FINANSKRISEN. Møte i Forsikringsforeningen 26. november Emil Steffensen

Transkript

1 FINANSKRISEN Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008 Emil Steffensen

2 Dagens situasjon The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial markets since the 1930s (IMF World Economic Outlook, October 2008)

3 Bakgrunn for krisen Sterk vekst internasjonalt, lav inflasjon, svært lave renter og sterk vekst i penger, kreditt og formuespriser (eiendom, aksjer, obligasjoner mv.) Rask vekst i ulike (komplekse) produkter og teknikker for overføring av kredittrisiko (ofte med uklar adresse) Mange nye aktører spiller en større rolle hedgefond, PE-selskaper og ulike investeringsselskaper (sponset av banker) Rekordlave risikopremier, lav volatilitet og høy avkastning på et bredt spekter av finansielle instrumenter og eiendom Sammenbruddet i amerikanske subprime boliglån utløste finanskrisen og avdekket ubalanser, som mange hadde vært bekymret for, men også spredningsmekanismer som var overraskende for alle

4 Boligpriser og styringsrente i USA Case Shiller indeks for 10 byområder 15 Prosent Styringsrente Case Shiller nasjonal indeks Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin

5 Ulike stadier i krisen Tap på subprime boliglån og strukturerte produkter. Spredning gjennom utstrakt verdipapirisering av amerikanske boliglån Usikkerhet om fordeling av risiko og tap, tillitskrise og økende fundingproblemer. Stor spreadutgang etter problemene i investeringsbanken Bear Stearns i mars 2008, deretter en viss bedring ( det verste er over! ). Markedene ble også beroliget av at Fannie Mae og Freddie Mac ble reddet. Fra vondt til (mye) verre og alvorlig likviditetskrise etter at investeringsbanken Lehman Brothers gikk konkurs 14. september Det hjalp lite at AIG ble reddet. Økende soliditetsproblemer i finansinstitusjoner i en rekke land, og begrensninger i foretakenes finansiering fra banker og markeder gir realøkonomiske konsekvenser. Svekket realøkonomisk utvikling, fallende boligpriser, sterkt fall i aksjemarkedene og klare utsikter til resesjon i mange land

6 3-måneders pengemarkedsrente og styringsrente 1. mai november Interbankrente Norge 6 Prosent Styringsrente Norge Interbankrente USA Styringsrente USA 1 0 mai Kilde: Reuters EcoWin jul sep nov jan 07 mar mai jul sep nov 08 Source: Reuters EcoWin

7 Forskjell 3-mnd pengemarkeds- og styringsrente 1. mai november Prosentpoeng 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Norge Eurosonen USA 0 mai. 07 aug. 07 nov. 07 feb. 08 mai. 08 aug. 08 nov. 08 Kilde: Reuters EcoWin

8 Renteforskjell mellom 10-årig foretaksobligasjoner og statsobligasjoner i USA 10. april november ,0 5,0 Prosentpoeng 4,0 3,0 2,0 BBB - stat 1,0 0,0 AAA - stat Kilde: EcoWin Kilde: Reuters EcoWin

9 10-årig statsobligasjonsrente 1. januar november ,50 5,25 5,00 Norge 4,75 Prosent 4,50 4,25 4,00 3,75 Euroområdet 3,50 USA 3,25 3,00 jan apr jul okt jan 07 apr jul okt 08 Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin

10 Aksjekurser januar november Norge Indeks (1. januar 2007 = 100) USA Euroområdet 40 jan mar mai jul sep nov jan 07 mar mai jul sep nov 08 Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin

11 Aksjekurser finansaksjer januar november Indeks (1. januar 2007 = 100) Euroområdet Norge USA 20 jan mar mai jul sep nov jan 07 mar mai jul sep nov 08 Source: Reuters EcoWin Kilde: Reuters EcoWin

12 Forventet BNP-vekst i 2009 Anslag gitt på ulike tidspunkter i Prosent 2 1,5 1,2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 0,6 0,5 0,1 0,2-0,7-0,2-0,5 USA Europa Japan apr.08 okt.08 nov.08 Kilde: IMF

13 Forventet vekst i BNP Fastlands-Norge i 2009 Anslag gitt på ulike tidspunkter i Prosent 2,5 2 1, ,5 1,9 1,7 1,1 1 0,5 0 0,25 mar.08 mai/jun.08 aug.08 okt.08 Norges Bank SSB Kilder: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå

14 Norske finansinstitusjoner og internasjonal finanskrise Ubetydelige eksponeringer mot subprime boliglån og strukturerte kredittprodukter i bank og forsikring Tap på rentepapirer som følge av spreadutgang på foretaksobligasjoner generelt, og tap på fallende aksjepriser Norske banker i begrenset grad truffet av de første stadiene av finanskrisen, men svakere resultater så langt i 2008 Norske banker er imidlertid ikke skjermet for den internasjonale likviditetskrisen. Pengemarkedet er internasjonalt, og de større bankene har betydelig opplåning i internasjonale kapitalmarkeder Fundingkostnadene også for norske banker økte dramatisk, og tilgangen på langsiktig finansiering vanskelig. Norske forsikringsselskapers og pensjonskassers resultater sterkt påvirket av nedgangen i aksjepriser Risikoen i livselskapene redusert gjennom nedsalg av aksjer

15 Egenkapitalavkastning i norske banker 20 % 16 % 12 % 8 % 4 % 0 % kv 07 08

16 Kapitalavkastning i livsforsikringsselskaper (årstall og kvartal 2008, annualisert) I prosent kvartal 2008 Bokført kapitalavkastning V erdijus tert kapitalav kas tning

17 Aksjer og rentepapirer i livsforsikringsselskapene Prosent av FK kv Aks jer* Oblig. og sertifikater Oblig. "hold til forfall" *Aksjer i investeringsporteføljen per 3. kvartal Nedsalg av aksjer også etter 3. kvartal.

18 Bufferkapital i livsforsikringsselskapene Prosent av FK kv kv Tallene i 2008 baserer seg på stresstestrapporteringen, og kan avvike noe fra tidligere perioder.

19 Aksjekurser og aksjeandeler i livselskapene Askjer i prosent av FK Oslo Børs Aksjeandel Oslo Børs

20 Resultatutvikling i skadeforsikring (uten captives) i prosent av premieinntekter f.e.r kv Resultat av teknisk regnskap* Nettofinansinntekter Resultat av ordinær virksomhet * fratrukket allokert investeringsavkastning

21 Internasjonal finanskrise og tiltakspakker Økt likviditetstilførsel fra sentralbanker, lettelser i lånevilkår og etterhvert også rentekutt. Enorme mengder likviditet er tilført det finansielle systemet. Krisen er både en likviditets- og soliditetskrise, og det var derfor ikke tilstrekkelig å øke tilførselen av likviditet fra sentralbankene Tiltakspakker i USA, UK og euro-området i oktober 2008 egenkapitalinnskudd og garantier for banklån Innen euro-området og UK enighet om koordinerte tiltak Utvidete innskuddsgarantier, i noen land ubegrensede garantier Kjøp av dårlige lån og andre problematiske eiendeler Det er for tidlig å se virkningene av tiltakene. Det er også for tidlig å viktige effekter av forskjeller i utforming av tiltakene i ulike land. se Ventelig vil det skje en gradvis normalisering av situasjonen i penge-og kapitalmarkedene når tiltakene er implementert.

22 Norsk tiltakspakke Norske banker er solide etter flere år med gode resultater, og har så langt ikke egenkapitalproblemer. Tapene øker, men fra et meget lavt nivå. Svært dyr og vanskelig tilgjengelig funding fra penge- og kapitalmarkeder gjorde det likevel nødvendig å sette i verk tiltak for å sikre at normal utlånsaktivitet opprettholdes Tiltak for å bedre likviditetssituasjonen lansert i Norge (også tiltak før dette) bytte OMF mot statspapirer (inntil 3 år) toårs F-lån rettet mot småbanker lettelser i krav til sikkerhetsstillelse for lån utvidelse av typer sikkerheter

23 Utfordringer Norske banker synes å ha styrt unna eksotiske kredittprodukter og off-balance eksponeringer, og har i begrenset utstrekning satset på høy grad av markedsfinansiering og investeringsbank-aktiviteter Norske banker er solide etter flere år med gode resultater, og bankene er i stand til å møte perioder med svakere resultater og tap. Forsikringsselskapene har redusert sin risikoeksponering, særlig for videre fall i aksjemarkedene Både bankene og forsikringsselskapene står samtidig overfor store utfordringer: svakere konjunkturer hjemme og ute, økt usikkerhet i eiendomsmarkedene, usikkerhet om tilgang på finansiering fra pengeog kapitalmarkeder og volatile verdipapirmarkeder.

24 Utfordringer Internasjonale tiltakspakker og norsk tiltakspakke vil ventelig etter hvert føre til en normalisering av penge- og kapitalmarkedene og redusere finansieringskostnadene for finansinstitusjoner og ikkefinansielle foretak. Det må forventes at utfordringene for finansinstitusjonene fremover kan føre til strukturelle endringer. Den norske sikringsordningen er god. Bankinnskudd opp til 2 mill. kroner per innskyter per bank er sikret gjennom Bankenes sikringsfond. Effektiv håndtering av Glitnir og Kaupthing. Norge har solid økonomi og handlefrihet, både i pengepolitikken og i finanspolitikken. Det er mulig å unngå et omfattende økonomisk tilbakeslag med store banktap, ved å tilpasse rentene og budsjettene til nye utfordringer.

25 Finanskrisen og internasjonalt arbeid Den interrnasjonale finanskrisen er ikke over, årsakene er ikke fullt ut forstått og konsekvensene er derfor uklare I internasjonale organer foregår vurderinger av årsaker til finansuroen og mulige forbedringer på områder som: institusjonenes risikostyring, særlig for likviditetsrisiko verdivurderinger av illikvide og komplekse instrumenter transparency, herunder om forpliktelser off-balance rating og ratingbyråenes rolle Det er også økt oppmerksomhet på grunnleggende spørsmål knyttet til regulering og tilsyn: forretningsmodeller incitamentsstrukturer hvordan hindre oppbygging av sårbarheter i det finansielle systemet i oppgangstider (og gjøre det finansielle systemet mindre prosyklisk ), herunder betydningen av Basel II og IFRS