Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering.
|
|
- Marianne Ødegård
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering. Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet. Foredrag i representantskapet i OBOS 7. november 2009
2 HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET Litt om krisens grunnleggende årsaker Krisen utløst da boligboblen i USA sprakk og sub-prime-boliglån ble verdiløse Hvorfor norske banker gjør det rimelig bra Også norske boliglån kan skape ustabilitet Hva må gjøres for mer stabil boligfinansiering? renter, skatt, regelverk og bankpraksis, 2
3 Bad banking, bad policy, bad regulation 3 Skånland omtalte årsakene til bankkrisen i Norge som Bad banking, bad policy and bad luck. Ikke bad luck nå internasjonalt det måtte gå galt! Det var Bad banking når millioner amerikanere fikk subprimelån de ikke kunne betjene som ble solgt i verdipapirpakker til ukritiske investorer. Det var Bad policy når renten var svært lav i mange år slik at mange land fikk boligbobler. Det var Bad regulation når halvparten av US - kredittmarkedet ikke hadde kapitalkrav og banktilsyn og datterselskap (SIV s mv) av banker ikke var inkludert i regnskap og kapitalkrav.
4 Underliggende årsaker Overforbruk, svært lav sparing og underskudd i USA. Store internasjonale ubalanser. Finansmarkedene økte mye raskere enn realøkonomien. Overdreven Credit creation. Innovasjoner og distribusjons-modeller fjernet kontakten mellom bank og kunde. Økt kompleksitet svekket den reelle kontrollen. Bonuser og andre insentiver øket risikoen. Investeringsbanker og annen uregulert virksomhet vokste sterkt og var avhengig av løpende markedsfinansiering. 4
5 Hva kjennetegnet Subprime-boliglånene? Subprime - boliglån til US hushold med: Dårlig historikk for gjeldsbetjening Lav kredittscore ofte uten fast jobb og inntekt Ofte mer enn 50% av inntekten til rener Lånene hadde ofte fast, lav rente de første årene, deretter flytende og høyere rente, som ofte ga betalingsproblemer, selv da Fed senket rentene. Låneformidlere baserte seg på stadig stigende boligpriser. Fallet i boligpriser i USA i slutten av 2006 og gjennom 2007 førte til at refinansiering og høyere belåningsgrader ikke lengre var mulig 5
6 Boligprisvekst i USA halvår Årsvekst Case-Shiller indeks for 10 byområder 10 5 Prosent 0-5 Case-Shiller nasjonal indeks Årsvekst i august 2009 for 20 byområder: -11,4 prosent Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin 6
7 Fra Subprime til Lehman 7 Boligprisfallet ga mislighold for subprime-lån og ras for verdipapirer (ABS, CDO) bygget på dem. Rating-byråene hadde gitt falsk trygghet. Investeringsbankene tapte enormt på slike papirer. Banker overalt fikk likviditetsvansker. US myndigheter brukte 30 mrd USD for å redde investeringsbank nr 5, Bear Stearns. Det ga tillit til at de fire største var sikre og dempet krisen. Da nr 4, Lehman Brothers IKKE ble reddet, ga det mislighold for millioner av låne- og derivatforhold og SJOKKbølger i markedene.
8 Lehman Brothers fall 8 Ikke planlagt avvikling, lite informasjon, store eksponeringer i Europa. CEBS: There is no one in charge over there! En liten del av kravene har fått dekning. Mange europeiske banker sterkt eksponert handler stoppet på Oslo Børs. Interbankmarkedet i dollar brøt sammen, med virkninger også for norske banker. Vanskelig å få dollar. Dollarkurs- og pengemarkedsrente uteble. Merrill Lynch overtas av BoA, Goldman Sachs og Morgan Stanley får banklisens og starter nedbygging av sine balanser.
9 Fra finanskrise til dyp realkrise Bankene, særlig i USA og UK, tapte stort på verdipapirer bygd på subprime- og andre lån. Dette reduserte deres utlånsevne drastisk. Kredittinnstrammingen ga reduksjon i økonomisk aktivitet (BNP) og sysselsetting i alle større industriland. Boligprisøking avløses av fall i mange land. Finanskrisen ble forsterket og forlenget av tap som følger realkrisen. Vi fikk en ond sirkel som det måtte sterke og usedvanlige virkemidler for å bryte ut av. 9
10 Utvikling i internasjonale boligpriser Tolvmånedersvekst, prosent UK Norge US Case-Shiller Kilde: Reuters, Ecowin 10
11 Forventet BNP-vekst i 2009 Anslag gitt på ulike tidspunkter. Prosent jul.08 okt.08 nov.08 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09 Prosent USA Europa Japan Kilde: IMF 11
12 Hvorfor norske banker klarer seg bedre (1) 1. Vi hadde en bankkrise som nøkkelpersoner i banker og hos myndighetene fortsatt husker. 2. Liten direkte eksponering mot taps-papirer verdipapirer basert på subprime-lån, Lehman, Islandske banker og Madoff fond. 3. Helhetlig regulering og hands on - tilsyn alle finansinstitusjoner underlagt regulering, kapitalkrav og tilsyn. Tett oppfølging på ledernivå. 4. Samordnet overvåking av finansiell stabilitet Godt organisert samarbeid mellom departement, sentralbank og tilsyn og god kontakt med bransjeorganer. 12
13 Hvorfor norske banker klarer seg bedre (2) 5. Troverdig innskuddsgaranti Med 2 mill kroner pr innskyter pr bank, er Norge blant få land land som ikke har måttet øke garantien. Håndtering av krisene i Glitnir/Kaupthing på en måte som reddet alle norske innskudd. Politisk garanti hindret tillitssvikt. 6. Konsekvent konsolidering av datterselskaper aktiv oppfølging av at datterselskapene faktisk inkluderes i regnskap og kapitalkrav både ved rapporteringskrav og i det operative tilsynsarbeidet. 7. Streng regulering og bransjepraksis for verdipapirisering i praksis begrenset til 75% av boligeller annen eiendomsverdi i kredittforetak som konsolideres. Ingen bruk av frittstående SIVs. 13
14 Hvorfor norske banker klarer seg bedre (3) 8. Brukbar likviditet + raske tiltak sårbarheten og den dramatiske svikten i utenlandsfundingen ble raskt møtt med en omfattende offentlig ordning for bytte av gode bank-aktiva til likvide norske statspapirer. Også mindre banker og OBOS kom med! 9. God kapitalkvalitet og akseptabelt dekningsnivå mindre innslag av dårlig hybridkapital enn ellers i Europa. 10.Bunnsolid makroøkonomi med større handlefrihet i finanspolitikk og i pengepolitikk enn de fleste andre land og sterk vilje hos politiske myndigheter og i sentralbanken til å bruke den. I Norge kan nedgangen i BNP i 2009 bli om lag 1 prosent. Klart for ny vekst i
15 3-måneders pengemarkedsrenter 1. januar november ,0 7,0 6,0 Storbritannia Norge Prosent 5,0 4,0 3,0 2,0 Euroområdet USA 1,0 0,0 jan mai sep jan 07 mai sep jan 08 mai 09 sep Kilde: EcoWin 15 Kilde: Reuters EcoWin
16 Tiltak for å trygge soliditeten Finansfondet. 16 Bankene må ha betryggende egenkapital for å dekke lånebehov særlig til foretak. Internasjonale bank-tap førte til at markedskravet til kjernekapital økte fra 6-7 prosent til 9-10 prosent. Ved inngangen til 2009 var det umulig for norske banker å hente egenkapital i markedet. Statens finansfond opprettet med 50 mrd. for å kunne møte kapitalbehov fra mange banker, bidro til stabilisering av kredittilgangen. Bra at de største banker kan gå til markedet - fondet brukes av regionale og mellomstore banker.
17 Historisk utvikling av kreditt i Norge Innenlandske utlån som andel av BNP Fastlands-Norge Prosent Kilde: Statistisk sentralbyrå
18 Vekst i kreditt til foretak og husholdninger Kreditt til ikke-finansielle foretak Kreditt til husholdninger K2 i alt Kilde: Statistisk sentralbyrå 18
19 Kilder til kreditt, K2 Kredittkilde Årsvekst K2 i prosent Andel av K2 i prosent 2.kv.2009 juli kv kv.2009 Banker -5,4-6,2 62,9 61,5 Statlige låneinstitutter 5,8 5,7 14,8 6,4 Kredittforetak 65,8 67,7 7,7 20,5 Finansieringsselskaper -1,4-1,9 3,9 3,8 Livsforsikringsselskaper 46,6 42,4 2,2 1,1 Pensjonskasser- og fond 0 0 0,4 0,1 Skadeforsikringsselskaper -5-4,6 0,3 0,0 Obligasjonsgjeld 12,7 14,6 6,1 4,6 Sertifikatgjeld 17,7 16,7 1,3 1,3 Andre kilder 35 32,7 0,5 0,7 Sum K2 6,7 6,4 100,0 100,0 Kilde: SSB 19
20 Boliglånsundersøkelsen -lån til kjøp av bolig Belåningsgrad 100 % Belåningsgrad etter låntagers alder 50 % 40 % 30 % 20 % 80 % 60 % 40 % 10 % 20 % 0 % Under 60% 60-80% % Over 100% 0 % '07 '08 '09 '07 '08 '09 '07 '08 '09 Under 35 år år Over 67 år Under 60% 60-80% % Over 100% 20
21 Sårbarhet skapte en bølge av frykt 21 Kredittilsynet advarte banker og husholdninger mot å låne over 100 % av boligverdien. Likevel var en fjerdedel av lån til boligkjøp utover 100 %. Høy gjeldsbelastning, høy belåningsgrad og flytende rente skaper sårbarhet. Bruk av rammelån gjør at 1/3 av husholdningenes lån er avdragsfrie. Under 5 % har fastrente. I oktober 2008 passerte boliglånsrentene 7½ %. Sammen med inntrykk fra finanskrisen, ga det en bølge av frykt i husholdningene (til dels også i bankene): Boligkjøp stoppet. Kjøp av biler, og varige forbruksgoder sank dramatisk.
22 Prosent jun Boliglånsrente, kvartalsvis og årlig boligprisvekst Prosent 0 des.08 jun.08 des.07 jun.07 des.06 jun.06 des.05 jun.05 des.04 jun.04 des.03 jun.03 des.02 jun.02 des Boligprisvekst år (ha) Boliglånsrente Boligprisvekst kv. Kilder: NEF, EFF, Finn.no, Econ Pöyry og Statistisk sentralbyrå
23 Bobletendensene i boligmarkedet Lave renter bidro i mange land, også i Norge, til at gjeld og boligpriser vokste sterkt. Kredittilsynet advarte mot for lave renter allerede i Norske boligpriser ble 4-doblet fra 1992 til Fra 2002 til 2008 steg husholdenes gjeld fra 148 prosent av inntekten til nær 200 prosent. For mange er tallet vesentlig høyere. Da rentene passerte 5-6%, som er et normalnivå, begynte boligprisene å falle. Renter på gjeld steg fra 4,4 prosent av inntekten i 2005 til 8,2 prosent i Stor spredning. Høsten 2008 stoppet boligmarkedet opp og prisene falt markert. Dramatisk rentenedsettelse fra Norges Bank ga boliglånsrente på 3 prosent. På kort sikt er gjeldsproblemet redusert og boligmarkedet preget av oppgang og optimisme. 23
24 Boligmarkedet et spesielt marked I boligmarkedet er tilbudet på kort sikt gitt, og endres langsomt gjennom nybygging. Boliger er både et nødvendighetsgode og spare- og investeringsobjekter. Etterspørselen styres i hovedsak av husholdningenes inntekter og boligpris/boutgifter, - hensyntatt skatt. Utviklingen de senere år viser sterk følsomhet for renteendringer. Med boligrente på 3 % ( 2 % etter skatt) føler svært mange at de deltar i et gratislotteri med store gevinstmuligheter og begrenset risiko. - Et balansert marked krever: at det koster noe å låne, og at det lønner seg med finansiell sparing, at bankene har en forsvarlig utlånspraksis. 24
25 Hva er trygg finansiering av boligkjøp? For banker At lån kan betales tilbake og har tilstrekkelig sikkerhet For husholdninger At en kan betjene lånet, også i perioder med noe lavere disponibel inntekt, og/eller høyere rentenivå For samfunnet - at en unngår perioder med en så sterk vekst i gjeld og boligpriser at det blir en kraftig korreksjon nedover med betydelige problemer for førstegangsetablerere med 100 prosent lånefinansiering og risiko for at gjeldskonsolideringen virker negativt for samfunnet 25
26 Kredittpraksis i Norge, Tradisjonelt Førstelinjeforsvar Tilbakebetalingsevne, operasjonalisert via gjeldsbelastning (gjeld/disponibel inntekt) Andrelinjeforsvar Pantesikkerhet, operasjonalisert via nødvendig belåningsgrad (gjeld/markedsverdi) >> Trygg finansiering av boligkjøp betinger at rangeringen mellom første- og andrelinjeforsvaret opprettholdes 26
27 Utfordringer med en slik finansieringsstruktur Lån gis med pant i boligen selv Økte priser stimulerer veksten i boliglån, en boliglånsvekst som igjen virker tilbake til boligprisene I situasjoner med kamp om markedsandeler bankene i mellom, kan makrokonsekvensene av økt eksponering mot boliglånsmarkedet på mikronivå få anledning til å virke inn på vurderingene som gjøres på mikronivå»som gir» Kredittdrevne boligprisbobler 27
28 KT s årlige boliglånsundersøkelse Fra og med 2003 viser undersøkelsen strukturelle endringer i Boliglånsmarkedet. der pantsikkerhet i praksis ser ut til å ha fått økt betydning for bankenes innvilgning av nye boliglån. Dette kommer til uttrykk gjennom: økte belåningsgrader lengre løpetid bruk av avdragsfrihet introduksjonen av rammelån 28
29 Den norske boligprisboblen 29 I en periode frem mot toppen av den norske boligprissyklusen i august 2007, bidro ikke bankene til trygg finansiering av boligkjøp. Redusert vekt på tilbakebetalingsevne bidro til kredittdrevet boligprisvekst utover hva fundamentale faktorer alene skulle tilsi. Økt konkurranse om markedsandeler for boliglån flyttet fokus til andrelinjeforsvaret: Økte utlån stimulerer boligprisene på makronivå, en prisvekst som gjennom forventningene om fortsatt økte boligpriser kan virke tilbake til boliglånspolitikken på mikronivå. I mindre skala hadde vi en parallell til tenkingen bak subprimelån: At fortsatt boligprisvekst ville løse ethvert problem. Kredittdreven boligprisboble blir lett resultatet
30 Boligpriser 12-måneders vekst Realpriser og nominelle priser Prosent NOK pr. m^ Nominelle priser Realpriser (2008-priser) Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no 30
31 Kapitalkravenes rolle Boligmarkedet ble stimulert av lav rente og fjerning av boligbeskatten i Forventning om lavere kapitalkrav for boliglån i Basel II-regelverket økte bankene utlånsvilje. Med minstekrav på 4 % gir en krone i ordentlig egenkapital 25 kroner i utlån med full (100%) vekt. Basel II senket vekten av gode boliglån fra 50% til 35 % ( standard-metoden) og helt ned til % ved modellbasert kapitaldekning dvs at en krone egenkapital kan gi kroner med boliglån. Kredittilsynet søkte å begrense stimulansen ved forslag om særnorske kapitalkrav, men møtte lite forståelse hos bransjeorganer og i Norges Bank. KT medgir at filialenes betydning vanskeliggjør særlige nasjonale kapitalkrav. Overgangsregler, nå 80% av Basel I til og med 2011, begrenser utslaget til 40 % vekt, dvs 67 utlånskroner pr egenkapitalkr. Med 8% i praksis: utlånskroner 31
32 Økning i utlånsrente under ulik risikovekting av boliglån NB Kapitalkravene betyr lite for utlånsrenten og derved etterspørselen. Eksempelet har følgende forutsetninger: kroner i utlån, Krav til kjernekapitaldekning 8 prosent Egenkapitalavkastning 13 prosent,rentenivå 1,5 prosent Bankens utlånsmargin øker fra 1,5 prosent ved 35 prosent risikovekt til 1,9 prosent ved 75 prosent risikovekt for å møte egenkapitalavkastningskravet på 13 prosent. Risikovekt Bundet EK EK-avkastning Utlånsrente 35 % ,0 50 % ,2 75 % ,4 32
33 Oppsummering hva bør gjøres? (1) Både internasjonale og norske erfaringer viser at boligmarkedet lett kan bli utsatt for sterke svingninger som igjen kan forstyrre hele økonomien. Mer stabile rammer omkring boligmarked og boligfinansiering, er nødvendig for å hindre nye kriser og underlette langsiktig planlegging og boligbygging til beste for folk flest. At boligen også er et sentralt spare- og investeringsobjekt i en økonomi der de fleste eier egen bolig og store verdier skal overføres mellom generasjonene, stiller økte krav til riktige rammebetingelser. Både i boligmarkedet og i finansmarkedet må det koste noe å låne og det må lønne seg med finanssparing for at vi skal ha balanse. 33
34 Oppsummering hva bør gjøres? (2) Renten etter skatt må minst svare til prisstigningen dersom ikke alle skal satse på gratisgevinster i boligmarkedet. Med dagens skattesystem må boliglånsrentene være på 5-6 prosent for å hindre nye boligbobler. Med lave renter internasjonalt, kan et slikt rentenivå true konkurranseevne og arbeidsplasser. Dersom for mange har lån til pipa får vi sårbarhet og negativ flokkatferd i boligmarkedet i perioder der folk er engstelige for høyere renter eller økt arbeidsledighet. Økt binding av rentene til faste nivåer gir mindre sårbarhet. Et sunt banksystem tilsier at bankinnskudd er en vanlig og lønnsom spareform for folk flest. Justeringene i boligtakseringen går i riktig retning, men større reformer i skattesystemet bør vurderes. 34
35 Oppsummering hva bør gjøres? (3) Kapitaldekningsreglene bør ta hensyn til at boligmarkedet har en sentral rolle for finansiell stabilitet og makroøkonomien. Krav til kapital for boliglån bør være høyere enn tapsstatistikk for enkelt-lån kan tilsi. Dette kan bety at kapitalkravene for bankene ikke minst de som er basert på bankenes interne modeller - varig bør suppleres med andre krav til kapital i forhold til boliglån eller samlede utlån. Bankenes utlånspraksis må følges tett. Hovedvekten i kredittvurderingen bør legges på betalingsevne. Dersom høstens undersøkelse av boliglån viser tilbakefall til svært høye utlånsgrader, bør en vurdere mulighetene for reguleringer eller tilsynsmessige tiltak. Et sunt marked er tjent med at Bolig Og Sparing hører sammen, og at noe av sparingen skjer før man kjøper boligen!! 35
En erfaring rikere men hva har finansnæringen lært?
En erfaring rikere men hva har finansnæringen lært? Hovedtrekk i finanskrisen - endringer i rammebetingelser. Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet. Stavanger Næringsforening 23.10.2009 Bad banking,
DetaljerUtfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen
Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker
DetaljerFinanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer?
Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer? Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Finansieringsselskapenes forening Kristiansand
DetaljerFinanskrisen årsaker og konsekvenser
Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering
DetaljerBoligfinansiering og gjeldsproblemer
Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld
DetaljerDen internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger
Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Mandal Industriforening, Sjøsanden Næringshage 5. mars 2009 Hovedpunkter i foredraget INTERNASJONALT:
DetaljerFinansiell stabilitet 2/08
Finansiell stabilitet 2/8 Pressekonferanse 2. desember 28 Fra uro til krise 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5 Differanse mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente. Prosentenheter. 1. jun.
DetaljerFinanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven?
Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven? Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Fondsmeglerforbundets Generalforsamling Hotel Bristol 23. april 2009. 2 Hovedpunkter: TIDENES STØRSTE KREDITTBOBLE
DetaljerFinanskrise - Hva gjør Regjeringen?
Finanskrise - Hva gjør Regjeringen? Finansforbundet. august Statssekretær Henriette Westhrin 1 Disposisjon Den internasjonale finanskrisen Kort om utvikling og tiltak Hva gjør Regjeringen for å dempe utslagene
DetaljerFinanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo,
Finanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo, 12. november 2008 Hovedpunkter Forverring av finanskrisen
DetaljerFinansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012
Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,
DetaljerFinanskrisen hva har vi lært? - Utfordringer for Finanstilsynet
Finanskrisen hva har vi lært? - Utfordringer for Finanstilsynet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Samfunnsøkonomenes Valutaseminar 5. februar 2010 Utfordringer for Finanstilsynet Nytt navn: Finanstilsynet,
DetaljerFinansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer
Finansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer Foredrag for Bergen Næringsråd Manifestasjon 16. februar 2011 Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo HOVEDPUNKTER: Finanskrisens
DetaljerFinansiell stabilitet og boligmarkedet
Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer
DetaljerGjennomføringen av pengepolitikken
Gjennomføringen av pengepolitikken Sentralbanksjef Svein Gjedrem Stortingets finanskomité,. mai Inflasjon Glidende tiårs gjennomsnitt ) og variasjon ) i KPI ). Prosent. - Variasjon KPI Inflasjonsmål )
DetaljerRENTEKOMMENTAR 27.MARS Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 27.MARS 2014 Figurer og bakgrunn Norges Banks beslutning Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Minimale endringer i rentebanen Første renteoppgang anslås til sommeren 2015 Veksten i norsk
DetaljerUTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge
UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren
DetaljerPressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R.
Pressekonferanse 6. november 2013 Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Innledning Norsk økonomi risikofaktorer Bank og forsikring Boligmarkedet
DetaljerFinansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011
Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig
DetaljerUtsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre. Sårbarhet og risikofaktorer
Finansiell Stabilitet 2/9 Pressekonferanse 1. desember 29 Temaer Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedre Sårbarhet og risikofaktorer 2 Aksjemarkedene har tatt seg opp Internasjonale aksjeindekser.
DetaljerRammebetingelser for norske banker
Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye
DetaljerFinansiell stabilitet 2/11. Pressekonferanse, 29. november 2011
Finansiell stabilitet /11 Pressekonferanse, 9. november 11 Utsiktene for finansiell stabilitet er svekket Uroen i de internasjonale finansmarkedene har tiltatt Bankene må bli mer robuste Bankene må ha
DetaljerNye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn
Nye rammebetingelser for finansnæringen - utfordringer for næringen og tilsyn Finansnæringens dag FNO tirsdag Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Finanskrisen og norske banker Bortsett fra likviditet,
DetaljerForsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer
Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Konferansen Penger til besvær, Oslo 26.oktober 2010 HOVEDPUNKTER Generell bakgrunn
DetaljerBoligfinansiering i Norge
Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak
DetaljerHandelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg
Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for
DetaljerInternasjonal finanskrise
Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe
DetaljerFinansielle utviklingstrekk 2011
Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag
DetaljerVil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet
Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Foredrag på bransjeseminar om grunnfondsbevis. september 7 Visesentralbanksjef Jarle Bergo BNP Fastlands-Norge Årlig volumvekst.
DetaljerRenter og finanskrise
Renter og finanskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 12. februar Disposisjon Realrenten bestemt ved likevekt på kapitalmarkedet Realrente og pengepolitikk Finanskrise
DetaljerBoligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen
BOLIGMARKED OG FINANSIELL STABILITET Boligmarkedets bidrag til den norske bankkrisen og den internasjonale finanskrisen Bjørn Skogstad Aamo (Tidligere finanstilsynsdirektør) CME, Handelshøyskolen BI 14.
DetaljerFinansiell stabilitet 2/07
Finansiell stabilitet /7 Pressekonferanse 4. desember 7 Uro i kreditt- og pengemarkedene Pris på sikring mot kredittrisiko 1). 5-årige CDS-priser. Prosentenheter. 1. jan. 4 9. nov. 7,, Bear Sterns 1,8
DetaljerHVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?
Innlegg på Terra-konferansen, 28. april 2009 i Oslo, ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? En bedre forståelse av at finansvirksomhet er risikofylt virksomhet,
DetaljerHovedstyret. BNP-vekst for 2009 Anslag gitt av IMF ved ulike tidspunkt. Prosentvis vekst fra året før mai 2009
.. Hovedstyret. mai BNP-vekst for Anslag gitt av IMF ved ulike tidspunkt. Prosentvis vekst fra året før - - Anslag oktober Anslag november Anslag januar Anslag mars ) Anslag april - - - Verden Industriland
DetaljerKristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010
Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering
DetaljerFinansielle utviklingstrekk 2016
Pressekonferanse 30. november 2016 Finansielle utviklingstrekk 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Global økonomi: Fortsatt
DetaljerDifferanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5
.. Hovedstyremøte. februar Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. -dagers glidende gjennomsnitt. juni. februar, mnd USA mndeuro mnd Storbritannia mnd Norge, mnd
DetaljerUro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme
Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme Foredrag på Sparebankforeningens årsmøte 11. oktober 7 Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vekst i boligpriser i USA 1) 1-månedersvekst. Prosent 5 5 15
DetaljerFinansiell stabilitet og risikofaktorer
Finansiell stabilitet og risikofaktorer NIRF 6. november 27 Magdalena D. Riiser og Bjørne Dyre Syversten Finansmarkedsavdelingen, Norges Bank Foredraget bygger i hovedsak på Norges Banks rapport Finansiell
DetaljerReguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen
Reguleringer og rammebetingelser Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Hva skal jeg snakke om? Økonomisk bakgrunn Bankenes resultater og soliditet
DetaljerBoligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen
Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 213 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen INNHOLD Boligmarkedet Husholdningenes finanser Den norske bankkrisen Risikofaktorer
DetaljerFinansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012
Finansiell stabilitet 1/1 Pressekonferanse, 1. mai 1 Hovedpunkter Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedret På vei mot et nytt og bedre rammeverk Nye kapitalkrav bør innføres raskt Ekstra kapitalkrav
DetaljerHovedstyret. 27. oktober 2010
Hovedstyret 7. oktober BNP-anslag for Vekst i prosent BNP-anslag for Vekst i prosent PPR / PPR / PPR / PPR / PPR / PPR / Kilde: Norges Bank Arbeidsmarkedet Prosent av arbeidsstyrken. Sesongjustert. Januar
DetaljerPressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen
Pressekonferanse 4. november 2014 Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Disposisjon Økonomisk bakgrunn Banker Livsforsikring Boliglånsundersøkelsen
DetaljerRENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER Figurer og bakgrunn
RENTEKOMMENTAR 24. OKTOBER 2013 Figurer og bakgrunn Hovedpunkter 24. oktober: Styringsrenten uendret på 1,5 prosent Ingen ny pengepolitisk rapport eller rentebane på dette møtet. Neste rapport blir offentliggjort
DetaljerSentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004
Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerFinanskrisen om regjeringens grep
Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å
DetaljerHovedstyremøte. 23. april Referansebanene i PPR 1/08 med usikkerhetsvifter. Prosent. Styringsrente. Produksjonsgap KPI
Hovedstyremøte. april Referansebanene i PPR / med usikkerhetsvifter. Prosent 9% 7% % % 9 Styringsrente 7 7 9 KPI 9 7 Produksjonsgap - - - 7 9 KPI-JAE - - - - 7 9-7 9 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Pengepolitisk
DetaljerFinansiell stabilitet 2/06
Finansiell stabilitet / Pressekonferanse. desember Høy kredittvekst til person- og næringsmarkedet Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Jan. sep. Personmarkedet Næringsmarkedet
DetaljerFinanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Finanstilsynets retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Husholdningenes gjeldsbelastning og rentebelastning 250 12 200 10 8 150 Prosent
DetaljerBoliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse. Finans Norge - Finansnæringens dag 19.
Boliglånsretningslinjer - et tiltak for finansiell stabilitet og forbrukerbeskyttelse Finans Norge - Finansnæringens dag v/finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bakgrunn for retningslinjene Forsvarlig
DetaljerNasjonalbudsjettet Ekspedisjonssjef Knut Moum 20. oktober 2009
Nasjonalbudsjettet 1 Ekspedisjonssjef Knut Moum. oktober 9 Bedring i penge- og kredittmarkedene etter et svært turbulent år Risikopåslag på tremåneders pengemarkedsrenter. Prosentpoeng Norge Euroområdet
DetaljerFinansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse 10. november 2015
Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Lav oljepris Lav rente Moderat vekst
DetaljerDen internasjonale finansuroen og virkningene for norsk finansvirksomhet. Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet CME, Handelshøyskolen BI, 13.
Den internasjonale finansuroen og virkningene for norsk finansvirksomhet Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet CME, Handelshøyskolen BI, 13.mars 28 SJOKKERENDE VEKKERE Fallende boligpriser i USA ga økende
DetaljerFleksibel inflasjonsstyring
Fleksibel inflasjonsstyring Sentralbanksjef Svein Gjedrem Børsgruppen BI Sandvika 9. mars Forskrift om pengepolitikken Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale
DetaljerHovedstyret. 19. juni 2013
Hovedstyret 9. juni Krav til ren kjernekapitaldekning nye regler fra. juli Prosent Maksimal motsyklisk buffer Buffer for systemviktige banker Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer Minstekrav,,,,, 8,,,, 8,,,,
DetaljerUTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN
UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN Bergens næringsråd 1. november 18 Prosent Rentebeslutningene i høst 7 6 5 Styringsrente Anslag Hovedstyret vedtok å heve renten med,5 prosentenheter
DetaljerUtsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013
Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal
DetaljerFINANSKRISEN. Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008. Emil Steffensen
FINANSKRISEN Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008 Emil Steffensen Dagens situasjon The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial
DetaljerFinansielt utsyn 2016
Pressekonferanse 8. juni 2016 Finansielt utsyn 2016 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Norsk økonomi Oljerelaterte næringer
DetaljerFinansielt utsyn 2015
Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen
DetaljerDe økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld
De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld Foredrag av visesentralbanksjef Jarle Bergo Finansieringsselskapenes Forenings årsmøte 7. mai Finansieringsselskapenes Forening 7. mai 1 Figur 1 Myk landing
DetaljerRetningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål
Rundskriv Retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis for lån til boligformål RUNDSKRIV: 11/2010 DATO: 03.03.2010 RUNDSKRIVET GJELDER FOR: Forretningsbanker Sparebanker FINANSTILSYNET Postboks 1187 Sentrum
DetaljerFinanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008
Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial
DetaljerOLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015
OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 3. OKTOBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerHovedstyret. 11. august 2010
Hovedstyret. august Verdenshandel og global industriproduksjon Tre måneders glidende gjennomsnitt. Volum. Sesongjustert. Prosent. Januar mai Tremånedersvekst Nivå 5 5 8 Verdenshandel Industriproduksjon
DetaljerØkonomiske perspektiver
..9 Økonomiske perspektiver Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag. februar 9 Fall i alle land og markeder Indeks.. januar =.. januar. februar 9 Aksjekurser
DetaljerHovedstyret. 22. september 2010
Hovedstyret. september Arbeidsledighet Andel av arbeidsstyrken. Prosent. Sesongjustert. Januar august Euroområdet Storbritannia Japan USA 7 9 Sverige Spania Tyskland Danmark 7 9 Kilde: Thomson Reuters
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land
DetaljerNORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI
NORGE I EN OMSTILLINGSTID - UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 15. OKTOBER 15 Agenda Internasjonal økonomi Olje og norsk økonomi Pengepolitikken Agenda Internasjonal
DetaljerFinansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger
Finansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger Foredrag på konferanse 30. november 2010, Oslo Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Hovedpunkter Noen lange linjer bankkrisen 1990 1993
DetaljerUtsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010
Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA
DetaljerHovedstyret. 21. september 2011
Hovedstyret. september Vekst i verdensøkonomien BNP-vekst. Firekvartalersvekst.. kv.. kv. - USA Euroområdet Fremvoksende økonomier¹) Fremvoksende økonomier i Asia¹) - 8 ) Vektet med BNP-vekter (PPP) Kilder:
DetaljerAksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK
Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg
DetaljerJOOL ACADEMY. Selskapsobligasjonsmarkedet
JOOL ACADEMY 1 2 HISTORIE Markedet for selskapsobligasjoner oppstod i USA og utviklet seg hånd i hånd med det moderne selskapet og utviklingen av kapitalmarkedene. I starten var det først og fremst de
DetaljerDE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014
DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerHovedstyremøte. 23. januar 2008. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi
Hovedstyremøte. januar 8 Pengepolitisk rapport /7 Konklusjoner Hovedstyrets strategi Styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - ¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram. mars 8, med mindre
DetaljerHovedstyremøte 17. desember 2003
Hovedstyremøte 7. desember 3 Hovedstyremøte 7. desember 3 Tolvmånedersveksten i KPI-JAE ble i Inflasjonsrapport 3/3 anslått å øke til rundt ¼ prosent neste sommer og stabiliseres på målet fra høsten 5
DetaljerØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015
ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Strukturelle forhold Finanskrisen Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt
DetaljerNye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk
Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens
DetaljerHAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK
HAR VI REGULERT OSS BORT FRA BANKKRISER? SAMFUNNSØKONOMENE 5. JUNI 2018 ARILD J. LUND NORGES BANK Innhold 1. Bakgrunn 2. Regulering 3. Krisehåndtering 4. Tilsyn 5. Hva er oppnådd? 2 1. Bakgrunn 3 4 BNP
DetaljerHovedstyremøte. 20. april Global og regional vekst tall fra IMF. USA Asia uten Japan Øst-Europa Verden
Hovedstyremøte. april Global og regional vekst tall fra IMF USA Asia uten Japan Øst-Europa Verden - 99 997 99 999 - Kilde: IMF Global og regional vekst tall fra IMF Euroområdet Japan Verden - 99 997 99
DetaljerHovedstyremøte. 17. desember Vekstanslag for 2009 Gitt av IMF ved ulike tidspunkt i April November 2008
Hovedstyremøte. desember - Vekstanslag for Gitt av IMF ved ulike tidspunkt i April Oktober November Verden Industriland Fremvoksende økonomier og utviklingsland ) - ) IMF har uttalt at det i lys av den
DetaljerNorges Bank Norges Bank
Hovedstyremøte. august 7 Vekstanslag Consensus Forecasts BNP. Prosentvis vekst fra året før 9 8 7 7 8 9 anslag juni 8 anslag juni anslag juli Asia uten Japan 7 anslag juli Asia uten Japan Verden Nord-
DetaljerHovedstyremøte. 25. juni Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 mai Vektet median
Hovedstyremøte. juni Ulike indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar mai KPI prosent trimmet snitt, Vektet median, KPI-JAE ) -, -, ) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer og uten
DetaljerBoliglånsundersøkelsen
Offentlig rapport Boliglånsundersøkelsen 2014 DATO: 12.12.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 5 4 Nedbetalingslån 6 4.1 Nedbetalingslån etter belåningsgrad 6 4.2
DetaljerPengepolitikken og konjunkturutviklingen
Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale
DetaljerBoliglånsundersøkelsen DATO:
Boliglånsundersøkelsen 2016 DATO: 21.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 Oppsummering 4 2 Bakgrunn 5 3 Undersøkelsen 6 4 Nedbetalingslån 7 4.1 Belåningsgrad 7 4.2 Låntakers betjeningsevne 10 4.3 Gjeldsgrad
DetaljerFormuespriser og økonomisk politikk
Formuespriser og økonomisk politikk Sentralbanksjef Svein Gjedrem Centre for Monetary Economics. september Indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent, KPI, KPIXE ) -, -, ) KPIXE: KPI justert
DetaljerNORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU
NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet
DetaljerØkonomiske perspektiver. Figurer
Økonomiske perspektiver Figurer Foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på s representantskapsmøte torsdag. februar 8 Boligmarkedet i USA Prisvekst i prosent 8 8-8 8 8 8 8 7 - Kilde: Reuters (EcoWin)
DetaljerMakroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling
Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning
DetaljerFinansmarkedet. 11. forelesning ECON 1310. 19. oktober 2015
Finansmarkedet 11. forelesning ECON 1310 19. oktober 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter
DetaljerHovedstyremøte 22. september 2004
Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent
DetaljerHOVEDSTYRET 22. OKTOBER 2014
HOVEDSTYRET. OKTOBER Anslag på BNP-vekst Norges handelspartnere (5 HP) 5 PPR / PMI industri Industriland og fremvoksende økonomier blant 5 HP. Jan. sep. 55 55 5 Kilder: IMF, Thomson Reuters og Norges Bank
DetaljerHOVEDSTYRET 16. MARS 2016
HOVEDSTYRET 6. MARS 6 Markedsutvikling Utvalgte aksjeindekser. jan. =.. jan.. mar. 6 Prisen på kredittforsikring, europeisk banksektor CDS-indekser. Basispunkter.. jan.. mar. 6 8 6 8 6 Senior bank Ansvarlige
DetaljerBoliglånsundersøkelsen 2005
Kredittilsynet Finans- og Forsikringsavdelingen / F2 / LGR 27. februar 26 Offentlig versjon Boliglånsundersøkelsen 25 -o-o-o- * Andelen av rapporterte lån hvor lånene utgjorde over 8 prosent av verdigrunnlaget
DetaljerBANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes
BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes Disposisjon Bankenes rolle i boligmarkedet Attraktive boliglån Tøff kamp om kundene
DetaljerHovedstyremøte. 13. august Ulike indikatorer for prisvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar 2002 juli Vektet median
Hovedstyremøte. august 8 Ulike indikatorer for prisvekst Tolvmånedersvekst. Prosent. Januar juli 8 KPI prosent trimmet snitt, Vektet median, KPI-JAE ) KPIXE ) -, 8 -, ) KPI-JAE: KPI justert for avgiftsendringer
DetaljerNORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 16. DESEMBER 2016
NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN OSLO 6. DESEMBER 6 Svak utvikling ute BNP. Sesongjustert volumindeks. Sverige USA Storbritannia Euroområdet Fastlands-Norge 9 6 8 6 Kilder:
Detaljer