BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET. Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

Transkript

1 BANKENES ROLLE I BOLIGMARKEDET OG HUSHOLDNINGENES SÅRBARHET Boligmarkedskonferanse 18.september 2014 Direktør Jan Digranes

2 Disposisjon Bankenes rolle i boligmarkedet Attraktive boliglån Tøff kamp om kundene Nye kapitalkrav påvirker utlån og boligmarked Rammebetingelser med betydning for boliglån Herunder Finanstilsynets boliglånsretningslinjer Boligkjøp og boligfinansiering Foreldres inntog Sårbarhet og fallgruver Arveavgift og formuesskatt betydning for boligmarkedet 2

3 Prosent God lønnsomhet og etterspørsel Lav risiko forbundet med boliglån Svært lave utlånstap Hvorfor er boliglån attraktive for bankene? Næringsmarked Personmarked 3 Kilde: Finanstilsynet

4 Hvorfor er boliglån attraktive for bankene? Nye regulatoriske krav påvirker utlånsprioriteringen Lav risikovekt på boliglån sammenlignet med lån til bedrifter Manglende SMB-rabatt gir skjeve konkurransevilkår Utlånsvekst - personkunder Utlånsvekst - innenlandske bedriftskunder 4 Kilde: Finanstilsynet

5 2010M M M M M M M M M M M07 Nye krav får konsekvenser for utlån Vekst gjennom utlån med lav risikovekt Nær nullvekst i utlån til ikkefinansielle foretak 30 % K2 - Kreditt til ikke-finansielle foretak. 12 mnd vekst. Prosent. 2010M M07* 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % -10 % Banker og kredittforetak Obligasjons- og sertifikatgjeld 5 Kilde: Finanstilsynet *Som følge av nye sektorgrupperinger i Statistisk sentralbyrås statistikk, er det et brudd i tidsserien for kreditt til ikkefinansielle foretak i mars Tall for beholdningen er justert ved at endringen i mars 2012 er satt lik endringen måneden før. Kilde: Statistisk sentralbyrå

6 Plassering Plassering Plassering Plassering Attraktive boliglån gir tøff konkurranse! Marginer under press Mange tilbydere. Konsentrasjon som i gjennomsnittet av EU-land Rangering av bankene etter vilkår varierer fra år til år Markedskonsentrasjon i Norge og EU Bevisste og godt informerte kunder HHI og CR5. Norge og gjennomsnitt i EU HHI - Norge HHI - EU27 CR5 - Norge Norge: Markedsandeler basert på brutto utlån til innenlandske kunder EU27: Markedsandeler basert på forvaltningskapital, innenlandske motparter Kilder: ECB, Finanstilsynet, bankenes årsrapporter, Husbanken, Statens pensjonskasse og Finans Norge 27 April 2014 CR5 - EU Ikke alle følger de største aktørene Boliglån på to millioner kroner. Beste rangering lengst til venstre Plasseringer største banker Plasseringer største banker Plasseringer største banker Plasseringer største banker 6 30 Kilde: Norsk Familieøkonomi April 2014

7 Nye krav får konsekvenser for Det er fortsatt behov for flere boliger i årene som kommer Summen av alle nye krav kan føre til fall i igangsettingen av nye boliger boligmarkedet Differanse mellom årlig boligbehov og boligbygging* Boligbehov Boligbygging *Basert på en oversikt fra Boligprodusentene og Prognosesenteret (SSBs middelsalternativ for befolkningsøkning og igangsettingstakt per juni 2013). Differanse Endring salg og igangsetting mot tilsvarende måneder året før Kan bringe kapasiteten på tilbudssiden i boligmarkedet ned og gi større ubalanser på sikt 7 Kilde: Prognosesenteret AS og Boligprodusentenes Forening

8 8 Boliglånsretningslinjer og kredittlekkasjer Årsvekst i boligutlån. 2012

9 Egenkapitalkrav og bankenes ansvar Egenkapitalkravet har aldri vært et absolutt krav Mer egenkapital bidrar til lavere risiko for bankene Innstrammende effekt på kredittvekst og boligetterspørsel? Hva er bankenes ansvar? Skal de ta mer risiko i boligmarkedet? Dagsavisen

10 Husholdningenes gjeldsvekst Gjeldsveksten i husholdningene kommer i stor grad hos de eldre og de som tjener mest Evnen til å betjene gjeld øker markert med høyere inntekt Inntektsgruppenes andel av husholdningsgjelden % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Kilde: SSBs selvangivelsesstatistikk % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 14 % 13 % 12 % 11 % 10 % 9 % 8 % Vekst i snittgjeld år år år år år 67 år eller eldre Gjeldsvekst hos ulike inntektsgrupper etter 2 etter 3 etter 4 etter 5 etter 6 etter 7 etter 8 etter 9 etter 10 etter bruttoinntekt bruttoinntekt bruttoinntekt bruttoinntekt bruttoinntekt bruttoinntekt bruttoinntekt bruttoinntekt bruttoinntekt bruttoinntekt

11 Sårbarhet og fallgruver Boliglånsretningslinjene og bankenes kredittpraksis innebærer generelt gode sikkerhetsmarginer, ikke minst når det gjelder løpende likviditet 5 %-poeng rentepåslag i en tid da de fleste snakker om lave renter lenge, må sies å være konservativt Gode forsikringsmuligheter for de med stram økonomi: 11

12 Egenkapitalfellen Beregninger foretatt av Rolf Mæhle, Finans Norge 12

13 Hva får du for i EK = 15 %? 70 Oslo (snitt) 25 kvadratmeter Ski 36 kvadratmeter Lørenskog 32 kvadratmeter Kristiansund 61 kvadratmeter Store regionale forskjeller Tvinger mange førstegangskjøpere til å kjøpe smått (økt risiko pga økt kortsiktig byttebehov) I og rundt de største byene må foreldre trå til i enda større grad Kilde: SSB, kvadratmeterpris 2. kv

14 Vi bidrar så godt vi kan Knallgode BSU-renter BSU 2.0! Samarbeid med Forbrukerombudet om ungdom og økonomi - økonomilappen Personlig økonomi i skolen! 14

15 Personlig økonomi i skolen Barnetrinnet: Finans Norge foreslår at personlig økonomi knyttes til kompetansemålene for forbrukerlære, på 4. og 7 trinn. Aktuelle temaer: sparing, lån, fornuftig pengebruk og enkel budsjettering. Ungdomstrinnet: Finans Norge foreslår et eget fag; Praktisk personlig økonomi. Det nye faget knyttes til matematikk og samfunnskunnskap, samt trekker inn elementer fra filosofi og etikk samt fra norskfaget. Faget må sees i sammenheng med Utdanningsvalg. Videregående skole: Finans Norge mener at antall timer med personlig økonomi bør utvides. Kompetansemål om personlig økonomi må inn på alle trinn, både i yrkesfag og i studiespesialiserende fag. 15

16 Arveavgift og formuesskatt betydning for boligmarkedet? Gunstig boligbeskatning er (i teorien) innbakt i dagens boligpriser det er endringer i boligbeskatningen som påvirker boligmarkedet (positivt eller negativt) Det har skjedd en gradvis skjerping av boligbeskatningen Økte ligningsverdier, ikke minst på sekundærbolig Innstramning i skattefri utleie Flere kommuner har fått eiendomsskatt Ytterligere reduksjon/fjerning av formuesskatt vil alt annet like gjøre (sekundær)bolig mindre attraktivt Avviklingen av arveavgiften betydning over tid?! 16

17 Økt BSU! Ytterligere økning i årlig og totalt sparebeløp Utfordring; mange rekker ikke maksbeløpene før boligbehovet melder seg starter for sent (venter på skattepliktig inntekt) Bør vurderes: Utsatt skatt på sparestart før skattepliktig inntekt for eksempel fra 17 år Fokus på sparing tidligere Rentesrenteeffekt Lettere å oppnå en god egenkapital også for de som ikke klarer å sette til side mye hvert år 17

18 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!