MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: kl STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 136/14 137/14 SØKNAD FRA TORPA LØYPELAG SA OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI I FORBINDELSE MED INNKJØP AV LØYPEMASKIN 3. KVARTALSRAPPORT 2014 NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. november Liv Solveig Alfstad ordfører

2 Lnr.: 19676/14 Arkivsaksnr.: 14/3436 Arkivnøkkel.: 256 C85 Saksbehandler: SVL Utskrift til: Torpa Løypelag SA Økonomiavdelingen, her SØKNAD FRA TORPA LØYPELAG SA OM KOMMUNAL LÅNEGARANTI I FORBINDELSE MED INNKJØP AV LØYPEMASKIN Sammendrag: Torpa Løypelag SA søker om kommunal garanti for kr ,- av et lån på kr ,- til kjøp av Prinoth Husky løypemaskin, som koster kr ,- + mva. Rådmannen konkluderer med at formålet med virksomheten er å drifte skiløyper for allmenn bruk, noe som gir kommunen anledning til å gi garanti i forbindelse med opptak av lån. Løypelagets budsjett for kjøp av løypemaskin ansees som realistisk, og selv om laget mot formodning ikke skulle få refundert merverdiavgiften, vurderer rådmannen det som overveiende sannsynlig at løypelaget vil være i stand til å overholde sine forpliktelser. Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes og at Torpa Løypelag SA gis garanti i form av simpel kausjon i forbindelse med kjøp av løypemaskin. Vedlegg: Søknad inkl. budsjett/finansieringsplan med forklaringer, datert 23. september, fra Torpa Løypelag SA om kommunal lånegaranti i forbindelse med innkjøp av løypemaskin. Vedtekter for Torpa Løypelag SA. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Torpa ILs årsregnskaper for årene E-post, datert , forklaring til budsjett redigert utgave. Saksopplysninger: Torpa Løypelag SA er et relativt nystartet samvirkeforetak som, i flg. søknaden, er opprettet for å sikre en god organisering av løypekjøringen i Aust-Torpa og på Torpaåsen. Sesongen 2015 skal Torpa Løypelag brøyte følgende løyper: lysløypa ved Torpa barne- og

3 ungdomsskole inkl. skileikområder, fra Engesethberget og rundt Rauhaugen, videre mot Bakkebygda og Skaug, opp til enden av Saglivegen (geirvegen), opp til parkering i Skinnerlibygda, Bergevassrunden, inn på Finndalen og til snuplass ved Svartsætra, Gjennom Finndalen til Sengeklæmyra og ned igjen til Øvre Rauhaugen. Ned til Walhovd, Sveen (Haugtun), Skogsrud og Røste. Totalt gir dette et løypenett på 54 km. Løypene Torpa Løypelag nå brøyter ble tidligere brøytet med scooter av Torpa IL. Torpa Løypelag begrunner planene om anskaffelse av løypemaskin bl.a. med at kjøring av løyper med scooter er fysisk krevende for de frivillige, og heller ikke gir den ønskede kvalitet på løypene. En løypemaskin vil redusere antall timer med kjøring og gi betydelig bedre kvalitet på skiløypene. I flg. søknaden planlegger Torpa Løypelag SA å kjøpe en løypemaksin av typen Prinoth Husky fra Owren AS, som koster kr ,- + mva (Løypelaget har budsjettert med refusjon av mva). Torpa IL har vedtatt å støtte prosjektet med kr ,-. Resten av kjøpesummen, kr ,- finansieres ved opptak av lån. Løypelaget søker kommunen om en lånegaranti på kr ,-. Lånet løypelaget vil ta opp er tenkt nedbetalt over 10 år. Pr. telefon 6. november opplyser løypelagets kasserer at løypelaget har mottatt tilsagn om tilskudd fra skiforbundets utstyrsordning på kr ,-. I flg. løypelagets budsjett vil løypebrøytingen medføre følgende årlige inntekter og utgifter: Inntekter: Utgifter: Kommunalt tilskudd kr ,- Drivstoff kr ,- Tilskudd hytteforeninger kr ,- Service/vedlikehold kr ,- Årlige dugnader kr ,- Forsikring kr ,- Tilskudd bedrifter kr ,- Regnskap kr ,- Tilskudd Torpa IL kr ,- Avdrag og renter på lån kr ,- Medlemskontingenter kr ,- Grasrotmidler kr ,- Sum kr ,- Sum kr ,- I kulepunkt 5 i vedlegg 2, Forklaringer til budsjett for Torpa Løypelag SA, står det: «Årlig bidrag fra Torpa IL kr ,- Kommunalt løypebidrag går til løypelaget samt private innbetalinger vedrørende løypekjøring». I og med at Torpa Løypelag har overtatt løypenettet til Torpa IL og dermed også tilskuddet for disse løypene, får ikke lenger Torpa IL kommunalt tilskudd til løypebrøyting. I redigert utgave av forklaringer til budsjett, mottatt på e-post 2. november 2014, er denne formuleringen fjernet. Vurdering: Kommunal garanti kan gis i to forskjellige former; som selvskyldnerkausjon eller ved simpel kausjon. Forskjellen består i forfallstidspunktet for et eventuelt inntrådt garantiansvar. En selvskyldnerkausjon forfaller samtidig for skylder og garantist, mens en simpel kausjon forfaller for garantist først når det er konstatert at skyldner ikke kan innfri hele eller deler av lånet. Etter gjeldende forskrifter skal kommunal garanti som hovedregel gis i form av simpel kausjon/garanti.

4 Nordre Land kommune har tidligere imøtekommet tilsvarende søknader om kommunal garanti i forbindelse med kjøp av løypemaskiner. Torpa Løypelag SA planlegger et låneopptak på kr ,- i forbindelse med innkjøp av løypemaskin, og søker om kommunal garanti på kr ,-. I finansieringsplanene til Torpa Løypelag fremgår at de regner med full mva-refusjon og et tilskudd på kr ,- fra Torpa IL. Løypelaget har i tillegg søkt om tilskudd/gaver fra Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen, men disse er ikke regnet med i finansieringsplanen. Torpa IL skal bidra med et engangstilskudd på kr ,-. I tillegg skal idrettslaget kjøpe brøytetjenester fra løypelaget for kr ,- pr. år. Rådmannen har derfor gått gjennom idrettslagets regnskaper for årene Selv om driftsresultatet varierer en del fra år til år anser rådmannen det som sannsynlig at Torpa IL vil kunne bidra med de budsjetterte midlene og på den måten bidra til at løypelaget kan overholde sine forpliktelser. Torpa Løypelag budsjetterer med et kommunalt tilskudd på kr ,- pr. år. Dette synes realistisk ut i fra dagens situasjon, og vil til og med øke fra sesongen 2016, hvis forslaget om å øke det kommunale tilskuddet til løypebrøyting blir vedtatt. Det budsjetteres videre med kr ,- i inntekt fra hytteeiere, noe som virker som et forsiktig anslag. Løypelaget har allerede tilsagn om kr ,- i tilskudd fra bedrifter, og arbeider videre med å øke dette beløpet. 100 forhåndsspurte medlemmer har forpliktet seg til å betale kr. 750,- i medlemskontingent, noe som gir en årlig inntekt på kr ,-. Kr ,- i inntekt fra «grasrotmidlene» synes realistisk. Budsjettets utgiftsside inneholder foruten renter og avdrag på lån, drivstoff, service/vedlikehold, forsikring og regnskapsføring. De ulike postene kan vanskelig etterprøves i detalj, men rådmannen fester lit til at løypelaget baserer utgiftene på korrekt informasjon og erfaringstall. Utgiftssiden i budsjettet for innkjøp av løypemaskin vurderes som realistisk. I Kommuneloven 51-2, heter det: «Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv». Som samvirkeforetak er Torpa Løypelag i utgangspunktet definert som næringsvirksomhet, men det synes åpenbart at formålet med virksomheten er å drifte skiløyper for allmenn bruk og ikke er ment å skulle gi økonomisk gevinst. I løypelagets vedtekter heter det bl.a. at: «Foreningens overskudd avsettes til fremtidige investeringer». Etter å ha rådført seg med Fylkesmannen i Oppland konkluderer rådmannen med at Torpa Løypelag i praksis ikke driver næringsvirksomhet, og at kommunen derfor kan gi garanti ved låneopptak. I Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier 5, fremgår det at garantier der maksimumsansvaret er lavere eller lik kr ,- ikke trenger statlig godkjenning. Et samvirkeforetak kan ikke registreres i frivillighetsregisteret og kan derfor heller ikke søke om mva-kompensasjon til frivillig virksomhet (jf.r. Lov om register for frivillig virksomhet 3). I forhold til spørsmål om merverdiavgift er løypelaget å regne som næringsvriksomhet og må være registrert i merverdiavgiftsregisteret for å oppnå refusjon av mva. På forespørsel oppgir løypelaget at slik registrering vil bli foretatt, enten ved at avgiftspliktig omsetning

5 overstiger kr ,- eller etter søknad om forhåndsregistrering. Det kan søkes om forhåndsregistrering dersom foretaket har en utgift på kr ,- inkl. mva og det samtidig er over 4 måneder til grensen på kr ,- i avgiftspliktig omsetning nås, men det kan ikke søkes om forhåndsregistrering før faktura foreligger. Hvis løypelaget skal få maksimalt utbytte av en kommunal garanti i forbindelse med opptak av lån, må garantien naturlig nok foreligge før det inngås endelig avtale om kjøp. Kommunen kan derfor ikke vente med å ta stilling til søknaden om garanti til en med 100% sikkerhet vet at løypelaget får refundert merverdiavgiften. Torpa Løypelag oppgir at inntektene fra salg av brøytetjenester og reklame vil generere en avgiftspliktig omsetning på over kr ,- Dette sannsynliggjør refusjon av merverdiavgiften. Dersom dette likevel ikke skulle skje, vil utgiften ved kjøp av løypemaskin øke med kr ,- (kr x 25%). I og med at løypelaget, etter at søknaden ble sendt til kommunen, har mottatt tilsagn om kr ,- i tilskudd fra skiforbundet, foreligger det en ikke finansiert differanse på kr ,-. Løypelaget kan søke kommunen om kr ,- i tilskudd og regner i tillegg med å få et engangstilskudd fra Torpa Ski på kr ,-. Løypelaget arbeider med å skaffe restbeløpet på kr ,- (bl.a. er det sendt søknad til Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen). Skulle en ikke lykkes med dette, og lånebeløpet økes fra kr ,- til kr ,- vil den årlige kostnaden (renter og avdrag) øke med ca. kr I og med at løypelaget budsjetterer med et årlig overskudd på kr ,- vurderer rådmannen det slik at løypelaget selv uten refusjon av merverdiavgiften høyst sannsynlig vil være i stand til å overholde sine forpliktelser. Rådmannen vurderer brøyting av skiløyper som et positivt og allmennyttig tiltak med bl.a. stor betydning for folkehelsen. Skiløyper brøytet med løypemaskin gir utvilsomt løyper med høyere kvalitet, noe som trolig vil øke bruken. På vegne av kommunens innbyggere, hytteeiere og tilreisende er det derfor i kommunens interesse at det brøytes gode skiløyper og derved også at det investeres i løypemaskiner. Rådmannen vil med bakgrunn i vurderingene ovenfor anbefale at Torpa Løypelag SA gis garanti i form av simpel kausjon i forbindelse kjøp av løypemaskin. Rådmannen legger til grunn at kommunens risiko samlet sett er innenfor et akseptabelt nivå, både isolert og sammenlignet med tidligere gitte garantier. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: Nordre Land kommunestyre gir garanti i form av simpel kausjon for banklån på inntil kr ,-, som Torpa Løypelag SA tar opp i forbindelse med kjøp av løypemaskin. NORDRE LAND KOMMUNE, den 6. november 2014.

6 Jarle Snekkestad rådmann Svein Ladehaug

7 Nordre Land kommune Postboks Dokka Torpa Løypelag SA v/ leder Knut Lium øvergjøvik Aust-Torpa Aust-Torpa, 23.september 2014 Søknad om kommunal lånegaranti Torpa Løypelag SA søker herved Nordre Land kommune om en lånegaranti i forbindelse med innkjøp av ny løypemaskin. Laget vil gå til innkjøp av en Prinoth Husky løypemaskin fra Owren AS til en verdi av kr, pluss moms. Torpa IL har vedtatt å støtte kjøpet med en engangsutbetaling på kr, i tillegg til årlige bidrag til drifta. Resten av kjøpesummen finansieres gjennom lån, og til dette ønsker vi en lånegaranti fra kommunen på kr. Se vedlagt budsjett for detaljer. Torpa Løypelag SA er et nyopprettet løypelag som har som formål å kjøre skiløyper på AustTorpa og Torpasåsen. Torpa løypelag har jfr sine vedtekter følgende formål ( 3): «Foreningen skal ha ansvarfor: Sørgefor å sikre gode skiløyper til alle brukere innenfor Torpa løypelag sine områder, herunder hytteeiere, grunneiere, skole, barnehage og andre brukere.» Løypelaget skal kjøre løyper i et godt etablert løypenett som tidligere har blitt driftet av Torpa IL. Vedtektene beskriver også Torpa løypelag sitt ansvar for merking av løyper, sommervedlikehold og tilrettelegging for kjøring av skiløyper, og hvor løyper skal kjøres. Foreningen har et ikke-økonomisk formål, et eventuelt overskudd avsettes til fremtidige investeringer. Torpa Løypelag er opprettet for å sikre en god organisering av løypekjøringen i Aust-Torpa og Torpaåsen. Styret består av ildsjeler fra lokalsamfunnet, og en representant fra styret i Torpa Idrettslag. Løypelaget vil ha det operative ansvaret for all løypekjøring i området, men skal samarbeide tett med Torpa IL. Alt arbeid med løypekjøring og vedlikehold av traseer vil foregå på frivillig basis. Begrunnelsen for å gå til anskaffelse av en løypemaskin er følgende: Kjøring av løyper med scooter er fysisk krevende for de frivillige, og gir heller ikke den ønskede kvalitet på løypene. Uten innkjøp av løypemaskin vil ikke lenger de frivillige ha motivasjon og krefter til å fortsette arbeidet for å sikre gode skiløyper i området. Etter 20 år med 800 timer frivillig innsats i året, er det nødvendig å sikre de frivillige gode arbeidsforhold, og brukerne av løypene bedre muligheter for turer og trening. En løypemaskin vil redusere antall timer med kjøring betraktelig fordi en løypemaskin vil kunne utføre flere arbeidsoperasjoner samtidig. Med en løypemaskin tilgjengelig vil løypenettet kunne utvides, slik at løypene blir lettere tilgjengelige for folk både i bygda og for tilreisende og hyttefolk.

8 Torpa Løypelag vil gjennom anskaffelse av en løypemaskin sikre gode forhold for alle som ønsker å gå på ski i området. Gjennom gode skiløyper sikres rekruttering til skisporten, både fastboende og hyttefolk vil kunne sikres gode muligheter for friluftsliv vinterstid. Ikke minst nyter barn og unge ved Torpa barne- og ungdomsskole godt av løypenettet. Løypenettet omfatter også et lysløypeanlegg ved barnehagen og skolen i området, hvor det i vinterhalvåret arrangeres ukentlige skirenn og treninger med god oppslutning. Man estimerer at rundt 1000 mennesker bruker løypene i dag. De siste årene har skiinteressen også blant barn og unge i Torpa vært økende. En løypemaskin gir bedre løyper, noe som igjen kan bidra til at enda flere bygde- og hyttefolk vil komme til å gå mer på ski. I lokalmiljøet har til nå over 100 familier sagt seg villige til å bidra årlig økonomisk til drifta, i tillegg til mange hytteeiere på Torpaåsen. Samtidig jobbes det med å hente inn sponsormidler fra lokale bedrifter. Det er altså stor velvilje i nærområdet til at vi skal investere i løypemaskin. Vi håper med dette på et positivt svar fra Nordre Land kommune angående en kommunal lånegaranti for Torpa Løypelag SA. Eventuelle spørsmål kan rettes til leder Knut Lium, tlf Med vennlig hilsen L Torpa Løypelag SA v/ styremedlem Kristin Lyshaug Org.nr post@torpa-loypelag.no Vedlegg: 3 Vedlegg 1: budsjett for Torpa Løypelag SA Vedlegg 2: forklaringer til budsjettet Vedlegg 3: vedtekter for Torpa Løypelag SA Vedlegg 4: regnskap for Torpa IL siste 3 år, fordi løypelaget er nystartet. Ettersendes på mail.

9 V&-Pi_6( Årlige irmtekter kr26000c Årlige utgifiter kr ,5% ,6% 62,6% 9,3% D ,4% Surn tota It TiUskudd Nordre-Land Nytteforen1nger Årlige dugnader THIskuddifrabedrifter Driftsrnidlerldresslag AAedlemskontigent100x750kr Grasrotolidler Drivstoff 3500 liter Drivstoff scooter ca 300 liter Service Vedlikehold Forsiking Regnskap lån utregnetifra kjopesurn rente 6% ####### ####### ####### ####### ####### ####### ####### ####### ####### #######

10 Forklaringer til budsjettet for Torpa LøypelagSA Torpa ILhar vedtatt en engangsutbetaling i forbindelse med løypemaskinkjøpet på kr. Resten av kjøpesummen på kr ( ) lånes.vihar søkt om gaver fra Gjensidigestiftelsenog Sparebankstiftelsen,men de er ikke regnet inn i budsjettet. Tilskudd Nordre Land kommune Ut fra signaler fra kultursjef SveinLadehaugi kommunen ligger det an til en dobling av løypekjørertilskuddene for 2014/2015 sesongen. Legger dette til grunn som tilskudd fra Nordre Land kommune Noen hytteeiere har til nå satt seg opp på en medlemskontingent a 750kr. Uti fra bidrag for 2014 fra hytteeiere, fratrukket de som ønsker medlemskap, er bidraget kr. Såper nå = 24750kr fra hytteeiere.antar at enkelte vil synes 750 kr er for høyt for medlemskap. Menpotensielle hytter i området vi dekker med vårt løypenett er vesentlig høyere enn vårt estimat. Her benytter vi et forsiktig anslag på kr førstkommende sesong Bedrifter: Positivetilbakemeldinger fra bedrifter. Dette vil det bli jobbet mer proaktivt med etter at det blir gitt et tilsagn om kjøp av maskin. Menper dags dato har vi ca kr fra bedrifter. Dette er tall under utvikling i positiv forstand. Årligbidrag fra Torpa Idrettslag kr. Kommunaltløypebidrag går til løypelaget samt private innbetalinger vedrørende løypekjøring. Medlemmer:pr i dag har vi 100 forhåndsspurte a 750 = 75000kr Menmed enkelte som ønsker å gi større bidrag/engangsgaver Grasrotmidler: Ett bekreftet tippelag som ønsker å støtte oss med sin andel kr 1500 pr år. Estimert 5000 første tre år. Oppfordrer ved utsendelse av andelsbrev om å etablere grasrotandel i løypelaget.dette er under etablering. Sikrestartkapital/støtte: Nordre Land Kommune20.000kr Bidragfra Torpa Ski kr Serviceutgifter:Første to år er det fullgaranti gjennom forhandler. Tall om årlig service innhentet fra Owren.

11 Vedlikehold:Settes av penger til smøremidler, oljer, etc. Forsikring:Tatt høyde for maskinskadeforsikring (pris hentet fra Vest- Torpa løypelag) Lån:Rente 6% ca kr pr år med renter og avdrag. Budsjettet er et likviditetsbudsjett estimert med kr per år. Levetid 10 år: 3000 timer Salgssumom 10 år: kr Verditap: kr Lånnedbetalt om 10 år. Tas opp nytt lån samt kr i innbytte + oppbygd egenkapital kr

12 Ve&OL.7> SAMVIRKE- -NSENTERET VEDTEKTER FOR Torpa Loypelag SA Sammenslutningsform og foretaksnavn Sammenslutningen er et samvirkeforetak og dets foretaksnavn er Torpa Løypelag SA. Medlemmene hefter ikke overfor kreditorene for foretakets forpliktelser. Forretningssted Forretningskontoret er i Nordre Land kommune. Virksomhet Løypelaget skal ha ansvar for: Sørge for å sikre gode skiløyper til alle brukere innenfor Torpa løypelag sine områder, henmder hytteeiere, grunneiere, skole, barnehage og andre brukere. Dette brøytes i dag: Lysløypa ved skolen med skileikområder. Fra Engesethberget og rundt Rauhaugen, videre mot Bakkebygda og Skaug, opp til enden av Saglivegen(Geirvegen), opp til parkering i Skinnerlibygda, Bergevassrunden, inn på Finndalen og til snuplass ved Svartsætra Gjennom Finndalen til Sengeklæmyra og ned igjen til øvre Rauhaugen. Ned til Walhovd, Sveen(Haugtun) Skogsrud og Røste. Eventuelle endringer av løypenettet bestemmes av styret i samråd med Torpa IL Merking av løyper. Enkelt sommervedlikehold og tilrettelegging for løypepreparering av traseer for skiløyper innenfor Torpa løypelag sine områder. Inngå avtale med berørte grunneiere vedrørende tillatelse til motorferdsel i forbindelse med preparering, jfr. lov om motorferdsel. - Foreningens overskudd avsettes til fremtidige investeringer. 4. Andelsinnskudd og medlemskontingent Det skal ikke betales andelsinnskudd. Hvert medlem skal betale medlemskontingent. Kontingentens stønelse fastsettes av årsmøtet.

13 5. Anvendelseav årsoverskudd Beslutning om anvendelse av årsoverskuddet treffes av årsmøtet etter forslag fra styret. Det kan ikke besluttes anvendt et høyere beløp enn det styret foreslår eller godtar, men årsmøtet kan selv bestemme anvendelsen innenfor følgende rammer: 1. Godskriving av foretakets egenkapital 2. Etterbetaling (jf samvirkeloven 27) 3. Avsetning til etterbetalingsfond (jf samvirkeloven 28) 4. Avsetning til medlemskapitalkonti (jf. samvirkeloven 29) 5. Forrentning av medlemskapitalkonti (jf. samvirkeloven 30) 6. Styreog dagligleder Foretaket skal ha et styre med minst 5 medlemmer og høyst 8 medlemmer. Foretaket skal ikke ha daglig leder Styreleder og ett styremedlem har signaturrett i fellesskap. 7. Ordinærtårsmote På det ordinære årsmøtet skal følgende saker behandles og avgjøres: godkjenning av årsregnskapet og årsberetningen, herunder disponering av årsoverskudd andre saker som etter loven eller vedtektene hører under årsmøtet. 8. Fordelingav nettoformuenved oppløsningav foretaket Foretakets medlemmer har ikke rett til å få utbetalt innestående på medlemskapitalkonti dersom det er midler i foretaket etter at det har dekket sine forpliktelser. Gjenværende midler utover dette skal gå til samvirkeformål eller allmennyttige formål. o0o

14 Lnr.: 20172/14 Arkivsaksnr.: 14/3776 Arkivnøkkel.: 210 Saksbehandler: HHO Utskrift til: 3. KVARTALSRAPPORT 2014 Sammendrag: Foreløpige beregninger av prognosen for 2014, viser et mulig merforbruk på kr ,-. I denne prognosen ligger ingen justeringer for pensjon, da denne foreløpig ikke er kjent. I den styrbare delen av driften er det flere enheter som varsler om mulige budsjettoverskridelser. Torpa barne- og ungdomsskole, Familie og helse, Tilrettelagte tjenester og Teknisk drift og eiendom varsler merforbruk. Læringssenter har store merinntekter, og ligger an til få mindreforbruk. På fellesinntekts- og fellesutgiftssiden er det foreløpig ingen signaler om vesentlige avvik sammenlignet med regulert budsjett. Vedlegg: 3. kvartalsrapporten 2014 for Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Det har ikke vært gjennomført noen brukerundersøkelser i tredje kvartal. Det eneste nye resultatet dette kvartalet, er grunnskolepoeng. For ungdomsskolene i Nordre Land ligger snittet nå på 37,9 poeng. Dette er en gledelig økning fra forrige år, da resultatet var 36,7. Nordre Land ligger fortsatt lavt i forhold til fylke- og landsgjennomsnitt. Sykefraværet i hele organisasjonen Nordre Land kommune, var i tredje kvartal 7,1 %. Fraværet er fordelt med 1,4 % korttidsfravær og 5,7 % langtidsfravær. I samme perioden i 2013 var fraværet 7,4 %. Nedgangen skyldes nedgang i langtidsfraværet. For 2. kvartal i år var fraværet 9,8 %. Sykefraværet er det laveste siden Sykefraværet holder seg på et ganske jevnt nivå, og følger den nasjonale trenden. Mange enheter varsler utfordringer med å holde seg innenfor fastsatte rammer. Dokka barneskole har fått utgifter knyttet til elev i annen kommune, som fører med seg kostnader på i overkant av kr ,- som ikke var budsjettert. Uforutsigbarhet rundt størrelsen på diverse refusjoner sannsynliggjør et merforbruk, men enheten styrer mot balanse. Torpa barnehage har utfordringer knyttet til behovet for spesialpedagogiske tiltak. Dette gir seg utsalg i økte lønnsutgifter. På bakgrunn av dette, kan det bli utfordringer med å holde rammen for På Kultur blir det merforbruk både på kinoen og ungdomsklubben, men tiltak både på disse avdelingene og samlet for Kultur, vil kunne medføre at enheten ender nær budsjett. Omsorg og rehabilitering har hatt overbelegget i enheten gjennom hele året, noe som har medført økt behov for innleie av ekstra personell. Noe usikkerhet rundt

15 størrelsen på utestående inntekter, gjøre at omsorg og rehabilitering kan kunne oppleve et merforbruk for På Plan og næring er det fortsatt noe usikkerhet knyttet til gebyrinngang, spesielt innenfor oppmåling, som vil kunne resultere i mindreinntekter sammenlignet med budsjett. I tillegg til enheter som gir uttrykk for usikkerhet knyttet til mulig merforbruk for 2014, er det noen enheter som varsler at de vil få merforbruk. Torpa barne- og ungdomsskole varslet et betydelig merforbruk i rapporten etter 2. kvartal, på bakgrunn av nye utfordringer. Dette var basert på et foreløpig overslag. På bakgrunn av dette fikk enheten en rammeøkning som vil dekke kostnaden for det meste av disse utfordringene. Til tross for rammeøkningen, ligger Torpa barne- og ungdomsskole an til et merforbruk på kr. Enheten fortsetter å redusere vikarbruk til et minimum, samt å spare inn på alle forbruksposter der det er mulig for å komme så nær balanse som mulig. Familie og helse opplever utfordringer innen barnevernet. Avdelingen har foreløpig et merforbruk på tiltakssiden. Dette skyldes blant annet fire omsorgsovertakelser, og utfordringer med å få skrevet enslige mindreårige asylsøkere ut av barnevernstjenesten. I tillegg har enheten merforbruk knyttet til behovet for ekstern bistand for å kunne utøve tilstrekkelige hjelpetiltak i noen familier, for å forebygge ytterligere omsorgsovertagelser. Det kan foreløpig antas at enheten vil kunne ende med et merforbruk på kr 1,1 mill. Det er iverksatt tiltak for å redusere utgiftene i enheten, men til tross for dette vil enheten kunne ende opp med et negativt resultat i denne størrelsesorden. Det er fortsatt uklart hvem som skal dekke kostnaden for de enslig mindreårige som ikke skrives ut når de flytter fra Fagertun. En eventuell refusjon fra andre, vil påvirke resultatet positivt for Familie og helse. Tilrettelagte tjenester har opplev vesentlig økte behov hos tjenestemottakere. Dette har medført innleie av ekstra personell, for å følge opp og sikre tjenester til tjenestemottakere. Økt innleie av ansatte har gitt økte kostnader og medført utgifter utover budsjett. Noe kompenseres via refusjon for resurskrevende tjenester, men prognosen viser at enheten kan ende med et merforbruk på inntil kr ,-. Det jobbes fortsatt aktivt med fokus på økonomi for å oppnå et best mulig resultat for enhetens første driftsår. Vikarinnleie og innkjøp vurderes nøye. Teknisk drift og eiendom har opplevd inntektssvikt knyttet til bortfall av husleie på grunn av ombygging LOS. I tillegg har enheten hatt merkostnader til brøyting på grunn av en snørik vinter. I tillegg kom store tordenværsskader i sommer, der kommunens kostnad foreløpig er uavklart, men de totale skadene er anslått til 1,2 1,5 millioner kroner. Forsikringen vil dekke en god del, men det blir noe avkorting bl.a. på bakgrunn av alder på utstyret. De uforutsette utgiftene i forbindelse med tordenværet, i tillegg til de andre forholdene, gjør at enheten anslår et sannsynlig merforbruk på kr ,- for Enheten gjør fortløpende innstramminger på kostnadsbruken for å forsøke å redusere merforbruket ytterligere. Læringssenteret varsler merinntekter som vil kunne gi et mindreforbruk på kr 1,8 mill. Enheten har bosatt vesentlig flere personer i 2014, noe som gir økte inntekter fra Integreringstilskudd. Merinntekten bidrar til å redusere det foreløpig beregnede merforbruket i andre enheter. Oppsummering av foreløpig beregnet mer-/mindreforbruk: Torpa barne- og ungdomsskole ,- Familie og helse ,- Tilrettelagte tjenester ,- Teknisk drift og Eiendom ,- Læringssenteret ,- Antatt merforbruk ,- Vurdering:

16 Enhetene og enhetslederne har stort fokus på økonomi. Rådmannen registrerer derfor at det er god oversikt over selve driften i Nordre Land kommune så langt i Men, det er også til dels store utfordringer innen enkelte felt. I den styrbare delen av driften er det flere enheter som varsler om mulige budsjettoverskridelser. Det jobbes hardt for å holde budsjettet i alle enhetene. Uforutsigbarheter på inntektssiden som kommer helt mot årets slutt, gjør at det er vanskelig å tallfeste et eventuelt merforbruk på disse enheten. Foreløpige beregninger av prognosen for 2014, viser et mulig merforbruk på kr ,-. I denne prognosen ligger ingen justeringer for pensjon, da denne foreløpig ikke er kjent. Antatt merforbruk som er beregnet i denne rapporten, er et anslag. Mye er ennå usikkert, da særlig på inntektssiden og i forhold til refusjoner. Det er flere måter å redusere et antatt merforbruk på. I opprinnelig budsjettet 2014 ligger det inne en overføring fra drift til investering på kr 5 mill. for å finansiere deler av årets investeringer. Denne summen er høyere enn den summen som må overføres for å finansiere ikke låneberettigende investeringer. Det betyr at ved et merforbruk, vil overføringen til investeringer kunne reduseres for å kunne legge frem et driftsregnskap i balanse. I budsjettet ligger det også innen en budsjettert avsetning av netto premieavvik. Ved et merforbruk kan premieavviksavsetningen reduseres for å kunne legge frem et driftsregnskap i balanse. Årets premieavvik skal utgiftsføres med tilsvarende sum i 2015, og en reduksjon i avsetningen av premieavviket vil føre til mindre fond til å dekke neste års utgiftsføring. Etter halvårsrapporten ble kr 4,1 mill. av merinntektene av eiendomsskatten budsjettert avsatt til disposisjonsfond. Denne avsetningen kan også reduseres for å oppnå et regnskapsmessig resultat i balanse. En siste løsning for å redusere det foreløpig beregnede merforbruket for 2014 er å fordele innsparingskravet ut på enhetene. Rådmannen har gitt enhetene beskjed om å redusere anskaffelser og vikarinnleie til et minimum for å spare utgifter. Rådmannen anser det som lite hensiktsmessig å ta ned enhetenes budsjetter, da det er så mange enheter som varsler store utfordringer med å overholde eksisterende rammer. Rådmannen anbefaler at det ikke gjøres noen budsjettmessige justeringer etter denne rapporten. De økonomiske prognosene er basert på anslag med dertil hørende usikkerhet. I tillegg er det stor usikkerhet rundt hvordan pensjon vil slå ut. Rådmannen anbefaler derfor at et eventuelt merforbruk ved årets slutt reduseres i henhold til strykningsbestemmelsene i forbindelse med regnskapsavleggelsen. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: kvartalsrapporten 2014 for Nordre Land kommune tas til etterretning. NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. november 2014.