Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger"

Transkript

1 Den internasjonale finanskrisens årsaker og virkninger Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Mandal Industriforening, Sjøsanden Næringshage 5. mars 2009

2 Hovedpunkter i foredraget INTERNASJONALT: TIDENES STØRSTE KREDITTBOBLE SKAL AVVIKLES. Krisens årsaker: Bad banking, bad policy and bad regulation. Subprime-lånene i USA utløste omfattende krise i det internasjonale finanssystem Finanskrisen skapte realøkonomisk krise Krisens virkninger for norske banker. Tiltak for likviditet og egenkapital. Litt om bolig- og eiendomsmarkedene. Avsluttende vurderinger. 2

3 3 Gjeld i husholdninger og foretak i prosent av BNP i enkelte land Italia Finland Tyskland Frankrike Norge USA Sverige Spania Irland Storbritannia Danmark Hellas

4 Ikke bare Bad luck Tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland omtalte årsakene til den norske bankkrisen som Bad banking, bad policy and bad luck. Den internasjonale krisen skyldes ikke bad luck. Noen før og mange senere fant det måtte gå galt. Det var Bad banking når millioner amerikanere fikk subprimelån de ikke kunne betjene og disse ble videresolgt i verdipapirpakker til ukritiske investorer. Det var Bad policy når renten ble holdt svært lavt over mange år slik at vi fikk boligbobler i mange land. Det var Bad regulation når halvparten av det amerikanske kredittmarked ikke var underlagt kapitalkrav og banktilsyn og når datterselskap (SIV s mv) av banker i mange land ikke var inkludert i regnskap og kapitalkrav. 4

5 5 Hva kjennetegnet Sub-prime-boliglånene? Sterk vekst i lav-kvalitet ( subprime ) boliglån til amerikanske husholdninger med: Dårlig historikk for gjeldsbetjening Lav kredittscore ofte uten fast jobb og inntekt Ofte mer enn 50% rentebelastning I forhold til inntekten Subprime lånene har i over halvparten av tilfellene fast og lav rente i de første årene, og deretter flytende og vesentlig høyere rente Aggressive låneformidlere har bidratt til den sterke veksten i tillit til stadig stigende boligpriser. Fallet i boligpriser i USA i slutten av 2006 og gjennom 2007 førte til at refinansiering og høyere belåningsgrader ikke lengre var mulig Etterhvert som de høyere rentene slo inn på en stor del av lånene, økte betalingsproblemene. I 2008 økte renten på mange subprime lån, selv om Fed senket sine renter.

6 Boligprisvekst i USA Årsvekst Case-Shiller indeks for 10 byområder 10 Prosent Case-Shiller nasjonal indeks Årsvekst i 4. kvartal 2008 for 10 byområder: -19,2 prosent Kilde: Reuters EcoWin Source: Reuters EcoWin

7 Fra Subprime til Lehman Fallende boligpriser i USA ga mislighold for subprimeboliglån. Gjennom verdipapirisering var subprime-lånene formidlet i pakker (ABS, CDO) sammen med andre lån. Ratingbyråene ga en falsk trygghet for disse papirene. Særlig investeringsbankene tapte direkte og indirekte på disse pakkene. Banker over hele verden fikk likviditetsvansker og økte fundingkostnader. Da de føderale myndigheter i USA brukte 30 mrd USD på å redde den femte største investeringsbanken, Bear Stearns, ga det tillit til at også de fire største ville bli det, og innledet en viss avdemping av krisen. At den fjerde største investeringsbanken, Lehman Brothers IKKE ble reddet, men gikk overende, førte til mislighold for ti-tusener av låne- og derivatforhold og skapte nye SJOKKbølger i markedene. 7

8 Investeringsbankene I USA er banktilsyn og kapitalkrav knyttet til banker som mottar innskudd fra allmennheten. Investeringsbankene ble finansiert ved innlån i markedet fra private investorer og institusjoner (pensjonskasser mv.) og var ikke underlagt kapitalkrav og banktilsyn, selv om virksomhetene var systemviktige. I årene fra 2003 til 2007 fordoblet de amerikanske investeringsbankene sin virksomhet og utvidet datterselskaper og filialer i svært mange land. Vanlige banker låner ut ganger sin egenkapital, investeringsbankene over 30 ganger egenkapitalen. Kaupthing, Glitnir og Landsbanki hadde preg av investeringsbanker, med mye innlån fra markedet. Også Northern Rock hadde lav innskuddsdekning og mye lån. 8

9 Lehman Brothers fall USA reddet Bear Sterns, Fannie Mae, Freddie Mac og AIG (forsikring), men lot Lehman Brothers falle. Uplanlagt avvikling, lite informasjon, store eksponeringer i Europa. CEBS: There is no one in charge over there! Bare en mindre del av kravene har fått dekning. Engelske, tyske, italienske banker og også BeNeLux, Sverige og Island eksponert. Lav norsk eksponering. Interbankmarkedet i dollar brøt sammen, med store virkninger for europeiske og også det norske interbankmarkedet. Vanskelig å få dollar. Fastsettelse av dollarkurs- og pengemarkedsrente uteble. Investeringsbankene avvikles: Merill Lynch overtas av BoA, Goldman Sachs og Morgan Stanley får banklisens og starter nedbygging av sine balanser. 9

10 8,0 3-måneders pengemarkedsrenter 1. januar oktober ,0 6,0 Storbritannia Norge Prosent 5,0 4,0 3,0 Euroområdet USA 2,0 1,0 0,0 jan apr jul okt jan 07 apr 08 jul Kilde: EcoWin 10 Kilde: Reuters EcoWin

11 Fra finanskrise til dyp realkrise. Banker i mange land, særlig USA og UK, har hatt store tap på sine engasjementer i verdipapirer inneholdende subprime og liknende lån. Dette har drastisk redusert deres utlånsevne. Etter langvarig kunstig kreditt-oppblåsing, må internasjonal finans gjennom en fase med betydelig kredittnedbygging. Dette gir nå parallell reduksjon i økonomisk aktivitet (BNP) og sysselsetting i alle større industriland. Finanskrisen forsterkes og forlenges av tap som følger realkrisen. Vi har en typisk ond sirkel som det skal sterke og usedvanlige virkemidler for å bryte ut av. Nye tiltak i mange land for å øke egenkapital og utlånsevne. 11

12 Forventet BNP-vekst i 2009 Anslag gitt på ulike tidspunkter. Prosent ,6 0,8 0,1 1,2 1,2 0,2 1,5 1,5 0,5-1 -0,2-0,5-0,7 USA Europa Japan -2-1, ,6 apr.08 jul.08 okt.08 nov.08 jan Kilde: IMF

13 ØKONOMISK UTSYN FRA SSB (% endr.) Konsum hushold 6,0 1,5-0,4 3,1 Konsum offentlig 3,4 3,7 5,3 4,8 Investering i realkap. 8,4 3,3-9,2-2,7 -Næring 12,2 6,6-17,3-9,8 -Bolig 5,3-8,9-17,7-9,9 -Off. forvaltning 7,9 5,2 12,1 15,3 BNP FastlandsNorge 6,1 2,4-1,7 0,9 - Industri og bergverk 5,4 2,9-4,5-3,8 13

14 USIKKERHETEN DET MEST SIKRE I nyere tid har vi ikke opplevd et så sterkt omslag i konjunkturene, internasjonalt og nasjonalt. Norge har større handlefrihet enn de fleste, takket være oljeinntektene og handlingsregelen som bidro til mindre pengebruk under oppgangen. Styringsrenten er nå satt ned fra 5,75 til 2,5. Boliginvesteringene vokste med nesten 30 prosent fra 2003 til 2005, da rentene var satt svært lavt. Etter høyt nivå også i 2006 og 2007, bør ikke nedgangen i 2008 og 2008 være overraskende. 14

15 15 Reguleringer og forhold som har bidratt til å begrense virkningene for norske banker. (1) Verdien av et bredt fundert lovverk og finanstilsyn: I Norge omfatter finansreguleringer, kapitalkrav og finanstilsynet alle deler av finansmarkedet. I USA var omtrent halvparten av finansmarkedet utenfor kapitalkrav og finanstilsyn med investeringsbankene som særlig ekspansive. USA har et sterkt oppsplittet tilsyn to føderale banktilsyn, og delstatsansvar for forsikring og mindre banker. Treasury har ikke samordningsmyndighet. Verdipapirtilsynet (SEC) regnes som gode på atferd men er lite opptatt av soliditet og helt uavhengige av de andre. Med Kredittilsynet fikk Norge i 1986 det første vestlige integrerte tilsyn for hele finansmarkedet bank, forsikring og verdipapirmarked.

16 16 Reguleringer og forhold som har bidratt til å begrense virkningene for norske banker. (2) Hvorfor ikke subprime-skandale i Norge? De som gir boliglån i Norge kjenner sine kunder og følger opp lånene bankene har god tilgang til data om inntekt, arbeidsforhold og eierrettigheter. Strenge krav til verdipapirisering. Bare lån med panteverdier opp til 75% kan verdipapiriseres som Obligasjoner Med Fortrinnsrett. Selv om lånene legges i egne foretak og OMF-ene selges i markedet, følger bankene kundenes betjening av lånet. Krav til konsolidering med administrativ oppfølging. Det er ikke lov for finansinstitusjonene å lage datterselskap uten at de tas inn i balansen og underlegges kapitalkrav. Det er meldeplikt og aktivt tilsyn.

17 SÅRBARHET OG TILTAK FOR LIKVIDITET(1) Norske banker dekker nær to tredeler av utlånene med innskudd. Av det som lånes i markedet tas over 60 % fra utlandet. Da det internasjonale interbank- og pengemarked brøt sammen, viste de norske bankene seg svært sårbare jf sterk øking i pengemarkedsrentene. Likviditetsreservene var rimelig gode, men det oppsto betydelig usikkerhet om framtidig tilgang på likviditet. Planlegging av tiltak i andre land skapte uro for konkurranseforhold og innskuddsflukt. 17

18 SÅRBARHET OG TILTAK FOR LIKVIDITET(2) Tiltakspakken av 12. oktober avgjørende for å sikre likviditet og et fungerende pengemarked. Norges Bank tilførte i mrd kroner gjennom OMF er byttet med statspapirer som kan videreselges til inn- og utland. Så langt i 2009 er det tilført ytterligere 31 mrd kroner. Fra midten av oktober 2008 er det tilført F-lån med lengre løpetid på totalt 37,2 mrd kroner. Så langt i 2009 er det tilført nye F-lån med lengre løpetid for 22,625 mrd kroner. 8 nye boligkredittforetak (5 fra før) kort og smidig saksbehandling i Kredittilsynet for: Spb Vest, Møre, Sør, Nordea, Sandnes, Sogn og Fjordane, Pluss og Øst. 18

19 3-måneders pengemarkedsrenter 1. januar februar ,0 7,0 6,0 5,0 Storbritannia Norge Prosent 4,0 3,0 Euroområdet USA 2,0 1,0 0,0 feb apr jun aug okt des 07 feb apr jun aug okt des 08 feb 09 Kilde: EcoWin 19 Kilde: Reuters EcoWin

20 Islandske krisebanker i Norge NB Kredittilsynet kritisk, jf Kaupthing/Storebrand Glitnir Bank ASA (gamle BN + Kredittbanken) Pålagt ukentlig rapportering om innskudd og likviditet Oppfordringer om salg til nye eiere oktober midlertidig likviditetsgaranti på vilkår om salg salg til banker i Sparebanb 1 gruppen. Kaupthing Bank hf NUF 9.10 akutt likviditetskrise politisk garanti for Islands del av innskuddsgarantien. 12. Okt: filialen satt under administrasjon. November: alle innskudd inntil 2 mill kr overført/utbetalt, bare 5 innskudd over 2 mill. Administrasjonsstyret har gjort en god jobb og får dekning for statens og fondets utlegg, og også for den delen av innskuddene som oversteg 2 mill kroner. Landsbanki Norway NUF Ingen innskudd, banken avviklet selv verdipapirvirksomheten på en ryddig måte. Ikke behov for administrasjon. 20

21 Kredittvekst Vekst i BNP og kreditt Kredittvekst til husholdninger foretak K2 BNP Fastlands-Norge K3 Fastlands-Norge Prosent Kreditt til ikke-finansielle foretak Kreditt til husholdninger Kilde: Statistisk sentralbyrå 21

22 Norske banker og boligmarkedene Kredittilsynet har gjennom flere år advart banker og husholdninger mot å låne mer enn 100 prosent av boligverdien. Likevel har mer enn en tredel av de nye lånene oversteget denne grensen de siste årene. Høy gjeldsbelastning, høy belåningsgrad, flytende rente og ingen nedbetaling av gjelden skaper sårbarhet. Økende bruk av rammelån bidrar til at 1/3 av husholdningenes lån er avdragsfrie. Under 5 prosent har fastrente. Unge og nyetablerte er blant de mest sårbare. Vi påpekte risikoen for at boligprisvekst kunne bli avløst av nedgang. Boligprisene falt i 2008, og ytterligere fall kan ikke utelukkes. De som må selge p.g.a jobbskifte, arbeidsledighet eller samlivsbrudd, har risiko for restgjeld etter boligsalg. Det kan gi store vanskeligheter med å komme inn i boligmarkedet igjen på en god måte. De største virkninger for banker, næringsliv og samfunn dersom mange husholdninger får gjeldsproblemer, kan komme gjennom redusert konsum og redusert etterspørsel, i tillegg til direkte tap knyttet til boligeiere, utbyggere og tilknyttet virksomhet. 22

23 23 Bobletendensene i boligmarkedet Lave renter over lengre tid har i mange land, og også i Norge, bidratt til at husholdningsgjeld og boligpriser har vokst sterkt. Kredittilsynet advarte mot de lave rentene allerede i I ettertid er de fleste enige med oss. I Norge ble boligprisene 4-doblet fra 1992 til Fra 2002 til 2008 steg husholdningenes gjeld med 85 prosent og økte fra 148 prosent av inntekten til nær 200 prosent. For enkelte grupper er tallet vesentlig høyere. Renter på gjelden utgjorde i 2005, en periode med svært lavt rentenivå, 4,4 prosent av inntekten. For 2008 ble andelen anslått til 8,2 prosent. Det er stor spredning i renteog gjeldsbelastning i husholdningene. Det er godt håp om at de betydelige rentesenkinger fra Norges Bank kan bidra til å bremse ytterligere fall i boligprisene, slik at en dramatisk nedgang unngås. Vi får et vesentlig mindre gjeldsproblem enn fryktet.

24 Boligpriser 12-måneders vekst Realpriser og nominelle priser Per cent NOK pr. m^ Nominelle priser Realpriser (2008-priser) Kilder: NEF, EFF, ECON Pöyry og Finn.no 24

25 Norske banker og utlån til næringseiendom (1) Overekspansjon og tilbakeslag i næringseiendommer var en sentral del av bankkrisene i de nordiske land på begynnelsen av 1990-tallet. Sterk stigning i utlån til næringseiendom før krisen i Norge; i 1988 var veksten nær 40 prosent for forretningsbankene. Bare i 1991 hadde forretningsbankene tap på 13 prosent av lån til næringseiendom. 25

26 Norske banker og utlån til næringseiendom (2) Kraftig vekst i utlån til næringseiendommer både i 2006 og 2007 over 20 prosent. I første halvår 2008 var årsveksten 17 prosent. Markert nedbremsing senere. Kredittilsynet gjennomførte omfattende temainspeksjoner våren 2008 og kjenner bankenes praksis og engasjementer godt. Sterk prisvekst på næringseiendom de senere årene. I løpry av 2008 prisfall på prosent. Lavere renter, lav arealledighet og gode uleieforhold i mange næringsbygg bidrar til å dempe ytterligere prisfall. Fortsatt internasjonal finanskrise og nedgangen i internasjonal og norsk økonomi øker risikoen for ytterligere prisfall. Dette skaper betydelig risiko for bankenes engasjementer i næringseiendom. 26

27 27 Resultatene i Hovedpunkter Bankenes resultater klart svakere enn i av de 30 største bankene hadde overskudd i 2008 Betydelig økning i tap på utlån, spesielt i fjerde kvartal Kurstap på verdipapirer som følge av finansuroen Omklassifisering av deler av obligasjonsporteføljen har begrenset nedgangen i resultat Økning i netto renteinntekter og stabile, men fortsatt lave rentemarginer Tilfredsstillende likviditetssituasjon, men fortsatt press på rammer for langsiktig finansiering Små endringer i kjernekapitaldekning som målt ved Basel II Fallende utlånsvekst Økt mislighold og tap på usikrede forbrukslån. Usikrede forbrukslån har lite omfang

28 Lønnsomhet og tap i bankene Egenkapitalavkastning Utlånstap siste 4 kvartaler 20 % 16 % 12 % 8 % 4 % 0 % Prosent av utlån 1,00 0,75 0,50 0,25 0,00-0,25-0,50 1.kv.96 1.kv.98 1.kv.00 1.kv.02 1.kv.04 1.kv.06 1.kv.08 28

29 Resultat og kjernekapital i de største norske bankene Markeds- Brutto utlån Årsvekst Utlånstap Res.f.skatt Kjernekap.- andel til kunder % av utlån % av GFK dekning (utlån) Mrd.kr. DnB NOR 37 % % 0,29 % 0,77 % 6,7 % Nordea Bank Norge 14 % % 0,15 % 1,01 % 6,6 % Sparebank 1 SR Bank 3 % % 0,39 % 0,60 % 6,4 % Sparebanken Vest 2 % % 0,27 % 0,46 % 8,1 % Sparebank 1 SMN 2 % % 0,32 % 1,03 % 8,2 % Sparebank 1 Nord-Norge 2 % 51 7 % 0,36 % 0,80 % 9,1 % Sparebanken Hedmark 1 % % 0,22 % 0,94 % 11,5 % Sparebanken Møre 1 % % 0,18 % 1,19 % 9,2 % Storebrand Bank 1 % 39 5 % 0,31 % 0,08 % 8,1 % Sparebanken Sør 1 % % 0,40 % 0,07 % 11,4 % Sparebanken Pluss 1 % % 0,18 % 0,82 % 11,5 % Fokus Bank NUF 6 % % Handelsbanken NUF 4 % % 29

30 30 Egenkapitalens nøkkelrolle Solid egenkapital er grunnlag for bankenes utlån, særlig til næringsliv, og for å hente inn finansiering i markedet. Norske bankers soliditet var tilfredsstillende i 2008 det var likviditeten som var problemet høsten Bankenes kredittrisiko har økt markert, både på grunn av konjunkturutsiktene og fordi bankene i flere år har hatt en meget sterk vekst i utlån. Det er stor fare for tap som kan svekke resultater og soliditet. Den kapital som var høy nok i 2008 vil ikke være høy nok i Tapene og redningsaksjonene i andre land har hevet markedenes krav til egenkapital. Kredittilsynet ba i 2008 ut fra Basel II-reglene mange banker øke sine mål for kapitaldekning og en del banker om å øke sin faktiske kapital. Markedets krav har på mange måter gått lengre enn myndighetenes krav.

31 Bankenes utlånsevne etter De fleste banker mener de har soliditet og likviditet til å møte egne kunders behov og øke utlånene med 4 7 pst. Bankene har liten kapasitet til å gi lån til nye kunder og større foretak som ikke får kreditt fra utenlandske banker, fra banksyndikater eller fra obligasjonsmarkedet. Det er i første rekke næringsliv og samfunn som har behov for at bankene kan øke sine utlån. Bankene selv er ikke i krise og virkemidlene må tilpasses dette, men bankene selv vil også rammes av en negativ utlånsspiral. Forslaget om 50 mrd til Finansfond er nødvendig og har en hensiktsmessig utforming. Tilsynet foreslo tiltak for obligasjonsmarkedet og mener forslaget til Obligasjonsfond er bra. Ren kjernekapital er viktig for bankenes utlånsevne overfor foretak. Tilførsel av hybridkapital er positivt for bankenes tilgang til og vilkår for funding og letter overgangen mot et mer normalt marked.

32 Avsluttende merknader (1) Det er behov for kraftig revisjon og styrking av internasjonalt regelverk for finansvirksomheten. G-20 har gitt et godt utgangspunkt. Også norske banker og Norge er nå sterkt rammet av den internasjonale finanskrisen, men norske finansinstitusjoner og norsk økonomi er så langt mindre rammet enn det vi ser i andre land. Norsk regelverk og tilsyn omfatter alle deler av finansmarkedene. Det er både i regelverk og tilsyn lagt vekt på en konsolidert tilnærming der institusjoner ikke kan ha eksponeringer utenom balansen. Vi har ikke subprime-boliglån og verdipapirisering er strengt regulert. Norske banker synes å ha styrt unna eksotiske kredittprodukter og er i svært liten grad rammet av problemene i Lehman, Madoff etc.. Bankene har en høy innskuddsandel, 65 prosent av lån dekkes med egne innskudd. De var likevel svært sårbare for den del av finansieringen som skjer i utenlandske markeder. Myndighetenes tiltak betyr at utenlandslånene i en periode erstattes med offentlig likviditet mot bytte av gode eiendeler. Rentene har nå kommet ned og det korte pengemarkedet fungerer rimelig bra. 32

33 Avsluttende merknader (2) Den norske sikringsordningen er god. Bankinnskudd opp til 2 mill. kroner per innskyter per bank er sikret gjennom Bankenes Sikringsfond, som er bedre fondert enn i andre land. Politisk vilje og gode praktiske tradisjoner for å sikre at ingen taper på norske banker, jf også håndteringen av de islandske krisebankene. Norge har solid økonomi og handlefrihet både i pengepolitikken gjennom lavere renter og i finanspolitikken. Fordi en har fulgt handlingsregelen i gode tider, kan det nå iverksettes omfattende tiltak for å sikre aktivitet og sysselsetting. Det er viktig at bankene benytter Finansfondet for å sikre god kapitaldekning og et robust grunnlag for å dekke foretakenes og husholdningenes behov for kreditt. Fondet har stor egenverdi ved å redusere usikkerheten omkring bankenes tilgang til egenkapital og kan underlette tilgang på kapital også fra det private marked. Jeg tror Norge kan unngå en ny bankkrise. Den dype realkrisen vil likevel gi banker og myndighet store utfordringer. Vi får konkurser i store deler av næringslivet og store tap. Noen banker kan få behov for å finne en vennlig partner som ledd i strukturelle løsninger. Vi trenger tett samspill mellom banker og myndigheter. 33

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Pensjonskasseforeningenes konferanse 22. april 2009 Hovedtema Litt om krisen, dens årsaker

Detaljer

Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer?

Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer? Finanskrisens virkninger for norsk finansnæring og økonomi. Hvordan kan finansieringsselskapene bidra til bedringer? Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Finansieringsselskapenes forening Kristiansand

Detaljer

Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven?

Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven? Finanskrisen vil norske reguleringer bestå prøven? Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Fondsmeglerforbundets Generalforsamling Hotel Bristol 23. april 2009. 2 Hovedpunkter: TIDENES STØRSTE KREDITTBOBLE

Detaljer

Finanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo,

Finanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo, Finanskrisen etter Lehman Brothers: Fra vondt til verre! Kan vi unngå krise i Norge? Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet Universitet i Oslo, 12. november 2008 Hovedpunkter Forverring av finanskrisen

Detaljer

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Finanskrisen årsaker og konsekvenser Finanskrisen årsaker og konsekvenser Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Forelesning ECON 1310 17. mars Veikart Makroøkonomiske ubalanser Svakheter i finansmarkeder og regulering

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering.

Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering. Finanskrisen internasjonalt og i Norge. Lærdommer for framtidig boligfinansiering. Direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet. Foredrag i representantskapet i OBOS 7. november 2009 HOVEDPUNKTER I FOREDRAGET

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer

Boligfinansiering og gjeldsproblemer Boligfinansiering og gjeldsproblemer Penger til besvær 2012 Oslo 30. 31. oktober Emil R. Steffensen Direktør Finans- og Forsikringstilsyn, Finanstilsynet Agenda Bakgrunn Boligpriser og husholdningsgjeld

Detaljer

FINANSKRISEN. Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008. Emil Steffensen

FINANSKRISEN. Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008. Emil Steffensen FINANSKRISEN Møte i Forsikringsforeningen 26. november 2008 Emil Steffensen Dagens situasjon The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG?

HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? Innlegg på Terra-konferansen, 28. april 2009 i Oslo, ved direktør Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet HVA KAN FINANSKRISEN FØRE MED SEG? En bedre forståelse av at finansvirksomhet er risikofylt virksomhet,

Detaljer

Internasjonal finanskrise

Internasjonal finanskrise Internasjonal finanskrise Universitetet i Oslo 11. november 28 Birger Vikøren Temaer: Hvordan oppstod finansuroen? Hvordan spredte den seg? Hvilke virkninger har den for Norge? 1 Internasjonalt bakgrunnsteppe

Detaljer

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer

Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Forsvarlig praksis for boliglån Oppfølging av Finanstilsynets retningslinjer Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo, Konferansen Penger til besvær, Oslo 26.oktober 2010 HOVEDPUNKTER Generell bakgrunn

Detaljer

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011

Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet. Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Finansielt utsyn 2011 Risiko og finansiell stabilitet Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Pressekonferanse 10. mars 2011 Basispunkter Statsfinansielle utfordringer Budsjettunderskudd og offentlig

Detaljer

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge Verden slik den så ut! Hva har skjedd? 1. Finansuro sensommeren

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Finansiell stabilitet og risikofaktorer

Finansiell stabilitet og risikofaktorer Finansiell stabilitet og risikofaktorer NIRF 6. november 27 Magdalena D. Riiser og Bjørne Dyre Syversten Finansmarkedsavdelingen, Norges Bank Foredraget bygger i hovedsak på Norges Banks rapport Finansiell

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Finanskrisen og norske finansmarkeder

Finanskrisen og norske finansmarkeder Finanskrisen og norske finansmarkeder NHH Gjesteforelesning 2. mars 29 Emil Steffensen, Kredittilsynet Agenda for forelesningen Litt om årsaker til finanskrisen Virkninger for Norge Mulige endringer i

Detaljer

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet Foredrag på bransjeseminar om grunnfondsbevis. september 7 Visesentralbanksjef Jarle Bergo BNP Fastlands-Norge Årlig volumvekst.

Detaljer

Den internasjonale finansuroen og virkningene for norsk finansvirksomhet. Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet CME, Handelshøyskolen BI, 13.

Den internasjonale finansuroen og virkningene for norsk finansvirksomhet. Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet CME, Handelshøyskolen BI, 13. Den internasjonale finansuroen og virkningene for norsk finansvirksomhet Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynet CME, Handelshøyskolen BI, 13.mars 28 SJOKKERENDE VEKKERE Fallende boligpriser i USA ga økende

Detaljer

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Boligpriser, kreditt og finansiell stabilitet Polyteknisk forening 18. november 213 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen INNHOLD Boligmarkedet Husholdningenes finanser Den norske bankkrisen Risikofaktorer

Detaljer

Finansiell stabilitet og boligmarkedet

Finansiell stabilitet og boligmarkedet Finansiell stabilitet og boligmarkedet Direktør Birger Vikøren Boligkonferansen 5. mai 21 Disposisjon Hvorfor er boligmarkedet viktig for norsk økonomi? Analyser av boligmarkedet Hvordan vil endringer

Detaljer

Finanskrisen om regjeringens grep

Finanskrisen om regjeringens grep Finanskrisen om regjeringens grep Partnerforums vårkonferanse 27. mai 29 Avdelingsdirektør Arent Skjæveland Økonomiavdelingen 1 Disposisjon Om hvorfor krisen oppsto Konsekvenser for Norge Tiltak for å

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Boligfinansiering i Norge

Boligfinansiering i Norge Boligfinansiering i Norge Sentralbanksjef Svein Gjedrem OMF forum 27. januar 21 1 Utlån etter långiversektor. Norge Prosent av samlede utlån. 1976 29 1) 1 1 Andre 8 Statlige låneinstitutter 8 6 Kredittforetak

Detaljer

Pressekonferanse. 9. april 2014. Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen

Pressekonferanse. 9. april 2014. Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Pressekonferanse 9. april 2014 Finansielt utsyn 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Norsk realøkonomi Arbeidsledighet, sysselsetting og BNP-vekst Vekst i BNP Fastlands-Norge

Detaljer

Finansielt utsyn 2015

Finansielt utsyn 2015 Pressekonferanse Finansielt utsyn 2015 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fung. direktør for bank- og forsikringstilsyn Erik Lind Iversen Finansiell stabilitet utfordringer Kraftig fall i oljeprisen

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 27. april 2010 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Bergen Næringsråd 7. april Kredittpåslag -års løpetid. dagers snitt. Prosentenheter.. juni 7. april Fremvoksende økonomier High Yield USA BBB USA

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet

Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Årsaken til den norske bankkrisen på 1920- tallet Første verdenskrig dro med seg mye uro og satt virkelig preg på finansen. Svært mange banker gikk konkurs, Norge hadde store realøkonomiske problemer og

Detaljer

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008

Finanskrisen. Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Finanskrisen Statssekretær Ole Morten Geving 12. november 2008 Internasjonalt bakgrunnsteppe The world economy is entering a major downturn in the face of the most dangerous financial shock in mature financial

Detaljer

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008

UKENS HOLBERgRAF. 14. mars 2008 UKENS HOLBERgRAF 14. mars 2008 Norges Bank holdt renten uendret på 5,25 men løftet rentetoppen 0,25 prosentpoeng Norges Bank besluttet på rentemøtet i går å holde folioinnskuddsrenten uendret på 5,25-poeng.

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/06

Finansiell stabilitet 2/06 Finansiell stabilitet / Pressekonferanse. desember Høy kredittvekst til person- og næringsmarkedet Bankene og kredittforetakenes utlånsvekst. Tolvmånedersvekst. Prosent. Jan. sep. Personmarkedet Næringsmarkedet

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2011

Finansielle utviklingstrekk 2011 Pressekonferanse 28. september 2011 Finansielle utviklingstrekk 2011 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Økonomi og markeder Uro i internasjonale finansmarkeder Risiko for kraftig økonomisk tilbakeslag

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen 6. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 USA Tyskland Storbritannia Italia Spania

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

Finansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger

Finansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger Finansiering av næringseiendom - Finanstilsynets vurderinger Foredrag på konferanse 30. november 2010, Oslo Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Hovedpunkter Noen lange linjer bankkrisen 1990 1993

Detaljer

Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme

Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme Uro i kredittmarkedene boligfinansiering ute og hjemme Foredrag på Sparebankforeningens årsmøte 11. oktober 7 Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1 Vekst i boligpriser i USA 1) 1-månedersvekst. Prosent 5 5 15

Detaljer

Finansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer

Finansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer Finansnæringen etter finanskrisen: Nye rammebetingelser og utfordringer Foredrag for Bergen Næringsråd Manifestasjon 16. februar 2011 Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo HOVEDPUNKTER: Finanskrisens

Detaljer

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009

Likviditetsstyringen i Norges Bank. Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Likviditetsstyringen i Norges Bank Olav Syrstad, Norges Bank, 5.november 2009 Dagens agenda Målet med likviditetspolitikken Virkemidlene i likviditetspolitikken Hva er likviditet? Finanskrisen og Norges

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Hovedstyremøte. 15. oktober 2008

Hovedstyremøte. 15. oktober 2008 Hovedstyremøte. oktober 8 Pris på sikring mot kredittrisiko Store internasjonale banker. -årige CDS-priser. Basispunkter.. juli. oktober 8 Morgan Stanley 8 UBS 8 DnB NOR Bank of America Goldman Sachs Europeisk

Detaljer

Hovedstyremøte. Finansielle begivenheter. 24. september 2008. Bear Stearns, 17. mars. Roskilde Bank, 24. august

Hovedstyremøte. Finansielle begivenheter. 24. september 2008. Bear Stearns, 17. mars. Roskilde Bank, 24. august Hovedstyremøte. september Finansielle begivenheter Bear Stearns,. mars Roskilde Bank,. august Fannie Mae og Freddie Mac,. september Merrill Lynch,. september Lehman Brothers,. september AIG,. september

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN,. MAI Inflasjon og kapasitetsutnytting KPI. Glidende tiårs gjennomsnitt og variasjon. Årsvekst. Prosent 8 Variasjon Inflasjonsmål KPI 8 Anslag på kapasitetsutnytting

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Visesentralbanksjef Jarle Bergo Sparebanken Sogn og Fjordane, Førde,. oktober Land med inflasjonsmål Australia Canada Island Mexico New Zealand Norge Polen OECD-land

Detaljer

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem

Økonomiske perspektiver, årstalen 2009 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Økonomiske perspektiver, årstalen 9 Figurer til tale av sentralbanksjef Svein Gjedrem Penger og Kreditt /9 Figur Aksjekurser. Fall i alle land og markeder. Indeks.. januar = a. Aksjekurser Fremvoksende

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 8. november 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. november Hovedpunkter Usikkerhet preger fortsatt internasjonal økonomi Renten er lav fordi inflasjonen er lav, og rentene

Detaljer

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 211 Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet Disposisjon Den internasjonale uroen

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015

Finansmarkedet. Forelesning ECON 1310. 8. april 2015 Finansmarkedet Forelesning ECON 1310 8. april 2015 1 Aktørene i markedet Sparere/långivere utsetter bruk av inntekt/formue o tilbyr kapital, dvs. stiller sine penger til disposisjon, Låntaker/prosjekter

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

Hovedstyremøte. 12. desember 2007. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi

Hovedstyremøte. 12. desember 2007. Pengepolitisk rapport 3/07 Konklusjoner. Hovedstyrets strategi Hovedstyremøte. desember Pengepolitisk rapport / Konklusjoner Hovedstyrets strategi Styringsrenten bør ligge i intervallet ¾ - ¾ prosent i perioden fram til neste rapport legges fram. mars, med mindre

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013 Økonomiske perspektiver Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo,. februar 13 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden 199. 1) Millioner fat daglig 5 5 15 Kina

Detaljer

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018

Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Konjunktur- og boligrapport med prognoser til 2018 Boligkonferansen 19. mars 2015 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse Roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no BNP-vekst 2014 (IMF) Investeringer

Detaljer

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 2015 UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN VESTRE TOTEN, 13. NOVEMBER 15 Hovedpunkter Lave renter internasjonalt Fallet i oljeprisen Pengepolitikken Lav vekst har gitt

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 2014 DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 19. NOVEMBER 1 Eidsvoll mai 181 «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld

De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld De økonomiske utsiktene og husholdningenes gjeld Foredrag av visesentralbanksjef Jarle Bergo Finansieringsselskapenes Forenings årsmøte 7. mai Finansieringsselskapenes Forening 7. mai 1 Figur 1 Myk landing

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse 10. november 2015

Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse 10. november 2015 Finansielle utviklingstrekk 2015 Pressekonferanse Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør for bank- og forsikringstilsyn Emil Steffensen Økonomisk bakgrunn Lav oljepris Lav rente Moderat vekst

Detaljer

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet

Finanskrisen og forsikring. Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Finanskrisen og forsikring Forsikringskonferansen 2010 Emil Steffensen, Finanstilsynet Tilstanden i internasjonal økonomi og markeder Den internasjonale finanskrisen er den alvorligste siden 1930-tallet,

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU

NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN 28. OKTOBER 2014, NTNU NORSK PENGEPOLITIKK I PRAKSIS VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN. OKTOBER, NTNU Eidsvoll mai «Ingen stat kan bestå uten et velfungerende pengevesen. En egen valuta ville være et symbol på landets suverenitet

Detaljer

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011

FORTE Obligasjon. Oppdatert per 30.11.2011 FORTE Obligasjon Oppdatert per 30.11.2011 Avkastningshistorikk 102,0 101,5 101,0 2,50 % 2,00 % 100,5 100,0 1,50 % 99,5 99,0 1,00 % 98,5 98,0 0,50 % 97,5 FORTE Obl. Indeksert ST4X Indeksert 0,00 % siden

Detaljer

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling

Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Makroøkonomiske faktorer som påvirker størrelsen på bankenes misligholdte/tapsutsatte lån og framtidig tapsutvikling Tor Oddvar Berge Området for Finansiell Stabilitet Norges Bank 1 Innhold 1. Innledning

Detaljer

Hovedstyret. 19. juni 2013

Hovedstyret. 19. juni 2013 Hovedstyret 9. juni Krav til ren kjernekapitaldekning nye regler fra. juli Prosent Maksimal motsyklisk buffer Buffer for systemviktige banker Systemrisikobuffer Bevaringsbuffer Minstekrav,,,,, 8,,,, 8,,,,

Detaljer

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT?

ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT? 1. ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT? UTSIKTENE FOR VERDENSØKONOMIEN FOR 2009 OG 2010 isachsen 27 november 2008 1 2. 1. Hva har hendt? 2. Fra krise i finansmarkedene til krise i

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Månedens Holberggraf November 2008

Månedens Holberggraf November 2008 Månedens Holberggraf November 28 Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut e r s EcoWin Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet antall tusen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.10. GENERELT. Året 2010 generelt har vært preget av god drift i Rindal Sparebank. 3. kvartal har ikke vært noe unntak. Låneetterspørselen totalt

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Pressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen

Pressekonferanse. 4. november 2014. Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Pressekonferanse 4. november 2014 Finansielle utviklingstrekk 2014 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Fungerende direktør Erik Lind Iversen Disposisjon Økonomisk bakgrunn Banker Livsforsikring Boliglånsundersøkelsen

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Likviditetspolitikken i Norge

Likviditetspolitikken i Norge Likviditetspolitikken i Norge [Erna Hoff ] MOA Markedsoperasjons- og analyseavdelingen 1 Likviditetspolitikken Norges Bank skal gjennom likviditetspolitikken sørge for at endringer i styringsrenten får

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3.

Finansielle utviklingstrekk og utfordringer. Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, 3. Finansielle utviklingstrekk og utfordringer Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Valutaseminaret 2012 Soria Moria Hotell, Disposisjon Den internasjonale finansuroen hvordan påvirkes vi? Husholdningenes

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

KAPITALMARKEDSDAGEN 23. NOVEMBER 2012 FINANSIELLE FORHOLD

KAPITALMARKEDSDAGEN 23. NOVEMBER 2012 FINANSIELLE FORHOLD KAPITALMARKEDSDAGEN 23. NOVEMBER 2012 FINANSIELLE FORHOLD Direktør Finansstyring Inger Lise Strøm1 Regnskap Q3 Finansielle mål Kostnader EK-avkastning og utbytte Finansiering Egenkapital Oppsummering 2

Detaljer

SKAGEN Høyrente Institusjon

SKAGEN Høyrente Institusjon Kunsten å bruke sunn fornuft SKAGEN Høyrente Institusjon November 2009 Porteføljeforvalter Ola Sjöstrand Sammen for bedre renter Skagen Sønderstrand. Septemberdag. 1893. Utsnitt. Av Michael Ancher, en

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.06.2014 er 8,085 mill. mot 5,848 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer