I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

Transkript

1 ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om familien Müller. Ved invasjonen i 1940, bor Cecylie og hennes mann Bernhard i Alverstraumen, med barna Oskar og Berta. Dramatiske hendelser høsten 1940 tvinger moren og barna og flytte fra den idylliske Alverstraumen og søke tilflukt i storbyen Bergen. Den rike forretningsmannen Herschel Rabinowitz hjelper dem til rette på et lite værelse på Møhlenpris. Snart blir Møhlenpris et svært spennende sted og Alverstraumen fort glemt. I bygården bor nemlig den velstående familien Beyer og søskenparet Knut og Nini. Den foretaksomme Møhlenpris-gutten Knut, tar seg av den litt forsakte Oskar og snart oppstår et sterkt kameratskap gjennom felles eventyrlyst og utforskningstrang. Nini og Oskar får også et godt øye til hverandre... Til tross for krigens tunge skygger over livet så har aldri Oskar hatt det så kjekt. Han opplever Møhlenpris og Bergen som et fantastisk sted hvor han vil bo for alltid...men krigens nådeløse virkelighet kommer stadig nærmere... Undervisningsopplegg til teaterstykket Undervisningen som er laget i tilknytning til teaterstykket, er delt inn i forarbeid og etterarbeid. Vi har laget en diskusjonsøvelse og spørsmål til samtale man har etter at dere har sett teaterstykket. Det er svært viktig for å få godt utbytte av stykket at både for- og etterarbeidsoppagvene gjøres. Til forarbeidet er det viktig at elevene ikke setter øvelsen i sammenheng med teaterstykket, men at man jobber ut fra egen virkelighet derfor kan det være lurt at du som lærer ikke forteller om sammenhengen med teaterstykket dere skal se. Teaterforestillingene Raftostiftelsen tilbyr dere, er støttet av Bergen Riksmålsforening. 1

2 Før dere ser ET BEDRE STED 1. Diskusjonsøvelsen TA STANDPUNKT! Beskrivelse og forberedelser til opplegget: Du trenger: 4 A4-ark, en tusj, projektor eller overhead Tid: ca 2 skoletimer Flytt pulter og stoler inn til veggen Ta 4 A4-ark, skriv A på ett, B på ett, C på ett og D på ett Heng dem opp i hver sitt hjørne av rommet Be elevene stå i midten av klasserommet Bruk vedlagte powerpoint-presentasjon på lerret det gjør det lettere for elevene å ha oversikt over de ulike standpunktene som blir presentert Les opp scenario 1 (hele opplegget er gjengitt under) Les opp de fire ulike standpunktene under Hva gjør du? Be elevene tenke seg om hvor de vil gå, fortell at de ikke skal plassere seg før du sier fra Gi klarsignal TA STANDPUNKT! La elevene plassere seg på A, B, C eller D. Det ER lov å endre standpunkt underveis i diskusjonen som følger. ILLUSTRASJON AV KLASSEROMMET A B Elevene samles i midten før de plasserer seg på et standpunkt. La elevene finne ut hvor de vil gå før du sier TA STANDPUNKT! C D 2

3 Scenario 1 Tenk deg at du bor i lavblokk. En dag flytter en ny familie inn i blokken der du bor. Familiens barn er ungdom på samme alder som deg. Hva gjør du? A. Jeg ringer på døren for å bli kjent med dem, spør om de har lyst til å se en film eller spise noe godt hos oss. B. Jeg satser på å treffe dem i oppgangen eller utenfor, vi kan slå av en prat da jeg har lyst til å bli kjent med dem. C. Det spørs hvem de er. Jeg treffer dem sikkert på skolen, da kan jeg også se dem litt an. D. Min hverdag er travel nok, jeg har rett og slett ikke tid til flere venner. Spørsmål du som lærer stiller for å få i gang diskusjonen etter at elevene har plassert seg: Dere som står på A, hvorfor har dere plasser dere der for deres egen skyld eller for den nye naboen? Hvorfor er vi opptatt av å se folk an? Er dette på noen måte knyttet til status? Dere som står på D, hva synes dere om A-standpunktet? Er de litt for pågående? Og omvendt, hva synes dere som står på A om D-standpunktet? Når diskusjonen gir seg, be elevene om å samles i midten igjen, les deretter opp neste scenario, og følg samme gangen i opplegget som med scenario 1. Scenario 2 En av ungdommene i familien som har flyttet inn i blokken, havner i trøbbel på skolen der du også går. Han blir banket opp, du vet ikke hvorfor, men det går noen rykter om den nye familien. Hva gjør du? A. Jeg tar kontakt med ham umiddelbart, hvorfor han ble banket opp er uvesentlig, min støtte til ham er der uansett, vi er tross alt naboer. B. Jeg spør folk hva som skjedde, prøver å finne ut om hendelsen fra begge parter. C. Jeg gidder ikke bry meg om rykter, jeg holder meg utenfor. D. Jeg skjønner at den nye familien ikke er populær, jeg bestemmer meg for å holde meg unna dem. 3

4 Spørsmål for å få i gang dialogen: Dere som står på A, er dere sikre på at dere faktisk hadde gitt ham støtte uansett? Hvilke rykter ville vært ille nok til å ta avstand fra noen? Hva er egentlig et rykte? Har alle rett på trøst og støtte? Hva er forskjell på et rykte og en fordom? Når diskusjonen gir seg, be elevene om å samles i midten igjen, les deretter opp neste scenario, og følg samme gangen i opplegget som med scenario 2. Scenario 3 Det går flere rykter om at den nye familien kommer fra en gruppe i samfunnet som etter sigende ofte er kriminelle og griske at de karer til seg alt det de kan få. Hva gjør du? A. Jeg bryr meg ikke om sånt, jeg er med dem uansett selv om det kan gå ut over eget rykte. B. Jeg er med dem når ingen andre ser det, hjemme i blokken. C. Jeg sier til dem at jeg egentlig ikke er som de andre, at jeg ikke tror på ryktene, men at jeg på grunn av alt som blir sagt, ikke kan være med dem jeg kan få problemer. D. Jeg avviser dem og sørger for at andre ser at jeg sier nei til å være med dem. Jeg bruker ikke tid på kriminelle! Spørsmål for å få i gang dialogen: Hva skal til for at du tør å tape egen anseelse for å støtte andre? Hvor langt er du villig til å strekke seg for å støtte andre mennesker? Når diskusjonen har stilnet, be elevene gå inn i midten igjen. Les scenario 4. Scenario 4 Foreldrene dine ønsker å snakke med deg. De forteller at du ikke må tilbringe tid sammen med de nye naboene. Det kan sette deg i dårlig lys og politiet kan få mistanke om at du er som dem. Foreldrene dine vet at familien er i politiets søkelys. Hva gjør du? A. Hva foreldrene mine mener betyr ingenting for mine vennskap! Venner er og forblir venner uansett hva de holder på med. B. Jeg skjønner at foreldrene mine er bekymret, de er gode mennesker som vil mitt beste, klart jeg aksepterer avgjørelsen. 4

5 C. Jeg er lettet over at de tar en slik avgjørelse nå kan jeg fortelle naboene mine at det ikke er meg, men foreldrene mine som sier det. D. Endelig har foreldrene mine skjønt det. Jeg har aldri og kommer aldri til å tilbringe tid sammen med kriminelle. Folk får oppføre seg ordentlig. Spørsmål for å få i gang dialogen: Ville dere ha vært villig til å ofre egen sikkerhet for venner og naboer? Kjenner dere til situasjoner i historien eller i nåtid der noen har stilt opp for andre på tross av at det var farlig? Hvordan tror dere det er å leve i en situasjon der man ikke vet hvem eller hva man skal tro på? Hvordan tror dere et samfunn utvikler seg under slike forhold? Scenario 5 I dette scenarioet er ikke du nabo, du er en av ungdommene i familien som har flyttet inn. Du skjønner ikke hvorfor folk ikke vil være sammen med dere bare fordi dere kommer fra en bestemt gruppe. Du tenker hva er galt med oss og hvorfor liker ikke folk oss?. Din bror har blitt banket opp på skolen, og naboene som pleide å være med dere, har trukket seg unna. Hva tenker du? A. Jeg håper naboene, som var gode venner av oss, støtter oss åpenlyst på skolen slik at alle ser at vi ikke er rare eller kriminelle. B. Jeg håper at naboene kommer på hemmelig besøk, jeg skjønner at de har mye å tape og jeg vil deres beste, det holder at jeg vet i mitt indre at jeg har deres støtte. C. Jeg håper de forklarer hvorfor de ikke er med oss lengre, og at jeg vet at det er verden utenfor som styrer hvorfor de gjør som de gjør. Jeg trenger ikke mer enn en forklaring. D. Det er greit at de ikke er med oss. Jeg skjønner at det er vanskelig for dem å vite hva de skal tro med alle ryktene rundt oss. Spørsmål for å få i gang dialogen: Valgte dere annerledes nå enn dere gjorde de andre gangene? Tror du det er mulig å forstå andres utestengning? Hvordan tror du at du i en reell situasjon hadde reagert på en slik utestengning? Hvilke utenforliggende omstendigheter kan rettferdiggjøre at folk stenger andre ute? Hvis for eksempel myndigheter støtter en slik diskriminering, og er på vei til 5

6 å utvise en gruppe og mennesker som har hatt med gruppen å gjøre kan det rettferdiggjøre utestengning? Når dere er ferdige kan du fortelle at øvelsen handler om teaterstykket dere skal se på DNS, ET BEDRE STED. Den stigmatiserte gruppen stykket handler om, var jødene, og vi vet at det ikke gikk bra med dem under Andre verdenskrig. Hva naboene deres på Møhlenpris visste, vet vi ikke, men stykket vil gi innsikt i de spørsmål som dere har diskutert i dag. Etter at dere har sett ET BEDRE STED ET BEDRE STED er et sterkt teaterstykke, kanskje først og fremst fordi vi vet så godt hva som skjedde med jødene da de kom til Auschwitz og fordi stykket handler om en sann historie som skjedde i vår egen by. Det finnes fremdeles konsentrasjonsleire i verden i Nord Korea. Her sitter mellom mennesker i flere ulike konsentrasjonsleirer. 2. DIALOG TIL ETTERTANKE Forberedelser til opplegget: Flytt pulter ut til siden, sett stoler i ring Tid: ca 1 skoletime Spørsmål til dialog Hva tenker du om teaterstykket dere har sett? Gjorde det inntrykk? På hvilken måte? Visste dere om at jøder ble deportert fra Bergen? Ut fra det dere så i stykket, hvordan påvirket krigen dagliglivet på Møhlenpris? Hvordan kunne dere se diskrimineringen av jødene? Hvordan utviklet den seg? Hvilke avgjørelser gjort av myndighetene så dere i stykket? Hvordan tror du slike avgjørelser påvirket folks holdninger til jødene? Hvorfor trakk Knut og Ninni seg unna Oscar og Berta? Dersom Knut og Ninni skulle fortsette å være med Oscar (og Berta), hva ville det krevd av dem? Oscar sier i stykket hva er det som er galt med oss?. Hvilke grupper i Norge i dag tror du kan tenke det samme? Hvordan tror du diskriminering påvirker grupper som blir utsatt for det? 6