Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008

Transkript

1 Sammenligning av kostnader og personellbruk ved DPS-ene i Helse Nord 2007 og 2008 Helse Nord 5. september

2 INNLEDNING OG BAKGRUNN... 3 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT... 5 OPPSUMMERING... 6 Poliklinisk virksomhet... 6 Sengebasert virksomhet... 6 Øvrige kostnader... 7 Helse Finnmark... 8 UNN... 9 Nordlandssykehuset... 9 Helgelandssykehuset DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING Aktivitets-, kostnads-, og personellgrunnlag Usikkerhet RESULTATER Poliklinikk LØNNSKOSTNAD PER ÅRSVERK Poliklinikk Sengebasert virksomhet KOSTNADER KNYTTET TIL SYKEFRAVÆR AKTIVITET PER 1000 INNBYGGER OVER 18 ÅR ENDRING FRA 2007 til VEDLEGG Vedlegg 1: Andre inntekter per HF og art Vedlegg 3: Pensjon og arbeidsgiveravgift fordelt på DPS 2007 og Vedlegg 4: Netto kostnadsgrunnlag fordelt på underenhet, felles, poliklinikk, seng og kostnadssted Vedlegg 4B: Personellgrunnlag fordelt på underenhet, felles, poliklinikk, seng og kostnadssted Vedlegg 5: BUP sin andel av felleskostnader Vedlegg 6: Fordeling felleskostnader Bodø og Tromsø Vedlegg 7: Grunnlag fordeling felleskostnader UNN Vedlegg 8: Totale felleskostnader før fordeling til BUP og VOP sykehus Vedlegg 9: Totale felleskostnader per kostnadssted før fordeling til BUP og VOP sykehus Vedlegg 10: DPS sin andel av felleskostnader Vedlegg 11: Brutto grunnlag Vedlegg 12: Kostnadsgrunnlag før fordeling av felles på seng og poliklinikk Vedlegg 13: Opptakskommuner og antall innbyggere over 18 år per DPS

3 INNLEDNING OG BAKGRUNN Kostnadene ved den DRG-finansierte virksomheten ved de 9 lokalsykehusenhetene i Helse Nord er analysert og sammenlignet i rapporten Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og Som aktivitetsmål er benyttet antall DRGpoeng. Tilsvarende sammenligning er gjort for 1. tertial I rapporten ble det signalisert at en skulle søke å gjøre tilsvarende sammenligning innenfor psykiatrien. I denne rapporten sammenlignes kostnadene mellom DPS-ene (Distrikts Psykiatrisk Senter) i Helse Nord og i sammenligningen skilles mellom sengebasert virksomhet og poliklinisk virksomhet. Sammenligningen omfatter også NLSH Bodø og UNN Tromsø. Virksomheten ved DPS-ene i Bodø og Tromsø har et noe forskjellig innhold fra de øvrige DPS ved at de også har akuttposter. Det vises for øvrig til rapporten Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 hva angår målsetting og bakgrunn for arbeidet samt datagrunnlag og avgrensning. Disse gjelder også for denne rapporten. I denne rapporten er kort redegjort for noen av disse forhold. Både innenfor somatikk og psykiatri publiserer SAMDATA årlig informasjon om kostnader og aktivitet knyttet til tjenestetilbudet. Kostnadsforskjellene, slik de fremkommer i SAMDATA, har imidlertid begrenset verdi som redskap for aktivt forbedringsarbeid, siden SAMDATA i stor grad viser forskjellene på foretaksnivå. En viktig målsetting med dette arbeidet er derfor å vise forskjeller på et nivå som gjør det mulig å benytte dokumenterte funn i aktivt forbedringsarbeid, både på sykehusnivå og på enhetsnivå innen sykehus. Inndeling av virksomheten ved DPS-ene i sengevirksomhet og poliklinisk virksomhet ansees å være hensiktmessig for dette formålet. Ulik organisering, gruppering og bokføring av kostnader kan redusere verdien av slike sammenligninger. Som det redegjøres for i rapporten, er det derfor gjort korreksjoner i materialet for å øke sammenlignbarheten. De korreksjonene som er gjort, fremgår av kapitlet Datagrunnlag og avgrensning samt vedleggene 1-10 i rapporten. Det vises spesielt til avsnittet Usikkerhet under Datagrunnlag og avgrensning hvor det redegjøres for usikkerheten i datamaterialet. Funksjonsfordelt regnskap I tabell 1 er vist funksjonsfordelt regnskap for Helse Nord for 2007 og Fokus for denne sammenligningen er deler av kostnadene innenfor psykiatri, som i 2008 utgjorde om lag 1,9 mrd. kroner, dvs. om lag 16 % av de samlede kostnadene. Av kostnadene til psykiatri er om lag 0,7 mill kr knyttet til DPS-ene slik det går frem av tabell 2. Det betyr at om lag 37 % av kostnadene til psykiatri omfattes av sammenligningen. Av tabell 1 går det frem at somatikkens andel av de totale kostnadene er redusert fra 2007 til 2008, mens ambulanse, rus og psykiatri er økt. 3

4 Apoteket og Helse Nord IKT er holdt utenfor siden disse i hovedsak leverer varer og tjenester internt. Tallene i tabell 1 vil derfor kunne avvike noe fra det offisielle regnskapet til Helse Nord. Dette har ikke betydning for de sammenligningene som gjøres i rapporten. Tabell 1: Funksjonsfordelt regnskap per HF 2007 og 2008 (mill kr) 2008 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 834,3 56,9 % 855,8 68,5 % 1 839,0 63,9 % 3 679,7 71,1 % 362,4 48,1 % 7 571,1 65,7 % Psykiatri 249,7 17,0 % 146,9 11,8 % 630,1 21,9 % 783,4 15,1 % 67,1 8,9 % 1 877,3 16,3 % Rus 25,3 1,7 % 8,7 0,7 % 39,3 1,4 % 186,5 3,6 % 0,0 0,0 % 259,8 2,3 % Ambulanse 141,5 9,6 % 109,0 8,7 % 152,7 5,3 % 282,3 5,5 % 257,7 34,2 % 943,2 8,2 % Pasienttransport 162,9 11,1 % 99,8 8,0 % 159,0 5,5 % 161,9 3,1 % 32,4 4,3 % 616,0 5,3 % Øvrig 53,6 3,7 % 28,2 2,3 % 59,5 2,1 % 79,1 1,5 % 34,1 4,5 % 254,5 2,2 % Sum 1 467,4 100,0 % 1 248,5 100,0 % 2 879,5 100,0 % 5 172,9 100,0 % 753,7 100,0 % ,0 100,0 % 2007 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 779,9 58,5 % 784,2 68,8 % 1 735,1 64,3 % 3 481,9 71,8 % 330,2 46,6 % 7 111,1 66,3 % Psykiatri 216,2 16,2 % 137,0 12,0 % 593,4 22,0 % 729,3 15,0 % 62,9 8,9 % 1 738,7 16,2 % Rus 26,7 2,0 % 11,7 1,0 % 28,6 1,1 % 162,8 3,4 % 0,0 0,0 % 229,9 2,1 % Ambulanse 113,4 8,5 % 98,1 8,6 % 138,7 5,1 % 261,5 5,4 % 227,6 32,1 % 839,3 7,8 % Pasienttransport 159,3 11,9 % 98,0 8,6 % 157,0 5,8 % 137,6 2,8 % 27,6 3,9 % 579,5 5,4 % Øvrig 38,3 2,9 % 10,9 1,0 % 43,5 1,6 % 76,4 1,6 % 60,4 8,5 % 229,5 2,1 % Sum 1 333,8 100,0 % 1 139,9 100,0 % 2 696,3 100,0 % 4 849,5 100,0 % 708,6 100,0 % ,1 100,0 % 4

5 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT Helse Nord hadde et avvik i resultatkrav fra eier i 2007 på i overkant av 260 mill kr og i 2008 rundt 220 mill kr. Omstillingsbehovet til Helse Nord er imidlertid høyere enn dette fordi det også foreligger et betydelig behov for fornyelse av bygninger og utstyr. Dette vil gi økte kostnader blant annet knyttet til renter og avskrivninger av investeringer i bygg og utstyr som må finansieres gjennom reduserte driftskostnader og overskudd i driften. Rapporter fra Riksrevisjonen og Agenda i 2008 viser betydelige forskjeller i kostnader og tilbud for DPS-ene, både mellom og innenfor de regionale helseforetakene. Sammenligningen som er gjort av de av de 9 lokalsykehusenhetene innenfor somatikk i Helse Nord viser store forskjeller for de fagområdene som er sammenlignet. Det er grunn til å anta tilsvarende forskjeller innenfor psykiatri. Gjennom sammenligning av aktivitet, kostnader og personellbruk skal det i denne rapporten skaffes relevant og handlingsrettet kunnskap om disse forskjellene som grunnlag for arbeid med reduksjon i kostnader. Både innenfor somatikk og psykiatri publiserer SAMDATA årlig informasjon om kostnader og aktivitet knyttet til tjenestetilbudet. Kostnadsforskjellene, slik de fremkommer i SAMDATA, har imidlertid begrenset verdi som redskap for aktivt forbedringsarbeid, siden SAMDATA i stor grad viser forskjellene på foretaksnivå. En viktig målsetting med dette arbeidet er derfor å vise forskjeller på et nivå som gjør det mulig å benytte dokumenterte funn i aktivt forbedringsarbeid, både på sykehusnivå og på enhetsnivå innen sykehus. Inndeling av virksomheten ved DPS-ene i sengevirksomhet og poliklinisk virksomhet ansees å være hensiktmessig for dette formålet. Ulik organisering, gruppering og bokføring av kostnader kan redusere verdien av slike sammenligninger. Som det redegjøres for i rapporten, er det derfor gjort korreksjoner i materialet for å øke sammenlignbarheten. De korreksjonene som er gjort, fremgår av kapitlet Datagrunnlag og avgrensning samt vedleggene 1-7 i rapporten. Som det går frem av rapporten, er der til dels betydelige forskjeller i kostnadene per konsultasjon og per liggedøgn. Noen av disse forskjellene vil ha en forklaring knyttet til eksplisitte beslutninger som gir økte kostnader for ett eller flere DPS-er, mens andre forskjeller bør undersøkes nærmere. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at DPS-er med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyt kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. Fokus for tiltak bør primært rettes mot områder der det er identifisert vesentlig høyere kostnader enn for sammenlignbare enheter. Ved vurdering av potensial for forbedring må det tas hensyn til at innholdet i virksomhetene kan være noe ulikt ved at blant annet omfanget av ambulerende virksomhet er ulikt. Dette fanges ikke alltid like godt opp i aktivitetsregistreringene. Der kan også være ulikheter i aktivitetsregistreringene. Forskjellene ved en del av DPS-ene er imidlertid så store at de ikke bare kan skyldes slike forhold. 5

6 OPPSUMMERING I rapporten sammenlignes kostnader mellom DPS-ene innenfor poliklinisk virksomhet og sengebasert virksomhet hver for seg. Ved vurdering av resultatene må en ta hensyn til de forhold som er omtalt under avsnittet Usikkerhet i kapitlet Datagrunnlag og avgrensning. Dette gjelder blant annet kostnadsfordeling, noe ulikt innhold i tilbud ved at 1 akuttpost inngår ved DPS-ene i Bodø og Tromsø samt mulige ulikheter i aktivitetsregistreringen. Poliklinisk virksomhet Innenfor poliklinisk virksomhet måles forskjell i arbeidsproduktivitet i form av konsultasjoner per årsverk. Forskjeller i kostnader måles i forhold til brutto kostnad per konsultasjon. Det gjøres også en sammenligning av inntekter per konsultasjon og antall konsultasjoner per 1000 innbygger over 18 år. Rapporten viser en forskjell i arbeidsproduktivitet for poliklinikkene målt mot gjennomsnittet, for de enhetene som har arbeidsproduktivitet lavere enn gjennomsnittet, på 39,6 årsverk i I forhold til beste resultat utgjør forskjellen 100 årsverk. Det vises til tabell 11. Samlet bemanning i poliklinisk virksomhet utgjorde i ,1 årsverk etter at refunderbart fravær var trukket fra (NTO årsverk). Det betyr at forskjellen i forhold til gjennomsnittet (for de som ligger over) utgjør 9,6 % mens forskjellen i forhold til beste resultat utgjør 24,9 %. Forskjellen i brutto kostnader for den polikliniske virksomheten utgjorde 25,3 mill kr i 2008 for de enhetene som har brutto kostnader per konsultasjon som er høyere enn gjennomsnittet og 62,7 mill kr i forhold til beste resultat. Samlet kostnad knyttet til poliklinisk virksomhet utgjorde 233,2 mill kr og forskjellen i forhold til gjennomsnittet (for de som ligger over) utgjør 10,8 % mens forskjellen i forhold til beste resultat utgjør 26,9 %. Det er poliklinikkene i Øst-Finnmark, Sandnessjøen, Lofoten, Vesterålen og Narvik som har brutto kostnader per konsultasjon over gjennomsnittet. Disse har også lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet. Forskjellen i inntekter er liten i forhold for de enhetene som har lavere inntekter per konsultasjon enn gjennomsnittet, 3,7 mill kr. Forskjellen i forhold til enheten med høyest inntekt per konsultasjon er imidlertid betydelig, 32,2 mill kr). Forbruket målt som konsultasjoner per 1000 innbygger varierer fra 553 i Midt-Finnmark til 199 i Vesterålen. Gjennomsnittet er 282. Sengebasert virksomhet Innenfor den sengebaserte virksomheten måles forskjell i arbeidsproduktivitet i form av liggedøgn per årsverk. Forskjellene i kostnader måles i forhold til kostnader per liggedøgn. Det presenteres også data for kapasitetsutnyttelse, kostnader per pasient samt senger og antall liggedøgn per 1000 innbygger over 18 år. Rapporten viser en forskjell i liggedøgn per årsverk (for de enhetene som har lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet) på 52,3 årsverk og en forskjell i forhold til beste resultat på 162,9 årsverk. Samlet bemanning innenfor den sengebaserte virksomheten utgjorde 6

7 i ,4 årsverk når refunderbart sykefravær er trukket fra. Dette gir en forskjell i forhold til gjennomsnittet på 9,0 % og i forhold til beste resultat på 28,1 %. For den sengebaserte virksomheten utgjorde forskjellen i kostnader per liggedøgn (for de enhetene som har høyere kostnader per liggedøgn enn gjennomsnittet) 21,1 mill kr mens forskjellen i forhold til beste resultat utgjorde 75,3 mill kr. Med en samlet kostnad på 285,3 mill kr gir dette en forskjell på henholdsvis 7,4 % og 26,4 %. Det er DPS-ene i Vest Finnmark, Vesterålen og Nord-Troms som har de høyeste kostnadene per liggedøgn. Disse har også lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet. Også Narvik, Tromsø og Øst-Finnmark har lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet. Forskjellen i belegg og forbruk av liggedøgn per 1000 innbygger varierer også betydelig. Belegget varierer fra 54 % i Vesterålen til 94 % i Salten og Tromsø mens forbruk av liggedøgn varierer fra 96 i Rana (ser bort fra Sandnessjøen og Lofoten som ikke har senger) til 363 i Midt-Finnmark. Gjennomsnittlig belegg utgjør 79 % mens gjennomsnittlig antall liggedøgn utgjør 186 per 1000 innbygger over 18 år. Øvrige kostnader Det er gjort en egen sammenligning av øvrige kostnader, dvs. alle andre kostnader ekskl. lønn. Disse kostnadsforskjellene inngår som en del av forskjellene presentert foran. Innenfor den polikliniske virksomheten utgjør forskjellen for øvrige kostnader 10 mill kr i forhold til gjennomsnittet for de enhetene som har høyere kostnader enn gjennomsnittet. Nærmere halvparten av dette er knyttet til Sandnessjøen. I forhold til beste resultat utgjør forskjellen 32,2 mill kr. Samlet øvrig kostnad til poliklinikk utgjør 45,1 mill kr. For den sengebaserte virksomheten utgjør forskjellen i forhold til gjennomsnittet, 10,3 mill kr og i forhold til beste resultat, 26,4 mill kr. Samlet øvrig kostnad til sengebasert virksomhet utgjør 40,9 mill kr. Det bør iverksettes arbeid for bedring av kostnadsgrunnlag og aktivitetsregistrering. 7

8 FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID Med bakgrunn i de funn som er gjort er det i dette kapitlet gitt en foretaksvis oversikt over hvilke områder som bør prioriteres for videre analyse og oppfølging. Helse Finnmark Alle sengeenhetene i Finnmark har kostnader per liggedøgn over gjennomsnittet. Forbruket av liggedøgn i Finnmark er 50 % høyere enn gjennomsnittet. Forskjell i kostnader er minst for poliklinikkene hvor samlet kostnadsforskjell i forhold til gjennomsnittet utgjør 0,5 mill kr for enheten med lavest kostnad og i forhold til beste resultat 10,2 mill kr. For den sengebaserte virksomheten utgjør forskjellen i forhold til gjennomsnittet 11,6 mill kr og i forhold til beste resultat 29,0 mill kr. Også i forhold til bemanning er der betydelige forskjeller for den sengebaserte virksomheten, med en samlet forskjell i forhold til gjennomsnittet på 19,5 årsverk og i forhold til beste resultat på 53,7 årsverk. Følgende områder bør følges opp: 1. DPS-øst poliklinikk. 229 konsultasjoner per årsverk, 91 % av gjennomsnittet og 68 % av beste resultat. 2,0 årsverk mer enn snittet og 7,0 flere årsverk enn beste resultat. Kostnader per konsultasjon over gjennomsnittet som gir en forskjell på henholdsvis 0,5 og 3,7 mill kr. 2. DPS-midt poliklinikk. Området har 553 konsultasjoner, nærmere dobbelt så mange per 1000 innbygger over 18 år som gjennomsnittet. 3. DPS-vest poliklinikk. Kostnadsforskjell i forhold til beste resultat utgjør 4,1 mill kr 4. DPS-midt seng. Belegg på 67 %, men liggedøgn per årsverk betydelig over gjennomsnittet. Nærmere dobbelt så mange liggedøgn og senger per 1000 innbygger som gjennomsnittet. Kostnader per liggedøgn om lag som gjennomsnittet og 37 % over beste resultat som gir en forskjell på 4 mill kr. 5. DPS-vest seng. Belegg på 77 % og 94 liggedøgn per årsverk som er betydelig lavere enn gjennomsnittet. Høyere sengetall og høyere forbruk 1000 innbygger enn gjennomsnittet. Forskjell i liggedøgn per årsverk i forhold til gjennomsnittet utgjør 12,9 årsverk og i forhold til beste resultat 30,2 årsverk. Kostnader per liggedøgn 32 % over gjennomsnittet og 79 % høyere enn beste resultat. Det gir en forskjell i kostnader på henholdsvis 9,5 og 17,5 mill kr. 6. DPS-øst seng. 99 liggedøgn per årsverk og kapasitetsutnyttelse på 67 %. 37 % flere liggedøgn per 1000 innbygger enn gjennomsnitt. Forskjell i liggedøgn per årsverk utgjør 6,6 årsverk i forhold til snitt og 18,5 årsverk 18,5 årsverk i forhold til beste resultat. Kostnader per liggedøgn 9 % høyere enn gjennomsnittet og 49 % høyere enn beste resultat. Dette gir en forskjell på henholdsvis 2,0 og 7,5 mill kr. 8

9 UNN Av tabell 11 i rapporten går det frem at kostnadsforskjellen i forhold til gjennomsnittet for poliklinikkene ved UNN som har høyere kostnader enn gjennomsnittet, utgjør 9,4 mill kr og er i sin helhet knyttet til Narvik. Forskjellen i forhold til beste resultat utgjør 23,9 mill kr. I forhold til antall årsverk utgjør forskjellene henholdsvis 14,3 og 47,6 årsverk. For den sengebaserte virksomheten utgjør forskjellen for de enhetene ved UNN som har høyere kostnader enn gjennomsnittet, 2,5 mill kr og i forhold til beste resultat, 24,0 mill kr. En vesentlig del av forskjellen (14,0 mill kr) er knyttet til Tromsø og omegn og kan delvis skyldes ulikheter i tilbudet ved at akuttpost inngår i tilbudet ved denne enheten. Forskjellen i bemanning utgjør henholdsvis 16,3 og 62,7 årsverk Følgende områder bør følges nærmere opp: 1. DPS-Narvik poliklinikk. 154 konsultasjoner per årsverk, 61 % av gjennomsnittet og 46 % av beste resultat. Forskjell i forhold til gjennomsnittet på 13,8 årsverk og i forhold til beste resultat på 19,2 årsverk. 2. DPS-Tromsø og omegn seng. Belegg på 88 % men liggedøgn per årsverk under gjennomsnittet (106). Dette gir en forskjell i antall årsverk på 7,7 i forhold til gjennomsnitt og 35,6 i forhold til beste resultat. Kostnadsforskjellen i forhold til beste resultat utgjør 13,9 mill kr 3. DPS-Narvik seng. Belegg på 55 % og 102 liggedøgn per årsverk (gjennomsnitt 113). Lavere forbruk og sengetall per 1000 innbygger enn gjennomsnittet Forskjellen i liggedøgn per årsverk i forhold til gjennomsnittet utgjør 3,2 årsverk og i forhold til beste resultat 10,7 årsverk. Kostnader per liggedøgn som er litt lavere enn gjennomsnittet men en forskjell i forhold til beste resultat på 3,4 mill kr. 4. DPS Nord-Troms seng. Belegg på 70 % og 81 liggedøgn per årsverk. Forskjellen i forhold til gjennomsnittet utgjør 5,5 årsverk og i forhold til beste resultat 9,3 årsverk. Kostnad per liggedøgn som er 41 % over gjennomsnittet og 91 % over beste resultat. Forskjellen utgjør henholdsvis 2,7 og 4,4 mill kr. Må sees opp mot lavere kostnad per konsultasjon. Nordlandssykehuset For Nordlandssykehuset utgjør kostnadsforskjellen for poliklinikkene som har høyere kostnader enn gjennomsnittet, 7,6 mill kr og i forhold til beste resultat 14,1 mill kr. Forskjellen i bemanning for poliklinikkene utgjør henholdsvis 13,1 og 23,1 årsverk. For den sengebaserte virksomheten utgjør kostnadsforskjellen i forhold til gjennomsnittet 5,8 mill kr og i forhold til beste resultat 19,5 mill kr. Forskjellen i bemanning for den sengebaserte virksomheten utgjør 16,5 årsverk i forhold til gjennomsnittet og 44 årsverk i forhold til beste resultat. Kapasitetsutnyttelsen for den sengebaserte virksomheten i Vesterålen er lav (54 %). Antall liggedøgn (71 % over snittet) og sengetall per 1000 innbygger over 18 år (43 % over snittet) er blant de høyeste for Salten. Følgende områder bør følges opp nærmere: 9

10 1. DPS Lofoten poliklinikk. 177 konsultasjoner per årsverk som tilsvarer 70 % av gjennomsnittet og 53 % av beste resultat. Forskjellen i forhold til gjennomsnittet utgjør 9,1 årsverk og i forhold til beste resultat 14,6 årsverk. Kostnader per konsultasjon er 34 % over gjennomsnittet og 83 % over beste resultat som gir en kostnadsforskjell på henholdsvis 4,3 og 7,7 mill kr. 2. DPS Vesterålen poliklinikk. 206 konsultasjoner per årsverk som tilsvarer 82 % av gjennomsnittlig og 62 % av beste resultat. Forskjell i forhold til gjennomsnittet på 4,0 årsverk og i forhold til beste resultat på 8,6 årsverk. Kostnader per konsultasjon er 33 % høyere enn gjennomsnittet og 82 % høyere enn beste resultat. Dette gir en forskjell på henholdsvis 3,5 og 6,4 mill kr. 3. DPS Vesterålen seng. Belegg på 54 % og 77 liggedøgn per årsverk. Forbruk av liggedøgn på 91 % av gjennomsnittet men 34 % flere senger per innbygger over 18 år. Forskjellen i liggedøgn per årsverk i forhold til gjennomsnittet utgjør 16,5 årsverk og i forhold til beste resultat 26,2 årsverk. Kostnaden per liggedøgn er 34 % over gjennomsnittet og 82 % over beste resultat. Dette gir en forskjell i kostnadene på henholdsvis 5,8 og 10,2 mill kr. 4. DPS Salten seng. Sengtall som er 40 % høyere enn gjennomsnittet per 1000 innbygger over 18 år og forbruk av liggedøgn som er 81 % høyere enn gjennomsnittet. Betydelig høyere sengetall enn Tromsø og omegn og forbruk som Tromsø og omegn ville halvert antall liggedøgn Helgelandssykehuset Kostnadsforskjellen for den polikliniske virksomheten ved Helgelandssykehuset utgjør 7,5 mill kr i forhold til gjennomsnittet og er i sin helhet knyttet til Sandnessjøen. Forskjellen i forhold til beste resultat utgjør 14,6 mill kr. I forhold til bemanningen utgjør forskjellen for Helgeland henholdsvis 10,2 og 17,5 årsverk, i det alt vesentligste knyttet til Sandnessjøen. For den sengebaserte virksomheten utgjør kostnadsforskjellen 2,8 mill kr i forhold til beste resultat og er knyttet til Mosjøen. Kapasitetsutnyttelsen i Mosjøen er lav. Følgende områder bør følges opp nærmer: 1. DPS Sandnessjøen poliklinikk. 168 konsultasjoner per årsverk, som utgjør 67 % av gjennomsnittet og 50 % av beste resultat. Forskjellen i forhold til gjennomsnittet utgjør 10,2 årsverk og mot beste resultat 15,4 årsverk. Kostnader per konsultasjon 63 % over gjennomsnittet og mer enn dobbelt så høy som beste resultat. Dette gir en forskjell på henholdsvis 7,5 og 10,8 mill kr. 2. DPS Mosjøen poliklinikk. Området har nærmere dobbelt så mange konsultasjoner per 1000 innbygger som gjennomsnittet. 3. DPS Mosjøen seng. Belegg på 60 % men liggedøgn per årsverk 26 % over gjennomsnittet og kostnader på 94 % av gjennomsnittet. 10

11 DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING I dette kapitlet gis en beskrivelse av datagrunnlaget og hvordan dette er avgrenset og bearbeidet. Datagrunnlaget for analysene er innhentet gjennom uttrekk fra helseforetakenes regnskapssystem og lønns- og personalsystem. Aktivitetsgrunnlaget er innhentet fra det enkelte HF via rapportuttak i DIPS med rapportene R-2558 og R-5845 (R-2141 for Finnmark). R-2558 viser betalbare konsultasjoner. Det presenteres resultater både for 2007 og Siden fokus er sammenligning av de enkelte DPS-ene opp mot hverandre, er det ikke fokusert på endringene fra 2007 til 2008 men forskjellene mellom enhetene det enkelte år. Sammenligningen er avgrenset til virksomheten ved DPS-ene. Det er gjort en egen sammenligning av sykehusfunksjonene innenfor psykiatri i Bodø og Tromsø. Denne sammenligningen inngår ikke i denne rapporten. Ved etablering av kostnadsgrunnlaget som inngår i sammenligningen er kostnader finansiert med eksterne midler trukket ut tilsvarende de eksterne midlene. Av tabell 2 går det frem at slike inntekter og kostnader utgjør 13,1 mill kr i 2007 og 12,3 mill kr i Videre er følgende kostnader holdt utenfor: Avskrivninger Pensjon Arbeidsgiveravgift For avskrivninger og pensjon begrunnes dette med at det anvendes ulike prinsipper mht hvordan disse fordeles ut på ulike enheter i organisasjonen. Ved sammenligning av enheter kan dette kan gi ulikheter i kostnadene som ikke er begrunnet i ulikt kostnadsnivå. Ved å ekskludere disse kostnadene sikrer en derfor større konsistens i sammenligningen. Arbeidsgiveravgiften holdes utenfor fordi denne belastes med ulik sats i ulike områder. Avskrivningene utgjorde om lag 62 mill kr både i 2007 og 2008 mens pensjon og arbeidsgiveravgift utgjorde 78 mill kr i 2007 og 90 mill kr i 2008, jfr. tabell 2. I vedleggene 2 og 3 er vist hvordan avskrivninger, pensjon og arbeidsgiveravgift fordeler seg på det enkelte DPS. I tillegg er følgende kostnader holdt utenfor: Ombygging Finnmark med 10,6 mil kr Samisk Nasjonalt Kompetansesenter (SANKS) 11,9 mill kr Rehabiliteringsenhet ved DPS Tromsø Ombygging på 10,6 mill kr knyttet til opptrappingsplanen er bokført i driftsbudsjettet. Siden dette er en betydelig engangskostnad holdes denne utenfor. SANKS har oppgaver knyttet til den samiske befolkningen nasjonalt. Kostnader til oppgaver som ikke generer aktivitet er holdt utenfor. Dette gjelder kostnadssted i sin helhet samt 11

12 en andel av kostnadsstedene og , henholdsvis 5,75/9 og 3,5/8,6. Kostnader knyttet til poliklinisk kapasitet og senger beregnet på pasienter utenfor Midt Finnmark inngår siden aktiviteten knyttet til disse også inngår. I all hovedsak disponeres denne kapasiteten av pasienter fra Midt Finnmark. Ved DPS Tromsø inngår post for rehabilitering fra og med For å gi sammenlignbarhet mot Salten, er denne enheten trukket ut av grunnlaget og inngår i sammenligningen av sykehusenhetene i Bodø og Tromsø. Felleskostnader Samlede felles kostnader utgjør som det går frem av vedlegg 8, 158 mill kr i Av dette er 16,6 mill kr knyttet til BUP og 48,4 mill kr (jfr. tabell 2) til sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø samt BUP i Bodø. I vedlegg 9 er vist hvilke kostnadssteder som inngår i disse felleskostnadene på 158 mill kr. Det er i det følgende redegjort for hvordan felleskostnadene er fordelt mellom BUP og DPS samt VOP sykehus og DPS. De ulike DPS-ene kan ha brukt ulike prinsipper for hvilke kostnader som inngår i felleskostnadene. Volumet av felleskostnader vil derfor ikke være sammenlignbart mellom det enkelte DPS. Konsekvensene av dette er drøftet avsnittet Usikkerhet nedenfor. Felles kostnader BUP og VOP Ved noen av enhetene er virksomheten samlokalisert med BUP. Det er derfor gjort en fordeling av felleskostnader mellom BUP og VOP. For Helgeland og Finnmark er dette gjort ved å skille ut BUP sin andel av felleskostnadene og årsverkene tilsvarende BUP sin forholdsmessige andel av disse. Det vises til vedlegg 5 som viser andelen felleskostnader som ut fra dette er beregnet å vedrøre BUP og således er trukket ut. Når det gjelder UNN, er felles kostnader og felles årsverk fordelt mellom BUP og VOP i henhold til stillingsoversikt utarbeidet av UNN, jfr. vedlegg 7. Felles kostnader VOP i Bodø og Tromsø I Bodø og Tromsø drives sykehusavdelinger i tillegg til DPS-ene. Kostnader knyttet blant annet til blant annet kjøkken, renhold og bygningsdrift er regnskapsmessig ikke fordelt mellom sykehusavdelingene og DPS-ene. For å få sammenlignbarhet mellom DPS-ene i Bodø og Tromsø må disse kostnadene fordeles. Av tabell 2 går det frem at sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø samt BUP i Bodø sin andel av disse kostnadene utgjør om lag mill kr og andelen av årsverk utgjør mellom 50 og 60. I vedlegg 6 er vist fordeling mellom DPS og sykehusavdeling i Bodø og Tromsø samt grunnlaget for fordeling. Tabell 2 viser et samlet kostnadsgrunnlag på 485 mill kr i 2007 og 518 mill kr i 2008 som inngår i sammenligningen. Dette er direkte kostnader knyttet til desentral voksenpsykiatri og etablert etter samme prinsipper som kostnadsgrunnlaget for sammenligning av lokalsykehus. I vedlegg 4 er vist hvilke kostnadssteder som inngår i kostnadsgrunnlaget på 583 mill kr i 2008, dvs. før felleskostnader BUP og sykehusavdelinger i Bodø og Tromsø er trukket ut. 12

13 Tabellen viser også hvilke kostnadssteder som inngår i hhv poliklinikk, felleskostnader og sengevirksomhet. Vedlegg 4B viser fordeling av brutto og netto årsverk på kostnadssteder. Tabell 2: Korreksjoner i datagrunnlaget BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv RE2007 RE Brutto grunnlag , , , ,6 Andre inntekter, jfr vedlegg Avskrivninger, jfr vedlegg Arbeidsgiveravgift og pensjon, jfr vedlegg Netto grunnlag, jfr vedlegg , , , ,6 Uttrekk BUP, jfr vedlegg ,2 30,9 27,4 27,6 Uttrekk felles VOP Bodø og Tromsø vedlegg ,0 54,3 60,2 50,6 Grunnlag i analysen , ,3 993,0 980,4 Aktivitets-, kostnads-, og personellgrunnlag Tabell 3 viser kostnads- og personellgrunnlaget fordelt på DPS. Tabellen viser at de samlede kostnadene er høyest ved UNN med nærmere 190 mill kr i 2008 og lavest på Helgeland med om lag 67 mill kr. Tabellen viser også at Helse Finnmark bruker nærmere 40 mill kr mer enn Helgeland på DPS. Tabell 3: Kostnads- og personellgrunnlag 2007 og 2008 fordelt på DPS BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv HF Underenhet RE2007 RE Finnmark DPS midt ,6 50,3 46,9 42,9 DPS vest ,3 104,6 83,2 97,8 DPS øst ,6 79,9 75,7 71,4 Totalt Finnmark ,6 234,8 205,8 212,0 Helgeland DPS Mosjøen ,7 46,8 43,1 43,1 DPS Rana ,4 39,6 36,1 37,7 DPS Sandnessjøen ,2 33,2 29,9 30,9 Totalt Helgeland ,4 119,6 109,0 111,7 NLSH DPS Lofoten ,4 36,4 34,2 30,9 DPS Salten ,5 190,8 184,7 175,2 DPS Vesterålen ,2 81,3 75,7 73,1 Totalt NLSH ,1 308,4 294,5 279,2 UNN DPS Midt Troms ,8 57,4 48,7 49,4 DPS Narvik ,3 74,4 68,3 65,7 DPS Nord Troms ,6 29,8 26,3 27,8 DPS Sør Troms ,1 48,7 47,7 43,8 DPS Tromsø og omegn ,2 206,1 192,6 190,9 Totalt UNN ,9 416,5 383,6 377,5 Totalt , ,3 993,0 980,4 Tabell 4 viser kostnadsgrunnlag for den polikliniske virksomheten. Kostnadsgrunnlaget viser summen av kostnadene knyttet til direkte poliklinisk virksomhet samt poliklinikkenes andel av felleskostnadene til DPS-et. Felleskostnadene til DPS-ene i Finnmark, Helgeland og ved Nordlandssykehuset er fordelt mellom poliklinikk og sengebasert virksomhet i forhold til andel av kostnader og årsverk. For UNN er felles kostnader og årsverk fordelt mellom 13

14 poliklinikk og sengebasert virksomhet i forhold til konkret fordeling oppgitt av UNN, jfr. vedlegg 7. Med en samlet kostnad for poliklinikk på 233 mill kr i 2008 utgjør kostnaden til poliklinikk 45,0 % av de samlede kostnadene til DPS. Andelen utgjorde 45,7 % i Tabellen viser at netto årsverk reduseres litt fra 2007 til Tabell 4: Kostnads- og personellgrunnlag poliklinikk BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv HF Underenhet RE2007 RE DPS midt ,3 17,7 14,9 16,3 DPS vest ,6 26,3 21,7 23,4 DPS øst ,0 23,1 21,3 22,3 Totalt Finnmark ,9 67,1 58,0 62,0 DPS Mosjøen ,3 21,4 21,8 20,1 DPS Rana ,1 23,2 20,8 21,7 DPS Sandnessjøen ,2 33,2 29,9 30,9 Totalt Helgeland ,6 77,9 72,5 72,7 DPS Lofoten ,4 36,4 34,2 30,9 DPS Salten ,2 44,2 39,3 40,2 DPS Vesterålen ,4 26,0 22,0 22,3 Totalt NLSH ,9 106,6 95,5 93,4 DPS Midt Troms ,3 28,1 21,4 22,8 DPS Narvik ,1 39,1 37,4 35,6 DPS Nord Troms ,3 8,8 8,9 8,8 DPS Sør Troms ,3 22,8 24,6 20,9 DPS Tromsø og omegn ,7 90,9 87,7 83,9 Totalt UNN ,6 189,8 180,0 172,0 Totalt ,0 441,3 406,0 400,1 Tabell 5: Kostnads- og personellgrunnlag seng BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv HF Underenhet RE2007 RE DPS midt ,3 32,6 32,0 26,6 DPS vest ,7 78,3 61,5 74,3 DPS øst ,7 56,8 54,4 49,1 Totalt Finnmark ,7 167,7 147,8 150,0 DPS Mosjøen ,4 25,4 21,3 23,0 DPS Rana ,4 16,3 15,2 15,9 DPS Sandnessjøen Totalt Helgeland ,8 41,8 36,5 39,0 NLSH DPS Lofoten DPS Salten ,4 146,5 145,4 135,0 DPS Vesterålen ,8 55,3 53,6 50,9 Totalt NLSH ,2 201,8 199,0 185,8 DPS Midt Troms ,5 29,3 27,3 26,6 DPS Narvik ,2 35,3 30,8 30,0 DPS Nord Troms ,2 21,0 17,4 19,0 DPS Sør Troms ,8 25,9 23,1 22,8 DPS Tromsø og omegn ,5 115,1 104,9 107,0 Totalt UNN ,3 226,7 203,6 205,5 Totalt ,9 638,0 587,0 580,4 14

15 Tabell 5 viser kostnads- og personellgrunnlaget for den sengebaserte virksomheten ved DPSene. Tabellen viser at 3 av helseforetakene har en sengebasert virksomhet på fra 77 mill kr til 96 mill kr. Helgeland er desidert lavest med om lag 21 mill kr. Virksomheten i Bodø og Tromsø er ulik virksomheten ved de øvrige DPS-ene ved at Salten psykiatriske senter og DPS for Tromsø og omegn har akuttpost som en del av tilbudet. Dette har man ikke ved de øvrige DPS-ene. Korrigeres for dette (utgjør henholdsvis 15 mill kr for Salten og 18 mill kr for Tromsø for sengepostene), er Finnmark om lag på nivå med UNN og NLSH. Finnmark har et betydelig lavere befolkningsunderlag. Tabell 5 viser at bemanningen innenfor den sengebaserte virksomheten ble redusert med om lag 8 årsverk fra 2007 til Bare NLSH hadde reduksjon. Tabell 6 viser den sengebaserte virksomheten sin andel av totale kostnader og bemanning ved DPS-ene. Tabellen viser at Finnmark NLSH bruker om lag 2/3 av ressursene på sengebasert virksomhet mens Helgeland bruker om lag ¼. UNN bruker om lag halvparten. Andelen for NLSH er redusert fra 2007 til 2008 mens den er økt for de øvrige. Tabell 6: Sengebasert virksomhet sin andel av totale kostnader og bemanning ved DPS-ene BTO årsv BTO årsv NTO årsv NTO årsv HF Underenhet RE2007 RE DPS midt 0,62 0,57 0,70 0,65 0,68 0,62 DPS vest 0,70 0,72 0,75 0,75 0,74 0,76 DPS øst 0,67 0,65 0,73 0,71 0,72 0,69 Totalt Finnmark 0,67 0,67 0,73 0,71 0,72 0,71 DPS Mosjøen 0,42 0,50 0,49 0,54 0,49 0,53 DPS Rana 0,35 0,38 0,43 0,41 0,42 0,42 DPS Sandnessjøen 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Totalt Helgeland 0,27 0,32 0,33 0,35 0,33 0,35 DPS Lofoten 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 DPS Salten 0,77 0,75 0,78 0,77 0,79 0,77 DPS Vesterålen 0,63 0,62 0,69 0,68 0,71 0,70 Totalt NLSH 0,64 0,63 0,67 0,65 0,68 0,67 DPS Midt Troms 0,54 0,50 0,57 0,51 0,56 0,54 DPS Narvik 0,38 0,37 0,47 0,47 0,45 0,46 DPS Nord Troms 0,60 0,66 0,66 0,70 0,66 0,68 DPS Sør Troms 0,46 0,49 0,50 0,53 0,48 0,52 DPS Tromsø og om 0,52 0,53 0,55 0,56 0,54 0,56 Totalt UNN 0,49 0,50 0,54 0,54 0,53 0,54 Totalt 0,54 0,55 0,59 0,59 0,59 0,59 Tabell 7 viser aktiviteten ved den polikliniske virksomheten i 2007 og Tabellen viser en vekst i volumet på om lag 3 % fra 2007 til DPS for Midt-Finnmark og DPS for Rana stod for omtrent hele veksten på konsultasjoner. For UNN og Nordlandssykehuset var aktiviteten om lag uendret i 2008 i forhold til Det er imidlertid store forskjeller mellom DPS-ene både i UNN og ved Nordlandssykehuset. 15

16 Tabell 7: Antall konsultasjoner 2007 og 2008 samt nivå 2008 i forhold til 2007 Konsultasjoner Konsultasjoner Nivå HF Underenhet Finnmark DPS midt ,439 DPS vest ,036 DPS øst ,101 Totalt Finnmark ,157 Helgeland DPS Mosjøen ,020 DPS Rana ,258 DPS Sandnessjøen ,879 Totalt Helgeland ,043 NLSH DPS Lofoten ,839 DPS Salten ,081 DPS Vesterålen ,004 Totalt NLSH ,999 UNN DPS Midt Troms ,056 DPS Narvik ,972 DPS Nord Troms ,168 DPS Sør Troms ,938 DPS Tromsø og omegn ,987 Totalt UNN ,996 Totalt ,029 Tabell 8: Aktivitet og kapasitet sengebasert virksomhet Heldøgn Liggedøgn Heldøgn Liggedøgn Antall senger Antall senger HF Underenhet Finnmark DPS felles DPS midt DPS vest DPS øst Totalt Finnmark Helgeland DPS Mosjøen DPS Rana DPS Sandnessjøen Totalt Helgeland NLSH DPS Lofoten DPS Salten DPS Vesterålen Totalt NLSH UNN DPS Midt Troms DPS Narvik DPS Nord Troms DPS Sør Troms DPS Tromsø og omegn Totalt UNN Totalt

17 Tabell 8 viser aktivitet og kapasitet for den sengebaserte virksomheten ved DPS-ene. Samlet kapasitet økte med 2 senger fra 2007 til Tabellen viser at antall pasienter økte med i om lag 280 (ca 8 %) mens antall liggedøgn økte med i overkant av 100 (0,2 %). Dette betyr at liggetiden er redusert fra 2007 til Tabellen viser at DPS Salten er det området som har høyest aktivitet målt som liggedøgn og Tromsø høyest aktivitet målt som heldøgnspasienter. Usikkerhet I dette avsnittet redegjøres for usikkerhet i datamaterialet som det må tas hensyn til når en skal vurdere forskjellene. Noen av forskjellene er imidlertid så store at de ikke bare kan henføres til denne usikkerheten. Usikkerheten vil være knyttet til: Dagbehandling ikke regnet med som aktivitet Ulikt tilbudsinnhold i Bodø/Tromsø med akuttposter Ulikt omfang av ambulering Ikke tatt med forbruk ved sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø Kodepraksis Kostnadsfordeling Dagbehandling og kodepraksis Det er ulik praksis med hensyn til hvordan dagpasienter registreres. Det er også ulik praksis mht hvordan poliklinisk aktivitet registreres, f. eks poliklinisk virksomheter fra sengeenhetene. Dette kan påvirke aktivitetsgrunnlaget ved poliklinikkene. Det er igangsatt arbeid for å bedre kodekvaliteten. Ulikt tilbudsinnhold i Salten / Tromsø og omegn med akuttposter DPS-ene i Salten og Tromsø har egne akuttposter. Dette har ikke de andre DPS-ene. Virksomheten i Salten / Tromsø og omegn vil derfor være noe ulik virksomheten ved de øvrige. Ulikheten gjelder bare den sengebaserte virksomheten Ulikt omfang av ambulering Ulikt omfang av ambulering fremheves som en faktor som kan påvirke aktivitetsomfanget. Ikke tatt med forbruk ved sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø Bruk av sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø er ikke tatt med ved beregning av forbruk. I den grad dette er ulikt vil dette har betydning for de tallene som presenteres mht forbruk per 1000 innbygger. I figur 1 er vist sammenhengen mellom liggedøgn per 1000 innbygger i DPS og sykehus. Helgeland er holdt utenfor siden Helgeland har svært lav egen kapasitet i DPS og av denne grunn bruker relativt mye kapasitet i sykehus. Med en R 2 på 0,9998 er denne sammenhengen sterk. Dvs. at for foretakene NLSH, UNN og Finnmark er der en sterk sammenheng mellom høyt/lavt forbruk i DPS og høyt/lavt forbruk i sykehus. Om Helgeland inkluderes er der liten slik sammenheng. Det betyr at en for disse tre HF ene kan legge til grunn at lavt forbruk i DPS ikke erstattes med forbruk i sykehus eller at høyt forbruk i DPS gir lavt forbruk i sykehus. Det vises for øvrig til kapitlet Aktivitet per 1000 innbygger over 18 år hvor tallgrunnlaget for figur 1 er nærmere beskrevet. 17

18 Figur 1: Sammenheng mellom liggedøgn per 1000 innbygger i DPS og per 1000 innbygger i sykehus ekskl. Helgeland Kostnadsfordeling Det er foran redegjort for hvordan kostnader er fordelt mellom BUP og VOP samt DPS og sykehusavdelingene i Bodø og Tromsø. Slike fordelinger vil alltid være beheftet med usikkerhet. Det vil også være usikkerhet mht hvorvidt det er tatt tilstrekkelig hensyn til kostnader for personell som både er på poliklinikk og på sengebasert virksomheten.. I tabellene 9 og 10 nedenfor er dette forholdet søkt analysert ved å sammenstille hhv kostnad per konsultasjon og kostnad per liggedøgn samt konsultasjoner per årsverk og liggedøgn per årsverk. I den grad ett DPS har høyere kostnad per konsultasjon og lavere kostnad per liggedøgn, vil dette kunne være en indikasjon på at det kan være feil med kostnadsfordelingen. Som det går frem av tabellene er det gjennomgående slik at enheter med lave poliklinikkostnader også har lave liggedøgnskostnader og vv. Det samme gjelder for konsultasjoner per årsverk og liggedøgn per årsverk. Dette indikerer at kostnadsfordelingen ikke har avgjørende betydning for rangeringen. Det største unntaket er Nord-Troms som har en svært høy kostnad per liggedøgn og en svært lav kostnad per konsultasjon samt et lavt antall liggedøgn per årsverk og høyt antall konsultasjoner per årsverk. Det vil også kunne være tilfelle hvor en har felles virksomhet med somatikk og hvor kostnadene ikke er fordelt. Dette kan gjelder ulike typer kostnader som kjøkken, energi med mer. Dette er det ikke korrigert for. 18

19 Tabell 9: Forholdet mellom kostnad per konsultasjon og kostnad per liggedøgn Kostnad per Kostnad per Kostnad per Kostnad per HF Underenhet liggedøgn konsultasjonliggedøgn konsultasjon Finnmark DPS midt under under + DPS vest over under + DPS øst over over + Helgeland DPS Mosjøen under under + DPS Rana under under + NLSH DPS Salten under under + DPS Vesterålen over over + UNN DPS Midt Troms under under + DPS Narvik under over DPS Nord Troms over under DPS Sør Troms under under + DPS Tromsø og omegn under under + Snitt Tabell 10: Forholdet mellom konsultasjoner per årsverk og liggedøgn per årsverk liggedøgn konsultasjonliggedøgn konsultasjon HF Underenhet per årsverk per årsverk per årsverk per årsverk Finnmark DPS midt over over + DPS vest under over + DPS øst under under + Helgeland DPS Mosjøen over over + DPS Rana over over + DPS Salten over over + DPS Vesterålen under under + UNN DPS Midt Troms over over + DPS Narvik under under + DPS Nord Troms under over DPS Sør Troms over over + DPS Tromsø og omegn under over Snitt

20 RESULTATER Poliklinikk I tabellene 11 og 12 er produktiviteten i 2008 og 2007 ved poliklinikkene sammenlignet. Som mål på produktivitet er benyttet konsultasjoner per netto årsverk, dvs. utlønnede årsverk inkludert overtid, vikarer og innleie, fratrukket refunderbart sykefravær. Alle årsverk ved poliklinikkene inkludert andel av felles årsverk er inkludert i beregningene. Støttepersonellet inngår i årsverkstallet. En har også beregnet hva forskjellene utgjør i form av totalt antall årsverk. Ved beregning av konsultasjoner per årsverk i SAMDATA benyttes punktmåling av antall behandlerårsverk. Tallene som presenteres i denne sammenligningen vil derfor ikke være direkte sammenlignbare med det som presenteres i SAMDATA. Av tabell 11 går det frem at DPS Salten har høyest produktivitet i 2008 med 335 konsultasjoner per årsverk, mens DPS-Narvik har lavest produktivitet med 154 konsultasjoner per årsverk. Produktiviteten i Salten er derved dobbelt så høy som i Narvik. Også Sandnessjøen og Lofoten har lav produktivitet med mindre enn 200 konsultasjoner per årsverk. 2. kolonne i tabellen, Indeks snitt, viser at DPS Tromsø og omegn med 249 konsultasjoner, har en produktivitet tilsvarende omtrent gjennomsnittet på 250 konsultasjoner per årsverk. Av foretakene samlet er det Finnmark som har den høyeste produktiviteten med 271 konsultasjoner per årsverk. 3. kolonne i tabellen, Indeks best, viser at Narvik har en produktivitet tilsvarende 46 % de to som har høyest produktivitet. 4. kolonne i tabellen, Diff årsverk snitt viser forskjellen i årsverk for egen enhet mot gjennomsnittet. Negativt tall betyr at en bruker mindre enn gjennomsnittet. Kolonnen viser at Narvik, med produktivitet i form av konsultasjoner per årsverk som gjennomsnittet, ville brukt 13,8 årsverk mindre. Bare UNN har en samlet arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. Kolonnen Diff årsverk lavere enn snitt viser samlet forskjell i årsverk mot gjennomsnittet for de enhetene som har produktivitet lavere enn gjennomsnittet. Kolonnen viser en samlet forskjell på 39,6 årsverk. Det betyr at om de enhetene som har lavere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet kommer opp på gjennomsnittet og de som er over opprettholder sin, ville en med uendret aktivitet kunne frigjort 39,6 årsverk. I tillegg til Narvik er det størst forskjell for Sandnessjøen og Lofoten i forhold til gjennomsnittet. Siste kolonne i tabellen viser forskjell i årsverk mot enhetene med høyest arbeidsproduktivitet. Kolonnen viser en forskjell på 100 årsverk. Det betyr at om alle enhetene hadde hatt produktivitet som Salten, kunne antall årsverk vært redusert med 100. Forskjellen i antall årsverk i forhold til beste resultat, er størst for Tromsø og omegn med 21,4 årsverk og for Narvik med 19,2. Forskjellen er også stor for Sandnessjøen og Lofoten. 20

21 Tabell 11: Konsultasjoner per årsverk 2008, indeks i forhold til snitt og best samt forskjell i årsverk i forhold til snitt og best Konsultasjon Indeks Indeks Diff årsverk Diff årsverk Diff årsverk HF Underenhet per årsverk snitt best snitt lavere enn snbest Finnmark DPS midt 319 1,27 0,95 4,4 0,0 0,8 DPS vest 277 1,10 0,83 2,4 0,0 4,0 DPS øst 229 0,91 0,68 2,0 2,0 7,0 Totalt Finnmark 271 1,08 0,81 4,9 2,0 11,8 Helgeland DPS Mosjøen 334 1,33 1,00 6,6 0,0 0,0 DPS Rana 303 1,21 0,91 4,5 0,0 2,1 DPS Sandnessjøen 168 0,67 0,50 10,2 10,2 15,4 Totalt Helgeland 254 1,01 0,76 0,9 10,2 17,5 NLSH DPS Lofoten 177 0,70 0,53 9,1 9,1 14,6 DPS Salten 335 1,33 1,00 13,4 0,0 0,0 DPS Vesterålen 206 0,82 0,62 4,0 4,0 8,6 Totalt NLSH 252 1,00 0,75 0,3 13,1 23,1 UNN DPS Midt Troms 262 1,04 0,78 1,0 0,0 5,0 DPS Narvik 154 0,61 0,46 13,8 13,8 19,2 DPS Nord Troms 314 1,25 0,94 2,2 0,0 0,5 DPS Sør Troms 311 1,24 0,93 5,0 0,0 1,5 DPS Tromsø og omegn 249 0,99 0,75 0,5 0,5 21,4 Totalt UNN 242 0,96 0,72 6,1 14,3 47,6 Totalt 251 1,00 0,75 0,0 39,6 100,0 Tabell 12: Konsultasjoner per årsverk 2007, indeks i forhold til snitt og best samt forskjell i årsverk i forhold til snitt og best Konsultasjone Indeks Indeks Diff årsverk Diff årsverk Diff årsverk HF Underenhet per årsverk snitt best snitt lavere enn snitt best Finnmark DPS midt 242 1,01 0,76 0,1 0,0 3,5 DPS vest 289 1,20 0,91 4,4 0,0 1,9 DPS øst 218 0,91 0,69 2,0 2,0 6,7 Totalt Finnmark 251 1,04 0,79 2,5 2,0 12,1 Helgeland DPS Mosjøen 302 1,26 0,95 5,6 0,0 1,0 DPS Rana 251 1,05 0,79 0,9 0,0 4,3 DPS Sandnessjøen 197 0,82 0,62 5,3 5,3 11,3 Totalt Helgeland 244 1,02 0,77 1,2 5,3 16,6 NLSH DPS Lofoten 191 0,79 0,60 7,0 7,0 13,6 DPS Salten 317 1,32 1,00 12,5 0,0 0,0 DPS Vesterålen 207 0,86 0,65 3,0 3,0 7,6 Totalt NLSH 246 1,03 0,78 2,4 10,1 21,2 UNN DPS Midt Troms 263 1,10 0,83 2,1 0,0 3,6 DPS Narvik 151 0,63 0,48 13,9 13,9 19,6 DPS Nord Troms 266 1,11 0,84 0,9 0,0 1,4 DPS Sør Troms 282 1,17 0,89 4,3 0,0 2,7 DPS Tromsø og omegn 242 1,01 0,76 0,5 0,0 20,8 Totalt UNN 232 0,97 0,73 6,1 13,9 48,1 Totalt 240 1,00 0,76 0,0 31,3 98,0 Sammenlignet med 2007 er antall konsultasjoner i gjennomsnitt per årsverk økt med 11, eller nærmere 4,6 %. Veksten er høyest i Finnmark med 20 konsultasjoner per årsverk og lavest ved Nordlandssykehuset med 6. 21

22 Forskjellen mot gjennomsnittet for de enhetene som har lavere produktivitet enn gjennomsnittet er økt fra 31,3 i 2007 til 39,6 i Samlet forskjell i forhold til beste resultat er økt litt, fra 98 årsverk i 2007 til 100 i Tabellene 13 og 14 viser kostnad per konsultasjon for 2008 og Tabell 13: Brutto kostnad per konsultasjon 2008, indeks i forhold til snitt og best samt forskjell i kostnad i forhold til snitt og best Bto kost per Indeks Indeks Diff kostnad Diff kostnad Diff kostnad HF Underenhet konsultasjon snitt best snitt høyere enn snbest Finnmark DPS midt ,93 1, DPS vest ,00 1, DPS øst ,04 1, Totalt Finnmark ,99 1, Helgeland DPS Mosjøen ,85 1, DPS Rana ,86 1, DPS Sandnessjøen ,63 2, Totalt Helgeland ,07 1, NLSH DPS Lofoten ,34 1, DPS Salten ,73 1, DPS Vesterålen ,33 1, Totalt NLSH ,99 1, UNN DPS Midt Troms ,85 1, DPS Narvik ,74 2, DPS Nord Troms ,74 1, DPS Sør Troms ,81 1, DPS Tromsø og omegn ,90 1, Totalt UNN ,98 1, Totalt ,00 1, Tabell 14: Brutto kostnad per konsultasjon 2007, indeks i forhold til snitt og best samt forskjell i kostnad i forhold til snitt og best Bto kost per Indeks Indeks Diff kostnad Diff kostnad Diff kostnad HF Underenhet konsultasjon snitt best snitt høyere enn snitt best Finnmark DPS midt ,16 1, DPS vest ,89 1, DPS øst ,07 1, Totalt Finnmark ,01 1, Helgeland DPS Mosjøen ,02 1, DPS Rana ,11 1, DPS Sandnessjøen ,46 2, Totalt Helgeland ,19 1, NLSH DPS Lofoten ,15 1, DPS Salten ,73 1, DPS Vesterålen ,22 1, Totalt NLSH ,94 1, UNN DPS Midt Troms ,77 1, DPS Narvik ,62 2, DPS Nord Troms ,96 1, DPS Sør Troms ,85 1, DPS Tromsø og omegn ,84 1, Totalt UNN ,95 1, Totalt ,00 1,