ELVERUM KOMMUNE RUTINE FOR KLAGESAKER Handlingsplan Elverum ungdomsskole Sist revidert: 03.01.2013 Atle Teksum/rektor Rutinene beskriver handlingsplanen for Elverum ungdomsskole samt lovforankret bakgrunn.
1. Handlingsplan ved klagesaker ved EUS 1. Den som mottar meldingen avklarer om det er en henstilling om at EUS skal gjøre noe. Dersom det bekreftes at det er en henstilling, varsles rektor om dette. 2. Påklaget lærer(e) innkaller klageren til et møte, der saken blir gjennomgått. Målet med møtet er å avklare om det er snakk om rene mishagsytringer eller en reell klagesak. Det blir trukket en konklusjon på dette møtet, der klager enten: opprettholder klagen som blir underlagt en formell saksgang frafaller den uformelle henvendelsen Rektor blir underrettet om konklusjonen. 3. Dersom klageren opprettholder klagen, innkalles klageren til et møte med rektor. Hensikten med møtet er at saken skal bli tilstrekkelig opplyst til at et enkeltvedtak fattes. 4. Forutsatt at klagen opprettholdes, innkaller rektor læreren til et møte, med den samme hensikten som på punkt 3. 5. Enkeltvedtak fattes. Enkeltvedtak skal inneholde en begrunnelse og det skal inneholde en tiltaksrekke med en tidsbestemt konklusjonstidspunkt. 6. Klager har klagerett på enkeltvedtaket. Fylkesmannen er klageinstans.
2. Bakgrunn for handlingsplanen: Klage på lærer kan fremsettes av en enkeltelev eller dennes foresatte. Klagen kan imidlertid også samle hele eller deler av elevgruppen og/eller elevenes foresatte. Slike klager kan naturlig deles i to hovedgrupper på følgende måte: Klage på lærerens undervisning Klage på lærerens behandling av elever Det må i begge tilfelle trekkes et skille mellom rene mishagsytringer og reelle klager som er rettet mot læreren. Grensedragningen i det konkrete tilfelle kan imidlertid være vanskelig å trekke. For å avklare disse spørmålene, er det hensiktsmessig at den læreren som får slike ytringer rettet mot seg tar dette opp med den eller de som står bak dette for en klargjøring av om dette skal oppfattes som en klage som skal underlegges en mer formell saksgang. Dersom dette oppleves problematisk bør læreren henvise direte til rektor ved skolen. 2.1 Henstillinger fra elever og foreldre Lovforankring: Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Opplæringsloven gir både elever og foreldre som mener at eleven ikke har et psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, rett til å be om at skolen setter i verk tiltak for å bedre miljøet. Elever og foreldre kan be om tiltak både i forhold til Enkeltelevers psykososiale miljø Det psykososiale miljøet generelt eller i en elevgruppe Skolen er forpliktet til å behandle henstillingen så snart som mulig, og sette i verk tiltak slik at eleven/elevene får det psykososiale miljøet de har krav på. Saksbehandlingen skal følge forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak. Dette innebærer at Skolen har plikt til å fatte enkeltvedtak Enkeltvedtaket skal fattes av rektor Lærere og andre ansatte som mottar en henstilling om det psykososiale miljøet må så raskt som mulig videreformidle den til rektor. Henstillingen skal aldri stoppe opp på klassenivå For ordens skyld minner vi om at skolen og ansattes handlingsplikt utløses allerede ved mistanke om at en elev ikke har et godt psykososialt miljø. Skolen kan ikke vente med å ta tak i en sak til de mottar en henstilling fra eleven eller foreldrene.
2.2 Krav til henstillingen En henstilling kan fremsettes muntlig eller skriftlig. Mottar skolen en muntlig henstilling, må man sørge for at den nedtegnes skriftlig. Det enkleste vil ofte være å ta et notat fra samtalen, som undertegnes av den som fremsetter henstillingen og den som tar den i mot. Utdanningsdirektoratet har understreket at terskelen for hva som skal regnes som en henstilling om tiltak er relativt lav Er skolen i tvil om en henvendelse fra en elev eller forelder er ment som en henstilling, må skolen kontakte vedkommende og forsøke å avklare hva han/hun har ment. 2.2.1 Hvem skal henstillingen rettes til Elever og foreldre kan selv velge hvem de skal rette henstillingen til. Ofte vil det være naturlig å rette henstillingen til kontaktlærer eller en annen ansatt som vedkommende har tillit til. Den som mottar henvendelsen må så snart som mulig videreformidle den til skolens rektor. 2.2.2 Henstillinger som gjelder andre elever I saker som gjelder enkeltelever, er det bare henstillinger fra eleven selv eller dennes foreldre (evt ved fullmektig) som skal regnes som henstillinger i henhold til 9a-3. Dersom medelever eller andre foreldre ber om tiltak for en annen elev, er ikke skolen forpliktet til å behandle dette som enkeltvedtak. Skolen skal imidlertid undersøke saken og vurdere om det er nødvendig med tiltak. 2.2.3 Henstillinger som gjelder klasser eller det psykososiale miljøet generelt Henstillinger som gjelder det psykososiale miljøet til flere elever eller skolens systematiske arbeid, kan fremsettes av Enkeltelever/enkeltforeldre Grupper av elever Elevrådet Klassekontakter Fau Medlemmer av råd og utvalg Lista er ikke uttømmende.
2.3 Saksbehandlingen Skolen skal behandle alle henstillinger om tiltak vedrørende elevenes psykososiale miljø etter bestemmelsen om saksbehandling ved enkeltvedtak etter forvaltningslovens bestemmelser. Dette innebærer blant annet at Saken skal behandles så snart som mulig Skolen må påse at saken er tilstrekkelig opplyst Det skal fattes enkeltvedtak Vedtaket skal begrunnes I noen saker er det nødvendig med utredning og bruk av sakkyndige før vedtaket fattes. Dette fører ofte til lengre saksbehandlingstid. Skolen bør da vurdere om man har et forsvarlig grunnlag til å fatte et vedtak og iverksette noen tiltak med en gang i påvente av at utredningene blir ferdig. Når utredningene er klare tas saken opp til ny vurdering og eventuelle nye tiltak iverksettes. 2.3.1 Nærmere om vedtaket Lovforankring: Forvaltningsloven 24 I enkeltvedtak om det psykososiale miljøet må det fremmekomme Om elevens rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt eller ikke Etter forvaltningsloven er det krav om at enkeltvedtak skal begrunnes. Mener skolen at elevens rett er oppfylt, må det gis en begrunnelse for dette. For ordens skyld understrekes det at det er elevens subjektive oppfatning av miljøet som skal legges til grunn. Det må også fremkomme av vedtaket Hvilke tiltak som skal settes i verk dersom miljøet ikke er godt nok Skolen må redegjøre for hvilke tiltak som skal iverksettes og også til en viss grad forklare hvorfor man har valgt dem. Dersom eleven eller foreldrene har kommet med forslag til konkrete tiltak som skolen ikke finner hensiktsmessig, må skolen begrunne hvorfor tiltakene ikke settes i verk. 2.3.2 Saker med flere involverte elever Lovforankring: Forvaltningsloven 2,13 og 13a Noen saker kan ha flere involverte elever. Dette gjelder blant annet mobbesaker. Her må skolen vurdere saken både fra offerets side og fra mobberens side. I saker hvor det er flere elever involvert, kan det være hensiktsmessig å fatte flere enkeltvedtak, et til hver av de involverte elever. Saken deles da opp i flere saker, og man kan lettere unngå å komme i konflikt med taushetsplikten.
2.4 Klager Lovforankring: Opplæringsloven 9a-3 tredje ledd Enkeltvedtak om det psykososiale miljøet kan påklages til fylkesmannen. Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken. Elever og foreldre kan klage på følgende grunnlag At det ikke er fattet vedtak innen rimelig tid Vedtakets innhold Manglende oppfyllelse av vedtaket Saksbehandlingsfeil Klagefristen er tre uker fra vedtaket med orientering om klageadgang og klagefrist blir gjort kjent for parten. For klager over manglende vedtak er det ikke klagefrist. Klagen skal sendes via skolen. Skolen skal vurdere saken på nytt, før den sendes videre til skolekontoret som oversender den til fylkesmannen.