Høringsuttalelse uvektet kapitalandel

Transkript

1 Klassifisering Side Åpen 1/8 Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Dato 4. august 2016 Høringsuttalelse uvektet kapitalandel Det vises til Finansdepartementets høring om utkast til regler om uvektet kapitalandel. Skandiabanken slutter seg til hovedsynspunktene som er gitt i Finans Norges høringssvar 8. juni De foreslåtte reglene vil imidlertid særlig påvirke banker med Skandiabankens forretningsmodell, og vi ønsker derfor også å avgi noen egne innspill til høringen. Innledning Departementet skriver i sitt høringsbrev at «ved fastsettelse av et krav til uvektet kapitalandel legger departementet opp til at dette settes på et nivå som i utgangspunktet ikke innebærer høyere kapitalkrav for norske institusjoner». Finanstilsynets forslag om et krav til uvektet kapitalandel på 6 % for alle norske banker vil medføre at uvektet kapitalandel blir det førende kapitalkravet for banker som har en betydelig del av sine utlån til boliglånssegmentet. Det implisitte risikovektede kjernekapitalkravet vil da bli høyere enn det risikovektede kjernekapitalkravet som stilles ovenfor bankene som er definert som systemviktige. Dette kan ikke være forslagets intensjon og fremstår som en utilsiktet konsekvens. Uvektet kapitalandel er ennå ikke innført internasjonalt og det pågår fortsatt arbeid med definisjoner og kalibrering av denne. I Basel-komiteen pågår det også arbeid med revisjon av standardmetoden for kredittrisiko. Resultatet av disse arbeidene vil påvirke hvorvidt uvektet kapitalandel vil innebære et høyere kapitalkrav for norske institusjoner. Et høyt satt krav vil med større sannsynlighet kunne bli et bindende kapitalkrav ved endringer i definisjoner enn et lavere satt krav. Dette tilsier at en beslutning om et norsk krav utover det internasjonalt forslåtte kravet på 3 % bør avventes. Et krav om 6 % kapitalandel vil også kunne medføre at de regulatoriske bufferkravene og de motsykliske effektene i disse ikke vil virke etter sin hensikt. Dette kan påvirke bankenes utlånsevne i nedgangstider og forsterke en nedgangskonjunktur. Skandiabanken mener derfor at uvektet kapitalandel, når det innføres som et regulatorisk krav, bør settes på et nivå som samspiller med de risikobaserte kapitalkravene og slik at det ikke utilsiktet medfører et høyere kapitalkrav for banker med vår forretningsmodell. Dette kan sikres enten ved å sette et generelt lavere krav enn 6 % eller gjennom å differensiere kravet mellom ulike forretningsmodeller og/eller grad av systemviktighet. En slik differensiering er også i tråd med diskusjoner i andre land. En løsning med et differensiert krav synes også å være i tråd med myndighetens intensjon om at kravet i utgangspunktet ikke skal innebære høyere krav for norske institusjoner samtidig som det kan settes høyere enn det kravet som diskuteres i EU, og dermed gi et klart og tydelig signal om at norske banker er godt kapitalisert jfr. Finansmarkedsmeldingen De risikobaserte kapitalkravene er i dag bindende for norske banker, så et differensiert krav lavere enn 6 % vil ikke ha noen negativ effekt som følge av kapitallettelse for noen aktører, men derimot ha en positiv effekt gjennom at banker som fokuserer på lav risiko fortsatt kan være effektive konkurrenter og utfordrere til de større og mer tradisjonelle bankene. Dette tror vi er til det beste for norske bankkunder. Vi vil i det følgende gi en kort beskrivelse av Skandiabanken før vi utdyper våre innspill gitt ovenfor. Skandiabanken ASA Postboks 7077, 5020 Bergen Telefon: Faks: skandiabanken.no Org. nr

2 2/8 Kort om Skandiabanken Skandiabanken er en ren nettbank uten filialer. Vi tilbyr bankprodukter og gebyrfrie tjenester til norske personkunder gjennom en brukervennlig nettbank på mobil, nettbrett og PC. Siden starten har vi utfordret bransjen med enkelhet, gebyrfrihet og konkurransedyktige priser. Med målet om å ha de mest fornøyde bankkundene er vi en annerledes og åpen bank uten skjulte priser og kompliserte kundeprogram. God kundeservice og fornøyde kunder er bærebjelken i virksomheten vår, og i følge Norsk Kundebarometer har Skandiabanken hatt de mest fornøyde bankkundene siden målingen startet i Høsten 2015 ble Skandiabanken i Norge skilt ut fra svenske Skandiabanken AB og etablert som en selvstendig norsk bank. I november 2015 ble Skandiabanken ASA notert på Oslo Børs. Skandiabanken har i overkant av 300 ansatte som alle sitter samlet i våre kontorer i Fyllingsdalen i Bergen. Vi har over kunder. Pr. mars 2016 har vi utlån til privatkunder på 58,4 milliarder kroner, og av dette er 54,6 milliarder kroner boliglån (93,5 % av utlånene). Skandiabanken anvender standardmetoden for beregning av kapitalkrav, og hadde ved utløpet av 1. kvartal 2016 en ren kjernekapitaldekning på 14,5 %, en kjernekapitaldekning på 16 % og en total kapitaldekning på 17,8 %. Uvektet kapitalandel var på samme tidspunkt 5,4 %. Innspill til høringen Uvektet kapitalandel er ment som en sikkerhetsmekanisme som skal sikre at bankers kapitalisering ikke blir for lav ved at underliggende risiko ikke fanges opp gjennom de risikobaserte kapitalkravene. Dette gjelder spesielt for banker som bruker interne modeller (IRB) eller har kompleks forretningsvirksomhet. Det er et fåtall norske banker som har en svært kompleks forretningsvirksomhet og norske IRB-banker er underlagt strenge krav til sine modeller. Det fremgår av Finanstilsynets høringsnotat at de fleste norske banker har en uvektet kapitalandel over 6 % - det er således i seg selv ikke noe behov for å sette kravet til uvektet kapitalandel høyt for å øke bankenes kapitalisering. Konsekvensen av å sette kravet så høyt har imidlertid flere presumptivt utilsiktede konsekvenser: 1) Et krav på 6 % blir førende for banker som har en betydelig del av sin virksomhet i segmenter med lav risikovekting. En stor del av Skandiabankens utlånsportefølje er knyttet til utlån med pant i bolig, noe som bidrar til at en svært høy andel av bankens eiendeler risikovektes med 35 % i tråd med kapitalkravsforskriften 5-9. I eksponeringsmålet som inngår i uvektet kapitalandel gjøres det ikke noen slik risikovekting. Dette medfører at det blir relativt stor forskjell mellom beregningsgrunnlaget for de risikovektede kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel. Gitt sammenhengen mellom det risikobaserte kjernekapitalkravet og kravet til uvektet kapitalandel, vil et relativt høyt satt krav til uvektet kapitalandel bli det bindende kapitalkravet for banker som har en betydelig del av sin virksomhet i segmenter med relativt lav risikovekting (se vedlegg for detaljer). Skandiabanken hadde som nevnt ovenfor, en kjernekapitaldekning på 16 % ved utløpet av 1. kvartal. Fra juli 2016 er det regulatoriske kjernekapitalkravet inkludert bufferkrav 15 % for systemviktige norske banker, jfr. Finanstilsynets og Norges Banks svar på høringsnotat fra Baselkomiteen om uvektet kjernakapitalandel fra 24. juni Bufferkravet for systemviktige institusjoner er nå 2 % slik at kjernekapitalkravet for øvrige banker, herunder Skandiabanken, er 13 %. Ved utløpet av 1. kvartal hadde Skandiabanken en uvektet kapitalandel på 5,4 %. Beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel var på NOK 80,9 mrd. mens beregningsgrunnlaget for de risikobaserte kapitalkravene var på NOK 27,3 mrd. Gitt balansesammensetningen måtte Skandiabanken på dette tidspunktet altså hatt en kjernekapitaldekning på 17,8 % for å tilfredsstille et

3 3/8 krav om 6 % uvektet kapitalandel. Det implisitte kravet til kjernekapital blir altså nesten tre prosentpoeng høyere enn kjernekapitalkravet til systemviktige institusjoner. Kravet vil da være i strid med Finansdepartementet intensjon om å sette kapitalkravet på et nivå som i utgangspunktet ikke innebærer høyere kapitalkrav for norske institusjoner. For boligkredittforetak som enten anvender IRB-modeller eller har en svært høy andel av sine utlån risikovektet til 35 % etter standardmetoden foreslår Finanstilsynet å sette det uvektede kapitalkravet til 3 %. Dette sikrer at det er de risikobaserte kapitalkravene som blir førende for disse selskapene. At banker som i stor grad har sine utlån til samme segment da skal stilles ovenfor et uvektet kapitalkrav som er dobbelt så høyt, og som implisitt medfører at de risikobaserte kapitalkravene er betydelig høyere enn det som kreves av systemviktige institusjoner er urimelig og fremstår som en utilsiktet konsekvens av forslaget. 2) Et krav på 6 % er sårbart for endringer i definisjonen av uvektet kapitalandel Internasjonalt pågår det arbeid med den endelige definisjonen av uvektet kapitalandel. Baselkomiteen er også i ferd med å vurdere endringer i standardmetoden for kredittrisiko, noe som kan endre beregningsgrunnlaget som inngår i de risikobaserte kapitalkravene. Forholdstallet mellom beregningsgrunnlaget som ligger til grunn for det risikobaserte kapitalkravet og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel avgjør sammen med kravet til kjernekapitalandel, på hvilket nivå uvektet kapitalandel blir et bindende kapitalkrav. Et høyt krav til uvektet kapitalandel medfører, alt annet like, en høyere sannsynlighet for at kravet blir bindende dersom det skjer endringer i hvordan de risikobaserte kapitalkravene eller uvektet kapitalandel skal beregnes (se vedlegg for detaljer). For eksempel er det slik at for en bank som har et krav til kjernekapital på 13 % og et forholdstall mellom beregningsgrunnlag i de risikobaserte kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel på 46 %, så vil uvektet kapitalandel først være bindende når kravet er satt over 6 %. Dersom det skjer endringer i definisjonen slik at forholdstallet reduseres til 42,5 %, så vil en uvektet kapitalandel på over 5,5 % være et førende kapitalkrav. Dette illustrerer at relativt små endringer i definisjonene av hvordan de ulike kapitalkravene skal beregnes, kan medføre at en uvektet kapitalandel på 6 % kan bli et førende kapitalkrav for norske banker. 3) Et krav på 6 % samspiller ikke med de risikobaserte kapitalkravene over en full kredittsykel I sitt arbeid med å kalibrere nivået på uvektet kapitalandel har Basel-komiteen lagt vekt på at nivået skal settes slik at det er tilpasset en full kredittsykel. I sitt høringsnotat tar Finanstilsynet utgangspunkt i norske bankers uvektede kapitalandel pr Norsk banksektor har de senere år vært preget av kapitaloppbygging og lave tap. Fra 30. juni 2016 er også motsyklisk kapitalbuffer økt til 1,5 %. Mens de risikobaserte bufferkravene vil kunne endres over konjunkturene er uvektet kapitalandel ment å være et permanent krav. Det betyr at kravet til uvektet kapitalandel kan bli det førende kapitalkravet dersom bufferkravene endres. Kjernekapitalkapitalkravet for norske institusjoner er i dag som nevnt ovenfor, 15 % for de systemviktige bankene og 13 % for øvrige banker. I en kraftig nedgangskonjunktur der motsyklisk kapitalbuffer settes til null vil således kravet være henholdsvis 13,5 % og 11,5 %.

4 4/8 I Finansielt utsyn 2016 gjennomførte Finanstilsynet en stresstest for de fleste norske banker. I stress-scenarioet faller boligprisene med nærmere 40 % og arbeidsledigheten vil være på over 5 %. Det er således ikke unaturlig å se for seg at motsyklisk kapitalbuffer reduseres til null i scenarioet. Gjennomsnittsbankens rene kjernekapitaldekning vil i scenarioet falle fra 14,5 % til 11,2 % - altså en stresseffekt på 3,3 % -poeng. Dersom det antas at gjennomsnittsbanken har annen kjernekapital på 1,5 % vil effekten være at kjernekapitaldekningen faller fra 16 % til 12,7 %. En gjennomsnittsbank som ikke er systemviktig vil således være kapitalisert over de regulatoriske bufferkravene også ved utløpet av stressperioden. I stresstesten forutsettes det videre at risikovektet beregningsgrunnlag utvikler seg i takt med forvaltningskapitalen. Det tilsier at forholdet mellom beregningsgrunnlaget for de risikobaserte kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel også holder seg konstant. For de større norske bankene er forholdstallet mellom beregningsgrunnlaget for risikovektede kapitalkrav og uvektet kapitalandel %. Dersom en bank har 12,7 % kjernekapital og et forholdstall på 42,5 % så vil et krav om uvektet kapitalandel større enn 5,4 % være et bindende kapitalkrav (se vedlegg for detaljer). Således kan uvektet kapitalandel bli et førende kapitalkrav for en rekke banker i en nedgangskonjunktur. Dersom gjennomsnittsbanken skulle vært kapitalisert slik at en uvektet kapitalandel på 6 % ikke blir et bindende kapitalkrav over konjunktursykelen måtte banken gått inn i stress-scenarioet med en høyere kapitalisering. Ved utløpet av stressperioden må banken ha en kjernekapitaldekning på 14,1 % for at kravet om uvektet kapitalandel på 6 % ikke skal være bindende. Med en stresseffekt på 3,3 % -poeng betyr dette at banken må gå inn i scenarioet med en kjernekapitaldekning på 17,4 % - gjennomsnittsbanken må altså ha en kjernekapitaldekning som er nesten 2,5 % -poeng høyere enn kravet som gjelder for systemviktige institusjoner. Om disse effektene medfører at uvektet kapitalandel implisitt blir et førende kapitalkrav for flere norske banker, og hvilke effekter dette vil ha i en kraftig nedgangskonjunktur er ikke berørt i Finanstilsynets høringsnotat. Skandiabanken mener de ovenstående punktene tydelig viser at et generelt krav om 6 % uvektet kapitalandel for norske banker ikke er hensiktsmessig. Kravet til uvektet kapitalandel må samspille med de risikovektede kapitalkravene og tilpasses ulike forretningsmodeller. Innspill til løsning et differensiert krav til uvektet kapitalandel Skandiabanken mener at gjennom å innføre et differensiert krav til uvektet kapitalandel knyttet til systemviktighet og forretningsmodell, kan Finansdepartementets ønske om å gi et tydelig signal om at norske banker er godt kapitalisert kombineres med at det er de risikobaserte kapitalkravene som er de førende. Ut fra at det foreslås at norske boligkredittforetak kan ha en uvektet kapitalandel på 3 % kan det hevdes at institusjoner som i all hovedsak har sin aktivitet i tilsvarende segment kan ha en uvektet kapitalandel ned mot dette nivået. Litt forenklet vil en bank som utelukkende har boliglån med risikovekt på 35 % ha et forholdstall mellom beregningsgrunnlaget for de risikobaserte kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel på 35 %. Gitt at norske banker med avslått motsyklisk kapitalbuffer vil ha et kjernekapitalkrav på 11,5 % vil da et krav til uvektet kapitalandel på 4 % fungere som en sikkerhetsmekanisme og ikke et førende kapitalkrav (se vedlegg for detaljer). For en bank med et forholdstall på 45 % og et kjernekapitalkrav på 13,5 % vil et krav på 6 % fungere som en sikkerhetsmekanisme og ikke et førende kapitalkrav. Dersom norske myndigheter skal sette kravet til uvektet kjernekapital høyere enn kravet på 3 % som følger av Basel-komiteens forslag bør således kravet differensieres etter forretningsmodell (påvirker forholdstallet

5 5/8 mellom beregningsgrunnlaget i de risikobaserte kravene og kravet til uvektet kapitalandel) og systemviktighet (påvirker de regulatoriske minimums- og bufferkravene til kjernekapital). Eksempelet ovenfor viser at gitt de eksisterende beregningsmetodene for disse kapitalkravene, så vil et krav som er differensiert fra 4 % - 6 % tilfredsstille en slik løsning. Dette sikrer at alle norske banker har en uvektet kapitalandel som er over det foreslåtte internasjonale kravet på 3 % samtidig som det sikrer at uvektet kapitalandel ikke blir det førende kapitalkravet, men en velegnet sikkerhetsmekanisme over kredittsykelen slik det er ment å være. Ettersom det foregår revisjonsarbeid av standardmetoden for kredittrisiko og for den endelige definisjonen av uvektet kapitalandel kan nivåene som skisseres ovenfor endre seg. Det taler for at innføring av en uvektet kapitalandel utover det internasjonale minstekravet bør avventes inntil dette arbeidet er sluttført. Oppsummering Skandiabanken støtter hovedsynspunktene i Finans Norges høringsuttalelse 8. juni Vi vil i tillegg særskilt fremheve: Et generelt krav på 6 % er ikke tilpasset forretningsmodeller som er rettet mot segmenter med lave regulatoriske risikovekter. Kravet vil medføre at banker med forretningsmodell rettet mot slike segmenter stilles ovenfor et implisitt krav til kjernekapital som er høyere enn det som gjelder for systemviktige institusjoner. Ved en høyt satt uvektet kapitalandel vil små endringer i definisjoner av beregning av risikobaserte kapitalkrav eller uvektet kapitalandel påvirke hva som blir et bindende kapitalkrav eller ikke for ulike banker innføring av krav høyere enn det internasjonalt foreslåtte kravet på 3 % bør derfor avventes inntil regelverket er klart. Selv om kravet på 6 % ikke er bindende for de fleste foretak på dagens nivå, kan det bli bindende over en full kredittsykel. Dette kan medføre at uvektet kapitalandel blir et førende kapitalkrav for flere banker og påvirke bankenes utlånsevne i en kraftig nedgangskonjunktur. Kravet til uvektet kapitalandel må samspille med de risikovektede kapitalkravene og vurderes opp mot ulike forretningsmodeller. Gjennom å innføre et differensiert krav til uvektet kapitalandel kan Finansdepartementets ønske om å gi et tydelig signal om at norske banker er godt kapitalisert kombineres med at det er de risikobaserte kapitalkravene som er de førende. Et slikt differensiert krav innebærer heller ikke noen kapitallettelse for norske banker. En løsning med et differensiert krav vil bidra til at banker som fokuserer på lav risiko fortsatt kan være effektive konkurrenter og utfordrere til de større og mer tradisjonelle bankene. Dette tror vi er til det beste for norske bankkunder. Med vennlig hilsen Skandiabanken ASA Magnar Øyhovden Daglig leder Vedlegg

6 6/8 Vedlegg Dette vedlegget utdyper noen av de sammenhengene som det henvises til i høringssvaret. Sammenhengen mellom risikobasert kjernekapitalandel og uvektet kapitalandel kan vises på følgende måte: Kjernekapitalandel, K = Uvektet kapitalandel, L = Kjernekapital Risikovektet beregningsgrunnlag Kjernekapital Uvektet beregningsgrunnlag L kan omformuleres og skrives på følgende måte: L = L = Kjernekapital Risikovektet beregningsgrunnlag Uvektet beregningsgrunnlag Risikovektet beregningsgrunnlag Kjernekapital Risikovektet beregningsgrunnlag Risikovektet beregningsgrunnlag Uvektet beregningsgrunnlag La raten mellom risikovektet beregningsgrunnlag og uvektet beregningsgrunnlag være angitt som R. Uvektet kjernekapitalandel kan da skrives som: L = K R Uvektet kapitalandel kan altså uttrykkes som produktet av kjernekapitalandel og raten mellom risikovektet beregningsgrunnlag (som brukes i beregningen av kapitalkrav) og uvektet beregningsgrunnlag (som anvendes i beregningen av uvektet kapitalandel). Dersom: L > K R, vil uvektet kapitalandel være det førende kravet kapitalkravet. Hvorvidt dette er tilfellet vil avhenge av: L: Det regulatoriske kravet til uvektet kapitalandel. Alt annet likt vil et høyt krav medføre at uvektet kapitalandel vil være det førende kapitalkravet K: Det regulatoriske kravet til kjernekapitalandel alt annet likt vil et høyt kjernekapitalkrav medføre at det risikobaserte kapitalkravet blir det førende kravet R: Forholdet mellom beregningsgrunnlaget for de risikobaserte kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel. Alt annet likt vil et høyt forholdstall (rate) medføre at det risikobaserte kapitalkravet blir det førende kapitalkravet Gitt kombinasjoner av kjernekapitalkrav og raten mellom risikovektet og uvektet beregningsgrunnlag kan det vises hvilken uvektet kjernekapitalandel som vil bli bindende. I Figur 1 er dette illustrert i en matrise. I de hvite radene vises ulike krav til kjernekapital for systemviktige banker og øvrige banker. I de hvite kolonnene er vist forskjellige rater mellom det risikovektede beregningsgrunnlaget og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel. I de grå cellene vises da kombinasjoner av kapitalkrav og rater for hva som er nedre nivå for at uvektet kapitalandel skal være et bindende krav (rundet av til nærmeste 0,1 %). For eksempel vil en uvektet kapitalandel på mer enn 4 % være et førende kapitalkrav for en bank som har kjernekapitalkrav på 11,5 % og en rate på 35 % (illustrert med grønn sirkel i figuren). Tilsvarende vil det for bank som har et kjernekapitalkrav på 13,5 % og en rate på 45 % være slik at uvektet kapitalandel må være mer enn 6,1 % for å være et førende kapitalkrav (illustrert med rød sirkel).

7 Øvrige banker Kjernekapitalandel Systemviktige banker Øvrige banker Kjernekapitalandel Systemviktige banker Side 7/8 Rate vektet/uvektet volum 35 % 40 % 45 % 15 % 5,3 % 6,0 % 6,8 % 13,5 % 4,7 % 5,4 % 6,1 % 11 % 3,9 % 4,4 % 5,0 % 13 % 4,6 % 5,2 % 5,9 % 11,5 % 4,0 % 4,6 % 5,2 % 9 % 3,2 % 3,6 % 4,1 % Figur 1 viser over hvilket nivå uvektet kapitalandel blir et bindende kapitalkrav gitt kombinasjoner av kjernekapitalkrav og raten mellom vektet og uvektet volum Det er denne sammenhengen som gjør seg gjeldende i stresstesten som nevnes i punkt 3 i høringssvaret. For en bank med kjernekapital på 12,7 % og et forholdstall på 42,5 %, vil et krav til uvektet kapitalandel som er høyere enn (12,7 % x 42,5 %) 5,4 % være et førende kapitalkrav. Tilsvarende kan det vises hvilket forholdstall mellom beregningsgrunnlaget som inngår i de risikovektede kapitalkravene og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel som medfører at uvektet kapitalandel blir et førende kapitalkrav (se Figur 2). Uvektet kapitalandel 4 % 5 % 6 % 15 % 27 % 33 % 40 % 13,5 % 30 % 37 % 44 % 11 % 36 % 45 % 55 % 13 % 31 % 38 % 46 % 11,5 % 35 % 43 % 52 % 9 % 44 % 56 % 67 % Figur 2 viser under hvilket nivå på forholdstallet mellom det risikovektede beregningsgrunnlaget og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel som medfører at uvektet kapitalandel blir det bindende kapitalkravet gitt kombinasjoner av krav til uvektet kapitalandel og kjernekapital I Figur 2 er kjernekapitalkrav som i Figur 1 vist i de hvite radene, i de hvite kolonnene vises nå ulike krav til uvektet kapitalandel. Sammenhengen med Figur 1 blir tydelig ved å se på en bank som har et

8 Uvektet kapitalandel Side 8/8 kjernekapitalkrav på 11,5 % og et krav til uvektet kapitalandel på 4 %. For denne banken vil et forholdstall på mindre enn 35 % medføre at uvektet kapitalandel blir det førende kapitalkravet (illustrert med grønn sirkel). Til sist kan det vises hvilket implisitt krav til uvektet kapitalandel en gitt rate mellom vektet og uvektet volum og krav til uvektet kapitalandel medfører (se Figur 3). Rate vektet/uvektet volum 35 % 40 % 45 % 4,0 % 11,4 % 10,0 % 8,9 % 5,0 % 14,3 % 12,5 % 11,1 % 6,0 % 17,1 % 15,0 % 13,3 % Figur 3 viser hvilket implisitt krav til kjernekapital som følger av ulike kombinasjoner av krav til uvektet kapitalandel og forholdstallet mellom det risikovektede beregningsgrunnlaget og beregningsgrunnlaget for uvektet kapitalandel I Figur 3 er ulike krav til uvektet kapitalandel gitt i de hvite radene mens forholdstallet mellom beregningsgrunnlagene er gitt i de hvite kolonnene. I de grå cellene ser vi da hva det implisitte kravet blir gitt disse kombinasjonene. For eksempel vil et krav på 6 % kombinert med et forholdstall på 35 % gi et implisitt krav til kjernekapital på 17,1 % (illustrert med den grønne sirkelen). Det er her også verdt å merke seg at det implisitte kravet er relativt følsomt for endringer i forholdstallet mellom beregningsgrunnlagene. Gitt et krav til uvektet kapitalandel på 6 %, så vil effekten av at forholdstallet endrer seg fra 35 % til 34 % medføre at det implisitte kapitalkravet stiger fra (6 % / 35 %) 17,1 % til (6 % / 34 %) 17,6 %. Dersom raten endrer seg fra 40 % til 39 % vil det implisitte kravet stige fra 15 % til 15,4 %, som er over kjernekapitalkravet til systemviktige norske banker pr. juli 2016 jfr. Finanstilsynets og Norges Banks svar på høringsnotat fra Basel-komiteen om uvektet kapitalandel.