OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom"

Transkript

1 OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom KONGSVINGER KOMMUNE

2 Innhold Hvorfor Omstilling 2012?... 3 Mål for prosjektområdet... 3 Mandat for delprosjektet... 3 Prosjektgruppe... 4 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk... 4 Interessenter - involvering og dialog... 4 Oppsummering anbefalinger... 4 Dagens situasjon... 5 Anbefalinger... 6 Bidrag til måloppnåelse... 9 Konsekvenser av anbefalingene... 9 Kvalitet i tjenestene?... 9 Konsekvenser for brukerne?...10 Konsekvenser for prosjektområdet?...10 Konsekvenser for medarbeiderne?...10 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?...10 Effekt av anbefalingene i Effekt av anbefalingene i Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt...11 Risiko...11

3 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Mål for prosjektområdet Oppvekst skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge kompetanse og motivasjon for å lykkes med hele opplæringsløpet fra 0-18 år. Mandat for delprosjektet Ødelegger standardisering kreativiteten? Kan en standardisering av praksis tilknyttet opplæringssituasjonen bidra til å effektivisere drift og optimalisere læringsutbytte? Hva bør være enhetlig / standardisert og hva bør være opp til den enkelte ansatt / skole / barnehage? Hvilke metoder / verktøy skal benyttes i opplæringssituasjonen for å stimulere læring på alle alderstrinn? Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor oppvekst sørger for optimalt læringsutbytte og motivasjon? Beskriv en standard for hvordan bør en god opplæringsøkt se ut? Hvilke forventninger og krav har vi til voksenrollen i barnehager / skoler? I hvilke grad har den enkelte skole / barnehage behov for flerfaglighet for å oppnå optimalt læringsutbytte og motivasjon. Hva andre faggrupper bør være representert i skolen / barnehagen. Hvordan kan et helsefremmende perspektiv brukes som virkemiddel i arbeidet med å utvikle oppvekstområdet? Hvilke oppgaver i skolesystemet (funksjoner) skal honoreres særskilt? Hvordan kan det ryddes opp i funksjonssystemet? Lag en plan for å implementering av fremtidsrettet praksis og kultur i oppvekst. Hvordan kan delprosjektet bidra til å redusere driftsnivået innen oppvekst med 10 millioner?

4 Prosjektgruppe Jorunn Arnesen, enhetsleder Sentrum barnehage Agathe Bjørnstad, konsulent/sekretær Sentrum barnehage, superbruker OPPAD/WEB barnehage Bjarne Thesen, rådgiver oppvekst Thrine Sveløkken Broen, lærer Brandval skole Hanne Stolt Wang, rektor Vennersberg skole Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Medlemmene har delt på innhenting av informasjon og dokumentasjon. Møter sammen der innholdet har vekslet mellom refleksjonsrunder, samordning av informasjon og dokumentasjon og rene arbeidsmøter. Gruppen har ikke hatt direkte samhandling med andre prosjekter. Prosjektleder har hatt to samordningsmøter med de andre delprosjektlederne i oppvekst. Interessenter - involvering og dialog Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen? Delprosjektets interessenter Dialog / involvering? Informasjon? Fysioterapeutene Innspill per e-post Helse og samhandling Helsesøstrene Innspill per e-post Forebygging, tidlig innsats og helse Skoler og barnehager Telefon / e-post Standardisering og ulike læringsverktøy / metoder Opponenter Samling 17. september Konstruktive spørsmål Oppsummering anbefalinger Kulepunkter med oppsummering av de viktigste anbefalingene. Delprosjektet mener at kreativiteten ikke hemmes ved å standardisere på noen grunnleggende områder. Tvert i mot mener vi at standardisering skaper identitet og gir gjenkjennbarhet for barn, unge, foresatte og ansatte. Standardisering skaper trygghet og effektivitet som vi mener vil gi frigjort tid, økt læringsutbytte og er en del av arbeidet med kvalitetssikring. Følgende områder bør standardiseres i oppvekst: - Enkeltvedtak - Spesialpedagogisk opplæring/undervisning pedagogisk plan - Vurdering: rutiner skjema kriterier, og bruk av Oppad og Vokal.

5 - Den gode barnehage/den gode skole skal inneholde mål og kriterier som grunnlag for beskrivelse av god praksis. Ett av elementene - Den gode timen - beskriver en standard for hvordan bør en god opplæringsøkt se ut. Eier bør ha klare forventninger og mål i forhold til hvilke områder oppvekst skal satse på. I henhold til disse må oppvekstsektoren avklare hvilke felles metoder/verktøy som barnehage og skole skal benytte for å kunne måle kvalitet og sikre likeverdighet. Videre standardisering og utvikling innen den enkelte enhet er en del av implementeringsarbeidet. En felles målrettet forståelse av gode holdninger og verdier hos alle medarbeidere innen oppvekst er nødvendig for å sørge for optimalt læringstrykk og læringsutbytte. Det skal være 100 % fokus på barn/elever gjennom hele dagen. Voksenrollen i oppvekst skal preges av profesjonalitet, lojalitet, gjennomføringsevne, tydelighet, gode holdninger og verdier. Flerfaglighet ivaretas først og fremst i støtteapparatet og gjennom arbeidet i tverrfaglig team. Det er mange sammensatte faktorer som påvirker den totale helsen. Det er bred enighet om at kosthold, fysisk aktivitet og trivsel ligger til grunn for å kunne yte maksimalt. Funksjonssystemet skal gjennomføres i forhold til sentrale føringer. Dagens situasjon Delprosjektet beskriver kort dagens situasjon, inkludert utfordringer / positive sider ved denne. I dag finnes det forskjellige maler som benyttes, nye, gamle, reviderte, og det er forvirring om hvilke maler som er gjeldende. Det er også slik i dag at selvlagde maler benyttes, selv om det foreligger felles maler. Det er tidlig i høst utarbeidet en felles saksgang for spesialundervisning i skole og barnehage, som inneholder en rutinebeskrivelse og maler. Saksbehandling i forhold til spesialpedagogikk gjelder for kommunale og private skoler og barnehager. Denne rutinebeskrivelsen skal være en del av en pedagogisk plan. Det finnes i dag flere forskjellige digitale verktøy og databaser som er i bruk. Ikke alle integrerer med hverandre. Barnehage og skole har Linux (KK-barnehage/ kk-skole) med Open office som dataverktøy, samt tilgang til KK hvor det finnes felles informasjon og skjema. Mye tid brukes på å forflytte seg mellom ulike verktøy for å lete etter rett mal, både i forhold til sikkerhet og oppgave som skal utføres. Barnehagene mangler datautstyr, funksjonelle dataverktøy og tilganger slik at pedagogisk leder vanskelig kan imøtekomme dagens krav til profesjonalitet og kvalitetssikring i sitt arbeide.

6 I skole er Fronter læringsplattformen for elever, og informasjonskanal til foresatte. Lærerne bruker Linux (KK-skole) med Open office i sitt eget arbeide, og linkes ikke automatisk til KK. I tillegg brukes OPPAD og VOKAL som rapporteringsverktøy. Noen skoler har i tillegg tatt i bruk mobil-skole hvor informasjon og korte beskjeder kan sender per e- post eller sms. Forventninger til voksenrollen i oppvekst er per dato ikke klart og felles definert. Dette er en utfordring i forbedringsarbeidet og kvalitetssikringen. Anbefalinger Her skal delprosjektet beskrive sine anbefalinger / konklusjoner / modellvalg / tiltak. Delprosjektet skal beskrive bakgrunn og begrunnelse for at man har landet på disse anbefalingene. Gjør også en pro et contra-vurderinger av konklusjonene / anbefalingene / tiltakene / modellene. Hvis relevant kan mandatet benyttes for å sortere anbefalingene, men dette vurderer prosjektgruppen på egenhånd. Alternativet vurderinger og ulike syn/anbefalinger redegjøres for her. Ødelegger standardisering kvaliteten Det anbefales å gjøre noen grunnleggende standardiseringer for å skape identitet og gi gjenkjennbarhet for barn, unge, foresatte og ansatte. Standardisering skaper trygghet og effektivitet som vi mener vil gi frigjort tid, økt læringsutbytte og er en del av arbeidet med kvalitetssikring. Disse standardene handler i stor grad om at vi innen oppvekst må ha et felles verdigrunnlag og holdning til arbeidet. Derfor vil disse standardene ha mål og kriterier, men den enkelte enhet må selv jobbe fram, og definere praksis for seg. Delprosjektet peker på at holdningskapende arbeid tar tid, noe som må respekteres. Hva bør være standardisert / enhetlig og hva bør være opp til den enkelte enhet Følgende områder bør standardiseres i oppvekst: - Enkeltvedtak for spesialpedagogisk opplæring/undervisning, pedagogisk plan i barnehage og skole. Det er tidlig i høst utarbeidet en felles saksgang for spesialundervisning/opplæring i skole og barnehage, som inneholder en rutinebeskrivelse og maler. Saksbehandling i forhold til spesialpedagogikk gjelder for kommunale og private skoler og barnehager. Den pedagogiske planen er tenkt å gjøres tilgjengelig i løpet av november, og vil etter hvert være å finne i kommunens kvalitetssystem. - Vurdering for læring etter felles rutiner, skjema og kriterier. Delprosjektet anbefaler at OPPAD skal være felles databaseprogram og VOKAL skal være felles rapporteringsverktøy for faglig og utviklingsmessig vurdering i barnehage og skole. Sensitive forhold skal rapporteres i Web-sak. Det må være et mål at VOKAL utvikler en modul for barnehage slik at vi får et felles registreringsverktøy i oppvekst. Dette vil være et ledd i å sikre overgangene på en enda mer profesjonell måte. Det bør gjøres videre undersøkelser på om Fronter som informasjonskanal til foresatte er den mest hensiktsmessige. Delprosjektet har ikke gått i dybden på dette spørsmålet, men tilbakemeldinger fra enkelte foresatte er at kanalen oppleves tungvint. Hensikten med en plattform for de foresatte må være

7 å nå fram. Det må være et mål for KK å ha et mer hensiktsmessig verktøy slik at vi sikrer kvaliteten på foreldresamarbeidet på en bedre måte. -Den gode barnehage/den gode skole- skal inneholde mål og kriterier som grunnlag for beskrivelse av god praksis. Rammene for arbeidet skal være felles. Videre standardisering innen den enkelte enhet er en del av implementeringsarbeidet. Se beskrivelse under avsnitt om metoder verktøy som skal benyttes. Hvilke metoder / verktøy skal benyttes i opplæringssituasjonen Delprosjektet har utarbeidet et forslag til ramme for utarbeidelse av standarder for Den gode barnehage/den gode skole. Forslaget inneholder mål og kriterier som grunnlag for beskrivelse av god praksis. Slik at vi har et felles utgangspunkt når det skal utarbeides i hver enhet. Disse standardene vil være utgangspunktet for enhetens forbedringsarbeid, og et moment i kvalitetssikringen. - Den gode barnehage- beskriver: Det lærende barnet Den gode foresatt Den gode pedagogiske arbeider Den gode hjelper Den gode barnehageleder Den gode økt i barnehagen Det gode møte Den gode barnehageeier - Den gode skole- beskriver: Den lærende eleven Den gode foresatt Den gode lærer Den gode hjelper Den gode skoleleder Den gode timen Det gode møte Den gode skoleeier Se vedlegg. 1 til 16 En felles målrettet forståelse av gode holdninger og verdier hos alle medarbeidere innen oppvekst er nødvendig for å sørge for optimalt læringstrykk og læringsutbytte. Det skal være 100 % fokus på barn/elever gjennom hele dagen. Hvilke forventninger har vi til voksenrollen i oppvekst Voksenrollen i oppvekst skal preges av profesjonalitet, lojalitet, gjennomføringsevne, tydelighet, gode holdninger og verdier. Det skal stilles krav og forventninger til den enkelte medarbeider, og oppfølging er vesentlig. Dette er svært viktig for å sikre at likeverdigheten for barn og unge blir ivaretatt. Medarbeidere skal møtes med klare mål og forventninger gjennom Kongsvinger kommunes felles strategi. Dette er å ta medarbeiderne på alvor.

8 En profesjonell medarbeider har evnen til å benytte relevant teori samtidig som man er tilstede i relasjonen med både barn, unge og foresatte. Alle medarbeidere bør evne å vite forskjell på profesjon og person. Alle må ha fokus på å utvikle seg selv for å kunne gi barn og unge muligheter for optimalt læringsutbytte hver dag. Barn og unge har ikke råd til å ha umotiverte medarbeidere rundt seg. Medarbeidere er alle tilsatt i KK og har et samfunnsmandat, og hver og en har ansvar for å bidra til utvikling til det beste for barn og unge. KK bør ha et oppfølgingssystem som i samarbeid med leder skal veilede og støtte medarbeidere over tid. Det må stilles store krav om relasjonskompetanse og systemisk tankegang for lederne, god ledelse er avgjørende. Systemisk tankegang, jamfør delprosjekt optimale oppveksttjenster som grunnlag og plattform gjør det mulig å vurdere og evaluere framover. Standardisering, gode maler og funksjonelle verktøy er hjelpemidler i kvalitetsarbeidet, men kun det. Det er den enkelte medarbeider som hver dag må ha rett fokus, jamfør blant annet Thomas Nordahl og Knut Roald. I hvilken grad har den enkelte skole / barnehage behov for flerfaglighet Det er god og bred kompetanse i barnehage og skole, slik at flerfaglighet først og fremst bør ivaretas i støtteapparatet som den gode hjelper -, og gjennom arbeidet i tverrfaglig team. Mange medarbeidere i Kongsvinger kommune har arbeidet i mange år. Skal vi kunne møte fremtidens krav til kvalitet i barnehage og skole, må KK få kompetanseheving satt i system. Hvordan kan et helsefremmende perspektiv brukes som virkemiddel i arbeidet med å utvikle oppvekstområdet Det er mange sammensatte faktorer som påvirker den totale helsen. Det er bred enighet om at kosthold, fysisk aktivitet og trivsel ligger til grunn for å kunne yte maksimalt. Riktig ernæring er grunnleggende for å få kroppen til å fungere best mulig, unngå overvekt og bedre tannhelsen, som totalt sett har betydning for den psykiske helsen. Det praktiseres i dag forskjellig i både barnehage og skole i forhold til helse. Det er ikke målbart, og mye er tilfeldig. Ved å sette klare felles målsettinger gjennom hele opplæringsløpet, og tydelige virkemidler for å nå målene, samt evalueringspunkter underveis, vil man kunne få en helhetlig og felles forståelse av Kongsvinger kommunes holdninger til helse. Det vil være målbart, og man har mulighet til å evaluere og justere virkemidlene underveis. Kongsvinger kommune har egen ernæringskonsulent som bør være med å gå gjennom målsettingene for kosthold for de ulike alderstrinn, samt ha faste tider ute på enhetene for å veilede/samarbeide. Fra et mentalhelseperspektiv understrekes det av forskere fra Folkehelseinstituttet at forskning de senere år har vist at små barn (1-2 år) som går i barnehager med store barnegrupper og mange voksenpersoner og forholde seg til, utvikler stress, og påvirker utvikling av tilknytning som vil ha konsekvenser for senere læring og utvikling. (NOU 2012: 1, Til barnas beste ) Framtidig barnehagestruktur bør ta hensyn til disse funnene. Tidlig innsats og optimalt læringsutbytte som målsettinger bør legge føringene.

9 Hvilke oppgaver i skolesystemet(funksjoner) skal honoreres særskilt Noen av dagens funksjoner er i forhold til sentrale føringer. Disse kan det vanskelig gjøres noe med. Delprosjektet foreslår å avvikle de lokale avtalene. Om vi ser på andre enheter i oppvekst og Kongsvinger kommune for øvrig, er fellesoppgaver ivaretatt uten at det kompenseres spesielt. Skole har hatt disse lokalt framforhandlede funksjonstilleggene i mange år. Å avvikle disse avtalene vil bety endring i tankegangen rundt struktur og organisering. Delprosjektet foreslår at prinsippene i LEAN følges for på best mulig måte å utvikle struktur og orden i enhetene. Kapittelet skal være så pressist som mulig - maks 15 sider. Bidrag til måloppnåelse Hvordan / på hvilke måte vil delprosjektets anbefalinger kunne bidra til effektmålet for prosjektområdet? Det at myndige medarbeidere møtes av tydelige mål og forventninger vil være med å sikre et optimalt opplæringstilbud. Avklaringer Hvilke avklaringer må gjøres for å kunne gjennomføre anbefalingene? I forhold til standarder for den gode barnehage/skole må det utarbeides felles kriterier før hver enhet jobber fram sin praksis. Hvilke data og rapporteringsverktøy som velges må avklares. Hvor raskt funksjonstillegg i skolen kan avvikles må avklares. Konsekvenser av anbefalingene Kvalitet i tjenestene? Ved å gjennomføre delprosjektets anbefalinger, hva vil dette ha å si for kvalitet på tjenestene innen prosjektområdet? Det vil legge grunn for likeverdighet. Det vil legge grunnlag for et systematisk forbedringsarbeid og kvalitetssikring i hver enhet.

10 Konsekvenser for brukerne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for brukerne av tjenestene innen prosjektområdet (oppvekst)? Trygghet og gjenkjennbarhet for barn/unge og foresatte. Konsekvenser for prosjektområdet? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for prosjektområdet? Organisatorisk, bemanningsmessig m.v Ledere og medarbeidere må arbeide ut fra et systemisk perspektiv. Koster ikke penger, men øker kvaliteten. Konsekvenser for medarbeiderne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for medarbeiderne innen prosjektområdet? Det vil kreve holdningsendring å snu fokuset fra privatisering til profesjonalitet. Det vil bety prosessarbeid over tid. Det vil bety en mer effektiv og tydelig struktur å jobbe innenfor, uten at det hindrer handlingsrommet for pedagogisk arbeid. Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for andre prosjektområder? Samhandling om rutiner og standarder er nødvendig, noe også de andre delprosjektene i oppvekst peker på. IKT strategier og forslag til gjennomgående verktøy fra overordnet nivå vil være avgjørende for å oppnå effektivitet i det daglige og systemiske arbeidet i oppvekst. Effekt av anbefalingene i 2013 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2013? Dvs at delprosjektet vurderer hvor lang tid implementering / realisering anbefalingene vil ta? Ingen økonomisk effekt på kort sikt, noe uavklart i forhold til funksjonstillegg. Effekt av anbefalingene i 2014 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2013?

11 Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt Beskrivelse tiltak Avvikling av funksjonssystemet i skolen Oppgradering/valg av IKT verktøy i skole og barnehage Implementering av standarder Vurdering av effekt Kutt i kostnad Kostnad Effektivitet og tidsbesparelse, tid er penger. Risiko Hvilke risikoer kan oppstå ved gjennomføring av tiltakene og hvordan anbefaler delprosjektet minimere risikoene? Risikoområder Sannsynlighet (høy/middel/lav) Konsekvens (stor/middels/liten) Hvordan minimere risikoen? At gjennomføringen går for raskt At gjennomføringen går for sent Hvilke funksjoner som avvikles Middels Stor Lage en realistisk tidsplan for implementering, der involvering og kommunikasjon vektlegges. Middels Stor God plan for implementering som starter raskt etter at valg i forhold til prosjektene er gjort. Middels Stor God dialog med tillitsvalgt. HIKT Høy Høy? Implementering Suksesskriterier for vellykket implementering Hva mener delprosjektet er suksesskriterier / forutsetninger for en vellykket implementering? Det er viktig å ta hensyn til at endring av holdninger tar tid. Det er avgjørende at det holdes fokus og trykk på endringsarbeidet. Det er viktig at prosessen har et langtidsperspektiv, og at det legges til rette for at den kan gjennomføres selv om det skulle komme ny rådmann, kommunalsjef eller nytt kommunestyre.

12 Implementeringsplan Delprosjektet viser til prinsipper for implementering som delprosjekt foreldresamarbeid har foreslått. Implementeringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for planen er å vise hvordan en gjennom ulike tiltak bidrar til at anbefalingene når ut til alle i organisasjonen (Kongsvinger kommune) som er berørt, og at anbefalingene implementeres som en del av organisasjonens praksis. Relevante tiltak kan være opplæring, informasjon, veiledning m.v Tiltak Målgruppe Ønsket effekt Gjennomføres når? Ansvarlig Utarbeide standard for god praksis Alle ansatte Effektivitet og likeverdighet Våren 2013 Enhetslederne Felles standard for enkeltvedtak Lederne og pedagogisk personale Sikrer saksgang Våren 2013 Enhetslederne Felles avklaring vedrørende vurdering og rapporteringsverktøy Pedagogisk personale Effektivitet og kvalitetssikring Våren 2013 Enhetslederne Avklaring vedrørende VOKAL modul for barnehage Snarest IKT strateg og kommunalsjef Informasjons- og involveringsplan (eksterne aktører) Informasjons- og involveringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for planen er å synliggjøre hvordan eksterne aktører kan informeres og involveres i implementeringen av anbefalte tiltak. Hensikten er å skape forståelse og aksept for anbefalte tiltak. Delprosjektets interessenter Behov for dialog / involvering? Hvordan gjennomføre? Behov for informasjonstiltak? Hvordan gjennomføre? Vedlegg 1-16:

13 1. DET LÆRENDE BARNET 1.1 MÅL Størst mulig utnyttelse av eget potensiale for faglig og sosial utvikling 1.2 KRITERIER 1.3 GOD PRAKSIS

14 2. DEN GODE FORESATTE 2.1 MÅL God oppfølging slik at barnet er i stand til å utnytte mest mulig av sitt potensiale. 2.2 KRITERIER 2.3 GOD PRAKSIS

15 3. DEN GODE PEDAGOGISKE ARBEIDER 3.1 MÅL Best mulig tilrettelegging for barnas utvikling og læring gjennom god planlegging og samhandling og ved å ha blikk for den enkelte. 3.2 KRITERIER 3.3 GOD PRAKSIS

16 4. DEN GODE HJELPER 4.1 MÅL Best mulig støtte til barnehager og skoler i deres arbeid med å legge til rette for optimal opplæring/gpraksis 4.2 KRITERIER 4.3 GOD PRAKSIS

17 5. DEN GODE BARNEHAGELEDER 5.1 MÅL Størst mulig bidrag til barnas utvikling og læring gjennom strategisk planlegging og god personalledelse. 5.2 KRITERIER 5.3 GOD PRAKSIS

18 6. DEN GODE ØKT I BARNEHAGEN 6.1 MÅL Størst mulig bidrag til barnas utvikling og læring hver økt hver dag. 6.2 KRITERIER 6.3 GOD PRAKSIS

19 7. DET GODE MØTET 7.1 MÅL Størst mulig bidrag til barnas utvikling og læring gjennom effektiv og god samhandling. 7.2 KRITERIER Møtet bærer preg av: - Likeverdighet Vi har respekt for hverandres roller, men i diskusjon om vår felles utvikling er vi likeverdige parter. - Utvikling Vi skal spille hverandre gode ikke av banen, og det skal være trivelig å gå inn i framtida sammen. - Diskusjon ikke informasjon Utvikling skapes gjennom dialog ikke monolog. 7.3 GOD PRAKSIS

20 8. DEN GODE BARNEHAGEEIER 8.1 MÅL Størst mulig bidrag til barna utvikling og læring Gjennom tydelige mål og forventninger til sektoren 8.2 KRITERIER 8.3 GOD PRAKSIS

21 1. DEN LÆRENDE ELEVEN 1.1 MÅL Størst mulig utnyttelse av eget potensiale for faglig og sosial utvikling 1.2 KRITERIER 1.3 GOD PRAKSIS

22 2. DEN GODE FORESATTE 2.1 MÅL God oppfølging slik at barnet er i stand til å utnytte mest mulig av sitt potensiale. 2.2 KRITERIER - Støttende - Deltakende - Interessert GOD PRAKSIS

23 3. DEN GODE LÆRER 3.1 MÅL Best mulig tilrettelegging for elevenes læringsutbytte gjennom god planlegging og samhandling og ved å ha blikk for den enkelte. 3.2 KRITERIER 3.3 GOD PRAKSIS

24 4. DEN GODE HJELPER 4.1 MÅL Best mulig 4.2 KRITERIER 4.3 GOD PRAKSIS

25 5. DEN GODE SKOLELEDER 5.1 MÅL Størst mulig bidrag til elevenes læringsutbytte gjennom strategisk planlegging og god personalledelse. 5.2 KRITERIER 5.3 GOD PRAKSIS

26 6. DEN GODE TIMEN 6.1 MÅL Størst mulig bidrag til elevenes læringsutbytte hver time hver skoledag 190 dager i året. 6.2 KRITERIER 6.3 GOD PRAKSIS

27 7. DET GODE MØTET 7.1 MÅL Størst mulig bidrag til elevenes læringsutbytte gjennom effektiv og god samhandling. 7.2 KRITERIER Møtet bærer preg av: - Likeverdighet Vi har respekt for hverandres roller, men i diskusjon om vår felles utvikling er vi likeverdige parter. - Utvikling Vi skal spille hverandre gode ikke av banen, og det skal være trivelig å gå inn i framtida sammen. - Diskusjon ikke informasjon Utvikling skapes gjennom dialog ikke monolog. 7.3 GOD PRAKSIS

28 8. DEN GODE SKOLEEIER 8.1 MÅL Størst mulig bidrag til elevenes læringsutbytte gjennom tydelige mål og forventninger til skolene 8.2 KRITERIER 8.3 GOD PRAKSIS

29 «INGEN KOMMER TIL FJELLS PÅ FLAT VEG» 29

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Prosjektrapport fra delprosjekt: Vurdering for læring

Prosjektrapport fra delprosjekt: Vurdering for læring OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport fra delprosjekt: Vurdering for læring Innhold Hvorfor Omstilling 2012?...3 Mål for prosjektområdet...3 Mandat for delprosjektet...3 Prosjektgruppe...3

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010

Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune. God på SFO. Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Kvalitetsplan SFO i Skaun kommune 2015 2018 God på SFO Vedtatt i kommunestyret 02.06.15 - ESA sak 15/1010 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Fokusområder... 5 2.1 Leik... 6 2.2 Nærmiljøet... 7 2.3

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: MÅLTALL, NØKKELINDIKATORER OG RAPPORTERING Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2010 1. Mål med delprosjektet

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samarbeid

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samarbeid KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samarbeid Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september. Presentasjonen den 17.september

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt 1 Organisering og ledelse HO

OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt 1 Organisering og ledelse HO OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt 1 Organisering og ledelse HO KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune.no/ Innhold Hvorfor Omstilling 2012?...

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse

H1 Gjøre rede for aktiviteter for barn og unges helse som kan fremme god fysisk og psykisk helse Halvårsplan H 2013: Helsefremmende arbeid (H) Vg2 Barne- og ungdomsarbeider Litteratur: Oppvekst Helsefremmende arbeid, Vetland m.fl. (2013), Gyldendal Totalt 15 uker (ca. 75 timer): Omhandler kompetansemålene

Detaljer

OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune.

OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune. OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune.no/ Innhold Hvorfor Omstilling 2012?... 3 Mål for prosjektområdet...

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Ledelse og organisering i oppvekst

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Ledelse og organisering i oppvekst KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Ledelse og organisering i oppvekst Problemstillinger? (2 min) Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? -> Hvordan jobbe

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

Kompetanse for fremtidens barnehage

Kompetanse for fremtidens barnehage Skole- og barnehageetaten Sandefjordsbarnehagene Kompetanse for fremtidens barnehage Kompetanseplan for Sandefjordsbarnehagene Kommunale og private barnehager 2015-2020 1 2 Innholdsfortegnelse Innledning...5

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Organisasjonsendringer - administrasjon 2012 - Omstillingsprosjektet

Organisasjonsendringer - administrasjon 2012 - Omstillingsprosjektet KONGSVINGER KOMMUNE DELEGERT SAK SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandl er Delegert rådmann, ref. i formannskapet 11.12.2012 769/12 LGI Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-034 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011

BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 BIBSYS kommunikasjonsstrategi 2010-2011 Innledning BIBSYS Kommunikasjonsstrategi gir de overordnede føringene for hvordan forvaltningsorganet skal utøve sin kommunikasjonsvirksomhet. Målgruppen for BIBSYS

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune

VIRKSOMHETSPLAN. Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune VIRKSOMHETSPLAN Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn i Røyken kommune 2015-2016 Hva omfatter tjenesten 5,6 årsverk spesialpedagog/pedagog 80 % logoped 20 % rådgiver Tjenesten tilhører kommunalavdeling

Detaljer

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner

KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner KS Utdanningspolitiske plattform Kunnskap for kommende generasjoner Plattformens innhold: Hvorfor en utdanningspolitisk plattform? KS utdanningspolitiske mål Innsatsområder og forventninger KS oppfølging

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE GJENNOMFØRING Styringsgruppa: Lena Kilen (rektor), Monica Søhus (rektor), Bjørg Fladeby (planrådgiver), Anne Hofstad

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder?

Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE

KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE KVALITETSPLAN FOR HÅKVIK SKOLE INTRODUKSJON AV VIRKSOMHETEN Håkvik barneskole er en 1-7 skole med ca 150 elever. Skolen ligger 12 km sør for Narvik sentrum i naturskjønne omgivelser i gangavstand til skog,

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Dato: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder Fylkesopplæringssjefen Inntaksleder Siri Halsan Anne Stensgård 1. MÅL OG RAMMER

Detaljer

Skolevandring (SKV) i bergensskolen

Skolevandring (SKV) i bergensskolen Skolevandring (SKV) i bergensskolen 1. Hva er skolevandring? 2. Hvorfor innføre SKV? 3. Hvordan ser bergensvarianten av SKV ut? 4. Prosessen videre på egen skole. 5. og noen viktige ting til slutt 1.Hva

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

VEDLEGG 3. Evaluering av felles ledelse ved grendeskolene

VEDLEGG 3. Evaluering av felles ledelse ved grendeskolene VEDLEGG 3 Evaluering av felles ledelse ved grendeskolene Evaluering av felles ledelse ved skole, samt Lønset og Midtbygda skole Ved kommunestyrets behandling av handlingsplan og økonomiplan våren 2012

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

A R E N D A L K O M M U N E ROM FOR ALLE

A R E N D A L K O M M U N E ROM FOR ALLE A R E N D A L K O M M U N E PLAN FOR UTVIKLING AV KVALITET I ARENDAL S FO ROM FOR ALLE Forord Dette arbeidet ble satt i gang som en del av arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst. Arbeidsgruppen har bestått

Detaljer

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022

Lønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022 Lønnsstrategisk plan for Molde kommune 2016-2022 Vedtatt i Molde kommunestyre dato 19.05.2016 MÅL OG STRATEGI Planen bygger på Arbeidsgiverstrategi for Molde kommune, som beskriver hvordan politisk og

Detaljer

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI

KOMMUNIKASJONSSTRATEGI Klæbu kommune PRINSIPPER OG STRATEGI FOR KOMMUNIKASJON I KLÆBU KOMMUNE Godkjent av rådmannen 25.05. 2010 2 Innhold Innhold... 3 Bakgrunn... 4 Dette dokumentet tar utgangspunkt i... 4 Mål for kommunikasjon...

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014

KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 KOMPETANSEPLAN FOR KOMMUNALE OG IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER LINDESNES KOMMUNE 2011-2014 Kompetanseplan for kommunale og ikke-kommunale barnehager i Lindesnes kommune 2011 2014. Barnehagene fremmer trivsel,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2014

Handlingsplan HR-strategi 2014 Handlingsplan HR-strategi 2014 Mål Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Kvalitet, Trygghet, Respekt

Detaljer

Veksthus for ledere. Magne Orten, Mette Holand, Anne Mari Mordal. Arbeidsmiljøkonferansen 21. og 22.mars 2012. Foto: Einar Engdal

Veksthus for ledere. Magne Orten, Mette Holand, Anne Mari Mordal. Arbeidsmiljøkonferansen 21. og 22.mars 2012. Foto: Einar Engdal Veksthus for ledere Magne Orten, Mette Holand, Anne Mari Mordal Arbeidsmiljøkonferansen 21. og 22.mars 2012 Foto: Einar Engdal Veksthus for ledere 2-årig lederutviklingsprogram for Molde kommune Høst 2007

Detaljer

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage «Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage Bakgrunn Verktøyet Vi vurderer vår barnehage er utarbeidet av barnehagene i Meløy kommune i samarbeid med barnehager fra

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING

PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING PLAN FOR GODE RELASJONER- PLAN MOT MOBBING Forord Alle elever og ansatte på Sortland videregående skole skal føle seg velkommen, trygg og inkludert. Vi legger stor vekt på gode relasjoner mellom alle i

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Medarbeider- og ledervurdering

Medarbeider- og ledervurdering Medarbeider- og ledervurdering Den røde tråden Dette heftet oppsummerer og synliggjør den røde tråden i arbeidet medarbeidere og ledere er tilsatt for å gjøre i organisasjonen. Heftet er en videreutvikling

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017

RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 HOLE KOMMUNE OVERORDNEDE MÅL: Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Gjennom sin virksomhet

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Grunnskolesjef Anne-Grete Melby. Delpris 2014 Ledelse av og i skoler

Grunnskolesjef Anne-Grete Melby. Delpris 2014 Ledelse av og i skoler Grunnskolesjef Anne-Grete Melby Delpris 2014 Ledelse av og i skoler Hamar Åpen Modig Pålitelig Helhetlig KRITERIER Hvordan bidrar ledelsen til kommunens og skolenes utvikling og måloppnåelse? Hvilken retning

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer