Nye kapitalkrav for de norske bankene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nye kapitalkrav for de norske bankene"

Transkript

1 INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr Nye kapitalkrav for de norske bankene Ved inngangen til påsken (22. mars) offentliggjorde Finansdepartementet i form av Stortingsproposisjon 96L ( ) et lovforslag som endrer (og øker) kapitalkravene til norske banker. Forslaget forventes å innebære en tilpasning til de kommende CRD IV-reglene. Sammen med de forslagene til økte risikovekter som ble foreslått i form av et høringsnotat samme dag (se Innblikk nr 6/2103) vil dette samlet sett innebære en betydelig økning av bankenes kapitalkrav særlig for IRB-bankene. De nye, foreslåtte kapitalkravene Det følger av dagens bestemmelser at bankene må ha minst 2 % ren kjernekapital, 4 % samlet kjernekapital og 8 % samlet kapitaldekning. I praksis fungerer dog regelverket i Norge slik at den rene kjernekapitaldekningen må være 3,4 %-poeng. I det nye regelverksforslaget er det lagt opp til slik CRD IV og Basel III legger opp til at det rene kjernekapitalkravet økes til 4,5 % og at kravet til samlet kjernekapital blir 6 %. Den totale kapitaldekningen skal fortsatt være minst 8 %. Innføringen av de ulike bufferkravene innebærer dog at minimumskravene til fremtidig kapitaldekning i praksis er langt høyere enn angitt i forrige avsnitt. I den forbindelse legger Finansdepartementet til grunn at EBAs nåværende krav om minst 9 % ren kjernekapitaldekning gjelder inntil de nye kjernekapitalkravene etter CRD IV/CRR er innført. Følgende bufferkrav fremgår av lovforslaget: Bevaringsbuffer Motsyklisk konjunkturbuffer Systemrisikobuffer Bufferkrav for systemviktige institusjoner

2 Alle bufferkravene må oppfylles med ren kjernekapital, og det vil gjelde følgende størrelseskrav for de ulike bufferene: Bevaringsbufferen: 2,5 %-poeng Motsyklisk konjunkturbuffer: 0 2,5 %-poeng Systemrisikobuffer: 3 %-poeng. Bufferkrav for systemviktige institusjoner: 2 %-poeng. Departementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvilke institusjoner som skal regnes som systemviktige og fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav for slike institusjoner. Departementet kan videre fastsette at kravene til systemrisikobuffer og/eller bufferkravet for de systemviktige institusjonene skal være høyere eller lavere enn angitt ovenfor. Det legges opp til følgende innfasingsplan for de økte kravene til ren kjernekapital: Fra : 9 %-poeng (for alle banker) Fra : 10 %-poeng (for alle banker) Fra : 11 %-poeng (for systemviktige banker) og 10 %-poeng (for alle andre banker) Fra : 12 %-poeng (for systemviktige banker) og 10 %-poeng (for alle andre banker) Varslingsfrister gjør at motsyklisk konjunkturbuffer først evt vil kunne gjelde fra Norges Bank har i et memo sagt at vurderingene rundt innføring av slik bufferkrav primært bør bygge på: Samlet kreditt (K2 og K3) som andel av BNP for fastlands- Norge Boligpriser i forhold til husholdningenes inntekt Salgspriser for næringseiendom Andel av markedsfinansiering i norske kredittinstitusjoner De nye, fremtidige kapitalkravene vil være bygget opp og utvikle seg som i tabeller nedenfor: Ikke systemviktige banker: Minimumskrav 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % Kapitalbevaringsbuffer 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % Systemrisikobuffer 2,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Tilleggskrav systemviktige banker Sum ren kjernekapital ekskl. evt. motsyklisk konjukturbuffer 9,00 % 10,00 % 10,00 % 10,00 % Hybridkapital 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % Tilleggskapital 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Sum ansvarlig kapital ekskl evt motsyklisk konjunkturbuffer 12,50 % 13,50 % 13,50 % 13,50 % Evt. motsyklisk konjukturbuffer - inntil (i form av ren kjernekapital) 2,50 % 2,50 % 2,50 % Mulig samlet kapitalkrav 12,50 % 16,00 % 16,00 % 16,00 % Systemviktige banker: Minimumskrav 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % Kapitalbevaringsbuffer 2,50 % 2,50 % 2,50 % 2,50 % Systemrisikobuffer 2,00 % 3,00 % 3,00 % 3,00 % Tilleggskrav systemviktige banker 1,00 % 2,00 % Sum ren kjernekapital ekskl. evt. motsyklisk konjukturbuffer 9,00 % 10,00 % 11,00 % 12,00 % Hybridkapital 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % Tilleggskapital 2,00 % 2,00 % 2,00 % 2,00 % Sum ansvarlig kapital ekskl evt motsyklisk konjunkturbuffer 12,50 % 13,50 % 14,50 % 15,50 % Evt. motsyklisk konjukturbuffer - inntil (i form av ren kjernekapital) 2,50 % 2,50 % 2,50 % Mulig samlet kapitalkrav 12,50 % 16,00 % 17,00 % 18,00 %

3 Som det fremgår av tabellene ovenfor så vil det samlede, faktiske kapitalkravet ligge 3,5 %-poeng høyere enn kravene til den rene kjernekapital beskrevet ovenfor. Denne kapitalen vil dog kunne være i form av hybrid- og tilleggskapital. Samlet krav til minimum kapitaldekning kommer da opp i 15,5 % for de systemviktige bankene og 13,5 % for de andre. Med en eventuelle motsyklisk kapitalbuffer er det totale kapitaldekningskravet oppe i hhv hele 18 % og 16 %. Denne siste bufferen må også, på samme vis som de andre bufferkravene, oppfylles med ren kjernekapital. Det samlede kravet til ren kjernekapital inkl en slik buffer vil da være slik: Ikke systemviktige banker: 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Systemviktige banker: 16,00 % 14,00 % 12,00 % 10,00 % 8,00 % 6,00 % 4,00 % 2,00 % 0,00 % Evt. motsyklisk konjukturbuffer Systemrisikobuffer Kapitalbevaringsbuffer Minimumskrav Evt. motsyklisk konjukturbuffer Tilleggskrav systemviktige banker Systemrisikobuffer Kapitalbevaringsbuffer Minimumskrav Leverage Ratio, beregningsgrunnlaget og ansvarlig kapital CRD IV / Basel III innebærer som kjent også strengere kvalitetskrav til de ulike elementene av den ansvarlige kapitalen. Dette regelverket inneholder også nye bestemmelser om selve beregningsgrunnlaget. I den forbindelse kan det særlig nevnes innføringen av CVA-tillegget (Credit Value Adjustment) for derivatposisjoner. CRD IV/Basel III foreslår også å innføre et krav til uvektet egenkapitalandel (Leverage Ratio). Ingen av disse tre områdene er direkte regulert i den nå fremlagte lovteksten. I stedet er det lagt opp til at det gjennom forskrifter skal fastsettes regler for ansvarlig kapital, for beregningsgrunnlaget og for leverage ratio. Nye risikovekter for boliglån Finansdepartementet presenterte samme dag som Stortingsproposisjonen om nye kapitalkrav ble fremlagt også et høringsnotat om nye risikovekter for boliglån. Dette er nærmere omtalt i forrige utgave av Innblikk (nr 6/2013), men for fullstendighetens skyld gjengis hovedtrekkene i forslagene her også. Det er følgende fire alternative forslag som beskrives i nevnte høringsnotat: Minst 35 % risikovekt for boliglån (også for IRB-banker) Minst 25 % risikovekt for boliglån i IRB-bankene IRB-bankenes egne risikovekter skal gis en multiplikator på 2. Risikovektene er i dag iflg Finanstilsynet på mellom 10 og 13 %, og med 11 % som gjennomsnitt. Dette vil da kunne gi gjennomsnittlig risikovekting i området % for boliglån i IRB-banker. LGD (tapsgrad ved mislighold) skal settes til minst 20 %, noe som forventes å gi risikovekter på 20 % og høyere for boliglån iflg høringsnotatet. Utfasing av gulvkravet for IRB-bankene Det nå fremlagte lovforslaget behandler ikke denne tematikken. I Norge gjelder et gulvkrav på 80 % av beregningsgrunnlaget etter Basel I inntil videre. I EU sitt arbeid med Basel III er det lansert tre ulike alternativer for å fase ut gulvkravet: (Kommisjonens forslag) (Rådets forslag) (Parlamentets forslag) Inntil den endelige teksten for CRD IV / CRR blir kjent, så er det ikke mulig å si noe mer om fremdriften på dette feltet. Verdipapirforetakene Det foreslås å innføre samme struktur og nivå på de nye kapitalkravene for verdipapirforetak som for finansinstitusjoner. Det nye minstekrav om minst 4,5 % ren kjernekapital er derfor også foreslått å skulle gjelde for verdipapirforetak. Imidlertid legges det inntil videre opp til å unnta alle verdipapirforetak fra de tre bufferkravene, dvs kravene om bevaringsbuffer, motsyklisk buffer og systemrisikobuffer. I forslaget er det også innarbeidet en viktig endring i konsolideringsregler for visse verdipapirforetak. I dag påligger det konsolideringsplikt blant annet for verdipapirforetak som har morselskap som selv ikke er et verdipapirforetak. For fremtiden skal ikke slik konsolideringsplikt foreligger dersom halvparten eller mer av virksomheten i konsernet er virksomhet som ikke er konsesjonspliktig og underlagt kapitalkrav som i denne loven eller tilsvarende kapitalkrav. Kravene til likviditetsbeholdning (LCR) og stabil langsiktig finansiering (NSFR) I Stortingsproposisjonen er det foreslått å presisere lovkravet om likviditet slik at det kreves at finansinstitusjoner har tilstrekkelig beholdning av likvide eiendeler, samt bestem-

4 melser som gir hjemmel til å kunne fastsette detaljerte krav til LCR og NSFR i forskrift. Pilar 2 I pilar 2-delen av regelverket er det foreslått både nye krav til ICAAP-prosessen og nye virkemidler for tilsynsmyndighetene. For å ta det siste først, så foreslås det blant annet å gi Finanstilsynet myndighet til å pålegge den enkelte institusjon: et høyere kapitalkrav enn summen av minstekravene og bufferkravene å redusere forskjellen i løpetid mellom institusjonens forpliktelser og eiendeler, å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godtgjørelse, å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldekningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjernekapital, Finanstilsynet kan dessuten gi slike pålegg som felles pålegg for en gruppe av institusjoner som er utsatt for samme type risiko, eller medfører samme type risiko for det finansielle system. Lovforslaget medfører også nye ICAAP-krav. Det presiseres i lovteksten at en finansinstitusjon med jevne mellomrom skal vurdere hvilke enkelte risikoer og samlet risiko, herunder systemrisiko, som er knyttet til virksomheten. Det presiseres videre hvilke risikoer som man som minimum skal vurdere. Følgende risikoklasser angis: kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, systemrisiko, og annen risiko knyttet til de enkelte virksomhetsområdene. Vurderingen skal dessuten omfatte risikoeksponering som følge av at institusjonens eiendeler blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre finansinstitusjoner. Dette siste speiler forslagene i høringsnotatet om forholdet mellom boligkredittforetakene og bankene som ble fremlagt tidligere i måneden. Det fremgår også av lovforslaget at banker, kredittforetak og morselskaper i finanskonsern jevnlig skal beregne sin leverage ratio. Proposisjonens lovforslag inneholder dessuten nye krav til bankenes risikostyring herunder forslaget om et eget risikostyringsutvalg i styret. Tekstforslaget på dette punktet lyder slik: Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens samlede risiko og jevnlig vurdere om finansinstitusjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset risikonivå og omfang av virksomheten. Institusjonen skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av styremedlemmene som ikke inngår i den faktiske ledelse av virksomheten som skal forberede styrebehandlingen. Departementet kan gjøre unntak fra plikten til å ha risikoutvalg. Pilar 3 Også når det gjelder kravene til offentliggjøring av informasjon innebærer lovforslaget endringer. Endringene innebærer et krav om å beregne og offentliggjøre sin Leverage Ratio. For morselskap i konsern skal denne offentliggjøres både på morselskapsnivå og på konsolidert nivå. Skandinavisk harmonisering? Det er fra før vel kjent at gulvkravet håndteres ulikt i ulike land. Mens man i Norge har innført gulvkravet som et krav til selve beregningsgrunnlaget, så håndteres dette som et krav til minimum ansvarlig kapital i Danmark. Det innebærer at en dansk og en norsk bank med de facto samme kapitalkrav vil rapportere ulike kapitaldekningsprosenter. Den danske banken vil rapportere den høyeste kapitaldekningsprosenten. I Sverige er det lagt opp til en minimum risikovekt på boliglån på 15 % i IRB-bankene, men da som en del av pilar 2-prosessen. Disse vektene vil ikke påvirke det formelle minimumskravet etter pilar 1. Det kan likevel legges til grunn at det vil påvirke bankenes faktiske kapitalkrav. I Norge er gjennomsnittlig risikovekt på boliglån i IRB-bankene i dag 11 %. Med de foreliggende høringsutkast kan dette bli økt til mellom 20 %-25 % eller 35 %. Videre er det forskjeller mellom kapitalkravene til systemviktige banker i de to landene. I Norge er dette nå foreslått å økes med 1 %-poeng årlig fra 9 % i 2013 til 12 % i 2016 (se ovenfor). Svenske storbanker har i dag et krav på 10 % og det vil øke til 15 % i I praksis innebærer da dette følgende forskjeller i kravet til egenkapital over tid for et boliglån på 100 i hhv en norsk og en svensk systemviktig IRBbank (beregningene hensyntar ikke gulvkravet): Norsk bank 11 % 0,99 1,10 1,21 1,32 Norsk bank 20 % 1,80 2,00 2,20 2,40 Norsk bank 25 % 2,25 2,50 2,75 3,00 Norsk bank 35 % 3,15 3,50 3,85 4,20

5 Med motsyklisk buffer i Norge fra 2014: Norsk bank 11 % 0,99 1,375 1,485 1,595 Norsk bank 20 % 1,80 2,50 2,70 2,90 Norsk bank 25 % 2,25 3,125 3,375 3,625 Norsk bank 35 % 3,15 4,375 4,725 5,075 Med kjente forslag til nye krav/alternativer til fremtidige krav så viser disse beregningene at norske banker vil kunne få vesentlig høyere kapitalkrav enn de svenske for boliglån. Konsekvenser De regelverksforslagene som nå ligger på bordet medfører at bankene bør: vurdere sine strategier, budsjetter, kapitalstrukturer og kapitalplaner opp mot innfasingsbestemmelsene for de nye kapitalkravene vurdere produkter og produktlønnsomhet. Med gitte forutsetninger og under alternative scenarioer kan det beregnes en nødvendig renteøkning på boliglån på mellom 0,1 %-poeng og 0,4 %-poeng vurdere sin ICAAP-prosess, herunder samspillet mellom de nye bufferkravene og de økte minimumskraven og pilar 2-tilleggene i eksisterende ICAAP forberede seg på beregningskravene for Leverage Ratio evaluere sitt opplegg for risikostyring, herunder forberede seg på innføringen av kravet til risikostyringsutvalg For banker som i dag ikke anvender IRB kan de nå foreliggende forslagene innebære at et business case for innføring av IRB foreligger. Slike banker bør derfor gjennomføre en vurdering av dette som ett av elementene for å oppfylle fremtidig økte kapitalkrav på en best mulig måte. Vil du vite mer? Kontakt: Are Jansrud Partner Leder av Financial Services Telefon: E-post: kpmg.no The information contained herein is of a general nature and is not intended to address the circumstances of any particular individual or entity. Although we endeavor to provide accurate and timely information, there can be no guarantee that such information is accurate as of the date it is received or that it will continue to be accurate in the future. No one should act on such information without appropriate professional advice after a thorough examination of the particular situation KPMG AS, a Norwegian member firm of the KPMG network of independent member firms affiliated with KPMG International Cooperative ( KPMG International ), a Swiss entity. All rights reserved. Printed in Norway. KPMG and the KPMG logo are registered trademarks of KPMG International, a Swiss cooperative.

Forslag til ny lov om finansforetak

Forslag til ny lov om finansforetak INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 15-2014 Forslag til ny lov om finansforetak Fredag 20. juni sendte Finansdepartementet ut pressemelding og offentliggjorde Stortingsproposisjonen om ny Lov

Detaljer

Et lite knippe endringsforslag

Et lite knippe endringsforslag INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 9-2013 Et lite knippe endringsforslag For de av oss som abonnerer på nyhetstjenestene fra EBA, EIOPA, ESMA, BIS, Finanstilsynet, med flere så fylles mailboksen

Detaljer

Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk

Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk Gjennomføring av CRD IV i norsk regelverk Høringsnotat og forskriftsforslag 24.01.2014 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Strukturen på CRD IV 9 1.3 Gjennomføring i norsk rett 11

Detaljer

Nye likviditetskrav. Høringsnotat og forskriftsforslag DATO: 01.06.2015

Nye likviditetskrav. Høringsnotat og forskriftsforslag DATO: 01.06.2015 Høringsnotat og forskriftsforslag DATO: 01.06.2015 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 5 1.1 Nærmere om høringsnotatet 6 2 Likviditetsregulering i CRD IV 6 2.1 Nærmere om direktiv 2013/36/EU 6 2.2 Nærmere

Detaljer

Høring - forslag til forskrift om krav til utlån med pant i bolig

Høring - forslag til forskrift om krav til utlån med pant i bolig Vedlegg 3 Utkast til høringsnotat Høring - forslag til forskrift om krav til utlån med pant i bolig 1. Innledning Etter en periode med høy gjeldsvekst og stigende boligpriser fastsatte Finanstilsynet i

Detaljer

Norges Bank Memo Nr. 1 2013. Kriterier for en god motsyklisk kapitalbuffer

Norges Bank Memo Nr. 1 2013. Kriterier for en god motsyklisk kapitalbuffer Norges Bank Memo Nr. 1 2013 Kriterier for en god motsyklisk kapitalbuffer Norges Bank Memo Nr. 1 2013 Norge Bank Adresse: Bankplassen 2 Post: Postboks 1179 Sentrum, 0107 Oslo Telefon: 22316000 Telefaks:

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

Skattemessig behandling av representasjon, gaver, velferds-, salgs- og reklamekostnader mv. Anne Tengs-Pedersen, Advokatfullmektig

Skattemessig behandling av representasjon, gaver, velferds-, salgs- og reklamekostnader mv. Anne Tengs-Pedersen, Advokatfullmektig KPMG-DAGEN 2009 Skattemessig behandling av representasjon, gaver, velferds-, salgs- og reklamekostnader mv. Anne Tengs-Pedersen, Advokatfullmektig TAX Introduksjon Bakgrunn for temaet hvorfor er dette

Detaljer

Tommy Kinnunen Manager KPMG Advisory, Forensic

Tommy Kinnunen Manager KPMG Advisory, Forensic E-Crime Survey 2009 Tommy Kinnunen Manager KPMG Advisory, Forensic 3. Desember 2009 As one of the world s leading providers of Information Protection and Forensic advice, KPMG firms can help you to effectively

Detaljer

Resultatrapport for finansinstitusjoner

Resultatrapport for finansinstitusjoner Resultatrapport for finansinstitusjoner 1. halvår 2014 Dato: 21.08.2014 SEKSJON/AVDELING: BAFO/ANRAP Hovedinntrykk Innhold INNHOLD 3 1 HOVEDINNTRYKK 4 2 MAKROØKONOMISK BAKGRUNN 6 NORSK ØKONOMI 6 3 NORSKE

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 2013 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 2 2 Konsolidering... 2 2.1 Oversikt over datterselskaper,

Detaljer

Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering

Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering Børsnotering Veien mot børs og krav til selskapet etter notering Audit & Advisory Juni 2012 Innhold 1 Innledning 4 2 Autoriserte markedsplasser i Norge 7 3 Generelle forutsetninger for børsnotering 8

Detaljer

Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1

Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1 Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Rapport 2011 1 Prosjektnr. 2011004 Rapport 2011 1 Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning?

Detaljer

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket?

Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? Hvor er handlingsrommet i anskaffelsesregelverket? - en kort veileder 1 Anskaffelsesregelverket 2 gir offentlige myndigheter mange utfordringer. Noen av dem skyldes detaljeringsgraden i regelverket, andre

Detaljer

Bankregulering og konkurranse

Bankregulering og konkurranse Bankregulering og konkurranse - En teoretisk analyse av Gry Høyheim Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi September

Detaljer

Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken

Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken Finansiell stabilitet et viktig mål for sentralbanken Arild J. Lund og Jon A. Solheim 1 Asiakrisen og dens store negative realøkonomiske konsekvenser viser hvor viktig finansiell stabilitet er og hvorfor

Detaljer

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering

Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Informasjon og retningslinjer om kundeklassifisering Basert på standard utarbeidet av Verdipapirforetakenes forbund (VPFF) Denne standarden er sist oppdatert 10. mars 2015 RS Platou Project Sales AS NO

Detaljer

Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank

Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank Petroleumsfondet ny stor oppgave for Norges Bank Harald Bøhn og Birger Vikøren 1 Forvaltningen av Petroleumsfondet har blitt en viktig oppgave for Norges Bank. I løpet av få år har fondet fått en betydelig

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Anbefalte normer for god Corporate Governance i Norge. Høringsforslag 24. oktober 2002

Anbefalte normer for god Corporate Governance i Norge. Høringsforslag 24. oktober 2002 Anbefalte normer for god Corporate Governance i Norge Høringsforslag 24. oktober 2002 Kommentarer bes sendt: NFF Postboks 1276 Vika 011 Oslo nff@finansanalytiker.no Svarfristen er 9. desember 2002 Side

Detaljer

Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning

Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning Retningslinjer for melding av foretakssammenslutning Jf. konkurranseloven 18 første, annet, tredje og niende ledd, 18 a og forskrift om melding av foretakssammenslutninger 1 og 2 og 4 til 6. DEL 1 INNLEDNING

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst:

Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov. I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst: NOTAT Til: Akademikerne Dato: 09.04.2013 Høyere premie for kvinner enn for menn i ny tjenestepensjonslov I forbindelse med høringen på NOU 2013:3 har Akademikerne ønsket å få belyst: effekten av Finanstilsynets

Detaljer

Forholdet mellom corporateavdeling og analyseavdeling. Håndtering av interessekonflikter og innholdskrav i anbefalinger, herunder analyser

Forholdet mellom corporateavdeling og analyseavdeling. Håndtering av interessekonflikter og innholdskrav i anbefalinger, herunder analyser BRANSJESTANDARD NR. 3 Forholdet mellom corporateavdeling og analyseavdeling Håndtering av interessekonflikter og innholdskrav i anbefalinger, herunder analyser Standarden ble fastsatt av styret i Norges

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 10. mars 2015 Vår ref.: Deres ref.: 14/5757 SL HSH/KR Høringsuttalelse: NOU 2014: 13 Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi Finans Norge viser

Detaljer

Juni. Pengepolitisk MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET

Juni. Pengepolitisk MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET Juni Pengepolitisk rapport MED VURDERING AV FINANSIELL STABILITET Norges Bank Oslo Adresse: Bankplassen Post: Postboks 79 Sentrum, 7 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: central.bank@norges-bank.no Internett:

Detaljer

Hvor sårbare er finansinstitusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse basert på stresstester

Hvor sårbare er finansinstitusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse basert på stresstester Hvor sårbare er finansinstitusjoner for makroøkonomiske endringer? En analyse basert på stresstester Espen Frøyland, rådgiver, og Kai Larsen, seniorrådgiver, begge i Avdeling for finansiell analyse og

Detaljer

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET Beregnet til Utdanningsdirektoratet Dokument type Sluttrapport Dato Desember 2012 SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET SLUTTRAPPORT UNDERSØKELSE OM KOMMUNER SOM BARNEHAGEMYNDIGHET

Detaljer

Høringssvar tiltak mot gjeldsvekst og økte boligpriser

Høringssvar tiltak mot gjeldsvekst og økte boligpriser Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato: 04.05.2015 Vår ref.: 15-507 Deres ref.: 15/874 Høringssvar tiltak mot gjeldsvekst og økte boligpriser Det vises til Finansdepartementets brev 17.3.2015

Detaljer