at 1/3 av husholdningenes lån er avdragsfrie. Under 5 % har fastrente. I oktober 2008 passerte boliglånsrentene 7½ %. Sammen med inntrykk fra finanskrisen, ga det en bølge av frykt i husholdningene (til dels også i bankene): Boligkjøp stoppet. Kjøp av biler, og varige forbruksgoder sank dramatisk.

22 Prosent jun Boliglånsrente, kvartalsvis og årlig boligprisvekst Prosent 0 des.08 jun.08 des.07 jun.07 des.06 jun.06 des.05 jun.05 des.04 jun.04 des.03 jun.03 des.02 jun.02 des Boligprisvekst år (ha) Boliglånsrente Boligprisvekst kv. Kilder: NEF, EFF, Finn.no, Econ Pöyry og Statistisk sentralbyrå

23 Bobletendensene i boligmarkedet Lave renter bidro i mange land, også i Norge, til at gjeld og boligpriser vokste sterkt. Kredittilsynet advarte mot for lave renter allerede i Norske boligpriser ble 4-doblet fra 1992 til Fra 2002 til 2008 steg husholdenes gjeld fra 148 prosent av inntekten til nær 200 prosent. For mange er tallet vesentlig høyere. Da rentene passerte 5-6%, som er et normalnivå, begynte boligprisene å falle. Renter på gjeld steg fra 4,4 prosent av inntekten i 2005 til 8,2 prosent i Stor spredning. Høsten 2008 stoppet boligmarkedet opp og prisene falt markert. Dramatisk rentenedsettelse fra Norges Bank ga boliglånsrente på 3 prosent. På kort sikt er gjeldsproblemet redusert og boligmarkedet preget av oppgang og optimisme. 23

24 Boligmarkedet et spesielt marked I boligmarkedet er tilbudet på kort sikt gitt, og endres langsomt gjennom nybygging. Boliger er både et nødvendighetsgode og spare- og investeringsobjekter. Etterspørselen styres i hovedsak av husholdningenes inntekter og boligpris/boutgifter, - hensyntatt skatt. Utviklingen de senere år viser sterk følsomhet for renteendringer. Med boligrente på 3 % ( 2 % etter skatt) føler svært mange at de deltar i et gratislotteri med store gevinstmuligheter og begrenset risiko. - Et balansert marked krever: at det koster noe å låne, og at det lønner seg med finansiell sparing, at bankene har en forsvarlig utlånspraksis. 24

25 Hva er trygg finansiering av boligkjøp? For banker At lån kan betales tilbake og har tilstrekkelig sikkerhet For husholdninger At en kan betjene lånet, også i perioder med noe lavere disponibel inntekt, og/eller høyere rentenivå For samfunnet - at en unngår perioder med en så sterk vekst i gjeld og boligpriser at det blir en kraftig korreksjon nedover med betydelige problemer for førstegangsetablerere med 100 prosent lånefinansiering og risiko for at gjeldskonsolideringen virker negativt for samfunnet 25

26 Kredittpraksis i Norge, Tradisjonelt Førstelinjeforsvar Tilbakebetalingsevne, operasjonalisert via gjeldsbelastning (gjeld/disponibel inntekt) Andrelinjeforsvar Pantesikkerhet, operasjonalisert via nødvendig belåningsgrad (gjeld/markedsverdi) >> Trygg finansiering av boligkjøp betinger at rangeringen mellom første- og andrelinjeforsvaret opprettholdes 26

27 Utfordringer med en slik finansieringsstruktur Lån gis med pant i boligen selv Økte priser stimulerer veksten i boliglån, en boliglånsvekst som igjen virker tilbake til boligprisene I situasjoner med kamp om markedsandeler bankene i mellom, kan makrokonsekvensene av økt eksponering mot boliglånsmarkedet på mikronivå få anledning til å virke inn på vurderingene som gjøres på mikronivå»som gir» Kredittdrevne boligprisbobler 27

28 KT s årlige boliglånsundersøkelse Fra og med 2003 viser undersøkelsen strukturelle endringer i Boliglånsmarkedet. der pantsikkerhet i praksis ser ut til å ha fått økt betydning for bankenes innvilgning av nye boliglån. Dette kommer til uttrykk gjennom: økte belåningsgrader lengre løpetid bruk av avdragsfrihet introduksjonen av rammelån 28

29 Den norske boligprisboblen 29 I en periode frem mot toppen av den norske boligprissyklusen i august 2007, bidro ikke bankene til trygg finansiering av boligkjøp. Redusert vekt på tilbakebetalingsevne bidro til kredittdrevet boligprisvekst utover hva fundamentale faktorer alene skulle tilsi. Økt konkurranse om markedsandeler for boliglån flyttet fokus til andrelinjeforsvaret: Økte utlån stimulerer boligprisene på makronivå, en prisvekst som gjennom forventningene om fortsatt økte boligpriser kan virke tilbake til boliglånspolitikken på mikronivå. I mindre skala hadde vi en parallell til tenkingen bak subprimelån: At fortsatt boligprisvekst ville løse ethvert problem. Kredittdreven boligprisboble blir lett resultatet

30 Boligpriser 12-måneders vekst Realpriser og nominelle priser Prosent NOK pr. m^ Nominelle priser Realpriser (2008-priser) Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no 30

31 Kapitalkravenes rolle Boligmarkedet ble stimulert av lav rente og fjerning av boligbeskatten i Forventning om lavere kapitalkrav for boliglån i Basel II-regelverket økte bankene utlånsvilje. Med minstekrav på 4 % gir en krone i ordentlig egenkapital 25 kroner i utlån med full (100%) vekt. Basel II senket vekten av gode boliglån fra 50% til 35 % ( standard-metoden) og helt ned til % ved modellbasert kapitaldekning dvs at en krone egenkapital kan gi kroner med boliglån. Kredittilsynet søkte å begrense stimulansen ved forslag om særnorske kapitalkrav, men møtte lite forståelse hos bransjeorganer og i Norges Bank. KT medgir at filialenes betydning vanskeliggjør særlige nasjonale kapitalkrav. Overgangsregler, nå 80% av Basel I til og med 2011, begrenser utslaget til 40 % vekt, dvs 67 utlånskroner pr egenkapitalkr. Med 8% i praksis: utlånskroner 31

32 Økning i utlånsrente under ulik risikovekting av boliglån NB Kapitalkravene betyr lite for utlånsrenten og derved etterspørselen. Eksempelet har følgende forutsetninger: kroner i utlån, Krav til kjernekapitaldekning 8 prosent Egenkapitalavkastning 13 prosent,rentenivå 1,5 prosent Bankens utlånsmargin øker fra 1,5 prosent ved 35 prosent risikovekt til 1,9 prosent ved 75 prosent risikovekt for å møte egenkapitalavkastningskravet på 13 prosent. Risikovekt Bundet EK EK-avkastning Utlånsrente 35 % ,0 50 % ,2 75 % ,4 32

33 Oppsummering hva bør gjøres? (1) Både internasjonale og norske erfaringer viser at boligmarkedet lett kan bli utsatt for sterke svingninger som igjen kan forstyrre hele økonomien. Mer stabile rammer omkring boligmarked og boligfinansiering, er nødvendig for å hindre nye kriser og underlette langsiktig planlegging og boligbygging til beste for folk flest. At boligen også er et sentralt spare- og investeringsobjekt i en økonomi der de fleste eier egen bolig og store verdier skal overføres mellom generasjonene, stiller økte krav til riktige rammebetingelser. Både i boligmarkedet og i finansmarkedet må det koste noe å låne og det må lønne seg med finanssparing for at vi skal ha balanse. 33

34 Oppsummering hva bør gjøres? (2) Renten etter skatt må minst svare til prisstigningen dersom ikke alle skal satse på gratisgevinster i boligmarkedet. Med dagens skattesystem må boliglånsrentene være på 5-6 prosent for å hindre nye boligbobler. Med lave renter internasjonalt, kan et slikt rentenivå true konkurranseevne og arbeidsplasser. Dersom for mange har lån til pipa får vi sårbarhet og negativ flokkatferd i boligmarkedet i perioder der folk er engstelige for høyere renter eller økt arbeidsledighet. Økt binding av rentene til faste nivåer gir mindre sårbarhet. Et sunt banksystem tilsier at bankinnskudd er en vanlig og lønnsom spareform for folk flest. Justeringene i boligtakseringen går i riktig retning, men større reformer i skattesystemet bør vurderes. 34

35 Oppsummering hva bør gjøres? (3) Kapitaldekningsreglene bør ta hensyn til at boligmarkedet har en sentral rolle for finansiell stabilitet og makroøkonomien. Krav til kapital for boliglån bør være høyere enn tapsstatistikk for enkelt-lån kan tilsi. Dette kan bety at kapitalkravene for bankene ikke minst de som er basert på bankenes interne modeller - varig bør suppleres med andre krav til kapital i forhold til boliglån eller samlede utlån. Bankenes utlånspraksis må følges tett. Hovedvekten i kredittvurderingen bør legges på betalingsevne. Dersom høstens undersøkelse av boliglån viser tilbakefall til svært høye utlånsgrader, bør en vurdere mulighetene for reguleringer eller tilsynsmessige tiltak. Et sunt marked er tjent med at Bolig Og Sparing hører sammen, og at noe av sparingen skjer før man kjøper boligen!! 35

En erfaring rikere men hva har finansnæringen lært?

En erfaring rikere men hva har finansnæringen lært? En erfaring rikere men hva har finansnæringen lært? Hovedtrekk i finanskrisen - endringer i rammebetingelser. Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet. Stavanger Næringsforening 23.10.2009 Bad banking,

Detaljer

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer?

Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer? Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer? Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Finansieringsselskapenes forening Kristiansand

Detaljer

Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger

Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Mandal Industriforening, Sjøsanden Næringshage 5. mars 2009 Hovedpunkter i foredraget INTERNASJONALT:

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven?

Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven? Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven? Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Fondsmeglerforbundets Generalforsamling Hotel Bristol 23. april 2009. 2 Hovedpunkter: TIDENES STØRSTE KREDITTBOBLE

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/08

Finansiell stabilitet 2/08 Finansiell stabilitet 2/8 Pressekonferanse 2. desember 28 Fra uro til krise 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente. Prosentenheter. 1. jun.

Detaljer

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene

Detaljer

Finanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo,

Finanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo, Finanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo, 12. november 2008 Hovedpunkter Forverring av finanskrisen

Detaljer

Finansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer

Finansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer Finansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer Foredrag for Bergen Næringsråd Manifestasjon 16. februar 2011 Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo HOVEDPUNKTER: Finanskrisens

Detaljer

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Finansiell stabilitet og boligmarkedet Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Finanskrisen hva har vi lært? - Utfordringer for Finanstilsynet

Finanskrisen hva har vi lært? - Utfordringer for Finanstilsynet Finanskrisen hva har vi lært? - Utfordringer for Finanstilsynet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Samfunnsøkonomenes Valutaseminar 5. februar 2010 Utfordringer for Finanstilsynet Nytt navn: Finanstilsynet,

Detaljer

Gjennomføringen av pengepolitikken

Gjennomføringen av pengepolitikken Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stortingets finanskomité,. mai Inflasjon Glidende tiårs gjennomsnitt ) og variasjon ) i KPI ). Prosent. - Variasjon KPI Inflasjonsmål )

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk

Detaljer

Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn

Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn Finansnæringens dag FNO tirsdag Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Finanskrisen og norske banker Bortsett fra likviditet,

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

Pressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R.

Pressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Pressekonferanse 6. november 2013 Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Innledning Norsk økonomi risikofaktorer Bank og forsikring Boligmarkedet

Detaljer

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Konferansen Penger til besvær, Oslo 26.oktober 2010 HOVEDPUNKTER Generell bakgrunn

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Boligfinansiering i Norge

Boligfinansiering i Norge Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Foredrag på bransjeseminar om grunnfondsbevis. september 7 Visesentralbanksjef Jarle Bergo BNP Fastlands-Norge Årlig volumvekst.

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2011

Finansielle utviklingstrekk 2011 Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag

Detaljer

Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen

Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen BOLIGMARKED OG FINANSIELL STABILITET Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen Bjørn Skogstad Aamo (Tidligere finanstilsynsdirektør) CME, Handelshøyskolen BI 14.

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/07

Finansiell stabilitet 2/07 Finansiell stabilitet /7 Pressekonferanse 4. desember 7 Uro i kreditt- og pengemarkedene Pris på sikring mot kredittrisiko 1). 5-årige CDS-priser. Prosentenheter. 1. jan. 4 9. nov. 7,, Bear Sterns 1,8

Detaljer

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? Innlegg på Terra-konferansen, 28. april 2009 i Oslo, ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? En bedre forståelse av at finansvirksomhet er risikofylt virksomhet,

Detaljer

Finansiell stabilitet og risikofaktorer

Finansiell stabilitet og risikofaktorer Finansiell stabilitet og risikofaktorer NIRF 6. november 27 Magdalena D. Riiser og Bjørne Dyre Syversten Finansmarkedsavdelingen, Norges Bank Foredraget bygger i hovedsak på Norges Banks rapport Finansiell

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2016

Finansielle utviklingstrekk 2016 Pressekonferanse 30. november 2016 Finansielle utviklingstrekk 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Global økonomi: Fortsatt

Detaljer

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 213 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen INNHOLD Boligmarkedet Husholdningenes finanser Den norske bankkrisen Risikofaktorer

Detaljer

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5 .. Hovedstyremøte. februar Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. -dagers glidende gjennomsnitt. juni. februar, mnd USA mndeuro mnd Storbritannia mnd Norge, mnd

Detaljer

Finansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012

Finansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012 Finansiell stabilitet 1/1 Pressekonferanse, 1. mai 1 Hovedpunkter Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedret På vei mot et nytt og bedre rammeverk Nye kapitalkrav bør innføres raskt Ekstra kapitalkrav

Detaljer

Pressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen

Pressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Pressekonferanse 4. november 2014 Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Disposisjon Økonomisk bakgrunn Banker Livsforsikring Boliglånsundersøkelsen

Detaljer

RENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER Figurer og bakgrunn

RENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER Figurer og bakgrunn RENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER 2013 Figurer og bakgrunn Hovedpunkter 24. oktober: Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Ingen ny pengepolitisk rapport eller rentebane på dette møtet. Neste rapport blir offentliggjort

Detaljer

Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme

Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme Foredrag på Sparebankforeningens årsmøte 11. oktober 7 Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vekst i boligpriser i USA 1) 1-månedersvekst. Prosent 5 5 15

Detaljer

Finanskrisen om regjeringens grep

Finanskrisen om regjeringens grep Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/06

Finansiell stabilitet 2/06 Finansiell stabilitet / Pressekonferanse. desember Høy kredittvekst til person- og næringsmarkedet Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Jan. sep. Personmarkedet Næringsmarkedet

Detaljer

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.

Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19. Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009

Nasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009 Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet

Detaljer

Fleksibel inflasjonsstyring

Fleksibel inflasjonsstyring Fleksibel inflasjonsstyring Sentralbanksjef Svein Gjedrem Børsgruppen BI Sandvika 9. mars Forskrift om pengepolitikken Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse 10. november 2015

Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse 10. november 2015 Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Lav oljepris Lav rente Moderat vekst

Detaljer

Hovedstyret. 19. juni 2013

Hovedstyret. 19. juni 2013 Hovedstyret 9. juni Krav til ren kjernekapitaldekning nye regler fra. juli Prosent Maksimal motsyklisk buffer Buffer for systemviktige banker Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer Minstekrav,,,,, 8,,,, 8,,,,

Detaljer

FINANSKRISEN. Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008. Emil Steffensen

FINANSKRISEN. Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008. Emil Steffensen FINANSKRISEN Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008 Emil Steffensen Dagens situasjon The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld

De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld Foredrag av visesentralbanksjef Jarle Bergo Finansieringsselskapenes Forenings årsmøte 7. mai Finansieringsselskapenes Forening 7. mai 1 Figur 1 Myk landing

Detaljer

Den internasjonale finansuroen og virkningene for norsk finansvirksomhet. Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet CME, Handelshøyskolen BI, 13.

Den internasjonale finansuroen og virkningene for norsk finansvirksomhet. Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet CME, Handelshøyskolen BI, 13. Den internasjonale finansuroen og virkningene for norsk finansvirksomhet Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet CME, Handelshøyskolen BI, 13.mars 28 SJOKKERENDE VEKKERE Fallende boligpriser i USA ga økende

Detaljer

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent

Detaljer

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015 OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

Finansielt utsyn 2016

Finansielt utsyn 2016 Pressekonferanse 8. juni 2016 Finansielt utsyn 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Norsk økonomi Oljerelaterte næringer

Detaljer

Finansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger

Finansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger Finansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger Foredrag på konferanse 30. november 2010, Oslo Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Hovedpunkter Noen lange linjer bankkrisen 1990 1993

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI

NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Hovedstyremøte 17. desember 2003

Hovedstyremøte 17. desember 2003 Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5

Detaljer

Økonomiske perspektiver

Økonomiske perspektiver ..9 Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag. februar 9 Fall i alle land og markeder Indeks.. januar =.. januar. februar 9 Aksjekurser

Detaljer

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål

Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Norges Bank Norges Bank

Norges Bank Norges Bank Hovedstyremøte. august 7 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før 9 8 7 7 8 9 anslag juni 8 anslag juni anslag juli Asia uten Japan 7 anslag juli Asia uten Japan Verden Nord-

Detaljer

Hovedstyret. 11. august 2010

Hovedstyret. 11. august 2010 Hovedstyret. august Verdenshandel og global industriproduksjon Tre måneders glidende gjennomsnitt. Volum. Sesongjustert. Prosent. Januar mai Tremånedersvekst Nivå 5 5 8 Verdenshandel Industriproduksjon

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen

Boliglånsundersøkelsen Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2

Detaljer

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014

HOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014 HOVEDSTYRET. OKTOBER Anslag på BNP-vekst Norges handelspartnere (5 HP) 5 PPR / PMI industri Industriland og fremvoksende økonomier blant 5 HP. Jan. sep. 55 55 5 Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Figurer

Økonomiske perspektiver. Figurer Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på s representantskapsmøte torsdag. februar 8 Boligmarkedet i USA Prisvekst i prosent 8 8-8 8 8 8 8 7 - Kilde: Reuters (EcoWin)

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

HOVEDSTYRET 16. MARS 2016

HOVEDSTYRET 16. MARS 2016 HOVEDSTYRET 6. MARS 6 Markedsutvikling Utvalgte aksjeindekser. jan. =.. jan.. mar. 6 Prisen på kredittforsikring, europeisk banksektor CDS-indekser. Basispunkter.. jan.. mar. 6 8 6 8 6 Senior bank Ansvarlige

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Finansiell stabilitet 2013 Figurer

Finansiell stabilitet 2013 Figurer Finansiell stabilitet 213 Figurer Kapittel 1 Figur 1.1 Bankenes totalbalanse som andel av BNP. 1) Prosent. 27/28 og 212 Island Norge Tyskland Belgia Finland Danmark Sverige Nederland Storbritannia Irland

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Hovedstyremøte. 23. januar 2008. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi

Hovedstyremøte. 23. januar 2008. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi Hovedstyremøte. januar 8 Pengepolitisk rapport /7 Konklusjoner Hovedstyrets strategi Styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - ¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram. mars 8, med mindre

Detaljer

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes Disposisjon Bankenes rolle i boligmarkedet Attraktive boliglån Tøff kamp om kundene

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen Høsten 2009

Boliglånsundersøkelsen Høsten 2009 Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen Høsten DATO: 05.02.2010 Innhold 1 Oppsummering 3 2 Bakgrunn 4 3 Nedbetalingslån 5 3.1 Porteføljens sammensetning 5 3.2 Belåningsgrad 7 3.3 Gjeldsbelastning 8 3.4

Detaljer

Boliglånsundersøkelsen DATO:

Boliglånsundersøkelsen DATO: Boliglånsundersøkelsen 2016 DATO: 21.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 6 4 Nedbetalingslån 7 4.1 Belåningsgrad 7 4.2 Låntakers betjeningsevne 10 4.3 Gjeldsgrad

Detaljer

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016 NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:

Detaljer

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015

Finansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015 Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Hovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median

Hovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median Hovedstyremøte. juni Ulike indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar mai KPI prosent trimmet snitt, Vektet median, KPI-JAE ) -, -, ) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Finanskrisen og norske finansmarkeder

Finanskrisen og norske finansmarkeder Finanskrisen og norske finansmarkeder NHH Gjesteforelesning 2. mars 29 Emil Steffensen, Kredittilsynet Agenda for forelesningen Litt om årsaker til finanskrisen Virkninger for Norge Mulige endringer i

Detaljer

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016 ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER. DESEMBER Vekstanslagene ute er lite endret BNP globalt og handelspartnere. Årsvekst. Prosent ),,,,, Globalt Handelspartnere Anslag PPR / Anslag

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør?

Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Kunsten å bruke sunn fornuft Hva er det Fed gjør? Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revidert og oppdatert 25. april 28 Hovedpunkter Boligprisfallet i USA har medført sterk uro i kredittmarkedene, spesielt

Detaljer

USA

USA Hovedstyremøte. desember BNP. Volumvekst fra forrige kvartal Prosent. Sesongjustert.. kv. -. kv., USA,, UK, -, Japan Euroområdet -, - - Kilder: EcoWin, Statistics Japan, National Statistics (UK), EUR-OP/Eurostat,

Detaljer

Hovedstyret. Styringsrenten. 28. mai Norges Bank. Norges Bank. Strategiintervall PPR 1/08 1/08 3/07 2/07 1/07 3/06 2/06 1/06 3/05 1/05 2/05 3/04

Hovedstyret. Styringsrenten. 28. mai Norges Bank. Norges Bank. Strategiintervall PPR 1/08 1/08 3/07 2/07 1/07 3/06 2/06 1/06 3/05 1/05 2/05 3/04 Hovedstyret 8. mai 8 Styringsrenten 9 8 7 / / / / / / / /8 /7 /7 /7 Strategiintervall PPR /8 9 8 7 7 8 9 Kilde: , Styringsrenten i referansebanen og beregnede terminrenter ) Prosent,,7,,,,7, Markedet.

Detaljer

Hovedstyremøte. Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. 26. september anslag august. 8 anslag september

Hovedstyremøte. Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før. 26. september anslag august. 8 anslag september Hovedstyremøte. september 7 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før 9 7 7 9 anslag august anslag august anslag september anslag september 7 Asia uten Japan Asia uten Japan Verden

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Region Sør. mai SG 5, Region Sør, Kristiansand Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og

Detaljer

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008 UKENS HOLBERgRAF 14. mars 2008 Norges Bank holdt renten uendret på 5,25 men løftet rentetoppen 0,25 prosentpoeng Norges Bank besluttet på rentemøtet i går å holde folioinnskuddsrenten uendret på 5,25-poeng.

Detaljer

Hovedstyremøte. 15. oktober 2008

Hovedstyremøte. 15. oktober 2008 Hovedstyremøte. oktober 8 Pris på sikring mot kredittrisiko Store internasjonale banker. -årige CDS-priser. Basispunkter.. juli. oktober 8 Morgan Stanley 8 UBS 8 DnB NOR Bank of America Goldman Sachs Europeisk

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

Pressekonferanse. 9. april 2014. Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen

Pressekonferanse. 9. april 2014. Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Pressekonferanse 9. april 2014 Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Norsk realøkonomi Arbeidsledighet, sysselsetting og BNP-vekst Vekst i BNP Fastlands-Norge

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

Hovedstyremøte. 13. august Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 juli Vektet median

Hovedstyremøte. 13. august Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 juli Vektet median Hovedstyremøte. august 8 Ulike indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar juli 8 KPI prosent trimmet snitt, Vektet median, KPI-JAE ) KPIXE ) -, 8 -, ) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer

Detaljer