SAMHANDLING ET KRAV UTEN OPPSKRIFT SAMHANDLING ER SVARET. HVA VAR SPØRSMÅLET? Barnekonferansen 27.10 2015 Eva Mikkelsen praxis.bergen.no Kilde: www.toddmckeever.com Ideer som uttrykker verdier, ideologi, politikk og empiri Kjent begrep uten felles meningsinnhold Tatt-for-gitt En «riktig» måte å organisere arbeid på Hva sier det faktisk at vi skal gjøre? Hva er samhandling og samhandlingskompetanse? «Samhandling er en åpen og likeverdig kommunikasjons- og utviklingsprosess mellom aktører som kompetansemessig utfyller hverandre og utveksler kompetanse, direkte ansikt-tilansikt eller mediert via teknologi eller med håndkraft, som arbeider mot felles mål og hvor forholdet mellom aktørene til enhver tid hviler på tillit, involvering, rasjonalitet og bransjekunnskap» (Torgersen og Steiro,2009: 130, i Johannessen og Mikkelsen, 2015) Hvorfor trenger barnehage og barnevern særlig å jobbe med samhandlingskompetanse? Barnehagen opplever det mer ufarlig å ta kontakt med ppt enn barnevernet Det er lettere å ta tidlig kontakt med ppt enn barnevern Når barnehage kontakter ppt handler det kun om barnet og at det har et hjelpebehov for seg Når barnehagen kontakter barnevernet handler det om hele familien, også de voksne ofte handler det om foreldrene og ikke barnet, noe som gjør henvendelsen personlig for foreldrene på en annen måte enn når ppt kontaktes Mikkelsen, 2014 «Ja, jeg tenker kanskje det henger litt i kulturen vår at vi ikke skal bry oss for mye, men jeg håper jo disse historiene som er kommet opp i aviser og nå når vi får kursing i dette igjen at vi forstår hvor viktig det er at heller sjekke ut og så heller ta det som det er. Ivareta barnet, barnet først og fremst og ikke oss selv eller hvem det nå skal være» Informant fra barnehage, Mikkelsen 2014 Hvorfor trenger barnehage og barnevern særlig å jobbe med samhandlingskompetanse? Barnevernet tenker barnehagen har ulik forståelse fra dem selv av begrepet tverretatlig samhandling, fordi en har ulik kunnskap om samhandling og hvordan samhandle Barnevernet mener barnehagen gir gode observasjoner av barna og hva som skjer i barnehagen. Barnevernet savner mer informasjon om barnet i hjemmesituasjonen. Og mener barnehagene i større grad kan samtale også med foreldrene om økonomi og konflikter i hjemmet. Mikkelsen, 2014 1
«Men barnevernet sine utfordringer, der ser i alle fall jeg i alt arbeidet med sånne team, det er saksbehandlerskifte. For det er klart at, disse teamene består jo av andre etater, så er det gjerne sosiallærere, inspektører, rektor som har vært der en mannsalder, politiet det er de samme folkene, ppt det er jo folk som jobber år etter år, så kommer barnevernet gjerne med vikarer, nyutdannede som gjerne ikke kan svare på noe eller, så er det en enorm rotasjon i forhold til mange andre tjenester tror jeg. Det er en utfordring også for de andre hele tiden å håndtere at de også får nye uerfarne folk» Informant barneverntjenesten, Mikkelsen 2014 Hva tenker dere om forventningene til hverandre i barnevern og barnehage som kommer fram i denne undersøkelsen? Hvordan blir forventinger til hverandre avklart i de samarbeidene dere deltar i? Hva opplever dere som den største utfordringen i samhandlingen mellom barnehage og barnevern? Barnehage som tiltak i barnevernet Barnehagene opplever at de gir informasjon til barnevernet og så hører de ikke så mye i etterkant På spørsmål om hvilken begrunnelse de har fått fra barnevernet hvorfor de ikke kan få mer informasjon, så har ikke barnehagene etterspurt dette Eller barnehagene har ikke visst hvor mye informasjon de kan få fra barnevernet de gangene de har bedt om mer informasjon har de fått dette Barnehagene tror barnevernet kan oppfatte det som manglende interesse at de ikke etterspør mer informasjon Mikkelsen, 2014 Barnehage som tiltak i barnevernet «du er kanskje ikke helt enig, at du ser barnet annerledes fordi du ser det gjennom hele dagen, mens de er bare inne og ser fem minutter, ti minutter nå og da, sant, mens du ser dette hele tiden og så, da må en liksom sitte litt og diskutere og forklare litt hva en mener og hva er det jeg ser og så må en komme fram til et eller annet» Informant barnehage, Mikkelsen 2014 Barnehage som tiltak i barnevernet «Og jeg har en sånn forventning om at jeg skal være et sånt bindeledd. På en måte står jeg mellom foreldrene, jeg står mellom ppt, jeg står mellom, jeg er ofte den som regel.. Som pedagogisk leder har jeg kontakt med foreldrene og oftest er det foreldrene og jeg som samarbeider mest Men jeg tror nok foreldrene, og det gir de også uttrykk for at de har et veldig nært forhold til oss i barnehagen for det er jo der de er i mange, mange år, så jeg føler at det er viktig på en måte hvordan jeg introduserer disse instansene for de hvis de ikke allerede er innenfor de» Barnehage som tiltak i barnevernet «tilbakemeldingen fra den moren da, var jo at det var et helt fantastisk møte for vi var alle, sant det var styrer, det var pedleder, det var spesped, saksbehandler fra ppt, det var mange som var der men alle var så konsentrert om barnet, alle kjente barnet så godt så den moren opplevde det helt fantastisk. Men jeg tror vår kjennskap til de ulike instansene, så lenge vi er trygge og vet hva de har å bidra med og vet hva de står for så er det lettere for oss å formidle og for egen del å være trygg på hva er det, hva er det vi møter» Informant barnehage, Mikkelsen 2014 Informant barnehage, Mikkelsen 2014 2
En fortelling om hvordan samarbeid kan oppleves En fortelling om hvordan samarbeid kan oppleves Kilde: RVTS/Bufetat R e f l e k s j o n s s i r k e l e n Sirkel 1 : Barnets behov. Barnets atferd, væremåte og følelser. Hva kan det være et uttrykk for? Hva forankrer jeg forståelsen min i? Hva trenger barnet nå? Sirkel 2: Min værekompetanse. Min første refleksreaksjon, hva føler jeg i møte med barnet og hva det uttrykker? Hvordan reagerer jeg vanligvis i møte med barnets uttrykk? Er jeg selv følelsesregulert i eget toleransevindu? Ta et skritt tilbake for bevissthet om egne følelser og egen følelsesregulering. Sirkel 3: Min gjørekompetanse. Hvordan hjelper jeg barnet best mulig ut fra behovet det nå har? Hvordan kan jeg samregulere barnet inn i sitt toleransevindu? Sirkel 4: Min samarbeidskompetanse. Er det lurt å involvere andre for å hjelpe barnet? Eventuelt hvem? Hvilke rutiner eller verktøy kan jeg støtte meg på? (Johannessen og Mikkelsen, 2015 «Men det å utveksle informasjon på den måten det utfordrer jo oss også etisk, fordi det å operere med samtykkeskjema, det skal egentlig være ganske begrenset. Det skal stå ganske tydelig hva du skal samhandle om uten at foreldrene er til stede. Så det har vi oppe med jevne mellomrom, at vi må passe på. Og det er noe som blir vårt ansvar, for det, det er ikke foreldrene alltid like klar over når de skriver under på. Det beste er at de er med på alle møter» Informant barneverntjenesten, Mikkelsen 2014 «Jeg merker i de sakene hvor jeg har foreldrene sitt frie samtykke og jeg kan snakke helt fritt, og samarbeidspartnerne får vite om vurderingene våre og ikke bare om hva vi er bekymret for eller hva meldinger vi får, men hva vi faktisk vurderer og tenker i dag og framover, så får vi en helt annen kvalitet på informasjonen som går andre veien også» Informant barneverntjenesten, Mikkelsen 2014 3
Barnevernet som hele kommunens ansvar Vi får mer informasjon fra andre tjenester om de vet at vi vurderer hjelpetiltak i hjemmet Dersom andre tjenester antar at informasjonen de gir «vipper» saken over til en vurdering om omsorgsovertakelse er de mer reservert i hva de formidler til barnevernet I nesten alle saker hvor barnevernet ber foreldre om samtykke til å formidle informasjon videre får de dette Barnevernet opplever at foreldre er de som har minst skepsis til dem som tjeneste i samhandlingen Det er ofte uproblematisk for barnevernet å gå til foreldre og anbefale samtykke til å dele informasjon, når andre tjenester begrunner hvorfor de trenger informasjonen for å gjøre jobben sin Mikkelsen, 2014 Hvorfor trenger vi en samhandlingsmodell? Kvalitet i samhandling handler like mye om prosessen fram mot resultatet, som resultatet i seg selv. «Det handler om å mislykkes godt og gjøre intelligente feilgrep» - Anders Risling - Vi har jo ufattelig mange arenaer for samarbeid, og så er det veldig sånn bevisstløst hvem som er deltaker og på hvilket type nivå. Altså der er det, jo jeg går fordi jeg alltid har gjort det. Og en møter her fordi en alltid har gjort det. Så er det veldig lite sånn, hvorfor møtes vi, hva er egentlig mandatet? På spørsmål om hvordan de gir hverandre tilbakemeldinger i samhandlingen, Mikkelsen 2014 ET MATTESTYKKE 5 x 42 = 210 210 x 25 = 5250 5 x 5250 = 26250 Så er det nok litt det at en faller i den fallgruven at en tror alle vet hvem som skal gjøre hva og så setter en bare i gang. Og så gjør en seg ferdig med møtet og så går en ut og så har noen oppfattet hva de skal gjøre og andre har det ikke..så en begynner i en ende og så finner en ut etter hvert at en bør ende opp i den enden. Kilde: www.toddmckeever.com På spørsmål om hvordan forventningene til hverandre blir avklart i samhandlingen, Mikkelsen 2014 4
Hva er hukommelsen i en organisasjon? Innsats på tre nivåer Kilde: www.tidligintervensjon.no For å skape institusjoner kreves et redskap som kan sette oss i stand til å samhandle ut over stedets og tidens begrensninger. For at institusjoner skal være institusjoner, må de være uavhengig av enkeltpersoner. De må kunne framkalles hvor som helst, når som helst. Kaos og kosmos - Bjartveit/Kjærstad- Kartleggingsfasen.. Det avklares om det er grunn til bekymring. Det er dialog med foreldre, barnet, kolleger og leder for avklaring. Nivå 3 Nivå 2 Nivå 1 Det er ikke mulig å oppnå samtykke, men bekymringen for barnet er alvorlig. Det sendes derfor bekymringsmelding til barneverntjenesten. Den loddrette brikken Bekymringen krever bistand fra det tverrfaglige nettverket. På bakgrunn av symboliserer samtykke fra foreldrene rettes stafettlogg og henvendelse til andre faggrupper/ stafettholder, tjenester. Det avholdes koordinasjonsmøte med relevante deltagere og evt. og knytter inn- som koordinerer foreldre. Innsats og avtaler føres i satsen sammen stafettloggen. for barnet og Bekymringen, som nå er reell, familien i hele håndteres i samarbeid med foreldre forløpet. på skolen, i barnehagen eller i egen faggruppe uten involvering fra andre. Det er stafettholder på samarbeidet og det opprettes stafettlogg. Stafettholder Det er den personen som blir bekymret for et barn, som tar initiativ til å iverksette en innsats så tidlig som mulig Det er også denne personen som i utgangspunktet er forpliktet til å ta initiativ til å etablere en stafettlogg og å være stafettholder Utgangspunktet er at alle fagpersoner har initiativforpliktelse innenfor eget fagområde Ingen fast organisatorisk forankring. Rollen kan skifte eller fastholdes hos samme aktør gjennom hele forløpet forts. stafettholderen Sikrer overblikk og sammenheng i koordineringen av innsatsen for det enkelte barn og familie Innkaller til tverrfaglige samhandlings- og koordineringsmøter Står for dagsorden og møteledelse Ansvar for å utarbeide og vedlikeholde profesjonelt nettverkskort til barnet og familien Kontaktperson for alle i nettverket Loggfører Ansvar for at barn og foreldre involveres i det tverretatlige arbeidet Sikrer at en av deltakerne i nettverket har ansvar for fokus på barnet mellom møtene i nettverket Beholder ansvaret for stafettloggen til den er mottatt og akseptert av en ny stafettholder Stafettlogg Dagbok: Loggbok: Alt kan skrives av begivenheter, følelser, overveielser, tvil, funderinger, innfall osv. Hentet fra skipsfarten. Skriver kun det som er relevant for seilasen, og for at skipet skal komme i havn på rett sted. Vær, vind, kurs, hastighet osv. En beskrivelse av alle initiativ, vurderinger og beslutninger En presisering av hvem som i ulike faser har forpliktelse til å ta initiativ til og ansvar for å sikre koordinering og fremdrift i den tverrfaglige innsatsen Dokumenterer innsatsen som er gjort Fungerer som handlingsveileder som sikrer at vesentlige vurderinger blir gjort og opprettholdes http://tvaerfaglig-indsats.servicestyrelsen.dk/wm147377 forts. stafettlogg http://tvaerfaglig-indsats.servicestyrelsen.dk/wm147377 http://www.haugesund.kommune.no/stafettloggen Stafettloggen bidrar til å sikre at det treffes gode og bæredyktige beslutninger, som konkretiseres i planer for den tverrfaglige innsatsen, trekker inn og har forankring blant de involverte aktørene at den planlagte koordineringen gjennomføres, da det til enhver tid utpekes en ansvarlig som skal følge barnet (ikke nødvendigvis stafettholder) at det etableres og opprettholdes en klar rolle-, ansvars og kompetansefordeling i beslutningen og ved implementeringen at det skapes et samlet grunnlag for orientering av aktører rundt barnet, som ikke selv har vært involvert i koordinerings- og beslutningsprosessen, men som skal informeres 5
Generelt: Loggen følger barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes. Det tas PDF utskrift hvert år, ved bytte av tjeneste og ved avslutning av logg av tjenesten barnet er i. Utskriften lagres i barnets/ elevens mappe. (Arkivlov lenke) Avsluttet logg kan gjenåpnes etter samtykke fra foreldre. Ny tjeneste får tilgang til logg etter samtykke fra foreldre. Leder av tjenesten ansvarlig for at ny stafettholder overtar loggen. Seksjon skole og barnehage følger opp og etterspør overføring av logger Hvilke saker skal barnehage og barnevern samhandle om? Hvilke samhandlingsfora har dere og ønsker å ha? Hvordan legges samhandlingen i disse foraene opp? Hvordan blir samhandlingen evaluert? Kultur spiser struktur til frokost Forskjeller i personlig stil «Jeg har jo sett en del samarbeid som har strandet på grunn av enkeltpersoner som har spilt seg litt for mye ut i forhold til egenart, og da blir det jo vanskelig for ei gruppe å fungere.» «Men i forhold til det der med, med personavhengig så er det jo også det der med at, det er jo sånn når du kommer inn i et møte, så vet du hva du kan forvente deg når du ser hvem som er der. Og da vet du enkelte ganger at dette kommer til å gå åt skogen og andre ganger så vet du at da blir det her en kjempesak» På spørsmål om hvilken betydning forskjeller i personlig stil har for hvor godt man samarbeider, Mikkelsen 2014 På spørsmål om hvilken betydning forskjeller i personlig stil har for hvor godt man samarbeider, Mikkelsen 2014 26.11.2015 33 26.11.2015 34 Hvorfor kan de ikke bare gjøre som de får beskjed om? «Why is it every time I ask for a pair of hands they come with a brain attached?» Henry Ford Kilde: Handlekraft, RVTS/ Bufetat 26.11.2015 35 26.11.2015 36 6
Toleransevinduet: Når følelsene renner inn, renner vettet ut Kilde: Handlekraft, RVTS/ Bufetat 26.11.2015 37 Kilde: Nordanger & Braarud 2014 26.11.2015 38 Hva er vanskeligst for deg å takle når den du møter er over eller under toleransevinduet? Tenk på en gang du ble skikkelig satt ut på jobben ifht en annen person. Hvordan blir du da? På hvilken måte kan det påvirke relasjonsbyggingen din til de du samhandler med? Hvor rasjonelle er de beslutningene vi tar? Når du er i en presset situasjon, har du tendens til å gå over eller under toleransevinduet? Kan du gjenkjenne et mønster i hvordan du handler i slike situasjoner? Hva kan bidra til at kapteinen din kommer tilbake på broen? Kilde: Handlekraft, RVTS/Bufetat 26.11.2015 39 7
Å tenke, fort og langsomt Haren har fortløpende tolkninger og assosierer Skilpadden bruker energien på å finne ut av hvor statistisk sannsynlig det er om oppfatningen vi har stemmer eller ikke Skilpaddetenkning er krevende! Hjernen vår er lat! Mest mulig ytelse med minst mulig anstrengelse Krever at vi må tenke på flere og komplekse ting samtidig Også den delen av oppmerksomheten og hjernen vår som styrer selvkontrollen vår 8
Når får skilpadden lov å slippe til? 19x46= Vi har en tilbøyelighet til å bli godtroende GJENTATT = LETT & LETT = SANT Effekten gjentakelser har er en del av den biologiske arven vår HVA ER FORSKJELLEN PÅ MAGEFØLELSE OG SKJØNN? HVORDAN BRUKER DERE DETTE I SAMHANDLINGEN? 9
Hvordan fungerer system 1 og 2? Hovedstaden i Frankrike? Hjernen vår prioriterer dårlige nyheter og trusler Det negative påvirker oss sterkere enn det positive BANAN OPPKAST 10
Vi er ekstremt redde for tap Å bytte spørsmål og svare på noe annet HVOR MYE VILLE DU BIDRATT MED HVILKE FØLELSER FÅR JEG NÅR JEG TENKER TIL FLYKTNINGEHJELPEN? PÅ BÅTFLYKTNINGENE? HVOR LYKKELIG ER DU FOR TIDEN? HVORDAN ER HUMØRET MITT AKKURAT NÅ? HVOR POPULÆR VIL STATSMINISTEREN VÆRE OM 6 MND? HVOR POPULÆR ER ERNA SOLBERG NÅ? HVORDAN BØR FINANSRÅDGIVERE SOM UTNYTTER ELDRE BLI STRAFFET? HVOR MYE SINNE FØLER JEG NÅR JEG TENKER PÅ HVITSNIPPFORBRYTERE? Å bytte spørsmål og svare på noe annet PÅ HVILKEN MÅTE ER DENNE MAMMAEN HVILKE FØLELSER FÅR JEG NÅR JEG TENKER SENSITIV I OMSORGEN FOR BARNET SITT? PÅ MØDRE I LAR-BEHANDLING? HVOR LYKKELIG ER DU FOR TIDEN? (Hva betyr lykke?) HVORDAN ER SAMARBEIDET MELLOM BARNEVERNET OG BARNEHAGEN? HVOR GODT LIKER JEG STYREREN/SAKS- BEHANDLEREN? HVOR POPULÆR VIL STATSMINISTEREN VÆRE OM 6 MND? (Hvordan ser den sannsynlige politiske utviklingen ut det neste halve året?) HVORDAN SAMHANDLER BARNEVERN OG BARNEHAGE OM TILTAK FOR BARN? HVOR OFTE ER JEG IRRITERT OVER KON- KLUSJONENE TIL BARNEV/BARNEH? HVORDAN BØR FINANSRÅDGIVERE SOM UTNYTTER ELDRE BLI STRAFFET? (Hva er vanlig straffeutmåling for andre økonomiske forbrytelser?) HVORDAN KAN SAMARBEIDET MELLOM KOLLEGENE BLI BEDRE? HVILKE FØLELSER FÅR JEG NÅR JEG MÅ SAMHANDLE MED HUN ELLER HAM? «Å se splinten i sin brors øye, men ikke bjelken i sitt eget» Sympatier og antipatier vi føler for andre mennesker, er kognitive illusjoner. Samtidig er vi selv ikke mistenksomme overfor de følelsene vi har. Vi sjekker ikke ut med system 2 hva de er forankret i og kan være et uttrykk for 11
VÅR FØRSTE REAKSJON PÅ ET INNTRYKK ER EMOSJONELT «KUNNSKAP ER IKKE DET SAMME SOM Å FORSTÅ» Hvilken betydning kan det ha for samhandlingen deres? Liker? Liker ikke? VI TAR BESLUTNINGER OG VALG VED Å KONSULTERE FØLELSENE VÅRE - Hvor sterke følelser har jeg om dette? VI HAR EN TENDENS TIL Å KONKLUDERE UT FRA HVA VI FØLELSESMESSIG BLIR TILTALT AV VI HAR EN TENDENS TIL Å HA ET UREALISTISK POSITIVT SYN PÅ OSS SELV ETTERPÅKLOKSKAP ER OFTE EN UPÅLITELIG KUNNSKAP: Hva lærte vi egentlig? 12
SOM FAGFOLK HAR VI EN TENDENS TIL Å LEGGE OVERDREVEN VEKT PÅ EGNE ERFARINGER -fordi de er lett tilgjengelige HVEM GJØR MEST HUSARBEID HJEMME HOS DERE? (Hva er mest tilgengelig for deg å huske?) PLANLEGGINGSFELLEN: VI TROR MÅLENE VÅRE ER LETTERE Å NÅ ENN HVA DE FAKTISK ER Hvordan begrunner vi hvorfor ting går som de går? Hvor sikker kjenner jeg at jeg er? Da må det være rett/feil! Jo mer info jo større skråsikkerhet Hva med treffsikkerheten? 13
FORBERED DEG PÅ Å TA FEIL FØR DU HANDLER: Hva er beslutningene våre fundamentert i? Og hva er det vi evaluerer? ERFARINGSKUNNSKAP! Mentaliserende kommunikasjon og kompetanse https://www.youtube.com/watch?v=sr1us8kzbto Tar inn både selvrefleksivitet og den mellommenneskelige relasjonen Å ha et fokus mot den andre, samtidig som du er bevisst hva som skjer i deg selv i relasjonen til den andre Å kunne se seg selv utenfra og den andre innenfra gjennom å ta den andres perspektiv og forsøker å forestille deg hva den andre tenker, føler og bakgrunn for valg og handlinger Straand, 2011 26.11.2015 80 «Relasjoner er som været» - Anders Risling- Vi kan ikke alltid velge hvem vi samhandler med Men vi kan velge hvem vi vil være når vi samhandler 14