MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

Transkript

1 MØTE MED FINANSTILSYNET 24. APRIL 2012 Innspill til dagsorden fra Referansegruppen for gjennomføring av CRD IV - FNO

2 Referansegruppe CRD IV Forslag til dagsorden 1) Gjennomføring i norsk rett 2) Finanstilsynets representasjon i EBA 3) Likviditetskrav 4) Basel I gulvet 5) Makrotilsyn og motsyklisk kapitalkrav 6) Pilar 2 7) Systemviktige institusjoner 8) Kapitalkrav og kapitalrapportering for samarbeidende grupper 9) Nasjonalt handlingsrom og nordisk harmonisering 10) Innføringsperiode

3 Referansegruppe CRD IV Gjennomføring i norsk rett Hvilken prosess er det igangsatt hos norske myndigheter med tanke på en offisiell norsk oversettelse av en forordning? FNO forventer at forordningen i likhet med direktiver oversettes til norsk og publiseres i EØStillegget, selv om et norsk oversettelsesarbeid gjennom Utenriksdepartementet kan bli forsinket. Det vises til gjeldende EU spesifikke prosedyrer om parallelloversettelse før offentliggjøring i EU- Tidende. Det er en fordel om norske foretak har tilgang til en autorisert norsk tekst like raskt som det eksempelvis svenske og danske foretak har til sine respektive tekster. De norske prosedyrene bør vurderes nøye, også med sikte på UDs rolle for å unngå en praksis med et forskriftsverk på vekslende språk. Uten en offisiell norsk oversettelse, er det en risiko for særnorske tolkninger som kan gå på tvers av forordningen. Utfordringene knyttet til gjennomføring av forordninger vil også gjelde fremtidig implementering av gjennomføringsbestemmelser og bindende tekniske standarder

4 Referansegruppe CRD IV Finanstilsynets representasjon i EBA Det er av interesse å bli orientert om Finanstilsynets representasjon i EBAs arbeide med utarbeidelse av tekniske standarder på sentrale områder, ref. også nylige høringer publisert høring om krav til kapitalinstrumenter. Nylige høringer,; rapporteringer Corep, Finrep samt store engasjementer, høring om kapitalinstrumenter m.fl

5 Referansegruppe CRD IV Likviditetskrav Hvordan går arbeidet med å sikre tilgang til likvide papirer / reserver for norske banker? Opsjoner for land med lite statspapirer; 1) Annen valuta 2) Mer level 2 (Omf) 3) Sentralbankfasilitet Ønsket prioritering som angitt i rekkefølgen over. Det norske OMF-markedet er fortsatt under utvikling. Viktig at norske myndigheter i forhold til kvalitative krav knyttet til likviditetsegenskaper har et dynamisk perspektiv, dvs. sørger for at så mange som mulig av de norske papirene blir godkjent. Det vil i seg selv virke stimulerende på likviditet og bringe markedet inn i en god sirkel. I lys av manglende tilgang på likvide papirer og begrensinger på langsiktig finansiering, samt usikkerhet vedrørende utformingen av de endelige kravene, er det lite hensiktsmessig med en førtidig innføring av likviditetskravene

6 Referansegruppe CRD IV Basel I gulvet Risikobaserte eller etter sjablongmessige risikovekter, hvor høye må kapitalkravene bli, eller hva skal til før Basel I gulvet kan anbefales opphevet? Finansdepartementet Gulvet videreføres med begrunnelse; Viktig av hensyn til finansiell stabilitet. Hvor lenge regelen om Basel I-gulv vil bli opprettholdt avhenger blant annet av videre arbeid med risikovekter for boliglån og norsk gjennomføring av CRD IV. Basel III bygger på det bankspesifikke og det risikobaserte regelverket til Basel II. FNO mener at det må være en meningsfylt risikomåling som skal ligge til grunn for kapitaldekningen. Det er den reelle risikoen i bunn som må være avgjørende for valg av metode. Basel I er ikke risikosensitiv. Ulik tolkning i Norden gir betydelige ulike rammevilkår. Det er viktig at gulvetkravet ikke løper utover det nytt EU regelverk hjemler. Samtidige krav om kapitaloppbygging (innføring av kapitalbuffere m.m.) må medføre gulvkravet opphører

7 Referansegruppe CRD IV Makrotilsyn og motsykliske kapitalkrav Kan Finanstilsynet redegjøre for mer for valg av modell for å fastsette den motsykliske modellen (Oppsummering side 55 i rapport om makrotilsyn) I rapporten om makrotilsyn legges det til grunn en modell for fastsettelse av bufferkrav der avvik mellom kreditt/bnp og dets trend ikke er nevnt. FNO mener at denne referansen skal benyttes, men at det også kan legges til grunn andre indikatorer som støtter opp under kredittindikatoren. FNO vil peke på at Baselkomiteen og EU kommisjonen vektlegger at medlemslandene koordinerer buffersatsene så langt som mulig. Dette vanskeliggjøres dersom bruk av felles referanser ikke benyttes

8 Referansegruppe CRD IV - Pilar 2 FNO ønsker mer innsikt i tolkningen bak Finanstilsynets hypotese om at..det normale vil være at Pilar 2 kravet til kjernekapital overstiger summen av minimumskravet og bufferkravene. I en slik situasjon representerer et motsyklisk bufferkrav en ikke-bindende regulering, og har således begrenset relevans og virkning. (ref. høring - rapport om makrotilsyn på side 61). Det vil være behov for at Finanstilsynet gir institusjonene mer detaljert informasjon om hvordan tilleggskrav etter Pilar 2 er tenkt kvantifisert. Tolkninger Overlappende kapitalkrav Hensynet til finansiell stabilitet, tiltak eller kapitalkrav

9 Referansegruppe CRD IV - Systemviktige institusjoner Utkastene til CRD IV går i retning av innføring kapitalkrav også for nasjonalt systemviktige institusjoner. Foreligger det noen nasjonalt/nordisk prosess for implementering av et slikt krav, eller vil endelig EU regelverk avventes? Hvordan antas et slik krav å fungere under et såkalt kombinert bufferkrav (restriksjoner på utbytte m.m.)? FNO forventer konsistent og harmonisert bruk av metoder og virkemidler for å sikre gode rammebetingelser. Begrunnelser hensyn til finansiell stabilitet, dokumentasjon

10 Referansegruppe CRD IV kapitalkrav og rapportering for samarbeidende grupper Dersom det nå blir innført kapitalkrav også for systemviktige institusjoner, antas det da å være nødvendig å kreve konsolidering av samarbeidende grupper utover normale grenser for konsolidering (20%)? FNO mener at det ikke er naturlig å strekke konsernbegrepet, slik at konsolideringskravene omfatter samarbeid. FNO kan ikke se hvilke positive virkninger en slik konsolidering vil gi ut fra et soliditetsperspektiv. Næringen mener at de ordinære terskler (20 prosent) for konsolidering i soliditetsberegning og rapportering må bli gjeldende også for deltakere i slike samarbeidskonstellasjoner

11 Referansegruppe CRD IV - Nasjonalt handlingsrom og nordisk harmonisering Det er viktig for næringen at regelverket blir forutsigbart, og konsistent og som sikrer mest mulige like rammevilkår. Vil norske myndigheter avvente endelig regelverk i EU før nasjonale og nordisk krav fastsettes? Selv om det er klare tendenser om en retning med flere nasjonale valg og særregler, er næringen opptatt av at det ikke gjennomføres noen forskuttering av regelverket og grunnleggende valg nå, som ikke lar seg reversere, før CRD IV er vedtatt. EBA-anbefalingen om oppkapitalisering av europeiske banker implementeres ulikt. Til tross for at norske myndigheter har tatt til orde for nordisk harmonisering, er det lagt til grunn ulike beregningsregler i Norden. Dette medfører større usikkerhet for næringen om gjennomføringen av CRD IV i Norge. For norske banker er det viktig at de konkurransemessige rammebetingelsene opprettholdes ved at norske myndigheter lojalt følger den tilsynspraksis og forståelse av regelverket som den europeiske tilsynsmyndigheten legger opp til

12 Referansegruppe CRD IV Innføringsperiode Hvordan sikre en forsvarlig innfasing av nye krav for institusjonene? Med henvisning til at kravene vil bli høyere må det gis tid til en ordnet kapitaloppbygging som gir rom for kapitalutdeling underveis. Det er viktig at det ikke er dividendestopp samtidig med krav om kapitaloppbygging da dette vil påvirke investorers interesse i bank som investering. Innføringsperioden vil være avgjørende for hvilke effekter som påføres institusjonene, låntakere og norsk økonomi avhengig av om nye kravene innføres brått, er tidsvarierende eller innføres gradvis over tid. Det forventes at norske myndigheter vurderer slike konsekvenser og offentliggjør sine vurderinger før viktige valg innføres. Bankenes kapitalplanlegging er normalt en langsiktig prosess. Krav til kapitalisering med kort varsel vil normalt være fordyrende for institusjonene