Nordre Land kommune. Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede. 3. kvartalsrapport 2014

Transkript

1 Nordre Land kommune Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede 3. kvartalsrapport 2014 Furulund barnehage Behandlet i kommunestyret 18. november

2 INNHOLD 1 Rådmannens innledning Oppsummering Måloppnåelse Sykefravær Økonomi Enhetenes rapportering Fellesinntekter og fellesutgifter Sentraladministrasjonen Dokka barneskole Torpa barne- og ungdomsskole Dokka ungdomsskole Læringssenteret Dokka barnehage Torpa barnehage Nordsinni barnehage Kultur NAV Kulturskolen Familie og helse Omsorg og rehabilitering Samhandlingsreformen Tilrettelagte tjenester Teknisk drift og eiendom Plan og næring Finans Investeringer

3 1 RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannen legger med dette fram tredjekvartalsrapporten for Den inneholder rapportering fra enhetenes drift, samt for investeringsprosjektene, på samme måte som i tidligere kvartalsrapporter. Halvårsrapporten en den viktigste og mest omfangsrike rapporten fra rådmannen til politisk nivå. Rapporten for tredje kvartal er mer begrenset i omfang. Hovedfokus er lagt på økonomi, og beregninger av hvordan året 2014 vil bli totalt sett. Forbruksprosenten varierer mye mellom enhetene, siden mange av refusjonsinntektene ikke bokføres før mot slutten av året. I mange tilfeller er det også usikkerhet knyttet til størrelsen på refusjonene, noe som gjør en estimering av årsresultatet utfordrende. Etter halvårsrapporten ble det gjort en del endringer i både enhetenes rammer og flere av fellespostene. Disse endringene gjør at forutsetningen for rapporteringen er noe endret nå sammenlignet med halvårsrapporten. Det er derfor greit å oppfriske hvilke endringer som ble gjort i budsjettet ved behandlingen av halvårsrapporten: - Reduserte rammer i enhetene som følge av reduksjon i arbeidsgiveravgiften fra 14,1 % til 10,6 % fra 1. juli Konsesjonskraftsinntektene ble økt med kr ,- som følge av engangsutbetaling. - Rammen til Sentraladministrasjonen ble redusert med kr ,- som følge av vakant stilling Planog utviklingsrådgiver. - Rammen til Torpa barne- og ungdomsskole ble økt med kr ,-. - Rammen til NAV ble økt med kr 1,2 mill. - Rammen til Familie og helse ble økt med kr ,-. - Rammen til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten ble økt med kr ,-. - Rammen til betaling for utskrivningsklare pasienter ble økt med kr ,-. - Budsjetterte eiendomsskatteinntekter ble økt med kr 6,1 mill., Kr 2 mill. av merinntekter ble overført til klagebehandlingen og kr 4,1 mill. er budsjettert avsatt til disposisjonsfond. - Budsjetterte inntekter fra skatt og formue ble redusert med kr 7 mill. - Budsjettert rammetilskudd ble økt med kr 3,8 mill. - Budsjetterte inntekter fra renter bankinnskudd ble økt med kr ,-. På fellesinntekts- og fellesutgiftssiden er det foreløpig ingen signaler om vesentlige avvik sammenlignet med regulert budsjett. Pensjon er et område der det er store summer både inn og ut av kommuneregnskapet. Hvordan pensjon vil slå ut, er ikke kjent før året er omme og utgjør derfor et vesentlig usikkerhetsmoment i anslagene. De økonomiske konsekvensene av lønnsoppgjøret for den enkelte enhet og kommunen samlet er ennå ikke klart, og det er derfor fortsatt usikkerhet knyttet til om lønnspotten er tilstrekkelig, eller om det blir en rest som kan gå til å redusere et antatt merforbruk. Enhetene og enhetslederne har stort fokus på økonomi. Rådmannen registrerer derfor at det er god oversikt over selve driften i Nordre Land kommune så langt i Men, det er også til dels store utfordringer innen enkelte felt. I den styrbare delen av driften er det flere enheter som varsler om mulige budsjettoverskridelser. Det jobbes hardt for å holde budsjettet i alle enhetene. Uforutsigbarheter på inntektssiden som kommer helt mot årets slutt, gjør at det er vanskelig å tallfeste et eventuelt merforbruk på disse enheten. Noen enheter viser, på tross av stram drift og tiltak for å reduserte utgiftene, klare indikasjoner på at det vil bli et merforbruk for Familie og helse opplever utfordringer innen barnevernet som er svært ressurskrevende, både når det gjelder økonomi og personalressurser. Familie og helse fikk økt sine rammer med kr ,- knyttet til økte utgifter innenfor driftstilskuddet til private fysioterapeuter. Merutgiftene 3

4 innen barnevernet vil derfor gi budsjettoverskridelser. Torpa barne- og ungdomsskole varslet et betydelig merforbruk i halvårsrapporten, som følge av nye utfordringer og økte behov i enheten. Anslaget for merforbruket var basert på et foreløpig overslag med bakgrunn i den kunnskapen man hadde da, og skolen fikk økt sine rammer basert på dette. Dette er nok likevel ikke tilstrekkelig, og enheten ligger derfor fortsatt an til å kunne få merforbruk på kr. Dette til tross for tiltak for å redusere merforbruket. Også Tilrettelagte tjenester varsler merforbruk for Enhetene har måttet leie inn ekstra personell for å følge opp og sikre tjenester til tjenestemottakere som har fått økte behov for bemanning. Teknisk drift og Eiendom har jobbet hardt med innsparinger for å redusere konsekvensene av inntektsbortfall og uforutsette utgifter. Men når man etter hvert ser omfanget av skadene etter tordenværet i sommer, blir de uforutsette utgiftene så omfattende at enheten antas å få et merforbruk på kr ,-. Læringssenteret varsler et mulig mindreforbruk på kr 1,8 mill. knyttet til vesentlige merinntekter på integreringstilskudd som følge av flere bosetninger. I 2013 ble det bosatt 15, mens det i 2014 foreløpig er bosatt 30 personer. Foreløpige beregninger av prognosen for 2014, viser et mulig merforbruk på kr ,-. I denne prognosen ligger ingen justeringer for pensjon, da denne foreløpig ikke er kjent. Rådmannen vil ikke anbefale at det gjøres budsjettmessige justeringer som følge av 3-kvartalsrapporten. Sykefravær Når det gjelder hele organisasjonen Nordre Land kommune har det i tredje kvartal vært et sykefravær på 7,1 %. Fraværet er fordelt med 1,4 % korttidsfravær og 5,7 % langtidsfravær. I samme perioden i 2013 var fraværet 7,4 %. Sykefraværet har ikke vært så lavt siden Fraværet påvirkes av mange faktorer, som for eksempel alderssammensetning, kjønnsfordeling, andel kronikere og ansatte med uføregrad. Sykdom rammer tilfeldig, og sykefravær har ofte sammensatte og komplekse årsakssammenhenger. Barnehagen i Nordre Land har fortsatt høyt sykefravær. De har hatt møte med bedriftslegen i høst, hvor det ble drøftet forskjellig tiltak i håp om å redusere sykefraværet. Noen av tiltakene som ble besluttet iverksatt er blant annet endret sykefraværsoppfølging fra leder og bedre oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. Arbeidet med å øke nærværet er et langsiktig arbeid, og rådmannen følger med på resultatene av nærværsarbeidet barnehagene. For Omsorg og rehabilitering virker det som om fokuset på sykefravær og forebygging av det begynner å gi gevinst. Sykefraværet i enheten fortsetter sin positive trend, men nedgang for 4. kvartal på rad. Enheten fremholder fokuset på ledelse som den viktigste faktoren i forhold til redusert sykefravær. Det er spennende for rådmannen å følge utviklingen i enheten og se resultatet av nærværsarbeidet i Omsorg og rehabilitering med tanke på rutiner for hele organisasjonen. Investeringer Både prosjektering og utførelse av flere tyngre investeringsprosjekter har pågått i gjennom hele året. På starten på året ble det jobbet mye med forberedelser, prosjektering og anbudsinnhenting. Ombyggingen på Landmo og boligfelt Elverum er begge store prosjekter som har krevd mye forarbeid, som i tredje kvartal er i byggefasen. Arbeidet med sprinkleranlegg Korsvold er i gang, og montering vil bli gjennomført etter at tilsvarende arbeid på Landmo er ferdigstilt. Fortau Lyngvegen har forventet oppstart i november. Internkontroll 4

5 Hensikten med internkontroll i en kommuneorganisasjon er å sikre og dokumentere virksomhetens aktiviteter og etterlevelse av regelverk, samt at problemer, feil og mangler oppdages og at man unngår gjentakelse. Alle enhetene i Nordre Land kommune har jobbet med internkontroll i Det er arbeidet med risiko- og sårbarenhetsanalyse (ROS-analyser) i forhold tjenesteproduksjon. Flere enheter har hatt tilsyn fra overordnet myndighet. Etter alle tilsyn hvor det er avdekket avvik, er avvik lukket eller det jobbes med å lukke avvik innen fastsatt frist. Andre avvik i enhetene er håndtert og lukket løpende. 5

6 2 OPPSUMMERING 2.1 MÅLOPPNÅELSE Det har ikke vært gjennomført noen brukerundersøkelser i tredje kvartal. Det eneste nye resultatet dette kvartalet, er grunnskolepoeng. For ungdomsskolene i Nordre Land ligger snittet nå på 37,9 poeng. Dette er en gledelig økning fra forrige år, da resultatet var 36,7. Nordre Land ligger fortsatt lavt i forhold til fylke- og landsgjennomsnitt. 2.2 SYKEFRAVÆR Når det gjelder hele organisasjonen Nordre Land kommune har det i tredje kvartal vært et sykefravær på 7,1 %. Fraværet er fordelt med 1,4 % korttidsfravær og 5,7 % langtidsfravær. I samme perioden i 2013 var fraværet 7,4 %. Nedgangen skyldes nedgang i langtidsfraværet. For 2. kvartal i år var fraværet 9,8 %. Sykefraværet er det laveste siden Sykefraværet holder seg på et ganske jevnt nivå, og følger den nasjonale trenden. 2.3 ØKONOMI Mange enheter varsler utfordringer med å holde seg innenfor fastsatte rammer. Dokka barneskole har fått utgifter knyttet til elev i annen kommune, som fører med seg kostnader på i overkant av kr ,- som ikke var budsjettert. Uforutsigbarhet rundt størrelsen på diverse refusjoner sannsynliggjør et merforbruk, men enheten styrer mot balanse. Torpa barnehage har utfordringer knyttet til behovet for spesialpedagogiske tiltak. Dette gir seg utsalg i økte lønnsutgifter. På bakgrunn av dette, kan det bli utfordringer med å holde rammen for På Kultur blir det merforbruk både på kinoen og ungdomsklubben, men tiltak både på disse avdelingene og samlet for Kultur, vil kunne medføre at enheten ender nær budsjett. Omsorg og rehabilitering har hatt overbelegget i enheten gjennom hele året, noe som har medført økt behov for innleie av ekstra personell. Noe usikkerhet rundt størrelsen på utestående inntekter, gjøre at omsorg og rehabilitering kan kunne oppleve et merforbruk for På Plan og næring er det fortsatt noe usikkerhet knyttet til gebyrinngang, spesielt innenfor oppmåling, som vil kunne resultere i mindreinntekter sammenlignet med budsjett. I tillegg til enheter som gir uttrykk for usikkerhet knyttet til mulig merforbruk for 2014, er det noen enheter som varsler at de vil få merforbruk. Torpa barne- og ungdomsskole varslet et betydelig merforbruk i rapporten etter 2. kvartal, på bakgrunn av nye utfordringer. Dette var basert på et foreløpig overslag. På bakgrunn av dette fikk enheten en rammeøkning som vil dekke kostnaden for det meste av disse utfordringene. Til tross for rammeøkningen, ligger Torpa barne- og ungdomsskole an til et merforbruk på kr. Enheten fortsetter å redusere vikarbruk til et minimum, samt å spare inn på alle forbruksposter der det er mulig for å komme så nær balanse som mulig. Familie og helse opplever utfordringer innen barnevernet. Avdelingen har foreløpig et merforbruk på tiltakssiden. Dette skyldes blant annet fire omsorgsovertakelser, og utfordringer med å få skrevet enslige mindreårige asylsøkere ut av barnevernstjenesten. I tillegg har enheten merforbruk knyttet til behovet for ekstern bistand for å kunne utøve tilstrekkelige hjelpetiltak i noen familier, for å forebygge ytterligere omsorgsovertagelser. Det kan foreløpig antas at enheten vil kunne ende med et merforbruk på kr 1,1 mill. Det er iverksatt tiltak for å redusere utgiftene i enheten, men til tross for dette vil enheten kunne ende opp med et negativt resultat i denne størrelsesorden. Det er fortsatt uklart hvem som skal dekke kostnaden for de enslig mindreårige som ikke skrives ut når de flytter fra Fagertun. En eventuell refusjon fra andre, vil påvirke resultatet positivt for Familie og helse. Tilrettelagte tjenester har opplev vesentlig økte behov hos tjenestemottakere. Dette har medført innleie av 6

7 ekstra personell, for å følge opp og sikre tjenester til tjenestemottakere. Økt innleie av ansatte har gitt økte kostnader og medført utgifter utover budsjett. Noe kompenseres via refusjon for resurskrevende tjenester, men prognosen viser at enheten kan ende med et merforbruk på inntil kr ,-. Det jobbes fortsatt aktivt med fokus på økonomi for å oppnå et best mulig resultat for enhetens første driftsår. Vikarinnleie og innkjøp vurderes nøye. Teknisk drift og eiendom har opplevd inntektssvikt knyttet til bortfall av husleie på grunn av ombygging LOS. I tillegg har enheten hatt merkostnader til brøyting på grunn av en snørik vinter. I tillegg kom store tordenværsskader i sommer, der kommunens kostnad foreløpig er uavklart, men de totale skadene er anslått til 1,2 1,5 millioner kroner. Forsikringen vil dekke en god del, men det blir noe avkorting bl.a. på bakgrunn av alder på utstyret. De uforutsette utgiftene i forbindelse med tordenværet, i tillegg til de andre forholdene, gjør at enheten anslår et sannsynlig merforbruk på kr ,- for Enheten gjør fortløpende innstramminger på kostnadsbruken for å forsøke å redusere merforbruket ytterligere. Læringssenteret varsler merinntekter som vil kunne gi et mindreforbruk på kr 1,8 mill. Enheten har bosatt vesentlig flere personer i 2014, noe som gir økte inntekter fra Integreringstilskudd. Merinntekten bidrar til å redusere det foreløpig beregnede merforbruket i andre enheter. Oppsummering av foreløpig beregnet mer-/mindreforbruk: Torpa barne- og ungdomsskole ,- Familie og helse ,- Tilrettelagte tjenester ,- Teknisk drift og Eiendom ,- Læringssenteret ,- Antatt merforbruk ,- Antatt merforbruk som er beregnet i denne rapporten, er et anslag. Mye er ennå usikkert, da særlig på inntektssiden og i forhold til refusjoner. Det er flere måter å redusere et antatt merforbruk på. I opprinnelig budsjettet 2014 ligger det inne en overføring fra drift til investering på kr 5 mill. for å finansiere deler av årets investeringer. Denne summen er høyere enn den summen som må overføres for å finansiere ikke låneberettigende investeringer. Det betyr at ved et merforbruk, vil overføringen til investeringer kunne reduseres for å kunne legge frem et driftsregnskap i balanse. I budsjettet ligger det også innen en budsjettert avsetning av netto premieavvik. Ved et merforbruk kan premieavviksavsetningen reduseres for å kunne legge frem et driftsregnskap i balanse. Årets premieavvik skal utgiftsføres med tilsvarende sum i 2015, og en reduksjon i avsetningen av premieavviket vil føre til mindre fond til å dekke neste års utgiftsføring. Etter halvårsrapporten ble kr 4,1 mill. av merinntektene av eiendomsskatten budsjettert avsatt til disposisjonsfond. Denne avsetningen kan også reduseres for å oppnå et regnskapsmessig resultat i balanse. En siste løsning for å redusere det foreløpig beregnede merforbruket for 2014 er å fordele innsparingskravet ut på enhetene. Rådmannen har gitt enhetene beskjed om å redusere anskaffelser og vikarinnleie til et minimum for å spare utgifter. Rådmannen anser det som lite hensiktsmessig å ta ned enhetenes budsjetter, da det er så mange enheter som varsler store utfordringer med å overholde eksisterende rammer. Rådmannen anbefaler heller ikke at det gjøres noen budsjettmessige justeringer etter denne rapporten. De økonomiske prognosene er basert på anslag med dertil hørende usikkerhet. I tillegg er det stor usikkerhet rundt hvordan pensjon vil slå ut. Rådmannen anbefaler derfor at et eventuelt merforbruk ved årets slutt reduseres i henhold til strykningsbestemmelsene i forbindelse med regnskapsavleggelsen. 7

8 3 ENHETENES RAPPORTERING 3.1 FELLESINNTEKTER OG FELLESUTGIFTER Budsjett Regnskap Forbruksprosent Næring ,38 47,12 Skatt og rammetilskudd ,42 72,49 Eiendomsskatt ,25 48,87 Netto renter ,75 Avdrag ,43 75,81 Kompensasjonstilskudd ,17 På næringsområdet er inntektene knyttet til konsesjonskraft i rute for Hele volumet er solgt til en fast pris på 296,88 NOK/MWh, med et mindre tilleggsvolum i spot-markedet. Det har så langt vist seg å være en god beslutning som ble tatt i juni/september i fjor, da fastprisen har vært høyere enn spotprisen så langt i I tillegg til at inntektene fra konsesjonskraftsalget foreløpig ligger an til å bli i henhold til budsjett, har Oppland Energi foretatt et korrigert etteroppgjør på innmatingskostnadene for 2008 til Denne korrigeringen var positiv for Nordre Land kommune, og kommunen har derfor fått engangsinntekt på dette området i 2014 på kr ,-. Denne inntekten er budsjettjustert og budsjetterte inntekter ble økt tilsvarende. Basert på justert budsjett forventes da balanse på området. Skatt- og rammetilskudd mangler inntektsføringen for september. Skatteinngangen etter tredje kvartal viser en nedgang på 3,7 % sammenlignet med samme inngang i fjor. Også på landsbasis er skatteinngangen langt svakere enn forventet, og fram til og med september har det vært en skatteinngang som har vært 2 % høyere enn samme periode i fjor. Endelige skatteinntekter for Nordre Land kommune i 2014 vil i stor grad være avhengig av ligningsoppgjørene, marginoppgjøret og korrigering av fordeling som skjer i oktober/november måned. Basert på 2013-tallene på disse områdene og at utviklingen fra første halvår ville fortsette også i andre halvår, ble det i halvårsrapporten varslet at kommunen kunne oppleve et negativt avvik på skatteinntektene på ca. kr 7 mill. Budsjetterte skatteinntekter ble redusert tilsvarende. Pr er at denne prognosen fortsatt gjeldene. Nordre Land kommune får kompensert noe av bortfallet av skatteinntekter i gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Dette betyr også at økte skatteinntekter medfører tilsvarende reduksjon i inntektsutjevningen. Basert på Stolp-modellen utarbeidet av KS etter Kommuneproposisjonen for 2015 og avtale om revidert nasjonalbudsjett for 2014 i Stortinget, lå det i halvårsrapporten an til å bli en merinntekt på rammetilskuddet på ca. kr 3,6 mill. hovedsakelig som følge av svikt i skatteinntektene som skissert ovenfor. Dette ble budsjettjustert, og budsjettert rammetilskudd ble økt tilsvarende. Det er ingen ny informasjon i løpet av tredje kvartal som skulle tilsi noen endringer fra halvårsrapporten. På området pensjon er det ennå for tidlig å anslå hvordan det vil gå ved årets slutt. Dette har sammenheng med at årets premieavvik ikke er klart før nærmere nyttår, og at den løpende belastningen av all lønn i regnskapet ikke er kjent før ved årets slutt. Det har kommet noen endringer fra KLP siden budsjettet for 2014 ble vedtatt. Oppdatert budsjett for KLP for 2014 viser både antatt høyere netto pensjonskostnad, høyere amortisering av fjorårets premieavvik og høyere administrasjonskostnad. Dette taler for høyere pensjonsutgiter i Samtidig er antatt premieavvik for 2014 økt med kr 2,1 mill., slik at inntektsføringen av årets premieavvik er anslått til kr 15,7 mill. Siden dette premieavviket skal utgiftsføres igjen i 2015, ble det i forbindelse med budsjett 2014, vedtatt at netto premieavvik (årets inntektsføring utgiftsføringen av fjorårets) skal avsettes til disposisjonsfond. Dette medfører at den økte inntekten knyttet til premieavviket ikke vil 8

9 påvirke årets resultat. Disse forhold tatt i betraktning, vil man kunne anta at området pensjon vil kunne gå i balanse eller få et lite merforbruk ved årets slutt. Når det gjelder eiendomsskatten, er det første termin som er inntektsført pr Basert på inntektene etter første termin, ble det beregnet en antatt budsjettmessig merinntekt på området på ca. kr 6,1 mill. sammenlignet med opprinnelig budsjett. Dette ble budsjettjustert etter halvårsrapporten. Før andre termin er inntektsført, antas det balanse på området. Netto renter ligger høyt, men dette skyldes at mye av inntektsføringen på renteområdet skjer mot slutten av året. Det ble i halvårsrapporten antatt at renteområdet kunne gi en merinntekt på kr ,-. Dette ble budsjettjustert. Med få endringer i rentemarkedet er det foreløpig lite som tyder på at det blir store avvik mellom regnskap og justert budsjett på dette området. Avdrag er i tråd med budsjett. Kompensasjonstilskuddet er knyttet til rentekompensasjonsordningen fra Husbanken. Dette er inntekter som kommer mot slutten av året. Basert på kompensasjonstilskuddet kommunen mottok i 2013, er det grunn til å anta at denne posten blir i tråd med budsjettet for Lønnspotten for 2014 er avsatt med en forventet lønnsvekst på 3,5 %, med et overheng fra 2013 på 1 %. Total lønnspott inklusive pensjon og arbeidsgiveravgift er kr ,-. Lønnsoppgjøret for 2014 gav et generelt tillegg på 2,15 %, minimum kr 8.500,-. I tillegg er det avsatt en lokal pott på 1 %. Foreløpig kan det virke som om lønnspotten for 2014 vil være tilstrekkelig til å dekke lønnsøkningen i enhetene, men dette er først kjent når lokale forhandlinger er sluttført i november og beregninger er foretatt. 3.2 SENTRALADMINISTRASJONEN Lean prosjektet fortsetter sin utrulling av nye avdelinger og enheter. Innenfor sentraladministrasjonen jobbes det nå med Lean i Fellestjenesten, HR fortsatt og Økonomi og Strategi. I eiendomsskatteprosjektet jobbes det med klagebehandlingen. Klagenemnda for eiendomsskatt har startet med sine befaringer og behandling av de klagene som ikke er trukket etter sakkyndig nemnds første behandling. Dette dreier seg om 719 saker. Det var opprinnelig ikke budsjettert med ressurser til denne prosessen, men i halvårsrapporten ble det vedtatt at kr ,- av merinntektene fra eiendomsskatt skulle brukes til økt bevilgning til innføringsprosjektet for å finansiere denne klagebehandlingen. Resultater i forhold til styringskort: Korttidsfraværet var 0,5 % og langtidsfraværet var 5,4 %. Når det gjelder sykefraværet i sentraladministrasjonen dette kvartalet, ligger dette over målsettingen om totalt 3,5 % sykefravær. Men det handler om sykefravær som ikke har sin årsak i arbeidsplass- og miljø. Budsjett Regnskap Forbruks % Økonomistatus ,72 86,41 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Sentraladministrasjonen ants å kunne gå i balanse i I dette estimatet tas det forbehold om den eksterne 9

10 finansieringen av lærlingekontoret. 3.3 DOKKA BARNESKOLE Etter en flott sommer har høsten vært positiv på Dokka barneskole. Satsningsområdene innenfor vurdering er lett å kjenne igjen i klasserommene. Fylkesmannen fikk i vår dokumenter fra Dokka barneskole som en del av tilsynet. Fylkesmannen var også på skolen i september for utdypende intervjuer. Den foreløpige rapporten sier at skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen er god, mens enheten har noe å hente når det gjelder arbeidet med rutiner rundt flerspråklige barn. Resultater i forhold til styringskort: Totalt sykefravær i kvartalet ble 3,1 % fordelt på 0,6 % korttidsfravær og 2,5 % langtidsfravær. Verdiene for samme periode i fjor var totalt 2,7 %, hvorav 0,4 % korttidsfravær og 2,3 % langtidsfravær. Budsjett Regnskap Forbruks % Økonomistatus ,01 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Forbruksprosenten er for høy nå siden refusjonsinntekter fra andre kommuner ikke er mottatt for høsten. Lønnskostnader pedagoger er i rute. En del over i forhold til assistenter. Forklares med økte behov og for snau bevilgning til enkeltelev i budsjettet. Ny, ikke forutsett, elev i annen kommune fører med seg kostnader på i overkant av denne høsten. Styrer mot null, men regner som følge av nevnte forhold en liten sprekk. Det er vanskelig å forutse størrelsen på denne da statlige overføringer av ulik art er veldig uforutsigbare. 3.4 TORPA BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Utviklingsområdet for TBUS dette skoleåret er «Vurdering for læring», et område som har stor betydning for elevene læringsutbytte. Skolen har inngått samarbeid med Veilederkorpset, og har stor nytte og drahjelp derfra. I september innviet skolen det «nye» uteområdet for mellom- og ungdomstrinnet. Dette var etterlengtet og er blitt godt mottatt. Muligheten til variert lek- og aktivitet i friminuttene har positiv effekt på læringsmiljøet vårt. Resultater i forhold til styringskort: Det eneste nye resultatet dette kvartalet, er grunnskolepoeng. Snittet ligger nå på 37,9 poeng. Dette er en gledelig økning fra forrige år (36,7), men vi ligger fortsatt for lavt i forhold til fylke- og landsgjennomsnitt. TBUS har hatt et sykefravær på totalt 5,8 %, fordelt på 0,5 % korttidsfravær og 5,3 % langtidsfravær. Fraværet er litt høgere enn samme kvartal i fjor, men det ligger fortsatt lavt og er ikke jobbrelatert. På bakgrunn av dette, er det ikke behov for å sette inn tiltak for å redusere fravær. Budsjett Regnskap Forbruks% 10

11 Økonomistatus ,81 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Det ble varslet et betydelig merforbruk i rapporten etter 2. kvartal på bakgrunn av nye utfordringer. Dette var basert på et foreløpig overslag. På bakgrunn av dette fikk enheten en budsjettendring som vil dekke kostnaden for det meste av disse utfordringene. Dette gjør at TBUS nå ligger an til et årsresultat med et merforbruk på kr. Enheten fortsetter å redusere vikarbruk til et minimum, samt å spare inn på alle forbruksposter der det er mulig for å komme så nær balanse som mulig. 3.5 DOKKA UNGDOMSSKOLE Dokka ungdomsskole har hatt en veldig grei oppstart av nytt skoleår. Lavt sykefravær i oppstarten. God kontroll økonomisk. I tillegg kommer skolen godt ut av det i forbindelse med tilsyn. Resultater i forhold til styringskort: Resultatet på grunnskolepoeng for kullet som gikk ut i vår var på 37,5. Dette er høyeste score siden 2009/10- kullet. Allikevel er det små variasjoner. Totalt sykefravær siste kvartal er 7,1 %, mot 10,8 samme kvartal i fjor. Korttidsfraværet er 0,9 % mot 1,3 i fjor og langtidsfraværet på 6,2 % mot 9,5 i forrige år. Langtidsfraværet skyldes i stor grad kronisk sykdom, der vedkommende er på veg over i trygdeordninger. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,47 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Dokka ungdomsskole ligger bra an i forhold til budsjett. Noe av grunnen til dette er takket være større inntekter på refusjoner enn budsjettert. På grunn av ny elev kan det se ut som at det blir økte lønnsutgifter på grunn av enkeltvedtak. I tillegg mangler noen turutgifter. Det står også igjen noen investeringsbehov. 3.6 LÆRINGSSENTERET Enheten har bosatt flere enn det som var vedtatt. Grunne til dette er familiegjenforeninger. I 2014 skulle enheten bosette 20 personer, men tallet etter tredje kvartal er 30 bosettinger. Dette gjør at enheten har mottatt tilsvarende tilskudd, og har et mindreforbruk på økonomi. Resultater i forhold til styringskort: Det er ingen endring på styringskort for 3. kvartal. Norskprøver gjennomføres i desember, og andre mål gjelder skoleåret som rapporters på til neste år. Nordre Land Læringssenter har et korttidsfravær på 0,7 prosent og et langtidsfravær på 20,4 %. Sammenlignet med i fjor er langtidsfraværet høyt. Grunnen til at langtidsfraværet er så høyt er sammensatt. Det har vært et hektisk år, og noe av fraværet kan forklares i det. Det meste av fraværet skyldes kroniske lidelser, og ligger utenfor det enheten kan gjøre noe med. Det jobbes med å ha en gjennomgang på oppgavefordeling i enheten. 11

12 Med noen justeringer håper man å kunne reduser sykefraværet noe. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,43-592,64 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten har i 2014 bosatt mange flere enn det som var vedtatt, og grunnlaget for budsjettet som ble lagt. Bosettingstallene for 2013 var 15 personer, og med noen som kom på familiegjenforening var tallen ca. 20 personer. I 2014 er det i overkant av 30 personer som er bosatt. Tilskuddene fra staten øker i takt med bosettingen. Enheten har ikke økt bemanningen i denne perioden, og har derfor ikke den samme utvikling på utgiftene. Prognosen for året 2014 ligger noe lavere enn regnskapet for tredje kvartal. Det er noen refusjoner som skjer på slutten av året, som vil endre resultatet noe. Enheten vil gå med et mindreforbruk, men det er svært vanskelig å tallfeste dette. Foreløpig beregninger basert på tilgjengelige informasjon, gir et foreløpig estimat på et mindreforbruk på kr 1,8 mill. 3.7 DOKKA BARNEHAGE Avd. Furulund og Øygardsjordet har nå hatt tilsyn fra Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn, og det ser ut til at avdelingene nå blir godkjent. Barnehagens uteområde i Tonlia er ikke ferdigstilt. Resultater i forhold til styringskort: Fra nytt barnehageår har enheten jobbet med å gjennomføre brukerundersøkelsen i avdelingene. Resultatene er ikke klare ennå. Sykefraværet 3. kvartal er 8,6 %, hvorav 6,3 % er langtidsfravær. Sammenlignet med 3. kvartal i 2013 er det en økning på det totale fraværet med 2,1 %. For perioden : totalt 11,7 % mot 9,3 % samme periode i Barnehagene har hatt møte med bedriftslegen i høst, hvor det ble drøftet forskjellig tiltak i håp om å redusere sykefraværet. Dette jobbes det med i fortsettelsen. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,85 72,32 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Dokka barnehage holder seg innenfor ramma, og utsiktene framover tilsier at enheten skal kunne holde seg der. Rapporten mangler noe refusjon sykelønn. 3.8 TORPA BARNEHAGE Resultater i forhold til styringskort: Torpa barnehage har fokus på kvalitet i informasjon barnehage hjem. Måloppnåelse i forhold til styringskort 12

13 vil være mulig i løpet av året, men tiltakene handler om prosesser der resultatene vil vise seg over tid. I tredjekvartal var det totale sykefraværet 9,7 %, fordelt på 1,9 % korttidsfravær og 7,8 % langtidsfravær. Det totale sykefraværet for Torpa barnehage er ganske uendret fra 3.kvartal 2013 til 3. kvartal 2014, med en liten nedgang i langtidsfraværet. Det er satt i gang ulike tiltak i samarbeid med de andre barnehagene for å øke nærværet. Blant annet endret sykefraværsoppfølging fra leder. Endringen innebærer også en bedre oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. Medarbeiderundersøkelsen for Torpa barnehage våren 2014, viser at ansatte trives meget godt på jobb. På bakgrunn av dette er det grunn til å tro at fraværet i hovedsak skyldes slitasje og kroniske sykdommer. Tiltakene blir dermed tilrettelegging for riktig stillingstørrelse innen kort tid etter sykmelding, samt vurdere hensiktsmessig tilrettelegging på arbeidsplassen. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,86 78,72 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Økonomi i samsvar med ramme for 3.kvartal og for 2014 totalt sett. Torpa barnehage vil i siste kvartal 2014 få en utfordring i forhold til økte lønnsutgifter. Behovet for spesialpedagogiske tiltak er endret etter Behov og tiltak er under planlegging og vurdering. På bakgrunn av dette, foreligger det derfor pr dato ingen tall på økt lønnsutgift. Mangler noe refusjon i denne rapporteringen. Med disse endringene anslås et regnskap i fra samsvar med rammen for NORDSINNI BARNEHAGE Nytt år, nye muligheter: Mange små endringer er i gang ved nytt barnehageår, som gir nye muligheter for å gi barna lek, læring, omsorg og danning i begge avdelinger. Skolestarteropplegget er videreutviklet ut fra 2009 barnas behov dette året, med turer og aktivitetsdager med variert innhold for best mulig grunnlag før skolegangen. Resultater i forhold til styringskort Sykefravær er mye som i fjor, 10,4 %, der langtidsfravær er 8,5 og korttidsfravær er 1,9. Fortsatt mange som sliter med kroniske sykdommer. Fortsatt er ulike vakter, dager for arbeid og en stillingsstørrelse som passer den enkelte brukt. Gode løsninger i hverdagen vektlegges jfr. god kommunikasjon og rutiner for dagene, i påkledning, ved bleieskift og legging av barn. Utprøvinger av ulike slag er satt i gang jfr. den enkelte medarbeider. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,11 82,74 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Redusert barnetall i avd. Dæhli fra , gir mindre inntekter, men også behov for noe redusert personale. Det vektlegges nøkternhet videre i hht. innkjøp og vikarbruk. Det er noen utgifter som ikke er utgiftsført til nå, men enheten vil holde seg innenfor budsjettet dette året. 13

14 3.10 KULTUR Det er full drift og normal aktivitet på kulturenheten. Billettinntekten på Sentrum kino 3. kvartal ligger lavere og utgiftene på Parken noe høyere enn budsjettert. Resultater i forhold til styringskort: Det er ingenting som tyder på at kulturenheten ikke skal nå sine mål i Eventuelle negative avvik vil i så fall være små. Medarbeiderundersøkelsen viser at de ansatte i stor grad er motiverte og tilfreds med sin arbeidssituasjon. Enheten har et korttidsfravær på 1,1 % og et langtidsfravær på 0 % i tredje kvartal Samme kvartal i 2013 var korttidsfraværet 0,5 % og langtidsfraværet 0 %. Det er ikke iverksatt spesielle tiltak for å begrense fraværet, men det legges vekt på å beholde det gode arbeidsmiljøet. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,9 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Både kinoen og ungdomsklubben ligger an til et overforbruk i Det iverksettes tiltak både på disse avdelingene, og samlet på enheten, for at enheten skal ende så nær budsjett som mulig NAV NAV har fått tildelt 8 kvalifiseringsprogrammet-plasser. Enheten hadde få plasser 1. halvår (3-4 plasser), men har i høst tatt inn flere og måltallet på 8 vil med stor sannsynlighet bli. Korttidsfraværet er 2,0 % og langtidsfraværet 2,4 %. Sykefraværet ansees ikke som bekymringsfullt. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,6 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten fikk styrket budsjettet for 2014 med kr ,-. Enheten hadde et betydelig overforbruk innen økonomisk sosialhjelp 1. halvår Nåværende budsjett ansees som et mer realistisk budsjett. Etter 3.kvartal har enheten en høy forbruksprosent, men mangler noe inntektsføringer som vil rette opp dette KULTURSKOLEN Det nye skoleåret er godt i gang. Det er fullt på nesten alle tilbudene, og enheten har noe venteliste, spesielt på piano. Dansegruppene er for første gang delt inn etter ulike dansestiler, og det har gitt rekordstor elevtilstrømning på dans. Torpa Skolekorps har for andre år på rad fått nok et stort aspirantkull, og det ser ut til at korpset er berget fra nedleggelse. 14

15 Resultater i forhold til styringskort: Kulturskolen har færre elever på ungdomstrinnet enn det som er målsetningen, men har samtidig flere elever på barnetrinnet. Det har resultert i at det er fullt på de fleste grupper. Enheten ønsker seg flere sangere i barnekorene, spesielt i Torpa. Da gratistilbudene forsvant i vår rammet det korene mest. Det totale sykefraværet i kulturskolen de første 3 måneder er på 0,8 %. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,63 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Kulturskolen ligger an til å komme ut i balanse ved årets slutt FAMILIE OG HELSE Det er vedtatt at Familie og helse i tiden fremover skal delta i prosjektet Tidlig Inn, som er et forebyggende program i regi av spesialisthelsetjenesten. Programmet går over 2 år og er forsøkt i andre kommuner med gode resultater. Enheten har startet opp, og implementerte fagteam første halvår En evaluering av det så langt viser gode resultater og økt samhandling på tvers av enheter, avdelinger og nivåer. Barnevern: Barneverntjenesten har hatt fokus på tidlig innsats og forebygging, og dette tror man vil gjenspeiles i antallet meldinger som fører til tiltak. Barneverntjenesten har avvik på tiltaksplaner. Det har vært stort fokus på fristoverskridelser på meldinger og undersøkelser, dette har gått ut over utarbeidelsen av tiltaksplaner. Dette er noe det jobbes med nå, og forhåpentlig vil det være i rute om ikke altfor lang tid. Barneverntjenesten har hatt noen saker det siste halvåret som har vært svært arbeids- og kostnadskrevende. Dette har resultert i at det har vært engasjert to personer som har jobbet tiltak for å forebygge omsorgsovertagelser. Tiltakene har gitt gode resultater, og fases ut fra august og oktober Barnevernet har jobbet med å få gode rutiner for utskriving, flytting og overføring til andre kommuner, slik at bofelleskapet for enslig mindreårige ikke bidrar til for høye kostnader i budsjettet. Dette arbeidet er nybrottsarbeid, som har vært både ressurskrevende økonomisk og tidkrevende. Det har i tillegg vært jobbet systematisk med å lage nye rutiner og sikre forsvarlig og god saksgang. Fagertun har pr 1. oktober bosatt 4 gutter og 4 jenter fra henholdsvis Afghanistan og Somalia, og det forventes en ny bosetning i november Avdelingen jobber bra med integrering og de jobber systematisk med at de som bor i Fagertun skal fullføre skole og sikre seg en utdanning for seinere å komme ut i arbeidslivet. Fysio- og Ergoterapitjenesten og Ambulerende vaktmester: Avdelingen er endelig fult bemannet. Det har vært et enormt trykk på tjenesten ifht. hjemmebesøk, opptrening og tilrettelegging i hjemmene. Dette skyldes primært hurtige utskrivinger og mange brukere, som følge av samhandlingsreformen. Avdelingen har forsøkt å etablere nye tiltak som skal virke forebyggende, og det er blant annet iverksatt hjertetrim og andre treningsgrupper for å kunne gi tilbud til andre grupper. Psykisk helsearbeid og Psykologtjenesten: Avdelingen har en stor vekst i antall pasienter, og det jobbes kontinuerlig med å tilpasse seg samhandlingsreformens krav med gruppetilbud og annen behandling. Det er omfattende og krevende prosesser, og det er merkbart at det er en omlegging i sykehusstrukturen når det gjelder utskriving og innskriving av pasienter i psykisk helse. Nordre Land kommune har få sykehusinnleggelser. 15

16 Det kan skyldes at det jobbes systematisk og godt med det forebyggende knyttet til denne gruppen. Helsestasjon: Avdelingen har det siste blant annet jobbet med et samarbeidsprosjekt med sykehuset som skal gå over 2 år, som gjelder å identifisere barn som er i risikosonen tidligere. De har i tillegg til de ordinære lovpålagte oppgavene og avholdt en del COS- Circle of Security grupper, samt benyttet Marte Meo- terapeuten i en mer omfattende grad. Marte Meo er et foreldreveiledningsprogram. PPT: PPT har et komplett kontor, med unntak av logopedstillingen som ble fryst i budsjettet for Antallet aktive saker har de to siste årene holdt seg stabilt og ligger på 110. Det er ønskelig å jobbe mer på systemnivå og ikke individnivå for å kunne få en reduksjon på saker. Antallet saker er høyt på et relativt lite kontor. Resultater i forhold til styringskort: Enheten har ingen brukerundersøkelser å rapportere. Sykefravær i enheten har vært 3,7 prosent for korttidsfravær. Sammenlignet med 3. kvartal i fjor er det 0,6 % høyere, men allikevel lavt. Det skyldes primært en forkjølelsesepidemi som gikk i enheten i august/september, og at det er flere yngre ansatte som er hjemme med syke barn. Langtidsfraværet er på 3,5 %. I fjor var det på 3,3 %. Sykefraværet varierer mellom avdelingene. Det er avdelinger som har null i sykefravær, noe som er helt unikt, mens barnevernet har høyt fravær med 11,2 %. Det jobbes kontinuerlig med å få ned sykefraværet. Enheten jobber systematisk med at de ansatte har en trygg og god arbeidsplass, med trivsel og arbeidsoppgaver som er i samsvar med den kompetansen den enkelte har. Det viser medarbeiderundersøkelsen at til tross for at de ansatte opplever at de har det travelt og lite med tid, så trives de og de føler at de blir hørt, sett og verdsatt. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,99 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Barnevernet har et foreløpig merforbruk på tiltak på nesten kr ,-. Dette skyldes blant annet fire omsorgsovertakelser, og utfordringer med å få skrevet ut enslige mindreårige asylsøkere ut av barnevernstjenesten. I tillegg har enheten merforbruk knyttet til behovet for ekstern bistand for å kunne utøve tilstrekkelige hjelpetiltak i noen familier for å forebygge ytterligere omsorgsovertagelser. På inntektssiden har enheten har mange refusjoner fra andre enheter i kommunen og tilskudd fra eksterne, som ikke er inntektsført ennå. Med de beløpene som skal refunderes, så kan det foreløpig antas at enheten vil kunne ende med et merforbruk på ,-. Det er iverksatt tiltak for å spare penger i enheten, men til tross for dette vil enheten kunne ende opp med et negativt resultat i denne størrelsesorden. Det er fortsatt uklart hvem som skal dekke kostnaden for de enslig mindreårige som ikke skrives ut når de flytter fra Fagertun. En eventuell refusjon fra andre, vil påvirke resultatet positivt for Familie og helse OMSORG OG REHABILITERING Enhet OR har fortsatt et høyt aktivitetsnivå. Mange litt mindre prosjekter har blitt startet opp de to første kvartalene. I 3. kvartal kom endelig hjemmetjenesten over på Lifecare Mobil Pleie (LMP). Oppstart av dette har vært etterlengtet tiltak. Enheten satt skikkelig trykk på prosessen fra høsten Kjørelister og tiltaksplaner har blitt jobbet mye med, slik at alt grunnarbeidet var på plass før tjenestene gikk over på LMP. Så langt har 16

17 innføringen vært en suksess. To nye avdelinger i enheten har startet opp med LEAN (Rehabiliteringsavdelingen og Hjemmetjenesten Torpa). Klargjøring til flytting av Soltun og oppstart ny avdeling (avd. 1) er i rute. Søknadsfristen for stillinger til ny avdeling gikk ut i september. Det kom inn 115 søknader. Mange er interne, men også en del søkere fra nabokommunene. Ny leder for hjemmetjenesten Dokka, ny leder Avd. 2 og leder avd. 1 har startet sitt arbeid i enheten. Resultater i forhold til styringskort: Sykefraværet i enheten fortsetter sin positive trend. Tallene viser nedgang for 4. kvartal på rad. Det er fortsatt utfordringer, spesielt knyttet til langtidsavdelingene, men alt tyder på at toppen er passert og nedgangen vil fortsette på begge langtidsavdelingene. Flere av avdelingene har tidligere ligget på over 20 % fravær. I 3. kvartal er det bare avd. 2 som har over 20 %, men også her er det en fallende trend. Fraværet for enheten samlet var i 3. kvartal 8,5 %, korttidsfraværet var 1,7 % mens langtidsfraværet var 6,8 %. Begge parameterne er under enhetens mål på 2 % korttidsfravær og 8 % langtids. Samme perioden i 2013 viste 13,4 % (1,9 % korttids og 12,0 % langtids). Tradisjonelt er 3. kvartal det kvartalet med lavest fravær i enhet OR. Tallene er derfor litt spesielle. Men ser en de tre første kvartalene samlet, er det i 2014 et fravær på 11,9 % (1,9 % korttids og 10,0 % langtids). I 2013 viste de tre første kvartalene et fravær på 14,8 % (korttid 2,3 % og langtids 12,5 %). Det er ikke en enkel forklaring på fraværet i en så stor enhet, men bildet er sammensatt og individuelt. Enheten er fortsatt 2 % poeng over egen målsetting, men mye er gjort på kort tid. En forventer at fraværet stiger noe i 4. kvartal. Hovedgrunnene til dette er at spesialisthelsetjenesten har kommet i gang etter sommerferie og mange har planlagt operasjoner utover høsten. I tillegg til at skoler og barnehager også er i gang, vil egen sykdom stige (flere smittearenaer) og barns sykdom stige. Hovedtiltaket til enheten i forhold til fravær er fokus på ledelse. Enheten jobber ut ifra en filosofi om at en ansatt som føler seg sett, verdsatt og viktig har større sjanse for å møte på jobb enn en som føler seg oversett og uviktig. Det er en lederjobb å sørge for at ansatte får tilbakemeldinger, ansvarsområder og utvikling. I tillegg til fokus på lederrollen, har fraværet blitt mer vektlagt i ansettelser/stillingsendringer, og enheten har satt fravær på dagsorden i informasjonsbulletenger og på personalmøter. Budsjett Regnskap Forbruks % Økonomistatus ,56 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Enheten har gjennom hele året jobbet mye med økonomi. Det er store omlegginger i attestering/anvisning av fakturaer, og mer av ansvaret er lagt nedover i linje. Det er innført tettere rapportering og oppfølging med tanke på at avdelingslederne skal legge eget budsjett fra ,56 er over 3 prosentpoeng høyere enn måltallet for enheten etter tredje kvartal. Enheten har utestående refusjoner, brukerbetaling og kompensasjon for lønnsoppgjøret. Enheten skulle starte ny langtidsavdeling 1. oktober, og fikk til drift av denne. Så langt er det bare leder som er ansatt. Overbelegget i enheten gjennom hele året (innleiekostnader) er hovedgrunnen til at enheten ikke styrer mot et underforbruk. Prognosen er fortsatt usikker og avhengig av de overnevnte faktorer, men slik det ser ut ender enheten i 17

18 nærheten av balanse (+/- 0,5 %) SAMHANDLINGSREFORMEN Budsjett Regnskap Forbruks% Medfinansiering ,07 % Utskrivningsklare pasienter % Kommunens medfinansiering av spesialisthelsetjenesten blir fakturert akonto med kr ,- per måned til og med juli og kr ,- fra august. Betalingene blir avregnet etter faktisk forbruk sent på høsten. I tallene etter tredje kvartal er akonto til og med oktober måned regnskapsført. Opprinnelig budsjett for 2014 er delvis basert på erfaringstallene fra 2013 og fra stipulert antatt forbruk foretatt av Sykehus Innlandet. Basert på forbruket etter første halvår, ble budsjettet økt med kr ,- i halvårsrapporten. Under forutsetning av at sykehusets akontotall gir en indikasjon på den kommunale medfinansiering for 2014, vil man kunne anta at regulert budsjett vil være tilstrekkelig og at dette området vil gå tilnærmet i balanse for Betaling for utskrivningsklare pasienter var opprinnelig budsjettert med kr ,-, tilsvarende 113 betalte «overliggerdøgn» på sykehus. Summen ble beregnet basert på erfaringstallene for 2013 som var kjent på tidspunktet for budsjettleggelsen. I halvårsrapporten ble budsjettet på dette området økt med kr ,-. Dette ble gjort med bakgrunn i at hele budsjettet allerede var brukt opp etter første halvår. I tallene som foreligger etter 3. kvartal er det regnskapsført utgifter til og med juli måned. Det er betalt for 37 overliggerdøgn på sykehus i januar, 13 i februar, 0 i mars, 7 i april og 13 i mai. I regnskapssystemet ligger det ingen faktura fra juni måned, mens det er betalt for 6 overliggerdøgn i juli. I tillegg er det betalt for 8 døgn fra desember Til Steffensrud er det betalt for 45 oppholdsdøgn i første halvår, og 14 i juli som er utgiftsført på 3. kvartal. Alt dette er kjøpte plasser som kommunen har sett seg nødt til å benytte seg av for å gi kommunens innbyggere et faglig forsvarlig omsorgstilbud. Forbruket av overliggerdøgn variere noe fra måned til måned, men man ser at kommunen ser seg nødt til å kjøpe plasser på institusjoner eller på sykehuset for å kunne gi innbyggerne et faglig forsvarlig omsorgstilbud. Det er fokus på å gi andre faglig forsvarlige omsorgstilbud i kommunen, men overbelegg på sykehjemmet gjør at andre tilbud må benyttes. Forbruket etter tredje kvartal, der til og med juli er regnskapsført, indikerer at det på dette området vil kunne gå i balanse etter at budsjettet ble økt etter første halvår. Dette er selvfølgelig er vanskelig å anslå da man ikke vet noe om høstens behov for å kjøpe plasser på institusjoner eller på sykehuset for å kunne gi et faglig forsvarlig omsorgstilbud. Men basert på de siste måneders behov, er det lite som tyder på merforbruk for TILRETTELAGTE TJENESTER Enheten har hatt en aktiv periode etter ferien med oppstart av LEAN i boligene. Bare etter kort tid med bruk av LEAN som arbeidsverktøy er erfaringene gode. Aktive, åpne og ærlige ansatte vil gi muligheter til forbedringer som vil ha effekt på kvaliteten i tjenestene. Ledelse har hatt stort fokus på opplæring og økt bevissthet rundt betydningen av kommunikasjon, hvordan og 18

19 når bør samtaler gjennomføres. Enheten har lukket avviket etter tilsyn fra Arbeidstilsynet tidligere i år. Arbeidstilsynet sier at dette er gjort på en svært tilfredsstillende måte og avslutter saken. Resultater i forhold til styringskort: 3. kvartal viser en positiv utvikling i sykefraværet. Totalt fravær i perioden var 9 %, hvorav 2,4 % er korttidsfravær og 6,6 % er langtidsfravær. Korttidsfraværet er økt mens langtidsfraværet redusert fra 2 kvartal. Det har vært økt fokus på oppfølging og samtaler med sykemeldte i denne perioden. Det er fortsatt boliger med mye hjelp til personlig pleie og forflytning, som har det høyeste langtidsfraværet. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,66 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Det har vært innleie av ekstra personell, for å følge opp og sikre tjenester til tjenestemottakere, som har gitt økte kostnader. Dette gir utgifter utover budsjett. Noe kompenseres via refusjon for resurskrevende tjenester. I økonomistatusen per 3. kvartal mangler noe refusjon sykepenger og refusjon for ressurskrevende tjenester, som inntektsføres etter årets slutt. Prognosen viser at enheten kan ende med et overforbruk på inntil kr ,-. Det jobbes fortsatt aktivt med fokus på økonomi for å oppnå et best mulig resultat for enhetens første driftsår. Vikarinnleie og innkjøp vurderes nøye TEKNISK DRIFT OG EIENDOM Teknisk Drift og Eiendom har hatt en hektisk periode etter ferien. Både prosjektering og utførelse av flere tyngre prosjekter har pågått i perioden. I tillegg har et kraftig tordenvær i juli skapt mye ekstraarbeid. Den øvrige driften går som normalt og det leveres gode tjenester. Resultater i forhold til styringskort: Enheten opprettholder god kvalitet i forhold til styringskortene, og ligger godt an til å nå målene. Sykefraværet i tredje kvartal var på 1,3 % korttidsfravær og 3,7 % langtidsfravær. Til sammen 5,0 %. Det er lavere enn samme kvartal i fjor, stor forbedring fra fjoråret totalt, og godt innenfor målsettingen. Enheten jobber kontinuerlig med sykefraværsoppfølging. Økonomistatus Budsjett Regnskap Forbruks% Drift (44-området) - kostnader ,2 % Drift (44-området) - inntekter ,6 % Drift (44-området) - totalt ,9 % 19

20 Selvkost (45-området) - kostnader ,9 % Selvkost (45-området) - inntekter ,1 % Selvkost (45-området) totalt ,7 % Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Den økonomiske situasjonen i enheten er noe mer utfordrende enn de siste årene. Det skyldes hovedsakelig tidligere varslet inntektssvikt på husleie på grunn av ombygging LOS på ca. kr ,- for 2014, og merkostnader til brøyting på grunn av en snørik vinter på anslagsvis kr ,- I tillegg kom store tordenværsskader i sommer, der kommunens kostnad foreløpig er uavklart. De totale skadene er anslått til 1,2 1,5 millioner kroner, og forsikringen vil dekke en god del. Imidlertid vil det bli noe avkorting bl.a. på bakgrunn av alder på utstyret. De nevnte forhold øker sjansen for merforbruk, men enheten gjør fortløpende innstramminger på kostnadsbruken for å forsøke å redusere merforbruket. Enheten anslår sannsynlig merforbruk til kr , PLAN OG NÆRING Det er startet en Lean-prosess i byggesaksavdelingen. Så langt viser prosessen gode muligheter for kvalitativt god og kortere saksbehandling for brukerne, og bedre arbeidsforhold for byggesaksbehandlerne. Status på arealplanlegging: Kommuneplanens arealdel: planen ligger ut til offentlig ettersyn til 1. oktober. Det er gitt utvidet frist til 23/10 til blant andre Fylkesmannen og Fylkeskommunen. Kommunedelplan Synnfjell Syd og kommunedelplan Øst er godt i gang, og høring kan forventes vinteren Endring av reguleringsplan Elverom er til gjennomsyn hos Fylkesmannen etter innsigelsesvarsel. Resultater i forhold til styringskort: Saksbehandlingstid oppmåling: Det leies hjelp til gjennomføring av oppmålingsoppdrag og saksbehandlingstiden forventes i stor grad å være innenfor fristene. Saksbehandlingstid byggesak: Innenfor byggesak vil det være noe overskridelse av frister pga stor byggeaktivitet. Sykefraværet på enheten er totalt 1,0 %. Dette er svært lavt. Budsjett Regnskap Forbruks% Økonomistatus ,59 20

21 Enhetsleders kommentarer om økonomistatus: Det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til gebyrinngang spesielt innenfor oppmåling. På grunn av at stillinger er holdt vakante vil enheten sannsynligvis kunne gå i balanse. 21

22 4 FINANS Året har startet positivt i aksjemarkedet, og Oslo Børs hovedindeks steg 2,4 % i første kvartal og hele 10 % i 2. kvartal. Oljeprisen fortsetter å synke, og gjøre at oljeservice-sektoren faller i verdi. Dette påvirket Oslo Børs, som falt med 1,4 % i tredje kvartal. På Norges banks rentemøte 18. september, ble styringsrenten holdt uendret. Rentebanen på kort sikt ble hevet, mens rentebanen ble ytterligere senket på lang sikt. Dette medførte at korte renter steg, mens lange renter falt ytterligere. For Nordre Land kommune har tredje kvartal betydd få endringer på finansområdet. Det er ikke foretatt låneopptak til å finansiere til investeringer. Dette skyldes at ubrukte lånemidler fra 2013 er større enn budsjettert bruk av lånemidler for Rentene på eksisterende innlån er i all hovedsak uendret i perioden. På aktiva siden er det ikke foretatt noen endringer i porteføljen i tredje kvartal. Avkastningen på plasseringer i finansmarkedet har vært på 4,34 % så langt i år. Pengemarkedet har lav avkastning som følge av lave renter og fallende fastrenter. Obligasjonsfondet har en avkastning på 4,39 %, så det er aksjefondene som bidrar med en god avkastning på over 8,7 %. Dette til tross for en nedgang i aksjefondene siste måned på 0,21 %. Nedenfor følger en oversikt over kommunens langsiktige plasseringer, fordelt pr aktivaklasse, med verdier og gevinst siste måned og så langt i 2014: Figuren til venstre viser månedlig resultat av plasseringene i aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond. 22