OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Reduksjon av driftsnivået, Helse og omsorg

Transkript

1 OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: Reduksjon av driftsnivået, Helse og omsorg KONGSVINGER KOMMUNE

2 Innhold Hvorfor Omstilling 2012?... 3 Mål for prosjektområdet... 3 Mandat for delprosjektet... 3 Prosjektgruppe... 3 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk... 4 Interessenter - involvering og dialog... 4 Oppsummering anbefalinger... 4 Dagens situasjon... 5 Anbefalinger... 5 Bidrag til måloppnåelse...10 Avklaringer...11 Konsekvenser av anbefalingene...11 Kvalitet i tjenestene?...11 Konsekvenser for brukerne?...11 Konsekvenser for prosjektområdet?...11 Konsekvenser for medarbeiderne?...12 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?...12 Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt...12 Risiko...14 Implementering...15 Informasjons- og involveringsplan (eksterne aktører)

3 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Mål for prosjektområdet Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser. Vi skal fange opp behov og avklare brukerens ressurser på et tidligst mulig tidspunkt. Vi skal tildele og utføre samordnede tjenester som kan hindre, utsette og forkorte hjelpebehov Mandat for delprosjektet Utarbeid forslag til hvordan en gjennom tiltak i delprosjektene og / eller supplerende tiltak kan redusere driftsnivået med 10 millioner. Finnes det oppgaver helse og omsorg bruker tid på i dag som det ikke er nødvendig å prioritere? Hvordan kan samhandling og samordning på tvers i organisasjonen bidra til å effektivisere tjenesteproduksjonen? Prosjektgruppe Delprosjektleder: May H Wolden Prosjektmedlem: Birger A Bråthen Prosjektmedlem: Øivind Græsmo 3

4 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Vi har hatt 1 2 møter i uka. Deltatt i samordnende møter med andre økonomiprosjekter. Enhetene har blitt utfordret til å komme med innspill til kutt/effektivisering Interessenter - involvering og dialog Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen? Delprosjektets interessenter Dialog / involvering? Informasjon? Politikere Nei Nei Ledere Det er bedt om innspill på kostnadssenkende tiltak i egen enhet Ansatte Involvert via enhetsledere Nei Kommunalsjef Ja i møter Ja, via innsyn og dialog Fagforeninger Nei, ingen tillitsvalgt i delprosjektet Brukere Nei Nei Innbyggere Nei Nei Oppsummering anbefalinger Delprosjektet har ikke klart å nå det økonomiske innsparingsmålet på 10 millioner kroner for virksomhetsområdet.. Delprosjektet ser at virksomhetsområdet har forbedringspotensiale knyttet til organisering og ledelsesstruktur, nærvær, arbeidstidsordninger, teknologianvendelse og tjenestetilbud som kommunen strengt talt ikke må prioritere å drive. Disse områdene er også en kilde for uthenting av økonomisk gevinst ved budsjettilpassninger og effektiviseringstiltak. Driftsreduserende tiltak i Aktivitet og bistandsenheten som innbefatter endring i lederstruktur og organsisering, samt nedbemanning Reduksjon i kantinedrift drift ved Langelandhjemmet og Roverudhjemmet. Tiltaket innebærer nedbemanning. Redusert bistand til innkjøp av dagligvarer. Innebærer nedbemanning. Opprettelse av tilsynslegeordning ved Austmarka og Holt HDO Øke virksomhetsområdets nærvær ved LEAN-tiltak og fleksible arbeidstidsordninger Røykfritt arbeidsmiljø Effektivisering ved å endre fra betalte til ikke-betalte pauser i tjenesteområder utenom sykehjemmene Bedre oppfølging av leasingbilordning: ansvarsfastsettelse for oppfølging av bilparken for å forebygge kostnader relatert til skader 4

5 Kommunal overtakelse av Jobben og Linken Velferdsteknologi: pilotprosjekt gjennomføres i 2013, og det etableres demorom for teknologi LEAN-tiltak i alle enheter Fjerne forbyggende hjemmebesøk for eldre Fjerne stilling som habiliteringskoordinator Stilling som kostholdsrådgiver fjernes Dagens situasjon Delprosjektet beskriver kort dagens situasjon, inkludert utfordringer / positive sider ved denne. De største utfordringene innenfor helse- og omsorgstjenestene i Kongsvinger de siste årene har vært et konstant overbelegg på sykehjemmene og et overforbruk i de hjemmebaserte tjenestene både for eldre, funksjonshemmede og utviklingshemmede. Å lykkes med kommunens valgte strategi med stasning på praksisendring fra pleie til rehabilitering og tilretteleggelse for å kunne bo lenger hjemme er avgjørende. Dette betinger at de økonomiske prioriteringer også understøtter dette strategivalget. Nærværet i virksomhetsområdet i 2.kvartal 2012 var 88,2%. Økning i nærværet gir gunstig økonomisk gevinst. Det arbeides med gode verktøy som Langtidsfrisk og medarbeiderskap, men det er ulik grad av involvering av enhetene i disse satsningene. Utenom sykehjemmene har ansatte i virksomhetsområdet i stor grad betalt pause. Helse- og omsorgstjenestene utfører i dag tjenester vi strengt talt ikke behøver å levere eller som kan reduseres. Anbefalinger Driftsreduserende tiltak i Aktivitet- og bistandsenheten Hensikten med tiltakene er å kunne sikre en mer rasjonell økonomisk drift, samtidig som ledelsesstrukturen tilpasses bedre til enhetens organisering. Delprosjektet kan ikke se store negative faglige eller kvalitetsmessige konsekvenser. For brukerne vil det kunne oppleves som at livet blir mindre varierende ved at det blir vanskeligere å gjennomføre ferieturer/-opphold. På den annen side har ikke enheten råd til kostnaden ved å la personell bistå. Nedbemanning er en konsekvens for personalet, samt at dagsenterpersonell må arbeide i boliger i tillegg til dagsenteret. Driftsreduserende tiltak i Aktivitet- og bistandsenheten: Kutt i årsverk som følge av flytting av brukere kr Bruk av dagsenterpersonell i boligene om morgenen før oppstart av dagsenteret reduserer bemanningsbehovet ute i boligene på dagtid kr Reduksjon med 0,8 årsverk i bolig eller på dagsenter kr Stopp av ferieturer for brukere som belaster enheten for kostnader: kr ,- 5

6 Reduksjon av stillinger ved naturlig avgang, Aktivitet- og bistandsenheten: Fagkoordinator fra 16. mai 2012 Avdelingslederstilling fra 20. mai 2012 Økt nærvær Økning i nærværet gir reduserte kostnader. Delprosjektet anbefaler tre hovedtiltak for å øke nærværet 1. LEAN-tiltak i alle enheter LEAN-tiltak betyr hverdagsrasjonalisering., og delprosjektet anbefaler at alle enheter setter i gang tiltak. Det er enhetene selv som må finne fram til de konkrete områdene som skal arbeides mot. Hovedpoenget er at fravær må møtes med tiltak framfor vikar. Forbedringsarbeidet som drives må pågå kontinuerlig. Det bidrar til kostnadsreduksjon. Det er intet som taler imot LEAN-tiltak. Lederes og ansatte må ha kunnskap om emnet og kompetanseheving må gjennomføres.. Ansatte gis i dette arbeidet anledning til direkte å påvirke forholdene på egen arbeidsplass ved å finne forbedringsområder og å være delaktig i gjennomføringstiltak. Derfor kan ikke LEAN-titak ha noen helårseffekt i Allikevel anbefaler delprosjektet konkrete kostnadskutt pr. enhet. Størrelse på kuttet varierer. LEAN-tiltak vil redusere vikarbehov, og har de samme positive effektene som over. LEAN-tiltak: vil bidra til at brukerne får færre personer og forholde seg til fordi vikarbruken reduseres For nærmere beskrivelse av LEAN henvises til rapport fra delprosjekt Hvordan skape praksisendring. 2. Virksomhet og individtilpasset turnusordning(vitt) Delprosjektet anbefaler å legge til rette for nye og fleksible arbeidstidsordninger. Det går ut på at den ansatte selv i større grad skal velge tidspunkter for når de vil jobbe og når de vil ha fri de neste ukene og setter i fellesskap etter forhandlinger - opp en plan om dette. Suksesskriterier er at turnus utvikles meget lokalt, de ansattes egne ønsker imøtekommes, lov- og avtaleverk og driftsbehov må respekteres. I forkant av innføring trengs informasjon og planlegging. Delprosjektet vurderer det slik at mer fleksible arbeidstidsordninger også gjør det lettere å møte variasjon i brukerbehov og oppgaver. Austmarka omsorgsenhet og Langelandhjemmet har gode erfaringer med VITT. Fleksible arbeidstidsordninger bør kunne bidra positivt til rekruttering av nye medarbeidere. Det anbefales innføring av VITT i alle enheter med turnusarbeid Delprosjektet anbefaler å redusere budsjettene til vikarbruk med kr pr enhet i 2013 dette tilsvarer kostnadene for en vikarvakt ukentlig. 6

7 Mer fleksible arbeidstidsordninger som imøtekommer variasjon i brukerbehov og oppgaver har en gunstig påvirkning på kvaliteten. Beredskapen for å håndtere uforutsette hendelser styrkes, og de ansatte gis større ansvar for å tilrettelegge for den løpende driften. 3. Røykfritt arbeidsmiljø. At røyking er helseskadelig er ikke lenger diskusjonstema; helseskadene er godt dokumentert. og delprosjektet mener at disse hovedhensyn skal vektleggess: Hensynet til ansattes helse og øket nærvær Hensynet til kommunens tjenestemottakere Ønske om å være et godt eksempel Ansatte som røyker utsetter tjenestemottakere for eksponering av røyk i klær og hår, noe som kan gi ubehag, og kan oppleves som en forringelse av livskvaliteten. Kommunale stillinger innen helse- og omsorgsområdet framstår som særlig holdningsskapende. Delprosjektet har ikke beregnet den økonomiske gevinsten ved røykfritt arbeidsmiljø, men påpeker at tobakkrelaterte helseskader årlig koster samfunnet milliarder. Delprosjektet ser at det kan komme innvendinger mot forslaget; kan hende først og fremst basert på at alle kommunes ansatte må behandles likt. Økning i vrksomhetsområdets nærvær har positiv effekt på kvalitet: bedre kontinuitet, bedre oversikt og innsikt, bedre informasjonsflyt og positiv betydning for ansattes helse 4. LEAN-tiltak i tildeling av tjenester redusere med en saksbehandlerstilling. Dette innebærer at saksbehandlingen må effektiviseres. Stillingen foreslås benyttet til å ivareta systemansvaret for fagsystemet Profil. Denne funksjonen ivaretas i dag av 2 personer som deler funksjonen og som utfører den i tillegg til andre arbeidsoppgaver. Tjenesteleveranse 1. Kantiner driftsreduksjon og stenging. Delprosjektet anbefaler forslag fra delprosjekt 4(Hva skal vi levere av tjenester) om å stenge kantina på Roverudhjemmet og å redusere driften av kantina på Langelandhjemmet betydelig. Det anbefales å holde kantina på Langelandhjemmet åpent 2 timer daglig for salg og servering av middag, siden dette er et forebyggende og helsefremmende tiltak. Dette gir økonomisk gevinst i form av reduserte personal- og råvarekostnader. Kantinenedstegningene vil ikke forringe kvaliteten på tjenestene som institusjonen gir sine beboere, men de ansatte får ikke mulighet til å kjøpe mat og spise den på arbeidsplassen. Delprosjektet vurderer det slik at hensynet til økonomi må prioriteres så lenge beboerne ikke rammes av driftsreduksjonen. 7

8 2. Redusert bistand til innkjøp av dagligvarer Pr i dag utgjør handling av dagligvarer 128 timer pr mnd i hjemmetjeneste og HDO. Dette utgjør 86,5% av et årsverk. Kommunens personell kan benytte mindre tid på dette, og innkjøpene kan ordnes i samarbeid med dagligvarerforretninger som etter bestilling kjører varene til samlingspunkt for videre transport til bruker. Innkjøp av dagligvarer er et viktig tiltak og det må sikres at dette finner sted. Det påløper en kostnad for bruker som må betale dagligvareforretningen for tjenesten, kr 30 pr utkjøring i Brandval/Roverud. Ved transport til Kongsvinger må prisen økes. Det kan bli betraktet som negativt at det medfører egenbetaling for bruker. Redusert bistand til kjøp av dagligvarer innebærer at andre utfører dette og kvaliteten påvirkes ikke. Redusert kommunal bistand til innkjøp av dagligvarer medfører at brukerne må forholde seg til annen og ny ordning og må omstille seg til dette. Forslaget er lansert av delprosjekt 4, og forslaget støttes. 3. Fjerne forebyggende hjemmebesøk for eldre 20 % ergoterapiressurs overføres innsatsteam(det vises til delprosjeket 4, se rapport)) 4. Stilling som rehabiliteringskoordinator fjernes eller søkes finansiert ved prosjektmidler 5. Stilling som kostholdsrådgiver fjernes eller søkes finansiert ved prosjektmidler Stillingsreduksjonene omfatter mer enn hva som benyttes til de forebyggende hjemmebesøkene. til dette benytter de nevnte årsverkene 60% årsverk. Delprosjektet anbefaler å nedbemanne for å imøtekomme pålagt kostnadskutt på 10 millioner for virksomhetsområdet. Fjerning av de 2 stillingene gir en helårseffekt på 1,4 millioner. Konsekvensene av forslagene må vurderes i ledergruppa i helse og omsorg. Stillingen som kostholdsrådgiver lønnes nå delvis på på prosjektmidler(frisklivssentralen 20% stilling) Delprosjekt 4 foreslår alternativ organisasjonstilhørighet for habiliteringskoordinator. Det vises til prosjketrapporte. 6.. Opprette tilsynslegeordning ved Austmarka HDO og Holt HDO. Delprosjektet anbefaler at det opprettes tilsynslegeordning ved HDOene. Tanken er at dette skal være et reelt alternativ til sykehjem, og mange beboere har behov for tett medisinsk oppfølging. Det er viktig at en unngår unødvendige flyttinger mellon HDO og sykehjem. Tilsynslege bidrar til at HDO settes i stand til å lette presset på sykehjemmene og motvirke overbelegg. Ordningen finansieres ved at stillingen som kommuneoverlege splittes: 50% til kommuneoverlegefunksjon og 50% til tilsynslegeordning. Det anbefales som ved sykehjemmene at tilsynslegens arbeidstid deles i bundet og ikke-bundet tid, dvs at en del av arbeidstiden skal benyttes praktisk på HDO, mens den andre delen står til disposisjon for rådgivning. Dette innebærer at kommuneoverlegefunksjonen reduseres, og konsekvensene av dette bør vurderes nærmere innen endelig beslutning. 8

9 Delprosjektet mener at hovedbegrunnelsen for dette tiltaket er å styrke HDO sin funksjon i Helse- og omsorgstrappa. Delprosjektet mener at dette er riktig prioritering når det er ønskelig at man skal kunne bo hjemme så lenge som mulig, og finner det riktig å prioritere del av legeressursen mot direkte pasientrettet virksomhet. Det påvirker kvaliteten positivt. Delprosjektet Hvordan skape praksisendring? har også dette med i sine anbefalinger. 7. Kommunal overtakelse av Jobben og Linken Kommunen har drifstavtale med Frelsesarmeen om disse tiltakene.. Avtalen gjelder ut 2013 med mulighet for forlengelse. Eventuell forlengelse av avtalen skal skje tre måneder innen utløp. Ved vesentlige endringer i bruk av Jobben og Linken eller i de økonomiske forutsetningene for driften skal det innledes forhandlinger mellom partene med sikte på å sikre fortsatt drift. Avtalen kan sies opp av kommunen med tre måneders frist dersom avtalens intensjon ikke følges opp av Frelsesarmeen. Det skal varsles i forbindelse med halvårig kontaktmøte. Overdragelse til kommunal drift innebærer engangsutgifter til overtakelse av investeringer i bil, verktøy, utstyr og lignende som Frelsesarmeen har anskaffet antydet kostnad 1 mill. Frelsesarmeen har over mange år bygget opp et godt renommé også lokalt i tilknytning til driften av Jobben og Linken. Det bør gjøres en konkret vurdering av hvorvidt kvaliteten forringes ved kommunal overtakelse. 8. Vurdere reduksjon av administrativ ressurs ved Austmarka omsorgsenhet. Dette tatt i betraktning enhetens størrelse og antall ansatte og sammenlikning med andre enheter. Enheten bruker 2,7 årsverk som administrativ ressurs, og delprosjektet ser at dette er relativt sett mer enn hos andre. 9. Tiltak ved kjøkken Tiltak som råskrelte poteter, endring i emballasje, kjøp av rimeligere ingredienser og innstramming i valg av hva enhetene kan kjøpe fra kjøkken og en mer fleksibel bestillingsordning og oppfølging av avdelingene gir muligheter til et bespar på kr årlig fra Effektiviseringstiltak 1. Overgang fra betalte til ikke-betalte pauser. Utenom sykehjemmene har ansatte i virksomhetsområdet i stor grad betalt pause. Mange av de ansatte arbeider i turnus og på kveldstid og i helger vil det ikke være mulig å unngå betalte spisepauser fordi man ikke fritt kan forlate arbeidsplassen av hensyn til brukerne. Å innføre ikkebetalte spisepauser på dagtid på ukedagene mandag til og med fredag er mulig å få til, og her ligger et effektiviseringspotensiale. Delprosjektet vurderer kostnadene til betalte pauser til å være om lag 2,6 millioner kroner. Delprosjektet støtter seg på vedtak i Administrasjonsutvalget 006/08 Arbeidstidsbetemmelser. Fra vedtaket framkommer tydelig at matpause som hovedregel skal komme tillegg til arbeidstida, og at arbeidstida er 37,5 timer i uken. 9

10 Unntak: Kontoradministrasjonen har avtalefestet 35 timers arbeidsuke, matpause kommer i tillegg. Ansatte som ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal regne pausen som en del av arbeidstida. Disse vil ha 35 timers arbeidsuke på de dagene dette gjelder. Grupper med turnusarbeidstid eller med arbeidstid i henhold til særavtale.. Dersom ordningen benyttes til å redusere årsverk; vil dette gi kunne gi et økonomisk bespar. Dersom den brukes til å ta ut flere disponible arbeidstimer er dette en effektivisering som kan benyttes til å bedre tilgjengeligheten til tjenestene, og gi anledning til i større grad å rette innsatsen mot et forebyggende fokus. Delprosjektet ser ingen negativ påvirkning av tjenestekvaliteten ved å innføre ikke-betalte pauser. Det kan være uenighet om forslaget, idet ansatte kan oppfatte dette som å miste et gode, og det kan oppleves som urettferdig at noen har betalt spisepause. Turnusplaner må endres. 2. Bedre oppfølging av leasingbilene. En gjennomgang ved overlevering av leasingbiler til forhandler i 2011 viste at det ble oppdaget skader for i snitt kr pr. bil. Dette skyldes manglende innvendig renhold, skader som ikke var utbedret, manglende serviceoppfølging og overkjørt kjørelengde i forhold til kontrakt. I tillegg kommer kostnader grunnet skader som oppdages i leasingperioden. Delprosjektet anbefaler at enhetene ansvarliggjøres for å unngå unødige kostnader ved at det lages tydelige regler for oppfølging og ansvarsplassering. Ved framtidige anskaffelser vil vi anbefale at kravspesifikasjon inneholder krav om ryggesensor/ryggekamera og handsfreeløsning. I tilegg anbefales kursing Det anbefales også å gjøres en vurdering av om det er lønnsomt å kjøpe biler framfor å lease. Slik delprosjektet ser det finnes et potensial for kostnadsreduksjon på kr for 25 leasingbiler. Bedre oppfølging av bilene, er skadeforebyggende tiltak: bidrar til å forebygge personskader. Rene biler bidrar til godt omdømme. Bidrag til måloppnåelse Hvordan / på hvilke måte vil delprosjektets anbefalinger kunne bidra til effektmålet for prosjektområdet? Effektmålet: Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser. Vi skal fange opp behov og avklare brukerens ressurser på et tidligst mulig tidspunkt. Vi skal tildele og utføre samordnede tjenester som kan hindre, utsette og forkorte hjelpebehov. Delprosjektet vurderer det slik at anbefalingene som er gitt understøtter effektmålet. 10

11 Avklaringer Konsekvensene ved reduksjon av kommuneoverlegefunksjonen må avklares nærmere Jobben og Linken: det bør gjøres en avklaring av hvorvidt kvaliteten opprettholdes ved kommunal overtakelse av driften Det bør gjøres en vurdering av konsekvensene av å fjerne forebyggende hjemmebesøk hvilken effekt vil det konkret gi på lenger sikt Det må avklares at velferdsteknologisatsningen i første omgang gis status som et supplerende tiltak i forhold til øvrige tjenester, og at det er et tiltak som primært styrkes brukeres situasjon og gjør kommunens tjenesteyting mer robust i forhold til forventet økning i framtidige behov Konsekvenser av anbefalingene Kvalitet i tjenestene? Ved å gjennomføre delprosjektets anbefalinger, hva vil dette ha å si for kvalitet på tjenestene innen prosjektområdet? Delprosjektet mener at anbefalingene som sum styrker tjenestekvaliteten. Konsekvenser for brukerne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for brukerne av tjenestene innen prosjektområdet (oppvekst, helse/omsorg, samfunn eller administrasjon/stab/støtte/ledelse)? Delprosjektet mener at Reduksjon av stillinger i Aktivitets- og bistandsenheten har ingen negative konsekvenser for brukerne. Alternative turnusordninger: gir mer fleksible arbeidstidsordninger som imøtekommer variasjon i brukerbehov og oppgaver vil gi brukerne færre personer å forholde seg til. Tjenestene blir mer fleksible. Ikke-betalte pauser har ingen negative konsekvenser for brukerne. En positiv konsekvens vil være at brukerne møtes av et mer utvilt personell Konsekvenser for prosjektområdet? Organisatoriske endringer beskrives av andre delprosjekt 11

12 Konsekvenser for medarbeiderne? Forslagene innebærer nedbemannig. Noen medarbeidere må arbeide på flere arenaer Medarbeidere må forholde seg til ny teknologi og arbeidsmåter i forhold til denne Medarbeidere må samarbeide med nye aktører Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester? Det vises til anbefalingene og til andre delprosjektrapporter Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt Beskrivelse tiltak Vurdering av effekt Driftsreduserende tiltak i Aktivitet og bistandsenheten Kutt i årsverk grunnet flytting av brukere Endret bruk av dagsenterpersonell gir kutt i årsverk ute i boligene Endret lederstruktur 3600 fra helårseffekt fra 2014 Fjerne årsverk i administrasjonen Ønsketurnus redusert vikarbruk Røykfritt arbeidsmiljø helsefremmede tiltak med effekt på nærvær Det er ikke beregnet økonomisk gevinst på røykfritt arbeidsmiljø LEAN- tiltak/langtidsfrisk Roverudhjemmet - mindre vikarbehov 50 helårseffekt fra 2013 LEAN- tiltak/langtidsfrisk Langelanhjemmet/Skyrud mindre vikarbehov LEAN-tiltak/Langtidsfrisk Austmarka omsorgsenhet mindre vikarbehov 50 helårseffekt fra helårseffekt 2013 LEAN-tiltak Aktivitet- og bistandsenheten 50 heårseffekt 2013 LEAN-tiltak Enhet for psykiatri og rusomsorg 50 helårseffekt fra

13 Beskrivelse tiltak LEAN-tiltak Helsenheten mer samarbeid med tjenesteutøvende enheter i tjenestetildeling og ergo- og fysioterapi Redusert bistand til innkjøp av dagligvarer til brukere i med hjemmetjenester. Dette innbærer at andre enn kommunalt ansatte må sørge for innkjøpene. Vurdering av effekt 50 helårseffekt fra halvårseffekt helårseffekt fra 2014 Et årsverk reduksjon - habiliteringskoordinator 500 effekt i helårseffekt fra 2014 Et årsverk reduksjon - kostholdsveileder 500 effekt i helårseffekt Redusere utgifter til turer i Aktivitet- og bistandsenheten helsårseffekt fra 2013 Utsatt tidspunkt for innleggelse i sykehjem ved anvendelse av velferdsteknologi Usikkert å knytte økonomisk gevinst til pilotprosjekt i i 2014 Effektivisering ved hjelp av Mobil Omsorg Opprette tilsynslege ved HDO på Austmarka og Holt ved splitting av kommunelegestillingen Usikkert å knytte økonomisk gevinst til pilotprosjekt Ingen økonomisk merkostnad. Gunstig effekt på tilbudets kvalitet Arbeidstidsordninger VITT Individ og virksomhetstilpasset turnus. Ordningen etableres i alle enheter i løpet av Omfanget den skal gjelde i alle avdelinger - kommer ikke på plass før enn i siste halvår i Det må være en prosess i forkant med involvering av ansatte, oppsigelse av turnusplaner etc. Vi foreslår derfor en moderat effekt av VITT i 2013, men når ordningen er fullt innført vil effekten bli større. Effekten tas ut i mindre vikarbruk og for 2014 regner vi et bespar på en vikarvakt i uken 2013: : 1200 Ikkebetalte pauser Det innføres ikkebetalte pauser hvor det er praktisk mulig å gjennomføre det jf. Arbeidsmiljølovens bestemmelser og jf. Vedtak i Administrasjonsutvalget 006/08. Forslaget gjelder arbeid på dagtid på hverdager unntatt lørdag. Aktuelle tjenestesteder er Dette er en effektivisering tilsvarende HBTSentrum:

14 Beskrivelse tiltak Vurdering av effekt hjemmebaserte tjenester og Enhet for Psykiatri og Rusomsorg. HBT: Brandval: 300 Aktivitet og bistand: 725 Austmarka omsorgsenhet : 130 Helseenheten : 390 Psykiatri/Rusomsorg: 340 Skadeforebyggende tiltak - bilskader Kostnadsforebyggende tiltak 300 helårseffekt fra 2013 Risiko Hvilke risikoer kan oppstå ved gjennomføring av tiltakene og hvordan anbefaler delprosjektet minimere risikoene? Risikoområder Sannsynlighet (høy/middel/lav) Konsekvens (stor/middels/liten) Hvordan minimere risikoen? Anbefalinger blir ikke fulgt opp og iverksatt Middels Stor Forankre gjennomføring i lederavtaler i alle ledd Involvering av ansatte Middels Stor God informasjon Legge til rette for delaktighet for ansatte og deres tillitsvalgte Tydeliggjøring av konsekvenser ved ikke å gjennomføre Urealistiske økonomiske anslag Endrede og uventede forutsetninger Middels Stor Prioritere i gjennomføringen Middels Stor Fokus på dette i ledermøter framover 14

15 Implementering Suksesskriterier for vellykket implementering Hva mener delprosjektet er suksesskriterier / forutsetninger for en vellykket implementering? Det er avgjørende at forslagene er realistiske i beskrivelse av økonomisk gevinst og innslagspunkt for når effekt kan tas ut Det er avgjørende at det arbeides mot målene for prosjektet Det er avgjørende at man unngår et ensidig økonomifokus Implementeringsplan Implementeringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for planen er å vise hvordan en gjennom ulike tiltak bidrar til at anbefalingene når ut til alle de i organisasjonen (Kongsvinger kommune) som er berørt og at anbefalingene implementeres som en del av organisasjonens praksis. Relevante tiltak kan være opplæring, informasjon, veiledning m.v Tiltak Målgruppe Ønsket effekt Gjennomfør es når? Ansvarlig Informasjon Alle som berøres Alle kjenner mål og virkemidler og ser sammenhengen mellom dem 2012 Rådmannen Etablere arenaer på tvers av enheter/virksomhetsområde r Ledere og medarbeider e Delaktighet kompetanseutvekslin g 2012 Kommunalsjefer Samhandling og samordning på tvers Opplæring: LEAN/alternative arbeidsordninger Ansatte Ledere Mestring av jobber med endret innhold og forutsetninger Kommunalsjef Enhetsleder Rådmann Sikre gjennomføring av kutt og effektivisering ved forankring i enheters styringskort Endret av overordnede styringskort Ansatte Ledere Ansatte Ledere Sikre målrettet arbeid 2012 Enhetsleder Sikre målrettet arbeid 2012 Kommunalsjef Rådmann 15

16 Informasjons- og involveringsplan (eksterne aktører) Informasjons- og involveringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for planen er å synliggjøre hvordan eksterne aktører kan informeres og involvers i implementeringen av anbefalte tiltak. Hensikten er å skape forsåelse og aksept for anbefalte tiltak. Delprosjektets interessenter Behov for dialog / involvering? Hvordan gjennomføre? Behov for informasjonstiltak? Hvordan gjennomføre? Brukere Behov for dialog med brukere Dialogmøter Brukerråd og interesseorganisasjoner Innbyggere Behov for dialog og informasjon Sosiale medier Dagspressen Hjemmeside Kongsvingermagasinet 16

17 «INGEN KOMMER TIL FJELLS PÅ FLAT VEG» 17