Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009

Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009 Helse Nord 20.november 2009

INNHOLDSFORTEGNELSE 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 4 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 7 2 OPPSUMMERING... 9 3 FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID... 27 3.1 Helse Finnmark... 27 3.2 UNN... 28 3.3 Nordlandssykehuset... 29 3.4 Helgelandssykehuset... 30 4 DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING... 32 5 FORHOLD SOM KAN FORKLARE KOSTNADSFORSKJELLER... 37 5.1 Inntektsmodellen i Helse Nord... 37 5.2 Overlegepermisjon i Finnmark... 38 5.3 Ulik organisering... 38 5.4 DRG-systemet... 39 5.5 Poliklinikkinntektene... 40 5.6 Servicevirksomhetene... 42 6 RESULTATER... 43 6.1 DRG-poeng per årsverk... 59 6.2 Kostnad per årsverk... 74 6.3 Netto kostnadsgrunnlag per DRG-poeng for øvrige kostnader... 90 6.4 Kostnader knyttet til sykefravær... 97 6.5 Forholdstall for aktivitet... 99 6.6 Sykehusforbruk... 100 7 FORHOLDET TIL TERTIALRAPPORT II 2009... 103 8 VEDLEGG... 105 2

Vedlegg 1: Korreksjoner gjort i datagrunnlaget 1. tertial 2009... 105 Vedlegg 2: Netto årsverk 2007, 2008 og 2. tertial 2009 per fagområde og stillingskategori etter fradrag for refunderbart fravær... 107 Vedlegg 3: Nøkkeltall aktivitet per fagområde 2007, 2008 og 2. tertial 2009... 116 Vedlegg 4: Felleskostnader fordelt på fagområde 2. tertial 2009... 121 Vedlegg 5: Netto årsverk per sykehusenhet, stillingskategori og stillingstekst 2. tertial 2009... 123 Vedlegg 6: Kostnadssteder per HF og fagområde 2. tertial 2009... 133 Vedlegg 7: Kostnadssteder for felleskostnader 1. tertial 2009... 175 Vedlegg 8: Forskjell i kostnadsnivå i forhold til gjennomsnitt fordelt på arbeidsproduktivitet, lønnsnivå og øvrige kostnader/inntekter 2. tertial... 211 Vedlegg 9: DRG-poeng inkl pol per sykehusenhet og fagområde... 215 3

0 INNLEDNING OG BAKGRUNN Innledning Foreliggende rapport er en oppfølging av rapportene Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 datert 30.04.2009 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 datert 28.08.2009. Rapporten er strukturert på samme måte og bygger på de samme forutsetningene som rapporten datert 28.08.2009. Noen av kapitelene er ikke endret i forhold til det som ble presentert i rapporten datert 28.08.2009. Dette gjelder spesielt kapitlene 0, 1 og 5. Kapitlene 2,3,4 og 6 er oppdatert med nye data og ny tekst. Vedleggene er også oppdatert og det er laget et nytt vedlegg 9 som viser hvordan aktiviteten fremkommer per fagområde. I forhold til rapporten utarbeidet per 28.08.2009 og de sammenligningene som gjøres mot 2008 (rapport datert 30.04.2009), er det 3 forhold som har betydning for vurdering av resultatene. Dette er knyttet til: Håndtering av poliklinisk virksomhet Omregning av forskjeller 2. tertial til helårsbasis Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Det er redegjort nærmere for dette i oppsummeringen i kapittel 2. Bakgrunn Helse Nord med tilhørende helseforetak har i lengre tid hatt betydelige økonomiske utfordringer i form av regnskapsmessige underskudd. Dette er ikke i samsvar med eiers krav om balanse. Samtidig er Helse Nord det regionale helseforetaket med størst behov for oppgradering av sine bygg og anlegg. En ambisiøs investeringsplan for oppgradering av bygg og anlegg lar seg ikke realisere uten at vi skaffer oss overskudd i økonomien til å dekke økte renter og avskrivninger av investeringene. Vi må derfor skaffe oss overskudd i driften. SAMDATA for 2008 viser at helseforetakene i Helse Nord har et kostnadsnivå, målt i kostnad per DRG-poeng, på gjennomsnitt eller høyere enn gjennomsnitt av landets helseforetak. Ingen av foretakene har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet. Med en kostnadsindeks på 1,14 og en samlet kostnad knyttet til DRG-aktiviteten på i overkant av 5 mrd kr, utgjør forskjellen fra gjennomsnittet i landet om lag 750 mill kr. Forskjellen fra det regionale helseforetaket som har nest høyest indeks (Helse Midt med 1,03) utgjør om lag 600 mill kr. Det er derfor av interesse å identifisere kildene til disse forskjellene, og ha et særskilt fokus mot forhold det er mulig å gjøre noe med. Den nasjonale inntektsmodellen I NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak ( Magnussenutvalget ) legges til grunn at inntektssystemet både skal fange opp forhold ved befolkningen som reelt påvirker behovet for spesialisthelsetjenester og variasjoner i kostnadene forbundet med å gi et likeverdig tjenestetilbud. Utvalget konstaterer at der er betydelige forskjeller i kostnadene per DRG-poeng ved somatiske akuttsykehus, men legger til grunn at disse forskjellene ikke alene kan forklares ut fra forskjeller i produktivitet. Slike forskjeller kan oppstå pga av strukturelle faktorer, regionale lønnsforskjeller, størrelse/skala, rekrutteringsmuligheter, turnover, 4

akuttberedskap osv. I tillegg vil kostnadsforskjellene kunne skyldes lovpålagte oppgaver ut over pasientbehandling som forskning, utdanning og pasientopplæring som har forskjellig volum og vekt i ulike foretak. Magnussenutvalget gir derfor aksept for at der er kostnadsforskjeller i pasientbehandlingen innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I utredningen beregnes denne til 9,5 % for Helse Nord, dvs. det legges til grunn at kostnadene ved pasienthandling innenfor de aktuelle områdene er 9,5 % høyere i Helse Nord enn gjennomsnittet for landet. I den grad slike kostnadsforskjeller forekommer internt i Helse Nord må det tas hensyn til dette ved vurdering av kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene. Grunnlaget for slike legitime kostnadsforskjeller mellom foretak i Helse Nord er ikke undersøkt i denne rapporten, men det er grunn til å anta at slike forskjeller også foreligger mellom våre foretak. Inntektsmodellen til Helse Nord I inntektsmodellen for den somatiske virksomheten i Helse Nord korrigeres for variasjoner i kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning og særlig kostnadskrevende pasienter. I tillegg kompenseres for særskilte kostnader knyttet til strukturulemper samt særskilte funksjoner. Dimensjoneringen av disse komponentene vil kunne gi kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene og det er under avsnittet Forhold som kan forklare kostnadsforskjeller drøftet hvordan disse elementene må vurderes i forhold til sammenligningen. Funksjonsfordelt regnskap I tabell 1 er vist funksjonsfordelt regnskap for Helse Nord for 2008 og 2. tertial 2009. Fokus for denne sammenligningen er deler av kostnadene innenfor somatikk, som i 2008 utgjorde om lag 7,6 mrd. kroner, dvs. om lag 2/3 av de samlede kostnadene. Av tabellen går det frem at somatikkens andel av de totale kostnadene er økt noe fra 2008 til 2. tertial 2009, mens psykiatrien er redusert. Apoteket og Helse Nord IKT er holdt utenfor siden disse i hovedsak leverer varer og tjenester internt. Tallene i tabell 1 vil derfor kunne avvike noe fra det offisielle regnskapet til Helse Nord. Dette har ikke betydning for de sammenligningene som gjøres i rapporten. Tabell 1: Funksjonsfordelt regnskap per HF 2008, 1. og 2. tertial 2009 (mill kr) 2. tertial 2009 Sum av RE042009 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel KronerAndel Kroner Andel Somatikk 565,1 58,0 % 592,9 70,4 % 1229,7 64,2 % 2450,8 73,0 % 267,9 44,0 % 5106,3 66,3 % Psykiatri 160,1 16,4 % 97,4 11,6 % 416,1 21,7 % 471,8 14,0 % 45,5 7,5 % 1190,9 15,5 % Rus 22,1 2,3 % 6,2 0,7 % 33,4 1,7 % 128,3 3,8 % 0,2 0,0 % 190,2 2,5 % Ambulanse 106,8 11,0 % 73,2 8,7 % 104,8 5,5 % 187,9 5,6 % 218,4 35,9 % 691,0 9,0 % Pasienttransport 103,3 10,6 % 67,0 7,9 % 109,5 5,7 % 99,4 3,0 % 22,6 3,7 % 401,7 5,2 % Øvrig 16,9 1,7 % 6,1 0,7 % 22,6 1,2 % 20,3 0,6 % 53,6 8,8 % 119,5 1,6 % Sum 974,2 100,0 % 842,8 100,0 % 1916,1 100,0 % 3358,4 100,0 % 608,1 100,0 % 7699,7 100,0 % 5

1. tertial 2009 Sum av RE042009 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel KronerAndel Kroner Andel Somatikk 270,9 53,8 % 301,4 70,2 % 635,4 64,1 % 1271,2 73,2 % 63,8 21,7 % 2542,7 64,3 % Psykiatri 85,1 16,9 % 51,4 12,0 % 221,1 22,3 % 249,9 14,4 % 21,3 7,2 % 628,9 15,9 % Rus 8,3 1,6 % 3,0 0,7 % 12,7 1,3 % 61,8 3,6 % 0,0 0,0 % 85,7 2,2 % Ambulanse 53,7 10,7 % 37,5 8,7 % 52,9 5,3 % 94,3 5,4 % 109,2 37,2 % 347,4 8,8 % Pasienttransport 53,0 10,5 % 32,4 7,5 % 57,3 5,8 % 49,3 2,8 % 11,2 3,8 % 203,2 5,1 % Øvrig 32,5 6,5 % 3,9 0,9 % 12,2 1,2 % 10,7 0,6 % 88,3 30,1 % 147,7 3,7 % Sum 503,4 100,0 % 429,5 100,0 % 991,7 100,0 % 1737,2 100,0 % 293,8 100,0 % 3955,6 100,0 % 2008 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 834,3 56,9 % 855,8 68,5 % 1839,0 63,9 % 3 679,7 71,1 % 362,4 48,1 % 7571,1 65,7 % Psykiatri 249,7 17,0 % 146,9 11,8 % 630,1 21,9 % 783,4 15,1 % 67,1 8,9 % 1877,3 16,3 % Rus 25,3 1,7 % 8,7 0,7 % 39,3 1,4 % 186,5 3,6 % 0,0 0,0 % 259,8 2,3 % Ambulanse 141,5 9,6 % 109,0 8,7 % 152,7 5,3 % 282,3 5,5 % 257,7 34,2 % 943,2 8,2 % Pasienttransport 162,9 11,1 % 99,8 8,0 % 159,0 5,5 % 161,9 3,1 % 32,4 4,3 % 616,0 5,3 % Øvrig 53,6 3,7 % 28,2 2,3 % 59,5 2,1 % 79,1 1,5 % 34,1 4,5 % 254,5 2,2 % Sum 1467,4 100,0 % 1248,5 100,0 % 2879,5 100,0 % 5 172,9 100,0 % 753,7 100,0 % 11522,0 100,0 % 6

1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT Målsettingen med denne rapporten er å sammenligne kostnader, aktivitet og personellbruk mellom sykehus i Helse Nord for å skaffe relevant og handlingsrettet kunnskap om kostnadsforskjeller. Denne kunnskapen vil da være grunnlag for å iverksette av tiltak som kan redusere kostnadene relatert til pasientbehandlingen. Utgangspunktet er de betydelige kostnadsforskjellene som fremkommer i SAMDATA og det faktum at det er betydelige forskjeller i gjennomsnittlig kostnadsnivå mellom helseforetakene i Helse Nord og øvrige regionale helseforetak langt utover det Magnussenutvalget legger til grunn (9,5 %) som absolutte forskjeller. Forskjellen mellom Magnussenutvalget og kostnadsnivået til Helse Nord i henhold til SAMDATA 2007 utgjør 5,5 %-poeng, eller 275 mill kr med et kostnadsgrunnlag på omlag 5 mrd kroner for den DRG-finansierte virksomheten. Avviket i resultatkravet fra eier utgjorde i 2007 i overkant av 260 mill kr og i 2008 rundt 220 mill kr. Dette betyr at Helse Nord, med et kostnadsnivå innenfor somatisk virksomhet i tråd med det Magnussenutvalget har lagt til grunn, ville hatt et resultat i samsvar med eiers krav både i 2007 og 2008. Omstillingsbehovet til Helse Nord er imidlertid høyere enn dette fordi det også foreligger et betydelig behov for fornyelse av bygninger og utstyr. Investeringer i nye bygg og nytt utstyr vil gi økte kostnader blant annet i form av renter og avskrivninger som må finansieres gjennom reduksjon i øvrige kostnader. Kostnadsforskjellene, slik de fremkommer i SAMDATA, har imidlertid begrenset verdi som redskap for aktivt forbedringsarbeid, siden SAMDATA bare viser forskjellene på foretaksnivå. En viktig målsetting med dette arbeidet er derfor å vise forskjeller på et nivå som gjør det mulig å benytte dokumenterte funn i aktivt forbedringsarbeid, både på sykehusnivå og på enhetsnivå innen sykehus. Dokumentasjonen vil legge til rette for at sykehusenheter med høyt kostnadsnivå kan lære av enheter med lavt kostnadsnivå. Inndeling av sykehusenhetene i fagområder som medisin, kirurgi osv. ansees å være hensiktmessig for dette formålet. Ulik organisering, gruppering og bokføring av kostnader kan redusere verdien av slike sammenligninger. Som det redegjøres for i rapporten, er det derfor gjort korreksjoner i materialet for å øke sammenlignbarheten. De korreksjonene som er gjort, fremgår av kapitlet Datagrunnlag og avgrensning samt vedlegg 1 i rapporten. Som det går frem av rapporten, er der til dels betydelige forskjeller i kostnadene per DRGpoeng og arbeidsproduktiviteten (årsverk per DRG-poeng) mellom sykehusenheter og fagområder. Noen av disse forskjellene vil ha en forklaring knyttet til eksplisitte beslutninger som gir økte kostnader for en eller flere sykehusenheter og fagområder i forhold til andre, mens andre forskjeller bør undersøkes nærmere. I rapporten foreslås områder som bør undersøkes nærmere. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenheter med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyt kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. Fokus for tiltak bør primært rettes mot områder der det er identifisert vesentlig høyere kostnader enn for sammenlignbare enheter. For sykehusenhetene med lavest samlet 7

kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. Siden en i sammenligningen har fokus på enhetskostnader og arbeidsproduktivitet vil en kunne oppleve at sykehusenheter har underskudd samtidig som en har lave enhetskostnader og høy arbeidsproduktivitet. Dette kan skyldes flere ulike forhold for eksempel at sykehusenheten har: høyere aktivitet enn det finansieringen tilsier merforbruk på andre områder enn de som inngår i analysen Hovedfokus for sammenligningen er forholdet mellom de ulike sykehusenhetene og fagområdene. Det presenteres derfor data både for 2008 og for 2. tertial 2009 i samme tabell. 8

2 OPPSUMMERING I dette kapitlet oppsummeres resultatene fra sammenligningen av kostnader som er gjennomført ved de 9 lokalsykehusenhetene i Helse Nord per 2. tertial 2009. NLSH Bodø og UNN Tromsø er holdt utenfor i sammenligningen fordi tilbudet ved disse er mer differensiert og derfor mindre sammenlignbart med virksomheten som drives ved lokalsykehusene. Tilsvarende sammenligning er gjort for 2007 og 2008 samt per 1. tertial 2009, jfr. rapporter datert 30.04.2009 og 28.08.2009. I forhold til rapporten utarbeidet per 30.04.2009 og de sammenligningene som gjøres mot 2008 redegjøres nedenfor 3 forhold som har betydning for vurdering av resultatene. Dette er knyttet til: Håndtering av poliklinisk virksomhet Omregning av forskjeller 1. tertial til helårsbasis Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Håndtering av poliklinisk virksomhet I forhold til sammenligningen som ble gjort for 2007 og 2008 er det gjort en vesentlig endring ved at poliklinisk virksomhet er inkludert i sammenligningen både hva angår kostnader og aktivitet. I tallene som presenteres for 2008 er det tatt hensyn til dette ved at både kostnader og aktivitet knyttet til poliklinisk virksomhet (med unntak for laboratorie og røntgen) nå er inkludert. Det betyr at tallene for 2008 og per 2. tertial som presenteres i denne rapporten begge har poliklinisk virksomhet inkludert. Tall for 2008 som presenteres i denne rapporten vil derfor være kunne avvike fra tall for 2008 presentert i rapporten for 2007 og 2008 datert 30.04.2009. Det er i kapittel 5.5 vist konsekvensene for forskjeller i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet av å inkludere poliklinisk virksomhet i 2008 tallene. Konklusjonen er at forskjellene er relativt små og at grunnlaget for beregning av arbeidsproduktivitet blir mer korrekt når poliklinisk virksomhet inkluderes. Omregning av forskjeller per 2. tertial til helårsbasis Siden tallene for 2009 bare omfatter 4 måneder er alle forskjeller omregnet til helårsbasis slik at de skal bli sammenlignbare med helårstallene for 2008. Omregningen er gjort med utgangspunkt i andel DRG-poeng per 2. tertial i forhold til totalaktivitet i 2008 for den enkelte sykehusenhet. Dette gjelder alle tabellene hvor det er gjort beregning av kostnadsforskjeller og forskjeller i arbeidsproduktivitet. Kolonner hvor slik omregning er gjort er kursivert. Årsverkstall og endring i kostnad per årsverk samt arbeidsproduktivitet Årsverkstallene er hentet fra lønnssystemet men er ikke periodisert på samme måte som økonomidataene og aktivitetstallene. Dette betyr at årsverksforbruket 2. tertial er noe overvurdert i forhold til et periodisert forbruk. Dette betyr igjen at endring i DRG-per årsverk slik det presenteres i tabellene 25-35 blir noe undervurdert. Tilsvarende gjelder for kostnader per årsverk, jfr. tabellene 36-48. Det relative forholdet mellom de ulike sykehusenhetene påvirkes imidlertid ikke av dette. I de sammenligningene som gjøres har en derfor fokus på det relative forholdet mellom sykehusenhetene med hensyn til vekst i forhold til 2008 og ikke veksten som sådan. Det er gjort sammenligning av følgende: Kostnad per DRG-poeng 9

DRG-poeng per årsverk Kostnad per årsverk Kostnad per DRG-poeng for ulike kostnads- og inntektsarter Kostnader ved fravær Andel variabel lønn / overtid Indikatorer for aktivitet Sammenligningen per 2. tertial 2009 viser at: Det fortsatt er betydelige kostnadsforskjeller mellom de ulike sykehusenhetene, men at forskjellen mellom laveste og høyeste kostnad reduseres. Dette er en konsekvens både av at enheten med lavest kostnadsnivå i 2008 (Sandnessjøen) har økt sine kostnader mer enn gjennomsnittet mens Kirkenes, som har det høyeste kostnadsnivået, har har en nominell kostnadsvekst betydelig lavere enn gjennonsnittet og økning i sin arbeidsproduktivitet som er høyere enn gjennomsnittet. Samlet forskjell i kostnader og arbeidsproduktivitet målt mot gjennomsnitt er økt litt fra 2008 til 2. tertial. Samlet forskjell i kostnader og arbeidsproduktivitet målt mot beste resultat er betydelig redusert. For Harstad og Kirkenes er en del av forbedringen i arbeidsproduktivitet knyttet til bortfall av barnehagedrift. Reduksjon i forskjell i kostnader mot laveste nivå er i hovedsak knyttet til Kirknes, Mosjøen, Rana og Vesterålen. Medisinsk avdeling i Harstad viser en betydelig negtiav utvikling fra å ha hatt et kostnadsnivå 4 % under gjennomsnittet i 2008 til et kostnadsnivå som er 19 % over gjennomsnittet per 2. tertial 2009. Det bør undersøkes om dette kan ha sammenheng med sammenslåingen av DISP ved UNN. Ingen enheter har lavere kostnader enn gjennomsnittet i SAMDATA. Rana som har lavest nivå, har et nivå tilsvarende gjennomsnittet Helgeland, som har lavest kostnad per DRG og høyest arbeidsproduktivitet i sammenligningen har best regnskapsresultat og minst avvik per 31.08.2009 mens Finnmark som har høyest kostnad per DRG-poeng og lavest arbeidsproduktivitet har dårligst regnskapsresultat og høyest avvik i forhold til omsetningen. I forhold til gjennomsnittlig kostnadsnivå per fagområde for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, fremkommer en samlet forskjell på om lag 134,6 mill kr 1. tertial omregnet til helårsbasis. Forskjellen er knyttet til: Arbeidsproduktivitet Lønnsnivå Øvrige kostnader/inntekter (netto) 83,0 mill kr 18,8 mill kr 32,8 mill kr I vedlegg 8 er vist hvordan forskjell i arbeidsproduktivitet og lønnsnivå fordeler seg på sykehusenhet og fagområde. I figuerene 0a og 0b 2 er vist utvikling i kostnadsindeks og indeks for arbeidsproduktivitet fra 2007 til 2. tertial 2009. Som det går frem av figur 0a har Mosjøen hele perioden hatt en positiv utvikling. Figuren viser også at Sandnessjøen, som har hatt lavest kostnader, har hatt en jevn økning og at det er Rana som per 2. tertial har lavest kostnadsindeks. 10

Figur 0a: Indeks for kostnad per DRG-poeng 2007 til 2. tertial 2009 1,3 Kostnadsindeks lokalsykehus 2007-08/2009 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 HAMMERFEST HARSTAD KIRKENES LOFOTEN MOSJØEN NARVIK RANA SANDNESSJØEN VESTERÅLEN 0,5 2007 2008 42009 82009 Figur 0b viser samme tendens som figur 0a, hvor Sandnessjøen i perioden har redusert sin arbeidsproduktivitet men Mosjøen har økt sin. Også Kirkenes viser en betydelig forbedring, hvor deler skyldes bortfall av barnehagedrift i 2009. Figur 0b: Indeks for arbeidsproduktivitet 2007 til 2. tertial 2009 1,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 DRG per årsverk 2007-08/2009 12-2007 12-2008 04-2009 08-2009 HAMMERFEST HARSTAD KIRKENES LOFOTEN MOSJØEN NARVIK RANA SANDNESSJØEN VESTERÅLEN I figur 1 er vist forholdet mellom relativt kostnadsnivå og relativ arbeidsproduktivitet per 2. tertial 2009 og hvor DRG-poeng er benyttet som aktivitetsmål. Arbeidsproduktivitet er definert som DRG-poeng per årsverk. Punktene i figuren viser relativ arbeidsproduktivitet og relativt kostnadsnivå for den enkelte sykehusenhet. Figuren viser sterk sammenheng (R 2 på 0,86) mellom arbeidsproduktivitet og kostnadsnivå, hvor sykehusenheter med lav arbeidsproduktivitet per DRG-poeng også har et høyt kostnadsnivå per DRG-poeng, mens sykehus med høy arbeidsproduktivitet har lavt kostnadsnivå. I figurene 2-16 er vist relativt kostnadsnivå og relativ arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene samt forholdet mellom disse. Et kostnadsnivå på 1,0 representerer det gjennomsnittlige nivået for de enhetene som inngår i sammenligningen. Enhetene som inngår i sammenligningen har et gjennomsnittlig kostnadsnivå som er 15 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA i 2008. Helse Nord samlet har et kostnadsnivå i 2008 som er 14 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA når NLSH Bodø og UNN Tromsø inkluderes. 11

Av figurene som viser forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet går det frem at det innenfor de fleste fagområdene er relativt sterk sammenheng mellom høyt kostnadsnivå og lav arbeidsproduktivitet (høy R 2 ). Unntakene er laboratorie og radiologi. Figur 1: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, samlet I figur 2 er vist indeksene for samlet kostnadsnivå. Som det går frem av figuren er det Hammerfest, Kirkenes og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Disse har også den laveste arbeidsproduktiviteten målt i forhold til DRG-aktiviteten. Figur 2: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, samlet Figur 3 viser at det er en ganske sterk sammenheng mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet innenfor fagområdet medisin. Figur 4 viser at det er Hammerfest, Kirkenes og Harstad som 2. tertial 2009 har høyest kostnadsnivå innenfor medisin. Alle disse enhetene har en arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. 12

Figur 3: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet medisin Figur 4: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet medisin Innenfor fagområdet kirurgi er det Hammerfest, Kirkenes, Narvik og Mosjøen som har det høyeste kostnadsnivået. Alle har en arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. Figur 5 viser at sammenhengen mellom kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet innenfor kirurgi er betydelig svakere enn innenfor de øvrige kliniske fagområdene. 13

Figur 5: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet kirurgi Figur 6: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet kirurgi 14

Figur 8 viser at det innenfor fagområdet føde/gyn er Hammerfest og Mosjøen som har det høyeste kostnadsnivået. Disse, sammen med Harstad, har lavest arbeidsproduktivitet. Figur 7: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet føde/gyn Figur 8: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet føde/gyn 15

Innenfor fagområdet mottak/intensiv/anestesi/operasjon er det Hammerfest, Harstad, Mosjøen og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået og den laveste arbeidsproduktiviteten, jfr. figur 10. Sammenhengen mellom arbeidsproduktivitet og relativt kostnadsnivå er sterk innenfor dette området. Siden samlet DRG-aktivitet ikke er et direkte mål på aktiviteten innenfor dette fagområdet vil ulik pasientsammensetting kunne ha betydning for resultatene. Det bør derfor gjennomføres ytterligere sammenligninger med mer spesifikke data for fagområdet. Figur 9: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet mottak/intensiv/anestesi/operasjon Figur 10: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, mottak/intensiv/anestesi/operasjon 16

Av figur 12 fremgår at det innenfor laboratorie er Kirkenes, Lofoten og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Kirkenes, Mosjøen og Narvik har lavest arbeidsproduktivitet. Med det aktivitetsmålet som er benyttet, samlet antall DRG-poeng for den enkelte virksomhet, må resultatene innenfor laboratorie tolkes med varsomhet siden en betydelig del av laboratorievirksomheten er innrettet mot betjening av primærhelsetjenesten. Et negativt avvik innenfor laboratorievirksomheten kan derfor ikke entydig fortolkes som lav produktivitet innenfor laboratoriedriften, men kan skyldes både høy andel virksomhet rettet mot kommunene, høy etterspørsel etter prøver fra egen klinisk virksomhet eller lav produktivitet i laboratoriedriften. Dette forholdet vil også dels gjelde for øvrige servicevirksomheter. Laboratoriedriften bør derfor analyseres nærmere med mer laboratoriespesifikke data. Figur 11: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet laboratorie Figur 12: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet laboratorie 17

Av figur 14 går det frem at det er Kirkenes og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået innenfor radiologi. Kirkenes og Mosjøen har lavest arbeidsproduktivitet. Narvik har et høyt kostnadsnivå til tross for en arbeidsproduktivitet rundt gjennomsnittet. Dette indikerer høy pris for arbeidskraften. Figur 13: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet radiologi Figur 14: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, fagområdet radiologi 18

Innenfor drift er det Hammerfest og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Figur 16 viser at Kirkenes, Lofoten og Narvik har lavest arbeidsproduktivitet. Når det gjelder arbeidsproduktiviteten vil denne innenfor driftsområdet kunne påvirkes av omfanget av kjøpte tjenester, hvor relativt høyt eksternt kjøp vil kunne gi høy arbeidsproduktivitet uten at det nødvendigvis vil gi tilsvarende lavere kostnader. Hammerfest, Kirkenes og Rana har høyest kostnadsnivå. Siden samlet DRG-aktivitet ikke er et direkte mål på aktiviteten innenfor dette fagområdet vil ulik pasientsammensetting kunne ha betydning for resultatene. Det bør derfor gjennomføres ytterligere sammenligninger med mer spesifikke data for fagområdet. Figur 15: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, drift 19

Figur 16: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2. tertial 2009, drift SAMDATA er en velkjent referanse for måling av kostnader per DRG-poeng i sykehus og viser blant annet kostnadsnivå for helseforetak og sykehus i forhold et gjennomsnitt for landet. Det er derfor etablert en referanse til SAMDATA. Dette er gjort ved å ta utgangspunkt i kostnadene per DRG-poeng for sykehusenhetene som inngår i Helgelandssykehuset. Helgelandssykehuset hadde i SAMDATA 2008 et kostnadsnivå per DRG-poeng på kr 41.243, et nivå som var 3 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA. Kostnadsnivået til Helgelandssykehuset i vår sammenligning utgjør i 2008 kr 34.590, dvs. om lag 19 % lavere. Siden Helgelandssykehuset har et kostnadsnivå tilsvarende 3 % over gjennomsnittet i SAMDATA, trekkes derfor den slutning at kostnadsnivået til Helgelandssykehuset i sammenligningen er 3 % høyere enn gjennomsnittet slik det fremkommer i SAMDATA og det konstruerte SAMDATA-gjennomsnittet for 2008 i denne sammenligningen utgjør derved 34.590/1,03=33.582. Det er lagt til grunn samme forskjell i 2009. Ulikt kostnadsnivå for Helgelandssykehuset i 2008 mellom SAMDATA (41.243) og sammenligningen i denne rapporten (34.590) skyldes at en del felleskostnader, arbeidsgiveravgift og pensjon er holdt utenfor i sammenligningen slik det er redegjort for foran. Dette er kostnader som inngår i kostnadsgrunnlaget for SAMDATA. I tabellene nedenfor hvor det refereres til SAMDATA vil det derfor ikke være SAMDATA publikasjonene det refereres til, men den konstruerte SAMDATA-referansen med utgangspunkt i kostnadsnivået til Helgelandssykehuset. Av tabell 13 går det frem at ingen av enhetene per 2. tertial 2009 har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet i forhold til den konstruerte SAMDATA-referansen. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i denne rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I 20

rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenhet med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyest kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. For enhetene med lavest samlet kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. Med utgangspunkt i data fra lønnssystemet er kostnad per årsverk målt. Av tabell 36 går det frem at forskjellen mellom sykehusenheten med lavest nivå (Narvik) og enheten med høyest nivå (Hammerfest) utgjør 11 %. I tillegg til Hammerfest har også Kirkenes, Mosjøen og Sandnessjøen høyt nivå, med 7-9 % over Narvik. I tillegg til høyere grunnlønn vil forskjeller i nivå kunne skyldes ulik sammensetting av arbeidsstokken, ulikt volum på overtid/innleie samt ulikt volum på legenes tjenesteplaner. Underliggende analyser viser at det er innenfor legelønn at en har størst variasjon og da med Kirkenes, Rana og Mosjøen som høyest og Harstad som lavest. Nivået til Kirkenes er 19 % høyere enn nivået til Harstad. Innenfor pleietjenesten er det Hammerfest og Kirkenes som har det høyeste nivået med hhv 14 og 11 % høyere enn Rana, jfr. tabell 42. Underliggende materiale viser at høyere grunnlønn i Finnmark forklarer størstedelen av forskjellen innenfor pleietjenesten. I tabell 2 er vist kostnadsforskjell mot gjennomsnittlig nivå innenfor hvert fagområdet for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, målt i mill kr. Fagområder som har kostnadsnivå lavere enn gjennomsnittet fremkommer med -. Som det går frem av tabellen utgjør forskjellen i forhold til gjennomsnittet av lokalsykehusene 134,7 mill kr, en økning på 13,8 mill kr fra 2008. Hammerfest, Kirkenes, og Narvik har høyest kostnader i forhold til dette gjennomsnittet. At Rana, som representerer det laveste kostnadsnivået, fremkommer med kostnadsforskjell på 3,2, skyldes at en innenfor området Drift har høyere kostnader enn gjennomsnittet. Av tabellens del 3 går det frem at Mosjøen og Kirkenes har hatt den største forbedringen i perioden med henholdsvis 4,9 og 4,4 mill kr i forhold til gjennomsnittet mens Harstad, har den største forverringen med 16,8 mill kr, hvorav medisinsk område utgjør 13,4 mill kr. Når det gjelder Hab/rehab har en valgt å benytte samlet DRG-aktivitet som aktivitetsgrunnlag fordi deler av dette fagområdet ikke generer egne DRG-poeng, men er en servicevirksomhet for øvrige deler av virksomheten. Siden det er samlet DRG-aktivitet som danner grunnlag for sammenligningen innenfor Hab/rehab er forskjellene som fremkommer knyttet til forskjeller i tilbud og ikke i kostnadseffektivitet eller arbeidsproduktivitet. 21