Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger

Transkript

1 Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Mandal Industriforening, Sjøsanden Næringshage 5. mars 2009

2 Hovedpunkter i foredraget INTERNASJONALT: TIDENES STØRSTE KREDITTBOBLE SKAL AVVIKLES. Krisens årsaker: Bad banking, bad policy and bad regulation. Subprime-lånene i USA utløste omfattende krise i det internasjonale finanssystem Finanskrisen skapte realøkonomisk krise Krisens virkninger for norske banker. Tiltak for likviditet og egenkapital. Litt om bolig- og eiendomsmarkedene. Avsluttende vurderinger. 2

3 3 Gjeld i husholdninger og foretak i prosent av BNP i enkelte land Italia Finland Tyskland Frankrike Norge USA Sverige Spania Irland Storbritannia Danmark Hellas

4 Ikke bare Bad luck Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland omtalte årsakene til den norske bankkrisen som Bad banking, bad policy and bad luck. Den internasjonale krisen skyldes ikke bad luck. Noen før og mange senere fant det måtte gå galt. Det var Bad banking når millioner amerikanere fikk subprimelån de ikke kunne betjene og disse ble videresolgt i verdipapirpakker til ukritiske investorer. Det var Bad policy når renten ble holdt svært lavt over mange år slik at vi fikk boligbobler i mange land. Det var Bad regulation når halvparten av det amerikanske kredittmarked ikke var underlagt kapitalkrav og banktilsyn og når datterselskap (SIV s mv) av banker i mange land ikke var inkludert i regnskap og kapitalkrav. 4

5 5 Hva kjennetegnet Sub-prime-boliglånene? Sterk vekst i lav-kvalitet ( subprime ) boliglån til amerikanske husholdninger med: Dårlig historikk for gjeldsbetjening Lav kredittscore ofte uten fast jobb og inntekt Ofte mer enn 50% rentebelastning I forhold til inntekten Subprime lånene har i over halvparten av tilfellene fast og lav rente i de første årene, og deretter flytende og vesentlig høyere rente Aggressive låneformidlere har bidratt til den sterke veksten i tillit til stadig stigende boligpriser. Fallet i boligpriser i USA i slutten av 2006 og gjennom 2007 førte til at refinansiering og høyere belåningsgrader ikke lengre var mulig Etterhvert som de høyere rentene slo inn på en stor del av lånene, økte betalingsproblemene. I 2008 økte renten på mange subprime lån, selv om Fed senket sine renter.

6 Boligprisvekst i USA Årsvekst Case-Shiller indeks for 10 byområder 10 Prosent Case-Shiller nasjonal indeks Årsvekst i 4. kvartal 2008 for 10 byområder: -19,2 prosent Kilde: Reuters EcoWin Source: Reuters EcoWin

7 Fra Subprime til Lehman Fallende boligpriser i USA ga mislighold for subprimeboliglån. Gjennom verdipapirisering var subprime-lånene formidlet i pakker (ABS, CDO) sammen med andre lån. Ratingbyråene ga en falsk trygghet for disse papirene. Særlig investeringsbankene tapte direkte og indirekte på disse pakkene. Banker over hele verden fikk likviditetsvansker og økte fundingkostnader. Da de føderale myndigheter i USA brukte 30 mrd USD på å redde den femte største investeringsbanken, Bear Stearns, ga det tillit til at også de fire største ville bli det, og innledet en viss avdemping av krisen. At den fjerde største investeringsbanken, Lehman Brothers IKKE ble reddet, men gikk overende, førte til mislighold for ti-tusener av låne- og derivatforhold og skapte nye SJOKKbølger i markedene. 7

8 Investeringsbankene I USA er banktilsyn og kapitalkrav knyttet til banker som mottar innskudd fra allmennheten. Investeringsbankene ble finansiert ved innlån i markedet fra private investorer og institusjoner (pensjonskasser mv.) og var ikke underlagt kapitalkrav og banktilsyn, selv om virksomhetene var systemviktige. I årene fra 2003 til 2007 fordoblet de amerikanske investeringsbankene sin virksomhet og utvidet datterselskaper og filialer i svært mange land. Vanlige banker låner ut ganger sin egenkapital, investeringsbankene over 30 ganger egenkapitalen. Kaupthing, Glitnir og Landsbanki hadde preg av investeringsbanker, med mye innlån fra markedet. Også Northern Rock hadde lav innskuddsdekning og mye lån. 8

9 Lehman Brothers fall USA reddet Bear Sterns, Fannie Mae, Freddie Mac og AIG (forsikring), men lot Lehman Brothers falle. Uplanlagt avvikling, lite informasjon, store eksponeringer i Europa. CEBS: There is no one in charge over there! Bare en mindre del av kravene har fått dekning. Engelske, tyske, italienske banker og også BeNeLux, Sverige og Island eksponert. Lav norsk eksponering. Interbankmarkedet i dollar brøt sammen, med store virkninger for europeiske og også det norske interbankmarkedet. Vanskelig å få dollar. Fastsettelse av dollarkurs- og pengemarkedsrente uteble. Investeringsbankene avvikles: Merill Lynch overtas av BoA, Goldman Sachs og Morgan Stanley får banklisens og starter nedbygging av sine balanser. 9

10 8,0 3-måneders pengemarkedsrenter 1. januar oktober ,0 6,0 Storbritannia Norge Prosent 5,0 4,0 3,0 Euroområdet USA 2,0 1,0 0,0 jan apr jul okt jan 07 apr 08 jul Kilde: EcoWin 10 Kilde: Reuters EcoWin

11 Fra finanskrise til dyp realkrise. Banker i mange land, særlig USA og UK, har hatt store tap på sine engasjementer i verdipapirer inneholdende subprime og liknende lån. Dette har drastisk redusert deres utlånsevne. Etter langvarig kunstig kreditt-oppblåsing, må internasjonal finans gjennom en fase med betydelig kredittnedbygging. Dette gir nå parallell reduksjon i økonomisk aktivitet (BNP) og sysselsetting i alle større industriland. Finanskrisen forsterkes og forlenges av tap som følger realkrisen. Vi har en typisk ond sirkel som det skal sterke og usedvanlige virkemidler for å bryte ut av. Nye tiltak i mange land for å øke egenkapital og utlånsevne. 11

12 Forventet BNP-vekst i 2009 Anslag gitt på ulike tidspunkter. Prosent ,6 0,8 0,1 1,2 1,2 0,2 1,5 1,5 0,5-1 -0,2-0,5-0,7 USA Europa Japan -2-1, ,6 apr.08 jul.08 okt.08 nov.08 jan Kilde: IMF

13 ØKONOMISK UTSYN FRA SSB (% endr.) Konsum hushold 6,0 1,5-0,4 3,1 Konsum offentlig 3,4 3,7 5,3 4,8 Investering i realkap. 8,4 3,3-9,2-2,7 -Næring 12,2 6,6-17,3-9,8 -Bolig 5,3-8,9-17,7-9,9 -Off. forvaltning 7,9 5,2 12,1 15,3 BNP FastlandsNorge 6,1 2,4-1,7 0,9 - Industri og bergverk 5,4 2,9-4,5-3,8 13

14 USIKKERHETEN DET MEST SIKRE I nyere tid har vi ikke opplevd et så sterkt omslag i konjunkturene, internasjonalt og nasjonalt. Norge har større handlefrihet enn de fleste, takket være oljeinntektene og handlingsregelen som bidro til mindre pengebruk under oppgangen. Styringsrenten er nå satt ned fra 5,75 til 2,5. Boliginvesteringene vokste med nesten 30 prosent fra 2003 til 2005, da rentene var satt svært lavt. Etter høyt nivå også i 2006 og 2007, bør ikke nedgangen i 2008 og 2008 være overraskende. 14

15 15 Reguleringer og forhold som har bidratt til å begrense virkningene for norske banker. (1) Verdien av et bredt fundert lovverk og finanstilsyn: I Norge omfatter finansreguleringer, kapitalkrav og finanstilsynet alle deler av finansmarkedet. I USA var omtrent halvparten av finansmarkedet utenfor kapitalkrav og finanstilsyn med investeringsbankene som særlig ekspansive. USA har et sterkt oppsplittet tilsyn to føderale banktilsyn, og delstatsansvar for forsikring og mindre banker. Treasury har ikke samordningsmyndighet. Verdipapirtilsynet (SEC) regnes som gode på atferd men er lite opptatt av soliditet og helt uavhengige av de andre. Med Kredittilsynet fikk Norge i 1986 det første vestlige integrerte tilsyn for hele finansmarkedet bank, forsikring og verdipapirmarked.

16 16 Reguleringer og forhold som har bidratt til å begrense virkningene for norske banker. (2) Hvorfor ikke subprime-skandale i Norge? De som gir boliglån i Norge kjenner sine kunder og følger opp lånene bankene har god tilgang til data om inntekt, arbeidsforhold og eierrettigheter. Strenge krav til verdipapirisering. Bare lån med panteverdier opp til 75% kan verdipapiriseres som Obligasjoner Med Fortrinnsrett. Selv om lånene legges i egne foretak og OMF-ene selges i markedet, følger bankene kundenes betjening av lånet. Krav til konsolidering med administrativ oppfølging. Det er ikke lov for finansinstitusjonene å lage datterselskap uten at de tas inn i balansen og underlegges kapitalkrav. Det er meldeplikt og aktivt tilsyn.

17 SÅRBARHET OG TILTAK FOR LIKVIDITET(1) Norske banker dekker nær to tredeler av utlånene med innskudd. Av det som lånes i markedet tas over 60 % fra utlandet. Da det internasjonale interbank- og pengemarked brøt sammen, viste de norske bankene seg svært sårbare jf sterk øking i pengemarkedsrentene. Likviditetsreservene var rimelig gode, men det oppsto betydelig usikkerhet om framtidig tilgang på likviditet. Planlegging av tiltak i andre land skapte uro for konkurranseforhold og innskuddsflukt. 17

18 SÅRBARHET OG TILTAK FOR LIKVIDITET(2) Tiltakspakken av 12. oktober avgjørende for å sikre likviditet og et fungerende pengemarked. Norges Bank tilførte i mrd kroner gjennom OMF er byttet med statspapirer som kan videreselges til inn- og utland. Så langt i 2009 er det tilført ytterligere 31 mrd kroner. Fra midten av oktober 2008 er det tilført F-lån med lengre løpetid på totalt 37,2 mrd kroner. Så langt i 2009 er det tilført nye F-lån med lengre løpetid for 22,625 mrd kroner. 8 nye boligkredittforetak (5 fra før) kort og smidig saksbehandling i Kredittilsynet for: Spb Vest, Møre, Sør, Nordea, Sandnes, Sogn og Fjordane, Pluss og Øst. 18

19 3-måneders pengemarkedsrenter 1. januar februar ,0 7,0 6,0 5,0 Storbritannia Norge Prosent 4,0 3,0 Euroområdet USA 2,0 1,0 0,0 feb apr jun aug okt des 07 feb apr jun aug okt des 08 feb 09 Kilde: EcoWin 19 Kilde: Reuters EcoWin

20 Islandske krisebanker i Norge NB Kredittilsynet kritisk, jf Kaupthing/Storebrand Glitnir Bank ASA (gamle BN + Kredittbanken) Pålagt ukentlig rapportering om innskudd og likviditet Oppfordringer om salg til nye eiere oktober midlertidig likviditetsgaranti på vilkår om salg salg til banker i Sparebanb 1 gruppen. Kaupthing Bank hf NUF 9.10 akutt likviditetskrise politisk garanti for Islands del av innskuddsgarantien. 12. Okt: filialen satt under administrasjon. November: alle innskudd inntil 2 mill kr overført/utbetalt, bare 5 innskudd over 2 mill. Administrasjonsstyret har gjort en god jobb og får dekning for statens og fondets utlegg, og også for den delen av innskuddene som oversteg 2 mill kroner. Landsbanki Norway NUF Ingen innskudd, banken avviklet selv verdipapirvirksomheten på en ryddig måte. Ikke behov for administrasjon. 20

21 Kredittvekst Vekst i BNP og kreditt Kredittvekst til husholdninger foretak K2 BNP Fastlands-Norge K3 Fastlands-Norge Prosent Kreditt til ikke-finansielle foretak Kreditt til husholdninger Kilde: Statistisk sentralbyrå 21

22 Norske banker og boligmarkedene Kredittilsynet har gjennom flere år advart banker og husholdninger mot å låne mer enn 100 prosent av boligverdien. Likevel har mer enn en tredel av de nye lånene oversteget denne grensen de siste årene. Høy gjeldsbelastning, høy belåningsgrad, flytende rente og ingen nedbetaling av gjelden skaper sårbarhet. Økende bruk av rammelån bidrar til at 1/3 av husholdningenes lån er avdragsfrie. Under 5 prosent har fastrente. Unge og nyetablerte er blant de mest sårbare. Vi påpekte risikoen for at boligprisvekst kunne bli avløst av nedgang. Boligprisene falt i 2008, og ytterligere fall kan ikke utelukkes. De som må selge p.g.a jobbskifte, arbeidsledighet eller samlivsbrudd, har risiko for restgjeld etter boligsalg. Det kan gi store vanskeligheter med å komme inn i boligmarkedet igjen på en god måte. De største virkninger for banker, næringsliv og samfunn dersom mange husholdninger får gjeldsproblemer, kan komme gjennom redusert konsum og redusert etterspørsel, i tillegg til direkte tap knyttet til boligeiere, utbyggere og tilknyttet virksomhet. 22

23 23 Bobletendensene i boligmarkedet Lave renter over lengre tid har i mange land, og også i Norge, bidratt til at husholdningsgjeld og boligpriser har vokst sterkt. Kredittilsynet advarte mot de lave rentene allerede i I ettertid er de fleste enige med oss. I Norge ble boligprisene 4-doblet fra 1992 til Fra 2002 til 2008 steg husholdningenes gjeld med 85 prosent og økte fra 148 prosent av inntekten til nær 200 prosent. For enkelte grupper er tallet vesentlig høyere. Renter på gjelden utgjorde i 2005, en periode med svært lavt rentenivå, 4,4 prosent av inntekten. For 2008 ble andelen anslått til 8,2 prosent. Det er stor spredning i renteog gjeldsbelastning i husholdningene. Det er godt håp om at de betydelige rentesenkinger fra Norges Bank kan bidra til å bremse ytterligere fall i boligprisene, slik at en dramatisk nedgang unngås. Vi får et vesentlig mindre gjeldsproblem enn fryktet.

24 Boligpriser 12-måneders vekst Realpriser og nominelle priser Per cent NOK pr. m^ Nominelle priser Realpriser (2008-priser) Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no 24

25 Norske banker og utlån til næringseiendom (1) Overekspansjon og tilbakeslag i næringseiendommer var en sentral del av bankkrisene i de nordiske land på begynnelsen av 1990-tallet. Sterk stigning i utlån til næringseiendom før krisen i Norge; i 1988 var veksten nær 40 prosent for forretningsbankene. Bare i 1991 hadde forretningsbankene tap på 13 prosent av lån til næringseiendom. 25

26 Norske banker og utlån til næringseiendom (2) Kraftig vekst i utlån til næringseiendommer både i 2006 og 2007 over 20 prosent. I første halvår 2008 var årsveksten 17 prosent. Markert nedbremsing senere. Kredittilsynet gjennomførte omfattende temainspeksjoner våren 2008 og kjenner bankenes praksis og engasjementer godt. Sterk prisvekst på næringseiendom de senere årene. I løpry av 2008 prisfall på prosent. Lavere renter, lav arealledighet og gode uleieforhold i mange næringsbygg bidrar til å dempe ytterligere prisfall. Fortsatt internasjonal finanskrise og nedgangen i internasjonal og norsk økonomi øker risikoen for ytterligere prisfall. Dette skaper betydelig risiko for bankenes engasjementer i næringseiendom. 26

27 27 Resultatene i Hovedpunkter Bankenes resultater klart svakere enn i av de 30 største bankene hadde overskudd i 2008 Betydelig økning i tap på utlån, spesielt i fjerde kvartal Kurstap på verdipapirer som følge av finansuroen Omklassifisering av deler av obligasjonsporteføljen har begrenset nedgangen i resultat Økning i netto renteinntekter og stabile, men fortsatt lave rentemarginer Tilfredsstillende likviditetssituasjon, men fortsatt press på rammer for langsiktig finansiering Små endringer i kjernekapitaldekning som målt ved Basel II Fallende utlånsvekst Økt mislighold og tap på usikrede forbrukslån. Usikrede forbrukslån har lite omfang

28 Lønnsomhet og tap i bankene Egenkapitalavkastning Utlånstap siste 4 kvartaler 20 % 16 % 12 % 8 % 4 % 0 % Prosent av utlån 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00-0,25-0,50 1.kv.96 1.kv.98 1.kv.00 1.kv.02 1.kv.04 1.kv.06 1.kv.08 28

29 Resultat og kjernekapital i de største norske bankene Markeds- Brutto utlån Årsvekst Utlånstap Res.f.skatt Kjernekap.- andel til kunder % av utlån % av GFK dekning (utlån) Mrd.kr. DnB NOR 37 % % 0,29 % 0,77 % 6,7 % Nordea Bank Norge 14 % % 0,15 % 1,01 % 6,6 % Sparebank 1 SR Bank 3 % % 0,39 % 0,60 % 6,4 % Sparebanken Vest 2 % % 0,27 % 0,46 % 8,1 % Sparebank 1 SMN 2 % % 0,32 % 1,03 % 8,2 % Sparebank 1 Nord-Norge 2 % 51 7 % 0,36 % 0,80 % 9,1 % Sparebanken Hedmark 1 % % 0,22 % 0,94 % 11,5 % Sparebanken Møre 1 % % 0,18 % 1,19 % 9,2 % Storebrand Bank 1 % 39 5 % 0,31 % 0,08 % 8,1 % Sparebanken Sør 1 % % 0,40 % 0,07 % 11,4 % Sparebanken Pluss 1 % % 0,18 % 0,82 % 11,5 % Fokus Bank NUF 6 % % Handelsbanken NUF 4 % % 29

30 30 Egenkapitalens nøkkelrolle Solid egenkapital er grunnlag for bankenes utlån, særlig til næringsliv, og for å hente inn finansiering i markedet. Norske bankers soliditet var tilfredsstillende i 2008 det var likviditeten som var problemet høsten Bankenes kredittrisiko har økt markert, både på grunn av konjunkturutsiktene og fordi bankene i flere år har hatt en meget sterk vekst i utlån. Det er stor fare for tap som kan svekke resultater og soliditet. Den kapital som var høy nok i 2008 vil ikke være høy nok i Tapene og redningsaksjonene i andre land har hevet markedenes krav til egenkapital. Kredittilsynet ba i 2008 ut fra Basel II-reglene mange banker øke sine mål for kapitaldekning og en del banker om å øke sin faktiske kapital. Markedets krav har på mange måter gått lengre enn myndighetenes krav.

31 Bankenes utlånsevne etter De fleste banker mener de har soliditet og likviditet til å møte egne kunders behov og øke utlånene med 4 7 pst. Bankene har liten kapasitet til å gi lån til nye kunder og større foretak som ikke får kreditt fra utenlandske banker, fra banksyndikater eller fra obligasjonsmarkedet. Det er i første rekke næringsliv og samfunn som har behov for at bankene kan øke sine utlån. Bankene selv er ikke i krise og virkemidlene må tilpasses dette, men bankene selv vil også rammes av en negativ utlånsspiral. Forslaget om 50 mrd til Finansfond er nødvendig og har en hensiktsmessig utforming. Tilsynet foreslo tiltak for obligasjonsmarkedet og mener forslaget til Obligasjonsfond er bra. Ren kjernekapital er viktig for bankenes utlånsevne overfor foretak. Tilførsel av hybridkapital er positivt for bankenes tilgang til og vilkår for funding og letter overgangen mot et mer normalt marked.

32 Avsluttende merknader (1) Det er behov for kraftig revisjon og styrking av internasjonalt regelverk for finansvirksomheten. G-20 har gitt et godt utgangspunkt. Også norske banker og Norge er nå sterkt rammet av den internasjonale finanskrisen, men norske finansinstitusjoner og norsk økonomi er så langt mindre rammet enn det vi ser i andre land. Norsk regelverk og tilsyn omfatter alle deler av finansmarkedene. Det er både i regelverk og tilsyn lagt vekt på en konsolidert tilnærming der institusjoner ikke kan ha eksponeringer utenom balansen. Vi har ikke subprime-boliglån og verdipapirisering er strengt regulert. Norske banker synes å ha styrt unna eksotiske kredittprodukter og er i svært liten grad rammet av problemene i Lehman, Madoff etc.. Bankene har en høy innskuddsandel, 65 prosent av lån dekkes med egne innskudd. De var likevel svært sårbare for den del av finansieringen som skjer i utenlandske markeder. Myndighetenes tiltak betyr at utenlandslånene i en periode erstattes med offentlig likviditet mot bytte av gode eiendeler. Rentene har nå kommet ned og det korte pengemarkedet fungerer rimelig bra. 32

33 Avsluttende merknader (2) Den norske sikringsordningen er god. Bankinnskudd opp til 2 mill. kroner per innskyter per bank er sikret gjennom Bankenes Sikringsfond, som er bedre fondert enn i andre land. Politisk vilje og gode praktiske tradisjoner for å sikre at ingen taper på norske banker, jf også håndteringen av de islandske krisebankene. Norge har solid økonomi og handlefrihet både i pengepolitikken gjennom lavere renter og i finanspolitikken. Fordi en har fulgt handlingsregelen i gode tider, kan det nå iverksettes omfattende tiltak for å sikre aktivitet og sysselsetting. Det er viktig at bankene benytter Finansfondet for å sikre god kapitaldekning og et robust grunnlag for å dekke foretakenes og husholdningenes behov for kreditt. Fondet har stor egenverdi ved å redusere usikkerheten omkring bankenes tilgang til egenkapital og kan underlette tilgang på kapital også fra det private marked. Jeg tror Norge kan unngå en ny bankkrise. Den dype realkrisen vil likevel gi banker og myndighet store utfordringer. Vi får konkurser i store deler av næringslivet og store tap. Noen banker kan få behov for å finne en vennlig partner som ledd i strukturelle løsninger. Vi trenger tett samspill mellom banker og myndigheter. 33