FINANSNYTT. Med hjerte for Nord-Norge Intervju med Jan Frode Janson, konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FINANSNYTT. Med hjerte for Nord-Norge Intervju med Jan Frode Janson, konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge"

Transkript

1 FINANSNYTT 1 FINANSNYTT Nyhetsmagasin fra KPMG # 2 September 2014 Med hjerte for Nord-Norge Intervju med Jan Frode Janson, konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge Bankene bør bli bedre historiefortellere Risikoutvalget alle gode ting er tre! Crowdfunding i Norge og verden

2 2 FINANSNYTT Det handler om tillit nok en gang! Vi har skrevet om det før, og gjentar det så gjerne. Finansiell virksomhet handler om tillit mellom alle og i alle sammenhenger! Kundene må ha tillit til at sparepengene er trygge, at lønnskontomidlene er tilgjengelige ved behov, at rådene er gode og at forsikringsoppgjør og pensjonsmidler er trygge og utbetales når behovene inntreffer. Bankene må ha tillit til at lånekundene både kan og vil tilbakebetale renter og avdrag. Gjeldsinvestorene må ha tillit til at finansinstitusjonene vil innfri sine lån ved forfall, og eierne må ha tillit til at det skapes og leveres konkurransedyktig avkastning. Myndigheter og samfunn må ha tillit til at det drives legal og samfunnsnyttig virksomhet. Finansbarometeret for 2013 viste at kundene i norske finansinstitusjoner setter etisk forretningsvirksomhet og etisk kunderådgivning høyt. I publikasjonen Penger forplikter. Finansnæringens samfunnsansvar skriver Finansnæringens Fellesorganisasjon blant annet følgende: Forholdet til kundene må preges av gjensidig tillit og åpenhet. Finansbedriften har i de fleste sammenhenger langt mer faglig kompetanse og informasjon enn kunden. Dette overtaket må ikke utnyttes, men bedriften må møte kunden med vurderinger og løsningsforslag som er gode sett i et faglig og etisk perspektiv. Finansnæringen er avhengig av langsiktige kunderelasjoner, og disse oppnår man kun med høy troverdighet og når kundens behov settes i sentrum. En internasjonal kundeundersøkelse i regi av KPMG bekrefter det samme. Denne dekker landene Tyskland, Storbritannia, USA, Australia og Kina. På spørsmål om kundenes forventninger og hva de mener er det viktigste, viser svarene helt klart at det viktigste for kundene er kvalitet på tjenestene, tillit til banken/forsikringsselskapet, rask service, troverdighet og at banken/forsikringsselskapet holder det som loves. Norske finansinstitusjoner har generelt høy tillit og høy troverdighet blant sine kunder. Vi har heldigvis vært fritatt fra de store skandalene som man av og til kan lese om internasjonalt. Dette skyldes nok både den norske samfunnsmodellen og de verdier og prinsipper som norske finansinstitusjoner drives etter. Å bygge tillit handler både om hvordan man lærer og hvordan man lever, dvs. både hvordan man forsøker å fremstille seg, adferden man fremviser, samt hvilke resultater man faktisk leverer. I denne utgaven av Finansnytt ser vi derfor nærmere både på norske sparebankers fremtidsforventninger og på den nevnte internasjonale kundeundersøkelsen. Tillit for finansbransjen er ikke bare tillit hva angår kunder, det omhandler også tillit fra investorer. Vi har i denne utgaven derfor også tatt for oss bankenes rapportering og mulige forbedringsmuligheter i denne, samt ikke minst (som vanlig) de regulatoriske rammebetingelsene for ulike deler av finansbransjen. Det nyopprettede risikoutvalget i norske banker skal sikre styret bedre innsikt i, og dermed bedre grunnlag for tillit til, egen banks arbeid med risikostyring. Tillitsforholdet mellom styret og ledelsen, bygget på profesjonell skepsis og innsikt, er et viktig fundament for enhver virksomhet. Et annet viktig spørsmål er dessuten: Dersom man skal bygge tillit i et internasjonalt kapitalmarked, og bevise hva man faktisk er, kan man da arbeide og rapportere under avvikende rammevilkår? Med vennlig hilsen Are Jansrud Partner, Head of Financial Services INNHOLD Bankene bør bli bedre historiefortellere Med hjerte for Nord-Norge Stø kurs inn i fremtiden Hva er kundene opptatt av? Internasjon KPMG-undersøkelse blant kunder Risikoutvalget alle gode ting er tre Interessante avklaringer fra Finansinspektionen i Sverige Særnorske løsninger for IRB-bankenes kapitalkrav er det en god løsning? Konsolidering under CRD IV Solvency II-guidelines ute på høring Behov for norske Solvency II-avklaringer Tjenestepensjonsdirektivet ESRB med flere forslag for å begrense systemrisikoen LCR på norsk Crowdfunding i Norge og verden Forslag om ny lov om finansforetak

3 4 FINANSNYTT FINANSNYTT 5 Bankene bør bli bedre historiefortellere! Informasjon har betydelig verdi spesielt hvis informasjonen er relevant, oppdatert og hensiktsmessig for mottager. Som viktige samfunnsinstitusjoner har bankene mange interessentgrupper rundt seg, og bankene har stor betydning for både finansiell stabilitet og andre sentrale samfunnsforhold. Derfor er de også pålagt omfattende krav til rapportering og offentliggjøring av informasjon. Betyr det automatisk at den gode historien (som ikke nødvendigvis er det samme som et positivt budskap!) kommer frem? Omfattende og detaljerte rapporteringskrav har også en bakside De regulatoriske og regnskapsmessige minimumskravene til bankenes rapportering er meget omfattende. Uansett om banken følger IFRS eller nasjonale norske regnskapsregler, er det krav om rapportering og offentliggjøring av detaljerte tilleggsspesifikasjoner på en lang rekke områder, i tillegg til selve resultatregnskapet, balansen og kontantstrømanalysen. Notekrav til års- og kvartalsrapporter er omfattende og detaljerte. Utover dette kommer den såkalte pilar 3-rapporteringen relatert til regulatoriske krav og risikobasert informasjon. Samlet sett gjør dette at bankenes årsrapporter og pilar 3-rapporter består av et betydelig antall sider spekket med mange kvantitative detaljer, gjerne i form av tabeller og spesifikasjoner. Essensiell informasjon for å forstå den enkelte banks situasjon og fremtidsutsikter kan dels forsvinne i mengden, og dels vil informasjon mangle fordi det ikke er regelverkskrav om å gi slik informasjon. Samtidig er slik informasjon sentral for mange interessentgruppers vurdering av banken. Det er derfor grunnlag for å spørre om sammenhengen mellom interessentgruppenes, og da kanskje særlig investorenes, informasjonsbehov og informasjon om den verdiskapningen som faktisk skjer, er blitt brutt? Regulatoriske krav/komplekse forretningsmodeller/press fra interessegrupper Compliancefokuserte rapporteringskrav Noen enkle grep kan bidra mye! Litt forenklet kan man si at verdien av en bank (eller en hvilken som helst annen virksomhet for den saks skyld) er nettoen av følgende komponenter: (1) verdien av business as usual + (2) verdien av ledelsens planer og beslutninger om endringer og forandringer + (3) verdien av fremtidige endringer i rammevilkår for virksomheten (4) risikopremien = verdien av virksomheten Den første komponenten lar seg enkelt verdsette på basis av historiske resultater. Verdien av komponent nr. (2) og (3) krever innsikt i prognoser, Ekstrem økning i datamengden? Verdiskapning for eiere (og andre interessenter) planer og strategiske temaer, samt endringer i rammebetingelser. Det er ikke alt dette som kan eller bør informeres om i ordinær, offentlig rapportering. Særlig vil prognoser og fremskrivninger være basert på både spesifikke forutsetninger og beheftet med betydelig usikkerhet. Imidlertid kan bankene gi annen faktabasert informasjon som styrker investorer og andre interessentgruppers mulighet til å gjøre sine egne vurderinger av fremtidsutsiktene. I lys av et slikt perspektiv kan det pekes på tre forbedringsområder for bankene: 1. tydeligere forklare og rapportere sammenhengen mellom oppnådde resultater/resultatutviklingen og valg av risikotoleranse/faktiske endringer i risikoprofil (hva er bare endret Banken har ved inngangen til forretningsåret foretatt viktige endringer i sin styrevedtatte risikotoleranse. Dette gjelder følgende forhold: Forretningsmessig risiko: Kravet til ren kjernekapital er økt fra 14 prosent til 15 prosent Likviditetsrisiko: Kravet til gjennomsnittlig gjenstående løpetid på obligasjonsfinansieringen er økt fra 2 år til 4 år. Kravet til LCR er økt fra 100 prosent til 105 prosent Kredittrisiko: Maksimal andel bedriftsmarkedsengasjementer er økt fra 40 prosent til 50 prosent Maksimal andel PM-kunder med høy risiko er økt fra 10 prosent til 15 prosent Markedsrisiko: Banken skal ikke lengre ha handelsporteføljer i aksjer Disse endringene har hatt følgende effekt på bankens avkastningsmuligheter: Spart rentekostnad pga. økt egenkapital +2,1 mill. Økt kredittspread pga. økt løpetid -6,0 mill. Tapt avkastning (0,75 prosent) på økt LCR-beholdning 0,3 mill. Økt avkastning pga. BM-andel +5,0 mill. Økt avkastning pga. økt andel i høy risiko +2,5 mill. Tapt nettoavkastning på aksjer -6,0 mill. Netto effekt -2,7 mill. kompensasjon for endret risikoeksponering, og hva er faktisk resultatet av prestasjoner?) 2. øke fokuset på operasjonelle prestasjoner 3. adressere virksomhetens langsiktige rammebetingelser Bankens beslutninger om risikotaking og risikoprofil har en klar og direkte sammenheng med flere sentrale elementer i resultatregnskapet, for eksempel: hvilke kundesegmenter man fokuserer på og hvilke produkter som tilbys på kredittområdet, har stor påvirkning på renteinntekter og rentemarginen i hvilken grad banken aksepterer høyrisiko-kunder, fordelingen mellom privatmarked og bedriftsmarked, med videre har klare sammenhenger med både rentemargin og tapsnivå kravene til løpetid på bankens egen finansiering og kravene til kvalitet på og likviditetsgrad i likviditetsporteføljen, vil ha betydning for bankens rentenetto rammene for markedsrisiko påvirker både rentenetto og kursgevinster betydelig reduserte driftskostnader kan på kort sikt innebære en høyere operasjonell risiko Dersom banken på en god og pedagogisk måte kan fremstille endringer i både risikoprofil og resultatstørrelser, og ikke minst sammenhengen mellom disse, så vil det være langt lettere for markedet å vurdere både hvor mye av resultatendringene som skyldes reelle prestasjonsendringer og hvor mye som bare er endret risikokompensasjon. Fremtidige resultater vil i betydelig grad preges ikke bare av valg når det gjelder risikoprofil, men også av sentrale operasjonelle prestasjoner. Eksempler på slike områder, som vil gi interessentgruppene et godt grunnlag for å vurdere bankens fremtidsutsikter, er blant annet: utviklingen i kundemassen (antall kunder, type kunder, gjennomsnittstørrelser på utlån og innskudd, med videre) markedsandeler ekspedisjonssteder produkter distribusjonskanaler og kundenes bruk av bankens ulike kanaler utvikling på personalområdet (antall ansatte, sykefravær, de ansattes utdanningsnivå, omfang av sertifiseringer, etc.) Sist, men ikke minst, er det sentralt at interessentgruppene forstår utviklingen i bankens langsiktige rammevilkår. Dette gjelder ikke bare regulatoriske bestemmelser og tilpasningen til dette, men også forhold som generelt omdømme, kundetilfredshet, medarbeidertilfredshet, attraktivitet i arbeidsmarkedet og tilgang på nødvendig kompetanse, miljøog samfunnsforhold, med videre. En god samfunnsansvars- og miljørapportering er et sentralt element her, og da særlig at den forklarer hvordan bankens arbeid med miljø- og samfunnsansvar påvirker bankens langsiktige rammebetingelser og forretningsmessige utsikter. Eller sagt på en annen måte: Hvordan har vi gjennom vårt samfunnsansvarsarbeid ivaretatt og beskyttet eiernes verdier og interesser? Hvordan komme i gang? Et godt startpunkt for en bank som ønsker å bli en bedre historieforteller, kan være å stille seg selv følgende spørsmål: Forteller vi vår verdiskapningshistorie ved å bygge fremstillingen på vår forretningsmodell i stedet for på en sjekkliste over rapporteringskrav? Hva er Et godt år for oss? Er det noe mer enn bare å oppnå et overskuddsmål? I så fall, gir vi eiere og andre interessenter hensiktsmessig informasjon om denne type prestasjoner også, slik at de får et grunnlag for å vurdere banken i et annet perspektiv enn bare det som handler om kortsiktig finansiell inntjening? Gir informasjonen eierne og andre interessenter et godt grunnlag for å vurdere bankens muligheter på lang sikt? Ønsker du å lese mer? KPMG har utgitt følgende rapport på temaet: Aligning bank reporting with shareholder value. Den kan lastes ned fra vår hjemmeside kpmg.no

4 6 FINANSNYTT FINANSNYTT 7 Jan Frode Janson Han beskriver seg selv som nordlending med talefeil, men innrømmer at han egentlig kommer fra nabostammen. Å ha et hjerte for Nord-Norge var et viktig kriterium for å bli ansatt som konsernsjef i Sparebanken Nord-Norge. Og han forsøker å holde det hjertet friskt og raskt. Finansnytt møtte Jan Frode Janson første arbeidsdag etter at han hadde deltatt i Midnight Sun Marathon i Tromsø riktignok bare i 1-milsdistansen. Finansnytt: Bankens visjon er: For Nord- Norge! og dere sier selv at dere skal være en bank for alle typer kunder i hele landsdelen, en bank som ser den enkelte og lager skreddersydde løsninger. Dessuten skal dere være en pådriver for folk og næringsliv, og for trivsel og skapervilje i regionen. Hvilke tanker gjør du deg om banken og ikke minst lokalbankens rolle som samfunnsaktør? Jan Frode Janson: Her i banken betyr visjonen mye! Den sier noe om hvor vi skal være, hvor vi skal drive bank. Målinger viser at 97 prosent av de ansatte føler en tilknytning til denne visjonen, og det er sterkere å jobbe for landsdelen enn bare for å forbedre egenkapitalavkastningen. Jeg kommer selv fra en internasjonal storbank og merker også forskjellen. Det bankfaglige er likt, men det er personlig mer givende å jobbe for en landsdelsbank. Vi driver kortreist bank, hvor ingen av beslutningene behøver å reise ut av landsdelen. Det har betydning både i gode og dårlige tider, sier Janson. Det er åpenbart at dette er et tema som engasjerer konsernsjefen i Nord-Norges desidert største sparebank. Han påpeker at gavetildelingen egentlig er utbytte. Landsdelen er på denne måten bankens største eier. Hvordan jobber SpareBank 1 Nord- Norge med å realisere visjonen om å være en samfunnsviktig aktør? Her vil jeg peke på fire forhold. For det første har vi etablert en landsdelsledelse i banken, ikke bare en Tromsø-ledelse. For det andre har vi desentraliserte fullmakter til kredittbeslutninger. Videre jobber vi med å utøve samfunnsansvarsrollen og det understøtter vi med kunnskap. Sist, men ikke minst, gir banken et betydelig utbytte til landsdelen gjennom gaveinstituttet. Kompetansepoenget underbygger Janson med å vise til Konjunkturbarometeret for landsdelen. Det har de nå utvidet gjennom Agenda Nord-Norge, som er et samarbeidsprosjekt mellom banken, NHO og LO. Hva er tanken bak bankens arbeid som pådriver i samfunnet og regionen? Det er så enkelt som at vi ved å bidra til å utvikle landsdelen utvikler vår egen forretning. Det handler dessuten om å tjene vår største eier, landsdelen. Man kan selvsagt spørre om dette er i de andre eiernes interesse, men jeg mener at svaret er ja. Det gir god avkastning gjennom to faktorer. For det første gjør dette at vi kjenner markedet godt, og for det andre gir merkevaren oss en meravkastning. Janson poengterer samtidig at banken har tatt et viktig valg: De skal være landsdelens bank, men ikke være eier i nordnorsk næringsliv. Den rolleavklaringen mener han er viktig. Andre miljøer har bedre kompetanse på det å utøve eierrollen, dessuten unngår man å havne i interessekonflikter i situasjoner der man møter seg selv som både eier og kreditor, sier Janson. Stadig flere regulatoriske krav påpeker prinsippet om å ivareta kundens beste interesse. Andre mener at dette i praksis ikke er mulig for en finansinstitusjon. Hva er dine tanker om dette? Skal man drive god butikk over tid, må man gjøre det som er til det beste for kunden. Men dilemmaer oppstår Stilling: Konsernsjef SpareBank 1 Nord-Norge Utdannelse: Siviløkonom og doktorgrad i Industriell Økonomi og Teknologiledelse Erfaring: Viseadministrerende direktør i Fokus Bank Daglig leder i ABB Installasjon Midt- Norge Marketing- og produktsjef i Nidar AS Seniorkonsulent/forsker ved NTNU/Sintef SpareBank 1 Nord-Norge: Visjon: For Nord- Norge! Forvaltningskapital på 76 mrd kroner 883 årsverk 72 bankkontorer i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard. Bankvirksomhet i St. Petersburg og i Murmansk, gjennom North-West 1 Alliance Bank. Ca personkunder Ca bedriftskunder

5 8 FINANSNYTT FINANSNYTT 9 uansett. I SpareBank 1 Nord-Norge har vi ryddet bort noen slike potensielle dilemmaer ved å passe på at målinger og belønningsordninger ikke virker i motsatt retning av hva som tjener kundene. Vi har endret målesystemene våre og er på vei bort fra bonusordninger for de ansatte. Selv har jeg for eksempel ingen bonusordning. Med en landsdel som grenser mot Russland, hvor banken også har virksomhet, er det naturlig å diskutere hva naboforholdene i nordområdene og forholdet til «bjørnen i øst» betyr for SpareBank 1 Nord-Norge. Janson understreker at de ikke ser Russland som et vekstområde, men at banken i sin tid gikk inn i Russland for å følge sine eksisterende kunder. Russland er likevel viktig i deler av Nord-Norge, fordi man er tett integrert. Vår virksomhet i nabolandet har dessuten gitt oss økt kunnskap om Russland, noe som er viktig for risikovurderinger og egen drift. Har dere merket noe til uroen i Ukraina eller vestlige sanksjoner mot Russland? Nei, så langt har vi ikke sett noen merkbare effekter av dette for nordnorsk næringsliv. - Du leder en bank med et geografisk langstrakt nedslagsfelt. Hvordan håndterer du denne lederoppgaven både når det gjelder markedsmessig arbeid og overfor de ansatte? Siden jeg begynte i banken for om lag et år siden, har vi forenklet virksomheten blant annet gjennom å fjerne et organisatorisk nivå og legge ned mange komiteer. Det har også vært viktig å bli en mer åpen bank. I tråd med dette arrangerte vi for en tid tilbake en «SNN-dag» i Tromsø, og da var hele mennesker innom banken. Det er mange folk! Selv hadde jeg «speed dating» med 70 kunder. Det er også viktig for oss at kundene i mindre grad oppfatter oss som en Tromsø-bank. Jeg har selv, i løpet av mitt første år, brukt tiden på å besøke 65 kommuner og 200 bedrifter i Nord-Norge. Som leder har jeg tro på eksempelets makt, sier Janson. Norsk sparebankvesen har eksistert siden tidlig 1800-tall. Årets Lederagenda Bank viser at man fortsatt forventer kun en gradvis og begrenset reduksjon i antall norske sparebanker. Hva tror du om fremtidig strukturutvikling for norsk sparebankvesen, og hva blir de sentrale drivkreftene? Rundt oss i Nord-Norge er det jo ikke så mange andre sparebanker, men generelt oppfatter jeg at regulatoriske forhold, kunnskap, IT-investeringer og tilgangen på arbeidskraft er viktige faktorer for sparebanksjefene. Samtidig er markedet godt for bankene, og det påvirker hvordan man tenker om strukturendringer. Et annet viktig forhold er sparebankideologien, det at man jobber for et fellesskap. Det vil nok påvirke strukturutviklingen og hvilke veier sparebankene velger. Konsernsjefen mener det er umulig å forutsi hvilke teknologiske endringer som vil være de viktigste for bankene fremover i tid. Han mener derimot at en viktig lærdom er at langtidsplanlegging er umulig, men omstillingsevne er avgjørende. For SpareBank 1 Nord- Norge er alliansetilknytningen viktig for å følge den teknologiske utviklingen. Norske sparebanker har i årevis jobbet systematisk for å jage folk ut av banken, og da kan man ikke bli overrasket over at folk ikke lengre går i banken, mener han. Selv om mange benytter teknologi til å håndtere dagligbankbehov, foretrekker man fortsatt den personlige dialogen med banken i spesielle situasjoner. For bankene er det dessuten viktig å ta med seg sitt DNA og sin egenart inn i den teknologiske verden, sier han før han med et glimt i øyet spør om vi vet hvilke bransjer som har vært ledende med å ta i bruk ny teknologi. Han gir selv svaret: Banker, samt porno- og gamblingindustrien. Dette er ikke nødvendigvis bransjer som banker ellers ønsker å bli sammenlignet med. For å sikre at bankene opptrer i tråd med storsamfunnets interesser, er bankvirksomhet underlagt omfattende regelverkskrav og myndighetsbestemte rammebetingelser. Det er derfor naturlig at vi følger opp med hans syn på utviklingen i de regulatoriske rammebetingelsene for bankene: Banker er viktige samfunnsaktører. God regulering er viktig, men man ønsker jo størst mulig forutsigbarhet og konkurranselikhet både innenfor og på tvers av landegrenser. Vi må bare tilpasse oss, og derfor har jeg ikke noe sterkt standpunkt til regelverksutformingen. Men selvsagt kan det oppstå uheldige situasjoner når konkurransevilkårene er ulike. Han understreker at bankens emisjon i fjor høst ikke skyldtes regulatoriske krav, men et vekstcase: en mulighet for å sikre lønnsom vekst. Hvordan ser du da på fremtidsutsiktene for Nord-Norge, og hvorfor? Resultatene fra konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at vi nå står ved et tidsskille. De siste årene har veksten vært høyere i nord enn i sør, både i brutto nasjonalprodukt og i eksport. Arbeidsledigheten er dessuten lavere her enn i sør. Det ligger mange muligheter i nord basert på naturressursene: sjømat, turisme, olje/gass, maritim Konjunkturbarometer for Nord-Norge Publikasjonen utgis to ganger i året av SpareBank 1 Nord-Norge, i samarbeid med Innovasjon Norge. Formålet med konjunkturbarometeret er å bidra med informasjon og kunnskap om og til næringslivet i Nord-Norge. Publikasjonen består alltid av en generell del med fast innhold samt bilaget Arena. Arena har nytt tema for hver publikasjon. Agenda Nord-Norge Sparebanken Nord-Norge, NHO og LO etablerer en felles møteplass for å diskutere framtidens Nord-Norge. 400 utvalgte personer håndplukkes til en stor Agenda-konferanse i Tromsø. Nordland, Troms og Finnmark skal bytte på å avholde den årlige konferansen. Først ut er Tromsø i november, så følger Bodø og deretter Finnmark. sektor og mineraler/bergverk. Dessuten investeres det mye i infrastruktur i landsdelen. Derfor er det et betydelig potensial for norsk vekst i nord! Det er ingen Klondyke-stemning, men et grunnlag for bærekraftig vekst. Konsernsjefen er ikke særlig bekymret for en «filialisering» av Nord-Norge: 73 prosent av næringslivet eies lokalt, mot kun 30 prosent i Norge sett under ett. Dette kan jo begrense veksten, men det betyr samtidig at økt innslag av nasjonalt og internasjonalt eierskap kan være positivt for regionen, sier han. Han understreker at landsdelen da behøver evnen til å bygge miljøer rundt slike eksternt eide virksomheter, og at det krever ny kompetanse. Det handler både om å være gode nok til å kunne levere med nødvendig kvalitet til slike nasjonale eller internasjonale virksomheter, og ikke minst om å ha kompetanse på eksport. Generelt oppfatter jeg at både kinesiske og andre utenlandske eiere ønskes velkommen i Nord-Norge. De etablerer fullt oppsett lokalt, og flytter ikke funksjoner til Kina, avslutter banksjefen som på vegne av landsdelen er en ihuga optimist.

6 10 FINANSNYTT FINANSNYTT 11 Hvilken betydning tror du følgende teknologiske endringer vil ha for din bank de neste fem årene? (Gjennomsnittsscore). Picture Pay Bruk av biometriske kjennetegn Andre nye mobilbetalingsfunksjoner Andre nye mobilbankfunksjoner Kontoer med tilgang kun fra mobil Crowd funding-plattformer Virtuelle valutaer (Bitcoin, etc.) Raskere løsninger og systemer Neobanking Andre betalingsløsninger fra ikke-banker Omni-Channel Retailing Videomøter Digitale banker Andre 2,0 2,4 3,0 3,1 3,5 4,2 3,5 3,9 3,4 3,6 3,8 3,7 4,6 4,7 Om Lederagenda Bank KPMG gjennomførte i april/ mai 2014 en undersøkelse blant banksjefene i norske sparebanker. Totalt mottok 108 banksjefer undersøkelsen hvorav 57 besvarte undersøkelsen. KPMG har gjennomført tilsvarende undersøkelser i 2007 og 2010, og vi har derfor, på sentrale temaer i undersøkelsen, sammenlignbare data for en lengre tidsperiode. Områder der vi nå har slike tidsserier dekker særlig: STØ KURS inn i fremtiden Hvordan tror du kirketårn-prinsippet vil utvikle seg de neste 5 årene? Flere sparebanker vil markedsføre seg noe mer regionalt enn nasjonalt Ingen vesentlige endring, de fleste sparebankene vil ha lokale kunder Et betydelig antall sparebanker vil markedsføre seg betydelig mer regionalt og nasjonalt, herunder med kontoretablering utenfor eget område 1,0 7% 6% 2,0 3,0 36% 40% 4,0 53% 58% ,0 forventninger til strukturutviklingen i bransjen og drivkrefter bak utviklingen kirketårnsprinsippet konkurransesituasjonen kundelojalitet konsekvenser av regulatoriske endringer, både økonomiske og andre I tillegg settes det særlig fokus på visse spesialområder det enkelte år. I 2014-undersøkelsen har vi hatt fokus på områder som: konsekvenser av den teknologiske utviklingen Bail In KPMG gjennomførte i april/ mai 2014 en undersøkelse blant banksjefene i norske sparebanker. Målsettingen med undersøkelsen er å finne ut hvordan banksjefer i norske sparebanker vurderer ulike faktorer som vil påvirke det norske bankmarkedet fremover. Med en svarprosent på 53 gir 2014-undersøkelsen etter vår vurdering et godt og representativt bilde av norske banksjefers vurderinger og synspunkter på de aktuelle temaene. Sammenlignet med størrelsesfordelingen av norske sparebanker, er dog gruppen sparebanker under 5 mrd overrepresentert. Det vil selvsagt kunne påvirke undersøkelsens resultater. Konkurransebildet Nesten to tredjedeler, eller 65 prosent av sparebanksjefene svarer at den største konkurransen i dag kommer fra store, nordiske aktører. Ytterligere 51 prosent nevner også lavkost internettbanker som dagens største konkurrenter. Den tredje største konkurrentgruppen er andre lokale sparebanker (32 prosent). Fremover i tid forventes økt konkurranse primært å komme fra lavkost internettbanker (65 prosent), store, nordiske aktører (56 prosent) og nyetableringer fra aktører utenfor dagens finansbransje (40 prosent). Dette er et interessant bilde sammenholdt med det faktum at drøyt halvparten av banksjefene forventer svekket kundelojalitet over tid, og at kostnadene relatert til IT-utvikling nå fremstår som en av de viktigste drivkreftene til strukturendringer i bransjen (se figur neste side). Når det gjelder synspunkter på hvilke teknologiske endringer som vil ha størst betydning for banken i årene som kommer, pekes det i stor grad på ulike elementer av mobilbanken. Dette er det området som gis høyest score på betydningsskalaen. Andre sentrale teknologiske trender som fremheves er digitale banker, videomøter, andre betalingsløsninger og raskere løsninger. Kirketårnsprinsippet Kirketårnsprinsippet er et viktig og tradisjonsrikt begrep innenfor norsk sparebankvesen. Skal man tro på banksjefenes forventninger, synes dette prinsippet å være på klart vikende front. I 2010 forventet kun 36 prosent av banksjefene at flere sparebanker ville markedsføre seg mer regionalt og nasjonalt. Nå er denne andelen økt til 53 prosent. Samtidig er andelen som forventer at sparebankene ikke vil gjøre særlige endringer, men i stedet fortsatt primært ha lokale kunder, falt til 40 prosent (fra 58 prosent). Bosetningsmønster, teknologisk utvikling og konkurransesituasjonen er alle potensielle drivkrefter bak dette (se figur). Strukturendringer Som tidligere år tror fremdeles de fleste på en forsiktig og gradvis reduksjon i antall norske sparebanker. kravet om risikoutvalg bankenes risikotoleranse KPMG publiserer en egen rapport som gir ytterligere detaljer omkring resultatene av undersøkelsen. Rapporten er delt i fire deler: strukturendringer i bransjen konkurranse og utfordringer styring og ledelse økonomi Du kan lese og laste ned hele rapporten på kpmg.no

7 12 FINANSNYTT FINANSNYTT 13 Mens det i 2010 var hele 22 prosent som trodde vi ville få vesentlig færre sparebanker om fem år enn i dag, så er denne andelen nå tilbake på 2007-nivå: 10 prosent (11 prosent i 2007). Andelen som tror på noe færre, er på 68 prosent (mot over 70 prosent i begge de tidligere undersøkelsene), og andelen som tror på om lag uendret antall, er økt til 19 prosent. Det som kanskje er det aller mest interessante ved årets Lederagenda Bank, er utviklingen i forklaringsfaktorer til mulige fremtidige strukturendringer. Trendene her speiler nokså klart hvilke eksterne rammebetingelser bankene er påvirket av. KPMGs første Lederagenda Bank ble gjennomført i 2007, som var året for Basel II-innføringen. Regulatoriske endringer stod følgelig i fokus, mens kapitalmarkene var relativt rolige og fundingtilgangen og fundingprisene var både stabile og gode. Finanskrisen lå fortsatt ett år frem i tid. Den andre undersøkelsen ble gjennomført i Da hadde man bak seg et par år med urolige finansielle markeder og vesentlig strammere vilkår i fremmedkapitalmarkedet. I tillegg så man klart konturene av Basel III. Nå er vi klare for Basel III-implementeringen. Det neste som er nytt er Krisehåndteringsdirektivet og Bail In. Kapitalmarkedene er relativt rolige og positive, og de siste års bankregnskaper viser god inntjening og gode marginer. Derimot har vi fått et betydelig fokus på teknologisk utvikling, mobile banktjenester, med videre. Med dette som bakteppe - årets undersøkelse viser følgende resultater og trender: Kompetansebehov og regulatoriske endringer er fortsatt de viktigste driverne for strukturendringer i bankbransjen. Kompetansebehovet er igjen, som i 2007, det som de fleste peker på. Dette pekes på av 67 prosent av respondentene (64 og 72 prosent i hhv og 2007), mens det er 60 prosent som nå peker på regulatoriske forhold (66 og 61 prosent i hhv og 2007). I 2010 var tilgangen til konkurransedyktig finansiering den aller viktigste faktoren. Da var det 70 prosent som pekte på dette. I 2014 er det bare 19 prosent (den 7. viktigste faktoren) som peker på dette. Hva vil i størst grad påvirke den fremtidige strukturen i banknæringen? Kravene til kompetanse og organisasjon Regulatoriske forhold (lover og forskrifter) Driftskostnadene og ønske om stordriftsfordeler Kostnader til IT-utvikling Konkurransen om volum Utviklingen i rentemarginen Tilgang til konkurransedyktig finansiering (funding) ** Kundenes krav til bankenes størrelse og produktaspekter * Andre forhold, spesifiser Trusselen fra utenlandske konkurrenter Kundenes krav til bankenes soliditet * 0% 8% 8% 5% 0% 5% 0% 3% 4% 2% 8% 2% 6% 12% Faktorer som tillegges betydelig mer vekt i 2014 enn tidligere år er driftskostnader, kostnader til IT-utvikling og konkurransen om volum. Generelt økt kostnadsfokus i bransjen og den rivende teknologiske utviklingen kan være forklaringsfaktorer bak disse endringene. Rentemargin er det klart færre som peker på nå enn tidligere år. Bankenes holdninger til strukturutviklingen er for øvrig relativt uendret fra Fortsatt er det kun noe over en femtedel som ønsker å ta en offensiv lederrolle i strukturutviklingen, mens om lag 40 prosent vil følge med og 15% 12% 18% 21% 19% 28% 25% 32% 42% 41% 46% 44% 67% 64% 72% 60% 66% 61% % være beredt til å gripe muligheter som andre skaper. Om lag en tredjedel (26 prosent i 2010) vil ha en aktiv holdning for å bevare dagens struktur. Og fremdeles er det slik at over 50 prosent peker på allianser og økt samarbeid som hovedtendensene for sparebankstrukturen fremover. Andelen som tror at mange sparebanker vil fusjonere er redusert fra 30 prosent i 2010 til 21 prosent nå. Dette samsvarer med endringene i forventninger til antallet sparebanker fremover. Viktige konklusjoner fra årets undersøkelse kan oppsummeres slik: Fortsatt forventes en forsiktig, men stabil reduksjon i antall sparebanker. Allianser og økt samarbeid er det foretrukne alternativet for tilpasning til fremtidige utfordringer. Kompetansebehov og regulatoriske endringer er fortsatt de viktigste drivkreftene for strukturendringer, men for øvrig seiler kostnader opp som den tredje mest sentrale faktoren. Tilgangen på konkurransedyktig finansiering er ikke lengre like sentralt (men var viktigste årsak i 2010-undersøkelsen!). Kirketårnsprinsippet svekkes: Sparebankene forventes i økende grad å satse regionalt og nasjonalt. For øvrig forventes økt konkurranse primært å komme fra lavkost internett-banker, store nordiske aktører og etableringer foretatt av aktører utenfor finansbransjen. Utviklingen innenfor mobilbank forventes å være det viktigste, teknologisk sett. Den regulatoriske skrekken har sluppet taket hva gjelder forventede økonomiske konsekvenser, men Bail In kan svekke tilgangen på større innskuddskunder.

8 14 FINANSNYTT Hva er kundene opptatt av? Internasjonal KPMG-undersøkelse blant kunder En internasjonal KPMG-undersøkelse om kundenes forventninger til banker og andre finansinstitusjoner, er relativt nylig publisert. For den som trodde at teknologi og teknologiske løsninger er det eneste saliggjørende for finansbransjen i fremtiden, så viser undersøkelsen interessante trekk. KPMG Nytt Finansiell rapportering Skatt, avgift og forretningsjuss Det er gjennomført en kartlegging i USA, Tyskland, UK, Australia og Kina over kundenes forventninger og hva som er det viktigste bedriftene må tilby sine kunder. Resultatene viser helt klart at det som er viktigst for kundene er kvalitet på tjenestene, tillit, rask service, troverdighet og at banken holder hva den lover. De teknologiske løsningene kommer langt ned på lista. Resultatene nedenfor er rangert utfra 10 på topp og 3 på bunn for bank, med tilsvarende score og plassering på de samme svaralternativene for hhv. skade- og livsforsikring. Som det fremgår av tabellen, er det lite som skiller resultatene i disse tre bransjene. En klar lærdom av dette er at det helt essensielle for en bank som ønsker å lykkes, er å bygge sin forretningsmodell rundt kundenes reelle behov: Nr Tema Bank Skadeforsikring Livsforsikring 1 Value for money 74 % 74 % (1) 72 % (1) 2 Ansatte som er ærlige og som forteller sannheten 74 % 72 % (2) 72 % (2) 3 Ansatte som konsistent følger opp sine løfter 70 % 70 % (3) 69 % (5) 4 Riktig første gang 69 % 68 % (7) 67 % (9) 5 En bedrift som setter hensynet til kunden først 69 % 70 % (4) 70 % (4) 6 Kvaliteten på rådgivning og tjenester 69 % 69 % (5) 68 % (6) 7 Tempo i å håndtere/løse klager og forespørsler 68 % 68 % (8) 68 % (7) 8 En bedrift jeg vet vil levere 68 % 68 % (6) 70 % (3) 9 Tillit til at merkevaren leverer hva den lover 68 % 67 % (9) 66 % (10) 10 Lett å få løst saker/henvendelser/klager 67 % 65 % (11) 65 % (11) 28 En merkevare som inspirerer meg 34 % 37 % (27) 40 % (26) 29 Hvordan websiden ser ut og fungerer 30 % 30 % (29) 31 % (29) 30 Utseende og utforming av lokalene 20 % 22 % (30) 25 % (30) Kundefokusert forretningsmodell Bedre kunnskap om kundene Relevante forslag på riktig tidspunkt Optimal distribusjonsmodell for hvert kundesegment Optimal service for hvert kundesegment Forstår vi kundenes behov, og utvikler vi tilpassede løsninger? Bruker vi prediktive analyser og tilbøyelighetsmodeller for å utpeke og kryss-selge? Er våre forslag basert på kundenes behov, og belønner kundene oss gjennom økt lojalitet, referanser og ved å bli værende som kunder? Overholder vi kravene i forbrukerbeskyttelsesregelverket? Forstår vi hvordan kundene ønsker å kjøpe, og henger vår distribusjonsstrategi sammen med dette? Har vi optimalisert våre kostnader ved å skaffe nye kunder basert på verdiene som våre forslag skaper? Forstår vi hvordan kundene ønsker å bli betjent, og gjennom hvilke kanaler? Promoterer vi en positiv kundeopplevelse ved ethvert kontaktpunkt? Styring og mennesker Rammevilkår Regulering og kapitalstyring Følger du med i tiden? I en kompleks verden i stadig forandring kan det være vanskelig å holde seg orientert - la KPMG gjøre jobben for deg! Vi vet hvordan markedsendringer, nye reguleringer, skatter og avgifter påvirker din bedrift og norsk næringsliv. I våre nyhetsbrev forteller vi deg hvordan du snur utfordringene til muligheter. Ikke la våre mange mottakere få et forsprang på deg! Meld deg på våre nyhetsbrev i dag: kpmg.no/nyhetsbrev

9 16 FINANSNYTT FINANSNYTT 17 RISIKOUTVALGET - alle gode ting er tre! Med innføringen av CRD IV er det et faktum at bankene nå har opptil tre styreutvalg å forholde seg til: risikoutvalget, revisjonsutvalget og godtgjørelsesutvalget. Blir det bedre styring og kontroll av dette, eller vil man bare løpe i veien for hverandre? Kravet og ansvarsområdene Kravet om risikoutvalg i norske banker følger både direkte av loven og av forslag til ny 47-4 i Kapitalkravsforskriften. Finansieringsvirksomhetslovens 2-9b femte ledd andre punktum krever at banken har et risikoutvalg som er oppnevnt av styret. Forslag til ny paragraf i Kapitalkravsforskriften lyder slik: Institusjoner som i mer enn 12 måneder har hatt en samlet forvaltningskapital på mer enn 20 milliarder kroner skal ha eget risikoutvalg. Institusjoner som etter første punktum ikke må ha eget risikoutvalg kan velge at et samlet styre utgjør risikoutvalg eller velge kombinert risiko- og revisjonsutvalg. Ingen av de norske bestemmelsene er særlig utdypende på hva som skal være arbeidsoppgavene til det nye risikoutvalget. Finanstilsynets høringsnotat har dog noe mer omfattende kommentarer til dette og gjenspeiler i større grad CRD IV-teksten slik sett. Med utgangspunkt i CRD IV-teksten kan det pekes på følgende helt sentrale ansvarsområder for styrets risikoutvalg: Forberede styrebehandlingen på risikoområdet. Gi råd om institusjonens eksisterende og fremtidige risikoappetitt og risikostrategi. Følge opp implementeringen av risikostrategien. Overvåke i hvilken grad institusjonens prising av produkter ut mot kundene reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, og i motsatt fall gi anvisninger på forbedringer. Beslutte innhold, omfang, format og frekvens på den risikorapporteringen som utvalget og styret skal motta. Vurdere hvorvidt de insentiver som følger av bankens belønningsordninger i tilstrekkelig grad tar hensyn til risiko, kapital, likviditet og (sannsynlighet og tidspunkt for) inntjening. Bestemmelsene har videre fokus på at medlemmene av risikoutvalget skal være styremedlemmer som har tilstrekkelige kunnskaper til å forstå og overvåke risikostyringen i institusjonen for å kunne gi råd til styret, samt at utvalget må ha tilstrekkelig kapasitet og ressurser. Videre understrekes det at det selvsagt fremdeles er styret som har det overordnede ansvaret for institusjonens risikoeksponering og risikostyring. Konsekvenser og samhandling med andre styreutvalg Overordnet kan det pekes på flere konsekvenser som følge av plikten til å etablere risikoutvalg: Det vil kreve en avstemming mot dagens mandat for revisjonsutvalget. Det vil medføre behov for en avstemming mot godtgjørelsesutvalgets arbeid. Det stiller krav til administrasjonens rapportering til utvalget. Det forutsetter etablering av en tydelig, styrevedtatt risikotoleranse. Dagens norske revisjonsutvalg sysselsetter seg i betydelig grad med andre arbeidsoppgaver enn bare finansiell rapportering og internkontroll relatert til finansielle rapporteringsprosesser. Dette er da også naturlig i lys av revisjonsutvalgets oppgaver og ansvarsområder. For eksempel heter det i Sparebanklovens 17d at: Revisjonsutvalget skal: a. forberede styrets oppfølgning av regnskapsrapporteringsprosessen b. overvåke systemene for intern kontroll og risikostyring samt bankens internrevisjon om slik funksjon er etablert c. ha løpende kontakt med bankens valgte revisor om revisjonen av årsregnskapet d. vurdere og overvåke revisors uavhengighet, jf. revisorloven kapittel 4, herunder særlig i hvilken grad andre tjenester enn revisjon som er levert av revisor eller revisjonsselskapet utgjør en trussel mot uavhengigheten Revisjonsutvalgets lovpålagte ansvar om å overvåke bankens systemer for internkontroll og risikostyring, samt internrevisjonen, er klart overlappende i forhold til risikoutvalgets arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Det naturlige og rasjonelle vil for fremtiden være at revisjonsutvalget har sitt fokus på kvaliteten i finansiell rapportering, internkontroll over finansiell rapportering, samt eksternrevisors arbeid og uavhengighet. Risikoutvalget bør på sin side arbeide med risikotoleransen, risikostrategien, risikostyring og internkontroll, risikorapporteringen, samt oppfølgingen av internrevisors arbeid. Eller sagt på en annen måte: administrativt bør revisjonsutvalget ha fokus på CFO/ økonomisjefens ansvarsområder, mens risikoutvalget har fokus på CRO/risikostyringsfunksjonen sine ansvarsområder. Også i forhold til godtgjørelsesutvalget er det potensielle interessekonflikter for risikoutvalget. Kravet om et godtgjørelsesutvalg følger av godtgjørelsesforskriftens 3, 3. ledd: Foretak med flere enn 50 ansatte og foretak med forvaltningskapital over 5 mrd. kroner skal ha et eget godtgjørelsesutvalg oppnevnt av styret. Godtgjørelsesutvalget skal forberede alle saker om godtgjørelsesordningen som skal avgjøres av styret. Finanstilsynet kan tillate ett felles godtgjørelsesutvalg for foretak i samme konsern. Det fremgår av ovennevnte bestemmelse at godtgjørelsesutvalget skal forberede styrebehandlingen av alle saker som er relatert til bankens godtgjørelsesordninger. Samtidig følger det av CRD IV-teksten at risikoutvalget skal vurdere hvordan insentivsystemene påvirker foretakets risikoeksponering i form av å vurdere om godtgjørelsesordningen på en tilfredsstillende måte hensyntar risiko, kapital, likviditet og inntjening. Dette innebærer per definisjon at risikoutvalget må forholde seg til bankens godtgjørelsesordninger, men da utelukkende med tanke på om godtgjørelsesordningens insentiver bidrar til en forsvarlig og hensiktsmessig risikostyring. Risikoutvalget må fremme sine synspunkter og vurderinger i så henseende for styret. Godtgjørelsesutvalget skal fortsatt være det organ som har ansvar for å vurdere helheten i og alle aspekter ved en godtgjørelsesordning, men må i den forbindelse ta tilbørlig hensyn til risikoutvalgets vurderinger. I årets LederAgenda Bank (se separat sak i denne utgaven av Finansnytt) har vi spurt banksjefene i norske sparebanker om ulike sider av det nye risikoutvalget. Svarene i undersøkelsen kan oppsummeres slik: Bansjefene ser ut til å mene at det nye utvalget vil ha begrenset effekt på risikostyring og risikoprising i bankene, men det vil medføre økt fare for uklare rolle- og ansvarsforhold mellom de ulike underutvalgene i bankenes styrer (se figurer på neste side). Risikotoleranse og risikorapportering Risikoutvalget skal gi råd om foretakets risikostrategi og risikotoleranse, samt implementeringen av risikostrategien. Dette må omfatte vurderinger av flere ulike aspekter - herunder: Har banken en klar, styrevedtatt og overordnet risikotoleranse? Er risikotoleransen konkretisert og implementert gjennom et sett med risikorammer og fullmakter, og henger disse sammen med den overordnede risikotoleransen på en god måte? Er risikotoleransen forsvarlig i forhold til bankens evne til å bære risiko både hva gjelder kapital (soliditet), kompetanse og kapasitet? Er risikotoleransen logisk i forhold til strategiske mål, soliditetskrav og avkastningskrav? Bidrar risikostyringen, risikotoleransen og risikorammene til å realisere bankens strategier og forretningsmessige mål på en forsvarlig måte?

10 18 FINANSNYTT FINANSNYTT 19 I hvilken grad er du enig i at Bankenes risikoutvalg kommer til å......bidra til bedre risikostyring i norsk bankvesen 7% 5% 2% 19% 33% 33%...bidra til riktigere risikoprising av utlån i egen bank 7% 16% 32% 25% 2% 19%...bidra til bedre risikostyring i vår egen bank Er forholdet mellom risikoeksponering, kapitalbehov, kapitalkrav og kapital forsvarlig håndtert og vurdert via ICAAP? Er faktisk risikoeksponering forsvarlig og i samsvar med vedtatt risikotoleranse og vedtatte risikorammer? Har banken en hensiktsmessig og tilfredsstillende risikostyringsfunksjon, som både oppfyller bankens behov på området og relevante regulatoriske krav til funksjonen? Har banken en velfungerende internrevisjon? Er internrevisjonens planer, prioriteringer og arbeid hensiktsmessige i forhold til bankens risikoeksponering, risikostyring og internkontroll? Er risikostyringen tilfredsstillende i forhold til å sikre at alle eksisterende og potensielle risikoer blir identifisert, vurdert, målt, rapportert og håndtert? Er det implementert og gjennomført en tilfredsstillende internkontroll?...bidra til uklare rolle- og ansvarsforhold mellom revisjonsutvalget, risikoutvalget og godt gjørelsesutvalget 0% 16%...bidra til riktigere risikoprising av utlån i norske banker 7% 9% 21% 12% 37% 40% 25% 23% 11% 14% 0% 2% 12% 18% 32% 23% 5 / Helt enig / Helt uenig Vet ikke Er risiko- og internkontroll-rapporteringen tilfredsstillende både hva gjelder innhold, omfang, format og frekvens? Begrepet risikotoleranse er et annet forhold som får stigende oppmerksomhet i takt med strengere regelverkskrav og økende krav til god praksis for risikostyring. Årets LederAgenda Bank har derfor inkludert en kartlegging av norske bankers risikotoleranse-uttrykk. Hele 86 prosent av respondentene svarer at banken har formulert sin risikotoleranse i et dokument vedtatt av styret og kommunisert til de ansatte. I 68 prosent av bankene omfatter risikotoleransen også kvalitative utsagn/ faktorer utover de kvantitative risikorammene. Undersøkelsen gir også et bilde av hvilke parametre som bankene anvender for å konkretisere sin risikotoleranse (se figur neste side). Når det gjelder det sistnevnte, nemlig risikorapporteringen, så gir CRD IV sågar utvalget en konkret arbeidsoppgave med å beslutte nettopp hvordan risikorapporteringen skal foregå. Her er det viktig med en god dialog med bankens administrasjon, for nettopp på dette området kan opprettelsen av et risikoutvalg medføre nye krav til de administrative prosessene. Særlig vil både utvalgets mandat med å følge opp implementeringen av risikostrategien og å følge opp risikoprisingen av kundeprodukter stille nye krav til både bankens policyer og retningslinjer, men ikke minst også til rapporteringen til styret og risikoutvalget. Det må sikres at utvalget løpende får et godt informasjons- og beslutningsgrunnlag for sine ansvarsområder. Utvalgets oppgave med å overvåke i hvilken grad institusjonens prising av produkter ut mot kundene fullt ut reflekterer den risikoen som institusjonen bærer, må forventes å skulle medføre en konkret og tilstrekkelig detaljert løpende diskusjon i utvalget og styret om særlig risikoprising (både policy/retningslinjer og praksis/etterlevelse) i første omgang, på utlånsområdet. Men med innføringen av LCR-kravet og Bail In (myndighetsbestemt nedskrivning/ egenkapitalkonvertering av visse gjeldsposter inkl. visse innskudd) så vil også riktig prising av innskudd i forhold til både likviditetsrisiko og innskuddets verdi for banken kunne bli sentrale temaer på dagsorden fremover i tid. Organiseringen av risikoutvalget For større banker er det ingen valgmuligheter. De må ha etablert tre separate utvalg. Mindre banker, målt dels i form av antall ansatte (godtgjørelsesutvalget), og dels i form av forvaltningskapital (revisjonsutvalget og risikoutvalget), kan velge bort det å ha separate utvalg. I stedet kan man da la det samlede styret fungere som utvalg og ivareta ansvarsområdene og arbeidsoppgavene til risikoutvalget. Dette vil være mulig for banker med en forvaltningskapital mindre enn 20 milliarder kroner. I mine øyne er det dog ingen god idé å la det samlede styret fungere som revisjons- og risikoutvalg. De viktigste argumentene for dette er: Skaper uklarheter om når styret opptrer som styre og når det opptrer som utvalg. Man går glipp av mulighetene som en utvalgsstruktur gir for å sikre at styret ikke bare har fokus på kontrollog risikooppgaver, men at det faktisk frigjøres tid til å la styret arbeide mer med de strategiske og forretningsmessige styringsoppgavene. Hensikten med kravene er å sikre at enkelte i styret tar ansvar for å arbeide tilstrekkelig detaljert med sentrale spørsmål innenfor rapportering og risikostyring, noe man fort kan miste fokus på ved å anvende det samlede styret som utvalg (da blir alt som det var før ). Derimot er muligheten for et felles revisjons- og risikoutvalg en meget god løsning. Det gir mulighetene for både tilstrekkelig dypdykk i forberedelsesarbeidet, samtidig som man får ivaretatt en viktig helhet i arbeidet, for i en finansinstitusjon kan ikke finansiell rapportering kvalitetssikres uten god innsikt i risikoeksponeringen og risikoresultatene. Felles utvalg gir da bedre informasjonsflyt og bedre grunnlag for helhetlige vurderinger. Etter mitt syn er faktisk løsningen med et felles utvalg så interessant at alle banker kunne hatt glede av den. Større banker har imidlertid etter regelverket ikke samme valgfrihet. Der må man ha separate risiko- og revisjonsutvalg. Men også her kan det etableres felles utvalg i form av at medlemmene i de to utvalgene i større eller mindre grad er de samme menneskene. Dette vil ha både fordeler og ulemper: se tabell. Noen regelverksmessige uklarheter Selv med forskriftsbestemmelsene i utkastet til oppdatert Kapitalkravsforskrift vil det gjenstå et par regelverksmessige uklarheter: Mens regelverket klart åpner for felles revisjonsutvalg i finanskonsern, så finner vi ikke samme bestemmelse om risikoutvalget. Strengt tatt kan det medføre at enkelte finanskonsern kan ha et konsernutvalg mht. revisjonsutvalget, men må opprette risikoutvalg i hvert enkelt selskap i konsernet. Det er neppe en hensiktsmessig løsning. Hvilke elementer inngår i den vedtatte, utkommuniserte risikoprofilen? (sum ikke 100% pga. flere valg tillatt) Likviditetsrisikorammer Kapitaldekningskrav Markedsrisikorammer Grenser for konsentrasjonsrisiko på utlån Andre kredittrisikorammer Krav til fordeling på risikoklasser på utlån Avkastningskrav Compliancerisiko Rammer for operasjonelle tap og/eller uønskede hendelser Kundetilfredshet Medarbeidertilfredshet Krav til driftsstabilitet Resultatvolatitet Andre elementer PRO CONTRA 15% 15% 10% Helt separate medlemmer Utnytte mest mulig av kompetansen og bredden i styret. Bredest mulig involvering og engasjement fra det samlede styret. Fordeling av belastningen på styremedlemmene. Gir best fokus, og dermed kanskje mest i tråd med intensjonene bak bestemmelsene. I en finansinstitusjon kan ikke finansiell rapportering kvalitetssikres uten god innsikt i risikoeksponeringen og risikoresultatene. Felles medlemmer gir da bedre informasjonsflyt og bedre grunnlag for helhetlige vurderinger. Dagens bestemmelser om revisjonsutvalgets arbeidsoppgaver inneholder fortsatt et ansvarsområde relatert til risikostyring. Dette kan skape unødvendig overlappende arbeid mellom revisjonsutvalget og risikoutvalget. 97% 97% 92% 82% 72% 67% 64% 56% 54% 54% 49% Felles medlemmer Overlappende kompetansebehov i de to utvalgene. Sikre god utveksling av informasjon om risikoeksponering og risikoresultater. Et snevert antall styremedlemmer involveres tungt i viktige saker. Øker belastningen på de aktuelle styremedlemmene.

11 20 FINANSNYTT FINANSNYTT 21 Interessante avklaringer fra Finansinspektionen i Sverige Innføringen av CRD IV medfører en mye mer kompleks struktur på kapitalkravet til bankene enn det vi har vært vant til under Basel II-regimet. Dette reiser viktige spørsmål når det gjelder hvordan eksterne interessenter skal vurdere, forstå og sammenligne bankers soliditet. Men ikke minst reiser det viktige spørsmål for den enkelte banks interne kapitalbehovsvurderinger og kapitalplanlegging. Den svenske Finansinspektionen har i et promemoria av 8. mai 2014 offentlig tatt stilling til en rekke viktige prinsipielle spørsmål i så henseende. Hva blir mer komplekst, og hvorfor? I det gamle regelverket består kapitalkravene under pilar 1 utelukkende av det såkalte minimumskravet på 8 prosent, med nærmere definerte bestemmelser om fordelingen mellom kjernekapital og tilleggskapital. I tillegg kommer eventuelle myndighetspålagte kapitalkrav til den enkelte bank under pilar 2 og/eller ekstra kapitalbehov utover minimumskravet som den enkelte bank måtte ha identifisert i sin interne kapitalbehovsvurdering. Totalt sett representerte dette et relativt oversiktlig og lett tilnærmelig kapitalkravsregime, om enn kanskje et for sårbart regime under visse forutsetninger. Gjennom Basel III/CRD IV innføres det: økte minimumskrav til ren kjernekapital under minstekravet ulike krav til buffere utover minstekravet. Dette såkalte kombinerte bufferkravet består av følgende fem separate buffere: kapitalbevaringsbufferen motsyklisk konjunkturbuffer bufferkrav relatert til systemrisiko: systemrisikobufferen bufferkrav til globalt systemkritiske banker bufferkrav til andre systemkritiske banker Bufferkravene i seg selv og konsekvensene av brudd på bufferkrav (som bare utgjør restriksjoner på overskuddsdisponeringen) reiser flere komplekse spørsmål, spesielt relatert til samspillet med internt identifiserte kapitalbehov under pilar 2, men også i forhold til eventuelle gulvkrav for IRB-banker. Det norske Finanstilsynet har i høringsnotat relatert til forskrifter for nytt regelverk, skrevet blant annet at (vår understrekning): De nye bufferkravene vil imidlertid delvis dekke noen av de områdene som skal vurderes under pilar 2. Myndighetenes vurderinger av kapitalbehov ut over minstekravene må tilpasses disse forhold. Kapitalbehov for institusjonsspesifikke risikoforhold vil i større grad kunne vurderes uavhengig av bufferkravene. Videre heter det i Finanstilsynets årsmelding for 2013 blant annet følgende (våre understrekninger): Finanstilsynet legger til grunn at bankene under normale forhold må operere med en kapitaldekning som ligger over de regulatoriske kravene inkludert bufferkrav. Videre kan tilsynets vurderinger av det samlede kapitalbehovet i hver enkelt bank under pilar 2 innebære at enkelte banker, eller grupper av banker, må ha mer kapital enn det som er kapital- og bufferkravene under pilar 1. Finansinspektionens avklaringer Den svenske Finansinspektionen (FI) har identifisert flere prinsipielle problemstillinger relatert til den nye strukturen på kapitalkravene, og som de mener trenger en offisiell stillingstagen fra tilsynsmyndighetene. I et promemoria på 98 sider datert 8. mai 2014 redegjør de for disse problemstillingene og sin stillingstagen til dem. Dokumentet er meget interessant lesning for den som er opptatt av forholdet mellom ulike kapitalkrav, bufferkrav og kapitalbehov under CRD IV. FI påpeker samtidig at EBA arbeider med tilsvarende problemstillinger og at FI vil måtte endre sine standpunkter dersom EBA kommer til andre konklusjoner enn de selv har gjort. FIs utgangspunk er at ethvert foretak underlagt kapitalkravsreglene skal foreta en intern kapitalbehovsvurdering (ICAAP). Vurderingens formål er å belyse de risikoer som foretaket er eller kan bli eksponert for, hvordan disse risikoene håndteres og dermed hvilken kapital foretaket har behov for. Samtidig skal FI selv foreta en vurdering av foretaket, både hva gjelder foretakets interne kapitalbehovsvurderingsprosess og av foretakets kapitalbehov. FI peker i den sammenheng på at enkelte banker, i motsetning til FI, håndterer sine pilar 2-vurderinger (ICAAP) som en separat og parallell beregning i forhold til pilar 1, noe som innebærer at disse bankene kan komme frem til et samlet kapitalbehov som er så vel lavere som høyere enn det kapitalkravet som følger av pilar 1. FI presiserer de i forbindelse med gjennomgangen at enkeltbankers kapitalbehovsvurderinger dermed kan komme til å konkludere med at bankens prosess for kapitalbehovsvurderinger er tilfredsstillende, men likevel ikke akseptere bankens konklusjon om samlet risikonivå og dermed samlet kapitalbehov. FI vurderer da både om foretaket har behov for ekstra kapital for risikoer som ikke dekkes av pilar 1, eventuelt også behov for kapital som følge av svakheter i styring, prosesser og rutiner. Dette ekstra kapitalbehovet benevner FI som basiskrav under pilar 2. I tillegg vurderer FI om foretaket har behov for å holde det de kaller en kapitalplanleggingsbuffer. Kapitalplanleggingsbufferen er en margin utover de øvrige kapitalkravene for å sikre at foretaket ikke bryter kapitalkravene under en normal lavkonjunktur. Basiskravet under pilar 2 er på sin side et offisielt vedtatt og pålagt kapitalkrav fra FI til banken og utgjør således en økning av minimumskravet etter pilar 1. Banken vil ikke kunne benytte samme kapital til å dekke et slikt basis kapitalkrav under pilar 2 og samtidig til å dekke minimums- og bufferkrav etter pilar 1. Samlet kapitalkrav kan dermed illustreres slik: Kapitalbevaringsbuffer Motsyklisk konjunkturbuffer Systemrisikobuffere Basiskrav under pilar 2 Minimumskrav pilar 1 FI har særlig fokusert på avklaringer rundt følgende fem områder i det nevnte notatet: grunnleggende metodevalg for FIs vurdering av basiskrav under pilar 2 vurdering av kapitalplanleggingsbufferen Basel I-gulvet, basiskrav under pilar 2 og kapitalplanleggingsbufferen type kapital FIs beslutningstaking FIs prinsipper på disse fem områdene kan oppsummeres slik: Grunnleggende metodevalg for FIs vurdering av basiskrav under pilar 2 De risikoer som omfattes av pilar 2 kommer alltid i tillegg til pilar 1. Det innebærer at en enkeltrisiko aldri vil bli vurdert til å være lavere enn det som pilar 1 angir. I tillegg kommer de risikoer og risikoelementer som pilar 1 ikke dekker. Vurdering av kapitalplanleggingsbufferen FI benytter et begrep som de omtaler som kapitalplanleggingsbufferen. Dette er en margin utover kapitalkravene som bankene forventes å operere med for kontinuerlig å sikre seg at de ikke kommer i brudd med kapitalkrav. På dette området kan FIs prinsipper oppsummeres slik: Den kapitalen som foretaket holder for å dekke kapitalbevaringsbufferen kan også anvendes for å dekke kapitalplanleggingsbufferen, med unntak for den delen som skal dekke konsekvensene av en normal lavkonjunktur. Dette fordi disse to bufferne, hvorav den ene er et regulatorisk krav, delvis har samme formål. Den kapitalen som foretaket holder for å dekke minimumskrav til kapital og øvrige bufferkrav kan ikke anvendes for samtidig å dekke kapitalplanleggingsbufferen. Kapitalplanleggingsbufferen skal være av en slik størrelse at den dekker de tap som kan oppstå i en vanskelig, men ikke usannsynlig finansiell utfordring. Størrelsen på bufferen beregnes mest hensiktsmessig gjennom scenarioanalyser/stresstester som gjenspeiler et slikt scenario. FI uttaler at beregningen av kapitalplanleggingsbufferen for praktiske formål kan betraktes som en kontroll på at kapitalbevaringsbufferen er tilstrekkelig

12 22 FINANSNYTT FINANSNYTT 23 Særnorske løsninger for IRB-bankenes kapitalkrav - er det en god løsning? Gjennom CRD IV-tilpasningen i Norge er det lagt opp til enkelte mer eller mindre særnorske løsninger. Dette synes primært å ha sin begrunnelse i utviklingen innenfor boligmarkedet og kredittveksten til husholdningene. På basis av fakta er det fullt ut mulig å forstå myndighetenes bekymringer. Spørsmålet er om de har valgt den beste løsningen. I denne artikkelen beskriver vi både bakgrunnen, reguleringsforslagene og et alternativt forslag. stor for det aktuelle foretaket. FI synes å operere med tre ulike alvorlighetsgrader av scenarioer: en meget vanskelig finansiell utfordring: minimumskravet til kapital skal dekke tapet en vanskelig, men ikke usannsynlig finansiell utfordring: kapitalplanleggingsbufferen skal dekke tapet en normal lavkonjunktur: minimumsog bufferkrav til kapital skal ikke brytes Basel I-gulvet, basiskrav under pilar 2 og kapitalplanleggingsbufferen Samme kapital som anvendes for å dekke pilar 2 basiskrav kan også anvendes for å dekke kapitalkrav som følger av Basel I-gulvet. FI har tidligere uttalt at samme kapital som dekker de nye bufferkravene (systemrisikobufferne, kapitalbevaringsbufferen og motsyklisk konjunkturbuffer) også samtidig kan anvendes til å dekke Basel I-gulvet. Dette henger sammen med at FI betrakter Basel I-gulvkravet som et helt parallelt og separat kapitalkrav. Den kapitalen som dekker kapitalplanleggingsbufferen får imidlertid ikke anvendes til samtidig å oppfylle Basel I-gulvkravet da kapitalplanleggingsbufferen jo skal representere en margin utover regulatoriske kapitalkrav. På den annen side poengterer FI at størrelsen på en kapitalplanleggingsbuffer utover Basel I-gulvet kan være annerledes enn den samme marginen i forhold til det vanlige pilar 1-kravet ettersom finansielle utfordringer har ulik påvirkning på hhv. Basel I-gulvet og pilar 1-kravene. Type kapital Når det gjelder hvilken type kapital de ulike kravene kan oppfylles med, er FIs prinsippielle holdning som følger: Kapitalplanleggingsbufferen skal i sin helhet dekkes med ren kjernekapital. Pilar 2 basiskrav skal som hovedregel dekkes med samme kapitalfordeling som pilar 1-kravet inklusive systemrisikobufferen, buffer for systemkritiske institusjoner og kapitalbevaringsbufferen. Avvik fra hovedregelen for pilar 2 basiskravet kan gjøres for spesifikke risikotyper. FIs beslutningstaking FI vil normalt ikke fatte beslutning om et særskilt kapitalbasiskrav (pilar 2-basiskravet). I stedet kommer FI til å informere hvert foretak om FIs samlede vurdering av foretakets kapitalbehov. Et formelt pålegg om et slikt basiskrav vil bare bli gitt om det anses nødvendig. Øvrige forhold I samme promemoria skriver FI at: FI har til hensikt å vedta at de fire svenske storbankene må holde en systemrisikobuffer på 3 prosent ren kjernekapital beregnet av konsoliderte risikovektede eiendeler fra 1. januar De samme fire storbankene skal oppfylle et krav om 2 prosent kapitalpåslag for systemrisiko innenfor rammene for pilar 2-basiskrav. Også dette skal beregnes av konsoliderte risikovektede eiendeler og oppfylles med ren kjernekapital. Risikovektgulvet for boliglån i IRBmodellene skal økes til 25 prosent. Dette skal skje innenfor pilar 2, men samtlige pilar 1-krav (inkl. buffere) skal hensyntas ved fastsettelse av det kapitalbehovet som dette gulvet medfører. FI har dessuten i en promemoria datert 12. juni foreslått en motsyklisk konjunkturbuffer på 1 prosent fra 13. september De norske tilpasningene Innføringen av CRD IV i Norge skjer, særlig for IRB-bankene sitt vedkommende, på en slik måte at norske banker vil måtte drive under rammevilkår som avviker fra de som gjelder for banker i andre europeiske land. Det er særlig følgende elementer som bidrar til å skape disse forskjellene per dato: Utformingen av Basel I-gulvet: Det såkalte Basel I-gulvet skal sikre at IRB-bankenes kapitalkrav ikke blir lavere enn 80% av hva kapitalkravet ville vært etter det gamle Basel I-regelverket. I Norge er dette Basel I-gulvet utformet som et gulv for størrelsen på beregningsgrunnlaget. Dermed vil gulvet være grunnlaget for beregning av den offisielle kapitaldekningen. I andre land er dette gulvet kun et gulv for det beløpsmessige minstekravet til kapital, mens kapitaldekningen skal rapporteres på basis av et IRB-basert beregningsgrunnlag. Norske banker får, som en logisk konsekvens av forestående, adgang til å nedjustere beregningsgrunnlaget under Basel I-gulvet med effektene av det såkalte forventet tap-fradraget som er foretatt i ansvarlig kapital. Svenske banker får i stedet oppjustere sin ansvarlige kapital sett i forhold til gulvkravet med foretatt forventet tap-fradrag. Beregningsgrunnlaget for det kombinerte bufferkravet: Utformingen av det norske Basel I-gulvet innebærer at beregningsgrunnlaget ihht. Basel I-gulvet danner utgangspunkt for beregningen av det kombinerte bufferkravet. Det er ikke tilsvarende konsekvens i andre land. Ulike gulv i selve IRB-modellene: Gjennom allerede eksisterende forskriftskrav er det etablert et gulv for minimum forutsetning om tap, forutsatt mislighold (LGD) på i gjennomsnitt 20% for boliglån. Dette vil også ha effekt for for eksempel svenske bankers boliglån til norske kunder. Det er videre foreslått innført minstekrav til kalibreringen av både tapsgrad gitt mislighold (LGD) og misligholdssannsynlighet (PD) for boliglån i IRB-modellene. På dette punktet er det søkt oppnådd såkalt resiprositet for svenske og danske bankers boliglån i Norge, men Sverige vil innføre dette som et pilar 2-krav. For svenske banker vil derfor ikke det regulatoriske minstekravet til kapitaldekning og rapportert kapitaldekning bli påvirket av bestemmelsen. Pilar 2-kravet: I Sverige blir det lagt opp til at det skal gjelde et gulv for IRB-bankenes risikovekting av boliglån på 25%, men at dette kun skal legges til grunn for pilar 2-vurderingene. Basert på den informasjon det norske Finanstilsynet har offentliggjort rundt sine foreslag mht. IRB-modeller og boliglån, kan det grovt sett se ut som om de vil gi om lag samme risikovekt som de 25% som svenske myndigheter legger opp til. Forskjellen er at det svenske gulvet ikke får noen betydning for den offisielle kapitaldekningen, men vil likevel påvirke bankenes reelle kapitalbehov. Historien om nordmannen og svensken Ovenstående forskjeller gir opphav til reelle forskjeller i kapitaldekningsprosenter og faktiske kapitalbehov

13 24 FINANSNYTT FINANSNYTT 25 Norsk Svensk Basel I beregningsgrunnlag % av Basel I beregningsgrunnlag Justering for EL-fradraget -4 Basel I-gulvet mellom banker i Norge og andre land. Nedenstående eksempler illustrerer hvordan dette kan slå ut for en norsk og en svensk bank hvor de økonomiske realiteten egentlig er nøyaktig like. Vi tar utgangspunkt i to banker med følgende grunnleggende forutsetninger: se tabell 1. Begge banker har, som vi ser av eksempelet, det samme Basel I-gulvet. Men forskjeller i både håndteringen av forventet tap-fradraget (EL-fradraget), forskjeller i håndteringen av selve gulvet og ulike håndteringer av gulv i forhold til økonomiske modellberegninger, gir opphav til ulikheter både i størrelsen på Basel I-gulvet, tilgjengelig kapital, beregningsgrunnlag og internt kapitalbehov. Videre er det slik at det offisielle kapitalkravet også vil være forskjellig som følge av ulikheter i beregningsgrunnlaget for motsyklisk konjunkturbuffer: se tabell 2. Til sammen gjør dette at både offisiell kapitaldekning, regulatorisk kapitalkrav, internt kapitalbehov og buffere mot kapitalkrav/kapitalbehov blir forskjellige: se tabell 3. Det er lett å forstå myndighetenes bekymringer Slik utviklingen har vært både i norsk bankvesen, i det norske boligmarkedet og i norske husholdningers gjeldssituasjon, er det lett å forstå bekymringene til de norske myndighetene. Flere sentrale nøkkeltall understøtter dette: Gjennom 2000-tallet frem til finanskrisen var kredittveksten til husholdningene mer eller mindre konstant to-sifret, og også etter 2008 har det vært en relativt høy vekst i kreditt til denne sektoren. En over tid klart sterkere vekst i gjelden enn i inntektene øker husholdningssektorens finansielle sårbarhet og bankenes kredittrisiko. Boligprisene har økt betydelig de siste 10 årene, dog med en mindre pause rett i etterkant av finanskrisen. IRB beregningsgrunnlag eksl. gulv i modeller Effetkt av gulv i modeller 10 5 IRB bergeningsgrunnlag Pilar 2-behov (ICAAP) eksl. modellgulv 6,90 6,84 Effekt av gulv i modeller 0,57 Pilar 2-behov (ICAAP) 6,90 7,41 Tilgjengelig ren kjernekapital 9,6 9,6 EL-fradrag 0,4 0,4 Eksponeringsandel utenfor hjemland 10 % 10 % Tabell 1 Minimumskrav 4,50 % 4,50 % Motsyklisk konjukturbuffer 1,00 % 0,90 % Resterende bufferkrav 5,50 % 5,50 % Samlet krav til ren kjernekapital 11,00 % 10,90 % Internt bufferkrav 0,50 % 0,50 % Sum 11,50 % 11,40 % Tabell 2 Norsk Svensk Offisiell kapitaldekning 12,63 % 14,77 % Kapitaldekning beregnet eksl. Basel I-gulv 13,71 % 14,77 % Kapitaldekning eksl. modell-gulv 16,00 % 16,00 % Minimumskravet 3,42 3,60 Motsyklisk konjukturbuffer 0,76 0,59 Resterende bufferkrav 4,18 3,58 Sum regulatorisk kapitalkrav 8,36 7,76 Ansvarlig kapital 9,60 9,60 Justering for EL-fradraget 0,40 Tilgjengelig kapital 9,60 10,00 Buffer 1,24 2,24 Internt kapitalbehov 6,90 7,41 Tilgjengelig kapital 9,60 9,60 Buffer 2,70 2,19 Tabell 3 Kraftig fall i boligpriser Reduserte panteverdier Børsfall Redusert forbrukertillit Figur: Mulige systemmessige effekter av et boligprisfall Bankenes risikojusterte beregningsgrunnlag har vokst betydelig mindre enn den nominelle forvaltningskapitalen. Mens uvektet egenkapitalandel har holdt seg noenlunde uforandret på pluss/minus 6% for det samlede bankvesen, så har den risikojusterte kapitaldekningen økt betydelig. Dette skyldes i stor grad adgangen til bruk av IRB-modeller fra og med innføringen av Basel II i Bankenes innskuddsdekning har økt betydelig, men dette skyldes i stor grad adgangen til å overføre boliglånene til egne kredittforetak som finansierer disse med utstedelse av såkalte obligasjoner med fortrinnsrett. De største norske bankene har i gjennomsnitt OMF et nesten 70 % av sine boliglån. Dette er et nytt verktøy i det norske finansmarkedet og har ikke blitt realitetstestet gjennom Behov for påfyll i cover-pool Færre (nye) lån kvalifisert for OMF ing Lavere aktivitet i næringslivet Økt arbeidsledighet en systemkrise enda. Et historisk langvarig lavrenteregime, og utsikter til fortsatt lave renter, noe som kan ha stimulert boligmarkedene gjennom god tilførsel av det husholdningene oppfatter som lån til gunstige finansieringskostnader i et langsiktig perspektiv. I lys av dette er det selvsagt grunnlag for å vurdere behovet for målrettede tiltak mot systemkriser forårsaket av et mulig betydelig prisfall i boligmarkedet. Som det fremgår av figuren nedenfor vil et kraftig prisfall i boligmarkedet via mange ulike kanaler potensielt kunne påføre bankene både soliditets- og likviditetsmessige utfordringer (se figur over). Det internasjonale pengefondet IMF har utgitt en interessant artikkelsamling om finansielle kriser, deres årsaker og Funding- og likviditetsutfordringer! Svekket markedslikviditet Økt mislighold Tillitssvikt Svekket solidaritet Økte/store tap mulige tiltak. Boken, Financial Crises. Causes, Consequences and Policy Responses, gir langt på vei god støtte til norske myndigheters bekymringer og behov for tiltak. Sentrale poenger i den nevnte boken i så henseende er blant annet: Finanskriser forårsaket av bobler i eiendomsmarkedet har større makroøkonomisk konsekvens enn de som skyldes fall i aksjemarkedet fordi fall i aksjemarkedet primært bare medfører tapte sparepenger, kontra kriser i boligmarkedet som rammer gjeldsfinansierte investeringer. Bankreguleringer virker mer effektivt enn generelle makroøkonomiske tiltak for å forhindre finansielle kriser fordi de rammer mer presist og ikke generelt. Også i andre kilder kan man finne

14 Oversikt områder: kundebehandling foretak hold utenfor konsernforhold regler om utkontraktering som morselskap Nyhetsbrev fra Financial Services nr Solvency II er i utgangspunktet et fullharmoniseringsregelverk. Det er likevel enkelte problemstillinger relatert til implementeringen av dette direktivet i Norge som vil kreve nasjonal avklaring. Finanstilsynet har identifisert fire slike områder der det har bedt om at Finansdepartementet foretar en avklaring raskest mulig. Aktuelle områder eksponering på staten. Finanstilsynet anser at kapitalkravet Finanstilsynet har i et notat datert 19. juni 2014 til Finansdepartementet bedt om nærmere avklaring rundt følgende fire liggende risikoen. Når det gjelder kapitaldekningsregelverket som Solvency II vil medføre er for høyt i forhold til den under- problemstillinger: for bank, er det konkludert med at det ikke er grunnlag for å risikovekte kommuner likt med staten, dvs. 0 %. For bankene Kapitalkrav for kreditteksponeringer mot kommuner/fylkeskommuner anvendes derfor en risikovekt på 20 %. Finanstilsynet antar at en eventuell likestilling av kommunale eksponeringer med Eventuelle skattemessige konsekvenser av Solvency II statlig eksponering under Solvency II også vil måtte få konsekvenser for retningslinjene for bankenes risikovekting av Livsforsikringsprodukter i skadeforsikringsselskapene engasjementer med kommunene. Behandlingen av naturskadefondet og andre nasjonale fond i solvensberegningen Eventuelle skattemessige konsekvenser av Solvency II Solvency II-balansen danner utgangspunktet for beregningen Kapitalkrav for kreditteksponeringer mot kommuner/ både av kapitalkravet og tilgjengelig ansvarlig kapital. Solvency fylkeskommuner II-balansen skal settes opp etter andre prinsipper enn de som Solvency II behandler ikke-ratede kommuner som andre ikkeratede eksponeringer. Norske kommuner er i all hovedsak gjelder for dagens regnskaps- og skatteregler. Dette innebærer avvik mellom Solvency II-balansen og de regnskapsmessige/ ikke ratet, og dermed vil forsikringsselskapene få relativt høye skattemessige verdiene, inkludert både forsikringstekniske kapitalkrav relatert til eventuelle eksponeringer mot kommunal avsetninger og egenkapital. Slike forskjeller, eventuelt sektor. Alternativet er 0 i kapitalkrav, dvs. likebehandling med endringer i skattemessig behandling som følge av Solvency II- 26 FINANSNYTT Brilliant Banking-forum støtte for tilsvarende angrepsvinkler som norske myndigheter har valgt. I et nylig publisert dokument fra European Systemic Risk Board (ESRB) med tekniske råd om mulige forbedringer i CRD IV mht å forhindre og håndtere systemrisiko, pekes det på behovet for økt fleksibilitet i adgangen til å bruke både generelt sett høyere bufferkrav, rette kapitalkrav spesifikt mot utvalgte sektoreksponeringer og å anvende særlige krav for å motvirke systemrisiko i boliglånsporteføljer. Denne rapporten fra ESRB er nærmere omtalt i en annen artikkel i denne utgaven av Finansnytt. I andre sammenhenger er det pekt på ulike svakheter ved interne modeller, og Basel-komiteens utredninger om oppdatert kapitalkravsregime for markedsrisiko omfatter blant annet vurderinger av om standardmetodens kapitalkrav bør danne gulvet for kapitalkravet også i banker som anvender interne modeller for markedsrisiko. Atter andre har tatt til orde for å legge til grunn stresstester i stedet for interne modeller som grunnlag for kapitalkrav. På den annen side kan det også pekes på andre mulige og mer fundamentale, bakenforliggende årsaker til den norske boligprisutviklingen: Demografisk flyttemønster gjør at boliger i urbane strøk er en reell mangelvare. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel bidrar til å drive prisene opp. Nye regelverksfastsatte kvalitetskrav til boliger driver opp byggekostnadene. Denne type forklaringsfaktorer kan ikke håndteres ved tiltak rettet mot banksektoren. Intensjonen om å sikre finansiell stabilitet gjennom et robust bankvesen er imidlertid både legitim og velbegrunnet. Samtidig er det viktig å huske på at fundamentet for finansiell stabilitet består av mer enn bare høy soliditet og god likviditet per dato. Andre essensielle parametre er: God lønnsomhet i bankene, og ikke minst rammevilkår som gir grunnlag for å forvente god lønnsomhet, for å kunne bygge kapital og for å kunne hente inn egenkapital når bankene trenger det. Differensiert bankstruktur for å forhindre og motvirke store samfunnsmessige konsekvenser av finansielle problemer hos store enkeltinstitusjoner. Svakhetene ved den valgte løsningen Løsningen som norske myndigheter har valgt har flere potensielle svakheter. Ovennevnte artikkelsamling fra IMF påpeker generelt noen aspekter som også har relevans for den norske modellen : Generelle økninger i risikovekter kan drive bankene mot mer risikable utlån. Endringene vil tape effekt hvis bankenes faktiske kapital i utgangspunktet ligger godt over regulatoriske minimumskrav. Slike regulatoriske endringer har større effekt når det gjelder å sikre bankenes evne til å tåle tap enn de har med tanke på å forhindre bobler i eiendomsmarkedet. Videre kan det pekes på følgende svakheter: Gulv i boliglånsmodeller bygger soliditet i boliglånsbanker, mens tapene erfaringsvis kommer fra næringslivet. Samtidig medfører bruken av gulv i kun boliglånsmodeller at bankene for å sikre høyest mulig avkastning på bundet kapital drives i retning av relativt sett større andel bedriftsmarkedslån i sine porteføljer fordi marginene er best der. Det generelle Basel I-gulvet kan for øvrig ha samme effekt. Kasper Kragh-Sørensen og Haakon Solheim påpeker i Staff Memo nr. 9/2104 fra Norges Bank at det er tre kanaler fra høy gjeld i husholdningene til tap i bankene: direktekanalen (tap på lån gitt direkte til husholdningene), etterspørselskanalen (tap på lån gitt til konsumsensitive næringer som får redusert etterspørsel som følge av innstramninger hos husholdningene) og eiendomskanalen (tap på utlån til næringseiendom og bygg/anlegg som følge av at husholdningene etterspør færre boliger). Forfatterne konkluderer med at de vurderer risikoen som tap i direktekanalen som liten i forhold til tap via etterspørsels- og eiendomskanalen. Dersom forfatterne har rett i sin konklusjon er tiltak som bygger soliditet for boliglån og samtidig oppmuntrer til økt andel næringslån en potensielt skummel effekt. Gulv i modeller og beregningsmetodikk medfører store forskjeller mellom det risikobaserte, økonomiske kapitalbehov og det regulatoriske kapitalkravet. Dette svekker bankenes muligheter for aktivt å bruke modellene for intern styring og kontroll. Det kan gjøre det vanskeligere å sikre optimal styring av banken og for å kunne oppfylle det regulatoriske use test -kravet på en god måte. Norske IRB-banker kan bli feilvurdert og feilpriset av markedet fordi de vil fremstå som mindre solide enn de reelt sett er sammenlignet med andre tilsvarende banker. Dette kan føre til lavere aksjekurs og høyere kredittspreader, ergo: høyere samlede kapitalkostnader og svekket konkurranseevne. Er det noen alternative løsninger? For å finne gode løsninger på utfordringen må man ta tak i de fundamentale årsaksforholdene. Reell boligmangel kan best løses gjennom økt boligutbygging og raskere saksbehandling i pressområdene. På den annen side vil en økt boligbygging ikke nødvendigvis redusere samfunnets samlede kapitalinvesteringer i eiendomsmarkedet og på sikt også representere en potensiell fare for prisfall som følge av for stort tilbud. Det er dessuten uansett en løsning det vil ta tid før virker. Et annet alternativ er å gjøre finansieringskostnadene høyere til tross for lave renter. Gjennom redusert skattemessig rentefradrag kunne man oppnådd dette. Dette er politisk sett en lite sannsynlig løsning, og dessuten på det nåværende tidspunkt et meget farlig eksperiment. Det kan medføre at vi får 1990-tallet i reprise i form av endring i rammebetingelsene for privatøkonomien etter at boliginvesteringene er foretatt og høye gjeldsforpliktelser pådratt! Konsekvensene av en slik politikk kjenner vi dessverre altfor godt. Hva har vi da igjen? Jo, en aktiv og målrettet bruk av individuelle pilar 2-krav til bankenes soliditet! Gjennom dette kan tilsynsmyndighetene spesifikt innrette kapitalkravene mot de enkeltbanker der man mener det er behov for å bygge soliditet, samtidig som disse bankene får mulighet til å få betalt for dette ved at de rapporteringsmessig faktisk fremstår som så solide som de er. Det vil heller ikke svekke grunnlaget for intern styring og kontroll via modellene da disse er upåvirket. En slik prosess vil kunne foregå etter følgende tre trinn: 1. Finanstilsynet gjennomfører intensivert tilsyn med IRB-modellene i den enkelte bank 2. Finanstilsynet beregner og kommuniserer til den enkelte bank sin vurdering av bankens samlede kvantitative kapitalbehov 3. Ved behov gir Finanstilsynet banken et individuelt krav om ekstra kapital under pilar 2. I disse vurderingene må det ikke bare legges vekt på tapsrisikoen i direktekanalen, men også risikoen for tap via indirekte kanaler som etterspørsels- og eiendomskanalen. Gitt at man likevel ønsker å anvende ulike gulv i modeller så er det en mulighet ved å gjøre slike gulv mest mulig risikosensitive ved å variere gulvnivåene utfra objektive kriterier for enkeltlån. Lån-til- Inntekt (LTI) og Belåningsgrad (LTV) kan være eksempler på slike kriterier. I tillegg bør beregning og rapportering av kapitaldekningen under pilar 1 tilpasses internasjonal metodikk. Det vil også bidra til å sikre at bankene får mulighet til å få betalt for dette ved at de rapporteringsmessig faktisk fremstår som så solide som de er. Finansbransjen står foran en massiv endring av de regulatoriske rammebetingelsene. Det kommer stadig oppdateringer om regler, forskrifter og retningslinjer på området. KPMGs Brilliant Banking Forum er en møteplass for faglig påfyll, erfaringsutveksling og nettverksbygging. Kommende forum: 18. september og 15. desember KPMG-Huset, Sørkedalsveien 6, Oslo Påmelding: kpmg.no/kurs Solvency II-forum Forsikringsbransjen står ovenfor en rekke utfordringer både regulatoriske og markedsmessige. Derfor arrangerer KPMG kvartalsvise seminarer for å gi faglig påfyll og skape en arena for diskusjon og meningsutveksling. Kommende forum: 11. september og 11. desember KPMG-Huset, Sørkedalsveien 6, Oslo Påmelding: kpmg.no/kurs INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr Interessante avklaringer fra Finansinspektionen Følg oss på LinkedIn Få med deg nyheter, innsikt, kurs og seminarer ved å følge KPMG Norway på LinkedIn. Norske sparebanker venter at konkurransesituasjonen vil tilstrammes fremover, både fra nabobanker, storbanker og aktører som ikke er banker i tradisjonell forstand. Dette er noen av funnene fra KPMGs landsomfattende og ferske sparebankundersøkelse Lederagenda Bank 2014, som følger opp funn fra tilsvarende undersøkelser i 2007 og Les mer på kpmg.no Innføringen av CRD IV medfører en mye mer kompleks struktur på kapitalkravet til bankene enn det vi har vært vant til under Basel II-regimet. Dette reiser viktige spørsmål når det gjelder hvordan eksterne interessenter skal vurdere, forstå og sammenligne bankers soliditet. Men ikke minst reiser det viktige spørsmål for den enkelte banks interne kapitalbehovsvurderinger og kapitalplanlegging. Den svenske Finansinspektionen har i et promemoria av 8. mai 2014 offentlig tatt stilling til en rekke viktige prinsipielle spørsmål i så henseende. Hva blir mer komplekst, og hvorfor? Motsyklisk konjunkturbuffer I det gamle regelverket består kapitalkravene under pilar 1 utelukkende av det såkalte minimumskravet på 8%, med nærmere Bufferkrav relatert til systemrisiko: definerte bestemmelser om fordelingen mellom kjernekapital Systemrisikobufferen og tilleggskapital. I tillegg kommer eventuelle myndighetspålagte kapitalkrav til den enkelte bank under pilar 2 og/eller ekstra Bufferkrav til globalt systemkritiske banker kapitalbehov utover minimumskravet som den enkelte bank Bufferkrav til andre systemkritiske banker måtte ha identifisert i sin interne kapitalbehovsvurdering. Totalt sett representerte dette et relativt oversiktlig og lett tilnærmelig Bufferkravene i seg selv og konsekvensene av brudd på kapitalkravsregime, om enn kanskje et for sårbart regime under bufferkrav (som bare utgjør restriksjoner på overskuddsdisponeringen) reiser flere komplekse spørsmål, spesielt relatert til visse forutsetninger. samspillet med internt identifiserte kapitalbehov under pilar 2, Gjennom Basel III / CRD IV innføres det: men også i forhold til eventuelle gulvkrav for IRB-banker. Økte minimumskrav til ren kjernekapital under minstekravet Det norske Finanstilsynet har i høringsnotat relatert til forskrifter Ulike krav til buffere utover minstekravet. Dette såkalte kombinerte bufferkravet består av følgende fem separate buffere: De nye bufferkravene vil imidlertid delvis dekke noen av de for nytt regelverk skrevet blant annet at (vår understrekning): områdene som skal vurderes under pilar 2. Myndighetenes Kapitalbevaringsbufferen INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr Forslag til ny lov om finansforetak Fredag 20. juni sendte Finansdepartementet ut pressemelding og offentliggjorde Stortingsproposisjonen om ny Lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven). Den inneholder flere materielle endringer av interesse for finansbransjen. For de som ikke selv ønsker å pløye gjennom med Stortingsproposisjonen på 301 sider i sommervarmen, har vi i denne utgaven av Innblikk forsøkt å oppsummere hovedtrekkene i hva som er nytt sammenlignet med dagens regelverk. modernisering og utbygging av reglene om samarbeidsfor- Lovutkastet legger opp til å samle alt regelverk for norske finansforetak i en og samme lov. Departementet poengterer innføring av plikt for bankene til å håndtere kontanter innledningsvis at lovforslaget i hovedsak innebærer en systematisering og videreføring av gjeldende materielle rettsregler, men også at det på en del områder foreslås endringer. Sammenlignet lovfesting av gjeldende utgangspunkt om at et blandet med gjeldende rett forslås det blant annet endringer på følgende finanskonsern som hovedregel skal ha et rent holdingselskap finansforetak som samlebegrep regulering av finansforetaks navnebruk nye kapitalkrav for forsikring (Solvency II) opphevelse av krav om representantskap og kontrollkomite opphevelse av reglene om verdipapirisering nemdbehandling av tvister med kunder Nedenfor foretas en nærmere gjennomgang av noen av disse regler om utveksling av kundeinformasjon mellom konsern- endringene, samt enkelte andre forhold. INNBLIKK Behov for norske Solvency II-avklaringer RAPPORT Lederagenda Bank 2014 en undersøkelse blant norske sparebanksjefer kpmg.no «Innblikk» er en serie publikasjoner som KPMGs eksperter på bank- og finansnæringen utarbeider for kunder og interesserte. Du kan selv følge disse på: kpmg.no/innblikk

15 28 FINANSNYTT FINANSNYTT 29 KONSOLIDERING UNDER CRD IV Tidspunktet for første rapportering etter CRD IV kommer stadig nærmere. Rapporteringen skal skje både på selskapsnivå og på konsolidert nivå. Men konsolideringsreglene er ikke nødvendigvis de samme som verken i regnskapet eller etter dagens kapitalkravsregelverk. Kravene til kapitaldekning og likviditet gjelder både på selskapsnivå og på konsolidert nivå. Det samme gjelder for myndighetsrapporteringen etter både COREP og FINREP. Imidlertid er det forskjell på konsolideringsplikten under COREP/FINREP og etter regnskapsbestemmelsene. For regulatoriske formål skal man foreta konsolidering dersom man har en såkalt kapitalinteresse i et annet foretak eller er underlagt felles ledelse med et annet foretak. En kapitalinteresse er definert slik: Som kapitalinteresse regnes rettigheter til kapital i andre foretak, uansett om de er knyttet til verdipapirer eller ikke, som ved å skape en varig tilknytning til disse foretakene skal bidra til foretakets virksomhet, samt en direkte eller indirekte eierandel på 20 prosent eller mer av stemmerettene eller kapitalen i et foretak. Som det fremgår av det ovenstående skal man foreta konsolidering fra og med eierandeler på 20 prosent. Hvis eierandelen er i området prosent skal man foreta såkalt forholdsmessig konsolidering, dvs. at man innregner sin relative andel av datterselskapets enkelte balanseposter. Har man over 50 prosent eierandel, dvs. et normalt datterselskapsforhold, foretas det full konsolidering og der eventuelle andre eiere i datterselskapet håndteres som minoritetsinteresser i konsernregnskapet. CRD IV innfører ingen nye regler for konsolidering hva gjelder selve størrelsen på eierandelen, men det vil derimot bli endringer i hvilke typer virksomheter som skal inngå i konsolideringen. Etter dagens regler skal alle selskaper der man har en såkalt kapitalinteresse inngå. Eksisterende bestemmelse i Konsolideringsforskriften lyder slik: 3. Konsolideringsplikt (1) En institusjon som nevnt i 1 skal foreta konsolidering etter forskriften her når den har en kapitalinteresse i et annet foretak eller er underlagt felles ledelse med et annet foretak. Forslaget til ny bestemmelse i Konsolideringsforskriften lyder slik (vår understrekning): 5 første ledd: Institusjoner som har kapitalinteresse i eller er underlagt felles ledelse med annet foretak i finansiell sektor enn forsikringsselskap og morselskap til forsikringsselskap, skal foreta konsolidering etter bestemmelsene i forskriften her ved oppfyllelse av kapital- og bufferkravene som følger av finansieringsvirksomhetsloven 2-9a, 2-9b, 2-9d tredje ledd bokstav b og 2-9e og tilsvarende bestemmelser i verdipapirhandelloven. Dette innebærer med andre ord at i den kapitaldekningsmessige konsolideringen så skal kun foretak i finansiell sektor medtas. Hvilke selskaper som inngår i finansiell sektor følger av 2 i Forskrift om ansvarlig kapital: banker finansieringsforetak verdipapirforetak forvaltningsselskap for verdipapirfond forsikringsselskap holdingselskap i finanskonsern betalingsforetak e-pengeforetak låneformidlingsforetak foretak som yter tilknyttede tjenester Vi skal merke oss at forsikringsselskap/ morselskap for forsikringsselskap skal unntas fra denne konsolideringen. Det innebærer dog ikke at konsern som omfatter forsikringsselskaper ikke skal stille kapital for forsikringsvirksomheten på konsolidert nivå. Slike konsern skal i stedet behandles som tverrsektorielle grupper (se nedenfor). Det andre man skal merke seg er at utover de mer tradisjonelle foretakene i finansiell sektor så omfatter denne definisjonen også såkalte foretak som yter tilknyttede tjenester. Ifølge Kapitalkravsforskriften er dette følgende foretak: Foretak som yter tilknyttede tjenester: foretak som har som hovedvirksomhet å eie eller forvalte fast eiendom, tilby databehandlingstjenester eller enhver annen tilsvarende virksomhet som har karakter av å være en tjeneste knyttet til én eller flere kredittinstitusjoners hovedvirksomhet. Dette medfører at blant annet datterselskaper som eier bankens bygninger eller annen fast eiendom skal inngå i den regulatoriske konsolideringen. Videre innføres det et mulig unntak for konsolidering for selskaper som er mindre vesentlige. Følgende virksomheter skal kunne unntas fra konsolideringen (Konsolideringsforskriftens 5, 3. ledd): (3) Foretak som har eiendeler inklusive poster utenom balansen som er mindre enn følgende, kan unntas fra konsolideringen: a) 10 millioner euro b) 1 prosent av eiendelene inklusive poster utenom balansen til institusjonen som foretar konsolidering. Denne regelen som gir mulighet for å unnta ikke vesentlige selskaper fra konsolideringen vil virke slik: for det første må datterselskapets sum eiendeler og utenom balanseposter være lavere enn det laveste av de to alternative beløpene som angis videre må slike datterselskaper likevel tas med i konsolideringen dersom situasjonen er den at det enkelte datterselskap oppfyller betingelsene, men summen av datterselskapene overstiger kriteriene For konsern hvor det oppstår minoritetsinteresser har den nye konsolideringsforskriften en egen paragraf som regulerer adgangen til å innregne minoritetsinteresser i konsolidert ansvarlig kapital. Litt forenklet kan denne bestemmelsen forklares som at ansvarlig kapital som eies av minoritetsinteresser/eksterne ikke kan medregnes med et høyere beløp enn hva minoritetens andel av det regulatoriske kapitalkravet utgjør. Til sist kan det poengteres at også FINREP, som i utgangspunktet jo dekker rapportering av finansielle størrelser, også skal følge de ovennevnte konsolideringsbestemmelser. Dvs. at rapporterte regnskapsdata i FINREP vil/kan være basert på et annet konsern enn hva konsernregnskapet er basert på. Tverrsektorielle grupper For såkalte tverrsektorielle finansielle grupper vil det være særlige bestemmelser om det konsoliderte kapitalkravet. Dette er regulert gjennom 7, første ledd i forslaget til endret Konsolideringsforskrift: (1) I tverrsektoriell finansiell gruppe skal den konsoliderte balansen som følger av 4, henføres til henholdsvis bank- og finansieringsforetaksvirksomhet, verdipapirforetaksvirksomhet og forsikringsvirksomhet. For hvert beregningsgrunnlag anvendes de beregningsmåtene og soliditetskravene som gjelder for de enkelte virksomhetsområdene med tillegg av bufferkrav for verdipapirforetaksvirksomheten. For forsikringsdelen av gruppen skal det foretas beregninger både etter kapitaldekningsreglene og etter solvensmarginregelverket slik det fremgår av 6. Som tidligere kjent så skal det ikke svares kombinert bufferkrav for beregningsgrunnlag som kan henføres til forsikringsvirksomheten av konsernet.

16 30 FINANSNYTT FINANSNYTT 31 Solvency II guidelines UTE PÅ HØRING Innføringen av Solvency II-direktivet krever ikke bare bindende gjennomføringsstander, men også et omfattende sett av veiledende, men ikke bindende retningslinjer. Den 2. juni publiserte EIOPA en omfattende pakke av slike guidelines, i første omgang som en høringsrunde. Høringsfristen er satt til 29. august Nedenfor gir vi en oversikt over forslagene til guidelines. Den pakken som nå ble lagt ut på høring av EIOPA omfatter totalt fem ulike høringsdokumenter: pilar 1-guidelines relatert til tekniske avsetninger, ansvarlig kapital, standardformelen for SCR og konsolidert solvens guidelines for interne modeller Pilar 2-guidelines relatert til styring og kontroll ( governance ) og ORSA guidelines for tilsynsprosessen (SRP), dvs. retningslinjer myntet på de nasjonale tilsynsmyndighetenes ansvar og prosesser for gjennomføring av tilsyn med forsikringsselskapene guidelines for vurdering av om tredjelandsekvivalens, dvs. retningslinjer for å vurdere om tredjeland har et regulatorisk regime som sikrer forsikringstagernes interesser på nivå med Solvency II-regimet Pakken av guidelines er for omfattende til å kunne gjengis i detalj i denne artikkelen. Bare dokumentet om pilar 1-guidelines er alene på 375 sider! Nedenfor gir vi imidlertid en kortfattet oversikt over hovedinnholdet i tre av høringsdokumentene. Pilar 1-relaterte guidelines Dette er et meget omfattende høringsdokument som dekker ulike sider av pilar 1: tekniske avsetninger: kontraktsgrensen ( contract boundary ) verdsettelse av tekniske avsetninger ansvarlig kapital: tilleggskapital ( ancillary own funds ) klassifisering av ansvarlig kapital ring-fenced funds behandling av datterselskaper og kapitalinteresser SCR standardmetoden: gjennomlysningsprinsippet basisrisiko behandling av utgående reassuranse i skadeforsikring markeds- og motpartsrisiko livsforsikringsrisiko katastrofemodulen under helseforsikringsrisiko tapsbærende evne til tekniske avsetninger og utsatt skatt selskapsspesifikke parametre konsolidert solvens Guidelines for interne modeller I dette dokumentet gis det veiledende retningslinjer relatert til følgende områder av betydning for interne modeller: søknaden modellendringer use test forutsetninger og ekspertvurderinger metodisk konsistens sannsynlighetsfordelinger kalibrering og tilnærminger resultatattribusjon validering dokumentasjon eksterne modeller og data interne modeller for konsern Pilar 2-relaterte guidelines Dokumentet med pilar 2-relaterte retningslinjer er delt i to: styringssystemet og ORSA. I all hovedsak er det kjent stoff som har vært ute på høring i tidligere runder. De 21 retningslinjene for ORSA-prosessen er de samme som vi kjenner igjen fra tidligere utgaver på dette området: 1. forholdsmessighetsprinsippet 2. styrets og ledelsens rolle: top-down 3. generelle dokumentasjonskrav 4. ORSA-policy 5. dokumentasjon av den enkelte ORSA-prosess 6. intern rapportering av ORSA 7. vurdering av totalt solvensbehov 8. fremoverskuende perspektiv 9. verdsettelse og utgangspunkt for solvensbehovsvurderingen 10. kontinuerlig overholdelse av det regulatoriske kapitalkravet 11. kontinuerlig overholdelse av kravene til tekniske avsetninger 12. avvik fra forutsetningene for SCR-beregningen 13. sammenhengen med strategisk styringsprosess og beslutningstaking 14. frekvens for ORSA 15. scope for konsolidert ORSA 16. rapportering til tilsynsmyndigheter ved konsolidert ORSA 17. spesifikke forhold ved konsolidert solvensbehov 18. gruppespesifikke forhold mht. kontinuerlig overholdelse av det regulatoriske kapitalkravet 19. spesifikke krav når konsern leverer et ORSA-dokument 20. intern modell - brukere 21. integrasjon av relatert forsikringsvirksomhet i tredjeland Også når det gjelder retningslinjene for styring og kontroll, er det i omfattende grad kjent stoff. Disse består av til sammen 77 enkeltretningslinjer, inndelt i følgende seksjoner: generelle krav til styring og kontroll belønning (nytt!) egnethet og hederlighet risikostyring prudent person -prinsippet på investeringsområdet kapitalstyring internkontroll internrevisjon aktuarfunksjonen verdsettelse av aktiva og andre forpliktelser enn tekniske avsetninger (nytt!) utkontraktering konsernspesifikke krav Innenfor styring og kontroll er det imidlertid lagt til noen nye retningslinjer, særlig hva gjelder følgende områder: ansvarstildeling og ansvarsdeling belønning egnethet og hederlighet prudent person -prinsippet internrevisjon verdsettelse av aktiva og andre forpliktelser enn tekniske avsetninger visse konsernspesifikke krav

17 32 FINANSNYTT FINANSNYTT 33 TJENESTEPENSJONSDIREKTIVET Behov for norske Solvency II-avklaringer Solvency II er i utgangspunktet et fullharmoniseringsregelverk. Det er likevel enkelte problemstillinger relatert til implementeringen av dette direktivet i Norge som vil kreve nasjonal avklaring. Finanstilsynet har identifisert fire slike områder der det har bedt om at Finansdepartementet foretar en avklaring raskest mulig. EU-kommisjonen har presentert et justert forslag til tjenestepensjonsdirektiv. Forslaget kan betraktes som et slags Solvency II Light for pensjonsordninger. Reglene for solvenskravsberegningen er betydelig enklere enn under Solvency II, og kravene til styring og kontroll gjenspeiler det faktum at tjenestepensjonsordninger normalt er langt mindre komplekse enn ordinære forsikringsselskaper. Men mange av de grunnleggende tankene og prinsippene fra Solvency II kan vi lett gjenkjenne. - Kapitalkrav for kreditteksponeringer mot kommuner/fylkeskommuner Solvency II behandler ikke-ratede kommuner som andre ikke-ratede eksponeringer. Norske kommuner er i all hovedsak ikke ratet, og dermed vil forsikringsselskapene få relativt høye kapitalkrav relatert til eventuelle eksponeringer mot kommunal sektor. Alternativet er 0 i kapitalkrav, dvs. likebehandling med eksponering på staten. Finanstilsynet anser at kapitalkravet som Solvency II vil medføre, er for høyt i forhold til den underliggende risikoen. Samtidig er det i forhold til kapitaldekningsregelverket for bank konkludert med at det ikke er grunnlag for å risikovekte kommuner likt med staten, dvs. 0 prosent. For bankene anvendes derfor en risikovekt på 20 prosent. Finanstilsynet antar at en eventuell likestilling av kommunale eksponeringer med statlig eksponering under Solvency II også vil måtte få konsekvenser for retningslinjene for bankenes risikovekting av engasjementer med kommunene. - Eventuelle skattemessige konsekvenser av Solvency II Solvency II-balansen danner utgangspunktet for beregningen både av kapitalkravet og tilgjengelig ansvarlig kapital. Solvency II-balansen skal settes opp etter andre prinsipper enn de som gjelder for dagens regnskaps- og skatteregler. Dette innebærer avvik mellom Solvency II-balansen og de regnskapsmessige/skattemessige verdiene, både forsikringstekniske avsetninger og egenkapital. Slike forskjeller, eventuelt endringer i skattemessig behandling som følge av Solvency II-implementeringen, vil påvirke størrelsen på den kapitalen som forsikringsselskapene har tilgjengelig for å oppfylle solvenskapitalkravet. - Livsforsikringsprodukter i skadeforsikringsselskapene Flere norske skadeforsikringsselskaper tegner i dag ettårige personrisikoprodukter. Samtidig bygger Solvency II-direktivet på et separasjonsprinsipp mellom livsog skadeforsikringsvirksomhet. Dette er imidlertid ikke noe nytt da prinsippet har eksistert i forsikringsdirektivene siden Finanstilsynet utelukker dog ikke at den norske gjennomføringen av separasjonsprinsippet kan bli utfordret gjennom Solvency II. Videre er det slik at beregningsmetodikken under Solvency II ikke hensyntar det forhold at skadeforsikringsselskapene kan tegne ettårige livsforsikringsprodukter uten spareelement. Finanstilsynet anbefaler at dette løses ved at disse selskapene beregner kapitalkravet basert på forsikringsrisikomodulen for helseforsikringsprodukter med tilsvarende karaktertrekk som livsforsikringsprodukter. - Behandlingen av naturskadefondet og andre nasjonale fond i solvensberegningen Relatert til enkelte nasjonale fondsløsninger kan det oppstå et spørsmål om de har egenskaper som gjør at de kan inngå som ansvarlig kapital eller om de har forpliktelser som kan fungere risikoutjevnende. Finanstilsynet har i notatet gjennomgått de aktuelle ordningene, herunder vurdert dem opp mot kriterier for og definisjoner av ansvarlig kapital. Finanstilsynets vurderinger kan oppsummeres slik: Naturskadefondet: Solvency IIregelverket gir etter Finanstilsynets oppfatning ikke grunnlag for at naturskadefondet kan regnes som kapitalelement. Avsetningen til naturskadefondet bør i stedet betraktes som en forpliktelse som virker risikoreduserende ved beregningen av katastroferisiko for naturskader. Avsetningen til garantiordningen: Heller ikke denne ordningen kan etter Finanstilsynets oppfatning regnes som kapitalelement. Avsetningen bør klassifiseres som en ordinær forpliktelse. Risikoutjevningsfondet: Det er Finanstilsynets oppfatning at risikoutjevningsfondet kan inngå som kapital av kategori 2 under Solvency II.

18 34 FINANSNYTT FINANSNYTT 35 Pr. utgangen av mars ble et revidert forslag til tjenestepensjonsdirektiv (IORP) fremlagt fra EU-kommisjonen. Direktivet skal regulere tjenestepensjonsordninger og stiller en lang rekke krav til slike ordninger. Direktivet vil få relevans for blant annet norske pensjonskasser. Direktivteksten åpner opp for at nasjonale myndigheter kan unnta ordninger med færre enn 100 medlemmer fra direktivets krav. Direktivforslaget omfatter både kvantitative og kvalitative krav til tjenestepensjonsordningene. Kvantitative krav De kvantitative kravene omfatter: Det skal foretas tilstrekkelige tekniske avsetninger i forhold til pensjonsforpliktelsene, og disse avsetningene skal være beregnet av en aktuar eller en annen relevant ekspert. Pensjonsinnretningen må til enhver tid ha tilstrekkelige aktiva til å dekke sine forpliktelser. Pensjonsinnretninger som selv enten bærer den biometriske risikoen, eller som har avgitt enten garantier for et visst avkastningsnivå eller for et visst nivå på pensjonsytelsene, må holde ytterligere aktiva utover det som er nødvendig for å dekke forpliktelsene, som en buffer. Størrelsen på dette bufferkravet vil være relatert til størrelsen på forpliktelsene. Prudent person-prinsippet for investeringsvirksomhet Pensjonsinnretningens investeringsvirksomhet skal være underlagt prudent person -prinsippet. Dette innebærer blant annet at: investeringene skal foretas i medlemmenes beste interesse og at det skal legges vekt på midlenes sikkerhet, kvalitet, likviditet og lønnsomhet løpetiden på investeringene skal være hensiktsmessig i forhold til forpliktelsenes løpetid midlene skal primært være investert i aktiva som er notert på regulerte markeder det er tillatt å anvende derivater for å redusere risikoen eller effektivisere forvaltningen investeringene skal være tilstrekkelig diversifisert investeringer i instrumenter utstedt av sponsor kan ikke utgjøre mer enn 5 prosent av porteføljen, og samlet maksimalt 10 prosent av porteføljen for instrumenter utstedt av selskaper i det konsernet som sponsor tilhører Kravene til styring og kontroll De mer kvalitative kravene stiller omfattende krav til styring og kontroll ( system of governance ) i pensjonsinnretningen. Dette vil omfatte: krav om et effektivt styringsopplegg, som inkluderer en hensiktsmessig og oversiktlig organisasjonsstruktur, klare ansvarsforhold, tilstrekkelig arbeidsdeling og et effektivt system for informasjonsutveksling krav om at minst to personer faktisk driver virksomheten krav om skriftlige policyer for risikostyring, internrevisjon, aktuar og utkontraktering. Policyene skal revideres minst årlig. at det må etableres funksjoner for risikostyring, internrevisjon og (hvis relevant) aktuar. Samme person kan ikke inneha disse funksjonene hos både sponsor og i pensjonsinnretningen. at funksjonen og systemet for risikostyring minst skal omfatte underwriting og reserveringer, balansestyringen, investeringsvirksomheten, likviditetsstyringen og operasjonell risiko. Det må sikres at alle risikoer kontinuerlig identifiseres, måles, overvåkes, styres og rapporteres. krav om gjennomføring av en regelmessig risikovurdering av virksomheten. Denne risikovurderingen skal som minimum dekke vurderinger av hensiktsmessigheten til risikostyringsopplegget, finansieringsbehovene, evnen til å oppfylle kravene til tekniske avsetninger, beskrivelser av pensjonsytelsene, vurderinger av mulighetene for støtte fra sponsor, operasjonell risiko og mulige nye risikoer relatert til blant annet klimaendringer, ressursutnyttelse og miljøet. et effektivt internkontrollsystem for både administrative og regnskapsmessige forhold krav til nødvendige tiltak for å sikre driftskontinuitet krav om at de som styrer og leder virksomheten har hederlig vandel og tilstrekkelig kompetanse ( fit and proper ) at det må etableres hensiktsmessig policy og hensiktsmessige ordninger for godtgjørelser at forholdsmessighetsprinsippet skal gjelde krav til utnevnelse av depotbank for oppbevaring av aktiva i pensjonsinnretninger der medlemmene fullt ut bærer investeringsrisikoen Direktivutkastet gir også regler og føringer på andre områder, herunder relatert til blant annet utkontraktering og informasjon til medlemmene. ESRB med flere forslag for å begrense systemrisikoen I etterkant av finanskrisen opprettet EU flere organer for å redusere risikoen for fremtidige finansielle kriser. Det europiske systemet som ble opprettet omfatter også et organ med særlig ansvar for å overvåke systemrisikoen i det finansielle systemet. Dette organet European Systemic Risk Board (ESRB) har nå gjennomført en vurdering av tiltakene under CRD IV og utarbeidet en lang rekke forslag til forbedringer for å gjøre EU bedre rustet til å håndtere systemrisiko og forhindre mulige finansielle kriser. Artikkel 513 i Kapitalkravsforordningen (CRR) krever at Europakommisjonen innen utgangen av 2014 foretar en gjennomgang av makrotiltakene i CRD IV/CRR og avgir en rapport til EU-parlamentet. ESRB har i den forbindelse blitt anmodet om tekniske råd. Rapporten fra ESRB med disse rådene ble offentliggjort pr. utgangen av april. Rapporten tar for seg en rekke av bestemmelsene og kravene under CRD IV/CRR, og gir flere forslag til forbedringer. ESRB presiserer at rådene primært er basert på konseptuelle vurderinger og ikke på empiriske analyser. Sentrale forslag Oppsummert kan konklusjonene fra ESRB sies å være: De eksisterende tiltakene i CRD IV/ CRR bør beholdes og videreføres.

19 36 FINANSNYTT FINANSNYTT 37 LCR på " norsk" Finanstilsynet offentliggjorde ved utgangen av mai et nytt norsk LCR-rapporteringsskjema med tilhørende både hovedveiledning og detaljert veiledning til postene. Hovedveiledningen gir blant annet tydelige definisjoner av likvide eiendeler. Det bør vektlegges å sikre resiprositet (dvs. at krav som et land innfører for sine finansinstitusjoner også må gjelde for finansinstitusjoner hjemmehørende i andre land, men som har virksomhet i dette landet). Det bør for øvrig gjennomføres enkelte sentrale endringer (se nedenfor). Noen av de mest sentrale endringsforslagene som fremkommer i rapporten fra ESRB er: Maksimalnivået for bufferen for andre systemkritiske institusjoner (også benevnt som nasjonalt systemviktige institusjoner) bør fjernes. Dette taket er i dag på 2 prosentpoeng. Definisjonen av systemrisikobufferen bør endres slik at den kan anvendes på alle banker og på deler av bankers eksponeringer (dvs. en buffer dedikert til utvalgte sektoreksponeringer), men samtidig slik at den ikke kan anvendes for å adressere risiko som skyldes enkeltinstitusjoners systemkritikalitet (globalt/nasjonalt systemkritiske institusjoner). Regelverket bør åpne for at kravet om buffer for enkeltinstitusjoners systemkritikalitet kan anvendes også for banker som enkeltvis ikke oppfyller kriteriene for å være systemviktige, men som har en felles forretningsmodell og/eller korrelerte risikoer og som samlet derfor kan utgjøre en trussel for finansiell stabilitet. Systemrisikobufferen bør kunne anvendes i tillegg til bufferen for systemkritikalitet. Det bør presiseres at myndighetene kan fastsette krav til systemrisikobuffer på ulike nivåer. Regelverket bør legge til rette for at pilar 2-tiltak ikke må vurderes anvendt før systemrisikobuffer innføres. Det bør innføres adgang til å bruke bestemmelsene i CRR artikkel 124 og 164 til å øke risikovektingen/innføre LGD-gulv på lån i fremmed valuta sikret med pant i fast eiendom. Det bør etableres bedre prosedyrer og legges til rette for økt grensekryssende samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter. ESRB anbefaler videre at ulike aspekter ved CRD IV/CRR revurderes når man har vunnet erfaringer med praktiseringen av det. Dette inkluderer blant annet: adgang til å anvende motsyklisk konjunkturbuffer på deler av bankers eksponeringer (dvs. en buffer dedikert til utvalgte sektoreksponeringer) økt resiprositet for systemrisikobufferen og den motsykliske konjunkturbufferen vurdere behovet for spesifikke makroverktøy for å adressere likviditetsmessig systemrisiko vurdere behovet for spesifikke makroverktøy for å adressere valutarisiko, som også kan være et utslag av systemrisiko vurdere behovet for verktøy som for eksempel innskuddsdekning (Loan-to-deposit LTD), belåningsgrad (Loan-to-value LTV) eller gjeldsbetjeningsevne (Loan-toincome LTI; Debt-service to income DSTI) for boliglån Hva kan dette medføre? Noen av tiltakene som foreslås av ESRB er allerede innført i Norge, dels forskriftsbasert (slik som at systemrisikobufferen kommer i tillegg til bufferen for systemkritikalitet) og dels rundskrivsbasert (for eksempel kravene til belåningsgrader og gjeldsbetjening i Retningslinjer for forsvarlig boliglånspraksis). Slik sett kan forslagene bidra til å redusere eventuell konkurranseulempe norske banker måtte ha. For øvrig kan disse forslagene dersom de blir regelverk dels medføre økte kapitalkrav (fjerningen av taket på systemrisikobufferen) og dels at flere banker enn i dag kan bli definert som nasjonalt systemkritiske. I påvente av den endelige LCR-definisjonen har Finanstilsynet bestemt at innholdet og beregningen av LCR skal være basert på følgende prinsipper, i prioritert rekkefølge: -- CRR-teksten -- EBAs Q&A -- EBAs anbefalinger og empiriske resultater -- Baselkomitéens anbefalinger Rapporteringen av LCR består av fire hoveddeler: del I: likvide eiendeler del II: utbetalinger del III: innbetalinger del IV: bytte av sikkerheter Likvide eiendeler består som kjent av tre grupper: nivå 1, 2A og 2B. LCR kan oppfylles 100 prosent med nivå 1-aktiva, men nivå 2-aktiva kan maksimalt utgjøre 40 prosent (hvorav maksimalt 15 prosentpoeng kan være nivå 2B-aktiva). Basert på hovedveiledningen fra Finanstilsynet skal definisjonen av likvide eiendeler inntil videre være slik: Nivå 1-eiendeler kontanter innskudd i sentralbanker, som er umiddelbart tilgjengelig i en stressituasjon verdipapirer utstedt eller garantert av stater verdipapirer utstedt eller garantert av sentralbanker verdipapirer med 0 prosent risikovekt utstedt eller garantert av PSE-er (se definisjon nedenfor) verdipapirer utstedt eller garantert av Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS), Det internasjonale valutafondet (IMF), EU-kommisjonen, multilaterale utviklingsbanker eller EUs krisefond (EFSF/ESM) andeler i verdipapirfond (CIU) som investerer i nivå 1-eiendeler andre omsettelige eiendeler med svært god likviditet og kredittkvalitet Nivå 2A-eiendeler verdipapirer med 20 prosent risikovekt utstedt eller garantert av PSE-er (se definisjon nedenfor) foretaksobligasjoner med minimum A- rating og minimum utstedelsesvolum Euro 250 mill. obligasjoner med fortrinnsrett: OMF og covered bonds med minimum rating AA- og minimum utstedelsesvolum Euro 250 mill. andeler i verdipapirfond (CIU) som investerer i nivå 2-eiendeler andre omsettelige eiendeler med svært god likviditet og kredittkvalitet Nivå 2B-eiendeler foretaksobligasjoner med rating mellom A+ og BBB- og minimum utstedelsesvolum Euro 250 mill. RMBS med beste rating og minimum utstedelsesvolum Euro 100 mill. aksjer PSE (Public Sector Entity) er definert å skulle omfatte fylkeskommuner, kommuner, statlige foretak, fylkeskommunale-, interkommunale- og kommunale foretak, og tilsvarende i utlandet. I tillegg inkluderes enkelte spesialiserte kredittinstitusjoner som Kommunalbanken (20 prosent risikovektet), Kommuneinvest og Municipality Finance (begge to 0 prosent risikovektet). For øvrig kan vi nevne at veiledningen sier at innskudd som kvalifiserer etter EBAs Guidelines on retail deposits subject to higher outflows skal rapporteres på en egen linje. Det er ikke angitt hvilken uttaksfaktor disse innskuddene skal ha. Finanstilsynet har valgt inntil videre å sette en uttaksfaktor på 10 prosent på disse postene.

20 38 FINANSNYTT FINANSNYTT 39 CROWDFUNDING Markedet for crowdfunding i Europa og USA vokser, mens Norge står fast i startgropen. Denne artikkelen gir en kort innføring i konseptet crowdfunding, diskuterer fordeler og utfordringer, og belyser hvordan tilsynsmyndighetene rundt om i verden forholder seg til den nye finansieringsformen. Hva er crowdfunding? Crowdfunding (folkefinansiering) er en form for finansiering gjennom mange små bidrag for å kunne gjennomføre prosjekter eller aksjoner. Et typisk scenario er at en person eller et selskap har en idé eller et prosjekt som trenger finansiering for å kunne gjennomføres. Ideen presenteres for offentligheten gjennom plattformer for crowdfunding på internett, og markedsføres i stor grad gjennom sosiale medier. Via plattformen kan individer eller selskaper gå inn og vurdere ideen, og velge om de vil støtte prosjektet eller ikke. Det finnes i dag ingen låne- eller egenkapitalbaserte plattformer for crowdfunding i Norge, kun donasjonsbaserte. I følge advokatselskapet CLP er lovverket i Norge per i dag for tungvint til at det lar seg gjøre å opprette en slik egenkapitalbasert plattform. Dersom et gründerselskap i dag ønsker i Norge og verden å hente inn penger på tilsvarende måte vil det være underlagt Allmenaksjeloven med tilhørende minimumskrav til egenkapital på 1 million kroner. Mange gründervirksomheter opplever utfordringer med å oppdrive tilstrekkelig kapital og møte de formelle kravene til allmennaksjeselskap. USA og EU er på ballen For å forhindre ovennevnte problemstilling, utredet tilsynsmyndighetene i USA i 2012 potensialet rundt crowdfunding. Redegjørelsen resulterte i the JOBS Act som legger til rette for at mindre beløp kan investeres i selskaper via internett mot små eierandeler. Som sikkerhetstiltak har ikke investorer lov til å investere mer enn 5 eller 10 prosent av tilgjengelig kapital eller årlig inntekt, avhenging av investors finansielle kapasitet. Lovverket stiller også krav til selve internettplattformene, samt begrenser hvor store summer som kan samles inn per prosjekt. Europakommisjonen har senere fulgt USAs eksempel og ga i mars 2014 ut en rapport som redegjør for potensielle fordeler og risikofaktorer forbundet med crowdfunding. Kommisjonen arbeider nå med en ny rapport som redegjør for hvordan det praktisk kan tilrettelegges for crowdfungdingtjenester på tvers av EU-land. Fordeler og utfordringer Noen av fordelene som ble fremhevet i Europakommisjonens rapport er hvordan crowdfunding kan supplere tradisjonelle former for finansiering, og dermed støtte opp om små oppstartsbedrifter. Dette kan igjen oppmuntre til entreprenørskap og innovasjon i Eurosonen, og således bidra til økt økonomisk aktivitet. Videre trekkes det frem hvordan finansieringsmetoden bidrar til økt grad av interaksjon og engasjement mellom investor og låntager. Rapporten peker videre på enkelte utfordringer og risikofaktorer vedrører finansieringsmetoden. En utfordring bransjen står overfor er risikoen for mangelfull investorbeskyttelse. Det pekes på faren for at midlene ikke blir brukt på tiltenkt formål, fare for misledende markedsføring og manglende likviditet i annenhåndsmarkedet for handel med verdipapirene. Det pekes også på at prosjekteierne må eksponere forretningsideen sin i detalj for å tiltrekke seg investorer, og dermed står i fare for å bli utsatt for plagiat som følge av et manglende felles patentsystem for land i EU. Rapporten tar også for seg potensielle løsninger på utfordringene, og konkluderer med at det er gode muligheter for å utnytte mulighetene som crowdfunding fører med seg. Dette forutsetter naturligvis at det utarbeides et gjennomtenkt regelverk rundt driften av plattformene og solid beskyttelse av både investorer og prosjekteiere. Norge ligger etter Det finnes i dag lånebaserte plattformer i Sverige, og tilsynsmyndighetene i Storbritannia og Danmark har tatt stilling til problemstillingen og kommet med utredninger rundt gjeldende retningslinjer. KPMG har vært i kontakt med Finanstilsynet i Norge som per i dag ikke er kjent med tilfeller av låne- eller egenkapitalbaserte plattformer i Norge. De har heller ikke mottatt søknader om å få drive denne type virksomhet, og har således ikke gjort noen tilsvarende vurderinger som er gjennomført i USA og Europa. Finanstilsynet understreker at de vil gjøre en konkret vurdering av eventuell planlagt eller etablert virksomhet opp mot gjeldende regelverk dersom de mottar søknader eller henvendelser knyttet til dette. Videre sier de at Finanstilsynet følger med på CROWDFUNDING Donasjonsbasert crowdfunding Prosjektet ligger ute på nett i en tidsbegrenset periode, og publikum kan velge å donere små summer til prosjektet. Det vil vanligvis ikke være noen finansiell gevinst for donoren, men derimot en form for oppmerksomhet. Egenkapitalbasert crowdfunding Egenkapitalbasert crowdfunding brukes av oppstarts/gründerbedrifter som har som behov for kapital i oppstartsfasen. Til forskjell fra den donorbaserte varianten vil bidragsyterne få eierandeler i prosjektene de støtter, som igjen åpner for at bidragsyterne kan oppnå fremtidig finansiell avkastning. Lånebasert crowdfunding Lånebasert crowdfunding har likhetstrekk med konvensjonelle banklån, bortsett fra at det er enkeltindivider som låner ut midlene. Långiverne får avkasting i form av renter basert på låntakerens rating og horisont på tilbakebetalingen. arbeidet som skjer i ESMA og EBA, og at et eventuelt nytt EU/EØS-regelverk vil bli fulgt opp i Norge. Spørsmålet man kan stille seg er hvorvidt det er markedsaktørenes ansvar å etterlyse et bedre regelverk, eller om Finanstilsynet bør følge sine europeiske kolleger og vurdere dagens regelverk, og mulighetene og utfordringene som denne nye finansieringsmetoden fører med seg.

Lederagenda Bank 2014

Lederagenda Bank 2014 RAPPORT Lederagenda Bank 2014 en undersøkelse blant norske sparebanksjefer kpmg.no Stø kurs inn i fremtiden I KPMG har vi et bredt sammensatt og spesialisert finansmiljø som er ledende innenfor sine områder

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse

Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Policy for Eierstyring og Selskapsledelse Innholdsfortegnelse 1.1 Formål... 2 1.2 Verdiskapning... 2 1.3 Roller og ansvar... 3 1.3.1 Styrende organer... 3 1.3.2 Kontrollorganer... 4 1.3.3 Valgorganer...

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse

Bankenes sikringsfonds høstkonferanse Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 8. og 9. september 2014 Hvordan balansere risikotoleranse og kortsiktige mål mot langsiktig overlevelse Refleksjoner rundt inntektssiden i bankene ved Adm. banksjef

Detaljer

Risikostyringsfunksjonen

Risikostyringsfunksjonen Risikostyringsfunksjonen Bankenes sikringsfonds høstkonferanse 9. september 2014 Einar Westby, BDO AS Agenda Regelverk Organisering i banker av ulik størrelse Ressursbehov Innhold og oppgaver hvordan bidra

Detaljer

Eierstyring og selskapsledelse

Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse Eierstyring og selskapsledelse i Klepp Sparebank skal sikre at bankens virksomhetsstyring er i tråd med allmenne og anerkjente oppfatninger og standarder, samt lov og forskrift.

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid

Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Revisjonsutvalgets fokus og arbeidsoppgaver - viktige praktiske bidrag for økt kvalitet på utvalgets arbeid Audit & Advisory 18. september 2012 Agenda 1. Innledning 2. Formålet med revisjonsutvalg og utvalgets

Detaljer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer

ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring. Jostein Amdal Chief Risk Officer ERM risikostyring i praksis i Gjensidige - risikoappetitt som en del av helhetlig risikostyring Jostein Amdal Chief Risk Officer Innhold Gjensidige Organisasjon og styringsstruktur ERM i praksis Risikostyring

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011

Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Statoil Kapitalforvaltning ASA Kapitalkravsforskriften (Basel II) pilar 3 31.12.2011 Innledning: Statoil Kapitalforvaltning ASA har siden år 2000 hatt konsesjon fra Finanstilsynet til å drive verdipapirforetak.

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB

Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi. Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Utfordringer med å rapportere åpent om selskapets verdiskapning og strategi Bjørn Erik Næss, Konserndirektør Finans - DNB Visjon, strategi og mål for DNB Utfordringer på veien Foretaksrapportering i DNB

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank

Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Hvordan gjennomføre og dokumentere risikovurderingen i en mindre bank Høstkonferansen 2010 Bergen, 21. september Sonja Lill Flø Myklebust Definisjon av risikostyring Disposisjon Sentrale forhold ved risikostyring

Detaljer

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12.

LillestrømBanken 2. kvartal 2014. Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. LillestrømBanken 2. kvartal 2014 Hovedmomenter fra 2. kvartalsrapporten 2014. Behandlet av styret 11. august og offentliggjort 12. august 2014 Hovedtrekk 2. kvartal 2014 God bankdrift og utbytte bidrar

Detaljer

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS 2014 Gjensidige Investeringsrådgivning AS Innhold 1. Bakgrunn for rapporteringen 3 2. Risikoprofilen og kapitalbehovet i Gjensidige Investeringsrådgivning 4 3. Forretningsmodell 6 4. Roller og ansvar for

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2010 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2010 Resultat 1. kvartal 2010 oppnådde Trøgstad Sparebank et driftsresultat før skatt på NOK 4,32 mill. mot NOK 3,37

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank

Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015. Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Jernbanepersonalets sparebank 2. KVARTAL 2015 Kvartalsrapport for Jernbanepersonalets sparebank Kvartalsrapport pr. 30.06.2015 Resultat før skatt Resultat før skatt etter andre kvartal er 37,9 mill. Resultat

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

FORELØPIG REGNSKAP 2015

FORELØPIG REGNSKAP 2015 FORELØPIG REGNSKAP 2015 Styret i Sparebanken Narvik har behandlet foreløpig regnskap for 2015. Fullstendig regnskap vil foreligge etter beslutning i bankens forstanderskap 14.03.2016 og vil offentliggjøres

Detaljer

Årsrapport 2011. Om banken

Årsrapport 2011. Om banken Om banken 1 av 9 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak:

Retningslinjene forslås å være identisk for de to foretakene. Forslag til vedtak: N O T A T TIL: FRA: EMNE: STYRET I SPAREBANK 1 BOLIGKREDITT/NÆRINGSKREDITT ADMINISTRASJONEN EIERSTYRING DATO: 06. FEBRUAR 2012 Det er fastsatt at styrets årsberetning skal ha en oversikt over eierstyringen

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.10 et overskudd på 4,785 mill. kroner mot et underskudd

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 11

K v a r t a l s r a p p o r t. 1. k v a r t a l 2 0 11 K v a r t a l s r a p p o r t 1. k v a r t a l 2 0 11 1 Resultatregnskapet pr 31.03.2011 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 31.03.11 et overskudd på 6,622 mill. kroner mot 6,646 mill.

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t. 3. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.10 et overskudd på 19,850 mill. kroner mot 13,282 mill.

Detaljer

Regnskap og finansmarkedet

Regnskap og finansmarkedet Regnskap og finansmarkedet Seminar Universitetet i Agder 3. juni 2016 Geir Bergskaug Agenda I Sparebanken Sør II III Sparebanken Sør som regnskapsprodusent Sparebanken Sør som bruker av regnskap 1 Dagens

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 3. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 3. kvartal 2013... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Delårsrapport Pr. 30.06.2009

Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Delårsrapport Pr. 30.06.2009 Regnskapsprinsipper. Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er benyttet samme regnskapsprinsipper

Detaljer

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK

Kvartalsrapport. 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK Kvartalsrapport 1. kvartal 2006 DIN LOKALE SPAREBANK 1. kvartal 2006 RESULTAT Resultatet ved utgangen av første kvartal 2006 utgjør 84 mill. kr før skatt. Det er en forbedring i forhold til foregående

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 1. kvartal Kvartalsrapport 1. kvartal BALANSEN Pr. 31.3.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.857 mill. som gir en økning på kr. 91 mill. (5,2%) på de siste 12 måneder.

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014

Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge. Oslo 4. juni 2014 Kapitalkravseminar Finn Haugan. Konsernsjef SpareBank 1 SMN Styreleder Finans Norge Oslo 4. juni 2014 Vi har i dag hør gode innlegg som gir rom for refleksjon Kapitalkrav, konkurranse og konsekvenser sett

Detaljer

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund

Kort om finansiell risiko og risikostyring. Småkraftdagane i Ålesund Kort om finansiell risiko og risikostyring Småkraftdagane i Ålesund 19. mars 2015 Sparebanken Møre Markets v/ Louis H Nordstrand Risiko på godt og vondt De har løst problemet, men til hvilken risiko?..og

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2012 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2012 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Kapitaldekningsregelverket... 3 3. Ansvarlig

Detaljer

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september.

Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder. Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september. Erfaringer årsoppgjøret 2009 Nytt på regnskapsområdet og tilhørende fagområder Høstkonferansen 2010 Bergen, 20. - 21. september Kari Fallmyr Disposisjon Erfaringer årsoppgjøret 2009 - Noteopplysninger

Detaljer

3. kvartal 2010. Generell informasjon

3. kvartal 2010. Generell informasjon 3. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 3. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Desember 2014

BN Bank ASA Investorpresentasjon. Desember 2014 BN Bank ASA Investorpresentasjon Desember 2014 Kort oversikt over historien Tid før SB1A (1961-2008) Tid i SB1A (2008-) AS Næringskreditt etableres i Trondheim Kredittforetaket tar navnet Bolig- og Næringsbanken

Detaljer

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal

BN Boligkreditt AS. rapport 1. kvartal BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2010 innhold Styrets beretning...3 Nøkkeltall...5 Resultatregnskap... 6 Balanse...7 Endring i egenkapital... 8 Kontantstrømoppstilling... 9 Noter...10 2 BN Boligkreditt

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013.

BALANSEUTVIKLING. Resultatutvikling. Banken har hatt en forventet resultatutvikling 1 kvartal 2013. Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i tråd med de samme regnskapsprinsippene som foretaket har benyttet i årsregnskapet. Banken har 2 datterselskap hvorav Fosen Eiendom AS er heleid og Austrått

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Årsrapport 2012. Om banken

Årsrapport 2012. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans

1. Halvår. Delårsrapport Landkreditt Finans 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Finans 2013 Landkreditt finans Beretning 1. halvår 2013 Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007. Selskapets formål er objektsfinansiering - leasing og salgspantfinansiering

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 3. kvartal Kvartalsrapport 3. kvartal BALANSEN Pr. 30.9.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.844 mill., en økning på kr. 4 mill. fra samme periode for ett år siden.

Detaljer

Solid drift og styrket innskuddsdekning

Solid drift og styrket innskuddsdekning F O K U S B A N K E R F I L I A L A V D A N S K E B A N K A / S S O M M E D E N F O R V A L T N I NG S K A P I T A L P Å O V E R 3 0 0 0 MI L L I A R D E R D A N S K E K R O N E R E R E T A V NO R D E

Detaljer

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS

Kvartalsregnskap. Pr. 31.03.08. Sparebanken BIEN AS Kvartalsregnskap Pr. 31.03.08 Sparebanken BIEN AS Postboks 6790 St. Olavs Plass, 0130 OSLO - Telefon 0 24 36 - Nettadresse: www.bien.no Regnskapsrapport for 1. kvartal 2008 Innledning Sparebanken Bien

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Delårsregnskap 2. kvartal 2006

Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsregnskap 2. kvartal 2006 Delårsrapport 2.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt

rapport 1. kvartal BN Boligkreditt rapport 1. kvartal 2009 BN Boligkreditt innhold Styrets beretning... 3 Resultatregnskap... 4 Balanse... 4 Endring i egenkapital... 5 Kontantstrømoppstilling... 5 Noter... 6 [ 2 ] BN boligkreditt AS Innledning

Detaljer

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring

Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg. 1. Redegjørelse om foretaksstyring Corporate Governance i SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg 1. Redegjørelse om foretaksstyring Styret i SpareBank 1 Nøtterøy Tønsberg legger til grunn at banken følger retningslinjene i Norsk anbefaling: Eierstyring

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Årsrapport 2014. Om banken

Årsrapport 2014. Om banken Om banken 1 av 8 Dette er SpareBank 1 SMN SpareBank 1 SMN er regionens ledende finanskonsern og en av seks eiere i SpareBank 1-alliansen. Hovedkontoret ligger i Trondheim og konsernet har med sine datterselskaper

Detaljer

Delårsregnskap 3. kvartal 2006

Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsregnskap 3. kvartal 2006 Delårsrapport 3.kvartal 2006 Regnskapsprinsipp Banken har fra 01.01.2006 endret regnskapsprinsipp når det gjelder behandling av tap på utlån. Banken følger nå Forskrift om

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0

K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 K v a r t a l s r a p p o r t 2. k v a r t a l 2 0 1 0 1 Resultatregnskapet pr 30.06.2010 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.06.10 et overskudd på 11,801 mill. kroner mot 5,603 mill.

Detaljer

Bransjeseminar om egenkapitalbevis

Bransjeseminar om egenkapitalbevis Bransjeseminar om egenkapitalbevis Små bankers fremtid Oslo, 11. september 2012 Agenda I. Kort presentasjon av Aurskog Sparebank II. III. Utfordringer for små banker Små bankers fremtid / Oppsummering

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 2. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 2. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 2. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 18.593 mill. mot NOK

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 1. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 1. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 1. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 6.489 mill. mot NOK

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 3. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 3. kvartal 2014 HOVEDTREKK TREDJE KVARTAL God bankdrift og godt resultat i kvartalet. Endringer på verdipapirer

Detaljer

Delårsrapport pr. 31. mars 2010

Delårsrapport pr. 31. mars 2010 Delårsrapport pr. 31. mars 2010 Delårsrapport for Berg Sparebank Regnskapsprinsipper Delårsoppgjøret skjer etter de retningslinjer som er gitt i regelverket for årsoppgjørs og utlånsforskriftene. Det er

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker

ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014. Banken der du treffer mennesker ENGASJERT PROFESJONELL LOKAL EKTE KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2014 Banken der du treffer mennesker 1. kvartal 2014 HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL Sunn bankdrift og godt resultat i kvartalet. Kostnader utgjør

Detaljer

Kredittforeningen for Sparebanker

Kredittforeningen for Sparebanker Kredittforeningen for Sparebanker Foreløpig resultat 2011 Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor formålet er å skaffe medlemsbankene så gunstige innlån som mulig. Deler av

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter.

Markedskraft har fokus på opprettholdelse av høy etisk standard, og sitt gode omdømme både i markedet og hos myndigheter. Finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Hensikten med kravene til offentliggjøring av finansiell informasjon er å bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere Markedskrafts risiko, styring

Detaljer

Delårsrapport 1. kvartal 2015

Delårsrapport 1. kvartal 2015 Delårsrapport 2015 HjartdalBanken Resultat Hjartdal og Gransherad Sparebank oppnådde et resultat på kr 4,87 mill før skatt pr. 31.03.2015 mot kr 5,34 mill i samme periode i fjor. Etter skatt ble resultatet

Detaljer

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015

www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 www.haugesund-sparebank.no e-post: post@haugesund-sparebank.no KVARTALSRAPPORT 3. kvartal 2015 DRIFTSRESULTATET Haugesund Sparebank har ved utgangen av 3. kvartal 2015 et driftsresultat før tap og gevinster

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR 2015 Q2 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 2. KVARTAL OG 1. HALVÅR Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 10.07. 2. kvartal Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner

Detaljer

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2

1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. K V A R T A L S R A P P O R T 2 0 1 2 1. KVARTALSRAPPORT 2012 Resultat for første kvartal 2012 før skatt ble på 5,9 millioner kroner. Dette er 0,7 millioner kroner høyere enn samme periode i fjor. Resultatet

Detaljer

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9

K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 K v a r t a l s r a p p o r t 3. k v a r t a l 2 0 0 9 1 Resultatregnskapet pr 30.09.2009 Resultatet av ordinær drift i banken før skatt er pr 30.09.09 et overskudd på 13,282 mill. kroner mot 11,320 mill,

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS

rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS rapport 1. kvartal 2008 BN Boligkreditt AS innhold Styrets beretning...3 Resultatregnskap...4 Balanse...4 Endring i egenkapital...5 Kontantstrømanalyse...5 Noter...6 [ 2 ] BN Boligkreditt Regnskapsprinsipper

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2013 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2013... 3 3 Organisasjon... 5 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS

Offentliggjøring av informasjon. Eika Boligkreditt AS. Godtgjørelse. Eika Boligkreditt AS Retningslinje Eika Boligkreditt AS Offentliggjøring av informasjon Godtgjørelse Eika Boligkreditt AS Retningslinjer for godtgjørelse INNLEDNING Eika Boligkreditt AS er boligkredittforetaket i Eika Alliansen.

Detaljer

Delårsregnskap 1. kvartal 2008

Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsregnskap 1. kvartal 2008 Delårsrapport 1.kvartal 2008 Regnskapsprinsipp Det er benyttet samme regnskapsprinsipper som i regnskapet for 2007. Delårsregnskapet er ikke revidert. Resultatet. Kvinesdal

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Q2 Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere.

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT. Kvartalsrapport 2014 3. KVARTAL

FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT. Kvartalsrapport 2014 3. KVARTAL FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT Kvartalsrapport 2014 3. KVARTAL FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 3. kvartal 2014 Fana Sparebank Boligkreditt AS er et heleiet datterselskap av Fana Sparebank.

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS

Kvartalsrapport - Q1 2015. ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Kvartalsrapport - Q1 2015 ya Holding ASA Konsern og ya Bank AS Q1 Oppsummert Utlånsvekst på 370 MNOK i kvartalet (+ 14 % fra Q4 2014) Resultat etter skatt på 32 MNOK (+ 95 % fra Q1 2014) Sterk aksjekursutvikling

Detaljer

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef

Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland. Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef Presentasjon av SpareBank 1 Ringerike Hadeland Kapitalmarkedsdag 14. november 2012 Steinar Haugli, adm. banksjef SpareBank 1 Ringerike Hadeland Den anbefalte og ledende banken i en region med sterk vekst

Detaljer

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal

Kvartalsrapport 2012. Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2012 Kvartalsrapport 2. kvartal Kvartalsrapport 2. kvartal BALANSEN Pr. 30.6.2012 utgjør forvaltningskapitalen kr. 1.869 mill. som er en økning på kr. 20 mill. fra samme periode for ett

Detaljer

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA

RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA RAPPORT 1. KVARTAL 2007 BOLIG- OG NÆRINGSKREDITT ASA INNHOLD Styrets beretning...3 Noter til regnskapet...4 STYRETS BERETNING RESULTAT OG NØKKELTALL PR. 31. MARS 2007 BNkreditt oppnådde et resultat på

Detaljer

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET

SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET Rapport 3. kvartal 2015 SOLID - NÆR - MODERNE - TRYGG - FREMTIDSRETTET 2 Hovedtall Tall i tusen kroner 30.09.2015 30.09.2014 Året 2014 Resultatregnskap Resultat før skatt 22 471 33 293 42 540 Resultat

Detaljer

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5)

Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008. postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) Kvartalsrapport for 1. kvartal 2008 postmaster@vegarsheibanken.no www.vegarsheibanken.no 1(5) KVARTALSRAPPORT 1. KVARTAL 2008 STYRETS KOMMENTARER Forvaltningskapital Pr. 31.03.08 er forvaltningskapitalen

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Virksomheten ya Bank er en internettbank som er tilgjengelig via selskapets hjemmeside www.ya.no, på telefon eller via samarbeidende agenter og partnere. Banken

Detaljer

Stø kurs i urolig marked

Stø kurs i urolig marked Resultatrapport FOKUS BANK ER FILIAL AV DANSKE BANK SOM MED EN FORVALTNINGS KAPITAL PÅ OVER 3 000 MILLIARDER DANSKE KRONER ER ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. KONSERNET HAR RUNDT 24 000 MEDARBEIDERE

Detaljer

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016

Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 Kvartalsrapport 1. kvartal 2016 STYRETS KOMMENTAR TIL KVARTALSREGNSKAPET PR 31.03.2016 RESULTATREGNSKAP Resultat av ordinær drift før skatt etter 1. kvartal utgjør 6,7 mill. kr eller 0,63 % av gjennomsnittlig

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2011 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2011 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2011 et driftsresultat før skatt på NOK 19,301 mill. mot NOK

Detaljer