Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009

Transkript

1 Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2009 Helse Nord 20. april 2010

2 INNHOLDSFORTEGNELSE SJEKK FORMÅLSREGNSKAP UNN. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT OPPSUMMERING FORSLAG TIL FORETAKSVIS PRIORITERING AV VIDERE ARBEID Helse Finnmark UNN Nordlandssykehuset Helgelandssykehuset DATAGRUNNLAG OG AVGRENSNING FORHOLD SOM KAN FORKLARE KOSTNADSFORSKJELLER Inntektsmodellen i Helse Nord Overlegepermisjon i Finnmark Ulik organisering DRG-systemet Poliklinikkinntektene Servicevirksomhetene RESULTATER DRG-poeng per årsverk Kostnad per årsverk Netto kostnadsgrunnlag per DRG-poeng for øvrige kostnader Kostnader knyttet til sykefravær Forholdstall for aktivitet Sykehusforbruk FORHOLDET TIL TERTIALRAPPORT II

3 8 VEDLEGG Vedlegg 1: Korreksjoner gjort i datagrunnlaget 1. tertial Vedlegg 2: Netto årsverk 2007, 2008 og 2009 per fagområde og stillingskategori etter fradrag for refunderbart fravær Vedlegg 3: Nøkkeltall aktivitet per fagområde 2007, 2008 og Vedlegg 4: Felleskostnader fordelt på fagområde Vedlegg 5: Netto årsverk per sykehusenhet, stillingskategori og stillingstekst Vedlegg 6: Kostnadssteder og nto. Årsverk per HF og fagområde Vedlegg 7: Kostnadssteder for felleskostnader Vedlegg 8: Forskjell i kostnadsnivå i forhold til gjennomsnitt fordelt på arbeidsproduktivitet, lønnsnivå og øvrige kostnader/inntekter Vedlegg 9: DRG-poeng inkl pol per sykehusenhet og fagområde 2008 og

4 0 INNLEDNING OG BAKGRUNN Innledning Foreliggende rapport er en oppfølging av rapportene Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2007 og 2008 datert Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 1. tertial 2009 datert og Sammenligning av kostnader i lokalsykehusene i Helse Nord 2. tertial 2009 datert Rapporten er strukturert på samme måte og bygger på de samme forutsetningene som rapporten datert Bakgrunn Helse Nord med tilhørende helseforetak hadde frem til 2008 betydelige økonomiske utfordringer i form av regnskapsmessige underskudd. Dette var ikke i samsvar med eiers krav om balanse. Samtidig er Helse Nord det regionale helseforetaket med størst behov for oppgradering av sine bygg og anlegg. En ambisiøs investeringsplan for oppgradering av bygg og anlegg lar seg ikke realisere uten at vi skaffer oss overskudd i økonomien til å dekke økte renter og avskrivninger av investeringene. SAMDATA for 2008 viser at helseforetakene i Helse Nord har et kostnadsnivå, målt i kostnad per DRG-poeng, på gjennomsnitt eller høyere enn gjennomsnitt av landets helseforetak. Ingen av foretakene har et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet. Med en kostnadsindeks på 1,14 og en samlet kostnad knyttet til DRG-aktiviteten på i overkant av 5 mrd kr, utgjør forskjellen fra gjennomsnittet i landet om lag 750 mill kr. Forskjellen fra det regionale helseforetaket som har nest høyest indeks (Helse Midt med 1,03) utgjør om lag 600 mill kr. Det er derfor av interesse å identifisere kildene til disse forskjellene, og ha et særskilt fokus mot forhold det er mulig å gjøre noe med. Den nasjonale inntektsmodellen I NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak ( Magnussenutvalget ) legges til grunn at inntektssystemet både skal fange opp forhold ved befolkningen som reelt påvirker behovet for spesialisthelsetjenester og variasjoner i kostnadene forbundet med å gi et likeverdig tjenestetilbud. Utvalget konstaterer at der er betydelige forskjeller i kostnadene per DRG-poeng ved somatiske akuttsykehus, men legger til grunn at disse forskjellene ikke alene kan forklares ut fra forskjeller i produktivitet. Slike forskjeller kan oppstå pga av strukturelle faktorer, regionale lønnsforskjeller, størrelse/skala, rekrutteringsmuligheter, turnover, akuttberedskap osv. I tillegg vil kostnadsforskjellene kunne skyldes lovpålagte oppgaver ut over pasientbehandling som forskning, utdanning og pasientopplæring som har forskjellig volum og vekt i ulike foretak. Magnussenutvalget gir derfor aksept for at der er kostnadsforskjeller i pasientbehandlingen innenfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. I utredningen beregnes denne til 9,5 % for Helse Nord, dvs. det legges til grunn at kostnadene ved pasienthandling innenfor de aktuelle områdene er 9,5 % høyere i Helse Nord enn gjennomsnittet for landet. I den grad slike kostnadsforskjeller forekommer internt i Helse Nord må det tas hensyn til dette ved vurdering av kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene. Grunnlaget for slike legitime kostnadsforskjeller mellom foretak i Helse Nord er ikke undersøkt i denne rapporten, men det er grunn til å anta at slike forskjeller også foreligger mellom våre foretak. 4

5 Inntektsmodellen til Helse Nord I inntektsmodellen for den somatiske virksomheten i Helse Nord korrigeres for variasjoner i kostnadsmessige forhold knyttet til forskning, undervisning og særlig kostnadskrevende pasienter. I tillegg kompenseres for særskilte kostnader knyttet til strukturulemper samt særskilte funksjoner. Dimensjoneringen av disse komponentene vil kunne gi kostnadsforskjeller mellom sykehusenhetene og det er under avsnittet Forhold som kan forklare kostnadsforskjeller drøftet hvordan disse elementene må vurderes i forhold til sammenligningen. Funksjonsfordelt regnskap I tabell 1 er vist funksjonsfordelt regnskap for Helse Nord for Fokus for denne sammenligningen er deler av kostnadene innenfor somatikk, som i 2009 utgjorde om lag 8,0 mrd. kroner. Sammenligningen omfatter kostnader tilsvarende om lag 1,9 mrd. kroner. Av tabellen går det frem at somatikkens andel av de totale kostnadene er økt noe fra 2008 til 2009, mens psykiatrien er redusert. Apoteket og Helse Nord IKT er holdt utenfor siden disse i hovedsak leverer varer og tjenester internt. Tallene i tabell 1 vil derfor kunne avvike noe fra det offisielle regnskapet til Helse Nord. Dette har ikke betydning for de sammenligningene som gjøres i rapporten. Tabell 1: Funksjonsfordelt regnskap per HF 2008 og 2009 (mill kr) 2009 Sum av RE2009 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 873,6 57,8 % 932,8 69,9 % 1 903,2 63,6 % 3 876,1 73,1 % 419,6 42,4 % 8 005,3 66,0 % Psykiatri 249,0 16,5 % 155,9 11,7 % 670,7 22,4 % 731,1 13,8 % 87,2 8,8 % 1 893,9 15,6 % Rus 31,7 2,1 % 16,0 1,2 % 50,6 1,7 % 218,8 4,1 % 2,1 0,2 % 319,1 2,6 % Ambulanse 162,8 10,8 % 112,0 8,4 % 162,2 5,4 % 287,0 5,4 % 300,8 30,4 % 1 024,8 8,4 % Pasienttransport 168,2 11,1 % 106,5 8,0 % 175,0 5,8 % 158,9 3,0 % 38,4 3,9 % 646,9 5,3 % Øvrig 25,1 1,7 % 11,1 0,8 % 30,8 1,0 % 29,8 0,6 % 141,4 14,3 % 238,2 2,0 % Sum 1 510,5 100,0 % 1 334,3 100,0 % 2 992,5 100,0 % 5 301,7 100,0 % 989,4 100,0 % ,3 100,0 % 2008 Finnmark Helgeland NLSH UNN HN Totalt Funksjon(T) Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Kroner Andel Somatikk 834,3 56,9 % 855,8 68,5 % 1 839,0 63,9 % 3 679,7 71,1 % 362,4 48,1 % 7 571,1 65,7 % Psykiatri 249,7 17,0 % 146,9 11,8 % 630,1 21,9 % 783,4 15,1 % 67,1 8,9 % 1 877,3 16,3 % Rus 25,3 1,7 % 8,7 0,7 % 39,3 1,4 % 186,5 3,6 % 0,0 0,0 % 259,8 2,3 % Ambulanse 141,5 9,6 % 109,0 8,7 % 152,7 5,3 % 282,3 5,5 % 257,7 34,2 % 943,2 8,2 % Pasienttransport 162,9 11,1 % 99,8 8,0 % 159,0 5,5 % 161,9 3,1 % 32,4 4,3 % 616,0 5,3 % Øvrig 53,6 3,7 % 28,2 2,3 % 59,5 2,1 % 79,1 1,5 % 34,1 4,5 % 254,5 2,2 % Sum 1 467,4 100,0 % 1 248,5 100,0 % 2 879,5 100,0 % 5 172,9 100,0 % 753,7 100,0 % ,0 100,0 % 5

6 1 MÅLSETTING OG FORVENTET RESULTAT Målsettingen med denne rapporten er å sammenligne kostnader, aktivitet og personellbruk mellom sykehus i Helse Nord for å skaffe relevant og handlingsrettet kunnskap om kostnadsforskjeller. Denne kunnskapen vil da være grunnlag for å iverksette av tiltak som kan redusere kostnadene relatert til pasientbehandlingen. Utgangspunktet er de betydelige kostnadsforskjellene som fremkommer i SAMDATA og det faktum at det er betydelige forskjeller i gjennomsnittlig kostnadsnivå mellom helseforetakene i Helse Nord og øvrige regionale helseforetak langt utover det Magnussenutvalget legger til grunn (9,5 %) som absolutte forskjeller. Forskjellen mellom Magnussenutvalget og kostnadsnivået til Helse Nord i henhold til SAMDATA 2008 utgjør 5,5 %-poeng, eller 275 mill kr med et kostnadsgrunnlag på omlag 5 mrd kroner for den DRG-finansierte virksomheten. Det negative avviket i resultatkravet fra eier utgjorde i 2007 i overkant av 260 mill kr og i 2008 rundt 220 mill kr mens en i 2009 hadde et positivt avvik på om lag 100 mill kr. Dette betyr at Helse Nord, med et kostnadsnivå innenfor somatisk virksomhet i tråd med det Magnussenutvalget har lagt til grunn, ville hatt et resultat i samsvar med eiers krav både i 2007 og Selv om Helse Nord i 2009 har positivt avvik i forhold til resultatkrav har Helse Nord et stort omstillingsbehov blant annet knyttet til behov for fornyelse av bygninger og utstyr. Investeringer i nye bygg og nytt utstyr vil gi økte kostnader blant annet i form av renter og avskrivninger som må finansieres gjennom reduksjon i øvrige kostnader. Kostnadsforskjellene, slik de fremkommer i SAMDATA, har imidlertid begrenset verdi som redskap for aktivt forbedringsarbeid, siden SAMDATA bare viser forskjellene på foretaksnivå. En viktig målsetting med dette arbeidet er derfor å vise forskjeller på et nivå som gjør det mulig å benytte dokumenterte funn i aktivt forbedringsarbeid, både på sykehusnivå og på enhetsnivå innen sykehus. Dokumentasjonen vil legge til rette for at sykehusenheter med høyt kostnadsnivå kan lære av enheter med lavt kostnadsnivå. Gjennom arbeidet søker en også å vise utvikling i kostnader, produktivtet og aktivitet over tid. Inndeling av sykehusenhetene i fagområder som medisin, kirurgi osv. ansees å være hensiktmessig for dette formålet. Ulik organisering, gruppering og bokføring av kostnader kan redusere verdien av slike sammenligninger. Som det redegjøres for i rapporten, er det derfor gjort korreksjoner i materialet for å øke sammenlignbarheten. De korreksjonene som er gjort, fremgår av kapitlet Datagrunnlag og avgrensning samt vedlegg 1 i rapporten. Som det går frem av rapporten, er der til dels betydelige forskjeller i kostnadene per DRGpoeng og arbeidsproduktiviteten (årsverk per DRG-poeng) mellom sykehusenheter og fagområder. Noen av disse forskjellene vil ha en forklaring knyttet til eksplisitte beslutninger som gir økte kostnader for en eller flere sykehusenheter og fagområder i forhold til andre, mens andre forskjeller bør undersøkes nærmere. I rapporten foreslås områder som bør undersøkes nærmere for de ulike sykehusenhetene. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenheter med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyt kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en 6

7 første fase. Fokus for tiltak bør primært rettes mot områder der det er identifisert vesentlig høyere kostnader enn for sammenlignbare enheter. For sykehusenhetene med lavest samlet kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. Siden en i sammenligningen har fokus på enhetskostnader og arbeidsproduktivitet vil en kunne oppleve at sykehusenheter har underskudd samtidig som en har lave enhetskostnader og høy arbeidsproduktivitet. Dette kan skyldes flere ulike forhold for eksempel at sykehusenheten har: høyere aktivitet enn det finansieringen tilsier merforbruk på andre områder enn de som inngår i analysen Hovedfokus for sammenligningen er forholdet mellom de ulike sykehusenhetene og fagområdene. Det presenteres derfor data både for 2008 og for 2009 i samme tabell. 7

8 2 OPPSUMMERING I dette kapitlet oppsummeres resultatene fra sammenligningen av kostnader som er gjennomført ved de 9 lokalsykehusenhetene i Helse Nord for NLSH Bodø og UNN Tromsø er holdt utenfor i sammenligningen på fagområdenivå fordi tilbudet ved disse to sykehusenhetene er mer differensiert og derfor mindre sammenlignbart med virksomheten som drives ved lokalsykehusene. Forskjellene i kostnadseffektivitet og arbeidsproduktivitet som presenteres i denne rapporten må sees på som indikasjoner på områder som bør være gjenstand for ytterligere analyse. I rapporten har vi identifisert områder som ut fra analysen peker seg ut som klare kandidater for kostnadseffektivisering, uten at det nødvendigvis presiseres et absolutt nivå for slike forbedringer. Nivået for forbedring vil avhenge av utgangspunktet. Det betyr at sykehusenheter med kostnadsnivå på gjennomsnittsnivå bør ha laveste kostnadsnivå som referanse, mens enhetene som har høyest kostnadsnivå bør ha gjennomsnittet som referanse i en første fase. For enhetene med lavest samlet kostnadsnivå viser analysene at også disse innenfor enkelte fagområder har potensial for forbedring. I tabell 1b er vist arbeidsproduktivitet og kostnad per DRG-poeng samt indekser for disse når også NLSH Bodø og UNN Tromsø inkluderes i materialet. Laboratorievirksomheten er tatt bort siden denne har svært ulikt innhold i Bodø og Tromsø på den ene siden og lokalsykehusene på den andre. Tabell 1b: Arbeidsproduktivitet og kostnad per DRG-poeng for samlet DRG finansiert virksomhet i Helse Nord i 2009 Kost pr DRG Indeks Kost DRG pr årsv DRG pr årsv Sykehusenhet inkl pol 2009 per DRG 2009 NTO 2009 inkl pol NTO 2009 inkl pol HAMMERFEST ,09 15,1 0,90 KIRKENES ,11 14,7 0, ,10 14,9 0,89 MOSJØEN ,94 16,8 1,01 RANA ,86 19,3 1,16 SANDNESSJØEN ,89 18,1 1, ,89 18,4 1,10 BODØ SOMATIKK ,89 19,7 1,18 LOFOTEN ,93 17,1 1,02 VESTERÅLEN ,91 17,7 1, ,90 19,1 1,14 HARSTAD ,93 17,1 1,02 NARVIK ,16 13,8 0,83 TROMSØ SOMATIKK ,09 15,6 0, ,07 15,6 0, ,7 Tabellen viser at Helgeland har lavest kostnadsnivå med en indeks på 0,89, mens Nordlandssykehuset har høyest arbeidsproduktivitet med en indeks på 1,14, dvs 14 % høyere enn gjennomsnittet. Rana er sykehusenheten med lavest kostnadsnivå, indeks 0,86, mens NLSH Bodø har høyest arbeidsproduktivitet med en indeks på 1,18. 8

9 Håndtering av poliklinisk virksomhet I forhold til sammenligningen som ble gjort for 2007 og 2008 er det i sammenligningene for 2009 gjort en vesentlig endring ved at poliklinisk virksomhet er inkludert i sammenligningen både hva angår kostnader og aktivitet. I tallene som presenteres i denne rapporten for 2008 er det tatt hensyn til dette ved at både kostnader og aktivitet knyttet til poliklinisk virksomhet (med unntak for laboratorie og røntgen) nå er inkludert. Det betyr at tallene for 2008 og 2009 som presenteres i denne rapporten begge har poliklinisk virksomhet omregnet til DRG-poeng inkludert. Tall for 2008 som presenteres i denne rapporten vil derfor være kunne avvike fra tall for 2008 presentert i rapporten for 2007 og 2008 datert Det er i kapittel 5.5 vist konsekvensene for forskjeller i kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet av å inkludere poliklinisk virksomhet i 2008 tallene. Konklusjonen er at forskjellene er relativt små og at grunnlaget for beregning av arbeidsproduktivitet blir mer korrekt når poliklinisk virksomhet inkluderes. Hovedtrekk Sammenligningen for 2009 viser at: Det fortsatt er betydelige kostnadsforskjeller mellom de ulike sykehusenhetene, men at forskjellen mellom laveste og høyeste kostnad reduseres. Dette er en konsekvens både av at enheten med lavest kostnadsnivå i 2008 (Sandnessjøen) har økt sine kostnader mer enn gjennomsnittet mens Kirkenes, som har det høyeste kostnadsnivået, har en nominell kostnadsvekst betydelig lavere enn gjennonsnittet og økning i sin arbeidsproduktivitet som er høyere enn gjennomsnittet. Samlet forskjell i kostnader og arbeidsproduktivitet målt mot gjennomsnitt er økt litt fra 2008 til Mosjøen har siden 2007 utviklet seg frav å ha et kostandsnivå blant de høyeste til å ha et kostnadsnivå litt under gjennomsnittet mens Lofoten har utviklet seg fra å ha et kostnadsnivå blant de laveste til å ha kostnader på nivå med gjennomsnittet. Samlet forskjell i kostnader og arbeidsproduktivitet målt mot beste resultat er betydelig redusert (ca 30 mill kr og 40 årsverk). For Harstad og Kirkenes er en del av forbedringen i arbeidsproduktivitet knyttet til bortfall av barnehagedrift. Reduksjon i forskjell i kostnader mot laveste nivå er i hovedsak knyttet til Harstad, Kirknes og Vesterålen. Narvik viser stor økning i forskjell, hovedsakelig innenfor driftsområdet. Medisinsk avdeling i Harstad viser en betydelig negtiav utvikling fra å ha hatt et kostnadsnivå 4 % under gjennomsnittet i 2008 til et kostnadsnivå som er 9 % over gjennomsnittet i Det bør undersøkes om dette kan ha sammenheng med sammenslåingen av DIPS ved UNN. Ingen enheter har lavere kostnader enn gjennomsnittet i SAMDATA. Rana som har lavest nivå, har et nivå tilsvarende gjennomsnittet Det er liten sammenheng mellom kostnadsnivå og regnskapsresultat. Finnmark og Helgeland har om lag samme resultat og avvik i 2009 men svært ulikt kostnadsnivå I forhold til gjennomsnittlig kostnadsnivå per fagområde for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, fremkommer en samlet forskjell på om lag 133,4 mill kr for Forskjellen er knyttet til: Arbeidsproduktivitet 87,7 mill kr Lønnsnivå 26,5 mill kr 9

10 Øvrige kostnader/inntekter (netto) 19,3 mill kr I vedlegg 8 er vist hvordan forskjell i arbeidsproduktivitet og lønnsnivå fordeler seg på sykehusenhet og fagområde. I figurene 0a og 0b er vist utvikling i kostnadsindeks og indeks for arbeidsproduktivitet fra 2007 til For 2009 er det også presentert data for 1. og 2. tertial. Som det går frem av figur 0a har Mosjøen hele perioden hatt en positiv utvikling og har utviklet seg fra å ha et kostnadsnivå blant de med høyst nivå til å inngå i gruppen med lavest kostnader. Mosjøen har nå et kostnadsnivå under gjennomsnittet. Figuren viser også at Sandnessjøen, som har hatt lavest kostnader, har hatt en jevn økning og at det er Rana som i 2009 har lavest kostnadsindeks. Figur 0a: Indeks for kostnad per DRG-poeng 2007 til ,3 Kostnadsindeks lokalsykehus /2009 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 0,6 HAMMERFEST HARSTAD KIRKENES LOFOTEN MOSJØEN NARVIK RANA SANDNESSJØEN VESTERÅLEN 0, Figur 0b viser samme tendens som figur 0a, hvor Sandnessjøen i perioden har redusert sin arbeidsproduktivitet men Mosjøen har økt sin. Også Kirkenes viser en betydelig forbedring fra 2008 til 2009, hvor deler skyldes bortfall av barnehagedrift i Figur 0b: Indeks for arbeidsproduktivitet 2007 til ,3 1,2 1,1 1 0,9 0,8 0,7 DRG per årsverk / HAMMERFEST HARSTAD KIRKENES LOFOTEN MOSJØEN NARVIK RANA SANDNESSJØEN VESTERÅLEN 10

11 Forholdet til SAMDATA SAMDATA er en velkjent referanse for måling av kostnader per DRG-poeng i sykehus og viser blant annet kostnadsnivå for helseforetak og sykehus i forhold et gjennomsnitt for landet. Det er derfor etablert en referanse til SAMDATA. Dette er gjort ved å ta utgangspunkt i kostnadene per DRG-poeng for sykehusenhetene som inngår i Helgelandssykehuset. Helgelandssykehuset hadde i SAMDATA 2008 et kostnadsnivå per DRG-poeng på kr , et nivå som var 3 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA. Kostnadsnivået til Helgelandssykehuset i vår sammenligning utgjør i 2008 kr , dvs. om lag 19 % lavere. Siden Helgelandssykehuset har et kostnadsnivå tilsvarende 3 % over gjennomsnittet i SAMDATA, trekkes derfor den slutning at kostnadsnivået til Helgelandssykehuset i sammenligningen er 3 % høyere enn gjennomsnittet slik det fremkommer i SAMDATA og det konstruerte SAMDATA-gjennomsnittet for 2008 i denne sammenligningen utgjør derved /1,03= Det er lagt til grunn samme forskjell i Ulikt kostnadsnivå for Helgelandssykehuset i 2008 mellom SAMDATA (41.243) og sammenligningen i denne rapporten (34.590) skyldes at en del felleskostnader, arbeidsgiveravgift og pensjon er holdt utenfor i sammenligningen slik det er redegjort for foran. Dette er kostnader som inngår i kostnadsgrunnlaget for SAMDATA. I tabellene nedenfor hvor det refereres til SAMDATA vil det derfor ikke være SAMDATA publikasjonene det refereres til, men den konstruerte SAMDATA-referansen med utgangspunkt i kostnadsnivået til Helgelandssykehuset. Av tabell 13 går det frem at ingen av sykehusenhetene i Helse Nord 2009 hadde et kostnadsnivå som er lavere enn gjennomsnittet i forhold til den konstruerte SAMDATAreferansen. Rana hadde i 2009 et kostnadsnivå tilsvarende gjennomsnittet i SAMDATA. Kostnader per årsverk Med utgangspunkt i data fra lønnssystemet er kostnad per årsverk målt. Av tabell 36 går det frem at forskjellen mellom sykehusenheten med lavest nivå (Narvik) og enheten med høyest nivå (Hammerfest) utgjør 11 %. I tillegg til Hammerfest har også Kirkenes, Mosjøen Rana og Sandnessjøen høyt nivå, med 6-10 % over Narvik. I tillegg til høyere grunnlønn vil forskjeller i nivå i forhold til enheten med lavest nivå, kunne skyldes ulik sammensetting av arbeidsstokken, ulikt volum på overtid/innleie samt ulikt volum på legenes tjenesteplaner. Kostnadsforskjeller per fagområde Underliggende analyser viser at det er innenfor legelønn at en har størst variasjon og da med Kirkenes, Rana og Mosjøen som høyest og Harstad som lavest. Nivået til Rana er 30 % høyere enn nivået til Harstad. Innenfor pleietjenesten er det Hammerfest og Kirkenes som har det høyeste nivået med hhv 13 % og 10 % høyere enn Rana, jfr. tabell 42. Underliggende materiale viser at høyere grunnlønn i Finnmark forklarer størstedelen av forskjellen innenfor pleietjenesten. I tabell 2 er vist kostnadsforskjell mot gjennomsnittlig nivå innenfor hvert fagområdet for de sykehusenhetene som inngår i sammenligningen, målt i mill kr. Fagområder som har kostnadsnivå lavere enn gjennomsnittet fremkommer med -. 11

12 Som det går frem av tabellen utgjør forskjellen i forhold til gjennomsnittet av lokalsykehusene 133,4 mill kr, en økning på 12,5 mill kr fra Hammerfest, Kirkenes, og Narvik har høyest kostnader i forhold til dette gjennomsnittet. At Rana, som representerer det laveste kostnadsnivået, fremkommer med kostnadsforskjell på 3,2, skyldes at en innenfor området Drift har høyere kostnader enn gjennomsnittet. Av tabellens del 3 går det frem at Mosjøen og Kirkenes har hatt den største forbedringen i perioden med henholdsvis 4,5 og 7,6 mill kr i forhold til gjennomsnittet mens Narvik, har den største forverringen med 17,8 mill kr, hvorav driftsområdet utgjør 10,3 mill kr. Kirkenes viser en betydelig forbedring innenfor mottak/intensiv/operasjon/anestesi med 7 mill. kr. Harstad viser en betydelig forverring innenfor medisin. Når det gjelder Hab/rehab har en valgt å benytte samlet DRG-aktivitet som aktivitetsgrunnlag fordi deler av dette fagområdet ikke generer egne DRG-poeng, men er en servicevirksomhet for øvrige deler av virksomheten. Siden det er samlet DRG-aktivitet som danner grunnlag for sammenligningen innenfor Hab/rehab er forskjellene som fremkommer knyttet til forskjeller i tilbud og ikke i kostnadseffektivitet eller arbeidsproduktivitet. Tabell 2: Kostnadsforskjeller 2008 og 2009 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot gjennomsnittet innenfor hvert fagområde (mill kr) 2009 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/reha anestesi/ Laborator Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 6,8 7,2 3,8 5,1 0,4 2,5 25,7 HARSTAD 5,7 2,2 2,7 0,3 11,0 KIRKENES 5,1 5,0 1,6 8,7 1,3 1,4 1,4 5,0 29,6 LOFOTEN 1,3 1,3 0,0 2,7 MOSJØEN 1,0 0,6 0,1 0,2 1,9 NARVIK 3,1 2,7 7,6 2,4 1,3 19,9 1,1 38,2 RANA 0,0 0,3 7,2 7,6 SANDNESSJØEN 3,8 0,3 8,4 12,6 VESTERÅLEN 0,4 3,4 0,4 4,2 Totalt 17,7 20,9 9,4 22,8 17,4 5,6 3,6 27,2 8,9 133, (omregnet poliklinikk) Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 8,7 5,5 5,1 5,4 0,1 0,6 3,8 29,2 HARSTAD 3,8 0,2 4,0 KIRKENES 4,0 6,6 2,7 7,7 8,3 1,9 1,4 3,4 1,1 37,2 LOFOTEN 0,2 1,1 1,3 MOSJØEN 1,4 0,2 0,9 2,7 0,4 0,6 6,4 NARVIK 0,6 0,9 7,5 0,9 0,8 9,6 20,4 RANA 0,0 0,4 1,3 3,6 5,3 SANDNESSJØEN 2,1 0,1 9,0 11,2 VESTERÅLEN 2,1 3,2 0,3 0,4 6,0 Totalt 16,8 15,3 9,1 23,7 24,1 4,8 3,7 18,2 5,4 120,9 12

13 Nivå 2009 mot 2008 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/oplaboratorieradiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 1,9 1,7 1,3 0,3 0,1 0,2 3,8 2,5 3,4 HARSTAD 5,7 1,6 2,6 0,3 7,0 KIRKENES 1,2 1,6 1,1 1,0 7,0 0,5 0,0 3,4 3,9 7,6 LOFOTEN 1,3 0,2 0,2 0,0 1,3 MOSJØEN 1,4 0,2 0,1 2,1 0,4 0,2 0,6 4,5 NARVIK 0,6 2,3 2,7 0,2 1,4 0,5 10,3 1,1 17,8 RANA 0,0 0,1 5,9 3,6 2,2 SANDNESSJØEN 1,8 0,2 0,5 1,4 VESTERÅLEN 2,1 0,4 0,3 0,1 0,4 1,8 Totalt 0,9 5,7 0,3 0,9 6,7 0,8 0,0 9,0 3,5 12,5 Tabell 3 viser samlet kostnadsforskjell om alle sykehusenhetene hadde hatt et kostnadsnivå innenfor hvert fagområde tilsvarende enheten med laveste kostnader. Av tabellen går det frem at sammenligningen mot beste praksis innenfor hvert fagområde gir en samlet kostnadsforskjell i 2009 på 356,4 mill kr, en reduksjon 29,5 mill kr fra Sykehusenheten som innenfor hvert nivå har lavest kostnad fremkommer med -. Tabellens del 1 viser at Hammerfest, Kirkenes og Narvik viser størst forskjell i kostnadsnivå mot enheten som har lavest kostnad innenfor hver fagområde. Dette er sykehusenhetene med høyest kostnadsindeks og lavest arbeidsproduktivitet. Tabellens del 3 viser at Harstad, Kirkenes og Vesterålen har den største forbedringen hvor forskjellen i forhold til beste praksis er redusert med henholdsvis 11,3, 9,1 og 8,5 mill kr i forhold til En betydelig del av forbedringen i Harstad har sammenheng med høye vedlikeholdskostnader i Tabellens del 3 viser også at forskjellen mot beste praksis innenfor Mottak/intensiv/anestesi/ operasjon er redusert med 27,4 mill kr i forhold til Dette har både sammenheng med økning i kostnadsnivå i Sandnessjøen (som har laveste kostnadsnivå) og en betydelig reduksjon i kostnadsnivået til Kirknes. Tabell 3: Kostnadsforskjeller 2008 og 2009 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot enheten med lavest kostnad per DRG innenfor hvert fagområde (mill kr) 2009 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/reha anestesi/ Laborator Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 14,0 15,4 9,9 15,1 3,0 2,5 10,0 7,1 77,0 HARSTAD 14,1 1,6 4,6 14,6 0,1 5,8 40,9 KIRKENES 10,5 10,5 6,3 8,1 3,8 2,8 6,2 8,2 56,3 LOFOTEN 3,9 5,4 2,3 3,0 3,2 1,1 4,2 0,1 23,1 MOSJØEN 3,6 2,9 2,6 4,9 1,5 1,1 1,5 1,8 20,0 NARVIK 2,0 8,2 5,9 13,4 4,4 2,5 25,8 3,8 66,0 RANA 5,7 3,3 2,3 16,9 3,8 32,1 SANDNESSJØEN 0,9 9,0 4,3 1,5 0,6 16,4 VESTERÅLEN 5,6 6,0 0,4 3,2 2,9 1,4 4,1 1,0 24,7 Totalt 54,6 59,1 36,4 68,0 23,5 14,4 68,9 31,5 356,4 13

14 2008 (omregnet poliklinikk) Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/opelaboratorie Radiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 17,2 11,7 9,4 19,2 2,9 2,1 18,5 2,7 83,7 HARSTAD 8,1 4,9 1,5 17,1 0,2 17,2 3,3 52,2 KIRKENES 10,2 10,3 5,8 17,0 3,7 2,4 12,8 3,0 65,4 LOFOTEN 5,1 2,0 3,2 2,6 6,4 0,8 20,1 MOSJØEN 6,8 2,4 2,2 8,5 1,6 0,6 2,6 1,9 26,6 NARVIK 7,0 5,3 2,1 16,7 2,8 1,8 19,5 1,5 56,6 RANA 1,7 7,7 2,7 1,8 15,0 6,4 35,3 SANDNESSJØEN 2,6 6,3 3,1 0,9 0,1 12,9 VESTERÅLEN 8,8 2,8 0,6 6,0 2,3 1,5 10,1 1,0 33,1 Totalt 65,8 45,4 26,8 95,4 19,5 10,5 102,0 20,5 385,9 Nivå 2009 mot 2008 Mottak/intensiv Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab anestesi/oplaboratorieradiologi Drift Annet Sum HAMMERFEST 3,2 3,6 0,5 4,1 0,1 0,3 8,5 4,4 6,7 HARSTAD 6,0 3,3 3,1 2,4 0,2 17,1 2,6 11,3 KIRKENES 0,3 0,2 0,4 9,0 0,0 0,5 6,6 5,2 9,1 LOFOTEN 1,2 5,4 0,2 0,3 0,6 1,1 2,2 0,8 3,0 MOSJØEN 3,2 0,5 0,4 3,6 0,1 0,5 1,1 0,1 6,7 NARVIK 5,0 2,9 3,8 3,2 1,5 0,7 6,3 2,2 9,4 RANA 1,7 2,0 0,7 0,5 1,9 2,6 3,1 SANDNESSJØEN 1,7 2,7 1,3 0,7 0,5 3,5 VESTERÅLEN 3,3 3,3 0,2 2,8 0,5 0,2 6,0 0,1 8,5 Totalt 11,2 13,7 9,6 27,4 4,0 3,9 33,2 11,1 29,5 Forskjeller i arbeidsproduktivitet I tabell 4 er oppsummert forskjeller i arbeidsproduktivitet målt i årsverk og mot gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet innenfor det enkelte fagområde. Arbeidsproduktiviteten er målt som DRG-poeng per årsverk. Tabellen viser at det er størst forskjell innenfor operasjon/intensiv/mottak/anestesi i forhold til gjennomsnittsnivået. I forhold til Sandnessjøen, som har høyest arbeidsproduktivitet innenfor dette området, utgjør forskjellen 47 årsverk. Samlet for alle deler av virksomheten utgjør forskjellen 210 årsverk, en økning på 14 årsverk i forhold til Det vesentligste av dette er knyttet til Hammerfest, Harstad, Narvik og Kirkenes. Fagområder som har høyere arbeidsproduktivitet enn gjennomsnittet fremkommer med -. Harstad viser størst forverring i arbeidsproduktivitet i forhold til gjennomsnittet for Som det går frem av tabell 35 i rapporten er det betydelige forskjeller i arbeidsproduktivitet mellom sykehusenhetene innenfor de ulike yrkesgruppene. Samlet arbeidsproduktivitet varierer fra 13,2 DRG-poeng per årsverk i Narvik til 18,5 DRG-poeng per årsverk i Rana. 14

15 Tabell 4: Forskjell i arbeidsproduktivitet 2008 og 2009 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot gjennomsnittlig arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene, årsverk 2009 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehabintensiv/aLaboratoriRadiologi Drift Sum HAMMERFEST 9,5 4,0 4,1 7,1 6,3 30,9 HARSTAD 9,2 4,9 14,9 29,0 KIRKENES 3,3 4,5 2,7 18,1 0,5 2,4 6,7 38,1 LOFOTEN 0,6 1,9 6,6 9,1 MOSJØEN 3,3 5,1 1,7 1,6 11,8 NARVIK 7,2 2,7 20,1 4,1 1,2 20,9 56,2 RANA 1,0 1,0 SANDNESSJØEN 10,8 13,5 24,3 VESTERÅLEN 0,4 8,6 0,7 9,7 Totalt 22,0 26,9 12,9 45,0 47,2 7,6 8,0 40,5 210, (omregnet poliklinikk) Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/anelaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 11,4 1,6 6,6 7,4 7,9 34,8 HARSTAD 1,3 9,2 5,5 1,1 17,1 KIRKENES 3,7 4,9 4,9 16,3 7,3 3,0 2,7 19,3 62,0 LOFOTEN 0,9 0,2 1,1 MOSJØEN 1,1 2,2 10,9 2,0 1,8 18,1 NARVIK 9,2 13,0 1,6 7,5 31,3 RANA 1,0 1,0 SANDNESSJØEN 6,1 16,6 22,7 VESTERÅLEN 0,7 7,4 8,1 Totalt 17,8 23,1 13,7 49,4 44,2 6,6 6,8 34,6 196,2 Nivå 2009 mot 2008 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehabintensiv/anLaboratorieRadiologi Drift Sum HAMMERFEST 1,9 2,4 2,4 0,3 1,6 3,9 HARSTAD 9,2 1,3 4,3 9,3 1,1 11,9 KIRKENES 0,5 0,4 2,2 1,8 7,3 2,5 0,3 12,6 23,9 LOFOTEN 0,9 0,6 1,7 6,6 8,1 MOSJØEN 1,1 1,1 5,8 0,3 0,2 6,3 NARVIK 2,0 2,7 7,1 2,4 1,2 13,4 24,8 RANA 0,0 0,0 SANDNESSJØEN 4,7 3,1 1,6 VESTERÅLEN 0,7 0,4 1,2 0,7 1,7 Totalt 4,2 3,8 0,8 4,4 3,0 0,9 1,2 5,9 13,9 Tabell 5 viser en samlet forskjell i årsverk på 632 om alle sykehusenhetene hadde hatt en arbeidsproduktivitet tilsvarende den enheten som har høyest arbeidsproduktivitet innenfor hvert fagområde. I forhold til 2008 er forskjellen redusert med 40 årsverk, jfr tabellens del 3. Forskjellen er størst i Hammerfest, Narvik og Harstad med hhv. 105, 103 og 102 årsverk. Også Kirkenes og har en forskjell på opp mot 100 årsverk. Sykehusenheten som innenfor hvert nivå har høyest arbeidsproduktivitet fremkommer med -. 15

16 Som det fremgår av tabellens del 3 er forbedringen størst i Kirkenes og Harstad med en redusert forskjell i forhold til beste praksis på henholdsvis 26,7 og 21,5 årsverk. Bortfall av barnehagedrift utgjør 10 årsverk i Kirknes og 17 årsverk i Harstad. Reduksjon i barnehagedrift gir ikke tilsvarende reduksjon i nettokostnadene. Reduksjon i årsverk gir derfor ikke tilsvarende reduksjon i kostnader mot beste praksis. Lofoten og Narvik har størst forverring med rundt 16 årsverk. Om en ser bort fra forbedringen innenfor driftsområdet som skyldes avhending av barnehager, er det medisinsk fagområde sammen med mottak/intensiv/anestesi/operasjon som viser den største forbedringen. Føde/gyn viser stor forverring. Tabell 5: Forskjell i arbeidsproduktivitet 2008 og 2009 ved lokalsykehusene i Helse Nord målt mot enhetene med høyest arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene, årsverk 2009 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehabintensiv/aLaboratoriRadiologi Drift Sum HAMMERFEST 18,2 14,5 13,9 4,4 26,7 1,8 25,3 104,8 HARSTAD 19,4 6,0 8,1 26,6 38,2 0,8 2,4 101,5 KIRKENES 9,8 11,6 10,1 30,4 8,7 2,3 5,0 19,7 97,5 LOFOTEN 5,5 4,8 3,6 8,7 0,3 2,0 3,9 16,6 45,4 MOSJØEN 2,2 0,6 5,9 1,7 13,5 2,9 3,2 4,4 34,4 NARVIK 5,2 13,8 7,7 3,6 31,5 5,6 3,4 31,9 102,7 RANA 2,9 2,3 8,3 1,0 4,7 15,1 34,3 SANDNESSJØEN 17,5 6,0 26,8 0,9 3,7 54,9 VESTERÅLEN 3,0 7,8 21,8 6,3 2,6 1,8 13,2 56,5 Totalt 66,2 76,5 57,5 123,9 133,5 18,1 26,2 130,0 632, (omregnet poliklinikk) Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehab intensiv/anelaboratorie Radiologi Drift Sum HAMMERFEST 22,2 12,6 12,8 4,3 29,0 0,7 2,5 28,6 112,8 HARSTAD 13,7 16,6 2,3 32,0 32,0 0,1 6,8 19,3 122,9 KIRKENES 11,6 11,4 9,5 28,2 21,1 4,2 5,7 32,6 124,2 LOFOTEN 7,9 2,9 2,6 6,3 0,9 2,7 6,1 29,3 MOSJØEN 7,9 0,9 4,1 0,5 20,0 2,8 3,8 7,1 47,1 NARVIK 8,0 16,9 0,8 5,8 27,5 3,0 2,9 21,4 86,3 RANA 2,9 2,7 9,1 0,8 5,4 15,5 36,3 SANDNESSJØEN 13,5 4,1 31,3 0,9 49,8 VESTERÅLEN 9,2 5,0 21,0 10,3 1,2 2,7 13,6 63,1 Totalt 83,3 79,9 38,8 129,5 150,0 13,7 32,5 144,2 671,9 16

17 Nivå 2009 mot 2008 Mottak/ Sykehusenhet Medisin Kirurgi Føde/gyn Hab/rehabintensiv/anLaboratorieRadiologi Drift Sum HAMMERFEST 4,0 1,9 1,1 0,2 2,4 0,7 0,7 3,3 8,0 HARSTAD 5,7 10,7 5,8 5,5 6,2 0,7 4,4 19,3 21,5 KIRKENES 1,8 0,2 0,6 2,2 12,4 1,9 0,7 12,9 26,7 LOFOTEN 2,3 1,9 1,0 2,4 0,3 1,1 1,2 10,5 16,0 MOSJØEN 5,7 0,3 1,8 1,2 6,5 0,0 0,6 2,7 12,8 NARVIK 2,7 3,1 6,8 2,2 4,0 2,6 0,5 10,6 16,5 RANA 0,0 0,4 0,8 0,2 0,7 0,3 2,0 SANDNESSJØEN 4,0 1,9 4,5 0,9 0,9 3,7 5,1 VESTERÅLEN 6,3 2,8 0,7 4,0 1,5 0,9 0,4 6,6 Totalt 17,1 3,4 18,7 5,6 16,5 4,4 6,3 14,2 39,9 I figur 1 er vist forholdet mellom relativt kostnadsnivå og relativ arbeidsproduktivitet for 2009 og hvor DRG-poeng er benyttet som aktivitetsmål. Arbeidsproduktivitet er definert som DRG-poeng per årsverk. Punktene i figuren viser relativ arbeidsproduktivitet og relativt kostnadsnivå for den enkelte sykehusenhet. Figuren viser sterk sammenheng (R 2 på 0,8627) mellom arbeidsproduktivitet og kostnadsnivå, hvor sykehusenheter med lav arbeidsproduktivitet per DRG-poeng også har et høyt kostnadsnivå per DRG-poeng, mens sykehus med høy arbeidsproduktivitet har lavt kostnadsnivå. I figurene 2-16 er vist relativt kostnadsnivå og relativ arbeidsproduktivitet innenfor de ulike fagområdene samt forholdet mellom disse. Et kostnadsnivå på 1,0 representerer det gjennomsnittlige nivået for de enhetene som inngår i sammenligningen. Enhetene som inngår i sammenligningen har et gjennomsnittlig kostnadsnivå som er 15 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA i Helse Nord samlet har et kostnadsnivå i 2008 som er 14 % høyere enn gjennomsnittet i SAMDATA når NLSH Bodø og UNN Tromsø inkluderes. Av figurene som viser forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet går det frem at det innenfor de fleste fagområdene er relativt sterk sammenheng mellom høyt kostnadsnivå og lav arbeidsproduktivitet (høy R 2 ). Svakest sammenheng er det innenfor radiologi og kirurgi, hvor R 2 er lavere enn 0,5. Figur 1: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2009, samlet 17

18 I figur 2 er vist indeksene for samlet kostnadsnivå. Som det går frem av figuren er det Hammerfest, Kirkenes og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Disse har også den laveste arbeidsproduktiviteten målt i forhold til DRG-aktiviteten. Narvik har i 2009 overtatt som sykehusenheten med lavest arbeidsproduktivitet og høyest kostnadsnivå. Narvik har hatt en betydelig aktivitetsreduksjon i Figur 2: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2009, samlet Figur 3 viser at det er en relativt sterk sammenheng mellom kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet innenfor fagområdet medisin. Figur 4 viser at det er Hammerfest, Kirkenes og Harstad som i 2009 har høyest kostnadsnivå innenfor medisin. Alle disse enhetene har en arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. Figur 3: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2009, fagområdet medisin 18

19 Figur 4: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2009, fagområdet medisin Innenfor fagområdet kirurgi er det Hammerfest, Kirkenes, Narvik og Sandnessjøen som har det høyeste kostnadsnivået. Alle har en arbeidsproduktivitet som er lavere enn gjennomsnittet. Figur 5 viser at sammenhengen mellom kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet innenfor kirurgi er betydelig svakere enn innenfor de øvrige kliniske fagområdene. Figur 5: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2009, fagområdet kirurgi 19

20 Figur 6: Relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2009, fagområdet kirurgi Figur 8 viser at det innenfor fagområdet føde/gyn er Hammerfest, Mosjøen og Narvik som har det høyeste kostnadsnivået. Disse har også lavest arbeidsproduktivitet. Figur 7: Forholdet mellom relativt kostnadsnivå og arbeidsproduktivitet 2009, fagområdet føde/gyn 20