Høringsuttalelse uvektet kapitalandel

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse uvektet kapitalandel"

Transkript

1 Klassifisering Side Åpen 1/8 Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato 4. august 2016 Høringsuttalelse uvektet kapitalandel Det vises til Finansdepartementets høring om utkast til regler om uvektet kapitalandel. Skandiabanken slutter seg til hovedsynspunktene som er gitt i Finans Norges høringssvar 8. juni De foreslåtte reglene vil imidlertid særlig påvirke banker med Skandiabankens forretningsmodell, og vi ønsker derfor også å avgi noen egne innspill til høringen. Innledning Departementet skriver i sitt høringsbrev at «ved fastsettelse av et krav til uvektet kapitalandel legger departementet opp til at dette settes på et nivå som i utgangspunktet ikke innebærer høyere kapitalkrav for norske institusjoner». Finanstilsynets forslag om et krav til uvektet kapitalandel på 6 % for alle norske banker vil medføre at uvektet kapitalandel blir det førende kapitalkravet for banker som har en betydelig del av sine utlån til boliglånssegmentet. Det implisitte risikovektede kjernekapitalkravet vil da bli høyere enn det risikovektede kjernekapitalkravet som stilles ovenfor bankene som er definert som systemviktige. Dette kan ikke være forslagets intensjon og fremstår som en utilsiktet konsekvens. Uvektet kapitalandel er ennå ikke innført internasjonalt og det pågår fortsatt arbeid med definisjoner og kalibrering av denne. I Basel-komiteen pågår det også arbeid med revisjon av standardmetoden for kredittrisiko. Resultatet av disse arbeidene vil påvirke hvorvidt uvektet kapitalandel vil innebære et høyere kapitalkrav for norske institusjoner. Et høyt satt krav vil med større sannsynlighet kunne bli et bindende kapitalkrav ved endringer i definisjoner enn et lavere satt krav. Dette tilsier at en beslutning om et norsk krav utover det internasjonalt forslåtte kravet på 3 % bør avventes. Et krav om 6 % kapitalandel vil også kunne medføre at de regulatoriske bufferkravene og de motsykliske effektene i disse ikke vil virke etter sin hensikt. Dette kan påvirke bankenes utlånsevne i nedgangstider og forsterke en nedgangskonjunktur. Skandiabanken mener derfor at uvektet kapitalandel, når det innføres som et regulatorisk krav, bør settes på et nivå som samspiller med de risikobaserte kapitalkravene og slik at det ikke utilsiktet medfører et høyere kapitalkrav for banker med vår forretningsmodell. Dette kan sikres enten ved å sette et generelt lavere krav enn 6 % eller gjennom å differensiere kravet mellom ulike forretningsmodeller og/eller grad av systemviktighet. En slik differensiering er også i tråd med diskusjoner i andre land. En løsning med et differensiert krav synes også å være i tråd med myndighetens intensjon om at kravet i utgangspunktet ikke skal innebære høyere krav for norske institusjoner samtidig som det kan settes høyere enn det kravet som diskuteres i EU, og dermed gi et klart og tydelig signal om at norske banker er godt kapitalisert jfr. Finansmarkedsmeldingen De risikobaserte kapitalkravene er i dag bindende for norske banker, så et differensiert krav lavere enn 6 % vil ikke ha noen negativ effekt som følge av kapitallettelse for noen aktører, men derimot ha en positiv effekt gjennom at banker som fokuserer på lav risiko fortsatt kan være effektive konkurrenter og utfordrere til de større og mer tradisjonelle bankene. Dette tror vi er til det beste for norske bankkunder. Vi vil i det følgende gi en kort beskrivelse av Skandiabanken før vi utdyper våre innspill gitt ovenfor. Skandiabanken ASA Postboks 7077, 5020 Bergen Telefon: Faks: skandiabanken.no Org. nr

2 2/8 Kort om Skandiabanken Skandiabanken er en ren nettbank uten filialer. Vi tilbyr bankprodukter og gebyrfrie tjenester til norske personkunder gjennom en brukervennlig nettbank på mobil, nettbrett og PC. Siden starten har vi utfordret bransjen med enkelhet, gebyrfrihet og konkurransedyktige priser. Med målet om å ha de mest fornøyde bankkundene er vi en annerledes og åpen bank uten skjulte priser og kompliserte kundeprogram. God kundeservice og fornøyde kunder er bærebjelken i virksomheten vår, og i følge Norsk Kundebarometer har Skandiabanken hatt de mest fornøyde bankkundene siden målingen startet i Høsten 2015 ble Skandiabanken i Norge skilt ut fra svenske Skandiabanken AB og etablert som en selvstendig norsk bank. I november 2015 ble Skandiabanken ASA notert på Oslo Børs. Skandiabanken har i overkant av 300 ansatte som alle sitter samlet i våre kontorer i Fyllingsdalen i Bergen. Vi har over kunder. Pr. mars 2016 har vi utlån til privatkunder på 58,4 milliarder kroner, og av dette er 54,6 milliarder kroner boliglån (93,5 % av utlånene). Skandiabanken anvender standardmetoden for beregning av kapitalkrav, og hadde ved utløpet av 1. kvartal 2016 en ren kjernekapitaldekning på 14,5 %, en kjernekapitaldekning på 16 % og en total kapitaldekning på 17,8 %. Uvektet kapitalandel var på samme tidspunkt 5,4 %. Innspill til høringen Uvektet kapitalandel er ment som en sikkerhetsmekanisme som skal sikre at bankers kapitalisering ikke blir for lav ved at underliggende risiko ikke fanges opp gjennom de risikobaserte kapitalkravene. Dette gjelder spesielt for banker som bruker interne modeller (IRB) eller har kompleks forretningsvirksomhet. Det er et fåtall norske banker som har en svært kompleks forretningsvirksomhet og norske IRB-banker er underlagt strenge krav til sine modeller. Det fremgår av Finanstilsynets høringsnotat at de fleste norske banker har en uvektet kapitalandel over 6 % - det er således i seg selv ikke noe behov for å sette kravet til uvektet kapitalandel høyt for å øke bankenes kapitalisering. Konsekvensen av å sette kravet så høyt har imidlertid flere presumptivt utilsiktede konsekvenser: 1) Et krav på 6 % blir førende for banker som har en betydelig del av sin virksomhet i segmenter med lav risikovekting. En stor del av Skandiabankens utlånsportefølje er knyttet til utlån med pant i bolig, noe som bidrar til at en svært høy andel av bankens eiendeler risikovektes med 35 % i tråd med kapitalkravsforskriften 5-9. I eksponeringsmålet som inngår i uvektet kapitalandel gjøres det ikke noen slik risikovekting. Dette medfører at det blir relativt stor forskjell mellom beregningsgrunnlaget for de risikovektede kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel. Gitt sammenhengen mellom det risikobaserte kjernekapitalkravet og kravet til uvektet kapitalandel, vil et relativt høyt satt krav til uvektet kapitalandel bli det bindende kapitalkravet for banker som har en betydelig del av sin virksomhet i segmenter med relativt lav risikovekting (se vedlegg for detaljer). Skandiabanken hadde som nevnt ovenfor, en kjernekapitaldekning på 16 % ved utløpet av 1. kvartal. Fra juli 2016 er det regulatoriske kjernekapitalkravet inkludert bufferkrav 15 % for systemviktige norske banker, jfr. Finanstilsynets og Norges Banks svar på høringsnotat fra Baselkomiteen om uvektet kjernakapitalandel fra 24. juni Bufferkravet for systemviktige institusjoner er nå 2 % slik at kjernekapitalkravet for øvrige banker, herunder Skandiabanken, er 13 %. Ved utløpet av 1. kvartal hadde Skandiabanken en uvektet kapitalandel på 5,4 %. Beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel var på NOK 80,9 mrd. mens beregningsgrunnlaget for de risikobaserte kapitalkravene var på NOK 27,3 mrd. Gitt balansesammensetningen måtte Skandiabanken på dette tidspunktet altså hatt en kjernekapitaldekning på 17,8 % for å tilfredsstille et

3 3/8 krav om 6 % uvektet kapitalandel. Det implisitte kravet til kjernekapital blir altså nesten tre prosentpoeng høyere enn kjernekapitalkravet til systemviktige institusjoner. Kravet vil da være i strid med Finansdepartementet intensjon om å sette kapitalkravet på et nivå som i utgangspunktet ikke innebærer høyere kapitalkrav for norske institusjoner. For boligkredittforetak som enten anvender IRB-modeller eller har en svært høy andel av sine utlån risikovektet til 35 % etter standardmetoden foreslår Finanstilsynet å sette det uvektede kapitalkravet til 3 %. Dette sikrer at det er de risikobaserte kapitalkravene som blir førende for disse selskapene. At banker som i stor grad har sine utlån til samme segment da skal stilles ovenfor et uvektet kapitalkrav som er dobbelt så høyt, og som implisitt medfører at de risikobaserte kapitalkravene er betydelig høyere enn det som kreves av systemviktige institusjoner er urimelig og fremstår som en utilsiktet konsekvens av forslaget. 2) Et krav på 6 % er sårbart for endringer i definisjonen av uvektet kapitalandel Internasjonalt pågår det arbeid med den endelige definisjonen av uvektet kapitalandel. Baselkomiteen er også i ferd med å vurdere endringer i standardmetoden for kredittrisiko, noe som kan endre beregningsgrunnlaget som inngår i de risikobaserte kapitalkravene. Forholdstallet mellom beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for det risikobaserte kapitalkravet og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel avgjør sammen med kravet til kjernekapitalandel, på hvilket nivå uvektet kapitalandel blir et bindende kapitalkrav. Et høyt krav til uvektet kapitalandel medfører, alt annet like, en høyere sannsynlighet for at kravet blir bindende dersom det skjer endringer i hvordan de risikobaserte kapitalkravene eller uvektet kapitalandel skal beregnes (se vedlegg for detaljer). For eksempel er det slik at for en bank som har et krav til kjernekapital på 13 % og et forholdstall mellom beregningsgrunnlag i de risikobaserte kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel på 46 %, så vil uvektet kapitalandel først være bindende når kravet er satt over 6 %. Dersom det skjer endringer i definisjonen slik at forholdstallet reduseres til 42,5 %, så vil en uvektet kapitalandel på over 5,5 % være et førende kapitalkrav. Dette illustrerer at relativt små endringer i definisjonene av hvordan de ulike kapitalkravene skal beregnes, kan medføre at en uvektet kapitalandel på 6 % kan bli et førende kapitalkrav for norske banker. 3) Et krav på 6 % samspiller ikke med de risikobaserte kapitalkravene over en full kredittsykel I sitt arbeid med å kalibrere nivået på uvektet kapitalandel har Basel-komiteen lagt vekt på at nivået skal settes slik at det er tilpasset en full kredittsykel. I sitt høringsnotat tar Finanstilsynet utgangspunkt i norske bankers uvektede kapitalandel pr Norsk banksektor har de senere år vært preget av kapitaloppbygging og lave tap. Fra 30. juni 2016 er også motsyklisk kapitalbuffer økt til 1,5 %. Mens de risikobaserte bufferkravene vil kunne endres over konjunkturene er uvektet kapitalandel ment å være et permanent krav. Det betyr at kravet til uvektet kapitalandel kan bli det førende kapitalkravet dersom bufferkravene endres. Kjernekapitalkapitalkravet for norske institusjoner er i dag som nevnt ovenfor, 15 % for de systemviktige bankene og 13 % for øvrige banker. I en kraftig nedgangskonjunktur der motsyklisk kapitalbuffer settes til null vil således kravet være henholdsvis 13,5 % og 11,5 %.

4 4/8 I Finansielt utsyn 2016 gjennomførte Finanstilsynet en stresstest for de fleste norske banker. I stress-scenarioet faller boligprisene med nærmere 40 % og arbeidsledigheten vil være på over 5 %. Det er således ikke unaturlig å se for seg at motsyklisk kapitalbuffer reduseres til null i scenarioet. Gjennomsnittsbankens rene kjernekapitaldekning vil i scenarioet falle fra 14,5 % til 11,2 % - altså en stresseffekt på 3,3 % -poeng. Dersom det antas at gjennomsnittsbanken har annen kjernekapital på 1,5 % vil effekten være at kjernekapitaldekningen faller fra 16 % til 12,7 %. En gjennomsnittsbank som ikke er systemviktig vil således være kapitalisert over de regulatoriske bufferkravene også ved utløpet av stressperioden. I stresstesten forutsettes det videre at risikovektet beregningsgrunnlag utvikler seg i takt med forvaltningskapitalen. Det tilsier at forholdet mellom beregningsgrunnlaget for de risikobaserte kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel også holder seg konstant. For de større norske bankene er forholdstallet mellom beregningsgrunnlaget for risikovektede kapitalkrav og uvektet kapitalandel %. Dersom en bank har 12,7 % kjernekapital og et forholdstall på 42,5 % så vil et krav om uvektet kapitalandel større enn 5,4 % være et bindende kapitalkrav (se vedlegg for detaljer). Således kan uvektet kapitalandel bli et førende kapitalkrav for en rekke banker i en nedgangskonjunktur. Dersom gjennomsnittsbanken skulle vært kapitalisert slik at en uvektet kapitalandel på 6 % ikke blir et bindende kapitalkrav over konjunktursykelen måtte banken gått inn i stress-scenarioet med en høyere kapitalisering. Ved utløpet av stressperioden må banken ha en kjernekapitaldekning på 14,1 % for at kravet om uvektet kapitalandel på 6 % ikke skal være bindende. Med en stresseffekt på 3,3 % -poeng betyr dette at banken må gå inn i scenarioet med en kjernekapitaldekning på 17,4 % - gjennomsnittsbanken må altså ha en kjernekapitaldekning som er nesten 2,5 % -poeng høyere enn kravet som gjelder for systemviktige institusjoner. Om disse effektene medfører at uvektet kapitalandel implisitt blir et førende kapitalkrav for flere norske banker, og hvilke effekter dette vil ha i en kraftig nedgangskonjunktur er ikke berørt i Finanstilsynets høringsnotat. Skandiabanken mener de ovenstående punktene tydelig viser at et generelt krav om 6 % uvektet kapitalandel for norske banker ikke er hensiktsmessig. Kravet til uvektet kapitalandel må samspille med de risikovektede kapitalkravene og tilpasses ulike forretningsmodeller. Innspill til løsning et differensiert krav til uvektet kapitalandel Skandiabanken mener at gjennom å innføre et differensiert krav til uvektet kapitalandel knyttet til systemviktighet og forretningsmodell, kan Finansdepartementets ønske om å gi et tydelig signal om at norske banker er godt kapitalisert kombineres med at det er de risikobaserte kapitalkravene som er de førende. Ut fra at det foreslås at norske boligkredittforetak kan ha en uvektet kapitalandel på 3 % kan det hevdes at institusjoner som i all hovedsak har sin aktivitet i tilsvarende segment kan ha en uvektet kapitalandel ned mot dette nivået. Litt forenklet vil en bank som utelukkende har boliglån med risikovekt på 35 % ha et forholdstall mellom beregningsgrunnlaget for de risikobaserte kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel på 35 %. Gitt at norske banker med avslått motsyklisk kapitalbuffer vil ha et kjernekapitalkrav på 11,5 % vil da et krav til uvektet kapitalandel på 4 % fungere som en sikkerhetsmekanisme og ikke et førende kapitalkrav (se vedlegg for detaljer). For en bank med et forholdstall på 45 % og et kjernekapitalkrav på 13,5 % vil et krav på 6 % fungere som en sikkerhetsmekanisme og ikke et førende kapitalkrav. Dersom norske myndigheter skal sette kravet til uvektet kjernekapital høyere enn kravet på 3 % som følger av Basel-komiteens forslag bør således kravet differensieres etter forretningsmodell (påvirker forholdstallet

5 5/8 mellom beregningsgrunnlaget i de risikobaserte kravene og kravet til uvektet kapitalandel) og systemviktighet (påvirker de regulatoriske minimums- og bufferkravene til kjernekapital). Eksempelet ovenfor viser at gitt de eksisterende beregningsmetodene for disse kapitalkravene, så vil et krav som er differensiert fra 4 % - 6 % tilfredsstille en slik løsning. Dette sikrer at alle norske banker har en uvektet kapitalandel som er over det foreslåtte internasjonale kravet på 3 % samtidig som det sikrer at uvektet kapitalandel ikke blir det førende kapitalkravet, men en velegnet sikkerhetsmekanisme over kredittsykelen slik det er ment å være. Ettersom det foregår revisjonsarbeid av standardmetoden for kredittrisiko og for den endelige definisjonen av uvektet kapitalandel kan nivåene som skisseres ovenfor endre seg. Det taler for at innføring av en uvektet kapitalandel utover det internasjonale minstekravet bør avventes inntil dette arbeidet er sluttført. Oppsummering Skandiabanken støtter hovedsynspunktene i Finans Norges høringsuttalelse 8. juni Vi vil i tillegg særskilt fremheve: Et generelt krav på 6 % er ikke tilpasset forretningsmodeller som er rettet mot segmenter med lave regulatoriske risikovekter. Kravet vil medføre at banker med forretningsmodell rettet mot slike segmenter stilles ovenfor et implisitt krav til kjernekapital som er høyere enn det som gjelder for systemviktige institusjoner. Ved en høyt satt uvektet kapitalandel vil små endringer i definisjoner av beregning av risikobaserte kapitalkrav eller uvektet kapitalandel påvirke hva som blir et bindende kapitalkrav eller ikke for ulike banker innføring av krav høyere enn det internasjonalt foreslåtte kravet på 3 % bør derfor avventes inntil regelverket er klart. Selv om kravet på 6 % ikke er bindende for de fleste foretak på dagens nivå, kan det bli bindende over en full kredittsykel. Dette kan medføre at uvektet kapitalandel blir et førende kapitalkrav for flere banker og påvirke bankenes utlånsevne i en kraftig nedgangskonjunktur. Kravet til uvektet kapitalandel må samspille med de risikovektede kapitalkravene og vurderes opp mot ulike forretningsmodeller. Gjennom å innføre et differensiert krav til uvektet kapitalandel kan Finansdepartementets ønske om å gi et tydelig signal om at norske banker er godt kapitalisert kombineres med at det er de risikobaserte kapitalkravene som er de førende. Et slikt differensiert krav innebærer heller ikke noen kapitallettelse for norske banker. En løsning med et differensiert krav vil bidra til at banker som fokuserer på lav risiko fortsatt kan være effektive konkurrenter og utfordrere til de større og mer tradisjonelle bankene. Dette tror vi er til det beste for norske bankkunder. Med vennlig hilsen Skandiabanken ASA Magnar Øyhovden Daglig leder Vedlegg

6 6/8 Vedlegg Dette vedlegget utdyper noen av de sammenhengene som det henvises til i høringssvaret. Sammenhengen mellom risikobasert kjernekapitalandel og uvektet kapitalandel kan vises på følgende måte: Kjernekapitalandel, K = Uvektet kapitalandel, L = Kjernekapital Risikovektet beregningsgrunnlag Kjernekapital Uvektet beregningsgrunnlag L kan omformuleres og skrives på følgende måte: L = L = Kjernekapital Risikovektet beregningsgrunnlag Uvektet beregningsgrunnlag Risikovektet beregningsgrunnlag Kjernekapital Risikovektet beregningsgrunnlag Risikovektet beregningsgrunnlag Uvektet beregningsgrunnlag La raten mellom risikovektet beregningsgrunnlag og uvektet beregningsgrunnlag være angitt som R. Uvektet kjernekapitalandel kan da skrives som: L = K R Uvektet kapitalandel kan altså uttrykkes som produktet av kjernekapitalandel og raten mellom risikovektet beregningsgrunnlag (som brukes i beregningen av kapitalkrav) og uvektet beregningsgrunnlag (som anvendes i beregningen av uvektet kapitalandel). Dersom: L > K R, vil uvektet kapitalandel være det førende kravet kapitalkravet. Hvorvidt dette er tilfellet vil avhenge av: L: Det regulatoriske kravet til uvektet kapitalandel. Alt annet likt vil et høyt krav medføre at uvektet kapitalandel vil være det førende kapitalkravet K: Det regulatoriske kravet til kjernekapitalandel alt annet likt vil et høyt kjernekapitalkrav medføre at det risikobaserte kapitalkravet blir det førende kravet R: Forholdet mellom beregningsgrunnlaget for de risikobaserte kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel. Alt annet likt vil et høyt forholdstall (rate) medføre at det risikobaserte kapitalkravet blir det førende kapitalkravet Gitt kombinasjoner av kjernekapitalkrav og raten mellom risikovektet og uvektet beregningsgrunnlag kan det vises hvilken uvektet kjernekapitalandel som vil bli bindende. I Figur 1 er dette illustrert i en matrise. I de hvite radene vises ulike krav til kjernekapital for systemviktige banker og øvrige banker. I de hvite kolonnene er vist forskjellige rater mellom det risikovektede beregningsgrunnlaget og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel. I de grå cellene vises da kombinasjoner av kapitalkrav og rater for hva som er nedre nivå for at uvektet kapitalandel skal være et bindende krav (rundet av til nærmeste 0,1 %). For eksempel vil en uvektet kapitalandel på mer enn 4 % være et førende kapitalkrav for en bank som har kjernekapitalkrav på 11,5 % og en rate på 35 % (illustrert med grønn sirkel i figuren). Tilsvarende vil det for bank som har et kjernekapitalkrav på 13,5 % og en rate på 45 % være slik at uvektet kapitalandel må være mer enn 6,1 % for å være et førende kapitalkrav (illustrert med rød sirkel).

7 Øvrige banker Kjernekapitalandel Systemviktige banker Øvrige banker Kjernekapitalandel Systemviktige banker Side 7/8 Rate vektet/uvektet volum 35 % 40 % 45 % 15 % 5,3 % 6,0 % 6,8 % 13,5 % 4,7 % 5,4 % 6,1 % 11 % 3,9 % 4,4 % 5,0 % 13 % 4,6 % 5,2 % 5,9 % 11,5 % 4,0 % 4,6 % 5,2 % 9 % 3,2 % 3,6 % 4,1 % Figur 1 viser over hvilket nivå uvektet kapitalandel blir et bindende kapitalkrav gitt kombinasjoner av kjernekapitalkrav og raten mellom vektet og uvektet volum Det er denne sammenhengen som gjør seg gjeldende i stresstesten som nevnes i punkt 3 i høringssvaret. For en bank med kjernekapital på 12,7 % og et forholdstall på 42,5 %, vil et krav til uvektet kapitalandel som er høyere enn (12,7 % x 42,5 %) 5,4 % være et førende kapitalkrav. Tilsvarende kan det vises hvilket forholdstall mellom beregningsgrunnlaget som inngår i de risikovektede kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel som medfører at uvektet kapitalandel blir et førende kapitalkrav (se Figur 2). Uvektet kapitalandel 4 % 5 % 6 % 15 % 27 % 33 % 40 % 13,5 % 30 % 37 % 44 % 11 % 36 % 45 % 55 % 13 % 31 % 38 % 46 % 11,5 % 35 % 43 % 52 % 9 % 44 % 56 % 67 % Figur 2 viser under hvilket nivå på forholdstallet mellom det risikovektede beregningsgrunnlaget og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel som medfører at uvektet kapitalandel blir det bindende kapitalkravet gitt kombinasjoner av krav til uvektet kapitalandel og kjernekapital I Figur 2 er kjernekapitalkrav som i Figur 1 vist i de hvite radene, i de hvite kolonnene vises nå ulike krav til uvektet kapitalandel. Sammenhengen med Figur 1 blir tydelig ved å se på en bank som har et

8 Uvektet kapitalandel Side 8/8 kjernekapitalkrav på 11,5 % og et krav til uvektet kapitalandel på 4 %. For denne banken vil et forholdstall på mindre enn 35 % medføre at uvektet kapitalandel blir det førende kapitalkravet (illustrert med grønn sirkel). Til sist kan det vises hvilket implisitt krav til uvektet kapitalandel en gitt rate mellom vektet og uvektet volum og krav til uvektet kapitalandel medfører (se Figur 3). Rate vektet/uvektet volum 35 % 40 % 45 % 4,0 % 11,4 % 10,0 % 8,9 % 5,0 % 14,3 % 12,5 % 11,1 % 6,0 % 17,1 % 15,0 % 13,3 % Figur 3 viser hvilket implisitt krav til kjernekapital som følger av ulike kombinasjoner av krav til uvektet kapitalandel og forholdstallet mellom det risikovektede beregningsgrunnlaget og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel I Figur 3 er ulike krav til uvektet kapitalandel gitt i de hvite radene mens forholdstallet mellom beregningsgrunnlagene er gitt i de hvite kolonnene. I de grå cellene ser vi da hva det implisitte kravet blir gitt disse kombinasjonene. For eksempel vil et krav på 6 % kombinert med et forholdstall på 35 % gi et implisitt krav til kjernekapital på 17,1 % (illustrert med den grønne sirkelen). Det er her også verdt å merke seg at det implisitte kravet er relativt følsomt for endringer i forholdstallet mellom beregningsgrunnlagene. Gitt et krav til uvektet kapitalandel på 6 %, så vil effekten av at forholdstallet endrer seg fra 35 % til 34 % medføre at det implisitte kapitalkravet stiger fra (6 % / 35 %) 17,1 % til (6 % / 34 %) 17,6 %. Dersom raten endrer seg fra 40 % til 39 % vil det implisitte kravet stige fra 15 % til 15,4 %, som er over kjernekapitalkravet til systemviktige norske banker pr. juli 2016 jfr. Finanstilsynets og Norges Banks svar på høringsnotat fra Basel-komiteen om uvektet kapitalandel.

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2015 DATO: 24.06.2015 2 Finanstilsynet INNHOLD 1 LIKVIDITETSRISIKO 5 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene 5 1.2 Likviditetsbuffer 6 1.3 Stabil finansiering

Detaljer

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013

Nye rammebetingelser for bankene. Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 11. september 2013 Nye rammebetingelser for bankene Morten Baltzersen, Finanstilsynsdirektør Bransjeseminar om egenkapitalbevis, INNHOLD Norske bankers resultat- og soliditetsutvikling Nye kapital- og bufferkrav Risikovekter,

Detaljer

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket

Aktuell kommentar. Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Nr. 8 2012 Aktuell kommentar Basel I-gulvet overgangsregel og sikkerhetsmekanisme i kapitaldekningsregelverket Av Henrik Borchgrevink, Avdeling for regelverksanalyse, Norges Bank Finansiell stabilitet*

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2016 DATO: 17.03.2017 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 7 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 7 1.2 Likviditetsreserve... 8 1.2.1

Detaljer

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015

VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 11/10112 14/4218 mw 26.06.2015 Uvektet kapitalandel 1. Bakgrunn Det vises til Finansdepartementets brev av 17. september

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker og kredittforetak Likviditet og soliditet 2. kvartal 2016 DATO: 18.10.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve...

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 3. kvartal 2016 DATO: 08.12.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 7 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 7 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 3. kvartal 2015 DATO: 21.12.2015 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsbuffer... 7 1.3

Detaljer

Finansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012

Finansiell stabilitet 1/12. Pressekonferanse, 14. mai 2012 Finansiell stabilitet 1/1 Pressekonferanse, 1. mai 1 Hovedpunkter Utsiktene for finansiell stabilitet er noe bedret På vei mot et nytt og bedre rammeverk Nye kapitalkrav bør innføres raskt Ekstra kapitalkrav

Detaljer

Regelverksstatus arbeidet i Finans og Norge. arbeidet i Finans Norge

Regelverksstatus arbeidet i Finans og Norge. arbeidet i Finans Norge Regelverksstatus og Årsmøte Møre og Romsdal Sparebanklag: Regelverksstatus arbeidet i Finans og Norge arbeidet i Finans Norge Årsmøte Møre og Romsdal Sparebanklag Idar Kreutzer, adm.dir Finans Norge, 4.

Detaljer

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010

Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 2010 Nye likviditets- og soliditetskrav Kristin Gulbrandsen Bransjeseminar om egenkapitalbevis, 15. september 21 Noe strengere regulering vil være samfunnsøkonomisk k lønnsomt Kostnadene ved strengere regulering

Detaljer

KAPITALKRAV UTFORDRINGER, KONSEKVENSER OG VEIEN VIDERE. EYs finansdag 6. januar 2016 Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked

KAPITALKRAV UTFORDRINGER, KONSEKVENSER OG VEIEN VIDERE. EYs finansdag 6. januar 2016 Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked KAPITALKRAV UTFORDRINGER, KONSEKVENSER OG VEIEN VIDERE EYs finansdag 6. januar 2016 Erik Johansen, direktør for bank og kapitalmarked Store utfordringer Oljebrems Høye kostnader Svak produktivitetsvekst

Detaljer

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak

Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/2341 16/00010-6 08.07.2016 Uttalelse beregning av Basel I-gulvet for IRB-banker som har eierandeler i forsikringsforetak Ansvarlig

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 1. kvartal 2016 DATO: 22.06.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

4L,5parrbanklareningen Hansteens gt. 2 Teteton 73 28 42 00 felefaks 23 28 42 01 Postboks 2473 So0i, 0207 Dslo Organisasjonsnr 994 970 925 ~Avino.

4L,5parrbanklareningen Hansteens gt. 2 Teteton 73 28 42 00 felefaks 23 28 42 01 Postboks 2473 So0i, 0207 Dslo Organisasjonsnr 994 970 925 ~Avino. FinansNorge Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 27.05.2013 Vår ref.: 13-473 Deres ref.: 12/5110 mw/egr Høring - Beregningsgrunnlag for kapitalkrav Finans Norge viser til Finansdepartementets

Detaljer

I DERES REFERANSE I DATO

I DERES REFERANSE I DATO FI NANSTI LSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NO RWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VAR REFERANSE I 16/5430 I DERES REFERANSE I DATO 23.05.2016 Basel l-gulvet og deltakerinteresser

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 4. kvartal 2015 DATO: 17.03.2016 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsreserve... 7 1.2.1

Detaljer

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012. Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO 24.04.2012 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett

Detaljer

Nye kapitalkrav for de norske bankene

Nye kapitalkrav for de norske bankene INNBLIKK Nyhetsbrev fra Financial Services nr. 7-2013 Nye kapitalkrav for de norske bankene Ved inngangen til påsken (22. mars) offentliggjorde Finansdepartementet i form av Stortingsproposisjon 96L (2012-2013)

Detaljer

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene

Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene Bjørn Erik Næss Finansdirektør, DNB Finans Norges seminar om kapitalkrav, 4. juni 2014 Effekter for norske banker av manglende harmonisering av kapitalkrav over landegrensene DNB støtter strengere kapitalkrav,

Detaljer

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav

Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Bankenes tilpasning til nye kapitalkrav Finans Norges boligkonferanse 11. november 2015 Frode Bø - Konserndirektør Risikostyring & Compliance Noen momenter innledningsvis Vi deler myndighetenes bekymring

Detaljer

Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011. Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011

Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011. Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011 Forbedret risikostyring og kontroll SAS Forum Norge 2011 Tobias Told Risikostyring, Storebrand Bank 25.05.2011 Storebrand Storebrand Livsforsikring Ledende aktør innen pensjon og livsforsikring med høy

Detaljer

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013)

Lovvedtak 77. (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) Lovvedtak 77 (2012 2013) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 295 L (2012 2013), jf. Prop. 96 L (2012 2013) I Stortingets møte 4. juni 2013 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven

Detaljer

Pressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R.

Pressekonferanse. 6. november Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Pressekonferanse 6. november 2013 Finansielle utviklingstrekk 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Direktør Emil R. Steffensen Innledning Norsk økonomi risikofaktorer Bank og forsikring Boligmarkedet

Detaljer

Systemviktige finansinstitusjoner og verdipapirforetak 1. Innledning

Systemviktige finansinstitusjoner og verdipapirforetak 1. Innledning Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DERES REFERANSE DATO 13/11254 13/1786 MAO 04.11.2013 Systemviktige finansinstitusjoner og verdipapirforetak 1. Innledning Finanstilsynet viser

Detaljer

Høyere tap preger resultatet

Høyere tap preger resultatet Andre kvartal 2016 Høyere tap preger resultatet 1. halvår 2016 Resultat før tap: 87,7 mill kroner (86,2 mill kroner) Resultat etter skatt: 33,9 mill kroner (54,4 mill kroner) Netto renteinntekter: 122,9

Detaljer

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet

Nye rammevilkår for bankene. Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Nye rammevilkår for bankene Presentasjon på bransjeseminar om egenkapitalbevis 11. September 2012 v/erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunn for nye regelendringer 2. Norske bankers situasjon

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010

Finansiell stabilitet 2/10. Pressekonferanse, 30. november 2010 Finansiell stabilitet /1 Pressekonferanse, 3. november 1 Bankenes resultat før skatt Prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Årstall. 9. 1. - 3. kv. 9 og 1 3 1-1 - -3 1 3 5 7 8 9 1. - 3. 1. - 3.

Detaljer

Vedtak i klagesak vedrørende Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav for Bank Norwegian AS/Norwegian Finans Holding ASA

Vedtak i klagesak vedrørende Finanstilsynets vedtak om pilar 2-krav for Bank Norwegian AS/Norwegian Finans Holding ASA Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig Postboks 2043 Vika 0125 Oslo Offl. 13 1. ledd, jf. fvl. 13 1. ledd nr. 2 Deres ref Vår ref Dato 17/2562 28.09.2017 Vedtak i klagesak vedrørende Finanstilsynets vedtak

Detaljer

Delårsrapport 3. kvartal 2017

Delårsrapport 3. kvartal 2017 Delårsrapport 3. kvartal 2017 Foto: istock Resultatregnskap 3. kvartal 13. kvartal Året Alle beløp i NOK 1.000 Noter 2017 2016 2017 2016 2016 Renteinntekter 146.228 123.062 411.587 357.202 483.292 Rentekostnader

Detaljer

FNH FinansnæringensHovedorganisasjon

FNH FinansnæringensHovedorganisasjon FNH FinansnæringensHovedorganisasjon Finansnæringeris Servicekontor Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO F-1 -_._..- Dato: 19.12.2006 Vår ref.: 2006/00644 LPAIMC Deres ref.: 05/4948 FM MW

Detaljer

Redegjørelse i henhold til Pilar

Redegjørelse i henhold til Pilar RISIKO OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3-2016 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalforskriftens kapitell IX (pilar 3) 1.Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet

Detaljer

Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav

Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav Finansdepartementet Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse Beregningsgrunnlag for kapitalkrav 31. mai 2013 Vi viser til høringsbrev fra Finansdepartementet av 22.3.2013 om beregningsgrunnlag for

Detaljer

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS

Pilar 3 2014. Gjensidige Investeringsrådgivning AS 2014 Gjensidige Investeringsrådgivning AS Innhold 1. Bakgrunn for rapporteringen 3 2. Risikoprofilen og kapitalbehovet i Gjensidige Investeringsrådgivning 4 3. Forretningsmodell 6 4. Roller og ansvar for

Detaljer

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring

Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring FINANSTILSYNET THE FINANCAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY 130.08.2012 Høringsnotat: Obligasjoner med fortrinnsrett - forslag til forskriftsendring 1. Innledning 1 brev av 29. juni 2012 har Finansdepartementet

Detaljer

Rapport 1.halvår og 2.kvartal 2016 (urevidert)

Rapport 1.halvår og 2.kvartal 2016 (urevidert) Rapport 1.halvår og 2.kvartal 2016 (urevidert) Kort presentasjon av Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Formål Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) ble stiftet i 2004 som en forening av låntakere.

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486

Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486 SENTRALBANKSJEFEN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref. Vår ref. Oslo 12/5110 mw/egr FST/BANK/HAn 31. mai 2013 13/00486 Høring - beregningsgrunnlag for kapitalkrav Vi viser til Finansdepartementets

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

Rammebetingelser for norske banker

Rammebetingelser for norske banker Rammebetingelser for norske banker 1. november 2012 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Disposisjon Økonomiske utsikter og risikofaktorer Norske bankers økonomiske stilling Finansiering og OMF Nye

Detaljer

Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv

Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv Finansdepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 13/3541 FMA IHE 17/00064 16.06.2017 Høringsuttalelse til høring utkast til regler tilsvarende EUs reviderte betalingsdirektiv Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet

Detaljer

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav

Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav Dato: 08.12.2015 Til: Finansdepartementet Fra: Finans Norge Ny tilsynspraksis for pilar 2-krav Dette notatet inneholder synspunkter fra Finans Norge på anvendelse av pilar 2-krav. Synspunktene er ikke

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE DATO 16/3754 31.03.2016 Råd om systemviktige finansinstitusjoner Etter forskrift 12. mai 2014 nr. 627 om identifisering av systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

Uvektet kapitalandel. Høringsnotat og forskriftsforslag

Uvektet kapitalandel. Høringsnotat og forskriftsforslag Høringsnotat og forskriftsforslag 31.03.2016 Innhold 1. Innledning 3 2. Nærmere om uvektet kapitalandel 3 3. Regelverk om uvektet kapitalandel i utvalgte land 5 4. Finanstilsynets vurderinger 6 5. Om gjennomføring

Detaljer

Det norske finansmarkedet - status og utfordringer

Det norske finansmarkedet - status og utfordringer Det norske finansmarkedet - status og utfordringer Prognosesenterets fagseminar 2013 25.september Emil R. Steffensen Direktør Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Rapporter fra Finanstilsynet Halvårlige

Detaljer

Kapitalkrav og risikovekter for boliglån

Kapitalkrav og risikovekter for boliglån Kapitalkrav og risikovekter for boliglån Høringsnotat DATO: 04.03.2013 2 Finanstilsynet Innhold 1 Innledning 4 2 Gjeldende regelverk bakgrunn 4 3 Utvikling i husholdningenes gjeldsbelastning og boligpriser

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR 2015 Cathrine Dalen Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV...

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2017

Delårsrapport 2. kvartal 2017 Delårsrapport 2. kvartal 2017 Foto: istock Resultatregnskap 2. kvartal 1.halvår Året Alle beløp i NOK 1.000 Noter 2017 2016 2017 2016 2016 Renteinntekter 137.499 121.162 265.359 234.140 483.292 Rentekostnader

Detaljer

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr. 9 2012

Aktuell kommentar. Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål. Nr. 9 2012 Nr. 9 1 Aktuell kommentar Sammenligning av nordiske og norske banker basert på ulike soliditetsmål Av Bjørne Dyre Syversten, Norges Bank Finansiell stabilitet* *Synspunktene i denne kommentaren representerer

Detaljer

Reguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet

Reguleringer og tilsyn. Egenkapitalbeviskonferansen 2. mars Emil R. Steffensen Finanstilsynet Reguleringer og tilsyn Egenkapitalbeviskonferansen Emil R. Steffensen Finanstilsynet Tema Situasjonen i norske banker Risiko Reguleringer og tilsyn 2 God lønnsomhet i norske banker Norske banker, konsolidert

Detaljer

Rapport 3. kvartal 2017 (urevidert)

Rapport 3. kvartal 2017 (urevidert) Rapport 3. kvartal 2017 (urevidert) Nøkkeltall 3. kv. 3. kv. Hittil i år Hittil i fjor Året Resultat (mill.kr) 2017 2016 2017 2016 2016 Netto renteinntekter 1,71 1,41 4,96 4,22 5,91 Lønn og generelle adm.kostnader

Detaljer

kapitalbuffersatsen for eksponeringer i Norge, på 1,5 prosent fra 30. juni 2016, anvendes på

kapitalbuffersatsen for eksponeringer i Norge, på 1,5 prosent fra 30. juni 2016, anvendes på (elle,,.. FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VAR REFERANSE 1 5/1 2908 DATO 31.03.2016 Anerkjennelse av motsyklisk kapitalbuffer

Detaljer

Høringssvar forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv.

Høringssvar forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv. Finansdepartementet Dato: 09.01.2016 Sendes inn elektronisk Vår ref.: 16-1686 Deres ref.: 16/2341 Høringssvar forslag til forskrift om fakturering av kredittkortgjeld mv. Det vises til Finansdepartementets

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde et i 3. kvartal 2013 et resultat på 20,2 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 19,9 MNOK som

Detaljer

Høring Endringsforskrift til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften

Høring Endringsforskrift til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 19.12.2016 Vår ref.: 16-1578/MC Deres ref.: 16/11945 Høring Endringsforskrift til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften Vi viser

Detaljer

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2014 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet

Detaljer

Godt resultat og lave tap

Godt resultat og lave tap Første kvartal 2016 Godt resultat og lave tap 1. kvartal 2016 Resultat før skatt: 43,1 mill kroner (36,1 mill kroner) Resultat etter skatt: 32,3 mill kroner (26,3 mill kroner) Netto renteinntekter: 62,1

Detaljer

Bankenes rammebetingelser og fellesløsninger

Bankenes rammebetingelser og fellesløsninger Bankenes rammebetingelser og fellesløsninger Sparebanken Møre, 15. september 2016 Idar Kreutzer, adm.dir Finans Norge Banknæringen i Norge Markedsandeler utlån, 31.12.2015 Øvrige sparebanker 11,4 % Statlige

Detaljer

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring

Boliglånsrisiko. Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Boliglånsrisiko Detaljregulering og makroregulering, rett medisin, og rett dose? Ola Neråsen, Konserndirektør risikostyring Vi vet litt om hvordan finanskriser kan se ut, og hva det betyr for kreditttilførselen

Detaljer

Likviditet og soliditet

Likviditet og soliditet Norske banker Likviditet og soliditet 2. kvartal 2015 DATO: 18.09.2015 2 Finanstilsynet Innhold 1 LIKVIDITETSRISIKO... 6 1.1 Situasjonen i penge- og kapitalmarkedene... 6 1.2 Likviditetsbuffer... 7 1.3

Detaljer

Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Råd om systemviktige finansinstitusjoner FINANSTILSYNET THE FINANCIAL SUPERVISORY AUTHORITY OF NORWAY Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO VÅR REFERANSE 15/2972 DERES REFERANSE DATO 25.03.2015 Råd om systemviktige finansinstitusjoner

Detaljer

Ansvarlig kapital

Ansvarlig kapital Tall i NOK Innskutt kapital 247.936 Opptjent kapital, ekskl. foreslått utbytte 476.043 Fradrag immaterielle eiendeler -2.013 Fradrag "prudent valuation" -698 Fradrag for ansvarlig kapital andre finansinstitusjoner,

Detaljer

SPV FØRSTE KVARTAL april Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør

SPV FØRSTE KVARTAL april Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør SPV FØRSTE KVARTAL 2014 29. april 2014 Jan Erik Kjerpeseth Administrerende direktør HOVEDTREKK FØRSTE KVARTAL ØKT DRIFTSRESULTAT DRIFTSRESULTAT FØR SKATT 526 MNOK (273) GOD EGENKAPITALAVKASTNING EGENKAPITALAVKASTNING

Detaljer

Kvartalsrapport 2015 1. K VA R TA L

Kvartalsrapport 2015 1. K VA R TA L FA N A S PA R EB A N K B O L I G K R ED I T T Kvartalsrapport 2015 1. K VA R TA L FANA SPAREBANK BOLIGKREDITT AS Kvartalsrapport 1. kvartal 2015 Fana Sparebank Boligkreditt AS er et heleiet datterselskap

Detaljer

Rapport 2. kvartal og 1. halvår 2017 (urevidert)

Rapport 2. kvartal og 1. halvår 2017 (urevidert) Rapport 2. kvartal og 1. halvår 2017 (urevidert) Nøkkeltall 2. kvartal 2. kvartal 1.halvår 1.halvår Året Resultat (mill.kr) 2017 2016 2017 2016 2016 Netto renteinntekter 1,76 1,35 3,25 2,81 5,91 Lønn og

Detaljer

Kapitaldekning. Fondsobligasjoner Sum kjernekapital Netto ansvarlig kapital

Kapitaldekning. Fondsobligasjoner Sum kjernekapital Netto ansvarlig kapital Basel II Pilar 3 Kapitalkravsforskriften 2016 Kapitaldekning 2016 2015 Egenkapital per 01.01 275 680 257 428 Årets resultat etter skatt og utbytte 58 344 18 251 Sum egenkapital 334 024 275 680 Fradrag

Detaljer

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter?

Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvordan fastsetter bankene sine utlånsrenter? Hvorfor blir ikke boliglånsrenten satt ned tilsvarende reduksjonen pengemarkedsrenten? Forklaringen er at bankenes finansiering også består av andre kilder

Detaljer

FØRSTE HALVÅR 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS

FØRSTE HALVÅR 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS FØRSTE HALVÅR 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS Godt resultat og styrket egenkapital 1. halvår 2014 Resultat før skatt: 74,0 mill kroner (81,7 mill kroner) Resultat etter skatt: 52,7 mill kroner (58,8 mill

Detaljer

STAFF MEMO. Norske bankers tilpasning til økte kapitalkrav NR. 14 2014 FORFATTERE: HANNA WINJE OG LARS-TORE TURTVEIT

STAFF MEMO. Norske bankers tilpasning til økte kapitalkrav NR. 14 2014 FORFATTERE: HANNA WINJE OG LARS-TORE TURTVEIT Norske bankers tilpasning til økte kapitalkrav NR. 14 2014 FORFATTERE: HANNA WINJE OG LARS-TORE TURTVEIT Staff Memos present reports and documentation written by staff members and affiliates of Norges

Detaljer

FØRSTE KVARTAL 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS

FØRSTE KVARTAL 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS FØRSTE KVARTAL 2014 SPAREBANK 1 SR-FINANS AS Godt resultat og styrket egenkapital 1. kvartal 2014 Resultat før skatt: 35,6 mill kroner (36,3 mill kroner) Resultat etter skatt: 24,9 mill kroner (26,1 mill

Detaljer

Utvikling i resultat og finansiell stilling

Utvikling i resultat og finansiell stilling Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt ya Bank oppnådde i 4. kvartal 2013 et resultat før skatt på 31,4 MNOK, mens konsernet (eksklusiv MetaTech) oppnådde et resultat før skatt på 30 MNOK,

Detaljer

1. KVARTAL 2013 SPAREBANK 1 SR-FINANS

1. KVARTAL 2013 SPAREBANK 1 SR-FINANS 1. KVARTAL 2013 SPAREBANK 1 SR-FINANS Godt resultat og styrket egenkapital 1. kvartal 2013 Resultat før skatt: 36,3 mill kroner (25,8 mill kroner) Resultat etter skatt: 26,1 mill kroner (18,5 mill kroner)

Detaljer

Rapport for 3. kvartal 2010

Rapport for 3. kvartal 2010 Rapport for 3. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 3. kvartal 20 et overskudd før skatt på 9,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

Oppsummering første halvår 2012. Utmerkelser

Oppsummering første halvår 2012. Utmerkelser Pro forma delårsrapport for Skandiabanken AB NUF Oppsummering første halvår 2012 Driftsresultat 106 millioner NOK Positiv inntektsutvikling Økt satsning på utlån til bil og bolig : Porteføljevekst på 1,4

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 15/ /

Deres ref. Vår ref. Dato 15/ / FIN Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 15/4875-8 17/00016-6 27.03.2017 Uttalelse om beredskap for kontantdistribusjon Ansvarlig myndighet: Finansdepartementet Regelrådets

Detaljer

Fagavdelingen 09.12.2010 201002568

Fagavdelingen 09.12.2010 201002568 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0030 OSLO Fagavdelingen 09.12.2010 201002568 01.11.2010 201004733-/IHO HØRING FORSKRIFT OM FORRENTNING OG TILBAKEBETALING OG TAP AV RETTIGHETER 2011 Vi viser til

Detaljer

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS.

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS. Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS. Kapitalkravsforskriften er et direkte resultat av et EU-direktiv (Basel II) som er inndelt i tre pilarer. Pilar 1 definerer minstekravet til kapitaldekning,

Detaljer

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ).

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansiell informasjon for 2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Bankregulering. Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankregulering Valutaseminaret 2013 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Bankenes kjernefunksjoner Yte lån Ta i mot innskudd likviditet til publikum Formidle betalinger Formidling av kreditt, overføring

Detaljer

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2015 (Pilar 3) Lysaker, Innholdsfortegnelse

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2015 (Pilar 3) Lysaker, Innholdsfortegnelse 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2015 (Pilar 3) Lysaker, 12.04.2016 Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansiell informasjon for 2015 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Økte krav til bankene etter finanskrisen

Økte krav til bankene etter finanskrisen Økte krav til bankene etter finanskrisen Bergen Center for Competition Law and Economics Emil R. Steffensen Direktør, Bank- og forsikringstilsyn Finanstilsynet Agenda Internasjonal finanskrise Reguleringer

Detaljer

2. KVARTAL 2013 SPAREBANK 1 SR-FINANS

2. KVARTAL 2013 SPAREBANK 1 SR-FINANS 2. KVARTAL 2013 SPAREBANK 1 SR-FINANS Godt resultat og styrket egenkapital 2. kvartal 2013 Resultat før skatt: 81,7 mill kroner (51,7 mill kroner) Resultat etter skatt: 58,8 mill kroner (37,1 mill kroner)

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 3. kvartal 2017 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Rapport for 4. kvartal 2010

Rapport for 4. kvartal 2010 Rapport for 4. kvartal 20 Konsern Utvikling i resultat og finansiell stilling Oversikt Konsernet (eksklusiv MetaTech) hadde i 4. kvartal 20 et overskudd før skatt på,3 MNOK. Grunnlaget for det gode resultatet

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 2. kvartal 2017 Kort om BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person-og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 1. kvartal 2017 1.kvartal 2017 oppsummert (1.kv 2016) Resultat etter skatt 89 mill kroner (60 mill) Egenkapitalavkastning 10,3 % (6,8%) K/I forvaltet portefølje 37,2 % (37,1%)

Detaljer

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 3. KVARTAL 2015

RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 3. KVARTAL 2015 Q3 RESULTATER FOR DNB-KONSERNET 3. KVARTAL Rune Bjerke, konsernsjef Bjørn Erik Næss, konserndirektør finans 22.10. 3. kvartal Driftsresultat før nedskrivninger og skatt i milliarder kroner 8,1 (7,6) Kostnadsgrad

Detaljer

Ny regulatorisk virkelighet

Ny regulatorisk virkelighet Ny regulatorisk virkelighet Presentasjon på Bankenes Sikringsfonds høstkonferanse ved Erik Lind Iversen, Finanstilsynet Innhold: 1. Bakgrunnen for reguleringene 2. Situasjon for norske banker 3. Kapitalkrav

Detaljer

Høring - om ytterligere gjennomføring av konglomeratdirektivet

Høring - om ytterligere gjennomføring av konglomeratdirektivet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 05/1611 FM IG/05/5151 FM KNH Vår ref.: 200400025 Oslo 27.09.2006 Høring - om ytterligere gjennomføring av konglomeratdirektivet Det vises til

Detaljer

Høringssvar: Obligasjoner med fortrinnsrett og krav til overpantsettelse

Høringssvar: Obligasjoner med fortrinnsrett og krav til overpantsettelse Finansdepartementet Postboks 1179 Sentrum 0030 Oslo Dato: 13.03.2017 Vår ref.: 17-251 Deres ref.: Høringssvar: Obligasjoner med fortrinnsrett og krav til overpantsettelse Det vises til Finansdepartementets

Detaljer

(Beløp angitt i hele nok) Noter

(Beløp angitt i hele nok) Noter Resultatregnskap (Beløp angitt i hele 1.000 nok) Noter 2017 2016 2016 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 721-286 1.949 Renteinnt. o.l. inntekter av utlån til og

Detaljer

Kvartalsrapport

Kvartalsrapport 30.09.2017 Kvartalsrapport 3. kvartal 2017 Delårsregnskap per 3. kvartal 2017 Hovedpunkter fra regnskapet per 30. september 2017 - Resultat: 104,0 mill. kr (79,0 mill.kr) - Resultat før skatt: 123,1 mill.

Detaljer

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final)

Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om kredittavtaler i forbindelse med fast eiendom til boligformål (COM (2011) 142 final) DET KONGELIGE FINANSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201103032 11/1870 JCW,R5.05.2011 Høring Forslag til Europaparlaments- og rådsdirektiv om

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Reguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen

Reguleringer og rammebetingelser. Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Reguleringer og rammebetingelser Sparebankforeningens medlemsmøte Bergen 1. november 2017 Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen Hva skal jeg snakke om? Økonomisk bakgrunn Bankenes resultater og soliditet

Detaljer

Krav til banker som søker om IRB DATO:

Krav til banker som søker om IRB DATO: Krav til banker som søker om IRB DATO: 12.03.2015 2 Finanstilsynet Innledning Basel II-regelverket, som ble innført i EU i 2007, åpnet for at banker kan søke myndighetene om å benytte egne modeller til

Detaljer

Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses)

Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses) Rapportering av tap på utlån sikret i fast eiendom (IP losses) Veiledning DATO: 27.6.2015 INNHOLD 1 GENERELLE INSTRUKSJONER... 3 1.1 Rapporteringspliktige institusjoner og frister... 3 1.2 Generelt om

Detaljer