Lederagenda Bank 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lederagenda Bank 2014"

Transkript

1 RAPPORT Lederagenda Bank 2014 en undersøkelse blant norske sparebanksjefer kpmg.no

2 Stø kurs inn i fremtiden I KPMG har vi et bredt sammensatt og spesialisert finansmiljø som er ledende innenfor sine områder i Norge. Vi leverer revisjons- og rådgivningstjenester til en rekke av Norges største finansinstitusjoner, samtidig som vi tilpasser våre tjenester til mindre og spesialiserte foretak innenfor finansbransjen. Én slik nisje i denne bransjen er sparebanker, som det pr. juni 2014 finnes 108 av i Norge. For å bidra til at vi forstår deres hverdag, behov og hovedutfordringer på best mulig måte, gjennomførte vi i april/mai 2014 en spørreundersøkelse blant norske sparebanksjefer slik vi også gjorde det i 2010 og Alle 108 mottok undersøkelsen, 57 av dem svarte innen fristen. Konklusjonen er at konkurransebildet skjerpes også for sparebankene. Antallet sparebanker ventes å reduseres i omtrent det samme tempo som før. Bankene foretrekker å møte fremtiden gjennom allianser og økt samarbeid heller enn formelle sammenslåinger. Behovet for kompetanse er, sammen med regulatoriske endringer, de viktigste drivkreftene bak de strukturendringene som skjer, men kostnader seiler opp som den tredje mest sentrale faktoren. Samtidig er det interessant å se at tilgangen på konkurransedyktig funding som i 2010-undersøkelsen var antatt å bli den viktigste strukturdriveren ikke lenger betraktes som noe problem. Sparebankene venter at andre sparebanker vil satse mer både regionalt og nasjonalt, og dermed svekke det såkalte «Kirketårnsprinsippet». Videre venter de ytterligere konkurranse fra internett-banker med lavere kostnader, fra store nordiske aktører og fra etableringer foretatt av aktører utenfor finansbransjen. Rent teknologisk mener banksjefene at utviklingen innenfor mobilbank vil bli det viktigste. Når det gjelder forventede økonomiske konsekvenser, har den «store, regulatoriske skrekken» sluppet taket, men respondentene frykter likevel at Bail In kan svekke tilgangen på større innskuddskunder. Vi håper rapporten gir grobunn for både refleksjon og gode diskusjoner i ledergrupper og rundt styrebord i banker over hele landet. God lesning! Hvor vil konkurransen komme fra? Store, nordiske banker Lavkost internettbanker 43% 5 51% Først et tilbakeblikk: Svarene har stemt godt I 2007 og 2010 har norske banksjefer, som i 2014, spådd en forsiktig og gradvis reduksjon i antallet norske sparebanker. I alle de tre undersøkelsene har mellom 68 og 77 prosent spådd «noe færre» sparebanker i fremtiden, og den faktiske utviklingen med 2-3 færre banker i året har stemt godt overens med dette: Fra 126 sparebanker 2006 til 114 i 2010, og 108 ved utgangen av Det var ikke innlysende at utviklingen skulle bli slik. Flere kommentatorer og forståsegpåere har ment at utviklingen på det regulatoriske området ville gjøre situasjonen svært vanskelig for mindre banker og derfor fremtvinge en langt hurtigere konsolidering blant bankene enn hva Norge hittil hadde sett. Når denne antagelsen ikke har slått til, skyldes dette delvis at mindre, norske Antall sparebanker i Norge banker var godt kapitalisert hele veien, faktisk godt innenfor grensene myndighetene endte opp med å sette. Delvis skyldtes det også at sparebankene har søkt seg til allianser for å utvikle nødvendige fellessystemer heller enn å slå seg sammen. Bankene har også hatt et godt blikk for hvem som blir de farligste konkurrentene. Både i 2007 og 2010 fremhevet de konkurransen fra store nordiske aktører som den viktigste konkurrenten, og nye lavkost internett-banker som den nest viktigste konkurranseskapende aktøren. Årets undersøkelse viser at det i dag er konkurransen fra nettopp disse to sparebanksjefene ser som sine mest fryktede konkurrenter Are Jansrud, Partner og Head of Financial services, KPMG AS Oslo, juli 2014 Rapporten er delt i fire deler: Strukturendringer i bransjen Konkurranse og utfordringer Styring og ledelse Bankenes økonomi s. 6 s. 8 s. 14 s. 16 Om undersøkelsen Målet med undersøkelsen er å finne ut hvordan banksjefer i norske sparebanker vurderer ulike faktorer som vil påvirke det norske bankmarkedet fremover, herunder regulatoriske forhold. Respondentene i undersøkelsen er banksjefer i norske sparebanker. Datainnsamlingen foregikk i april og mai 2014, 57 respondenter fra 108 banksjefer som mottok undersøkelsen, gir en svarprosent på 53. Etter vår vurdering gir derfor 2014-undersøkelsen et godt og representativt bilde av norske banksjefers vurderinger og synspunkter på de aktuelle temaene. Sammenlignet med størrelsesfordelingen av norske sparebanker så er dog gruppen sparebanker med kapital under 5 mrd. overrepresentert. Sammenstilt med KPMGs tilsvarende undersøkelser i 2007 og 2010, har vi nå sammenlignbare, historiske data for sentrale temaer i undersøkelsen. I tillegg settes det særlig fokus på visse spesialområder i det enkelte år, og i 2014-undersøkelsen har dette vært konsekvenser av den teknologiske utviklingen, «Bail-In», kravet om risikoutvalg og om bankenes risikotoleranse.

3 Bakgrunn: Trender og rammebetingelser Kilder til endringer i bankenes rammebetingelser Reguleringer Teknologi Det er minst fire sentrale drivkrefter som den senere tiden har hatt og som trolig fortsatt vil få stor betydning for lønnsomheten, forretningsmulighetene, risikoen og de strategiske valgene for bankene som inngår i målgruppen for denne undersøkelsen (se figur øverst side 5). Disse drivkreftene vil dessuten fortsette å bety mye også i tiden som kommer: Makroøkonomisk utvikling: Hvor lenge vil Norge være på den grønne gren og hva vil dette få å bety for både vekstmuligheter, lønnsomhet og tapsrisiko i banksektoren fremover? Regulatoriske endringer: Nye krav til kapital og likviditet vil påvirke bankenes balansestruktur, vekstmuligheter og inntjening. Dette må de tilpasse seg til. Videre er det flere viktige regelverksendringer på gang; blant annet skal dekningsgrensen for sikringsfondsordninger senkes, det skal innføres Bail-In-regler (myndighetsbestemt nedskrivning) for visse innskudd og andre gjeldsforpliktelser under bankkriser. I tillegg kommer kravet om å etablere realistiske gjenopprettingsplaner til bruk ved finansielle krisesituasjoner, samt ytterligere bestemmelser for å beskytte forbrukere og investorer blant mye annet. Teknologisk utvikling: Sammen med endringer i kundenes adferd kan få stor betydning for hvilke løsninger og produkter bankene kan og vil tilby, samt hvordan kundene ønsker å la seg betjene eller om de vil foretrekke å betjene seg selv. KMPG kartla nylig bankkunders forventninger og prioriteringer i USA, Tyskland, UK, Australia og Kina. Her fant vi at kundene la aller mest vekt på kvaliteten på tjenestene, tilliten til banken, rask service, troverdighet og på at banken holder hva den lover. De teknologiske løsningene kommer, kanskje noe overraskende, langt ned på lista. Basel III/CRD IV, Fatca, MiFID2, RRP, Emir, osv. Ønske om økt kryss-salg og økt lojalitet, samtidig som kundenes generelle tillit til bankene er svekket. Kunder Når det gjelder de regulatoriske rammebetingelsene kan man i utgangspunktet anta at banker av ulike størrelse vil ha ulike utfordringer med tilpasningen. Dette er forsøkt illustrert med utfordringstrianglene i figuren nedenfor. I all hovedsak er det slik i Norge at jo mindre banken er, jo høyere er kapitaldekningen. Derfor vil de minste bankene ha lettest for å oppfylle nye, økte krav til regulatorisk kapitaldekning. På den annen BANKEN Selvbetjening, MobilBanking, datavarehus, analyser, fleksibilitet, osv. Europeisk statsgjeldskrise, volatile markeder, økte kredittspreader, osv. Økonomiske rammebetingelser side har de større bankene normalt mer ressurser, systemer og kompetanse tilgjengelig for å håndtere både de kommende likviditetsmessige kravene og de økte kravene til risikostyringen, herunder krav om nye formelle organer i både styret og administrasjonen. Basel III IV UTFORDRINGER FOR SMÅ BANKER Økte krav til risikostyring Regulatoriske krav til likviditet og finansiering Økte kapitalkrav UTFORDRINGER FOR STORE BANKER 4 Lederagenda Bank 2014 Lederagenda Bank

4 STRUKTURENDRINGER I BRANSJEN STRUKTURENDRINGER I BRANSJEN Hva vil i størst grad påvirke den fremtidige strukturen i banknæringen? Kravene til kompetanse og organisasjon Til: Deg som har dårlig tid Fortsatt tror de fleste på en forsiktig nedgang i antall sparebanker i landet. Kompetansebehov og regulatoriske endringer holder stand som de antatt viktigste driverne for strukturendringer i bankbransjen. Som i 2007 er Kompetansebehovet den variabelen flest peker ut. I 2010 var tilgang til konkurransedyktig finansiering aller viktigste faktor (70 % pekte på dette), men i årets undersøkelse er dette falt til en syvende plass (19 % av respondentene). Faktorer som tillegges betydelig mer vekt i 2014 enn tidligere år er driftskostnader, kostnader til IT-utvikling og konkurransen om volum. Rentemargin vurderes som langt mindre viktig enn tidligere år. Hvor mange bank/ sparebankvirksomheter har vi i Norge om 5 år i forhold til dagens antall? Strukturendringer i bransjen Som tidligere år, tror de fleste respondentene fremdeles at det vil bli «noe færre» sparebanker de kommende fem årene. Andelen som tror på store omveltninger («vesentlig færre» sparebanker) er tilbake på 2007-nivå etter å ha ligget noe høyere i Dette oppveies i rikt monn i motsatt ende av skalaen, hvor andelen som tror på «omtrent like mange» banker er mer enn tredoblet siden 2010-undersøkelsen. Vi velger å tro at bedre oversikt over konsekvensene av kommende reguleringer, mer positive finansmarkeder og senere års gode bankresultater forklarer utviklingen. Det kanskje aller mest interessante ved årets Lederagenda Bank, er utviklingen i drivkreftene bak mulige fremtidige Vesentlig færre: 11% 2 1 Noe færre: Omtrent like mange: 6% 1 Noe flere: % 7 7 strukturendringer. Her speiler trendene nokså klart hvilke rammebetingelser bankene til enhver tid påvirkes av. KPMG s første Lederagenda Bank ble gjennomført i 2007, året da Basel II ble innført. Da stod regulatoriske endringer i fokus, mens kapitalmarkene var relativt rolige og både tilgang og priser på funding var stabilt gode. Finanskrisen lå fortsatt et år frem i tid. Da den andre undersøkelsen ble gjennomført i 2010, hadde man bak seg noen år med urolige finansielle markeder og vesentlig strammere vilkår i fremmedkapitalmarkedet. I tillegg så man tydelig konturene av Basel III. I 2014 er vi klare for å implementere Basel III, mens Krisehåndteringsdirektivet og Bail-In er på horisonten. Kapitalmarkedene er relativt rolige og positive, og bankene har god inntjening og gode marginer. Derimot har vi fått et betydelig fokus på teknologisk utvikling, mobile banktjenester, osv. Dette er bakteppet for resultatene på motstående side. Bankenes holdninger til strukturutviklingen er ellers relativt uendret fra Noen flere følger nå situasjonen for å kunne gripe muligheter som dukker opp, men enda flere vil bevare dagens struktur. Svært få tror nå at mange sparebanker vil fusjonere, og fortsatt mener mer enn annenhver banksjef at allianser og økt samarbeid vil være hovedtendensene for sparebankstrukturen fremover. Dette samsvarer godt med endringene i forventninger til antallet sparebanker. Hvordan vil din bank forholde seg til mulige strukturendringer de nærmeste årene? Hva tror du blir hovedtendensen fremover for sparebankstrukturen? Regulatoriske forhold (lover og forskrifter) Driftskostnadene og ønske om stordriftsfordeler Kostnader til IT-utvikling Konkurransen om volum Utviklingen i rentemarginen Tilgang til konkurransedyktig finansiering (funding) ** Kundenes krav til bankenes størrelse og produktaspekter * Andre forhold, spesifiser Trusselen fra utenlandske konkurrenter Kundenes krav til bankenes soliditet * 3% 8% 8% 8% 6% Følge med og være forberedt til å gripe en mulighet som andre skaper Aktiv holdning for å bevare dagens struktur Offensivt søke og ta en lederrolle i strukturspørsmål i relevant område/nisje Passiv holdning Annet, spesifiser Økt grad av allianser og samarbeid Mange sparebanker vil fusjonere Liten grad av endring fra i dag Færre sparebankallianser og ban grupperinger Annet, spesifiser 18% 28% 2 6% 3 16% 16% 4 41% 46% % 61% % Lederagenda Bank 2014 Lederagenda Bank

5 KONKURRANSE OG UTFORDRINGER KONKURRANSE OG UTFORDRINGER Til: Deg som har dårlig tid 51% forventer svekket kundelojalitet, men klart færre enn i tidligere års undersøkelser. Konkurransen fremover forventes primært å øke fra lavkost internettbanker og store nordiske aktører. Det forventes også relativt sett i større grad nyetableringer fra aktører utenfor bankbransjen. Vesentlig flere tror nå at sparebankene vil våge seg utenfor sitt eget lokalområde og satse både regionalt og nasjonalt. På teknologifronten forventes den største effekten primært å komme på mobilbank-fronten, mens fenomener som Crowdfunding og virtuelle valutaer forventes å få liten betydning. Hvordan tror du kirketårn-prinsippet vil utvikle seg de neste 5 årene? Slik du ser det; Fra hvilke aktører kommer den sterkeste konkurranse nå? (sum ikke 10 pga flere valg) Konkurranse og utfordringer Kirketårnsprinsippet tanken om at markedsområdet for en sparebank avgrenses til det man kan se fra toppen av tårnet i kirken har vært et viktig og tradisjonsrikt begrep innenfor norsk sparebankvesen. Skal man dømme etter banksjefenes forventninger, synes dette prinsippet å være på vikende front. I 2010 ventet hver tredje banksjef at flere sparebanker ville markedsføre seg mer regionalt og Flere sparebanker vil markedsføre seg noe mer regionalt enn nasjonalt Ingen vesentlige endring, de fleste sparebankene vil ha lokale kunder Et betydelig antall sparebanker vil markedsføre seg betydelig mer regionalt og nasjonalt, herunder med kontoretablering utenfor eget område Store nordiske banker Nye lavkost internettbanker Lokale sparebanker Banker etablert av selskap utenfor dagens finansbransje Andre finansaktører Andre utenlandske filialbanker Nyetablerte norske banker 6% 9% 9% nasjonalt, nå tror mer enn annenhver at så vil skje. Samtidig har andelen som forventer at sparebankene ikke vil gjøre særlige endringer, men i stedet fortsatt primært ha lokale kunder, falt fra 58 prosent til 40 prosent. Bosetningsmønster, teknologisk utvikling og konkurransesituasjonen er alle potensielle drivkrefter bak dette, og særlig teknologi kan i denne sammenheng være både en mulighet og en trussel. 3 36% 4 53% 58% % 6 Slik du ser det; fra hvilke aktører vil konkurransen øke mest de neste tre årene? (sum ikke 10 pga. flere valg tillatt) Hvordan vil norske bankkunders lojalitet være om 3 år sammenlignet med dagens situasjon? (sum ikke 10 pga. flere valg tillatt) Nye lavkost internettbanker Store nordiske banker Banker etablert av selskap utenfor dagens finansbransje Lokale sparebanker Andre finansaktører Andre utenlandske filialbanker Nyetablerte norske banker Vesentlig høyere / Med riktig bruk av teknologi kan sparebankene fravike kirketårnsprinsippet og oppnå tilstrekkelig tilgjengelighet og nærhet for sine kunder uten å ha fysiske kontorlokaler overalt hvor de har kunder. På den annen side svarer nesten to tredjedeler av sparebank-sjefene at den største konkurransen i dag kommer fra store, nordiske aktører, men halvparten av dem nevner også lavkost internett-banker som dagens største Vesentlig lavere / 1 3% 2 18% 26% 26% % 56% % % konkurrenter. Disse to gruppene er også de konkurrentene banksjefene frykter aller mest fremover. I et slikt fremtidsscenario er det uansett viktig med en kundefokusert forretningsmodell (se illustrasjon neste side). Det vil kreve både ressurser og kompetanse å skulle utvikle verktøy for å kunne analysere og følge opp kundene for med god sikkerhet å vite hva kundene behøver på ulike tidspunkter, og ikke 8 Lederagenda Bank 2014 Lederagenda Bank

6 KONKURRANSE OG UTFORDRINGER Kundefokusert forretningsmodell Bedre kunnskap om kundene Relevante forslag på riktig tidspunkt Optimal distribusjonsmodell for hvert kundesegment Optimal service for hvert kundesegment minst for å kunne levere disse tjenstene effektivt gjennom hensiktsmessige og tilpassede distribusjonskanaler. Større banker vil normalt, for egen, del ha flest ressurser og de beste forutsetningene for å kunne utvikle teknologiske løsninger og benytte dataanalytiske verktøy for å tilpasse, utvikle og levere nettopp slike optimale, kundetilpassede leveranser på riktig tidspunkt for kunden. Mindre banker må eventuelt søke å kompensere for dette på annet vis, herunder gjennom direkte kunnskap om enkeltkunder i sitt lokale marked. I tillegg er det muligheter for gjennom allianser og samarbeid å samle ressurser og krefter til nødvendig teknologisk utvikling. I lys av dette er det ikke overraskende at mange peker på økt grad av allianser og samarbeid som den foretrukne løsningen fremover se foran under kapitlet om Strukturendringer. Gjennom slike samarbeidsløsninger kan mindre banker både dele på utviklings- Kundefokusert forretningsmodell Forstår vi kundenes behov og utvikler vi tilpassede løsninger? kostnadene, men ikke minst bygge kritisk masse på nødvendige kompetansemiljøer. Bruker vi prediktive analyser og tilbøyelighetsmodeller for å utpeke og kryss-selge? Teknologi Det er mye i det forslitte utsagnet bare fantasien setter grenser, ikke minst for hvilken teknologi som kan dukke opp og påvirke banksektoren fremover. Vi er blitt kjent med mange ulike begreper (se modell s ), men respondentene oppgir at banktjenester via mobiltelefonen står i en særstilling. Andre trender som fremheves er digitale banker, videomøter, neobanking og raskere løsninger. Samtidig er dette helt tydelig et område hvor det hersker stor usikkerhet: Hele syv av ti respondenter svarer vet ikke om det finnes hittil ukjente teknologier som kan påvirke dem. Er våre forslag basert på kundenes behov, og belønner kundene oss gjennom økt lojalitet, referanser og ved å bli værende som kunder? Overholder vi kravene i forbrukerbeskyttelsesregelverket? Forstår vi hvordan kundene ønsker å kjøpe, og henger vår distribusjonsstrategi sammen med dette? Har vi optimalisert våre kostnader ved å skaffe nye kunder basert på verdiene som våre forslag skaper? Forstår vi hvordan kundene ønsker å bli betjent, og gjennom hvilke kanaler? Promoterer vi en positiv kundeopplevelse vet ethvert kontaktpunkt? Konsekvenser av teknologi - spor i Lederagenda Bank Som det fremgikk av figuren øverst på side 7, har respondentene i tidligere års undersøkelser i begrenset grad trukket frem kostnader til teknologiutvikling som en sentral drivkraft for strukturendringer. I år peker derimot én av tre på dette som en sentral drivkraft - faktisk den fjerde viktigste - for fremtidig strukturutvikling. De økende forventningene til at lavkost internett-banker vil drive konkurransen fremover og behovet, for alliansedanning eller samarbeid, er sannsynligvis speilbilder av samme underliggende forhold. Styring og mennesker Rammevilkår Regulering og kapitalstyring 10 Lederagenda Bank 2014

7 Bruk av biometriske kjennetegn Kjennetegn som utgår fra kroppen, som er unike for den enkelte og samtidig permanente eller stabile over tid. Disse kan anvendes for eksempel for identifisering av deg som kunde ved godkjennelse av betalingstransaksjoner. Andel : 23 % Kontoer med tilgang kun fra mobil Hele kontoforholdet flyttes fra nettbanken eller filialen til kundens mobiltelefon. Andel : 9 % Omni-Channel Retailing Med denne modellen lar kunden seg betjene mer eller mindre parallelt gjennom flere ulike kanaler, og de ulike kanalene er kontinuerlig oppdatert på status - uavhengig av hvilken kanal kunden sist benyttet for å kommunisere med banken. Andel : 7 % Videomøter Eksempelvis fra nettbank og/eller hjemmeside. Andel : 4 % Picture Pay En app/løsning hvor du fotograferer en regning, bekrefter beløpet og sender betalingsoppdraget til banken. Andel : 16 % 5,0 4,6 4,7 Digitale banker 4,0 3,0 3,0 3,1 3,5 4,2 3,5 3,9 3,4 3,6 3,8 3,7 Banker som utelukkende tilbyr produkter og tjenester digitalt og som bare kan kontaktes via digitale kanaler. Andel : 2 % Andre 2,0 2,4 2,0 Åpen kategori for andre mulige, fremtidige teknologiske nyvinninger med betydning for banktjenester. Andel : 70 % Andre nye mobilbetalingsfunksjoner Fremtiden kan komme til å gi oss nye betalingsløsninger på mobil som vi idag ikke kjenner til. 1,0 Andel : 0 % Andre nye mobilbankfunksjoner Åpen kategori - bare fantasien setter grenser for hva man kan tenke seg av nye løsninger for banktjenester på mobilen. Andel : 2 % Crowd funding-plattformer Crowdfunding er samling av kapital fra et stort antall private investorer/långivere. Andel : 23 % Andre betalingsløsninger fra ikke-banker Her har stadig flere aktører lansert egne kreditt- og fordelskort som spiser business fra tradisjonelle banker. Andel : 5 % Virtuelle valutaer (Bitcoin, etc.) En virtuell valuta er en verdibærer som hverken er utstedt av en sentralbank eller annen autorisert offentlig myndighet. Den er ikke nødvendigvis knyttet til noen offisiell valuta, men anvendes likevel for å oppbevare eller overføre verdier (betalinger). Andel : 7 % Raskere løsninger og systemer Nye systemer kan gjøre det mulig for eksempel å betale regninger på en måte hvor pengene overføres i sanntid. Andel : 5 % Neobanking Leverer eksempelvis betalingstjenester, forhåndsbetalte kredittkort, budsjettfunksjoner for mobil og digitale kvitteringer. Andel : 11 %

8 STYRE OG LEDELSE CRD IV krever et underutvalg av styret, et såkalt risikoutvalg, som skal ha følgende arbeidsoppgaver: Gi råd om institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi. Følge opp implementeringen av risikostrategien. Overvåke i hvilken grad institusjonens prising av produkter ut mot kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, og i motsatt fall gi anvisninger på forbedringer. Beslutte innhold, omfang, format og frekvens på den risikorapporteringen som utvalget og styret skal motta. Vurdere hvorvidt de insentiver som følger av bankens belønningsordninger i tilstrekkelig grad tar hensyn til risiko, kapital, likviditet og (sannsynlighet og tidspunkt for) inntjening. I hvilken grad er du enig i at Bankenes risikoutvalg kommer til å... Styring og ledelse CRD IV stiller ulike nye krav til styring og ledelse i bankene. Dette omfatter blant annet krav om en obligatorisk risikostyringsfunksjon, krav om et risikoutvalg og ulike andre mer eller mindre detaljerte krav til styring, kontroll og rapportering. Over halvpartene av respondentene melder at slike nye pålegg endrer hvordan banken styres og ledes (omtrent på nivå med 2010-undersøkelsen). Det er også tilsvarende resultater mht. om man mener de nye regelverkskravene øker utfordringene med å skaffe tilfredsstillende kompetanse til bankens...bidra til bedre risikostyring i norsk bankvesen...bidra til riktigere risikoprising av utlån i egen bank 16% 33% 33% bidra til bedre risikostyring i vår egen bank...bidra til uklare rolle- og ansvarsforhold mellom revisjonsutvalget, risikoutvalget og godtgjørelsesutvalget styre og administrasjon. Vi har i årets undersøkelse fokusert særlig på hvordan risikoutvalget og risikotoleransen påvirker bankenes styring og kontroll. Risikoutvalget Med CRD IV følger også krav om å etablere et risikoutvalg som et forberedende underutvalg av styret. Kort oppsummert mener respondentene at dette utvalget bare i begrenset grad vil påvirke risikostyring og risikoprising, men at det kan skape økt fare for uklare rolle- og ansvarsforhold mellom de ulike underutvalgene i bankenes styrer....bidra til riktigere risikoprising av utlån i norske banker 9% % 11% % 18% 3 23% 5 / Helt enig / Helt uenig Bankens risikotoleranse er det samlede uttrykk for hvilket maksimalt risikonivå banken er villig til å akseptere for å gjennomføre sin strategi og realisere sine mål. Risikotoleransen bør balansere hensynet til ønsket avkastning opp mot evnen til å bære risiko. Risikotoleransen bør omfatte både kvantitative risikorammer og kvalitative formuleringer. Hvilke elementer inngår i den vedtatte, utkommuniserte risikoprofilen? (sum ikke 10 pga. flere valg tillatt) Risikotoleransen Risikotoleranse er et annet forhold som får stigende oppmerksomhet i takt med at regelverk stiller strengere krav og god praksis for risikostyring blir stadig mer krevende. Hele 86 prosent av respondentene svarer at banken har formulert sin risikotoleranse i et dokument som er vedtatt Likviditetsrisikorammer Kapitaldekningskrav Markedsrisikorammer Grenser for konsentrasjonsrisiko på utlån Andre kredittrisikorammer Krav til fordeling på risikoklasser på utlån Avkastningskrav Compliancerisiko Rammer for operasjonelle tap og/eller uønskede hendelser Kundetilfredshet Medarbeidertilfredshet Krav til driftsstabilitet Resultatvolatitet Andre elementer av styret og kommunisert til de ansatte. I 68 prosent av bankene omfatter denne formuleringen av risikotoleransen også kvalitative utsagn eller faktorer utover de kvantitative risikorammene. Undersøkelsen gir også et bilde av hvilke parametre bankene anvender for å konkretisere sin risikotoleranse. 49% 56% Lederagenda Bank 2014 Lederagenda Bank

9 ØKONOMI ØKONOMI Økonomi Hvordan vil andre inntekter utvikle seg i forhold til rentenetto de neste tre årene for norske banker? Hvordan vil utlånstapene for norske banker være om tre år sammenlignet med dagens situasjon? Til: Deg som har dårlig tid Den regulatoriske skrekken har sluppet taket, effekten av nye, regulatoriske endringer forventes i begrenset grad å påvirke bankenes økonomi, med unntak for likviditetskravene. Bail-In forventes å svekke tilgangen på store innskudd. Bankene har strammet inn sin kredittpraksis mot næringslivet mer enn mot privatmarkedet. Som i de tidligere undersøkelsene forventer norske banksjefer fortsatt at andre inntekter vil øke sammenlignet med rentenettoen. På samme måte som i 2010, men i klar motsetning til 2007, forventer man ingen vesentlig økning i bankenes utlånstap. Det fremstår imidlertid nå relativt klart at den «regulatoriske skrekken» synes å ha sluppet taket, i hvert fall hva gjelder det økonomiske. Fortsatt forventes dog nye likviditetskrav å få en viss negativ effekt, men det er ingen klar formening om at regelverksendringene vil påvirke bankenes lønnsomhet. Det er imidlertid én fremtidig regulatorisk endring som forventes å få en viss betydning for bankenes balansesammensetning: Bail-In, eller myndighetenes adgang til å påtvinge gjeldsinvestorer og visse innskuddskunder tap ved en finansiell krise i en bank. Mens det store flertallet ikke forventer at dette påvirker innskuddsmarginen, sier 42 prosent at regelverket vil svekke tilgangen på store innskudd. Vesentlig høyere / Vesentlig lavere / 1 31% 3% Vesentlig høyere / % % 63% 28% 3% 18% % 2 1 Vesentlig lavere / Hva er Bail-In? Bail-In er en regelverksfestet adgang til myndighetsbestemt nedskrivning eller egenkapitalkonvertering av gjeldsposter som senior obligasjonsgjeld, kundeinnskudd, med videre som et ledd i en avvikling eller rekapitalisering av en bank. Visse gjeldsposter skal dog være unntatt fra slik nedskrivning. 46% Hvordan vil Bail-in påvirke......innskuddsmarginene? 18% Hvordan vil nye likviditetskrav påvirke lønnsomheten de neste tre årene for norske banker? 11%...tilgangen på store innskudd? Hvordan vil en eventuelt lavere innskuddsgaranti påvirke lønnsomheten de neste tre årene for norske banker? Hvordan vil de nye og økte soliditetskrav påvirke lønnsomheten de neste tre årene for norske banker? 28% 33% 33% 4 33% 16% 68% / Vesentlig høyere / Vesentlig lavere 16 Lederagenda Bank 2014 Lederagenda Bank

10 Nyhetsbrev fra Financial Services nr Innføringen av Solvency II-direktivet krever ikke bare bindende gjennomføringsstander, men også et omfattende sett av veiledende, men ikke bindende retningslinjer. Den 2. juni publiserte EIOPA en omfattende pakke av slike guidelines, i første omgang som en høringsrunde. Høringsfristen er satt til 29. august Nedenfor gir vi en oversikt over forslagene til guidelines. Den pakken som nå ble lagt ut på høring av EIOPA omfatter på 375 sider! KPMG tar sikte på å komme nærmere tilbake totalt fem ulike høringsdokumenter: med en gjennomgang av disse retningslinjene i et kommende Solvency II-forum. I mellomtiden gir vi nedenfor en kortfattet Pilar 1-guidelines relatert til tekniske avsetninger, ansvarlig oversikt over hovedinnholdet i tre av høringsdokumentene. kapital, standardformelen for SCR og konsolidert solvens. Guidelines for interne modeller. Pilar 1-relaterte guidelines Dette er et meget omfattende høringsdokument som dekker Pilar 2-guidelines relatert til styring og kontroll ( governance ) ulike sider av pilar 1: og ORSA. tekniske avsetninger: Guidelines for tilsynsprosessen (SRP), dvs. retningslinjer myntet på de nasjonale tilsynsmyndighetenes ansvar og prosesser kontraktsgrensen ( contract boundary ) for gjennomføring av tilsyn med forsikringsselskapene. verdsettelse av tekniske avsetninger Guidelines for vurdering av om tredjelandsekvivalens, dvs. ansvarlig kapital: retningslinjer for å vurdere om tredjeland har et regulatorisk supplerende kapital ( ancillary own funds ) regime som sikrer forsikringstagernes interesser på nivå med Solvency II-regimet. klassifisering av ansvarlig kapital ring-fenced funds Pakken av guidelines er altfor omfattende til å kunne gjengis i detalj i Innblikk. Bare dokumentet om pilar 1-guidelines er alene behandling av datterselskaper og kapitalinteresser 8 LYKKELIG SOM LITEN. De mindre sparebankene er vinnerne når banksektoren får stadig strengere og kompliserte krav, mener Are Jansrud i KPMG. Foto: Klaudia Lech BANK KPMG-partner Are Jansrud mener de små bankene slipper lettere unna i den store reguleringsbølgen av banksektoren. De minste bankene får en relativ fordel, mener han. MARTE RAMUZ ERIKSEN OSLO Det mener partner Are Jansrud i KPMG, som er bransjeansvarlig for finans i revisjonsgiganten. Det er ikke sikkert at det er så gærent å være liten likevel, sier Jansrud. Ulikhetene mellom de store og de små bankene krymper. Dermed forsvinner også de små bankenes konkurranseulempe. Relativ fordel Stadig strengere krav til egenkapital, likviditet og kontroll av bankene har vært topprioritert av myndigheter verden over i kjølvannet av finanskrisen. Regelverket er samtidig blitt stadig mer omfattende og komplisert. Det viktige Baselregelverket har gått fra å være en blekke på rundt 30 sider til å bli en publikasjon på over 600 sider. De nye og komplekse kravene har fått mange til å spå at de små sparebankene vil bli tvunget til å slå seg sammen. Vi og mange andre har tenkt at alt det som skjer nå, vil gjøre det veldig vanskelig for de små. Det er nesten blitt en opplest og vedtatt sannhet at regulatoriske endringer vil tvinge frem et rush av bankfusjoner, sier Jansrud. Men nå er vi ikke lenger så sikre på om det trenger å bli så mange færre på grunn av dette. Det ligger mye i de regulatoriske endringer som vi kan betrakte som en relativ fordel for de mindre bankene, sier han, og peker på en rekke forhold: De minste bankene har i snitt et bedre utgangspunkt for å håndtere økte kapitalkrav. Jo mindre bankene er, jo høyere kapitaldekning har de, sier Jansrud. Forskjellen i finansieringskostnadene mellom store og små banker vil bli mindre. Det har vært kutyme i markedet at de små bankene må ha større kapitaldekning enn en TIRSDAG 27. AUGUST 2013 DAGENS NÆRINGSLIV stor for å få en god og stabil Nye regelverk tyder på at finansiering. Nå kan kanskje de sparebankene, som i stor grad SPAREBANKER I NORGE små bankene slippe unna med låner ut til bolig, kan ha mindre nesten det samme kapitalkravet kapital bak hvert boliglån enn som DNB, fordi minimumsnivåene er blitt så høye at investo- krympet sakte, men sikkert. I 1969 var storbankene. Antallet sparebanker i Norge har rene føler seg trygge uansett, Fusjoner likevel det 510 sparebanker i Norge. Ved sier Jansrud. På slutten av 1960-tallet var det utgangen av fjoråret var det 110 Han legger til at de små mer enn 500 sparebanker i sparebanker igjen. bankene også har tilgang til Norge. Ved utgangen av fjoråret Sparebankene konkurrerer mot finansiering fra boligkredittforetak, noe som ytterligere banker igjen. Are Jansrud tror utenlandske banker. var det i overkant av 100 spare- forretningsbanker og filialer av reduserer småbankenes konkurranseulempe i forhold til de sparebank-norge. posisjon i personmarkedet, og blant ikke det er slutt på fusjonene i Sparebankene har en spesielt høy større bankene. Det vil fortsatt være bankfusjoner, men det skyldes ikke det Kilder: Finans Norge, Sparebank- små og mellomstore bedrifter. De mest komplekse regulatoriske endringene rammer de regulatoriske. Det vil være drevet foreningen mest komplekse produktene og av en mer forretningsmessig og operasjonene som de små strategisk logikk. Og det vil ikke Det kan være hva som helst. bankene knapt driver med. være et rush, det vil fortsette i det Det vil styres litt av tilfeldigheter, og jeg tror ikke det vil Bankallianser som Eika stille og forsiktige tempoet vi ha Gruppen (tidligere Terra) og sett til nå, sier han. være noe klart mønster i det, Sparebank 1 har kompetanse og Han mener det ikke er mulig sier han. bistår medlemmene på de å spå hvilke typer banker som er komplekse problemstillingene. mest sannsynlig at vil fusjonere. OSLO: Direktør Ole Morten tefulle, og det gjør at de har konkurranseulemper mot de Geving i Sparebankforeningen mulighet til å sikre sin markedsposisjon, sier han. Dette rammer både forretnings- utenlandske filialbankene. er enig i at mindre banker ikke vil rammes like hardt av de nye Samtidig er det en utfordring banker og sparebanker, kravene som de større bankene. for samtlige norske og norskeide banker at de står overfor Morten Geving. uavhengig av størrelse, sier Ole I konkurransen mellom norske banker vil innstrammingene fremstå som mindre smer- som gir en betydelig fare særnorske regler og kapitalkrav for Hvordan vi deler kunnskap: INNBLIKK NYHETER Solvency II guidelines ute på høring Spår små bankvinnere e små og bittesmå bankene kan være noen av vinnerne Dav den strengere reguleringen av egenkapital i bankene. Frykter utenlandsk konkurranse KPMGs Brilliant Banking- og Solvency II-forum Nyhetsbrev Innblikk Utspill i pressen Som følge av nye regulatoriske krav har vi endret vår vekststrategi på utlån Som følge av nye regulatoriske krav har vi endret vår kredittpraksis på utlån til... MAGASINER...næringslivsmarkedet...privatmarkedet 5 / Helt enig / Helt uenig 1 1 9% 33% % 33% 18% 23% PUBLIKASJONER Derimot synes bankene å ha tatt visse strategiske grep rent vekstmessig. Ett mulig svar på økte kapital- og likviditetskrav fra bankene kan være redusert vekst og prioritering av hvor kapasiteten til å ta nye lån utnyttes i forhold til forventet risikojustert lønnsomhet i ulike segmenter. 45 prosent bekrefter at vekststrategien deres er vesentlig endret som følge av regulatoriske krav, og det er primært mot bedriftsmarkedet at dette har fått konsekvenser. 46 prosent bekrefter at de er helt enige eller enige i at de har endret kredittstrategi mot bedriftsmarkedet i lys av regelverksendringene, mens kun 21 prosent sier det samme om kredittpraksis i privatmarkedet. Dette bør i utgangspunktet bety lavere konkurranse om bedriftsmarkedskundene, mens konkurransen i privatmarkedet i mindre grad påvirkes. MILJ MERKET 18 Lederagenda Bank Trykksak 785

11 Kontakt oss Are Jansrud Partner, Head of Financial Services Tlf.: E-post: Lars Inge Pettersen Partner Tlf.: E-post: Thor Leegaard Partner Tlf.: E-post: KPMG AS Sørkedalsveien 6 Postboks 7000 Majorstuen 0306 Oslo Tlf: kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative («KPMG International»), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway.

Et lite knippe endringsforslag

Et lite knippe endringsforslag INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 9-2013 Et lite knippe endringsforslag For de av oss som abonnerer på nyhetstjenestene fra EBA, EIOPA, ESMA, BIS, Finanstilsynet, med flere så fylles mailboksen

Detaljer

Revisjonsutvalg. Årlig evaluering av eksternrevisor. Audit Committee Institute

Revisjonsutvalg. Årlig evaluering av eksternrevisor. Audit Committee Institute Revisjonsutvalg Årlig evaluering av eksternrevisor Audit Committee Institute Etter KPMGs erfaring har styrer og revisjonsutvalg i de aller fleste tilfeller et samarbeid med revisor som sikrer dem den nødvendige

Detaljer

Hvordan kontrollere det ukontrollerte? Et ledelsesperspektiv. Geir Arild Engh-Hellesvik, Leder IPBR / KPMG Advisory 02.

Hvordan kontrollere det ukontrollerte? Et ledelsesperspektiv. Geir Arild Engh-Hellesvik, Leder IPBR / KPMG Advisory 02. Hvordan kontrollere det ukontrollerte? Et ledelsesperspektiv Geir Arild Engh-Hellesvik, Leder IPBR / KPMG Advisory 02. Februar 2011 Innledning 2 KPMG Norge Geir Arild Engh-Hellesvik er leder for informasjonssikkerhetstjenesten

Detaljer

Solvency II-forberedelser tema nok en gang i Innblikk

Solvency II-forberedelser tema nok en gang i Innblikk Innblikk Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 15-2013 Solvency II-forberedelser tema nok en gang i Innblikk I påvente av implementeringen av Solvens II-regelverket varslet som kjent EIOPA i en publikasjon

Detaljer

FINANSNYTT. Med hjerte for Nord-Norge Intervju med Jan Frode Janson, konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge

FINANSNYTT. Med hjerte for Nord-Norge Intervju med Jan Frode Janson, konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge FINANSNYTT 1 FINANSNYTT Nyhetsmagasin fra KPMG # 2 September 2014 Med hjerte for Nord-Norge Intervju med Jan Frode Janson, konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge Bankene bør bli bedre historiefortellere

Detaljer

Nye kapitalkrav for de norske bankene

Nye kapitalkrav for de norske bankene INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 7-2013 Nye kapitalkrav for de norske bankene Ved inngangen til påsken (22. mars) offentliggjorde Finansdepartementet i form av Stortingsproposisjon 96L (2012-2013)

Detaljer

Revisjonsutvalg. Årsplan. Audit Committee Institute. kpmg.no

Revisjonsutvalg. Årsplan. Audit Committee Institute. kpmg.no Revisjonsutvalg Årsplan Audit Committee Institute kpmg.no Årsplan for Planlagte møter Revisjonsutvalgets etablering, konstituering etc. Konstituering, samt overvåking av medlemmenes uavhengighet og kompetanse

Detaljer

Fra strategi til god nok styring og kontroll

Fra strategi til god nok styring og kontroll Fra strategi til god nok styring og kontroll Stein-Ragnar Noreng, adm. direktør 27. mai 2009 ADVISORY Agenda Sammenhengen mellom strategi og god nok styring og kontroll Rollefordeling Styret revisjonsutvalg

Detaljer

Fremtidens regnskap. god regnskapsskikk i Norsk Regnskapsstiftelse og som står bak utgivelsen av forslaget til den nye norske regnskapsstandarden.

Fremtidens regnskap. god regnskapsskikk i Norsk Regnskapsstiftelse og som står bak utgivelsen av forslaget til den nye norske regnskapsstandarden. Fremtidens regnskap Fremtidens regnskap Vi har store endringer i vente i norsk regnskaps regulering. Våren 2014 ble høringsforslag til ny norsk regnskapsstandard sendt ut og et regnskapslovutvalg startet

Detaljer

KPMG MEDIA. KPMGs digitale frontlinjekriger. Her er rapportene du ikke må gå glipp av! Visste du at KPMG reviderer nordmenns TV-leverandører?

KPMG MEDIA. KPMGs digitale frontlinjekriger. Her er rapportene du ikke må gå glipp av! Visste du at KPMG reviderer nordmenns TV-leverandører? KPMG MEDIA KPMGs digitale frontlinjekriger Visste du at KPMG reviderer nordmenns TV-leverandører? Her er rapportene du ikke må gå glipp av! KPMGs Kundeportal er på en måte «revisjonsbransjens nettbank».

Detaljer

Revisjonsutvalg i mindre banker

Revisjonsutvalg i mindre banker AUDIT COMMITTEE INSTITUTE Revisjonsutvalg i mindre banker Stein-Ragnar Noreng, administrerende direktør 20. september 2010 1 Bank og finansinstitusjoner Bankenes rolle i et moderne samfunn Evne og vilje

Detaljer

Basel 4 (med mere) INNBLIKK

Basel 4 (med mere) INNBLIKK INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 25-2015 Basel 4 (med mere) Basel-komitèen (BCBS) presenterte den 10. desember et revidert høringsforslag til nye risikovekter for kredittrisiko under standardmetoden.

Detaljer

Bransjeseminar om egenkapitalbevis

Bransjeseminar om egenkapitalbevis Bransjeseminar om egenkapitalbevis Små bankers fremtid Oslo, 11. september 2012 Agenda I. Kort presentasjon av Aurskog Sparebank II. III. Utfordringer for små banker Små bankers fremtid / Oppsummering

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge

Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 5-2014 Forslag til forskrift for CRD IV-gjennomføringen i Norge CRD IV er pr. dato ikke inntatt i EØS-avtalen enda. Finanstilsynet har derfor laget et utkast

Detaljer

Forslag til ny lov om finansforetak

Forslag til ny lov om finansforetak INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 15-2014 Forslag til ny lov om finansforetak Fredag 20. juni sendte Finansdepartementet ut pressemelding og offentliggjorde Stortingsproposisjonen om ny Lov

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD

AKTUELL KOMMENTAR. Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD AKTUELL KOMMENTAR Bankenes marginer NO. 4 2014 FORFATTER: MONIQUE E. ERLANDSEN ERARD Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank Bankenes

Detaljer

En rekke oppdateringer av regelverk for LCR, NSFR og Leverage Ratio

En rekke oppdateringer av regelverk for LCR, NSFR og Leverage Ratio INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 2-2014 En rekke oppdateringer av regelverk for LCR, NSFR og Leverage Ratio - pluss litt om globalt systemviktige institusjoner utover banker I løpet av første

Detaljer

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet

OMF sett fra Finanstilsynet. Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere 20. januar 2015 ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet OMF sett fra Finanstilsynet Presentasjon i medlemsmøte for OMF-utstedere ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Disposisjon 1. Forventninger til OMF 2. Risiko ved OMF 3. Om markedet og utviklingen 4. Utviklingstrekk

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern?

Aktuell kommentar. Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Nr. Aktuell kommentar Hvordan påvirker markedsuroen finansieringskostnadene for norske bankkonsern? Av Jermund Molland og Monique Erard, Avdeling for Likviditetsovervåking, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012 Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 1 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld og formuespriser lave lange renter 1 Renteutvikling,

Detaljer

FOKUS BANK. Økt forretningsvolum, men redusert resultat. Presseinformasjon. Resultatrapport Året 2011

FOKUS BANK. Økt forretningsvolum, men redusert resultat. Presseinformasjon. Resultatrapport Året 2011 Presseinformasjon FOKUS BANK Resultatrapport Året 2011 Økt forretningsvolum, men redusert resultat F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S

Detaljer

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Handelshøyskolen i Bodø 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg Finanskrisen Terra Securities og kommunene Terra Gruppen og bankalliansen Finanskrisen Fra fjorårets foredrag i Bodø Markedsverdi for

Detaljer

Et godt underliggende resultat for bankdriften

Et godt underliggende resultat for bankdriften F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Finans Norges boligkonferanse 11. november 2015 Frode Bø - Konserndirektør Risikostyring & Compliance Noen momenter innledningsvis Vi deler myndighetenes bekymring

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. og 9. september 2014 Hvordan balansere risikotoleranse og kortsiktige mål mot langsiktig overlevelse Refleksjoner rundt inntektssiden i bankene ved Adm. banksjef

Detaljer

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2

Dette er den norske definisjonen av M0 og M2. I enkelte andre land er det helt andre inndelinger av M0,M1 og M2 Av Martin Mjånes, martin_mjaanes@hotmail.com Oppgave 1 M0 M0 er definert som basispengemengden. Dette tilsvarer pengeholdendes sektors beholdning av norske sedler og mynter i omløp( dette inkluderer ikke

Detaljer

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q2 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q2 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q2 2015 Oppsummert Utlånsvekst på 242 MNOK (87 MNOK Q2 2014) Resultat etter skatt på 35 MNOK (19 MNOK Q2 2014) Egenkapitalavkastning på 33

Detaljer

Solvensregulering og stresstester

Solvensregulering og stresstester Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering

Detaljer

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL

Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL Kvartalsrapport 2012 2. KVARTAL 0 Generelt Det er ikke foretatt endringer i regnskapsprinsippene i forhold til de prinsipper som ble benyttet i årsregnskapet. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatutvikling

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2011 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.11. GENERELT. 1. kvartal 2011 har vært et kvartal på det jevne for Rindal Sparebank. Det betyr en utvikling i henhold til budsjett. Låneetterspørselen

Detaljer

KREUTZERS TIME. Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter

KREUTZERS TIME. Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter KREUTZERS TIME Sikringsfondsordningen og krisehåndtering viktige nyheter for bank og innskyter Høstkonferansen 2013 Bergen,22.- 24. september Forretningsfører Idar Kreutzer Disposisjon Status Bankenes

Detaljer

Solid vekst og økte avsetninger

Solid vekst og økte avsetninger Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

1. kvartalsrapport 2008

1. kvartalsrapport 2008 1. kvartalsrapport 2008 Banken der du treffer mennesker 1. kvartalsrapport 2008 Kommentarene med tall knytter seg til morbanken. RESULTAT Resultat av ordinær drift etter skatt utgjør et underskudd på 6,6

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 31.03.2014 er 3,189 mill. mot 2,284 mill på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Om ya Bank ya Bank har drevet bankvirksomhet i Norge siden oppstarten i 2006. Banken har kontoradresse i Oslo og Trondheim. Banken henvender seg til privatmarkedet

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Rammebetingelser i endring sett fra rådgiverens side

Rammebetingelser i endring sett fra rådgiverens side Rammebetingelser i endring sett fra rådgiverens side Betydning for bankene 8. september 2014 Are Jansrud, partner Rammebetingelser i endring sett fra rådgiverens side I hvilken retning går den regulatoriske

Detaljer

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater.

Denne rapporten utgjør et sammendrag av EPSI Rating sin bankstudie i Norge for 2015. Ta kontakt med EPSI for mer informasjon eller resultater. Årets kundetilfredshetsmåling av bankbransjen viser at privatkundene i Norge har blitt vesentlig mer tilfreds i løpet av det siste året, og flertallet av bankene kan vise til en fremgang i kundetilfredsheten.

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 Delårsrapport pr. 31.03.2016 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2016 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,3 mill. mot 6,4 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.09. GENERELT. Den negative utviklingen i realøkonomien har fortsatt inn i 2009 på tross av nasjonale og internasjonale tiltakspakker. Overskriftene

Detaljer

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport Første kvartal 2003. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport Første kvartal 2003 Bankia Bank ASA Bankias utvikling i første kvartal er i tråd med forventningene Resultat før tap og skatt på 2,5 mill. kroner første kvartal 2003 mot 1,5 mill. kroner

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Utbytte og konsernbidrag 2014

Utbytte og konsernbidrag 2014 Utbytte og konsernbidrag 2014 Utbytte og konsernbidrag 2014 Årsavslutningen 2014 nærmer seg og tiden kommer for beregning av utbytte og konsernbidrag. Det er gjort enkelte mindre endringer i utdelingsreglene

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013

Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Vang Sparebank Styrets kvartalsrapport 30. september 2013 Resultatregnskap Driftsresultat før tap (Beregning i % av gjennomsnittelig forvaltningskapital) Resultat før tap og nedskrivninger for de tre første

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2014 DRIFTSRESULTAT Resultat før skatt pr. 30.09.2014 er 13,360 mill. mot 9,410 mill. på samme tid i fjor. Tallene i forhold til gjennomsnittlig

Detaljer

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør

Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Regulatorisk utvikling Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. september 2014 Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Innhold Bankenes resultater og soliditet EUs krisehåndteringsdirektiv «Bail in» -

Detaljer

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 2. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 2. kvartal 2006 RESULTAT Bankens resultat ved utgangen av andre kvartal 2006 utgjør 137 mill. kr før skatt. Det er en nedgang i forhold til foregående

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING

REGNSSKAPSPRINSIPPER RESULTATUTVIKLING BALANSEUTVIKLING REGNSSKAPSPRINSIPPER Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har et heleid datterselskap, Fosen Eiendom AS. Konserntallene er

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010

DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.2010 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.06.10. GENERELT. 1. halvår 2010 har vært en periode med god og stabil drift. Likevel merkes fortsatt en viss markedsusikkerhet både når det gjelder

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal

BNkreditt AS. rapport 1. kvartal BNkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall... 6 Resultatregnskap...7 Balanse... 8 Endring i egenkapital... 9 Kontantstrømoppstilling...10 Noter...11 Erklæring i henhold

Detaljer

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen

Regnskap 1. halvår. God å ha i ryggen Regnskap 1. halvår 06 God å ha i ryggen Regnskap for 1. halvår 2006 SAMMENDRAG - Driftsresultat etter tap og før skatt på kroner 20,7 millioner ca. 5,6 millioner bedre enn foregående år. -Egenkapitalavkastning

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring Jostein Amdal Chief Risk Officer Innhold Gjensidige Organisasjon og styringsstruktur ERM i praksis Risikostyring

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Forutsetning for nyskaping og vekst

Forutsetning for nyskaping og vekst Regulering og tilsyn -betydning for nyskaping og vekst Anne Merethe Bellamy Forutsetning for nyskaping og vekst Næringslivet må ha tilgang på kapital til riktig pris! 2 6. juni 2014 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009

DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2009 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.09. GENERELT. Hele 2009 har så langt vært preget av behovet for en viss konsolidering og stabilisering. Koordinering av aktiviteter, og arbeid

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 Delårsrapport pr. 30.09.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 30.09.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 19,9 mill. mot 20,0 mill. på samme tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014

Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Kommentarer til delårsregnskap 31.03.2014 Netto rente- og provisjonsinntekter i 1. kvartal viser en økning på 1,6 millioner (18,5 %) sammenlignet med samme periode i fjor. Økningen skyldes hovedsakelig

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015 Q2 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 10.07. 2. kvartal Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015

Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Regnskapsrapport 1. kvartal 2015 Hovedtrekk 1. kvartal God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Salg av det gamle bankbygget styrker resultatet God innskuddsdekning og økt likviditet Virkning av overgangen

Detaljer

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen.

Netto andre driftsinntekter utgjør 10,2 mill.kr., mot 9,5 mill.kr. året før. Økt provisjon fra Eika Boligkredit utgjør den største økningen. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Sparebanken Sør. 3. kvartal 2014

Sparebanken Sør. 3. kvartal 2014 Sparebanken Sør 3. kvartal 2014 Informasjon minner om Sparebanken Pluss og Sparebanken Sør fusjonerte med virkning fra 1. januar 2014. Sparebanken Pluss var overtakende bank i fusjonen, og endret navn

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Tale/artikkel, 26.09.2014

Tale/artikkel, 26.09.2014 Tale/artikkel, 26.09.2014 Av: Finansminister Siv Jensen Sparebankforeningens 100-årsjubiluemskonferanse: Norsk økonomi og banknæring i et fremtidsperspektiv Oslo, 26. september 2014 Deres Kongelige Høyhet,

Detaljer

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016

Finans Norge OMF-forum 20. januar 2016 Finans Norge OMF-forum OMF, regulering og tilsyn Emil R. Steffensen Direktør for Bank- og forsikringstilsyn Markedsutviklingen Agenda Erfaringer med OMF Finansiell stabilitet og systemrisiko Oppdrag fra

Detaljer

Tommy Kinnunen Manager KPMG Advisory, Forensic

Tommy Kinnunen Manager KPMG Advisory, Forensic E-Crime Survey 2009 Tommy Kinnunen Manager KPMG Advisory, Forensic 3. Desember 2009 As one of the world s leading providers of Information Protection and Forensic advice, KPMG firms can help you to effectively

Detaljer

Rolf Endre Delingsrud

Rolf Endre Delingsrud Rolf Endre Delingsrud Totens Sparebank er en ledende leverandør av finansielle produkter til personmarkedet og SMB-segmentet på Gjøvik og Toten. Sterkest vekst Hamar og Eidsvoll 1,2 milliard kroner i

Detaljer

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA

Kvartalsrapport første kvartal 2002. Bankia Bank ASA Kvartalsrapport første kvartal 2002 Bankia Bank ASA Fortsatt høy vekst med 5 000 nye kortkunder i kvartalet. Totalt har Bankia ved utgangen av kvartalet vel 30 000 kortkunder. Utlån til kunder økte med

Detaljer

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015

STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 Delårsrapport pr. 31.03.2015 STYRETS DELÅRSRAPPORT PR. 31.03.2015 DRIFTSRESULTAT Netto renteinntekter er 6,4 mill. mot 6,3 mill. på same tid i fjor. I forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital (GFK)

Detaljer

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk

Nr. 2 2009. Staff Memo. Renter og rentemarginer. Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Nr. 9 Staff Memo Renter og rentemarginer Asbjørn Fidjestøl, Norges Bank Pengepolitikk Staff Memos present reports on key issues written by staff members of Norges Bank, the central bank of Norway - and

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 6 11. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 6 11. februar 2015 Makroøkonomi: Nøkkeltall og nyheter siste uken Makroøkonomi USA god jobbvekst, bra i bedriftene, men litt lavere enn ventet for industrien mens det er bedre

Detaljer

Innhold. Introduksjon Hva er ERM? Basel II Forventede konsekvenser

Innhold. Introduksjon Hva er ERM? Basel II Forventede konsekvenser I the way we do it Innhold Introduksjon Hva er ERM? Solvency II Basel II Forventede konsekvenser Risiko representerer både muligheter og trusler The first symbol is the symbol for danger, while the second

Detaljer

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015

ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER. Pr. 3. kvartal 2015 ØKONOMISK UTVIKLING I NORSKE BANKER Pr. 3. kvartal 2015 Sammendrag Bankenes resultater er samlet sett lavere enn for tilsvarende periode i fjor. Resultat etter skatt endte på 24,4 milliarder kroner, noe

Detaljer

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge

Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

Sterk vekst gir tidenes resultat

Sterk vekst gir tidenes resultat FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS-KAPITAL PÅ OVER 2 500 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE OG ET OMFATTENDE

Detaljer

Konkurransen i finansmarkedet etter etableringen av DnB NOR

Konkurransen i finansmarkedet etter etableringen av DnB NOR Konkurransen i finansmarkedet etter etableringen av DnB NOR Grunnfondsbeviskonferansen 21. september 2005 v/adm. direktør Gunn Wærsted, SpareBank 1 Gruppen AS Seminar grunnfondsbevis 050921 Agenda Statusbildet

Detaljer

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 3. kvartal 2007. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 3. kvartal postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 30.09.07 er forvaltningskapitalen på 669

Detaljer