OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom

Transkript

1 OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom KONGSVINGER KOMMUNE

2 Innhold Hvorfor Omstilling 2012?... 3 Mål for prosjektområdet... 3 Mandat for delprosjektet... 3 Prosjektgruppe... 4 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk... 4 Interessenter - involvering og dialog... 4 Oppsummering anbefalinger... 4 Dagens situasjon... 5 Anbefalinger... 6 Bidrag til måloppnåelse... 9 Konsekvenser av anbefalingene... 9 Kvalitet i tjenestene?... 9 Konsekvenser for brukerne?...10 Konsekvenser for prosjektområdet?...10 Konsekvenser for medarbeiderne?...10 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?...10 Effekt av anbefalingene i Effekt av anbefalingene i Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt...11 Risiko...11

3 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Mål for prosjektområdet Oppvekst skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge kompetanse og motivasjon for å lykkes med hele opplæringsløpet fra 0-18 år. Mandat for delprosjektet Ødelegger standardisering kreativiteten? Kan en standardisering av praksis tilknyttet opplæringssituasjonen bidra til å effektivisere drift og optimalisere læringsutbytte? Hva bør være enhetlig / standardisert og hva bør være opp til den enkelte ansatt / skole / barnehage? Hvilke metoder / verktøy skal benyttes i opplæringssituasjonen for å stimulere læring på alle alderstrinn? Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor oppvekst sørger for optimalt læringsutbytte og motivasjon? Beskriv en standard for hvordan bør en god opplæringsøkt se ut? Hvilke forventninger og krav har vi til voksenrollen i barnehager / skoler? I hvilke grad har den enkelte skole / barnehage behov for flerfaglighet for å oppnå optimalt læringsutbytte og motivasjon. Hva andre faggrupper bør være representert i skolen / barnehagen. Hvordan kan et helsefremmende perspektiv brukes som virkemiddel i arbeidet med å utvikle oppvekstområdet? Hvilke oppgaver i skolesystemet (funksjoner) skal honoreres særskilt? Hvordan kan det ryddes opp i funksjonssystemet? Lag en plan for å implementering av fremtidsrettet praksis og kultur i oppvekst. Hvordan kan delprosjektet bidra til å redusere driftsnivået innen oppvekst med 10 millioner?

4 Prosjektgruppe Jorunn Arnesen, enhetsleder Sentrum barnehage Agathe Bjørnstad, konsulent/sekretær Sentrum barnehage, superbruker OPPAD/WEB barnehage Bjarne Thesen, rådgiver oppvekst Thrine Sveløkken Broen, lærer Brandval skole Hanne Stolt Wang, rektor Vennersberg skole Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Medlemmene har delt på innhenting av informasjon og dokumentasjon. Møter sammen der innholdet har vekslet mellom refleksjonsrunder, samordning av informasjon og dokumentasjon og rene arbeidsmøter. Gruppen har ikke hatt direkte samhandling med andre prosjekter. Prosjektleder har hatt to samordningsmøter med de andre delprosjektlederne i oppvekst. Interessenter - involvering og dialog Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen? Delprosjektets interessenter Dialog / involvering? Informasjon? Fysioterapeutene Innspill per e-post Helse og samhandling Helsesøstrene Innspill per e-post Forebygging, tidlig innsats og helse Skoler og barnehager Telefon / e-post Standardisering og ulike læringsverktøy / metoder Opponenter Samling 17. september Konstruktive spørsmål Oppsummering anbefalinger Kulepunkter med oppsummering av de viktigste anbefalingene. Delprosjektet mener at kreativiteten ikke hemmes ved å standardisere på noen grunnleggende områder. Tvert i mot mener vi at standardisering skaper identitet og gir gjenkjennbarhet for barn, unge, foresatte og ansatte. Standardisering skaper trygghet og effektivitet som vi mener vil gi frigjort tid, økt læringsutbytte og er en del av arbeidet med kvalitetssikring. Følgende områder bør standardiseres i oppvekst: - Enkeltvedtak - Spesialpedagogisk opplæring/undervisning pedagogisk plan - Vurdering: rutiner skjema kriterier, og bruk av Oppad og Vokal.

5 - Den gode barnehage/den gode skole skal inneholde mål og kriterier som grunnlag for beskrivelse av god praksis. Ett av elementene - Den gode timen - beskriver en standard for hvordan bør en god opplæringsøkt se ut. Eier bør ha klare forventninger og mål i forhold til hvilke områder oppvekst skal satse på. I henhold til disse må oppvekstsektoren avklare hvilke felles metoder/verktøy som barnehage og skole skal benytte for å kunne måle kvalitet og sikre likeverdighet. Videre standardisering og utvikling innen den enkelte enhet er en del av implementeringsarbeidet. En felles målrettet forståelse av gode holdninger og verdier hos alle medarbeidere innen oppvekst er nødvendig for å sørge for optimalt læringstrykk og læringsutbytte. Det skal være 100 % fokus på barn/elever gjennom hele dagen. Voksenrollen i oppvekst skal preges av profesjonalitet, lojalitet, gjennomføringsevne, tydelighet, gode holdninger og verdier. Flerfaglighet ivaretas først og fremst i støtteapparatet og gjennom arbeidet i tverrfaglig team. Det er mange sammensatte faktorer som påvirker den totale helsen. Det er bred enighet om at kosthold, fysisk aktivitet og trivsel ligger til grunn for å kunne yte maksimalt. Funksjonssystemet skal gjennomføres i forhold til sentrale føringer. Dagens situasjon Delprosjektet beskriver kort dagens situasjon, inkludert utfordringer / positive sider ved denne. I dag finnes det forskjellige maler som benyttes, nye, gamle, reviderte, og det er forvirring om hvilke maler som er gjeldende. Det er også slik i dag at selvlagde maler benyttes, selv om det foreligger felles maler. Det er tidlig i høst utarbeidet en felles saksgang for spesialundervisning i skole og barnehage, som inneholder en rutinebeskrivelse og maler. Saksbehandling i forhold til spesialpedagogikk gjelder for kommunale og private skoler og barnehager. Denne rutinebeskrivelsen skal være en del av en pedagogisk plan. Det finnes i dag flere forskjellige digitale verktøy og databaser som er i bruk. Ikke alle integrerer med hverandre. Barnehage og skole har Linux (KK-barnehage/ kk-skole) med Open office som dataverktøy, samt tilgang til KK hvor det finnes felles informasjon og skjema. Mye tid brukes på å forflytte seg mellom ulike verktøy for å lete etter rett mal, både i forhold til sikkerhet og oppgave som skal utføres. Barnehagene mangler datautstyr, funksjonelle dataverktøy og tilganger slik at pedagogisk leder vanskelig kan imøtekomme dagens krav til profesjonalitet og kvalitetssikring i sitt arbeide.

6 I skole er Fronter læringsplattformen for elever, og informasjonskanal til foresatte. Lærerne bruker Linux (KK-skole) med Open office i sitt eget arbeide, og linkes ikke automatisk til KK. I tillegg brukes OPPAD og VOKAL som rapporteringsverktøy. Noen skoler har i tillegg tatt i bruk mobil-skole hvor informasjon og korte beskjeder kan sender per e- post eller sms. Forventninger til voksenrollen i oppvekst er per dato ikke klart og felles definert. Dette er en utfordring i forbedringsarbeidet og kvalitetssikringen. Anbefalinger Her skal delprosjektet beskrive sine anbefalinger / konklusjoner / modellvalg / tiltak. Delprosjektet skal beskrive bakgrunn og begrunnelse for at man har landet på disse anbefalingene. Gjør også en pro et contra-vurderinger av konklusjonene / anbefalingene / tiltakene / modellene. Hvis relevant kan mandatet benyttes for å sortere anbefalingene, men dette vurderer prosjektgruppen på egenhånd. Alternativet vurderinger og ulike syn/anbefalinger redegjøres for her. Ødelegger standardisering kvaliteten Det anbefales å gjøre noen grunnleggende standardiseringer for å skape identitet og gi gjenkjennbarhet for barn, unge, foresatte og ansatte. Standardisering skaper trygghet og effektivitet som vi mener vil gi frigjort tid, økt læringsutbytte og er en del av arbeidet med kvalitetssikring. Disse standardene handler i stor grad om at vi innen oppvekst må ha et felles verdigrunnlag og holdning til arbeidet. Derfor vil disse standardene ha mål og kriterier, men den enkelte enhet må selv jobbe fram, og definere praksis for seg. Delprosjektet peker på at holdningskapende arbeid tar tid, noe som må respekteres. Hva bør være standardisert / enhetlig og hva bør være opp til den enkelte enhet Følgende områder bør standardiseres i oppvekst: - Enkeltvedtak for spesialpedagogisk opplæring/undervisning, pedagogisk plan i barnehage og skole. Det er tidlig i høst utarbeidet en felles saksgang for spesialundervisning/opplæring i skole og barnehage, som inneholder en rutinebeskrivelse og maler. Saksbehandling i forhold til spesialpedagogikk gjelder for kommunale og private skoler og barnehager. Den pedagogiske planen er tenkt å gjøres tilgjengelig i løpet av november, og vil etter hvert være å finne i kommunens kvalitetssystem. - Vurdering for læring etter felles rutiner, skjema og kriterier. Delprosjektet anbefaler at OPPAD skal være felles databaseprogram og VOKAL skal være felles rapporteringsverktøy for faglig og utviklingsmessig vurdering i barnehage og skole. Sensitive forhold skal rapporteres i Web-sak. Det må være et mål at VOKAL utvikler en modul for barnehage slik at vi får et felles registreringsverktøy i oppvekst. Dette vil være et ledd i å sikre overgangene på en enda mer profesjonell måte. Det bør gjøres videre undersøkelser på om Fronter som informasjonskanal til foresatte er den mest hensiktsmessige. Delprosjektet har ikke gått i dybden på dette spørsmålet, men tilbakemeldinger fra enkelte foresatte er at kanalen oppleves tungvint. Hensikten med en plattform for de foresatte må være

7 å nå fram. Det må være et mål for KK å ha et mer hensiktsmessig verktøy slik at vi sikrer kvaliteten på foreldresamarbeidet på en bedre måte. -Den gode barnehage/den gode skole- skal inneholde mål og kriterier som grunnlag for beskrivelse av god praksis. Rammene for arbeidet skal være felles. Videre standardisering innen den enkelte enhet er en del av implementeringsarbeidet. Se beskrivelse under avsnitt om metoder verktøy som skal benyttes. Hvilke metoder / verktøy skal benyttes i opplæringssituasjonen Delprosjektet har utarbeidet et forslag til ramme for utarbeidelse av standarder for Den gode barnehage/den gode skole. Forslaget inneholder mål og kriterier som grunnlag for beskrivelse av god praksis. Slik at vi har et felles utgangspunkt når det skal utarbeides i hver enhet. Disse standardene vil være utgangspunktet for enhetens forbedringsarbeid, og et moment i kvalitetssikringen. - Den gode barnehage- beskriver: Det lærende barnet Den gode foresatt Den gode pedagogiske arbeider Den gode hjelper Den gode barnehageleder Den gode økt i barnehagen Det gode møte Den gode barnehageeier - Den gode skole- beskriver: Den lærende eleven Den gode foresatt Den gode lærer Den gode hjelper Den gode skoleleder Den gode timen Det gode møte Den gode skoleeier Se vedlegg. 1 til 16 En felles målrettet forståelse av gode holdninger og verdier hos alle medarbeidere innen oppvekst er nødvendig for å sørge for optimalt læringstrykk og læringsutbytte. Det skal være 100 % fokus på barn/elever gjennom hele dagen. Hvilke forventninger har vi til voksenrollen i oppvekst Voksenrollen i oppvekst skal preges av profesjonalitet, lojalitet, gjennomføringsevne, tydelighet, gode holdninger og verdier. Det skal stilles krav og forventninger til den enkelte medarbeider, og oppfølging er vesentlig. Dette er svært viktig for å sikre at likeverdigheten for barn og unge blir ivaretatt. Medarbeidere skal møtes med klare mål og forventninger gjennom Kongsvinger kommunes felles strategi. Dette er å ta medarbeiderne på alvor.

8 En profesjonell medarbeider har evnen til å benytte relevant teori samtidig som man er tilstede i relasjonen med både barn, unge og foresatte. Alle medarbeidere bør evne å vite forskjell på profesjon og person. Alle må ha fokus på å utvikle seg selv for å kunne gi barn og unge muligheter for optimalt læringsutbytte hver dag. Barn og unge har ikke råd til å ha umotiverte medarbeidere rundt seg. Medarbeidere er alle tilsatt i KK og har et samfunnsmandat, og hver og en har ansvar for å bidra til utvikling til det beste for barn og unge. KK bør ha et oppfølgingssystem som i samarbeid med leder skal veilede og støtte medarbeidere over tid. Det må stilles store krav om relasjonskompetanse og systemisk tankegang for lederne, god ledelse er avgjørende. Systemisk tankegang, jamfør delprosjekt optimale oppveksttjenster som grunnlag og plattform gjør det mulig å vurdere og evaluere framover. Standardisering, gode maler og funksjonelle verktøy er hjelpemidler i kvalitetsarbeidet, men kun det. Det er den enkelte medarbeider som hver dag må ha rett fokus, jamfør blant annet Thomas Nordahl og Knut Roald. I hvilken grad har den enkelte skole / barnehage behov for flerfaglighet Det er god og bred kompetanse i barnehage og skole, slik at flerfaglighet først og fremst bør ivaretas i støtteapparatet som den gode hjelper -, og gjennom arbeidet i tverrfaglig team. Mange medarbeidere i Kongsvinger kommune har arbeidet i mange år. Skal vi kunne møte fremtidens krav til kvalitet i barnehage og skole, må KK få kompetanseheving satt i system. Hvordan kan et helsefremmende perspektiv brukes som virkemiddel i arbeidet med å utvikle oppvekstområdet Det er mange sammensatte faktorer som påvirker den totale helsen. Det er bred enighet om at kosthold, fysisk aktivitet og trivsel ligger til grunn for å kunne yte maksimalt. Riktig ernæring er grunnleggende for å få kroppen til å fungere best mulig, unngå overvekt og bedre tannhelsen, som totalt sett har betydning for den psykiske helsen. Det praktiseres i dag forskjellig i både barnehage og skole i forhold til helse. Det er ikke målbart, og mye er tilfeldig. Ved å sette klare felles målsettinger gjennom hele opplæringsløpet, og tydelige virkemidler for å nå målene, samt evalueringspunkter underveis, vil man kunne få en helhetlig og felles forståelse av Kongsvinger kommunes holdninger til helse. Det vil være målbart, og man har mulighet til å evaluere og justere virkemidlene underveis. Kongsvinger kommune har egen ernæringskonsulent som bør være med å gå gjennom målsettingene for kosthold for de ulike alderstrinn, samt ha faste tider ute på enhetene for å veilede/samarbeide. Fra et mentalhelseperspektiv understrekes det av forskere fra Folkehelseinstituttet at forskning de senere år har vist at små barn (1-2 år) som går i barnehager med store barnegrupper og mange voksenpersoner og forholde seg til, utvikler stress, og påvirker utvikling av tilknytning som vil ha konsekvenser for senere læring og utvikling. (NOU 2012: 1, Til barnas beste ) Framtidig barnehagestruktur bør ta hensyn til disse funnene. Tidlig innsats og optimalt læringsutbytte som målsettinger bør legge føringene.

9 Hvilke oppgaver i skolesystemet(funksjoner) skal honoreres særskilt Noen av dagens funksjoner er i forhold til sentrale føringer. Disse kan det vanskelig gjøres noe med. Delprosjektet foreslår å avvikle de lokale avtalene. Om vi ser på andre enheter i oppvekst og Kongsvinger kommune for øvrig, er fellesoppgaver ivaretatt uten at det kompenseres spesielt. Skole har hatt disse lokalt framforhandlede funksjonstilleggene i mange år. Å avvikle disse avtalene vil bety endring i tankegangen rundt struktur og organisering. Delprosjektet foreslår at prinsippene i LEAN følges for på best mulig måte å utvikle struktur og orden i enhetene. Kapittelet skal være så pressist som mulig - maks 15 sider. Bidrag til måloppnåelse Hvordan / på hvilke måte vil delprosjektets anbefalinger kunne bidra til effektmålet for prosjektområdet? Det at myndige medarbeidere møtes av tydelige mål og forventninger vil være med å sikre et optimalt opplæringstilbud. Avklaringer Hvilke avklaringer må gjøres for å kunne gjennomføre anbefalingene? I forhold til standarder for den gode barnehage/skole må det utarbeides felles kriterier før hver enhet jobber fram sin praksis. Hvilke data og rapporteringsverktøy som velges må avklares. Hvor raskt funksjonstillegg i skolen kan avvikles må avklares. Konsekvenser av anbefalingene Kvalitet i tjenestene? Ved å gjennomføre delprosjektets anbefalinger, hva vil dette ha å si for kvalitet på tjenestene innen prosjektområdet? Det vil legge grunn for likeverdighet. Det vil legge grunnlag for et systematisk forbedringsarbeid og kvalitetssikring i hver enhet.

10 Konsekvenser for brukerne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for brukerne av tjenestene innen prosjektområdet (oppvekst)? Trygghet og gjenkjennbarhet for barn/unge og foresatte. Konsekvenser for prosjektområdet? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for prosjektområdet? Organisatorisk, bemanningsmessig m.v Ledere og medarbeidere må arbeide ut fra et systemisk perspektiv. Koster ikke penger, men øker kvaliteten. Konsekvenser for medarbeiderne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for medarbeiderne innen prosjektområdet? Det vil kreve holdningsendring å snu fokuset fra privatisering til profesjonalitet. Det vil bety prosessarbeid over tid. Det vil bety en mer effektiv og tydelig struktur å jobbe innenfor, uten at det hindrer handlingsrommet for pedagogisk arbeid. Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for andre prosjektområder? Samhandling om rutiner og standarder er nødvendig, noe også de andre delprosjektene i oppvekst peker på. IKT strategier og forslag til gjennomgående verktøy fra overordnet nivå vil være avgjørende for å oppnå effektivitet i det daglige og systemiske arbeidet i oppvekst. Effekt av anbefalingene i 2013 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2013? Dvs at delprosjektet vurderer hvor lang tid implementering / realisering anbefalingene vil ta? Ingen økonomisk effekt på kort sikt, noe uavklart i forhold til funksjonstillegg. Effekt av anbefalingene i 2014 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2013?

11 Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt Beskrivelse tiltak Avvikling av funksjonssystemet i skolen Oppgradering/valg av IKT verktøy i skole og barnehage Implementering av standarder Vurdering av effekt Kutt i kostnad Kostnad Effektivitet og tidsbesparelse, tid er penger. Risiko Hvilke risikoer kan oppstå ved gjennomføring av tiltakene og hvordan anbefaler delprosjektet minimere risikoene? Risikoområder Sannsynlighet (høy/middel/lav) Konsekvens (stor/middels/liten) Hvordan minimere risikoen? At gjennomføringen går for raskt At gjennomføringen går for sent Hvilke funksjoner som avvikles Middels Stor Lage en realistisk tidsplan for implementering, der involvering og kommunikasjon vektlegges. Middels Stor God plan for implementering som starter raskt etter at valg i forhold til prosjektene er gjort. Middels Stor God dialog med tillitsvalgt. HIKT Høy Høy? Implementering Suksesskriterier for vellykket implementering Hva mener delprosjektet er suksesskriterier / forutsetninger for en vellykket implementering? Det er viktig å ta hensyn til at endring av holdninger tar tid. Det er avgjørende at det holdes fokus og trykk på endringsarbeidet. Det er viktig at prosessen har et langtidsperspektiv, og at det legges til rette for at den kan gjennomføres selv om det skulle komme ny rådmann, kommunalsjef eller nytt kommunestyre.

12 Implementeringsplan Delprosjektet viser til prinsipper for implementering som delprosjekt foreldresamarbeid har foreslått. Implementeringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for planen er å vise hvordan en gjennom ulike tiltak bidrar til at anbefalingene når ut til alle i organisasjonen (Kongsvinger kommune) som er berørt, og at anbefalingene implementeres som en del av organisasjonens praksis. Relevante tiltak kan være opplæring, informasjon, veiledning m.v Tiltak Målgruppe Ønsket effekt Gjennomføres når? Ansvarlig Utarbeide standard for god praksis Alle ansatte Effektivitet og likeverdighet Våren 2013 Enhetslederne Felles standard for enkeltvedtak Lederne og pedagogisk personale Sikrer saksgang Våren 2013 Enhetslederne Felles avklaring vedrørende vurdering og rapporteringsverktøy Pedagogisk personale Effektivitet og kvalitetssikring Våren 2013 Enhetslederne Avklaring vedrørende VOKAL modul for barnehage Snarest IKT strateg og kommunalsjef Informasjons- og involveringsplan (eksterne aktører) Informasjons- og involveringsplanen kan samordnes med andre delprosjekter hvis dette er relevant. Målet for planen er å synliggjøre hvordan eksterne aktører kan informeres og involveres i implementeringen av anbefalte tiltak. Hensikten er å skape forståelse og aksept for anbefalte tiltak. Delprosjektets interessenter Behov for dialog / involvering? Hvordan gjennomføre? Behov for informasjonstiltak? Hvordan gjennomføre? Vedlegg 1-16:

13 1. DET LÆRENDE BARNET 1.1 MÅL Størst mulig utnyttelse av eget potensiale for faglig og sosial utvikling 1.2 KRITERIER 1.3 GOD PRAKSIS

14 2. DEN GODE FORESATTE 2.1 MÅL God oppfølging slik at barnet er i stand til å utnytte mest mulig av sitt potensiale. 2.2 KRITERIER 2.3 GOD PRAKSIS

15 3. DEN GODE PEDAGOGISKE ARBEIDER 3.1 MÅL Best mulig tilrettelegging for barnas utvikling og læring gjennom god planlegging og samhandling og ved å ha blikk for den enkelte. 3.2 KRITERIER 3.3 GOD PRAKSIS

16 4. DEN GODE HJELPER 4.1 MÅL Best mulig støtte til barnehager og skoler i deres arbeid med å legge til rette for optimal opplæring/gpraksis 4.2 KRITERIER 4.3 GOD PRAKSIS

17 5. DEN GODE BARNEHAGELEDER 5.1 MÅL Størst mulig bidrag til barnas utvikling og læring gjennom strategisk planlegging og god personalledelse. 5.2 KRITERIER 5.3 GOD PRAKSIS

18 6. DEN GODE ØKT I BARNEHAGEN 6.1 MÅL Størst mulig bidrag til barnas utvikling og læring hver økt hver dag. 6.2 KRITERIER 6.3 GOD PRAKSIS

19 7. DET GODE MØTET 7.1 MÅL Størst mulig bidrag til barnas utvikling og læring gjennom effektiv og god samhandling. 7.2 KRITERIER Møtet bærer preg av: - Likeverdighet Vi har respekt for hverandres roller, men i diskusjon om vår felles utvikling er vi likeverdige parter. - Utvikling Vi skal spille hverandre gode ikke av banen, og det skal være trivelig å gå inn i framtida sammen. - Diskusjon ikke informasjon Utvikling skapes gjennom dialog ikke monolog. 7.3 GOD PRAKSIS

20 8. DEN GODE BARNEHAGEEIER 8.1 MÅL Størst mulig bidrag til barna utvikling og læring Gjennom tydelige mål og forventninger til sektoren 8.2 KRITERIER 8.3 GOD PRAKSIS

21 1. DEN LÆRENDE ELEVEN 1.1 MÅL Størst mulig utnyttelse av eget potensiale for faglig og sosial utvikling 1.2 KRITERIER 1.3 GOD PRAKSIS

22 2. DEN GODE FORESATTE 2.1 MÅL God oppfølging slik at barnet er i stand til å utnytte mest mulig av sitt potensiale. 2.2 KRITERIER - Støttende - Deltakende - Interessert GOD PRAKSIS

23 3. DEN GODE LÆRER 3.1 MÅL Best mulig tilrettelegging for elevenes læringsutbytte gjennom god planlegging og samhandling og ved å ha blikk for den enkelte. 3.2 KRITERIER 3.3 GOD PRAKSIS

24 4. DEN GODE HJELPER 4.1 MÅL Best mulig 4.2 KRITERIER 4.3 GOD PRAKSIS

25 5. DEN GODE SKOLELEDER 5.1 MÅL Størst mulig bidrag til elevenes læringsutbytte gjennom strategisk planlegging og god personalledelse. 5.2 KRITERIER 5.3 GOD PRAKSIS

26 6. DEN GODE TIMEN 6.1 MÅL Størst mulig bidrag til elevenes læringsutbytte hver time hver skoledag 190 dager i året. 6.2 KRITERIER 6.3 GOD PRAKSIS

27 7. DET GODE MØTET 7.1 MÅL Størst mulig bidrag til elevenes læringsutbytte gjennom effektiv og god samhandling. 7.2 KRITERIER Møtet bærer preg av: - Likeverdighet Vi har respekt for hverandres roller, men i diskusjon om vår felles utvikling er vi likeverdige parter. - Utvikling Vi skal spille hverandre gode ikke av banen, og det skal være trivelig å gå inn i framtida sammen. - Diskusjon ikke informasjon Utvikling skapes gjennom dialog ikke monolog. 7.3 GOD PRAKSIS

28 8. DEN GODE SKOLEEIER 8.1 MÅL Størst mulig bidrag til elevenes læringsutbytte gjennom tydelige mål og forventninger til skolene 8.2 KRITERIER 8.3 GOD PRAKSIS

29 «INGEN KOMMER TIL FJELLS PÅ FLAT VEG» 29